ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE

2 1. INNLEDNING Alt vi gjør i barnehagen er med på å forme og prege barna. I tillegg forbereder vi barnas møte med fremtiden. Derfor er barnehagens innhold viktig. Gjennom årsplanen setter vi ord på og synliggjør vår barnehagehverdag hva vi ser på som viktig i Birkeland barnehage, hva vi gjør og hvordan vi jobber. INNHOLD: 1. INNLEDNING Innhold 2. VISJON 3. FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Formål Pedagogisk grunnsyn Verdigrunnlag 4. INNFORMASJON OM BARNEHAGEN Eierforhold Avdelingene Åpningstid Fysiske rammebetingelser Dagsrytme Måltid 5. OMSORG LEK LÆRING Omsorg Voksenrollen Lek, læring, danning 6. PEDAGOGISK VIRKSOMHET Satsningsområder Språk Barns medvirkning Fagområdene 7. ANDRE OMRÅDER SOM VEKTLEGGES I BARNEHAGEN 8. BARNEHAGENS TRADISJONER, KULTURBEGIVENHETER 9. FORELDRESAMARBEID 10. DOKUMENTASJON OG VURDERING

3 2. VISJON I Birkeland barnehage opplever barn og voksne å bli tatt på alvor gjennom: at hver enkelt blir sett og hørt et trygt miljø og et godt samarbeid der vi tar vare på hverandre mange gode opplevelser 3. FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal gi barna et stimulerende miljø med vekt på: - trivsel og glede - lek og læring - utvikling av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter - individuell og gruppevis omsorg og støtte - utvikling av evne og toleranse for andre PEDAGOGISK GRUNNSYN Pedagogisk grunnsyn er alt som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det sier noe om vårt syn på barn. Det pedagogiske grunnsynet bygger på Rammeplan og Lov om barnehager. Verdier som respekt, tilgivelse, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er sentrale elementer, noe som også uttrykkes i barnehagens vedtekter. Det pedagogiske grunnsynet danner et fundament for den praksisen vi har, og de verdier og holdninger vi bygger vår praksis på. Dette kommer til uttrykk i vårt verdigrunnlag VERDIGRUNNLAG Birkeland barnehage skal være et godt sted å være. Alle skal føle seg velkommen og godtatt i fellesskapet. Vi ønsker at barna skal lære seg å vise toleranse og respekt for hverandre, og at de utvikler nestekjærlighet, solidaritet og toleranse. Barna skal møtes med anerkjennelse fra de voksne i barnehagen. Vi vil fokusere på det positive i hvert enkelt barn. Alle barn skal få utvikle sine særpreg og være med på å forme sin tilværelse. Vi voksne er barnas medspillere, vi er lydhøre og tar barna på alvor. Disse verdiene er grunnleggende i vårt arbeid med barna og forholdet de voksne imellom, og de preger vårt hverdagsliv:

4 Selvbilde/selvoppfattelse Barnet får en positiv opplevelse av seg selv bla gjennom anerkjennelse og respekt for sin egen verdi. Omsorg Hvert enkelt barn blir sett og deres individuelle behov blir ivaretatt Likeverd Barnet opplever at det og alle andre er like verdifulle på tross av alder, kjønn, kulturbakgrunn og ulike forutsetninger Ansvar Barnet lærer å ta ansvar overfor seg selv og andre, sitt miljø og sine omgivelser 4. INFORMASJON OM BARNEHAGEN Birkeland barnehage er en kommunal barnehage drevet av Birkenes kommune. Barnehagen har 3 avdelinger for barn i alderen 1-6 år. Avdelingene er inndelt etter alder, for på den måten og best mulig kunne tilrettelegge det pedagogiske arbeidet i forhold til barnas alders- og modningsnivå. Skogstjerna 1-3 år 9 barn hver dag Ansatte: Stine Amundsen ped.leder Ines Rojas fagarbeider Lena Suvatne fagarbeider Herdis Helelrslien assistent Marte Svaland fagarb. Ekstra Tlf: Solsikka 3-4 år 18 barn hver dag Ansatte: Inger Mathiassen ped.leder Grethe Lorentzen fagarbeider Randi Aas Heimdal fagarb. Katrine Aanesland - lærling Tlf: Blåklokka 5-6 år 18 barn hver dag Ansatte: Marta Hallberg ped.leder Maria Aanesen assistent Olaug Væting assistent Anne Lise Sundtjønn- assistent Randi Flåt ekstra assistent Tlf: Styrer er Mette Harberg, Telefon barnehagen: Mobil: meha@birkenes.kommune.no Åpningstid Barnehagen er åpen fra kl fem dager i uken. Barnehagen er stengt julaften, romjulen og er sommerstengt fire uker om sommeren. I tillegg er barnehagen stengt 5 planleggingsdager i året. Barnehagen stenger kl onsdag før skjærtorsdag

