MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 75/14 RS 40/14 RS 41/14 RS 42/14 RS 43/14 RS 44/14 RS 45/14 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregion Endrede åpningstider NAV Frosta Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Høring-utviklingsplan 2030-Helse Nord Trøndelag Uttalelse til Utviklingsplan Helse Nord- Trøndelag Arkivsaksnr. PS 76/14 TV-aksjon Kirkens Nødhjelp - bidrag X03 PS 77/14 PS 78/14 PS 79/14 PS 80/14 PS 81/14 Kommunale retningslinjer for startlån - Revidiering Kommunereformen - Skisse til prosess for videre arbeid i Frosta kommune Bruk av Magnushallen på facebok Rapport og svar fra mandatet angående jord- og konsesjonslov Helse og omsorg - Kjøp av kontorbrakke til Elvarheim PS 82/14 Bolystprosjektet - finansiering og framdrift U01 PS 83/14 Hovedprosjekt Frostating, finansiering av kommunal egenandel PS 84/14 Konsekvensjustert budsjett PS 85/14 Økonomisk rapportering - 2. tertial 153 PS 86/14 Prestebolig - Valg av entreprenør 614 U63 C50

3

4 PS75/14Referatsaker RS40/14Orienteringerfraordfçrer RS41/14OrienteringVærnesregion

5 Hei Jeg har ikke innvendinger til dette. Fint om det annonseres først Vi refererer i FO-møte om dette Arne Ketil Fra: Vikvang, Roar [mailto:roar.vikvang@nav.no] Sendt: 16. september :09 Til: Auran Arne Ketil; Falstad Inge Emne: Åpningstider Hei På siste partnerskapsmøte før sommeren spurte jeg dere om det var i orden at vi tilpasset åpningstiden i Meråker og på Frosta til det vi har på Stjørdal og i store deler av resten av fylket. Det vil bety fra kl Det fungerer meget godt på Stjørdal, og jeg er helt trygg på at det ikke vil få negative konsekvenser for brukerne. Vi ønsker å iverksette dette fra 1. okt, og ønsker en tilbakemelding fra dere. Roar Vikvang Tjenesteområdeleder NAV Værnes Nord // Roar.Vikvang@nav.no

6 Frosta kommune Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref Vår ref: Dato 2014/ Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune støtter regjeringens hovedsynspunkt, nemlig at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære liberalisering. Samtidig ser vi det som positivt at det gis åpning for nøktern produktinformasjon og illustrasjoner på produsenters og forhandleres nettsider og i andre kanaler. Dette kan bidra til økt kunnskap om produktene det gjelder og større fokus på smak og kvaliteter fremfor alkohol og volum. Det imøtekommer også et behov hos forbrukerne for informasjon om tilvirkningsmåte, bruksområde, oppbevaring, servering og utseende. De endringer departementet legger opp til vil ha særlig stor betydning for de mange småskalaprodusentene av øl og cider som har vokst fram det siste tiåret. Disse etableringene har mange steder bidratt til verdifull og ønsket næringsutvikling. Dette gjelder også i Frosta kommune der vi i vår reiselivssatsing opplever økt etterspørsel etter matopplevelser med tilhørende godt drikke fra våre besøkende. Slik sett tror vi dette forslaget om å åpne for nøktern produktinformasjon kan gjøre det enklere å informere eksisterende og potensielle kunder om de produktene som tilbys. Vi ser også at regjeringas forslag kan være med å motvirke dreiningen vi har sett i alkoholkonsum de siste 10-årene bort fra svak alkohol som øl over mot sterkere alkoholtyper som vin og brennevin. Når dette også kan fremme interessene til de mange mikrobryggeriene vi ser etablerer seg, vil dette være positivt for norske bedrifter og arbeidsplasser. Vi mener også at det bør være mulig å gjøre en ytterligere endring i alkoholforskriften, som kan understøtte hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk. Dette gjelder forbudet mot å markedsføre alkoholfrie produkter under produsentenes merkenavn. En åpning for å markedsføre alkoholfrie produkter under produsentenes merkenavn kan støtte opp under kulturelle megatrender som har gitt oss en nedgang i alkoholkonsumet blant ungdom, både i Norge og andre land. Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no

7 Side 2 av 5 1. Bakgrunn og sammendrag av forslagene 1.1. Innledning Som nevnt innledningsvis: Vi ønsker også å beholde et strengt og effektivt forbud mot alkoholreklame, men i praksis er dette umulig ettersom store mengder av den reklamen nordmenn eksponeres for er utenfor HODs jurisdiksjon. Det gjelder først og fremst et vell av internasjonal alkoholreklame på internett, men også sponsorbudskap fra store alkoholprodusenter under TV-sendte idrettsbegivenheter på NRK, TV2 og andre kanaler, reklame i utenlandske magasiner og passasjermagasiner hos SAS, samt taxfree butikkene på norske flyplasser. Erdingers satsing på skiskyting har gitt hundrevis av TV-timer på NRK, tusener av oppslag i andre medier og gode resultater i det norske markedet. Erdinger Alkoholfrei: % vekst i Norge fra 2003 til 2012 Erdinger Weissbier: 248 % vekst i Norge fra Problemet er etter vårt syn ikke bare at det er "skapt utfordringer når det gjelder fortolkningen av reklameregelverket", men at det gradvis har vokst fram en betydelig ubalanse i favør av kjente internasjonale merkevareprodusenter på bekostning av norske, og en ubalanse i favør av sterke drikkevarer på bekostning av svake. Svaret på dette er etter vårt syn ikke å avvikle reklameforbudet, men å forholde seg mest mulig pragmatisk, slik at norske produsenter og alkoholsvake drikker ikke blir mer skadelidende enn nødvendig. Vi stiller oss undrende til at disse forholdene ikke tillegges vekt når regjeringen vil "rydde opp i reklameregelverket". En rekke av våre forslag (som vi kommer tilbake til), kunne bidra til å motvirke denne ubalansen, i alle fall et lite stykke på vei, uten å innebære en liberalisering eller uthuling av reklameforbudet, og samtidig bidra til redusert konsum av alkohol Behov for regulering av alkohol Vi støtter i all hovedsak resonnementet bak reklameforbudet, men vil likevel peke på at totalkonsumteorien er kontroversiell i mange internasjonale forskningsmiljøer, mens den åpenbart er hevet over diskusjon i Norge. I Sverige f.eks. har totalkonsumet økt i omtrent samme takt som i Norge, samtidig som de registrerte alkoholskadene er redusert. BROD høringssvar om alkoholreklame Side 4

