Konferanse: Europameldingen og Norges forhold til EU

Transkript

1 NR. 1. Desember 2011 Nordpunkt Medlemsblad for Nordland Nei til EU En varslet krise, av Tore Ruud Konferanse: Europameldingen og Norges forhold til EU Lokallaget er LIMET i Nei-kampen, av Asbjørn Høgden Nordland Nei til EU arrangerer sitt fylkesårsmøte på Borg i Lofoten søndag 5. februar, og vi håper flest mulig kommer. Se innkalling siste side. Foto: LofotrVikingmuseum.

2 2 Leder 1/2011 Kjære medlemmer! Av Åge Bergquist, Leder Nordland Nei til EU. Krisen i EU setter sitt preg på nyhetsbildet, og man får noen tanker og r efleksjoner rundt debatten som v erserer i media. Hellas fikk nylig presentert en ny kuttløsning på sine problemer. At statsministeren i Hellas, P apandreou, ønsket å legge EUs «hjelpepakke» ut til folkeavstemning står det respekt av. Et enkelt forslag i Hellas om folke avstemning fører til børsfall over hele verden. Det sier meg noe om at den kapita listiske og markeds liberalistiske tenking må være grunnleggende feil. Der bør investeres i andre verdier, som arbeidsplasser, folk og velferd. Norge og Norden har gjort det, og det går bra. Kanskje et eksempel til etterfølgelse for å skape ro i EU, et E uropa som nærmest opplever et ran av o ffentlig velferd. Det er for øvrig litt rart hvor fokus er. Hellas fremstår som et problem, det er for så vidt korrekt. Men EU var vel vitende om problemene, da de godtok Hellas Euro-medlemskap med åpne øyne. Var det en helt ansvarlig Åge Bergquist Foto: Privat p olitikk fra EU? Nei, hadde de vært sitt ansvar bevisst så hadde de unngått dette. Der skulle fokus ha vært. Debatten om EU-medlemskap er nærmest død. NRK sin siste måling viser at 78 % er mot medlemskap. Derimot er debatten om EØS-avtalen og alternativer til den bare i startgropen. SENTIO har nettopp gjennomført en meningsmåling om EØS. Folket ble blant annet spurt om: Dersom alternativet til E ØS avtalen var en handelsavtale, ville du stemt: 19% svarte: Ja til EØS avtale, og 52% svarte: Ja til handelsavtale Det er et kraftig signal om at folk ønsker noe annet enn dagens EØSavtale. Alternative måter å forholdet seg til EU finnes helt klart. Europabevegelsen sitt eneste alternativ er medlemskap, det er litt snevert. I EU-systemet ville vi fått vel 1 % repre sentasjon og vært uten vetorett. Hvilken innflytelse får Norge av den prosenten? Uten EØS eller EU-medlemskap får

3 3 Leder vi ingen adgang til EUs indre marked er mantraet fra Europabevegelsen og andre ja folk. Jeg vet ikke noe land som ikke ø nsker å kjøpe olje eller gass, så det er ikke noe problem. Ser vi vekk fra olje og gass, eksporterer Norge varer til EU for vel 165 milliarder kroner. Det er mest halvfabrikater og rå varer som EUs næringsliv trenger. Vi i mporterer varer fra EU for vel 273 milliarder kroner. Det alene bør tilsi at EU ikke vil gå til handelskrig med Norge, til det er vi en for viktig samarbeidspartner for dem. Ved oppsigelse av EØS-avtalen trer den gamle frihandelsavtalen i kraft, og den gir Norge tollfrihet for alle industri varer. At EU sier de ikke ø nsker flere bilaterale avtaler er helt ok, det r espekteres fullt ut. Men EU kan ikke diktere hvordan vi i Norge skal forholde oss til dem.nå trengs det en debatt, ikke om hva EU vil med Norge, men om hvilket forhold Norge skal ha til EU. Jeg ser frem til Europa utredningen som blir ferdig i januar. Alternativene til EØS-avtalen blir og lagt frem på nyåret, det blir spennende. Lokallaget er LIMET i Nei-kampen Av Asbjørn Høgden, Sortland Nei til EU Mange med meg har sikkert fått d ette svaret når vi skal verve nye med lemmer: Nei, er det nødvendig? Vi ligg jo så godt an på meiningsmålingane? Og sant nok: Opp mot 70 % EU-motstand på målingane. Og det er Neiovervekt i alle politiske parti, også i profilerte ja-parti. - Dette er som sukker på tunga for oss i Nei-rørsla. Men optimistiske målingar må ikkje føre til at vi blir passive og sløve. Kommunevalget i haust gav stor framgang til Ja-partiet Høgre og enda større tilbakegang for typiske Nei-parti som SV og Senterpartiet. Det var stort engasjement og hardt