5 Barnehagen ligger sentralt på Birkeland, og har et stort uteområde. Vi har nye flotte lekeapparat, sklier, sandkasser, osv. Vi har også et stort område til ball-lek mv. Det er fine turområder knyttet til barnehagen, og vi benytter oss mye av idrettplassen og lysløypa. Inne har vi foruten de tre avdelingene to grupperom, kjøkken og personalrom. Dagsrytme: Barnehagen åpner Frokost Frilek Aktivitet/forming/tur etc Alle barna skal være kommet Samlingsstund Lunch 12.0 Påkledning, utelek. Soving på småbarnsavd Vi går inn Fruktmåltid Frilek Barnehagen stenger Måltid Vi legger vekt på et sundt og godt kosthold, og ønsker at måltidet skal være positive samlingspunkt. Alle måltider tilberedes i barnehagen. Dette betaler foreldrene ekstra for. Til frokost serveres brød, knekkebrød, gryn, branflakes. Til lunch har vi brød og forskjellig pålegg, vi legger vekt på sundt pålegg og lite sukker. Av og til er det varmmat. Til ettermiddagsmat serveres det mye god frukt i tillegg til brødmat. Barna skal lære å hjelpe til ved forberedelsen til måltidet. De er med og henter tralla på kjøkkenet og dekker bordet Vi legger vekt på at barna skal lære enkle regler for bordskikk. Vi prater hyggelig sammen, og sender til hverandre. Vi voksne ønsker å være gode modeller for barna. Barna skal oppleve at det å spise sammen er hyggelig.

6 5. OMSORG, LEK OG LÆRING OMSORG Barn har rett til og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Vi ønsker å legge til rette for å gi barna varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter. Barna skal få mulighet til å gi hverandre- og ta imot omsorg. Voksenrollen: De voksne ser det enkelte barnet, og prøver å gi hver enkelt det som det har behov for. De voksne møter barnet og barna med respekt, viser nærhet, er lyttende, anerkjennende og viser forståelse, og de svarer barna på en respektfull måte. Vi ønsker at alle barn skal ha minst en positiv voksenkontakt hver dag i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen, og skal komme til uttrykk i når barna leker, i aktiviteter barna er med på, i stell, måltid, påkledning osv. Barna skal få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelsen i barnehagen forutsetter bevisste voksne som handler ut fra de grunnleggende verdiene i barnehagen. Vi setter grenser ut fra barnas forutsetninger og behov, og vi har rammer for hva som er akseptabelt når vi er mange i et felleskap. Målet med å sette grenser er å lære barna å ta hensyn til hverandre, til fellesskapet og til seg selv. Når vi er mange sammen oppstår også gjerne forskjellige konflikter. Dette er naturlig, og en del av barnas utviklings- og læringsprosess. Vi prøver å lære barna å løse konflikter uten at det skapes tapere og vinnere FOKUS PÅ VOKSENROLLEN - UTVIKLINGSARBEID Mål: Tilstedeværende voksne Våren 2012 har vi satt fokus på den voksnes rolle i barnehagen. Målet har vært å få mer tilstedeværende og engasjerte voksne. Vi ønsker at barna skal ha voksne som tar de på alvor, som ser det enkelte barn, og som engasjerer seg sammen med barna. Det er også viktig å bevisstgjøre de voksne på sin rolle, deres væremåte, og hva som er deres ansvar i forhold til barna. Dette er med på å heve de voksnes kompetanse samtidig som det vi være et endringsarbeid i forhold til holdninger og egne væremåter. Utgangspunkt for dette arbeidet er rammeplanen. Det er også et satsningsområde for alle barnehagene i kommunen. Vi kommer til å ta for oss forskjellige områder i barnehagen, der vi detter fokus på de voksnes væremåte og hvordan vi ønsker å være.