8 Side 3 av 5 Det reduserte alkoholkonsumet blant ungdom, både i Norge og andre land (som i Danmark med massive mengder alkoholreklame), kan også tyde på at kulturelle megatrender er en viktigere faktor enn reklame. Som produsenter vil vi uansett bruke de kommunikasjonskanalene vi har til å formidle et budskap om ansvar og måtehold, i tro på at det faktisk er mulig å endre befolkningsgruppers adferd over tid. Her har trolig produsenter og forhandlere av alkohol en større kredibilitet i forhold til å påvirke forbrukere, enn offentlige holdningskampanjer. Hvorom allting er: Det kan argumenteres for at alkoholreklame kan påvirke ungdom til tidligere alkoholdebut, og dette er hovedårsaken til at bryggeribransjen støtter prinsippet om forbud Behovet for gjennomgang og presisering i forbudet mot alkoholreklame: Departementet har her lagt vekt på hensyn som etter vårt syn er avgjørende for at regelverket skal være funksjonelt: - Lik behandling av like aktører. - Forbrukernes informasjonsbehov. - Reklameforbudets legitimitet i befolkningen. Det er et mål å opprettholde et strengt og effektivt forbud mot alkoholreklame i Norge. Hovedlinjene i alkoholpolitikken, herunder reklameforbudet, ligger fast. Imidlertid er det endringer i samfunnet, som større krav til forbrukerinformasjon og den teknologiske utviklingen, som gjør det nødvendig å vurdere justeringer tilpasset dagens situasjon, samtidig som et helhetlig og sterkt reklameforbud opprettholdes. Samfunnsutviklingen har skapt utfordringer når det gjelder fortolkningen av reklameregelverket, og på visse områder er det utviklet en akseptert praktisering av reklameforbudet som ikke samsvarer helt med dagens regelverk. Departementet går derfor i dette høringsnotatet gjennom en del problemstillinger knyttet til reklameforbudet og det foreslås noen endringer i alkoholforskriften for å klargjøre og rydde opp i reklameregelverket. Departementet understreker for ordens skyld at vurderingene som gjøres i dette notatet, ikke nødvendigvis gjelder tilsvarende for reklameforbudet mot tobakk, til tross for at dette regelverket til en viss grad ligner alkoholreklameforbudet i sin utforming. Hensynene og rammeverket bak de to regelsettene varierer likevel på enkelte punkter. 1.2 Sammendrag av forslagene i høringsnotatet I dette høringsnotatet foretas en helhetlig gjennomgang av forbudet mot alkoholreklame og en rekke ulike spørsmål blir vurdert. I kapittel og beskrives henholdsvis bakgrunnen for reklameforbudet og bakgrunnen for denne gjennomgangen av forbudet nærmere. Noen av spørsmålene som vurderes, ender opp med forslag om endringer i alkoholforskriften som presiserer hvordan forbudet mot alkoholholdig drikk skal forstås. I andre tilfeller er vurderingen at det ikke er behov for forskriftsendringer eller at det er tilstrekkelig å presisere forståelsen av forbudet nærmere i veilederen til alkoholloven. Definisjonen på reklame etter alkoholloven er massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. De presiseringene som foreslås gjennom endringer i forskriften, går ut på å gi en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet markedsføringsøyemed, i tillegg til at det gis en del nye konkrete unntak. De foreslåtte unntakene er hjemlet i alkoholloven 9-2 annet ledd første punktum som gir departementet myndighet til å fastsette unntak fra reklameforbudet i forskrift. Begrunnelsen for de unntakene som foreslås, er i hovedsak å rydde opp i regelverket i forhold til etablert praksis, gjøre det enklere å forholde seg til regelverket gjennom klarere rammer for hva som er tillatt og ikke, tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen og å gi et regelverk som imøtekommer forbrukernes behov og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk. Samtidig som det har vært viktig å legge til rette for at de som ønsker det har tilgang på slik informasjon, har det vært vel så viktig å sørge for at informasjon om alkoholholdig drikk ikke tillates på en slik måte at den når hele befolkningen, også de som ikke bevisst søker denne informasjonen. En sentral forutsetning som ligger til grunn for de fleste unntakene som foreslås, er at informasjonen kun kan gis i kommunikasjonskanaler som må oppsøkes av dem som er ute etter denne informasjonen. En annen forutsetning er at den informasjonen som tillates, må være nøktern, faktabasert og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for at forbrukerne skal få informasjon om de omtalte produktenes egenskaper. Det foreslås følgende endringer alkoholforskriften:

9 Side 4 av 5 Nytt 14-2 annet ledd Det presiseres nærmere hva som ligger i begrepet markedsføringsøyemed, herunder angis noen vurderingsmomenter. Se kapittel 4. Endring i 14-3 nr. 3 Det presiseres at retten til å annonsere for salgssted også gjelder nettsalgssted. Det tas videre inn i bestemmelsen at den informasjonen som kan gis i annonse, også kan gis på salgs- og skjenkesteders egne nettsider. Se kapittel 6.4. Endring i 14-3 nr. 8 Det åpnes opp for at det kan legges ut produktbilder av alkoholholdig drikk i nettbutikker med rett til nettsalg av alkohol. Se kapittel 6.3. Ny 14-3 nr. 10 Nøkterne, ikke produktspesifikke, faktaopplysninger om alkoholholdig drikk tillates i kanaler som forbruker selv aktivt må oppsøke. Dette er langt på vei en presisering av dagens praksis. Se kapittel 5.1. Det tillates også bruk av nøkterne, ikke produktspesifikke, bilder av alkoholholdig drikk. Se kapittel 5.2. Ny 14-3 nr. 11 Det presiseres at nøkterne produkt- og prisopplysninger kan gis på salgs- og skjenkesteder. Dette er i stor grad en presisering av dagens praksis. Se kapittel 6.2. Ny 14-3 nr. 12 Nøkterne, ikke produktspesifikke, faktaopplysninger om alkoholholdig drikk tillates på salgs- og skjenkesteders hjemmesider dersom dette er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Dette åpner bl.a. for at skjenkesteder kan legge ut sine menyer, noe som i praksis tillates i dag. Se kapittel 6.5 og 6.6. Ny 14-3 nr. 13 Produsenter og grossister, herunder importører og eksportører, kan legge ut nøktern informasjon om sine produkter på hjemmesiden sin. Det er en forutsetning at slik informasjon legges ut også for de ikke-alkoholholdige produktene i sortimentet. I tillegg må det som en del av informasjonen, legges ut opplysninger om ingredienser, energi-, alkohol- og nettoinnhold samt opplyses om mulige skadevirkninger av alkoholbruk. Se kapittel 7. Ny 14-3 nr. 14 Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for forhåndsbestilling for utlevering på utenlands flyreiser tillates. Dette er i tråd med den praksisen Helsedirektoratet har fulgt. Det åpnes også for på nøktern måte å opplyse om muligheten for slik forhåndsbestilling. Se kapittel 9.1. Ny 14-3 nr. 15 Reklame for produktpakker hvor alkoholholdig drikk og liknende inngår som en mindre del av en pakke sammen med ikke alkoholrelaterte varer eller tjenester, tillates, forutsatt at opplysningen om varen eller tjenesten (produktpakken) vil bli klart ufullstendig dersom det ikke opplyses at alkoholholdig drikk og liknende er en del av pakken. Dette er delvis en tilpasning til dagens praksis. Se kapittel 8.3. Ny 14-3 nr. 16 Det tillates at produsenter og grossister kan informere om sine produkter på messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag. Se kapittel 9.2. Ny 14-3 nr. 17 Det åpnes for at disse arrangementene på nøktern måte også kan gjøres kjent. Se kapittel Ny 14-3 nr. 18 Det presiseres at det på etiketter og emballasje for alkoholholdig drikk tillates bruk av personnavn som også er et merkenavn som brukes for andre varer og tjenester under forutsetning av at det ikke brukes samme kjennetegn, skrifttype, fargebruk, symboler og liknende som assosieres til merkenavnet slik det brukes for andre varer og tjenester. Se kapittel 9.4. Ny 14-3 nr. 19 Det presiseres at alkoholholdig drikk kan påføres særlig merking som er en del av en generell merkeordning som sier noe om produktets produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold. Se kapittel 9.4. Med hilsen Arne Ketil Auran

10 Side 5 av 5 Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift.

11 Sak 14/21: HØRING UTVIKLINGSPLAN 2030 HELSE NORD TRØNDELAG(HNT). Vedlegg: Utviklingsplan 2030 Vedtak: 1.Rusbehandlingstilbudet i NT er under enhver kritikk. KSNT forventer derfor at utbyggingsplanene, slik vi forstår det av Utviklingsplanen, gis prioritet og at nødvendig utbygging gjennomføres raskt. 2. Styret i KSNT har ingen innvendinger til valg av sykehusstruktur utover de merknader som er gjort i saksframlegget. 3. Styret i KSNT ser det som svært uheldig at kommunene, på et langt tidligere stadium, ikke har vært tatt med i arbeidet med Utviklingsplan 2030 all den tid en rekke tiltak i neste omgang i større eller mindre grad vil involvere og påvirke kommunal drift. 4. Det forventes at gjennomføringen av tiltak som berører kommunene varsles i god tid slik at kommunene får den nødvendig tid til å forberede seg både kompetanse- og ressursmessig. 5. Styret i KSNT ber om at prosessen i denne saken tas opp i ASU(og PSU) snarest, og at det meldes tilbake til fylkesstyret om hvordan planprosesser i HNT i fremtiden reelt involverer kommunene. 6. Styret i KSNT vil ellers henvise til de momenter som ellers fremkommer i saksframlegget. Bakgrunn: I høringsbrevet fra helseforetaket står følgende i innledningen(utdrag): «Helseforetakene i Midt-Norge utvikler nå utviklingsplaner. Planene skal ta opp i seg vesentlige føringer og utviklingstrekk som påvirker helsetjenestene, slik som demografi, geografi, teknologi,økonomi, samhandling, sykdomsutvikling mv. Dette sammenfattes og analyseres, og munner ut i en skisse som beskriver utvikling av spesialisthelsetjenesten framover i tid.» Krav til utviklingsplan er fastsatt av Helsedirektoratet. Utviklingingsplanen gjelder for et helt helseforetak og er «en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et fremtidsbilde av helseforetakets planer for både virksomhets- og bygningsmessig utvikling». Som følge herav er Helse Nord-Trøndelag HF gjennom foretaksmøteprotokoll av 15. februar 2012 pålagt å utarbeide en utviklingsplan med perspektiv fram til år Planen skal omhandle somatikk, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjeldende strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Nord-Trøndelag HF er basert på strategidokumentet "Strategi 2020" for Helse Midt-Norge. I korthet går den ut på at Nord-

12 Trøndelag skal ha to velutstyrte lokalsykehus, ett i Levanger og ett i Namsos. Pasienter som ikke kan få adekvat behandling i fylkets sykehus, skal søkes innlagt ved St. Olavs Hospital. Til sammen vil de tre sykehusene kunne dekke nesten alle behandlingsbehov, bare inntil én prosent av sykehusinnleggelsene påregnes å måtte videresendes til landsfunksjoner som er lagt til andre regioner enn Midt-Norge. VURDERING: Vi velger å betrakte planen fra a) valg av sykehusmodellene(struktur) og b) innhold i tjenestene inkl. samhandling med kommunene. Generelt. HNT skal samarbeide med kommunene for å gjennomføre målene i samhandlingsreformen. Dette samarbeidet er formalisert gjennom regelmessige kontaktmøter, samarbeidsavtaler med KS og tjenesteavtaler med hver enkelt kommune. I utviklingsplanen er det også beskrevet en rekke oppgaver som det enten skal samhandles med kommunene om eller at oppgavene skal overføres til kommunene. Denne planen er hverken diskutert med kommunene eller at kommunene har fått være med i prosessen; noe som etter vårt syn er en svakhet ved planen. Mye av statistikkmaterialet ligger tilbake i tid (2008) og mange av tallene er fra før samhandlingsreformen ble satt ut i virksomhet. Dette er etter vårt syn uheldig da det er mye tilgjengelig og god statistikk, som foretaket selv har utarbeidet. Vi har også merket oss at konsekvensene av fritt sykehus- og behandlingsvalg i liten eller ingen grad er berørt. Det er heller ikke reflektert over kommende stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Nasjonal sykehusplan og akuttutvalgets utredning. Sykehusstruktur. Planen inneholder en inngående drøftelse av tre ulike sykehusmodeller for Nord-Trøndelag: 1. Utvikling av dagens struktur 2. Den integrerte modellen Ordet «integrert» betyr i denne sammenheng et formalisert samarbeid mellom Sykehuset Levanger og St. Olavs Hospital. Planen er ikke særlig spesifikk i å beskrive hva innholdet i det formaliserte samarbeid skal være. Men både ut fra det som står i planen og diskusjon i forbindelse med Strategi 2020 er det nærliggende å oppfatte dette alternativet som en overføring av oppgaver, først og fremst innen akuttmedisin, fra Sykehuset Levanger til St. Olavs Hospital 3. Ett akuttsykehus i Helse Nord-Trøndelag HF. I en slik modell erstattes sykehusene i Levanger og Namsos av ett nytt sykehus. Dersom hele Nord-Trøndelag anses som pasientgrunnlag for det nye sykehuset, tilsier transportanalyser at sykehuset da skal ligge i Steinkjer kommune. I modellen forutsettes at kommunen og eventuelt private finner anvendelse for dagens sykehusanlegg.