4 4 siden sist 1/2011 arbeid som gav oss Nei-resultat, både i 1972 og 1994.Ingen må tru at indre problem i dagens EU er nok til å sikre at norsk EU-kamp er over for godt. Det er heller ikkje nok å ha ein solid sentralorganisasjon som gjer eit grundig arbeid. Vi må ha aktive lokallag som kan spreie kunnskap og påverke, slik ein opplysningsorganisasjon skal. Har vi oppegåande lokallag i dag? Ja, på nokre område: Medlems skapen er stor og stabil. Dei fleste står på livstid, -det er liten utmelding. Men gjennonsnittsalderen er høg i laga våre. Mange lag har nesten ikkje hatt nyrekruttering etter siste EUkampen. Og aktiviteten er slokna i mange lag. På siste årsmøte i Nordland Nei til EU var det ein utsending frå lag som hadde hatt årsmøte i Dei fleste tenker vel som så, at vi har ei stor medlemsgruppa i beredskap. Og blir det bruk for oss i ein ny EUkamp, ja, så er vi der og stiller til kamp på nytt. Men skal vi ha ein skikkeleg grasrotorganisasjon, må vi ha lokallaget på føtene. Vesterålen har i begge Nei-kampane vore eit solid Nei-reir. Her var stor mobilisering under EU- kampane, og det var Vesterålskommunar med nesten reint Nei- fleirtal. (Bø 89,9 % og Øksnes 88,6% nei). Men da vi vann kampen i 1994, så dabba aktiviteten av. Dette har Nei-folk her i Vesterålen prøvd å ta tak i.med god hjelp av fylkessekretæren har vi fått i gang ei nybygging av lagsaktiviteten. Og ved bruk av medlemslister og gode kontaktpersonar er vi godt i gang:andøy Nei til EU har heile tida vore det store og stabile laget her. Sortland låg lenge på is, men har hatt aktivitet dei siste 3 åra. På s lutten av året har Øksnes og Bø hatt årsmøte og fått nytt styre (av nye og tidlegare styremedlemmer). Siste 2 år har vi her i området a rrangert åpne møte om Vikarbyrådirektivet (i samarbeid med Fylkes laget og LO i Vesterålen), om Postdirektivet, Ressursforvaltning i Nordområdene (Sortland) og A lternativer til EØS-avtalen (Bø).Rett nok har det ikkje vore den deltakinga som i kampåra. Men vi har vist at det enda er strid om viktige prinsipp, og media har kringkasta godt nei-stoff til mange. Så det går an. Ein gong i blant er det greit å få ein klapp på skuldra (eller eit spark i ræva) for å kome i gang. Når vi møtest til neste fylkesårsmøte, i Lofoten i februar, skal i alle fall fire lag frå Vesterålen stille med utsendingar. Vi trur det går an å auke aktiviteten i lokallaga, og vi trur at det er nødvendig for organisasjonen vår.