7 Vi har satt oss noen delmål for de voksnes rolle i barnehagen: Ha respekt for det enkelte barn, se de ulike behovene Vise omsorg og nærhet. Være en trygg og tydelig voksen. Vise interesse og engasjement i arbeidet med barna, være en bevisst rollemodell. Ta barna på alvor Gi barna utfordringer og gode opplevelser Involvere barna i det som skal skje skape forventning De voksne er deltakende, og hjelper barna inn i leken De voksne gir positiv respons på positiv atferd, gir alternativ til nektende atferd LEK, LÆRING OG DANNING Leken skal ha stor plass i barnehagehverdagen. I leken legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, samtidig som leken også bidrar til at barna får bearbeide ulike opplevelser, erfaringer og interesser. Leken er også en viktig kilde til læring og utvikling - gjennom leken gjør barna seg nye erfaringer og utforsker verden omkring seg.. Vi ønsker å ha mye lek i løpet av barnehagedagen. Målet er å få en barnegruppe der alle har venner og har noen å leke sammen med. Vi hjelper de barna som har litt vanskeligheter med å komme i gang med lek, og vi prøver å finne lekekamerater som vi tror kan fungere bra sammen. Vi prøver også å finne leker som vi tror barnet er interessert i. Vi oppmuntrer barna til å ta hverandre med i leken, og prøver å støtte og oppmuntre for å holde leken i gang. leken i gang. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Læring skjer i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. De voksne skal legge til rette for at det enkelte barnet møter utfordringer og aktiviteter som er tilpasset den enkeltes modningsnivå, slik at interesse og utforskertrang kan bidra til læring. Vi prøver å støtte og utfordre barna, vi legger til rette for at barna skal få varierte opplevelser og erfaringer. Vi ser på læring som en prosess, hvor barna lærer av alle erfaringene de møter. Vi vil prøve å gi de gode erfaringer som bidrar til positiv læring. Vi er bevisste på å gi barna positive tilbakemeldinger og ros, slik at de får tro på at de kan.

8 6. PEDAGOGISK VIRKSOMHET SATSNINGSOMRÅDER: SPRÅK: Tilegnelsen av språket er en viktig del av barnets utvikling, og førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Tidlig og god språkstimulering er således en viktig del av barnehagens innhold, og barnehagen skal tilrettelegge for et godt språkmiljø. Språket er et sentralt middel til å skape og utvikle kontakt, kommunikasjon, samtaler og samhandling, og det henger sammen med intellektuell, sosial og følelsesmessig utvikling. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Sang, rim og regler er en viktig del av barnehagens innhold, og som er med på å fremme språkutviklingen. Lek med språket, dramatisering, tekstskaping og høytlesing er også viktig for utvikling av språket. Med utgangspunkt i TRAS et kartleggingsskjema for utvikling av barnas språk- vil vi jobbe med ulike begreper som er viktig å lære i forhold til de forskjellige alders- og utviklingsnivå barna befinner seg på. Vi vil også ta for oss grunnleggende matematiske begreper. Det er også flere barn som har et annet morsmål enn norsk, og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen arbeider aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Birkenes kommune har arbeidet fram en språkplan som skal brukes i barnehagene og er gjeldende inn i 1. klasse på skolen. Den vil være en del av barnehagens arbeid med språk. Birkeland barnehage er også med i et språkprosjekt: Samarbeid barnehage- helsestasjon. Her er det hovedvekt på 4- åringene. Mål for arbeidet med språk. - Alle barn skal kunne gjøre seg forstått - Alle barn skal ha god mulighet til å utvikle språket - Alle barna skal utvikle begrepsforståelsen og ordforrådet sitt - Alle barna skal utvikle evne til å uttrykke seg, lytte og gjenfortelle Arbeidsmetoder: - De voksne er språklige rollemodeller, samtaler, leser, setter ord/navn på begreper, gjentar ord, deltar i samspill - Bruke konkrete ting, bilder, språkposer og flanellograf - Lære barna forskjellige eventyr, dramatisere - Lære ulike sanger og regler - Dele barna i små grupper - Bruke hverdagssituasjoner som måltid, samlinger, påkledning, bleieskift etc, slik at de blir gode situasjoner der samtaler med barnet/barna får god plass. - Språkgrupper for 3-4 åringene

