Sex og sånn. - Ungdoms innspill til seksualiseringsdebatten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sex og sånn. - Ungdoms innspill til seksualiseringsdebatten"

Transkript

1 Sex og sånn - Ungdoms innspill til seksualiseringsdebatten Heidi Brynildsen Grande ISBN Januar 2005

2 Utgiver: Redd Barna Finansiert av: Helse og Rehabilitering, Redd Barna, Barne- og familiedepartementet og Redd Barnas forskningsfond Utgiverår: 2005 Opplag: Foto: Terje Borud Ungdomskoordinator for prosjektet Retten til sitt eget liv og forfatter av Sex og sånn : Heidi Brynildsen Grande Ledelse av prosjektet Retten til sitt eget liv : Turid Heiberg (prosjektleder), Astrid Tveteraas, Kaia Hegg og Annette Giertsen Takk til: Alex Ramirez, Elisabeth Haga, Inger Aguilar, Tale Marte Dæhlen, Mari Sognnæs Andresen, Carina Falch, Else-Gro Jørgensen, Per Simen Løken, Hildegunn Brattvåg, Meltem Safak Lundsten, Attia Mirza Mehmood, Ingvild Sinding. Alle ungdommene som har bidratt Deltagende organisasjoner og grupper: Agenda X ved Antirasistisk Senter, Støttesenteret mot Incest, Oslo, Ski ungdomsskole, PRESS Trondheim, MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner Layout: Soda reklamebyrå Trykk: Pro-x Heftet kan bestilles fra: Redd Barna Innholdet i heftet er basert på deltakernes uttalelser, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Redd Barnas syn.

3 Forord Heftet Sex og sånn er et verdifullt og engasjerende bidrag inn i debatten om seksualitet, grenser og utnytting. Her presenterer ungdommene sine synspunkter på retten til egne grenser og seksualitet og det er engasjerende å få innblikk i ungdommenes varierte meninger, budskap og forslag til løsninger. For Redd Barna er det et mål at barn og unge får delta i debatter om saker som dreier seg om dem selv. Denne studien, utført av ungdom gjennom deltakende metoder, er et godt eksempel på hvordan ungdommer kan involveres og komme til orde. Sex og sånn er en del av prosjektet Retten til sitt eget liv. I prosjektet inngår også NOVA-rapporten Ansvar i grenseland: 16-åringers forståelse av seksuell utnytting. Denne baserer seg på en systematisk analyse av ungdoms situasjon, forståelse og holdninger. Konklusjonene fra de to undersøkelsene skal brukes til å veilede politikere, hjelpeapparatet og skolene i deres forebyggende arbeid. Samtidig vil de gi kunnskap til foreldre og barn og unge selv. Redd Barna, ECPAT Norge, PRO-senteret, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, PRESS Redd Barna Ungdom, Agenda X ved Antirasistisk Senter, MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner og Støttesenteret mot Incest i Oslo har utgjort en faglig referansegruppe for prosjektet. Gro Brækken Generalsekretær 3

4 4

5 Innhold 3 Forord 5 Innhold 7 Sex og sånn 8 Hvorfor snakker vi med ungdom om sex og sånn? 10 Måten vi jobbet på 12 Hvor lærer ungdom om seksualitet, og hvem påvirker mest? 18 Alle har en nei-terskel 20 Sex og samfunn pluss og minus 24 Sånn vil vi lære om sex! 31 Hvor går grensen? 38 Her er våre løsninger 40 Oppsummering 43 Etterord 5

6 6

7 Sex og sånn Med jevne mellomrom dukker det opp en debatt i mediene om ungdoms forhold til seksualitet. I vårt samfunn svever seksualitet mellom å være noe ingen snakker om og noe alle snakker om. Reklame, mote, musikkstjerner, TV-serier, aviser, blader og andre medier spiller på seksualitet for å tiltrekke seg folk, og spesielt ungdom. Samtidig forblir deler av seksualiteten fortsatt tabubelagt. I den offentlige debatten er det mange voksne som uttaler at sexfokuset er forkastelig og usunt. De mener fokuset på sex har konsekvenser for ungdoms holdninger til kropp, til hverandre og de unges psykiske helse. Debatten er viktig, og den foregår ikke bare i det offentlige rom, men også på tenåringsrom og i klasserommene. Ungdom er opptatt av seksualitet, og har i stor grad et bevisst forhold til temaet. Som initiativtakerne bak dette heftet synes vi det er synd at de ikke kommer til orde når seksualiseringsdebatten raser. Politikere, barneministeren, dronning Sonja, Barneombudet, representanter for de involverte bransjene og frivillige organisasjoner trekkes inn og mener mangt og mye. På sidelinjen sitter de unge selv, de som vet best hva ungdom tenker om sex og det å være ungdom i dag. er resultatet av samtaler og kreative prosesser gjennomført med ca. 50 ungdommer med ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike holdninger. Løsningsforslagene er deres egne og de er ment som et innlegg i debatten. Ungdom har i følge FNs barnekonvensjon, og ut fra sunn fornuft, rett til å fortelle om sine tanker og meninger om saker som angår dem. Ikke minst har de kompetanse til å komme med løsningsforslag basert på de problemstillingene de mener er viktige, ut ifra hvilken del av problematikken de oppfatter som en utfordring. Siden ingen spurte om de unges mening, gir vi dere den uten å ha blitt bedt om det. Vær så god! Heidi Brynildsen Grande, koordinator for ungdomsdelen av prosjektet Retten til sitt eget liv og forfatter av Sex og sånn. Bakgrunnen for dette heftet er at ungdom så langt ikke har fått delta i den offentlige debatten. Dette er det på tide å gjøre noe med. Heftet du holder i hånden 7

8 Hvorfor snakker vi med ungdom om sex og sånn? Unge mennesker er opptatt av spørsmål om seksualitet. Det betyr ikke at de går rundt og tenker på sex hele tiden, men det som gjelder deres grenser, deres selvbilde og forhold til det annet kjønn er viktige spørsmål som er med på å forme deres identitet. I den offentlige debatten er ungdommens stemme som regel ikke til stede. Det er dette heftet et forsøk på å endre på. For å få vite mer om ungdoms holdninger til seksualitet ville vi blant annet vite: Hva/hvem påvirker ungdoms forhold til seksualitet? Hvem påvirker ungdommene mest, og hva oppfattes som positiv og negativ påvirkning? Hva er god/dårlig seksualundervisning? Hvor får man kunnskap fra? Hvor går grensen for hva man bytter bort/selger? Hva vil det si å selge seg? Hva slags forhold har ungdommene til begrepet utnytting? Hva slags forhold har ungdom til grenser og grensesetting? Dersom de oppfatter deler av temaet som utfordringer - hva er deres løsninger? Alle problemstillingene ble diskutert med ungdommer i alderen år med svært forskjellige bakgrunner og holdninger. Svarene du finner her er ikke fasitsvar fra ungdommer generelt. Ungdommer er ikke like, og de har forskjellige svar på de samme spørsmålene. Men de har mange spennende tanker som formidles her for at dere skal tenke over dem. 8