5 5 siden sist Fagforbundet i Nordland Av Åge Bergquist Fagforbundet i Nordland dro igang valgkampen med politiske appeller og konsert med Åge Alexsandersen, i Bodø, før valget. Nordland nei til EU var med og hadde stand. Leder Åge Bergquist og nestleder Kjersti Hansen stod på stand og delte ut flyers om EØS til nesten samtlige som var tilstede på arrangementet. Og arrangementet samlet vel 1200 mennesker. Her var det var politiske apeller fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. De fremholdt viktigheten av å styrke lokaldemokratiet og stoppe den uheldige privatiseringen av offentlig sektor. Arbeidstakersrettigheter burde også vernes om. Det ble vervet 8 nye medlemmer her. Styremedlem Magnus Kristian Wiik deltok deltok på Trænafestivalen, der han vervet hele 10 nye medlemmer til Nordland Nei til EU. Interregkonferansen i Tromsø 4. Mai Av Wibeke Bergheim 4. mai inviterte Troms Nei til EU til konferanse om Nordkalotten, EU og Interreg, på Studenthuset Driv i Tromsø. Konferansen ble arrangert med økonomisk støtte fra UD. Troms fylkeskommune er forvaltningenhet og sekreteriat for norske statsmidler til Interereg IVA Nordprogrammet. Det dreier seg om ca 10 mill kr årlig ut Pengene inngår i de statlige overføringer til regionale utviklingsprogram. Vi ville ved denne konferansen se nærmere på hva Interreg er, hva ordningen kan brukes til, hvordan er den brukt og hvor kommer pengene fra. Til å hjelpe oss med dette fikk vi med oss Vigdis Nygård, forsker fra Norut Alta, Bjørn Berg fra Troms Fylkeskommune og ikke minst vår egen Torunn Kanutte Husvik, da nestleder Nei til EU. Nordland Nei til EU deltok både i planleggingen av konferansen og som deltakere. Rundt 20 engasjerte deltager deltok, både medlemmer av Nei til EU og ikke-medlemmer. Foto: Åge Bergquist

6 6 siden sist 1/2011 Ressursforvaltning i Nordområdene Av Asbjørn Høgden Nordområdepolitikken har blitt et viktig tema, både her nord og i resten av landet.sortland Nei til EU arrangerte et Åpent møte om Ressursforvaltning i Nordområdenepå Kystvakta 1. september. Til innledere fikk vi:statssekretær Erik Lahnstein, Utenriksdepartementet. Medlem av Nordområdeutvalget, Kjersti Markusson, Liland. Kystvaktsjef Morten Jørgensen, Sortland, Tore Ruud, Elgsnes, Troms Nei til EU. Det møtte i overkant av 30 tilhørere. Første september var midt i valgkampen, og mange var nok opptatt på annet hold, men 7-8 sentrale lokalpolitikere fra i alt 4 kommuner var til stede.kjersti Steinsvåg Hansen møtte fra Fylkeslaget, sammen med Wibeke Bergheim, fylkessekretæren vår. Dette blei ingen særprega Ja eller Nei-til EU-debatt, men innlederne fikk fram hvilke ressurser som ligger i Nordområdene, både til havs og på land. Og de pekte også på det ansvar Norge har gjennom forvaltning av området. Nettopp ved å stå utenfor EU har Norge en sentral samarbeidsposisjon i Nordområdene.Det er viktig at havretten er rettesnor for ressursforvaltninga, og at Norge har fullnasjonal styring over sine områder. Men det setter også krav. Kystvakta sin store betydning i nord blei understreka.14 fartøy patruljerer norske farvann, og det er sterkt ønske om det 15ende. Kystvaktsjefen roste det gode samarbeidet med Russland, noe som ikke alltid har vært en selvfølge. Kjersti Markusson fra Nordområdeutvalget pekte på de ressurser som også finnes på land, m.a. mineralforekomster. Men hun understreka at den viktigste ressursen er mennesker i nord. Vi må ikke miste fagfolkene. Og vi må ha en infrastruktur: veger, havner og transport som fungerer. Tore Ruud la vekt på at EU ikke har noen formell funksjon i Nordområdene, da de ikke er en kyststat. Men både EU og andre stater ser de store mulighetene som ligger i nord. Etter en pause med fiskesuppe og kaffe, blei det spørsmål og debatt. Ingen stor uenighet,men en felles forståelse for at her i Nordområdene ligger det store ressurser som nasjonen (og nasjonene) må forvalte med stort vett.