9 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler opp å kunne samhandle positivt med andre. Denne kompetansen utvikles gjennom samspill med hverandre og med voksne. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er derfor viktig at barnehagens hverdag preges av gode følelsesmessige opplevelser. Det å mestre og lykkes i sosiale sammenhenger er med på å gi en positiv selvoppfatning, skape gode relasjoner og utvikle vennskap. I barnehagen jobber vi med at barna skal få trening i å bidra til positive former for samhandling. Voksen: Nå er Sissel lei seg, hva kan vi gjøre så hun skal bli glad igjen? Barn: Jeg kan tegne en fin tegning til henne, og så kan hun få være min beste venn Mål: Barna skal: - lære å ta og opprettholde kontakt med andre - utvikle vennskap - vise at de kan ta hensyn til og vise omsorg for hverandre - dele med hverandre - lære å løse konflikter og bli enige - kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov - lære å dele med hverandre og vente på tur - lære å si takk for maten, og takke når vi får noe FAGOMRÅDENE 1-3 år Barna gjøres kjent med ulike sanger og regler. Gjøre bruk av sang- og billedkort. Lese og se i billedbøker. Enkle fortellinger og eventyr. Gjøre bruk av konkreter. Mål: Gi barna begreper for å bygge opp språkforståelsen. Barna lærer enkle begreper og navn på noen farger 3-4 år Det legges vekt på sanger/regler, fortellinger og høytlesing. Bilder/konkreter/gjenstander og kroppsspråk/bevegelse brukes for å forsterke innholdet. Munnmotorikk leke med lyder. Mål: Alle barna skal ha et funksjonelt språk som gjør at barna kan delta i lek, og som medvirker til gode relasjoner. Kommunikasjon, språk og tekst Alle barn skal kunne gjøre seg forstått og ha mulighet for å utvikle språket. Det jobbes systematisk med å utvikle barnas språkforståelse og begreper. Vi bruker TRAS som kartleggingsmetode. 5-6 år Utvide barnas reportoar av sanger, rim/regler, bøker. Bruke tekst og ordbilder på avdelingen. Utvikle forståelse for skriftspråkets oppbygning. Tekstskaping og lekeskriving. Møte bokstavsymboler, se sammenhenger mellom skrift og talespråk. Utvikle videre barnas begrepsforståelse. (Det legges vekt på kommunikasjon og samtale.) Mål: Barna skal beherske språket i kommunikasjon og samtale. Barna skal kunne bruke språket til å formidle følelser, ønsker, fantasier, løse konflikter, skape positive relasjoner