9 HVORFOR SNAKKER VI MED UNGDOM OM SEX OG SÅNN? Ungdommene har klare meldinger til omverdenen: Etter timer med diskusjon sitter vi igjen med noen klare utfordringer som ungdommene er enige om at må gripes tak i: Sats på god seksualundervisning Seksualundervisning er viktig og vi vil at den skal legges opp på en måte som gjør at den er interessant og givende for oss! Myndighetene må satse på seksualundervisning i skolen fordi denne når ut til alle ungdommer, og det er lettere å forandre skolesystemet enn for eksempel motebransjen. I seksualundervisningen er det viktig at ikke vi eller læreren synes det er flaut. Vi har oppskriften på hvordan den kan gjøres bedre. Det er viktig med grenser Det er lett å gi opp egne grenser for å blidgjøre andre, og for å forsøke å leve opp til de forventninger man føler kommer fra andre. Vi vil bli flinkere til å si i fra og sette grenser. Ingen har rett til å utnytte andre. Vi har andre løsninger, la oss få komme med dem! Når voksne diskuterer problemer knyttet til ungdoms forhold til seksualitet kommer de med få og dårlige løsninger. Vi vil for eksempel ikke ha aldersgrense på jenteblader, det gjør dem bare mer spennende. Men vi har en rekke andre forslag til tiltak som vil hjelpe. Hør på våre forslag! Media har et ansvar Media påvirker oss mye. I dag har media mest negativ påvirkning på grunn av sexfokuset. Vi har forslag til hvordan påvirkningen kan bli positiv. Vi vil at vi selv selv skal ha størst påvirkning på vårt forhold til seksualitet, men media kan bidra med god informasjon. Vi vil vite mer om hverandre Det er vanskelig å vite hva andre ungdommer tenker om seksualitet, og det er et tema det er utfordrende å diskutere direkte. For å skjønne mer av hverandres tanker må vi få informasjon om dem gjennom undervisningen i skolen. Seksualitet er ikke bare sex Ungdoms forhold til seksualitet handler ikke bare om debut og seksuell aktivitet, men om forholdet mellom mennesker og hvordan man ser på seg selv. Det er ikke bare snakk om hvordan man ser på sex i seg selv, men hvordan man oppfører seg, ser på andre og forholdet en har til seg selv og egen kropp. Vi vil lære om og diskutere andre problemstillinger som er knyttet til seksualitet, ikke bare det tekniske, som vi gjør i dag. 9

10 Måten vi jobbet på Dette heftet er basert på diskusjoner mellom ungdom i alderen år. Fem ulike grupper har hatt en hel dag med tegning, diskusjoner og krangling rundt temaet. I tillegg har en gruppe jenter ved MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner deltatt på en kveld med en mindre versjon av opplegget. Da vi startet diskusjonene skulle det ikke mange stikkordene til før ungdommene begynte å snakke, men det tok litt tid før vi fikk en god dialog. Ungdommene som har vært med sier at de har satt pris på å få være med i prosjektet. I tillegg har de sagt at diskusjonene har vært gode, og at seksualitet er et tema de gjerne snakker om i trygge omgivelser med et opplegg som gir mulighet til både å stikke nesen frem, og å holde tilbake hvis man ikke ønsker å dele erfaringer eller tanker med andre. I diskusjonene har vi ikke forsøkt å grave i de enkeltes erfaringer, men heller få frem generelle holdninger til seksualitet. Under prosessene er det brukt kreative metoder som utgangspunkt for debatt. Tegning og utfylling av diagrammer ble gjennomført i små grupper før resultatene ble presentert og diskutert i plenum. Målet var at alle skulle komme til orde og få sagt sine meninger. Det ble lagt vekt på at deltakerne skulle eie prosessen, og at de i felleskap skulle komme frem til svar på problemstillingene og løsningsforslag. Listene med ord i dette heftet kommer fra diagrammer som ungdommene har tegnet og skrevet på. Sitatene kommer fra muntlige diskusjoner i etterkant av gruppe- 10

11 MÅTEN VI JOBBET PÅ arbeidene. De enkelte metodene er beskrevet under hvert tema. Ungdommene som har deltatt i diskusjonene kommer fra ulike miljøer, og har ulike erfaringer. De er rekruttert gjennom organisasjonene som står bak prosjektet, i tillegg til at vi har hentet inn to grupper fra en tilfeldig valgt ungdomsskole. Utvalget er ikke representativt og dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse. Det er likevel et bredt utvalg av ungdommer med forskjellig utgangspunkt. De ulike gruppenes svar er ikke satt opp mot hverandre fordi utvalget av ungdommer ikke gir grunnlag for å generalisere på bakgrunn av erfaringer. Det var ikke store forskjeller mellom gruppenes svar og holdninger. Løsningsforslagene har imidlertid variert fra gruppe til gruppe, og ingen av dem kan ses på som flertallets mening. Målet med heftet er å synliggjøre ungdommenes tanker og løsningsforslag generelt, og ikke å trekke frem noen utvalgte gruppers tanker og løsningsforslag. Dette synes heller ikke nødvendig - svarene og løsningsforslagene ungdommene gir er generelle, og appellerer til endringer som vil angå alle ungdommer, ikke spesielle grupper. Forskjellige holdninger mellom kjønnene er noen steder trukket frem, ettersom disse er mer merkbare. Det ble ikke lagt vekt på å stille spørsmål som dreier seg om ungdommenes forskjellige erfaringsgrunnlag, som kunne frembrakt meninger knyttet til seksualitet og grenser i relasjon til hvordan egne eller nære bekjentes erfaringer med overgrep og utnytting spiller inn. Minoritetsungdommer vil ha spesielle erfaringer i forhold til hvordan for eksempel deres seksualitet blir tolket av andre ungdommer. Og ungdom med en annen seksuell legning enn flertallet kan ha problemer med å fortelle om dette i diskusjoner med andre om grenser og utnytting. De som har vært med Agenda X Agenda X er et tiltak ved Antirasistisk Senter, som tilbyr minoritetsungdom aktiviteter og opplevelser som gir mestring. Deres hovedmål er å øke minoritetsungdoms deltagelse i samfunnet. Agenda X betyr ukjent dagsorden. Det er ungdommenes ønsker og behov som skal gripes fatt i og bli deres agenda. Temaer de tar opp i aktivitetene sine er bl.a. likeverd, respekt, rasisme, tilhørighet, valg, utdanning og grensesetting. MiRA Ressurssenter for innvandrer og flyktningekvinner MiRA-senteret ønsker at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner, og unge jenter med minoritetsbakgrunn. De jobber for at kvinnene skal synliggjøres i samfunnet, som enkeltindivider med mangfoldig bakgrunn, historie, erfaring og ressurser. Støttesenter mot Incest, Oslo Støttesenter mot Incest, Oslo er en privat selvhjelpsorganisasjon. Stiftelsen har tilbud til incestutsatte jenter/ kvinner, foresatte til incestutsatte barn, pårørende, fagfolk og studenter. Stiftelsen definerer incest som seksuelle overgrep begått av noen barnet har et tillitsforhold til. De ansatte ved stiftelsen har egenerfaring i forhold til problematikken. PRESS Redd Barna Ungdom PRESS Redd Barna Ungdom er en ungdomsorganisasjon som jobber for barn og unges rettigheter. Kroppsidealer og seksualisering har vært et av organisasjonens satsningsområder. I dette prosjektet er det PRESS-lokallaget i Trondheim som har deltatt. Ski ungdomsskole Vi valgte å involvere en tilfeldig ungdomsskoleklasse der elevene har ulike erfaringer, delvis for å ha en gruppe med både jenter og gutter, og delvis fordi de andre deltakerne i prosjektet stort sett er eldre. Ungdomsskoleelever er den gruppen ungdommene selv definerer som viktigst når det gjelder forhold til seksualitet. Klassen ble delt i to, og vi hadde en dag med jentene og en med guttene. 11