7 7 siden sist Ny regionsekretær i nord Av Ronja Trolie I snart ett år har Wibeke Bergheim vært ansatt som regionsekretær for Troms og Nordland. I sommer tok Wibeke også over ansvaret for Finnmark, noe som betyr at hun har sekretær ansvar for hele Nord- Norge. Wibeke kommer o pprinnelig fra S urnadal, der hun vokste opp på en gård som med melkeproduksjon og skogsdrift. Hun ble tidlig aktiv i Surnadal Bygdeungdomslag, og nei-engasjementet slo for alvor rot hos henne. For 15 år siden fl yttet W ibeke nordover, og siden da har hun videre ført sitt engasjement - med særlig f okus på arbeidernes rettigheter. Med erfaring som prosjektleder i Fagforbundet Ungdom i Troms, plass- og ungdomstillitsvalgt på Posten Produksjon og leder for LOs ungdoms utvalg i Troms, har Wibeke en sterk og variert bakgrunn fra fagforeningsarbeid. Wibeke sitter for tiden som fast styremedlem i LO i Tromsø. Wibeke er utdannet ved Universitetet i Tromsø, der hun har studert historie med fordypning Nord-Vest Russland, litteratur og har tatt en bachelorgrad i dokumentasjons - kontaktinformasjon Wibeke Bergheim. Foto: Privat viten skap. Hun er glad i friluftsliv, og på fritiden er hun ofte å se i turløyper med hunden Torres, som er en ung og leken Gordon Setter. Med arbeidsplass i Tromsø, har W ibeke i året som vært vist seg å være en stor støtte for tillitsvalgte i Nei til EU over hele Nord-Norge. Hoved målsetningen hennes er å j obbe for økt engasjement og aktivitet i Nei til EU i nord, og sier selv at hun er som poteten - og kan brukes til alt. W ibeke besøker gjerne lokallag, og kan blant annet være behjelpelig med å arrangere stand eller åpne møter for de som ønsker det. Hun har kontor i Tromsø sentrum, og tar gjerne i mot besøk - både fra enkeltpersoner og delegasjoner som ønsker å vite mer om Nei til EU sitt arbeid i nord. Wibeke kan treffes på telefon: eller e-post: wibeke.bergheim@neitileu.no Kontor- og telefontreffetid: mandag til fredag , eller etter avtale. Besøks- og postadresse: Nei til EU, Søndre Tollbodgate 6, 9008 Tromsø (Skansen).

8 8 1/2011 En varslet krise Av Tore Ruud Krisen i EUs økonomiske og monetære union, populært kalt eurosonen, synes å overraske mange. Man p røver å forklare problemene med at grekerne er late, at de har jukset for å komme med i eurosonen og ikke overholdt sine forpliktelser. Selv om det nok er en viss sannhetsgehalt i noe av dette, er grekerne ikke alene om triksingen og bruddene på de såkalte konvergenskravene som eurolandene forpliktet seg til å følge. Både Italia og Frankrike brukte kreative metoder for å redusere statsgjelden før inntreden i eurosonen, og selv ikke tyskerne har i ettertid levd opp til de krav de selv fikk knesatt som prinsipper for eurosamarbeidet. EU ønsket å skape verdens mest konkurransedyktige økonomi, og med USA som forbilde startet man i 1999 opp eurosamarbeidet. I USA har man imidlertid en felles offentlighet, et felles språk og en mobil arbeidsstokk som flytter dit det er arbeid å få. Og når stor arbeidsledighet i en delstat gjør at skatteinntektene går ned, øker i stedet enkelte trygdeytelser. Dette kan skje fordi USA har et stort f øderalt budsjett som kan utjevne forskjeller mellom delstatene. Slik er det ikke i EU, hvor relativt få personer tar arbeid i andre medlemsland. Og når skatteinntektene går ned i et av EU-landene, må samtidig trygdene reduseres fordi hvert e nkelt land må klare seg selv. L andene i eurosonen hadde et svært ulikt ø konomisk utgangspunkt, og de sørlige EU-landene klarte ikke å møte konkurransen fra et effektivt tysk næringsliv. Dermed bygde middelhavslandene i EU opp en stadig større gjeld til Tyskland. En slik økonomisk ubalanse uten utjevningsordninger vil over tid føre til det som i økonomisk teori kalles asymmetriske sjokk, og som vi nå ser utspille seg i EU. Dagens eurokrise ble behørig v arslet allerede før euroen ble innført. En lang rekke av verdens fremste økonomer med Milton Friedman i spissen advarte mot europrosjektet, blant a nnet under henvisning til de store økonomiske og strukturelle forskjellene mellom landene. Friedman påpekte at i en verden med flytende valutakurser, kan et land som står overfor et økonomisk sjokk, ganske enkelt svare med å endre valutakursen. Med innføringen av euro, er ikke lenger den muligheten tilgjengelig. Da gjenstår bare det som kalles en indre devaluering, og som vi nå ser i Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia: Reduksjon i lønninger og a rbeidsvilkår, reduksjon eller bortfall av sosiale ytelser, masse oppsigelse av offentlig ansatte, høy generell a rbeidsledighet og ekstrem ledighet