10 Barna eksperimenterer med forskjellige typer maling med utgangspunkt i grunnfargene, tykke fargeblyanter og modellkitt. Prosessen er det viktige, la barna prøve å gjøre ting selv. Enkle samlingsstunder med sang og bevegelse. Bruk av drama og dukketeater. 5-6 år: Barna eksperimenterer med forskjellige typer formingsmateriell, og bruker sin fantasi og kreativitet. Barna lærer forskjellige teknikker og uttrykksmåter. Barna får erfaring i å reflektere over kunst og estetikk. Musikk-lek, lære en dans. Dramatisering av eventyr, fortellinger. Kunst, kultur, kreativitet Barna lærer å lytte, iaktta og utrykke seg gjennom møter med ulik kunst og kultur. Barna utvikler fantasi, kreativitet og skaperglede. Barna får gode opplevelser knyttet til musikk, sang, dans, drama. 3-4 år Barna opplever glede ved å bruke hendene og fantasien kreativt. Barna får se/oppleve kunst i sammenheng med eks eventyr og kirkekunst. Barna får innblikk i forskjellige kulturelle tradisjoner. Musikk-lek, dramatisering 1-3 år Turer rundt i natur og nærmiljø. Stimulere barna til å bruke sine sanser. Se på/finne forskjellige dyr og blomster. På en enkel måte gjøre barna kjent med søppelsortering forskjellige søppelkasser 3-4 år Turer i natur og nærmiljø. Fokus på opplevelse og undring gjennom bruk av alle sansene. Natur, miljø, teknikk Barna skal oppleve glede ved å ferdes i naturen. Barna skal få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen, og få kunnskap om dyr og vekster. 5-6 år Turer i skog mark, bli kjent med dyr, planter. Følge endringer i årstidene, følge to fugler, to planter, to småkryp. Lage mat ute, brenne bål. Lære barna regler for bålbrenning. Søppelsortering i barnehagen, lære å ta vare på miljøet vårt. Fysikk-eksperimenter 1-3 år Barna opplever fysiske utfordringer med aktiviteter som turer, besøk i gymsal, utelek, forming. Barnehagen legger til rette for et sunt og variert kosthold Kropp, bevegelse, helse Barna utvikler en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk. Barna får forståelse for viktigheten av et sunt kosthold. 3-4 år Videreutvikle barnas kroppsbeherskelse, la barna utfolde seg i forhold til fysisk aktivitet. Gi barna positiv bekreftelse på egen kropp, fysisk mestring, utseende, kjønn osv. Legge til rette for et sunt og variert kosthold Trene på å vaske hender før mat og etter do-besøk. 5-6 år Barna får fysiske utfordringer gjennom turer, aktiviteter i gymsal, fysiske aktiviteter i barnehagen - ute og inne, ulike typer forming, perling, tegning og skriving og påkledning. Lære barna sunne og gode matvaner. Hygiene, håndvask

11 1-3 år Det legges til rette for positiv samhandling, barna lærer å ta hensyn til hverandre dele på leker Etikk, religion og filosofi Barna skal lære forståelse og toleranse for andre kulturer, og likeverd og respekt for alle mennesker. Barnehagen skal reflektere mangfoldet representert i barnegruppa samtidig som den skal vektlegge verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon 3-4 år Formidling av verdier som toleranse, respekt, nestekjærlighet og tilgivelse. Gjennom dette legges vekt på at barna skal utvikle positivt selvbilde, egenverdi og likeverd. Høytidene jul og påske markeres, likeså andre høytider som er representert i barnegruppa. 5-6 år Høytidene jul, påske og pinse markeres. Julevandring i kirka til jul. Høytidene i andre religioner repr i barnegruppa markeres. Bruk av opplegget steg for steg barna lærer å ta hensyn til hverandre, vise toleranse og respekt. Lære seg å løse konflikter på en konstruktiv måte. Gi rom for samtale det å undre seg over ulike fenomener 1-3 år Barna er med på turer rundt i nærmiljøet. Besøk på butikk, bank, post, bibliotek, idrettsplass osv. I tillegg turer til naturområder i nærheten. Jenter og gutter gis samme mulighet til lek og utfoldelse. Spesielle dager feires. Nærmiljø og samfunn Barna blir kjent med nærmiljøet sitt gjennom opplevelser og erfaringer. Barna skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Barna skal oppleve at alle er viktige og verdifulle for fellesskapet, og at gutter og jenter er likeverdige 3-4 år Gi barna innblikk i mangfoldet i samfunnet, og opplevelsen av det at vi er forskjellige er en berikelse. Faste besøk på sykehjemmet utover året. 5-6 år Barna går på turer i nærmiljø og naturområder. Bedriftsbesøk, besøke brann og politistasjon, sykehjem og tur med bussen. Lære om trafikk trafikkregler gjennom opplegg fra trygg trafikk. Gutter og jenter gis de samme muligheter. Feiring av høytidsdagene våre og andre spesielle dager/tradisjoner fra de land vi har barn i barnegruppa 1-3 år Barna skal oppleve mengde og tall utfra fortellinger, eventyr og rim/regler. De lærer telleregle, og leker med putteboks med ulike former. Puslespill Antall rom og form Barna skal utvikle sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med ulike tall og former. Barna skal tilegne seg matematiske begreper, og får erfaringer med form, størrelser, mål, mønster og plassering i rom. 3-4år Barna opplever mengde og tall gjennom lek, eventyr og forskjellige aktiviteter. Barna utforsker og eksperimenterer med ulike former og størrelser. 5-6 år Barna lærer tall opp til ti, mengdeforståelse. Barna får erfaring med plassering i rom og lærer ulike begreper for dette. Barna erfarer ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Spille spill, lage mat, dekke bord, måle nedbør.