12 Hvor lærer ungdom om seksualitet, og hvem påvirker mest? Vi lever i et samfunn der et stort antall aktører forsøker å få vår oppmerksomhet og påvirke våre holdninger. Det kan være vanskelig å identifisere hvor holdninger kommer fra og de aller fleste aktørene blir oppfattet som både positive og negative fordi de bidrar til påvirkning av begge slag. Da er det enklere å bestemme seg for hvem eller hva man ønsker at skal ha størst påvirkning, og komme med forslag til løsninger ut ifra det. Diskusjonene om hva ungdom lærer om sex, og hvem som påvirker deres holdninger startet i alle gruppene med et par uttalelser, og de endte med en lang rekke personer og steder, som vi ser på neste side. Ungdom lærer om seksualitet fra mange hold. De er kritiske til mye av informasjonen de blir servert, og vet at en del av den kan være negativ, men utelukker likevel ikke at de lar seg påvirke. Ungdom innad i en gruppe kunne være enige om at aktørene kan ha både positiv og negativ påvirkning, og forsøkte da å beskrive forskjellen på påvirkningen. Venner kan gi informasjon og være positive og viktige, men de kan også være med på å skape press. Det samme kan en kjæreste. Internett er en viktig arena, der ungdommene skilte mellom info, som er noe positivt, og grums, som er noe negativt. Mens jenter får mye informasjon fra venninner, søsken og jenteblader er det flere av guttene som benytter seg av pornografi. Guttene bruker også Internett som en 12

13 Positivt: Skolen Venner Motsatte kjønn Dokumentarer Foreldre/oppdragelse Blader Kjendiser Søsken Internett Kultur Borgerlig konfirmasjon Instinkt Helsestasjon for ungdom H VO R L Æ R E R U N G D O M O M S E K S UA L I T E T, O G H V E M P Å V I R K E R M E S T? Bøker Kjæreste TV/film Ungdomsklubben Helsesøster Damer i lite/trange klær Pornofilmer Radio Juntafil på Petre Religion Klara-klok.no Aviser Negativt: Aviser Reklame Bøker Fester Pornografi Musikk/Musikkvideoer Motsatte kjønn Mote Foreldre Venner Erotiske filmer Reality på TV Såpeserier Søsken TV/Film Jenteblader Kjæreste Jentegarderoben Blader Internett arena for saklig og god informasjon om seksualitet på informasjonssider for ungdom. Samtidig som guttene bruker pornografi, fremhever de at de også lærer noe andre steder, og at pornografi ikke er så skadelig som jentene vil ha det til. Jeg synes at media og reklame påvirker mye mer nå enn før. Min lillesøster går rundt med trang topp og bh, hva er det for noe? Nå skal du liksom fremstå seksuelt. Reklame har en mye yngre målgruppe nå enn før. Ungdommene er usikre på i hvilken grad de selv lar seg påvirke, men alle viser bekymring for hvordan yngre barn og ungdom opplever presset. Diskusjonene om på hvilket tidspunkt man bør begynne med seksualundervisning handlet om hvorvidt en tidlig start vil medvirke til fokus på sex og seksuelt press, eller om Det er veldig viktig at vi får finne ut selv hvem vi er det vil forhindre det ved at de får god informasjon i tidlig alder. Her var det delte meninger. Jeg burde avgjøre. Sånn som det er nå påvirker alle de andre tingene så mye at det ikke blir noe rom for meg Ungdommene var enige om at det var viktig å snu de negative sidene ved påvirkningen de blir utsatt for. Hvordan dette bør gjøres er beskrevet i kapitelet Sånn vil vi lære om sex! senere i dette heftet. Noen var spesielt opptatt av at de selv ønsket å være i sentrum av sitt forhold til seksualitet. De følte at det i dag var andre aktører enn dem selv som styrte dette forholdet. Metoden Hver av deltakerne skrev først ned steder der de lærer om seksualitet individuelt. Deretter gikk de i små grupper og laget en tegning med utgangspunktet Ungdoms forhold til seksualitet. Stedene ungdommene hadde kommet frem til ble skrevet på nye ark, som ble klippet til sirkler etter hvor stor påvirkning de hadde, og limt på arket. Ungdommene diskuterte seg frem til en felles plakat som sa noe om hvem de mener påvirker, og hvor viktige de ulike faktorene er. Til slutt satte de på pluss/minus for om påvirkningen var positiv eller negativ. 13