13 Planen konkluderer med: - Modell 1. Utvikling av dagens struktur, er det beste valget - Modell 2. Den integrerte modellen, fremstår som noe dårligere - Modell 3. Ett akuttsykehus i Nord-Trøndelag HF, som betydelig dårligere. Det er mange svært forskjellige kriterier som må legges til grunn når man skal vekte de ulike alternativene. Det er imidlertid noen momenter som ikke kommer klart nok fram og det er de langsiktige virkningene av a) fritt sykehus- og behandlingsvalg b) endringer kommunikasjonssystemer (E6 Trondheim Steinkjer/ elektrifisert jernbane/fv17/kommunestruktur osv.). Vi ser også tendenser til private etableringer med tilnærmet likt innhold som et LMS i både Steinkjer og Levanger(Høvdinggården Sjøsiden). Dette er faktorer som, antar vi, vil kunne komme til å få stadig større betydning de nærmeste årene. Ut over dette har vi ingen kommentarer til valg av sykehusstruktur. Tjenesteinnhold. Sist i kap. 6.2 om Samarbeid med kommunene står følgende, sitat: «Det er gjennom mange år lagt et godt og systematisk grunnlag for at samhandling mellom- og innen helsetjenestenivåene i Nord-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Utfordringene de første årene framover, vil være etablering av øyeblikkelig-hjelp tilbudet i kommunene, kvaliteten på dette, samt kompetansebehovene både i sykehus og i kommunene. Begge parter må utvikle kompetanse som ivaretar framtidens behov for helsetjenester og sammen løser utfordringen med knapphet på helsepersonell.» Vi er enig i dette, men det innebærer også noen forpliktelser til å dra hverandre med/informere om store planarbeider m.m. i de fora som er avtalt. I en så komplisert plan som denne burde kommunene vært med fra starten av, i det minste i en referansegruppe, for å komme med innspill/korrigeringer, men ikke minst for å være med på laget/i felleskapet i utviklingen av sykehusene. Planen inneholder veldig mye bra for brukerne i fylket, vi vil imidlertid peke på følgende: a) Rusbehandling. Tilbudet til rusbehandling i NT har i flere år vært grovt underdimensjonert og «alle» er enige om at noe må gjøres. HNT s planlagte oppbygging av 20 rusplasser(asu 17/9) er imidlertid ikke beskrevet. b) Overtakelse av ambulansevirksomhet fra og mulige endringer i AMK struktur, er ikke vurdert hverken i forhold til faglig innhold, samarbeid eller rombehov. c) Spesialisert rehabilitering og kjøp av rehabiliteringsplasser fra private institusjoner er ikke vurdert eller sagt noe om. d) Migrasjonshelse. Det nevnes økt reisevirksomhet som smittekilde, antibiotikaresistens og behov for skjermede rom, men dette er ikke beskrevet. e) Uønsket pasientstrøm er et dårlig pedagogisk ord, da fritt sykehusvalg går foran HNTs strategier. Kanskje også en overvurdering av pasientstrøm fra Værnesregionen til St-Olav. St. Olav sin kapasitet til å ta i mot er ikke beskrevet.

14 f) Side 14: Ingen beskrivelse av effekten av øhjelp i alle kommunene (Værnesregionen er omtalt - ikke Inn-Trøndelag og de andre som startet opp allerede i 2012)Dette utgjør pr nå 18 senger i (5 senger kommer i 2015)Tidligere utskriving og effekten av at kommuner tar hjem utskrivingsklare pasienter er stor og medfører redusert sykehusforbruk. Antall senger? g) Vi finner ingen omtale av DMS sengene(intermediærsengene) i Værnesregionen og Inn- Trøndelag og hvilke effekt utflytting av så mange senger har på arealet, heller ikke arealreduksjon ved utflytting av så mange dialyseplasser. Omtale av DMS enes funksjon fremover er ikke beskrevet. DMS betyr at det er desentralisert sykehusbehandling som foregår. Det kan se ut som det tenkes at kommunene skal ta over dette h) Når vi legger sammen alle tiltak som er nevnt for å redusere aktiviteten, så ser vi at dette også blir betydelige løft for kommunene, som også må planlegge sin fremtid. i) Savner også refleksjon rundt det store antallet ressurskrevende brukere under 67 år og deres behov for helsetjenester. Har det konsekvenser for HNT s planlegging? j) Vekst i poliklinikkene er satt til 57 %. Er kommunene forberedt på det? Når skal den veksten komme?vil den reduseres av bedre legesamarbeid?lite og ingen omtale av samarbeid mellom sykehuslegene og fastlegene. Vil overføring av kontroller og oppgaver få effekt på antallet polikliniske konsultasjoner? Bør vurderes k) Prognosene for befolkningsutvikling er etter middels modell Det kunne vært lurt å bruke den modellen for Levanger sykehus og annen modell for Namsos sykehus. Det står i tabellen at befolkningsutviklingen til Levanger sykehus er på 14 %, mens i norddelen av fylket er den på 7 %. Det kan se ut som beregnerne har slått sammen disse to talene og brukt 12 % utvikling når de skal beskrive befolkningsutvikling og behov for senger på begge sykehusene. l) Private avtalespesialister. Hvor mange har HNT avtale med i forhold til landet som helhet? Flere? Færre? Vil dette kunne endres? Siden plassbehov kan påvirkes av privates drift, bør dette kommenteres. m) Leie av lokaler til legevakter og øhjelp eller annen kommunal drift og deres plassbehov er ikke omtalt. Saken fremmes på denne bakgrunn med følgende forslag til vedtak: 1. Rusbehandlingstilbudet i NT er under enhver kritikk. KSNT forventer derfor at utbyggingsplanene, slik vi forstår det av Utviklingsplanen, gis prioritet og at nødvendig utbygging gjennomføres raskt. 2. Styret i KSNT har ingen innvendinger til valg av sykehusstruktur utover de merknader som er gjort i saksframlegget. 3. Styret i KSNT ser det som svært uheldig at kommunene, på et langt tidligere stadium, ikke har vært tatt med i arbeidet med Utviklingsplan 2030 all den tid en rekke tiltak i neste omgang i større eller mindre grad vil involvere og påvirke kommunal drift. 4. Det forventes at gjennomføringen av tiltak som berører kommunene varsles i god tid slik at kommunene får den nødvendig tid til å forberede seg både kompetanse- og ressursmessig. 5. Styret i KSNT vil ellers henvise til de momenter som ellers fremkommer i saksframlegget.