12 7. ANDRE OMRÅDER SOM VEKTLEGGES I BARNEHAGEN I FYSISK AKTIVITET Å være i fysisk aktivitet er naturlig og en viktig del av barnets hverdag. Alle barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. I barnehagen legger vi til rette for at barna skal oppleve gode og varierte muligheter for motorisk bevegelse og utfoldelse. De største fysiske utfordringene får barna ute, og derfor er vi opptatt av at barna skal være ute hver dag de er i barnehagen. Barnehagens ute - område er stort, med mulighet for mye forskjellig lek. Vi har flotte klatrestativer som er utfordrende for barna i alle de forskjellige aldersgruppene vi har i barnehagen. Vi er også mye på tur rundt i skog og mark, det er mange steder som er fine å besøke i nærområdene våre. Særlig lysløypa og idrettsplassen blir mye brukt som tur og aktivitetsområder. Området på Solplassen vil vi også benytte oss mye av. Det legges opp til at hver avdeling i Birkeland barnehage skal ha minst en tur/turdag i uka. Vi har nå endelig fått den nye grillhytta vår. Den står på barnehagens uteområde, og vil bli brukt til forskjellige samlinger, grilling, matlaging på bål etc. Vi ønsker at barna skal få gode erfaringer og opplevelser med friluftsliv og uteliv, slik at de blir glade i å ferdes ute i naturen. Fysisk aktivitet har bl.a stor betydning for helsen, det utvikler kroppsbeherskelsen, fremmer selvoppfattelsen og gir gode vaner. BARNS MEDVIRKNING Med barns medvirkning mener vi at barna har rett til å bli sett og hørt. Barna har rett til å gi utrykk for sitt syn på hva vi gjør i barnehagen. Vi skal ta barna på alvor og vise respekt for deres syn. Barna skal ikke bestemme alt i hverdagen. Men vi skal finne gode måter å virke sammen på. For å få dette til må de voksne ta utgangspunkt i barnas uttrykksmåter, vi må kunne lese barns intensjoner se sammenhenger i situasjoner. Vi må også gi rom for å ta ulike barns perspektiv og vise respekt for deres opplevelser av hverdagen sin. Vi må gi barna reelle valgmuligheter, reell mulighet til å påvirke i hverdagen, og vi må prøve å gi barna alternativ vi ser de trives med.

13 Slik kommer dette til uttrykk i barnehagen: - Vi er fleksible i forhold til planer, lar barna være med å påvirke det som skal skje - Barna er deltagende i det som skjer i barnehagen, de voksne tar barna med på planlegging, forskjellig gjøremål, matlaging etc. - Vi har barnemøter med de eldste barna der vi tar opp hvordan barna har det i barnehagen og hvilke ønsker de har for hverdagen sin. - De voksne viser respekt for barnas syn og meninger og tar de på alvor. - Vi tilrettelegger rutinene i barnehagen slik at de tar hensyn til barna og deres behov/ønsker. - Vi spør ikke barna når de ikke har noe valg KULTUR Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Kultur og kulturformidling er en del av livet i barnehagen. Sang, musikk, rim, regler, lek, verdier og holdninger er ulike kulturverdier i barnehagen. Vi legger vekt på at barna skal få uttrykke seg på forskjellige måter i et åpent og aksepterende fellesskap. I samspill med hverandre og de voksne gjenskaper og fornyer barna sin egen kultur. De tolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. I barnehagen har vi barn fra flere ulike kulturer, og vi legger vekt på å skape forståelse og respekt i forhold til at vi er forskjellige og har forskjellig bakgrunn. Vi ønsker at alle skal lære å vise likeverd, respekt og solidaritet for alle mennesker. Det vanlig at vi snakker og forteller om de ulike tradisjonene som barna i vår barnehage har, og at vi kan lære enkle regler/sanger fra de forskjellige landene. Barna får kunnskap om de kristne høytidene, tradisjonene og grunnleggende verdiene samtidig som vi også blir kjent med andre religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Det å synge bordvers er også en tradisjon i barnehagen. Barnehagen deltar hvert år i Foruts solidaritetsaksjon der vi blir kjent med andre spennende kulturer og andre måter å leve på. I opplegget inngår også en aksjonsdag, der vi har utlodning, basar etc. Overskuddet går til å bygge skoler, barnehager osv i utviklingsland. Barnehagen er også en del av nærmiljøet på Birkeland. Vi går på besøk til forskjellige institusjoner og bedrifter, skolen, idrettsarenaer osv. Vi deltar også på forskjellige arrangement sammen med de andre barnehagene på Birkeland.