14 HVOR LÆRER UNGDOM OM SEKSUALITET, OG HVEM PÅVIRKER MEST? Familie, oppvekst og religion Det er lettere å snakke med foreldre om seksualitet når man er barn, da kan foreldrene forklare Jeg kan snakke med mamma om alt Hvis du har søsken som har mye erfaring kan det føre til sex-press Mora mi er over 40, og hele samfunnet har forandra seg fra da hun var ung Familie påvirker oss Det burde være informasjon på skolen til dem som ikke akkurat vil sitte og snakke med mamma og pappa om seksualitet Familien er nærmere når man er yngre enn når man blir litt eldre, da spiller familien mindre rolle Hva slags rolle familien spiller for unge i dag er svært varierende. Noen tar praten med mamma over middagsbordet, mens andre ler ved tanken på å bringe opp et slikt tema hjemme. De som får mye informasjon fra foreldre og søsken så ut til å ha den ledende rollen som den informerte i en gruppe fordi de har sikre kilder, ikke bare blader og andre media, å støtte seg på. I den grad de føler at de får informasjon fra familien, ser ungdommene stort sett positivt på dette. Unntaket kan være eldre, mer erfarne søsken, som noen mener skaper et press med sine holdninger og erfaringer. Ungdommene er enige om at familiens rolle som holdningsskaper er større i ung alder enn når man blir eldre. Jeg tror hundre prosent, og jeg synes det er bra at religion påvirker meg. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var i et annet land, her er det så mye rundt meg som påvirker meg For meg er det religion som minner meg på å beskytte meg, mot HIV og AIDS for eksempel I de gruppene som diskuterte religionens rolle var det uenighet om hvordan tro påvirker. Ungdommene som definerte seg som religiøse mente at religion påvirker, og at den burde gjøre det. Noen mente imidlertid at religionen kan begrense muligheten til å ta selvstendige valg. Media generelt Jeg synes guttebladene må bli mer realistiske, og jentebladene kan slutte å skrive så mye om det Kjendiser kan være fornuftige og sunne forbilder, men majoriteten er nok ikke det TV-serier som Sex og singelliv kan ha mye bra med seg, men også negativt Majoriteten av TV-seriene har syltynne og lykkelige mennesker. Mens filmer kan ligne mer på det ekte liv. Du har mer valgfrihet når det gjelder filmer. Sex er blitt viktig fordi man blir påvirka av TV, tiden forandrer seg. Media, Internett, lettkledde damer. Det blir så mye fokus på at alt skal være perfekt Det som påvirker mest er i allefall ukeblader. Det finnes jo nettsider med bra informasjon også da, der du kan stille spørsmål og sånn. Ulike medier blir brukt som informasjonskilder. Ungdom i dag er vokst opp med store mengder tilgjengelig informasjon, og selv om de navigerer greit mellom gode og dårlige kilder, forholder de seg i ulik grad til egne oppfatninger om skadelig og ikke-skadelig informasjon. Det ble mye diskusjon rundt medienes rolle i å skape holdninger rundt seksualitet. Ungdommene vet at mediene kommer med både bra og dårlig informasjon om seksualitet. De støtter den vanlige oppfatningen om at jenter lærer om sex gjennom blader og gutter gjennom pornografi, men de stiller også spørsmål ved om dette er sant. På tross av klare oppfatninger om hvilken informasjon som er god og dårlig, utelukker de ikke at de kan bli påvirket av useriøse og negative aktører. De fleste ungdommene oppfatter og ønsker at venner og partnere skal påvirke mest. 14

15 H VO R L Æ R E R U N G D O M O M S E K S UA L I T E T, O G H V E M P Å V I R K E R M E S T? Jenteblader Det perfekte liv er problematisk I den tiden man leser sånne blader, tidlig i tenårene, tenker man veldig mye på hva andre vil si. Leserne er 13, 14 år. Hvis du leser artiklene, og så leser leserbrevene, ser du at innholdet i bladet ikke samsvarer med alderen til de som leser dem. Unge jenter føler seg unormale fordi de ikke har møtt de problemene bladene skriver om. Det er mye fokus på utseende. Artiklene er ikke nødvendigvis problemet, deres innhold kan være bra. Men det er holdningene til kropp og vellykkethet som ligger under. Det ligger der hele tiden. Det er helt OK at In Side og mag skriver om sex og sånt. Da blir det mer vanlig, og det er jo ens eget valg om man kjøper det eller ikke. I Det Nye og Mag og sånn står det mest om folk som er veldig erfarne. Det er jo ikke aktuelt å prøve sånt den første gangen. Og det er jo informasjon om den første gangen som er aktuelt for oss nå. Det er mye om klær, med syltynne idealer. Inside har artikler om blant annet ti gode grunner til å ha sex før ekteskapet. Det er bra at de får lese om det de lurer på, men det kan gi feil info. Blader som henvender seg til jenter i tenårene er i den offentlige debatten blitt utpekt som syndebukker og den mest negative faktoren i samfunnets seksualisering. En del av bladene inneholder til dels detaljert informasjon om sex. Til tross for at bladenes uttalte 15

16 HVOR LÆRER UNGDOM OM SEKSUALITET, OG HVEM PÅVIRKER MEST? målgruppe er eldre og mer erfarne jenter, er bladene populært lesestoff blant yngre jenter. Unge jenter (og gutter som sniker seg til å lese hos kjæresten eller en søster) synes det er spennende å lese jentebladenes artikler om sex. De forstår at en del av innholdet ikke alltid er relevant for dem, fordi det er beregnet på eldre jenter. Likevel er de usikre på om de klarer å distansere seg fra artiklene, eller om innholdet fører til press. Jentene ønsker seg blader og artikler med informasjon for jenter med litt mindre erfaring, men som likevel ikke undervurderer målgruppen. De fleste reagerer negativt på det perfekte livet bladene fremstiller, og de er kritiske til idealene de fremmer. Et lite mindretall finner bladenes innhold og fremstillinger uproblematiske. Venner Hvis man er i et miljø med mange venner, og man ikke har gjort det, men hører at det er sånn og sånn, så kan man få litt prestasjonsangst. Det kan være vanskelig å spørre kamerater. Blir mye fleiping. Min vennegjeng snakker mye om sex. Det er trygt å snakke med gode venner om seksualitet, men det er mange det er vanskelig å snakke om det med. Mange ungdommer tilbringer mye tid med jevnaldrende venner og bekjente. Både gode og dårlige venner påvirker væremåte og holdninger. Sex er et tema som kommer opp med jevne mellomrom, men hvordan ungdommene forholder seg til temaet varierer. Noen kan ha fortrolige samtaler om sex, men for mange blir det tulleprat. Venners holdninger til seksualitet kan spille en viktig rolle i forhold til hva man selv tenker. En del gutter søker informasjon hos jentevenner, fordi det blir mye fleiping blant kameratene. Partnere/det annet kjønn Man snakker ofte om at reklame og media betyr så mye, men det er jo faktisk den du har sex med som betyr mest! 16