15 Sak 14/21: HØRING UTVIKLINGSPLAN 2030 HELSE NORD TRØNDELAG(HNT). Vedlegg: Utviklingsplan 2030 Vedtak: 1.Rusbehandlingstilbudet i NT er under enhver kritikk. KSNT forventer derfor at utbyggingsplanene, slik vi forstår det av Utviklingsplanen, gis prioritet og at nødvendig utbygging gjennomføres raskt. 2. Styret i KSNT har ingen innvendinger til valg av sykehusstruktur utover de merknader som er gjort i saksframlegget. 3. Styret i KSNT ser det som svært uheldig at kommunene, på et langt tidligere stadium, ikke har vært tatt med i arbeidet med Utviklingsplan 2030 all den tid en rekke tiltak i neste omgang i større eller mindre grad vil involvere og påvirke kommunal drift. 4. Det forventes at gjennomføringen av tiltak som berører kommunene varsles i god tid slik at kommunene får den nødvendig tid til å forberede seg både kompetanse- og ressursmessig. 5. Styret i KSNT ber om at prosessen i denne saken tas opp i ASU(og PSU) snarest, og at det meldes tilbake til fylkesstyret om hvordan planprosesser i HNT i fremtiden reelt involverer kommunene. 6. Styret i KSNT vil ellers henvise til de momenter som ellers fremkommer i saksframlegget. Bakgrunn: I høringsbrevet fra helseforetaket står følgende i innledningen(utdrag): «Helseforetakene i Midt-Norge utvikler nå utviklingsplaner. Planene skal ta opp i seg vesentlige føringer og utviklingstrekk som påvirker helsetjenestene, slik som demografi, geografi, teknologi,økonomi, samhandling, sykdomsutvikling mv. Dette sammenfattes og analyseres, og munner ut i en skisse som beskriver utvikling av spesialisthelsetjenesten framover i tid.» Krav til utviklingsplan er fastsatt av Helsedirektoratet. Utviklingingsplanen gjelder for et helt helseforetak og er «en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et fremtidsbilde av helseforetakets planer for både virksomhets- og bygningsmessig utvikling». Som følge herav er Helse Nord-Trøndelag HF gjennom foretaksmøteprotokoll av 15. februar 2012 pålagt å utarbeide en utviklingsplan med perspektiv fram til år Planen skal omhandle somatikk, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjeldende strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Nord-Trøndelag HF er basert på strategidokumentet "Strategi 2020" for Helse Midt-Norge. I korthet går den ut på at Nord-

16 Trøndelag skal ha to velutstyrte lokalsykehus, ett i Levanger og ett i Namsos. Pasienter som ikke kan få adekvat behandling i fylkets sykehus, skal søkes innlagt ved St. Olavs Hospital. Til sammen vil de tre sykehusene kunne dekke nesten alle behandlingsbehov, bare inntil én prosent av sykehusinnleggelsene påregnes å måtte videresendes til landsfunksjoner som er lagt til andre regioner enn Midt-Norge. VURDERING: Vi velger å betrakte planen fra a) valg av sykehusmodellene(struktur) og b) innhold i tjenestene inkl. samhandling med kommunene. Generelt. HNT skal samarbeide med kommunene for å gjennomføre målene i samhandlingsreformen. Dette samarbeidet er formalisert gjennom regelmessige kontaktmøter, samarbeidsavtaler med KS og tjenesteavtaler med hver enkelt kommune. I utviklingsplanen er det også beskrevet en rekke oppgaver som det enten skal samhandles med kommunene om eller at oppgavene skal overføres til kommunene. Denne planen er hverken diskutert med kommunene eller at kommunene har fått være med i prosessen; noe som etter vårt syn er en svakhet ved planen. Mye av statistikkmaterialet ligger tilbake i tid (2008) og mange av tallene er fra før samhandlingsreformen ble satt ut i virksomhet. Dette er etter vårt syn uheldig da det er mye tilgjengelig og god statistikk, som foretaket selv har utarbeidet. Vi har også merket oss at konsekvensene av fritt sykehus- og behandlingsvalg i liten eller ingen grad er berørt. Det er heller ikke reflektert over kommende stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Nasjonal sykehusplan og akuttutvalgets utredning. Sykehusstruktur. Planen inneholder en inngående drøftelse av tre ulike sykehusmodeller for Nord-Trøndelag: 1. Utvikling av dagens struktur 2. Den integrerte modellen Ordet «integrert» betyr i denne sammenheng et formalisert samarbeid mellom Sykehuset Levanger og St. Olavs Hospital. Planen er ikke særlig spesifikk i å beskrive hva innholdet i det formaliserte samarbeid skal være. Men både ut fra det som står i planen og diskusjon i forbindelse med Strategi 2020 er det nærliggende å oppfatte dette alternativet som en overføring av oppgaver, først og fremst innen akuttmedisin, fra Sykehuset Levanger til St. Olavs Hospital 3. Ett akuttsykehus i Helse Nord-Trøndelag HF. I en slik modell erstattes sykehusene i Levanger og Namsos av ett nytt sykehus. Dersom hele Nord-Trøndelag anses som pasientgrunnlag for det nye sykehuset, tilsier transportanalyser at sykehuset da skal ligge i Steinkjer kommune. I modellen forutsettes at kommunen og eventuelt private finner anvendelse for dagens sykehusanlegg.

17 Planen konkluderer med: - Modell 1. Utvikling av dagens struktur, er det beste valget - Modell 2. Den integrerte modellen, fremstår som noe dårligere - Modell 3. Ett akuttsykehus i Nord-Trøndelag HF, som betydelig dårligere. Det er mange svært forskjellige kriterier som må legges til grunn når man skal vekte de ulike alternativene. Det er imidlertid noen momenter som ikke kommer klart nok fram og det er de langsiktige virkningene av a) fritt sykehus- og behandlingsvalg b) endringer kommunikasjonssystemer (E6 Trondheim Steinkjer/ elektrifisert jernbane/fv17/kommunestruktur osv.). Vi ser også tendenser til private etableringer med tilnærmet likt innhold som et LMS i både Steinkjer og Levanger(Høvdinggården Sjøsiden). Dette er faktorer som, antar vi, vil kunne komme til å få stadig større betydning de nærmeste årene. Ut over dette har vi ingen kommentarer til valg av sykehusstruktur. Tjenesteinnhold. Sist i kap. 6.2 om Samarbeid med kommunene står følgende, sitat: «Det er gjennom mange år lagt et godt og systematisk grunnlag for at samhandling mellom- og innen helsetjenestenivåene i Nord-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Utfordringene de første årene framover, vil være etablering av øyeblikkelig-hjelp tilbudet i kommunene, kvaliteten på dette, samt kompetansebehovene både i sykehus og i kommunene. Begge parter må utvikle kompetanse som ivaretar framtidens behov for helsetjenester og sammen løser utfordringen med knapphet på helsepersonell.» Vi er enig i dette, men det innebærer også noen forpliktelser til å dra hverandre med/informere om store planarbeider m.m. i de fora som er avtalt. I en så komplisert plan som denne burde kommunene vært med fra starten av, i det minste i en referansegruppe, for å komme med innspill/korrigeringer, men ikke minst for å være med på laget/i felleskapet i utviklingen av sykehusene. Planen inneholder veldig mye bra for brukerne i fylket, vi vil imidlertid peke på følgende: a) Rusbehandling. Tilbudet til rusbehandling i NT har i flere år vært grovt underdimensjonert og «alle» er enige om at noe må gjøres. HNT s planlagte oppbygging av 20 rusplasser(asu 17/9) er imidlertid ikke beskrevet. b) Overtakelse av ambulansevirksomhet fra og mulige endringer i AMK struktur, er ikke vurdert hverken i forhold til faglig innhold, samarbeid eller rombehov. c) Spesialisert rehabilitering og kjøp av rehabiliteringsplasser fra private institusjoner er ikke vurdert eller sagt noe om. d) Migrasjonshelse. Det nevnes økt reisevirksomhet som smittekilde, antibiotikaresistens og behov for skjermede rom, men dette er ikke beskrevet. e) Uønsket pasientstrøm er et dårlig pedagogisk ord, da fritt sykehusvalg går foran HNTs strategier. Kanskje også en overvurdering av pasientstrøm fra Værnesregionen til St-Olav. St. Olav sin kapasitet til å ta i mot er ikke beskrevet.

18 f) Side 14: Ingen beskrivelse av effekten av øhjelp i alle kommunene (Værnesregionen er omtalt - ikke Inn-Trøndelag og de andre som startet opp allerede i 2012)Dette utgjør pr nå 18 senger i (5 senger kommer i 2015)Tidligere utskriving og effekten av at kommuner tar hjem utskrivingsklare pasienter er stor og medfører redusert sykehusforbruk. Antall senger? g) Vi finner ingen omtale av DMS sengene(intermediærsengene) i Værnesregionen og Inn- Trøndelag og hvilke effekt utflytting av så mange senger har på arealet, heller ikke arealreduksjon ved utflytting av så mange dialyseplasser. Omtale av DMS enes funksjon fremover er ikke beskrevet. DMS betyr at det er desentralisert sykehusbehandling som foregår. Det kan se ut som det tenkes at kommunene skal ta over dette h) Når vi legger sammen alle tiltak som er nevnt for å redusere aktiviteten, så ser vi at dette også blir betydelige løft for kommunene, som også må planlegge sin fremtid. i) Savner også refleksjon rundt det store antallet ressurskrevende brukere under 67 år og deres behov for helsetjenester. Har det konsekvenser for HNT s planlegging? j) Vekst i poliklinikkene er satt til 57 %. Er kommunene forberedt på det? Når skal den veksten komme?vil den reduseres av bedre legesamarbeid?lite og ingen omtale av samarbeid mellom sykehuslegene og fastlegene. Vil overføring av kontroller og oppgaver få effekt på antallet polikliniske konsultasjoner? Bør vurderes k) Prognosene for befolkningsutvikling er etter middels modell Det kunne vært lurt å bruke den modellen for Levanger sykehus og annen modell for Namsos sykehus. Det står i tabellen at befolkningsutviklingen til Levanger sykehus er på 14 %, mens i norddelen av fylket er den på 7 %. Det kan se ut som beregnerne har slått sammen disse to talene og brukt 12 % utvikling når de skal beskrive befolkningsutvikling og behov for senger på begge sykehusene. l) Private avtalespesialister. Hvor mange har HNT avtale med i forhold til landet som helhet? Flere? Færre? Vil dette kunne endres? Siden plassbehov kan påvirkes av privates drift, bør dette kommenteres. m) Leie av lokaler til legevakter og øhjelp eller annen kommunal drift og deres plassbehov er ikke omtalt. Saken fremmes på denne bakgrunn med følgende forslag til vedtak: 1. Rusbehandlingstilbudet i NT er under enhver kritikk. KSNT forventer derfor at utbyggingsplanene, slik vi forstår det av Utviklingsplanen, gis prioritet og at nødvendig utbygging gjennomføres raskt. 2. Styret i KSNT har ingen innvendinger til valg av sykehusstruktur utover de merknader som er gjort i saksframlegget. 3. Styret i KSNT ser det som svært uheldig at kommunene, på et langt tidligere stadium, ikke har vært tatt med i arbeidet med Utviklingsplan 2030 all den tid en rekke tiltak i neste omgang i større eller mindre grad vil involvere og påvirke kommunal drift. 4. Det forventes at gjennomføringen av tiltak som berører kommunene varsles i god tid slik at kommunene får den nødvendig tid til å forberede seg både kompetanse- og ressursmessig. 5. Styret i KSNT vil ellers henvise til de momenter som ellers fremkommer i saksframlegget.