9 9 blant unge. Denne beske medi sinen som nå foreskrives av Tyskland, Frankrike og Det internasjonale penge fondet overfor landene i Sør- Europa, har den leie virkningen at den forsterker problemene snarere enn å løse dem. Stadig nye lån gis til Hellas for at landet skal betale renter og avdrag til tyske og franske banker, mens Hellas bare blir enda mer forgjeldet. Professor i samfunnsøkonomi og tidligere høyrestatsråd Victor Norman mener at innstrammingene som nå skjer er feil medisin. Etter hans syn er det best om euroen ikke over lever, og han påpeker likheten mellom dem som nå hevder at det er viktig å b evare eurosamarbeidet og dem som etter første verdenskrig hevdet at det var viktig å bevare gullstandarden. Den gang førte deflasjonspoli tikken til massearbeidsløshet og kraftig framvekst av antidemokratiske krefter i Europa. EU er nå i ferd med å skaffe seg en hel generasjon unge som trolig aldri kommer inn i arbeidslivet. Sporene fra mellomkrigstiden skremmer, så vi får håpe at prestisje ikke settes foran hen synet til m enneskene som allerede lider under EUs feilslåtte pengeunion. U tsagnet fra Olli Rehn, EUs kommissær for økono miske og monetære saker, Vi er villige til å forsvare euroen, koste hva det koste vil, lover imidlertid ikke godt for hardt prøvede E U- borgere. Tore Ruud. Foto: Privat. fylkesstyret Nordland Nei til EU er en fylkesorganisasjon i Nei til EU og motarbeider norsk medlemskap i EU. Besøk våre nettsider for mer informasjon: Leder: Åge Bergquist Nestleder: Kjersti Steinsvåg Hansen Kasserer: Kjartan Zahl Styremedlem og kvinnekontakt: Tone May Nordstrand Styremedlem: Lisbeth Holand Styremedlem: Karl M. Meløysund Styremedlem: Inger Grethe Hansen Varamedlemmer: 1. vara: Kjell Ivar Vestå 2. vara: Turid Brennberg 3. vara: Mona Bergquist

10 10 kom på konferanse! 1/2011 Konferanse 11. februar i Tromsø: Europameldingen og Norges forhold til EU Den viktigste saken for Nei til EU nå er EØS-avtalen og alternative tilknytnings former til EU. På nyåret vil Den store Europautredningen bli lagt fram.det er rapporten fra det breitt sammensatte regjeringsoppnevnte utvalget som sia 2010 har gått igjennom alle sider ved Norges forhold til EU. De fikk ikke i sitt mandat å vurdere alternativer til EØS. Derfor satte Nei til EU, sammen med ulike samarbeidspartnere, i gang et eget arbeid for å utrede dette.11.februar vil vi i Troms Nei til EU avholde en konferanse i Tromsø med innledere både fra regjeringas Europa-utredning og fra Alternativer til EØS. Vi vil i tillegg sette fokus Schengenavtalen, som også er ei viktig og p roblematisk tilknytning Norge har til EU. Vi har gode og kunnskapsrike innledere (se program under), og det blir tid for spørsmål og debatt. Dette er en god mulighet for å bli opp datert på svært viktige og dagsaktuelle problemstillinger. Konferansen arrangeres med økonomisk støtte fra UD, og avholdes på Radisson Blu Tromsø. Påmelding til Wibeke: wibeke.bergheim@neitileu. no eller tlf så snart som mulig og innen 6/2. Konferanseavgift er kr 100,- og betales på konferansen, og som i nkluderer lunsj. program Velkommen Innledning av Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB, Bergen, og medlem av utvalget, Europautredningen Felles lunsj Innledning ved Helene Bank, spesialrådgiver i alliansen For velferdsstaten og styremedlem Alternativer til dagens EØS-avtale Kaffe og frukt Innledning ved Svein Eldøy, fra Ungdom mot EU Debatt eller spørsmål fra salen Det tas forbehold om endringer i programmet. Vel møtt!

11 11 oppslagstavla Grasrotandelen Nordland Nei til EU nå er med i Grasrot andelen, at det er mulig å støtte oss ved at 5% av innsatsen ved spill hos Norsk Tipping går til oss om en registrerer seg på vårt nummer - som er Bokprosjektet Nei til EU står bak produksjonen av en faghistorisk bok om EU-motstanden i Norge fra 1960-tallet til Boken skal komme ut høsten 2013 og være Nei til EUs hovedbidrag i markeringen av 20-årsjubileet til nei-siden i 1994 og 200-årsjubileet for Grunnloven i Det er historiker Roar Madsen som skriver boken. Har du bilder eller annet materiale fra EU-kampen i 1972 og/eller 1994 i Nordland? Da kan du ta kontakt med ansvarlig Bokprosjektet Nordland, Liv Haglund Lillegrundset på e-post: livlille@gmail.com eller telefon: Skrive for Nordpunkt? Vil du skrive for Nordpunkt? Eller har det skjedd noe spennede i din kommune? Vi tar i mot tekster, tips og innspill til vårt medlemsblad. Ta kontakt med regionsekretær W ibeke Bergheim på e-post: wibeke.bergheim@neitileu.no eller på mobil: Nettsidene Nordland Nei til EUs hjemmeside finner du her: Facebook Nordland Nei til EU har egen side på Facebook. Lik oss, og få oppdatert informasjon om Nordland Nei til EU og hva vi jobber med. Avtalegiro Ønsker du å bidra med en fast sum i måneden eller i kvartalet til Nei til EUs arbeid og engasjement i Nordland? Fyll ut giro under og send inn til Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo. avtalegiro Ja, jeg vil gjerne gi kr.,- hver måned hvert kvartal Ja jeg ønsker å betale med AvtaleGiro til: Nei til EU Navn:. Adresse:. Betalingsmottakers kontonummer Betalers kontonummer KID: Fylles ut av Nei til EU Postnr... Sted..... Betalers signatur Jeg har gjort meg kjent med, og aksepterer, avtalevilkår for AvtaleGiro Kupongen returneres til Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo Beløpsgrense: Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

12 12 1/2011 Innkalling til fylkesårsmøte Nordland Nei til EU 2012 på Borg Vikingeleirskole i Lofoten DataTrykk AS Møtet åpner med behandling av o rdinære årsmøtesaker søndag 5. f ebruar Deretter følger en politisk innledning ved nestleder Nei til EU, Hildegunn Gjengedal, fra til 15.00: EU, EØS og norsk landbrukspolitikk. Det legges også opp til program på lørdag, men dette er under planlegging. Informasjon om dette vil bli lagt ut på vår hjemmeside: Praktisk informasjon Hver enkelt bestiller reise selv. B estill så tidlig som mulig. Rombestilling gjøres via region sekretær. S akspapirer blir lagt ut på vår h jemmeside, Har du tips til valgkomitén: ta k on takt med Ragnhild A rnesen på e-post: arnesenr@online.no eller på telefon: Påmelding og forslag til års møtet skjer til regionsekretær Wibeke Bergheim på e-post: w ibeke.bergheim@neitileu.no eller på telefon: Dekking av kostnader Valgte delegater får dekt billigste reise- og oppholdsutgifter, dersom de melder seg på på forhånd. Andre medlemmer kan søke om å få dekt utgiftene. Påmelding bør skje så tidlig som mulig og innen 27 januar. Foto: Tofoto