17 H VO R L Æ R E R U N G D O M O M S E K S UA L I T E T, O G H V E M P Å V I R K E R M E S T? Det partneren sier går virkelig inn på deg. Når man er yngre prøver man mer å tilpasse seg kjæresten enn det man gjør når man blir litt eldre. Er man snill mot damer gir de deg fingeren. Er man slem vil de ha deg. Gutter er søte, men vi vil ikke at de skal bety så mye vekk med dem! Jenter snakker mer om følelser, gutter mer om sex. I et forhold må du aldri fortelle den du er sammen med hvor mange du har hatt sex med. Ungdommer utforsker, og forholdet til seksualitet handler mye om forholdet til det motsatte kjønn. Hverdagen preges av spenninger mellom kjønnene både på gruppe- og individplan. Både jentene og guttene har mange tanker omkring det motsatte kjønns oppfatning av seksualitet, og forestillingene er preget av en svart/hvitt-oppfatning. Det ser ut til at ungdommene ser på det motsatte kjønn som en stor gruppe som gjør enten sånn eller sånn, men at man kan skille sin egen partner ut fra denne gruppen for han/hun jo ikke er sånn som resten. Ungdommene vil gjerne ha et selvstendig forhold til seksualitet og stå for egne holdninger og meninger. Likevel ser man på partnere som de med størst påvirkningskraft fordi det er mye følelser involvert. Som på mange andre områder mener ungdommene også her at det er lettest å bli påvirket i ung alder. Pornografi Jentene sier at porno ikke er bra. Jeg lurer på hva de vet om det. Porno har lite å si for oss. Det er ikke en del av hverdagen vår. Pamela og Tommy Lee: De lager bra filmer altså! Da jeg kom på fest i 10. klasse satt det en gjeng gutter og så på porno. Sier kanskje noe om hva de tenker om en fest. Alle gutter sier at de lærer om sex gjennom pornofilmer. Men det blir jo helt feil! Det er jo ikke sånn det er i det hele tatt. Det er kult i guttemiljøer å se porno, men tabu for jenter å gjøre det. Jentene ser på gutta som noen svin som gjør sånn og sånn og ser på porno. Det er det de tror! En generelt mer åpen holdning til seksualitet og utviklingen av Internett gjør at pornografi blir stadig mer tilgjengelig, også for unge mennesker. Andre kilder til pornografi er blader og filmer. Ungdommenes forhold til pornografi er veldig individuelt. Noen av jentene synes det er helt OK, men mange av dem mener at guttene får feil inntrykk av hva sex dreier seg om ved å se på pornografi. Det gjør jentene nervøse, fordi de er redde for at guttene får en helt annen oppfatning av hva sex er enn de selv har. Diskusjonene ungdommene hadde viser at gutter har et mer aktivt forhold til pornografi, og bruker det både som underholdning og som et sted å lære. Noen gutter gjør det likevel klart at ikke alle gutter bruker mye tid på pornografi, og at det ikke nødvendigvis er så ille dersom de gjør det.. 17

18 Alle har en nei-terskel Jeg tror de fleste begynner å lage grenser i ungdomstiden. Når man er forelska vil man alltid vise at man kan forandre seg. Imponere, liksom. Spesielt i puberteten er man veldig usikker, da er det lett å følge strømmen. Det er en grense for alt. Man må ha forskjellige grenser. Jenter skal alltid prate så mye om sånne ting. Jeg har tegnet en strek, det er en grense. Er vi ferdige snart? Alle har en nei-terskel. For meg er en grense der jeg slipper andre inn eller ikke; avstanden mellom meg og andre. Innenfor mine grenser er det som er trygt, utenfor er det andre. Familien min er innenfor min grense, de fleste andre er utenfor. 18

19 ALLE HAR EN NEI-TERSKEL Alle har forskjellige grenser til andre mennesker. Det er viktig med grenser til alle mennesker. Til noen kan man si at man har det bra selv om man ikke har det bra, fordi man ikke vil slippe disse inn innenfor grensene. Det kan være nyttig å utfordre egne grenser for å tørre å slippe andre mennesker inn. Man kan gå over egne grenser i frykt for å såre andre mennesker. I teater kan man gjerne gjemme seg bak rollen, fordi man får lov til å ha en maske. slags erfaring ungdommene har. Her kom forskjeller i ungdommenes bakgrunn klarest frem. Det er forskjell på om du har erfaringer som tilsier at det er viktig å ha grenser og om du ikke har slike erfaringer. De fleste ungdommene har et forhold til begrepet grenser, men jentene kanskje i noe større grad enn guttene. Mange som er utsatt gjemmer seg/bruker en maske sammen med andre. Det å sette grenser er viktig. Vi setter grenser i forhold til andre mennesker og situasjoner. Hva en grense er kan være vanskelig å definere, og egne erfaringer kan ha stor innvirkning på våre personlige grenser. Å lære å ha et aktivt forhold til egne grenser er en løsning ungdommene ser for å få et sunnere forhold til seksualitet. Bevisstheten rundt grenser varierer med hva De fleste erfaringer kan ha innvirkning på folks grenser. I tegningene la ungdommene vekt på konsekvensene av grenseoverskridelser. Å tråkke over grenser kan få negative konsekvenser både hvis man bryter sine egne grenser og når egne grenser blir trådt over av andre. Å bryte grenser kobles ofte med å bryte loven. Med dette som utgangspunkt koblet ungdommene i de fleste sammenhengene grenseoverskridelser til den personen som overskred en grense, og konsekvensene for ham eller henne, heller enn konsekvensene for personer som opplever at deres egne grenser brytes. Metoden Ungdommene ble delt i små grupper som laget tegninger av en grense. Tegningene dannet grunnlag for debatt, først i den lille gruppa, og deretter i plenum. 19

20 Sex og samfunn pluss og minus Ordet sex blir ofte brukt både i samfunnsdebatten og i mange andre sammenhenger. Et søk på ordet sex på VG og Dagbladets nettsider ga til sammen 72 treff på ulike saker om sex i løpet av en tilfeldig valgt uke. Det er ingen hemmelighet at folk har sex, at de har mange partnere og at mange er utro. Men hva er bra med samfunnet slik det er nå, og hva er dårlig? Man tør å se det i øynene at ungdom har sex. Det hadde de sikkert før også, men mer i det skjulte. Det er ikke like flaut å gå på butikken og kjøpe en pakke kondomer nå som det var før. Nå har også jentene lov til å ha lyst til å ha sex. Ting som ikke egentlig er greit blir det. Det å utforske sin egen seksualitet er fint, men ikke hvis man gjør det på andres premisser. 20

21 SEX OG SAMFUNN PLUSS OG MINUS Det er litt press for å være mer seksuell. Det er mer one-night-stands enn før. Unger vil bli voksne, men her tar de feil. Man blir ikke mer voksen av å ha mer sex. Det er bra at folk er åpne om sitt fantasifulle seksualliv, men det er kanskje litt mye sært som har kommet frem. Seksualitet er mer enn bare sex Åpenhet og mange muligheter til å finne informasjon blir sett på som veldig positivt av ungdommene, men åpenheten har negative sider også. De virker konservative i forhold til en del spørsmål. De bekymrer seg for dem som er yngre enn dem, mener at alderen for når man møter sexpresset blir stadig lavere og er redde for at et stort fokus på seksualitet fører til pedofili, kynisme og tidligere debut. Det er ikke bra å lære om sex når man er 6 år gammel. Spørsmål som angår ungdoms forhold til seksualitet handler om mye mer enn akkurat sex, debut og lignende. Det handler om ansvar, tillit, kroppsidealer og mobbing, og om menneskers forhold til hverandre. Ungdommene er også opptatt av spørsmål knyttet til selvrespekt, motepress, spiseforstyrrelser, mobbing og andre spørsmål som ikke er direkte knyttet opp mot seksualitet, men som likevel kan ha en påvirk- 21