14 MOBBING Rammeplanen sier om mobbing: Mobbing er når en person eller en gruppe personer, gjentatte ganger og over tid, utsettes for negative handlinger. Barnehagen skal fremme positive handlinger og arbeide for å motvirke avvisning, mobbing og vold. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Vi skal legge til rette for et fellesskap der alle skal oppleve å være inkludert og akseptert på tross av ulikheter. For å forebygge utestenging og mobbing er det viktig å bygge opp barnas sosiale kompetanse, å utvikle gode sosiale ferdigheter. Dette er noe vi jobber mye med i barnehagen. De voksne er gode rollemodeller, aktive og tydelige voksne er viktig for å skape et varmt og inkluderende fellesskap. Arbeid med sosial kompetanse i barnegruppa De voksne observerer det som skjer i barnehage-miljøet for å kunne avdekke mobbing umiddelbart. Egne barnemøter i små grupper der barna snakker om hvordan de har det i barnehagen. Ta ansvar for å skape et godt foreldresamarbeid vedr. mobbing. Foreldrenes holdninger og handlinger er viktige ifht forebygging av mobbing. Hvordan foreldre omtaler andre barn, hvem som blir invitert i bursdager, med hjem osv. Barnehagen har utarbeidet en egen plan mot mobbing. LIKESTILLING I følge rammeplanen skal barnehagen bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Både jenter og gutter skal få like muligheter til å utvikle og utfolde seg, de skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og til å delta i fellesskapet. Vi tilstreber oss å tilrettelegge slik at alle barn i Birkeland barnehage, uavhengig av kjønn, skal få de samme mulighetene til aktiviteter, lek osv. Dette krever at vi voksne er bevisst på våre holdninger i hverdagen, og at vi handler ut fra like forventninger til både gutter og jenter. Det er også viktig at vi tilbyr varierte aktiviteter som appellerer til alle. IKT I barnehagen skal barna møte og erfare bruk av digitale verktøy. Rammeplanen sier at barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. - På avdeling Blåklokka har vi fått montert white board og prosjektor som vi skal bruke i det pedagogiske arbeidet med barna. - Vi har også PC-er på hver avdeling som brukes til bildevisning, og som kan brukes sammen med små grupper av barn. - Barnehagen har også enkle PC spill som barna kan bruke, der det jobbes med språk/begreper, enkel matematikk osv. - Barna er med og tar bilder, og er med på å legge bildene over på pc eller vi lager små blidekollasjer sammen med barna som dokumentasjon på noe av det vi har gjort

15 9. BARNEHAGENS FASTE TRADISJONER OG ARRANGEMENT Ikke alle arrangement blir markert på alle avdelingene Ikke alle arrangement blir markert på alle avdelingene August Oppstart Bli kjent med hverandre og barnehagen September Fellessamling Oktober November Desember Januar Fellessamling Aksjonsdag, FN dagen Forutbasar/salg/kafe Fellessamling Novemberfest m/foreldre - Blåklokka Julevandring i Birkenes Kirke Luciafeireng Nissefest Fellessamling Februar Mars April Mai Karneval Fellessamling Fellessamling Fellessamling Barnehagedagen - markering Besteforeldrefest Blåklokka Påske, påskearrangement med foreldre Påskevandring, Solsikka og Blåklokka Fellessamling 16. mai markering av 17. mai tog, leker, pølser, is Juni Avslutningstur Blåklokka Sommerfester på avdelingene