19 Frosta kommune Arkiv: X03 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Liv Moksnes Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 TV-aksjon Kirkens Nødhjelp - bidrag Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg 1 TV-aksjon 2014 oppfordring til bidrag Bakgrunn for saken: I år er aksjonen tildelt Kirkens Nødhjelp og aksjonssøndagen er 19. oktober. Innsamlede midler vil gå til Kirkens Nødhjelps arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for over en millioner mennesker. Aksjonen har fått navnet «Vann forandrer alt». Vurdering/Konklusjon: Kommunen har hvert år fra gitt kr i bidrag til TV-aksjonen. Kr i 2011 og kr i 2012 og Saken legges fram uten innstilling Arne Ketil Auran Rådmann

20 ()1.1(11iLl Nlir?KIRKENS NØDHJELP, T T TV-AKSJONEN nric Johan Petter Skogseth Kommunehuset Alstad 7633 Frosta f 4 AUG2014 'MmuNE 13. August 2014 TV-AKSJONENNRKKIRKENSNØDHJELP OPPFORDRINGTIL BIDRAG Først og fremst ønsker jeg å takke Frosta kommune for støtte til TV-aksjonen NRKi fjor. Samarbeidet med kommunen har lange tradisjoner og er avgjørende i mobiliseringen av innbyggerne til bøssebæring på aksjonsdagen 19. oktober. Over 98 % av Norges kommuner og fylker bidro til TV-aksjonen i fjor. Jeg håper også at Frosta Kommune vil gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRKKirkens Nødhjelp TV-aksjonen NRK2014 går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for mennesker verden rundt. Aksjonen går av stabelen søndag 19. oktober. I dag mangler rundt en milliard mennesker tilgang til rent vann. Vann til å drikke og vann til å vaske seg er grunnleggende forutsetninger for liv og helse. Tilgang til rent vann, tilfredsstillende sanitære forhold og kunnskap om hygiene er derfor grunnleggende forutsetninger for enkeltmennesker å ha et godt, verdig liv og for å lindre verdens fattigdom. Slik bidrar dere: Pengene som bevilges kan settes inn på kontonummeret nedenfor. Beløpet vil synliggjøres på TV-sendingen 19. oktober. Dersom kommunen allerede har bevilget penger ber vi dere se bort fra denne henvendelsen. For midler som bevilges kan følgende konto benyttes: Merk innbetalingen med kommunenavn og postnummer. Informasjon om bevilget beløp sendes til fylkesaksjonsleder så tidlig som mulig før aksjonsdagen 19.oktober, og må være innbetalt innen onsdag 15. oktober for å sikre at beløpet blir med på oversikten for deres kommune på TV-aksjonssendingen. Kontaktinformasjon FAL: Magnus Kjøraas, ,, Bispegata 9, 7012 Trondheim. Vi håper dere også i år ønsker å støtte årets TV-aksjon. Med vennlig hilsen Fylkesaksjonsleder, Magnus Kjøraas Leder for fylkesaksjonskomiteen, Gunnar Viken TV-aksjonen NRK KIrkens Nødhjelp BlImed.no I post@tvakslonen.no I Innsamlingskonto: I Næringslivskonto:

21 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Geir Olav Jensen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Kommunale retningslinjer for startlån - Revidering Rådmannens forslag til vedtak: Reviderte retningslinjer for startlån godkjennes og oversendes Husbanken til orientering. Vedlegg 1 Reviderte retningslinjer 2014 Bakgrunn for saken: Ny forskrift for startlån trådte i kraft Endringene påvirker ikke muligheten for at kommunene kan ha lokale retningslinjer for tildeling av startlån, men gjeldende retningslinjer må tilpasses ny forskrift. Husbanken har fått foreløpig tilbakemelding fra Frosta kommune om at lokale retningslinjer fortsatt ønskes, samt at revidering ville skje høst Dette ble godkjent, under forutsetning av at tildelinger etter april 2014 fulgte nye krav i forskriften. Saksopplysninger: Forskriftsendringene er en innskjerping av tidligere praksis. Formålet med endringene er å øke den sosiale profilen til startlån, ved å øremerke ordningen til de mest vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette kommer også til uttrykk i nye bestemmelser for lånevilkår i ordningen. Videre betyr det at veien for bl.a. unge i etableringsfasen blir lengre for å kunne få startlån, jf. krav om sparing. Det er også sannsynlig at dette er ment å begrense prisveksten for boliger noe. Vurdering: Frosta kommune ønsker å opprettholde lokale retningslinjer for tildeling av startlån. Dette er begrunnet ut i fra to forhold. For det første fungerer de lokale retningslinjene godt som informasjon til potensielle lånetakere. De er kortfattet og inneholder de fleste bestemmelsene

22 som gjelder. Sentral veileder og utskrift av forskriften vil være vesentlig mer omfattende og utfordrende for enkelte søkergrupper. For det andre sikrer lokale retningslinjer større grad av likebehandling og forutsigbarhet for søkere. Dette gjelder for eksempel enkelte vurderingsregler som legges til grunn i søknadsbehandlingen og vilkår for blant annet refinansiering. De lokale retningslinjene består av forskriftsinnhold, elementer fra sentral veileder og lokale bestemmelser. Revidering av lokale retningslinjer tar utgangspunkt i forrige vedtatte retningslinjer, med følgende endringer (markert rødt i vedlegg): 1. Formål første setning tilpasset ny formålssetning i forskriften. 2. Hvem kan låne tilpasset nye bestemmelser i forskriften. 3. Hva kan det gis lån til Henvisning til unge i etableringsfasen tatt ut, jf. tekst i veileder fra Husbanken og endring av formålet med startlån. Ellers uforandret 4. Krav til inntekt og økonomi a. Endring i kulepunkt 2 iht. veileder. Lokal vurdering vedrørende minimumskrav om fem år. Alternativt kan minimumskrav endres. Kommunen har heller ingen plikt til å tilby fastrente. b. Endring kulepkt 4: Ny siste setning. Ny veileder husbanken åpner opp for slik vurdering av midlertidige inntekter. Tidfesting til tre år og dokumentasjonskrav er lokal vurdering. Alternativt kan tidfesting endres. c. Kulepkt 6. Kredittsjekk iht. krav i finansavtaleloven tatt inn. Nest siste setning er fra ny sentral veileder. Siste setning er lokal vurdering. d. Siste avsnitt. Tatt ut punkt vedr. vurdering av fastrente. Dette er nå hensyntatt i under kulepunkt Låneutmåling uforandret. 6. Refinansiering - Punkt vedrørende refinansiering under Andre bestemmelser flyttet opp til pkt. 6. Ingen endringer i tekst og ellers uforandret. 7. Krav til sikkerhet. Ingen innholdsendringer. Dobbel henvisning til pant tatt ut. 8. Salg av bolig Endringer lagt inn i henhold til sentral veileder. 9. Andre bestemmelser Ett punkt vedr. refinansiering flyttet opp til kap. 6. Ellers uforandret. 10. Vilkår Endret til forskriftens nye bestemmelser, inkl. mulighet for 50 års nedbetalingstid. Avdragstid endret fra 3-5 til 1-5 år. 11. Klageadgang - uforandret 12. Dokumentasjonskrav tilføyelser ift. gjentatte mangler vi har i dag. Fungerer som informasjon til lånetaker. Konklusjon: Det foreslås at Frosta kommune opprettholder lokale retningslinjer, blant annet for å sikre likebehandling og ryddig saksbehandling. Arne Ketil Auran Rådmann

23

24 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN FROSTA KOMMUNE 1. FORMÅL: Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 2. HVEM KAN FÅ LÅN Startlån er en behovsprøvd ordning. Kommunen skal som hovedregel legge vekt på om søkeren forventes å ha langvarige problemer å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing ut fra søkerens økonomiske situasjon. Kommunen kan gi unntak fra denne hovedregelen hvis en av følgende forutsetninger er oppfylt: a. Husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil boligsituasjon innen kort tid taler for det. b. Husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin. c. Boligsituasjonen hindrer mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold. d. Lånet bidra til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. Det vises for øvrig til Forskrift om startlån fra Husbanken HVA KAN DET GIS LÅN TIL Det settes som krav at søkeren selv må nytte boligen til helårsbolig, og at boligen ligger i Frosta kommune. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Startlån kan benyttes til følgende finansiering: a) Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig. b) Utbedring av bolig Kommunen kan gi lån til utbedring av bolig til funksjonshemmede, eldre og vanskeligstilte grupper. Utbedringslånet kan nyttes til nødvendig tilpasning for nevnte grupper. Utbedringsarbeidene skal utføres fagmessig og det er en forutsetning at det velges en rimelig utførelse og nøktern standard. Utbedringsarbeidet skal gi boligen en forsvarlig standard og bokvalitet. c) Oppføring av bolig Startlån kan gis kun som topplån ved oppføring av ny bolig. d) Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. f) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. FW 03/178 Side 1 av 4

25 4. KRAV TIL INNTEKT OG ØKONOMI: Husstanden må ha en inntekt som etter vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter og andre løpende utgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn (SIFO-satser). Husbankens kalkulasjonsrente legges til grunn ved vurderingene av økonomi, hvis lånet skal ha flytende rente. Ved stram økonomi kan beregning gjennomføres med langsiktig fastrente minimum fem års binding. Det forutsettes at innvilget lån følger beregningsgrunnlag ved fast rente. Dersom det er flere medlemmer i husstanden skal, ved behandling av søknaden, inntekter og utgifter til alle i husstanden legges til grunn. Når det gjelder ektepar eller samboere skal begge stå som lånsøker/låntaker. Søkere som innvilges lån skal som hovedregel ha en fast inntekt på lengre sikt, som gir nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter. Ved særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, kan gjennomsnittsinntekt (minimum siste tre år) og/eller dokumentert forventet minimumsinntekter legges til grunn ved beregning av betjeningsevne. Det skal gjennomføres kredittsjekk av alle søkere. Søker skal kunne vise til tilfredsstillende betalingsvilje over tid. Har søker betalingsanmerkninger, skal det vises varsomhet med innvilgelse av lån. Dette gjelder spesielt ved kjøp av ny bolig. Det settes som krav at søker har forsøkt å oppnå finansiering hos andre låneinstitusjoner. Det vil i hvert enkelt tilfelle foretas en individuell økonomisk vurdering som vil danne grunnlaget for låneutmålingen. I særskilte tilfeller kan man i vurderingene legge til grunn en redusert livsoppholdsnorm. 5. LÅNEUTMÅLING: Låneutmåling vil variere avhengig av lånebehov og tilgjengelig midler. Ved fastsettelse av startlånets andel av totalfinansiering, er vurderingskriteriene hvor vanskeligstilt husstanden er, behovet for bolig og bankens størrelse på grunnfinansiering. For vanskeligstilte husstander kan det gis opptil 100 % i startlån til boligkjøp. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og Startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering. Ved oppføring av bolig er det krav om at startlånet fungerer som toppfinansiering. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd, forutsatt at kommunen har tilgjengelige midler til dette. 6. VILKÅR FOR REFINANSIERING: Husstanden må ha behov for startlån for å kunne beholde boligen. Refinansieringen skal føre til en tilfredsstillende løsning både på søkers boligsituasjon og økonomiske situasjon over tid. Det kan stilles vilkår om at andre kreditorer bidrar til å bedre søkers økonomiske situasjon. Refinansiering skal ikke gis mer enn en gang til samme husstand/person. Refinansiering forutsetter at øvrige vilkår kan oppfylles. 7. KRAV TIL SIKKERHET: Startlånet gis som gjeldsbrevlån som sikres mot pant i eiendommen eller adkomstdokumentene til boligen. Lånet skal ligge innenfor rammen av boligens antatte omsetningsverdi, eller markedsverdi av boligen i henhold til en godkjent takst. Taksten skal ikke være eldre enn 6 måneder. Når det gjelder lån i forbindelse med oppføring av bolig, skal sikkerheten for lånet ligge innenfor totale anleggskostnader, inkludert verdi av eget arbeid. Det er ikke anledning å kreve sikkerhet i form av kausjon. Lånet sikres med 2. prioritet etter at grunnfinansiering er gitt, enten privat bank eller Husbanken. Ved finansiering ut over 50 % av totalrammen skal lånet sikres med 1. prioritet. Prioritetsvikelse kan kun vurderes i de tilfeller der søker ønsker å ta opp lån i privat bank som gjelder selve boligen til for eksempel nødvendig utbedring/tilpasning. Utbedring/utvidelse av boligen til næringsformål, utleieformål gis ikke prioritetsvikelse. Søknad må fremmes enten fra søker eller privat kredittinstitusjon. Ved refinansiering kan det stilles strengere krav til sikkerhet. FW 03/178 Side 2 av 4