22 SEX OG SAMFUNN PLUSS OG MINUS Bra med dagens samfunn: Sikker sex Får lettere hjelp Mer informasjon Vi har gulehuset (klinikk for seksuell opplysning) Man kan snakke om sex på skolen Man lærer om fordeler og ulemper Får bedre selvtillit, blir mer selvsikker Blir obs på alt det negative Lærer om kroppen Tiltak ved graviditet Lærer om sykdom Mindre strengt (sex før ekteskapet, f.eks) Mer kunnskap Mer likestilling Mer variasjon, bedre og mer spennende sex Åpenhet om sex, da blir man flinkere til å sette grenser Mer informasjon gir større aksept for forskjellige legninger Vet mer om konsekvenser Sjansen til å være seg selv Lærer om sex i blader og bøker Mange å henvende seg til Bedre porno Bedre og gratis prevensjon (sikker sex) Overgrep bringes frem i lyset Mer åpne om sitt fantasifulle seksualliv Abort er mer akseptert Lettere å tilfredsstille seg selv (sexleketøy) Mer følelser Sex er ikke en synd 22

23 SEX OG SAMFUNN PLUSS OG MINUS Dårlig med dagens samfunn: Sex kan bli misbrukt Sex blir mer uten følelser Kroppsfiksering som slanking, plastiske operasjoner, dårligere selvbilde, usikkerhet Tar utfordringer uten å tenke på konsekvensene Større press på sex og utseende Abort blir sett på som et prevensjonsmiddel Tidligere debut Flere kjønnssykdommer Pornoindustri Sexslaver Swingers klubb (partnerbytte) For mye sex-reklame Lett tilgjengelig porno Påvirkning av superstjerner utseende Alle skal gjøre som alle andre Kan bli for mye sex Mobbing fordi man ikke har sex Man blir mer kynisk Det kan bli for mye åpenhet som fører til større press Større aksept kan drive mennesker til å bli mer ekstreme enn de er Ting som ikke bør være greit blir det Mange forvridde fremstillinger Vi er blitt mer kyniske. Før: sex = kjærlighet (PS: trenger ikke å være negativt) Små barn lærer for tidlig Spiseforstyrrelser Mister selvrespekt Motepress Pedofili Barn blir eksponert for porno Press, gjøre ting man egentlig ikke har lyst til Metoden Ungdommene gikk i grupper og diskuterte seg frem til en plansje med to kolonner; en med hva som er bra med dags samfunns holdninger til seksualitet, og en med hva som er dårlig. 23

24 Sånn vil vi lære om sex! Skolen er stedet der alle ungdommer er, og derfor arenaen ungdom ser som best egnet for å skape trygghet og gi informasjon. Hvis man får en gjennomgående god seksualundervisning vil det ha stor betydning for alle ungdommer i Norge. Diskusjonene rundt skolens rolle og hva som er god seksualundervisning ble lange og til dels detaljerte, også fordi det blir sett på som realistisk å endre. Ungdommene er klare på at det å stoppe seksualisert reklame eller musikkindustriens fokus på sex er en større prosess, og at undervisningen i skolen derfor er et egnet sted å starte. De fleste ungdommene ønsker at skolen skal spille en viktigere rolle i å sikre at ungdommer får informasjon om seksualitet og danne grunnlaget for deres oppfatning av, og holdning til, seksualitet. De oppfatter verken helsesøster eller skole som negative aktører, men mener at de ikke påvirker i særlig grad. Skolen er viktig fordi den kan bidra til at alle får informasjon og det er mulig å gjøre endringer i undervisningen og læreplaner for å inkludere seksualitet. Ungdommene er opptatt av at de må lære det som er viktig, ikke bare det de kan fra før. Mange mener at dagens undervisning ikke er god nok, den er gammeldags og veldig teknisk. Ungdommene leser kapitlene om seksualitet med stor interesse, men synes det er verre med selve undervisningen. Noen ungdommer forteller at de aldri har fått undervisning, at de bare har løst oppgaver. Men det finnes positive unntak og 24

25 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! noen er svært fornøyde med en variert undervisning med film og diskusjon. Noen ungdommer synes det er pinlig at den læreren de har til daglig skal lære dem om seksualitet, og mener at heller ikke lærerne liker det. Noen har vært gjennom en annen type seksualundervisning i forbindelse med borgerlig konfirmasjonsundervisning og på Klinikk for Seksuell Opplysning. De forteller at det ble en del tull, men at informasjonen stort sett var god. Noen ungdommer mener det er viktig at man er trygg på og kan stole på den som informerer om sex. Det viktigste er at personen er kunnskapsrik. De ungdommene som vil lære om seksualitet i blandede grupper begrunner det med at de kan lære av hverandre, men de frykter at det kan bli mye tull og fnising. De fleste har lite tro på å diskutere sex i kjønnsblandede grupper på ungdomsskolen. En løsning er å diskutere i rene gutte- og jentegrupper først, og forsøke med en diskusjon i plenum etterpå. Smart å ha diskusjoner. Kjønnsdelte grupper først, så diskutere i samlet gruppe. Man bør starte med seksualundervisning allerede i års alderen. Jeg er redd for at seksualundervisning i for ung alder er med på å skape press, fordi man tror at sex er så viktig. Det kan gjerne være noen utenfra som underviser. Det blir mindre personlig. Da ser man dem aldri igjen. Men de må legge igjen informasjon om hvor man kan stille spørsmål hvis man vil det. Det burde være anledning til å snakke om ting på skolen, ikke hver dag, men i blant. Læreren min trodde vi var dumme. Jeg synes det er flaut å snakke med noen jeg ikke kjenner om sex. Ikke bare snakke, men gruppeoppgaver og tegning. Bedre å ringe et sted enn å snakke face to face. Skolen prøver å påvirke meg veldig mye, men den klarer det ikke så veldig mye. Vi lærer om sex i 10. klasse på skolen. Alle i klassen har hatt sex uansett, så det er ikke noe poeng. På skolen lærer man om sånne ting så sent, så da lærer man bare sånt man kan. På min skole er det bra opplegg nå, med film og diskusjon. Hvis du kommer ned til helsesøster og ber om en graviditetstest sier hun ikke å herregud, er du blitt smelt på tjukka? Det hadde vært bra med et blad der jenter og gutter på vår alder fortalte om hva de tenkte om seksualitet. Så kunne både gutter og jenter lært noe. 25