16 BURSDAGSFEIRING: Vi feier barnas bursdag i barnehagen. Feiringen legges til den dagen barnet har bursdag, eller nærmeste dag barnet går i barnehagen. Barna får bursdagskrone, vi synger bursdagsang, og barnet er midtpunktet i samlingsstunden denne dagen. Til bursdagsmat kan den som har bursdag velge mellom: Is, kake, frukt eller vafler. Det er barnehagen som ordner dette. I forhold til det å invitere barn til selskap hjemme, praktiserer vi samme ordning som skolen, dvs. at dersom det skal inviteres gjennom barnehagen må enten alle jentene på avd, alle guttene på avd. eller alle inviteres. Dette er for å sikre at ingen av barna skal oppleve vanskelige og såre situasjoner i forbindelse med bursdagsinvitasjoner. 10. FORELDRESAMARBEID Vi ønsker et åpent og konstruktivt samarbeid med dere foreldre, slik at både hjem og barnehage kan samarbeide om det enkelte barn. Vi legger vekt på daglig kontakt ved bringing og henting av barna. Dere er også velkommen til å stikke innom i løpet av dagen, eller å sitte ned litt når dere bringer eller henter. Vi ønsker også at dere sier ifra/tar opp ting dersom dere føler behov for det. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av samtlige foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av to repr. fra foreldre/foresatte og to repr. fra de ansatte i barnehagen. Styrer har møte og uttalerett. Vi har et foreldrerådsmøte i kombinasjon med foreldremøte i august eller september. Styrer innkaller til det første møte. Faste arrangement/møter: Foreldremøter, en eller to ganger i året Foreldresamtaler, to ganger i året Foreldrekaffe Evalueringsskjema, fylles ut av dere foreldre på slutten av barnehageåret 11. DOKUMENTASJON - VURDERING DOKUMENTASJON Gjennom å dokumentere vil vi synliggjøre noen av prosessene og opplevelsene barn og voksne har i barnehagen. Vi vil dokumentere ved å fortelle/skrive ned hva som skjer daglig i barnehagen, tavle på dørene. Vi tar bilder fra det som skjer i barnehagen og henger opp. Vi viser bilder fra barnehagedagen på skjerm i garderoben. Vi lager utstillinger av barnas tegninger, malerier og arbeider i løpet av året Hvert barn har sin egen perm der bilder, tegninger, forskjelligge nedskrevne opplevelser osv blir satt inn..

17 VURDERING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og rammeplanen. Resultatene av vurderingsarbeidet legges til grunn for neste års planlegging. Slik vil vi få viktige diskusjoner om barnehagens innhold, mål og oppgaver og således stadig kunne fornye og utvikle kvaliteten i barnehagen. Barns trivsel og utvikling Vurderes gjennom observasjoner i hverdagen. Vi har ukentlige møter for hver avdeling der dette blir tatt opp og jobbet systematisk med. Vi benytter TRAS kartleggingsskjema for hvert barn. Trivsel, observasjoner og kartleggingsskjemaet er noe av det som blir tatt opp på foreldresamtalene. Det pedagogiske arbeidet Vurderes jevnlig. Hver avdeling tilrettelegger og justerer underveis. Hver vår evalueres systematisk det pedagogiske arbeidet på planleggingsdager. Denne vurderingen danner grunnlag for videre planlegging, og arbeid med neste års årsplan. Vi bruker også fortellinger fra hverdagen i barnehagen som grunnlag for å evaluere og utvikle vår egen praksis. Bruker-evaluering Det holdes en til to foreldresamtaler i løpet av året. På disse møtene gis foreldrene anledning til å komme med innspill, ønsker, meninger om hvordan de ser på barnehagen. Det sendes ut evalueringsskjema hver vår til alle foreldre i barnehagen. Her får foreldre mulighet til anonymt å svare på hvordan de opplever barnehagen, og hvordan de mener kvaliteten på barnehagetilbudet er. De kan også komme med forslag til noe de evt. ønsker mer/mindre av, ideer til aktiviteter, etterspørre behov de har og ellers ros og ris. Disse evalueringene er også med på å danne grunnlaget for videre planlegging. Barnehagens samarbeidsutvalg er med på å vedta årsplanen. Liten, Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?