26 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! Helsesøster er for dårlig. For dårlig? Hun er jo faenmeg 60 år! Hun bør ha litt erfaring! Vi fikk et hefte med oppgaver vi måtte gjøre selv; vi fikk ikke noe undervisning. Seksualundervisning er dumt, for vi vil ikke ha sånne gamle folk som kommer og forteller oss sånt. Det blir sikkert mye tull hvis jenter og gutter har seksualundervisning i samme rom. Og mye krangling! Kan ikke den som underviser være en ung person som faktisk har sex? Jeg tror ikke læreren min kan så mye om sex, og jeg orker ikke å tenke på at det han kan kommer fra egen erfaring. Seksualundervisning i dag er penisen inn i skjeden. Innse at ungdom har sex! Skole er en veldig viktig del, men den kan bli viktigere. Dersom man har god seksualundervisning på skolen blir det lettere å sette sine egne grenser fordi man har mer kunnskap og vet mer om hva man går til. Den som skal lære bort bør ikke være for ung, og ikke for gammel. Hvis den er like gammel som elevene blir det flaut. Og hvis den er for gammel. God seksualundervisning Hva? Man burde få nyttig info. Om samleie og prevensjon. Hvordan, hvorfor det gjøres, hvordan barn blir til. Holdning: Alt er naturlig. Alle er forskjellige. Ikke bare teknisk, også om følelser og grensesetting. Fortelle om at pornofilmer ikke gir et godt bilde av normal seksualitet. Informasjonen som blir gitt må bli knyttet opp mot elevenes hverdag og virkelighet. Blanding av klare fakta og samtaler om vanlige spørsmål. Skal handle om kjønnssykdommer. Fortelle om ulike former for prevensjon slik at man kjenner til flere forskjellige alternativer: kunnskap gir trygghet. Fortelle om følgen ved ubeskyttet samleie. Alle positive og negative fakta! Hvem? Den som underviser bør være sikker i faget og kommunisere bra med ungdom. Bruk gjerne unge personer, år, til å prate om det. Læreren må være fordomsfri. En som har god erfaring. Den som skal ha undervisningen bør være en helsesøster på 26 år. Mannlige og kvinnelige lærere (så de kan fortelle om de ulike kjønnenes oppfatning av sex og roller). Helsesøster, både mannlig og kvinnelig. Noen som engasjerer oss. 26

27 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! Hvordan? Åpne for anonyme spørsmål (og ta dem på alvor!). Ikke tro elevene er dumme. Ikke moraliserende. Ikke gjør det flaut. Ungdommene bør føle seg trygge i gruppa. Åpenhet i klassen/gruppa. Jenter og gutter hver for seg. Blanda grupper. Ikke gjøre det kjedelig. Den som underviser må tørre å snakke om temaet, tilpasse undervisningen etter aldersgruppen slik at man kan kjenne seg igjen de må snakke til elevene. Undervisning både gutter og jenter sammen og gutter og jenter hver for seg slik at man vet om begge kjønns synspunkter og kan ha private rom. Det kunne være et hefte med erfaringer, følelser og råd. Opplysninger om gutter for jenter og omvendt. Se en film og diskutere det etterpå. Når? Starte med undervisning rundt års alderen. Skolene må prioritere seksualundervisning, spesielt på ungdomskolen. 27

28 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! 28

29 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! Konsekvensene av god seksualundervisning i skolen Ungdom vil: Få mer kunnskap. Bli sikrere på seg selv. Få vite hva seksualitet går ut på følelsesmessig sett. Få vite hvordan det er for begge parter. Vite hva man gjør. Vite hva konsekvensene er/blir. Ikke la seg påvirke av det de ser og leser (kunnskap gjør deg mer kritisk og mindre mottakelig for useriøse aktører). Få et positivt syn på seksualitet og seksualundervisning. Kanskje ikke gjøre ting de ville ha gjort uten undervisningen. Det vil bli: Lettere å sette sine egne grenser fordi man vet mer om hva man går til. Mindre flaut å snakke om sex. Lettere å ta vanskelige avgjørelser når det gjelder seksualitet. Høyere debutalder fordi man gjennom god undervisning lærer om følgene ved sex, og fordi temaet ikke blir så spennende lenger. Flere som sitter igjen med en god opplevelse etter første samleie. Færre uønskede graviditeter fordi ungdom vet mer. Det vil bryte ned bildet av det perfekte. Få trygg og god sex. Bli flinkere til å sette grenser. Få kunnskap om hvordan de forskjellige tingene skal gjøres. Få et bedre sexliv. Man blir bedre kjent med seg selv, og eventuelt partneren sin. Få et avslappet forhold til sex. Få et bevisst forhold til sex. God seksualundervisning fører til: Trygghet Selvinnsikt Bedre orgasme Et bedre seksualliv Bedre selvtillit Mindre fordommer Mindre tabu Økt kunnskap om, og bruk av, prevensjon 29

30 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! Ungdommene ønsker at skolene skal satse på seksualundervisning fordi seksualitet handler om ungdoms selvtillit og om grensesetting på mange områder. Det handler om det aller mest personlige, og det å føle at man ikke strekker til. Å oppfatte at man er seksuelt unormal kan føles som et stort problem. I bunn og grunn handler seksualitet om viktige temaer i forholdet mellom mennesker, forhold som er viktig uansett alder. I sine uttalelser vises det at guttene fokuserer mer på det tekniske i seksualiteten enn jentene. Jentene er mer opptatt av det følelsesmessige. Både jentene og guttene i dette prosjektet bygger opp under klisjéene om at gutter bare er interessert i egen nytelse, og ikke bryr seg om andre forhold rundt seksualitet. Noen av jentene mener for øvrig at dette er fordi guttene ikke liker å snakke om nettopp følelser. Det er tydelig at spesielt de yngste ungdommene gjerne vil vite mer om det motsatte kjønns seksualitet. Sin egen finner man ut av på det ene eller det andre viset, men det hersker stor usikkerhet rundt hva som er forventningene og holdningene i den andre leiren. Det mest konkrete løsningsforslaget som kom frem i diskusjonene, er et hefte der man kan lese om ungdommers tanker rundt seksualitet. På den måten kan man få et inntrykk av hva de andre tenker, uten at man må snakke med klassekamerater om det. Både jentene og guttene bekymrer seg over hva de andre tror om dem. De vil gjerne vite hva de andre tenker, men det blir for pinlig å snakke om det i en klassesituasjon. Metoden Ungdommene fikk utdelt et diagram der de skrev ned hva som skulle til for å få god seksualundervisning, og hva bedre seksualundervisning vil føre til.. 30

31 SÅNN VIL VI LÆRE OM SEX! Hvor går grensen? Ungdommene ble bedt om å ta stilling til tre historier. Historiene ble brukt som grunnlag for diskusjon rundt oppfatninger av det å selge seksuelle handlinger, om den enkeltes ansvar i slike situasjoner og om forskjellen mellom gutters og jenters grenser. Alle historiene ble først fortalt med gruppas kjønn som utgangspunkt, deretter byttet man og vurderte hva det annet kjønn ville gjort i en tilsvarende situasjon. Billetter Du sitter på en café med en venn/venninne under en musikkfestival. Den samme kvelden er det en artist som skal spille som dere har veldig lyst til å se, men dere har ikke billetter og det er utsolgt. Det kommer en mann og en dame bort til dere og sier at dere kan få to konsertbilletter gratis dersom dere kysser mannen/ kona (kommer an på hvilket kjønn gruppen er). Hva ville dere gjort? Er dette å selge seg? 31

32 HVOR GÅR GRENSEN? Hvis det er en skikkelig superbra konsert, og jeg hadde innmari lyst til å gå dit så hadde jeg nok gjort det. Jeg hadde vært mer betenkt hvis det hadde vært noe mer, liksom. Seffern gir vi henne et kyss. Jeg tror dette er mer sånn jenteoppgave, jeg tror jenter har mer sperre for å gjøre sånt. De får jo billettene, det er ikke akkurat å selge seg. Ekkelt med betaling. Snuskete. Det er ikke å selge seg. Man drar jo på fest og kliner med noen uten å mene noe med det. Det er å selge seg, men det er verdt det. Du føler deg litt horete når du vet at du gjør det for betaling. Hvis du kliner med noen på fest er man likeverdige, men når det blir betaling er det ikke likt lenger. Det er å låne seg bort. Det er en lovlig selgemåte. Et kyss liksom. Det er ikke sånn som man blir plaget av i etterkant, akkurat. Å gjøre det er ødeleggende for selvrespekten.. Hvis de ikke så gærne ut. Jeg ville foreslå andre betalingsmetoder. Sært! Det er ekkelt, litt perverst at kona spør. Jeg ville gjort det. I hovedsak definerte ungdommene kysset for konsertbilletter som et slags salg, men de fleste mente det var en grei ting å gjøre. Litt ekkelt, men i hovedsak greit. Noen mente det ikke var et verre salg enn for eksempel å selge arbeidskraften sin, slik man gjør i en vanlig jobb. 32

33 HVOR GÅR GRENSEN? Bil Du har en venn/venninne som har førerkort og bil. Han/hun gjør at du kan komme deg hvor du vil når du vil, det gir en stor frihet. En kveld kjører han/henne deg til et rolig sted, og du skjønner hvor han/hun vil. Hva gjør du? Er dette å selge seg? Det er å selge seg. Det skulle være greit om de er gode venner. Hun burde ikke ha sex med ham fordi hun er redd for å miste sjåføren sin hvis de er gode venner. I teorien er det lett å si nei, fordi det er å selge seg. Hun kan jo bare bli forelsket i ham. Man kan kontrollere hvem man blir forelsket i. Det spiller ingen rolle om det er en jente eller en gutt. Så mye er ikke friheten verdt. Du kan si; jeg er ikke interessert i deg, men vi kan gjøre det allikevel. Da overskrider du grensene dine. Du har sex for å få penger, du har sex for å bli kjørt rundt. Det er akkurat det samme. Her er det vanskelig å si nei. Her mister du noe hvis du ikke gjør det. Derfor blir det vanskelig. Hvis begge er desperate, ingen har følelser for den andre, er det greit. Hvis balansen er skjev blir det lett utnyttelse. Kan føles som voldtekt uten å være det. Man roter ikke med noen man ikke har følelser for. Hun burde si nei og kjøpe seg en scooter eller noe sånt. Jeg hadde ikke gjort det. Ville aldri gjort det! Hvis de var gode venner ville han aldri lagt opp til det. Det er mulig man er villig til å senke grensene akkurat der og da. Dessuten er det ganske løsaktig hvis du har sex med ham bare for å bli kjørt rundt. Hvis hun roter med ham kan det hende at han håper at du til slutt vil ligge med ham. Det er ikke å selge seg selv. 33

34 34

35 HVOR GÅR GRENSEN? Vanskelig å si nei. Ikke fordi jeg er redd for å miste bilkjøringen, men av redsel for hva han kan gjøre hvis han blir sint. Men hvis man er med på det bare for å få gratis bil, da er det å selge seg. Det er ikke verdt det, og det kan skje igjen. Jeg stopper ikke med det samme. Ville ikke gjort det. Det er veldig personlig, ei grense du ikke vil krysse før du selv har lyst. Jeg ville prøvd å beholde vennskapet. Ungdommene mente denne hendelsen ville være en vanskeligere situasjon å takle. Mange trodde de kunne følt seg presset til å gå med på ønskene, men dette fordi de var skremt, ikke fordi de var opptatt av å beholde sjåføren. De fleste mente at sjåføren var en dårlig venn. Det ble gjort et skille; dersom personen gikk med på ønskene for å beholde friheten bilen representerte solgte hun/han seg. Hvis hun/han gjorde det fordi hun/ han ikke turte å gjøre motstand var det et overgrep. Guttene mente i større grad enn jentene at det ville være greit å ha sex med jenta. Det å få både sex og betaling ble sett på med ganske andre øyne, flere uttalte at dette jo var å få i både pose og sekk. Uavhengig av hvordan man regnet med å reagere var alle enige om at forholdet mellom de to var avgjørende - maktbalansen og hvem som hadde følelser for hvem la grunnlaget for hvorvidt hendelsen ble sett på som utnytting eller ikke. Internett Vennegjengen skal dra på tur, og det er en av jentene som ikke har råd til å være med. Det er kort tid til, så hun har ikke mulighet til å skaffe seg pengene gjennom en ordinær jobb. Hun bruker Internett mye, og vet at det kan være en kilde til raske penger. For å få være med på turen tilbyr hun noen tilfeldige hun har møtt på Internett seksuelle tjenester. Rett før dere skal reise får du vite hva det er som har skjedd. Hva gjør du? Hva om du fikk vite det etter turen? Du trenger ikke gjøre slike ting for å få være med på tur, derfor ville jeg foreslått at vi heller dro på telttur til Sverige. I det du gjør det har du mistet litt perspektiv. Jeg tror jeg ville kjeftet henne opp. Eller jeg vet ikke jeg. Du ække mye menneske om du puler et medmenneske for å få noe. Hun kunne spurt vennene om hjelp. Jeg kan tenke meg at det er noen som selger kroppen sin for å få råd til klær, men for meg er det helt utenkelig. Man kan tjene penger på andre måter. Da er hun prostituert da. Jeg ville mista respekten for henne. Er hun like gammel som oss? 15 år og selge seg selv! Det er seriøst ungt, assa. 35

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK I N G V I L D G R Y T, H E L S E S Ø S T E R B E R G E N K O M M U N E Å S A N E B Y D E L, M A S T E R S T U D E

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Fagfolks holdninger og erfaringer i forhold til seksualitet Knut Hermstad

Fagfolks holdninger og erfaringer i forhold til seksualitet Knut Hermstad Fagfolks holdninger og erfaringer i forhold til seksualitet Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin. sexologi (NACS) Rådgiver og sykehusprest St. Olavs Hospital 2 Seksualiteten i det offentlige rom Seksuelle

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer