Norske ikoner - oppfinnelser og hverdagshelter

Transkript

1

2 2 Nr. 1 juni 2014 LEDER KIOSK BENSIN SERVICE UTGIVER Medier og Ledelse AS Adm. direktør Magne Lerø ISSN ADRESSE Mariboesgate 8, 0183 Oslo Besøksadresse: Mariboesgate 8 SJEFREDAKTØR Are Knudsen ak@handelsbladet.no JOURNALIST Marit Haughdal mh@handelsbladet.no JOURNALIST Lena S. Heckendorn lsh@handelsbladet.no JOURNALIST Caroline M. Svendsen cs@handelsbladet.no SALGSKONSULENT Aina Sunden as@handelsbladet.no ADM. OG ØKONOMI e-post: pc@handelsbladet.no ABONNEMENT (08 16) e-post: tips@handelsbladet.no Drømmen om ølsalg Av Are Knudsen ak@handelsbladet.no Direktøren i Virke Kiosk Bensin Service, Torstein Schroeder, snur hver stein for å finne nye inntjeningsmuligheter for en hardt presset KBS-bransje. Én av mulighetene han ser for seg, er å åpne for ølsalg i servicehandelen. Schroeder viser til at bransjen i løpet av få år har mistet over to milliarder kroner i omsetning til andre bransjer, og at dagligvarebutikkene har en særfordel gjennom ølsalget. Det er i første rekke nettopp dagligvarebutikkene som har tatt omsetning fra KBS, og en viktig årsak er butikkenes utvidede åpningstider. Med langåpent på hverdager og oppblomstringen av søndagsbutikker har forbrukerne stadig færre grunner til å oppsøke kiosker og bensinstasjoner, bortsett fra når de skal ha en pølse eller tanke opp bilen. Tidligere ble noe av handelslekkasjen dekket opp av spilleautomater, men den tiden er som kjent forbi. Å åpne for ølsalg i servicehandelen kan sikkert bidra positivt for enkelte, spesielt ute i distriktene hvor det kan være et stykke til nærmeste kveldsåpne dagligvarebutikk. For bykiosker og -stasjoner betyr det nok ikke like mye, med mindre myndighetene også lemper på reglene for når ølsalg er tillatt. Om regelverket skule bli mer kontinentalt, slik at man kan selge øl 24 timer i døgnet syv dager i uken, kan det naturligvis bli god butikk. Men veien dit er svært lang, selv med en mørkeblå regjering. For selv om Frp ivrer for en oppmykning i alkoholpolitikken og Høyre sikkert kunne tenke seg å følge dem et stykke på vei, er det slått fast i regjeringsplattformen at dagens linje ligger fast. Og tukler de med den, risikerer de å miste KrFs støtte i andre og for dem viktigere saker. Det er en pris de blåblå neppe er villige til å betale. Torstein Schroeder vet nok godt at det vil ta tid å få øl til servicehandelen, men nettopp derfor er det heller ingen grunn til å utsette kampen. Helt siden han kom inn som leder for kiosk- og bensinforhandlerne i fjor, har Schroeder vært klar på at han vil utfordre politikerne til å forbedre rammevilkårene for KBS-bransjen. Og vi har grunn til å tro at ølsalg bare er den første i rekken av flere konstruktive, og kanskje kontroversielle, forslag som fremmes i tiden som kommer. Direktøren vil presse politikerne til å svare klart på om de ønsker å ha kiosker og bensinstasjoner i hele landet, og hvis svaret er ja, vil Schroeder kreve at de begynner å svare ja til noen av tiltakene bransjen så sårt trenger, også. For ærlig talt, frem til nå har myndightene snarere vært en del av problemet enn en del av løsningen. Frem til nå har myndighetene snarere vært en del av problemet enn en del av løsningen. Norske ikoner - oppfinnelser og hverdagshelter TRYKK Nr1Trykk AS, Roseveien 1, 2007 Kjeller, tlf PDF-AVIS Er medlemsbladet til Virke KBS. Bladet distribueres sammen med Medlemmene av Virke KBS får bladet gratis. ABONNEMENT HANDELSBLADET Årsabonnement: mva Abonnementet omfatter totalt 22 papiraviser og full tilgang på nettsiden. I tillegg kan du få daglige nyhetsoppdateringer ved å abonnere på nyhets-brevet. Våre samarbeidspartnere dine fordeler Emballasjepresser Komprimatorer Bur til spylevæskekanner Avfallsbeholdere Sekker og båndruller Strøm og nettleie vi finner den beste løsningen for deg ELKRAFT AS NÆRINGSLIVETS KRAFTLEVERANDØR tlf Fordeler for medlemmer på tjenestepensjon og forsikring Kontakt Nils Harry Karlsen mobil: e-post: Kiosk Bensin Service utgis av Handelsbladet, som arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk (se Kontakt oss hvis du mener at du er utsatt for urettmessig omtale. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: e-post: pfu@presse.no pixima partner mot pumpestikk e-post: post@pixima.no telefon: Plaget med avstikk? Vi er spesialist på fakturahåndtering for bensinforhandlere. Ring eller post@kgas.no STORM SIKKERHET Bidrar til økt inntjening! Rans og brannkurs, samt svinnforebyggende tiltak. STORM SIKKERHET AS, Pb 83 Manglerud, 0612 Oslo. Tlf , Din frittstående leasing-partner når du ønsker å investere KBS Finans i samarbeid med 3 Step IT AS Kontakt: Espen Toth mobil espen.toth@kbsfinans.no - bestill i dag hos din grossist

3 4 NR. 1 JUNI 2014 ØLKAMPEN NR. 1 JUNI Kjemper videre for retten til å selge øl Direktør Torstein Schroeder i Virke KBS, skapte overskrifter da han gikk ut og sa at organisasjonen vil jobbe aktivt for at også kiosker og bensinstasjoner skal få lov til å selge øl. Han fikk liten støtte, men gir seg ikke. Vi skal søren ikke parkere den saken. Den er altfor viktig!, sier Schroeder. Av Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no For Schroeder er ikke dette et utspill om alkoholpolitikk, som debatten alltid handler om, men om næringspolitikk. Vår jobb er å påvirke, slik at vår næring får likeverdige rammevilkår. Jeg tror det er viktig for bransjens fremtid, sier han. De siste årene har kiosker og bensinstasjoner mistet 2,3 milliarder kroner i omsetning til andre bransjer. Det er særlig dagligvarebransjen som er den store vinneren ifølge rapporten «Faghandel mot 2020» fra Virke. Når det gjelder nedgang i antall kiosker og bensinstasjoner utsalg, så har det siden 2000 blitt ca. 700 færre bensinstasjoner. (ca stasjoner i dag) og antallet kiosker har også sunket i betydelig grad. Svært mange av disse virksomhetene ligger i distriktene og er viktig for bosettingen der. Best å selge øl Vil snakke næringspolitikk Til tross for liten støtte fra politiske miljøer (se egen sak), vil Schroeder fortsette kampen. Det å gi kiosker og bensinstasjoner likeverdig tilgang på produkter, er en av de viktigste sakene de vil arbeide for fremover. En del av handelen holdes utenfor, i dette tilfellet, et marked på ni milliarder kroner. Dagligvarehandelen har her mottatt en gratisbillett. Vi er det eneste landet i Europa som holder kiosk, bensin og øvrig servicehandel utenfor dette markedet. Effekten av det politikerne mener er forsvarlig helsepolitikk blir i realiteten at noen næringer stagnerer, mens andre vokser ved hjelp av handelsproteksjonisme, sier Torstein Schroeder. Han kan ikke forstå at det var politikernes intensjon er å skape vinnere og tapere på denne måten. Jeg etterlyser en mer rettferdig fordeling av salgsbevillingene. Hvorfor skal disse automatisk tilfalle dagligvarehandelen? Ingen vil diskutere næringspolitikk når det gjelder salg av alkohol. Det er bare Hos Best Kongsvik i Tjelsund lever de ut Virke KBS sin drøm; de selger øl! Jeg ser null problemer og ingen utfordringer med dette, sier kjøpmann Thomas Tveter til Da Tveter tok over kjøpmannsrollen i fjor, måtte han søke salgsbevilling på lik linje med andre utsalgssteder. Best-stasjonen har hatt et ølskap i mange år, noe også Handelsbladet har skrevet om tidligere. Det finnes ikke lenger dagligvarebutikk i Kongsvik, og Beststasjonen har derfor fått dispensasjon fra kommunen for å kunne selge alkohol til campingturister, beboere og andre kunder. Turister som farter forbi og skal på campingen eller andre steder, kjøper ofte, men salget er ikke kjempestort. Det er mest for å ha tilbudet, sier Thomas Tveter, som kjøper inn øl for rundt per år. Men fortjenesten er elendig, for i motsetning til dagligvarebutikkene, har han ingen gode innkjøpsavtaler. de helsepolitiske konsekvensene som blir debattert. Det finnes 4000 salgsbevillinger. Hvis det var tilgangen som var problemet, kunne de bare fordelt dem mer rettferdig, sier Torstein Schroeder. Han mener at man med ølsalg i KBS hadde klart å opprettholde langt flere arbeidsplasser, spesielt i distriktene. Det er ikke alle småsamfunn som kan forsvare en dagligvarebutikk. Men mange kan forsvare en storkiosk eller bensinstasjon, sier Torstein Schroeder. Av 235 millioner liter alkohol med mindre enn 4,7 volumprosent alkohol, omsettes 175 millioner liter i dagligvaren. Det utgjør altså nesten 75 prosent, resten selges via restauranter, på puber og hoteller. Utviklingen i Horeca-markedet er flat, mens tallene viser en økning i salget i dagligvare. Endringer i åpningstider og sortiment har gått direkte i strupen på servicehandelen. Så lenge dagligvare har denne særretten, for det er det det er, blir vi satt kraftig tilbake rent konkurransemessig. Det er problemet. Har vi Jeg så at debatten rundt salg av øl i kbs kom, men jeg klarer ikke å se hvorfor det blir en moralsk debatt. Bygda vår trenger et utsalgssted for alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke andre kan gjøre det, det er ingen konkurranse fra butikker i nærheten. Før var det jo dagligvarebutikk her, og de solgte øl. Det at vi har salgsbevilling har null bet for totalkonsumet, sier Thomas Tveter. like rammevilkår og taper, er det fair enough. Men taper vi fordi de ikke er like, er det noen som har gjort oss til tapere, sier han. Mister arbeidsplasser Torstein Schroeder har bodd tre år i Danmark, og sett hvordan utviklingen innen KBS er der. I Danmark er 40 prosent av drikkevarene som selges på danske bensinstasjoner, ølprodukter. At økt tilgang gir økt volum, er vanskelig å argumentere mot. Men våre utsalg er ikke kjent for volum. De selger færre enheter og er ofte suppleringshandel. Jeg tror Norge er moden for det, og at det er relativt uproblematisk å ha ølsalg på bensinstasjonene, sier Schroeder som ikke har noen tro på at totalsalget vil eksplodere. Det vil bare bli fordelt på flere aktører. KBS-bransjen har mistet mange tusen arbeidsplasser siden år Er ikke en arbeidsplass en arbeidsplass? Man burde stimulere til å opprettholde og utvikle disse videre. Norsk handel er den største private næringen i Norge, sier Schroeder. Her viser tidligere kjøpmann Rune Ditlefsen frem Best Kongsviks eksklusive ølskap. Han jobber nå for Best-kjeden sentralt. Torstein Schroeder i Virke KBS vil ha en debatt om næringspolitikk og øl. Det handler om 9 milliarder kroner som bør fordeles på flere aktører, sier han. Liten støtte på Stortinget: Det er et alkoholpolitisk spørsmål Virke KBS får liten støtte på Stortinget for sin kampsak. Geir Pollestad (Sp), leder for næringskomiteen, er ikke enig hverken i at det er riktig å gi virksomhetene salgsbevilling for øl, eller at dette er en sak om næringspolitikk. Vi ønsker å ha en restriktiv alkoholpolitikk og da er begrensning i tilgang til alkohol ubestridt som et virkemiddel for å redusere både bruk og negative konsekvenser av alkohol. Alkohol er et av våre største samfunnsproblem og kan derfor ikke sammenlignes med alle andre dagligvarer. Senterpartiet mener at ulike politikkområder henger nøye sammen og kan derfor ikke se dette fra kun et næringspolitisk ståsted, uttaler Pollestad til Heller ikke Fremskrittspartiet, som i sitt partiprogram er enige med Virke KBS. De kommer trolig ikke til å støtte forslaget om øl i kiosk så lenge partiet sitter i dagens regjering. Det har parlamentarisk leder i Frp, Harald Nesvik, uttalt til Dagens Næringsliv. Frp ønsker en oppmykning i alkoholpolitikken, men hovedlinjene som ligger i regjeringsplattformen, sier at dagens alkoholpolitikk står fast, sier Nesvik til avisen. Ifølge Dagens Næringsliv har ikke Høyre tenkt på de næringspolitiske effektene av dagens regelverk. Dermed kan det se vanskelig ut å få politisk gjennomslag for den løsningen Torstein Schroeder og Virke KBS ønsker seg, til tross for en ny og mer markedsliberal regjering. Hvis det er å begrense tilgangen på salgssteder som er begrunnelsen, hvorfor gis det da nye salgsbevillinger årlig i forbindelse med åpning av nye dagligvarebutikker, Geir Pollestad? Det er opp til kommunene å gi bevillinger til salg av øl. Nye butikker medfører selvsagt at det blir gitt nye bevillinger uten at dette er et argument for å utvide med tusenvis av nye utsalgsteder. Er det noen prinsipiell forskjell på å selge en 6-pack øl på en kiosk eller på en dagligvarebutikk? Dette er ikke et prinsipielt spørsmål. Det er et alkoholpolitisk spørsmål, sier Pollestad, som ikke tror at ølsalg på kiosk er måten å sikre levende norske bygder på. Trygghet i bedriften? Investeringer i sikkerhetstiltak hjelper! Ranskurs Brannkurs Svinnkurs Førstehjelpskurs Gransking Risikoanalyse Sikkerhet Rådgivning Konsulent Formidling Forebyggende Prosedyrer Planverk Effektive ranskurs med praktisk øvelse tilrettelagt og utviklet av politietterforskere med ran av bensinstasjoner og butikker som spesialfelt. RANSKURS Sosialistisk Venstreparti støtter heller ikke ønsket om at kiosker og bensinstasjoner skal selge alkohol. Tilgang og pris er avgjørende faktorer for hvor mye alkohol som kjøpes. SV fører en restriktiv politikk på dette området, sier næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, til Det er et poeng at årlig øker antall salgssteder vesentlig fordi stadig flere butikker åpner, men økningen vil være kolossal dersom også kiosker og bensinstasjoner hadde kommet inn under ordningen, sier han, men er enig med Virke KBS i de distriktspolitiske utfordringene. Distriktsdimensjonen i dette spørsmålet er viktig. SV er svært opptatt av å sikre infrastrukturen i distriktene. Det var også SV som fikk gjennom mini-pol og post i butikkene. Vi er derfor stadig på jakt etter gode ordninger for butikker som sliter. Nærbutikker i distriktene er svært viktig for bosettingen og dermed verdiskapingen. Her går vi gjerne i dialog, sier Knag Fylkesnes. BRANN OG FØRSTEHJELPSKURS STORM SIKKERHET AS P.b. 83 Manglerud, 0612 Oslo Tlf:

4 6 NR. 1 JUNI 2014 NR. 1 JUNI PØLSEFEST IRIS CARINAS KJØPMANNSTIPS Hanna, Noh, Melissa og Alexander er kjempefornøyde med pølsesalget på Karl Johan så langt. Appeller til kunden Forbrukeratferden har endret seg drastisk og fysiske butikker sliter i det moderne markedet. Slik kommer det også til å fortsette. Da er det viktig å gjøre det du kan for å appellere til kunden. De områdene vi i detaljhandel har størst utviklingspotensiale på er butikklokalet, mobil- og internetttilpasning, markedstilpasning, og arbeidsmiljø blant ansatte. Puss opp For det første må vi få butikklokalet til å appellere både til de som vil bli en stund og vente på bussen, og til de som skal handle kjapt. I tillegg har mange kiosker og små butikker et uoversiktlig og utdatert oppsett, noe som gjør at kundens kjøpsimpulser ikke blir trigget, og butikken taper omsetning. Invitér en person som er dyktig på markedsføring og arealutnyttelse til å gå gjennom lokalet ditt. Det er alltid noe å lære fra nye øyne med nye idéer. Spill musikk Puss opp der du kan, det er ikke så store forandringer som skal til for å gi butikken et nytt inntrykk og en friskere look. Spill musikk i lokalet ditt hvis du får lov av kjeden. Musikk kan også være med å skape et helt nytt inntrykk. Men ikke la de ansatte bestemme hva du skal spille, og ikke bruk radio. Enten lei inn et firma som vet hva de holder på med eller fiks dette selv. Sosiale medier Mobil og internettilpasning er noe vi bare må følge med på. Internett og sosiale medier er såpass integrert i hverdagen til folk flest, og er en ypperlig måte å holde kontakt med kundegruppen din på, samt nå nye målgrupper. Folk er også vant til nettreklamer og det å handle på nettet, så vi trenger ikke venne folk til det. Om du vil ha egen netteksponering kan du leie inn mennesker som gjør dette for deg. Kjenn ditt lokalmarked Markedstilpasning er noe de store kjedene er litt flinke til, men ikke helt fantastiske på. Den lille kiosken i Kirkenes har ikke samme forutsetning som den store i Oslo, og vi må tilpasse oss de kundene som er i lokalmiljøet. Noen butikker trenger mer plass til kunder som vil gå lenge å slappe av, og noen må strømlinjeformes slik at kundene er inn og ut på under minuttet. Bli kjent med ditt lokalmiljø og utforsk mulighetene til endring, og deretter økning. Iris Carina Ditlefsen De ansatte Sist men ikke minst så er ansatte blitt en real utfordring de siste årene. Vi krever mer og mer kunnskap fra mennesker som ofte ikke er ferdig på skole, og kravet til effektivitet er høyt. Samtidig er lønnsnivået ofte også en utfordring. Opplæring hos meg brukte å ta tre til fire dager. Nå tar det en god uke før jeg føler meg komfortabel med kunnskapsnivået. Jeg tror ikke folk er dummere, men kundene krever mer produktkunnskap samtidig som det kommer endeløse tilpasninger med forskjellige nettbetalinger, kontaktkort, glutenfritt og mye annet. Vi må bare fortsette å lete etter den perfekte ansatte, samtidig som vi aldri må glemme at en god ansatt tar lang tid å forme. Ett godt arbeidsmiljø anser jeg som oppnådd når de ansatte hjelper hverandre med å gjøre hverdagen bedre. Når de har selvtillit nok til å prøve å løse problemer selv, og trygghet nok til å gå til lederen å be om hjelp når det ikke fungerer. Har du en åpen dialog med dine ansatte vil du komme langt. Vær rettferdig, men aldri unnvik konflikt, og om du ikke lar dine ansatte gå rundt å lure på om du er sint på dem, vil miljøet bli fantastisk bra. Jobb med deg selv Ha en åpen dialog med deg selv også. Om din ansatt gjør samme feilen fire dager på rad er det to muligheter. Enten har du gjort en feil med ansettelsen, eller så er det din kommunikasjon som kan bli bedre. Tar du ansvar for handlingene som skjer på din arbeidsplass vil du bli en bedre sjef. Og et bedre arbeidsmiljø vil øke effektiviteten i butikken din. Får du dine ansatte til å dele din drøm, vil du og kundene dine merke en positivet i butikken som er gull verdt. Ha en flott sommer med godt salg! - Iris Knallstart for pølser hos Deli Pølser var lenge en kategori Deli de Luca ikke ville ha i sitt sortiment, men med ny ledelse har det skjedd mange endringer det siste året. I mai lanserte kjeden for første gang et skikkelig pølsekonsept, som allerede har gått inn på bestselgerlista. Av Lena S. Heckendorn lsh@handelsbladet.no de Luca skal være litt annerledes enn de andre kioskaktørene, og vi skal fortsatt skille oss Deli ut på mat, men pølser er en veldig stor kategori som mange kunder forventer å finne i butikkene. Derfor satser vi nå på et skikkelig pølsekonsept, sier kjedesjef Tormod Lier til Salget går allerede svært bra, og Lier regner med at pølser vil ende opp som den største enkeltkategorien i Men han presiserer at pølsekonseptet deres skal fremstå annerledes enn hos konkurrentene. Vi ønsker å drive kategorien lenger, og lover at det vil skje mye spennende på pølser hos oss fremover, sier Lier. Deli de Luca satser kun på stekepølser, og Nortura er leverandør. Vi selger ikke grill og wiener, men har bestselgerne inne. Og så har NÅ SMØRER BUTIKKENE SELV BAGETTENE. DET HAR FØRT TIL KRAFTIG VEKST I SALGET SIER ALEXANDER BØLLA. vi noen spesialutviklede pølser, som vår egen stekewiener blant annet. Vi skiller oss også ut på tilbehør og brød, sier Lier. Pølsenavnene skiller seg også ut. Her kan kundene blant annet velge mellom Bacon Cheese Please, Ze German, Spicy Spence og The Underdog. Franchisetaker Alexander Bølla ved Deli de Luca Karl Johan er kjempefornøyd med at kjeden nå har tatt inn pølser. Kjeden har jo prøvd seg på pølser tidligere, men det ble aldri satset skikkelig. Men pølser er noe kundene har etterspurt lenge og noe alle vil ha, så jeg er glad vi har fått et bra konsept på det nå. Og salget går jo kjempebra, sier Bølla, som selger opp mot 100 om dagen. I forbindelse med pølselanseringen har Deli de Luca også for aller første gang kjørt ekstern markedsføring. Smører bagettene selv I tillegg til pølselanseringen, har alle Delibutikkene også begynt å smøre bagetter selv. Tidligere kom disse ferdig smurt fra Deli Kitchen. Vi har hatt kjempevekst på bagetter etter at vi begynte å smøre selv. Det ser mye bedre og ferskere ut i disken nå, og det påvirkere kundene. Tidligere i år begynte vi også å selge croissanter med ost og skinke og müslirundstykker med brunost, det har også tatt skikkelig av, sier Alexander Bølla. Kjeden satser også på spennende nylanseringer på bagetter, og kjørte nylig kampanje på vietnamesiske varianter. Det solgte veldig bra. Det er selvsagt mer jobb når vi må smøre selv, og jeg har satt på en ekstra vakt på morgenen så vi får fylt opp disken, men det er verdt det når salget går så bra, sier han. Nå kan han selge opp i 200 bagetter om dagen. Nye Deli de Luca Kjedeledelsen jobber nå for øvrig med å forme Nye Deli de Luca. Vi legger en plan for hvordan konseptet skal se ut de neste fem årene, sier Lier, som regner med å bygge to pilotbutikker mot slutten av året. Kommer det store endringer? Vi skal fortsatt være annerledes, men vi må finne balansen mellom det å være annerledes og det å skape lønnsomhet både for kjeden og franchisetakerne. Så vi ser på varemiks og kampanjer, og en enda større differensiering på mat. Det kommer mye spennende fra Deli Kitchen fremover, sier Tormod Lier. Deli de Luca har i dag 29 butikker, og målet er å doble antallet i løpet av tre år. Siste halvår i år er det foreløpig planlagt to nyåpninger: én i Oslo og én i Sandnes. Neste år skal kjeden åpne sin tredje butikk på Kjevik lufthavn. Vi jobber også med flere prosjekter, og ønsker å etablere oss på gode beliggenheter, sier Tormod Lier. På sikt ser han for seg en kjede med opp mot butikker på landsbasis. Lier er for øvrig godt fornøyd med omsetningsutviklingen så langt i år. Vi har vekst på sammenlignbare butikker og har forsterket bruttoen med 2 prosentpoeng, sier han. Gjett hvem som har vært på en Best-stasjon? Det er noe eget ved å eie. Og når du blir med i Best vil du ikke bare være eier av din egen bensinstasjon du blir også medeier i selve kjeden! Er det noe rart at Bestinger har et ekstra smil på lur? Og gjett om det smitter! Best har i over 10 år vært blant de ledende på gode betingelser og det vil vi fortsette med. Vi kan j o ikke love at fremtiden alltid vil bli rosenrød, men vi kan love deg markedets mest optimale forutsetninger for å lykkes med din stasjonsdrift. Markedets eneste forhandlereide kjede De beste fordelskortene (Statoil, Coop og NAF) De laveste sentrale kostnadene Knallgode avtaler på drivstoff Glimrende betingelser på butikkvarer Påfyll til bil og til folk Telefon post@beststasjon.no

5 8 NR. 1 JUNI 2014 BILVASK NR. 1 JUNI Fullfører mannens livsverk Drømmen til avdøde Per Magne Egeland var å få ny vaskegate til bilvasken på Forus Auto Senter. Han var stasjonsdriver på Statoil-stasjonen i nesten 25 år. Da han døde brått for nesten fem år siden var ikke kona og sønnen i tvil om at de ønsket å drive livsverket hans videre. Nå er de Europas største på bilvask i Statoilsystemet. Mor og sønn Aud Kari og Espen Egeland driver nå Forus Auto Senter videre og viderefører det arbeidet Per Magne Egeland startet. De har aldri angret på beslutningen. Kjempevekst på Oslo S Vårin Bolstad har jobbet i ulike Narvesenkiosker siden 8. klasse. Nå nesten 20 år senere driver hun Narvesen Oslo Nord på sentralbanestasjonen i Oslo. I fjor ble hun kåret til regionens beste kjøpmann, og hittil i år har hun en vekst på 20 prosent. Av Caroline Svendsen cs@handelsbladet.no Hittil i år har Vårin en vekst i netto varesalg på 20,8 prosent, noe som utgjør rundt 8,1 millioner kroner. Hennes salgsfilosofi er at man har fire sekunder på å trigge en kundes oppmerksomhet. Da må man velge å disponere tiden på riktig måte for det er jo kunden som er viktigst, sier hun. I løpet av årene har akkurat denne Narvesen-butikken blitt en av Oslos største i varesalg, på tross av sin beskjedne størrelse på rundt 55 kvadratmeter salgsareal. Det er ikke tilfeldig. Hun og de ti ansatte jobber hardt for å få til mest mulig varesalg. Når du har et så lite salgsareal må du sørge for å frem bestselgerne, forklarer Bolstad. Hun forteller videre at både hun og de øvrige ansatte følger nøye med på de produktene som selger og sørger for å kutte sortimentet hele tiden i takt med det som er populært og det som ikke er det. 60 prosent vekst på pølser I år har alle varegruppene våre vekst, utenom serviceinntekter. Det er enkelte varegrupper som utmerker seg, som drikke, bakeri og pølser. De to første månedene i 2014 hadde vi 60 prosent vekst på pølser, opplyser Bolstad. Men kundene ønsker også sunn mat. En annen varegruppe som er i stor vekst er mellommåltider. Vi selger masse nøtter, energi-barer, knekkebrød, yoghurt og frukt. Her nyter kundene våre godt av gode tilbud, forteller hun. Når det gjelder vekst i bruttofortjenesten ligger den foreløpig på 21,1 prosent sammenlignet med perioden januar til mai i fjor. I tillegg er Bolstads Narvesen-kiosk størst på tjenester fra Norsk Tipping blant alle utsalgsstedene på Oslo S. Dermed har kiosken også mange faste kunder. Vi får mange hyggelig tilbakemeldinger, konstaterer hun. Først drev hun Narvesen Oslo Nord sammen med sin søster, men i 2009 tok Bolstad over driften alene. Hun mener mye av nøkkelen til suksess er å ha riktige ansatte. Bolstad setter høye krav til både seg selv og de som jobber for henne. De må følge med på hva som skjer, være fleksible, og legge merke til hva som selger. I tillegg skal de sørge for at butikken alltid skal se ren og innbydende ut. Dessuten er det viktig at kundene behandles raskt siden de fleste som handler her gjerne er på vei et sted eller skal rekke et tog. Jeg hadde ikke klart å drive denne Narvesen-butikken alene og jeg leder et fantastisk team som gir mye, konstaterer hun. Bolstad sørger for å bemanne vaktlistene slik at det teamet som til enhver tid er på jobb alltid består av en erfaren medarbeider som har det overordnede ansvaret når hun selv ikke er til stede. Godt miljø Til tross for at butikken ligger på Oslo S og er omringet både av flere Narvesen-butikker og andre utsalgssteder føler ikke Bolstad at konkurransen er ødeleggende. Jeg opplever at det er et veldig godt miljø på Oslo S. Det er selvfølgelig et visst konkurransenivå, men Narvesen-butikkene som er her er jo tross alt i den samme kjeden og mest prøver vi som jobber i de ulike butikkene å hjelpe hverandre, for eksempel når det gjelder opplæring, sier hun. Det er jo hensiktsmessig for kjeden som helhet at den fremstår best mulig, legger hun til. Dessuten påpeker hun at det er flere og flere som nå velger å reise kollektivt og dermed er det også flere kunder. Av Caroline Svendsen cs@handelsbladet.no På ettårsdagen etter Per Magnes død klarte vi å få opp den nye vaskegaten, forteller Aud Kari Egeland, kona til Per Magne og nåværende daglig leder av Forus Auto Senter. Sønnen Espen Egeland har ansvaret for bilvasken. Heller ikke han var i tvil om at han ønsket å bli med på laget fulltid og drive stasjonen videre etter farens død. Men nå er det moren min som er sjef, sier han og ler. Ja jeg er en potet som kan brukes til det meste, konstaterer hun. Vi treffer dem i til en prat om bensinstasjonsdrift, hvordan det er å være en stor aktør DEN AVANSERTE VASKEGATEN KAN HÅNDTERE 60 BILER I TIMEN OG SELVE BILVASKEN ER UNNAGJORT PÅ 2-3 MIN. innenfor bilvask og hva som skjer når livet tar en ny og uventet vending. Jeg har vært med å jobbe på denne bensinstasjonen i 28 år, men det er kun de siste fire årene jeg har styrt stasjonen, og jeg syns arbeidet er givende, forteller Aud Kari Egeland. Hun er sjef for totalt 22 ansatte, som jobber både fulltid og deltid ved bilvasken og bensinstasjonen. Startet tidlig Mannen min var tidlig ute når det gjaldt raskere service og at folk skulle slippe å stå i kø for bilvask. I starten reiste han mye rundt, spesielt til Tyskland, for å se hvordan bilvaskingen foregikk der, forteller Egeland. Denne tidlige satsingen gjorde at bensinstasjonen på Forus ble kjent for sin effektive bilvask og kundene satte pris på det. Vi har også gjort en del morsomme ting opp i gjennom årene, som å dele ut kaffe og kjeks til kundene som ventet på bilvask og vi har noen ganger hatt en time med gratis vask for å skape litt blest, sier hun. Nå om dagen får alle kunder sjokolade og kaffe når de kommer til vaskemaskinen, og de blir møtt av en hyggelig ansatt. Sikter høyt Mye tyder på at tiltakene og oppgraderingen av bilvasken som har blitt gjort i løpet av årene har slått an, for i fjor alene kjørte biler gjennom bilvasken, noe som resulterte i 9,5 millioner i omsetning på vaskegaten alene og litt over 11 millioner kroner på selvvask. Omsetningen totalt for bensinstasjonen i 2013 ble på 60 millioner kroner. Så langt i år har det allerede kjørt biler gjennom bilvasken på Forus. Samtidig legger de ikke skjul på at en ny vaskehall har vært en dyr investering, men begge to mener at det svarer seg. I år sikter vi mot en omsetning på over 10 millioner kroner og å få biler gjennom vaskegaten, sier Espen Egeland. Både han og moren ønsker at det skal være så travelt som mulig i bilvasken. Det langsiktige målet er å forbli størst mulig på bilvask også fremover og at det på sikt skal være rundt biler gjennom bilvasken i året. Intern konkurranse For å motivere de ansatte og øke inntjeningen gikk startskuddet 1. november i fjor for en ny konkurranse på stasjonen. Konkurransen går ut på å øke snittprisen per bilvask, og varer frem til 1. november i år. Helt konkret viste tallene at fra 1. januar 2013 til 1. november 2013 var snittprisen på 209 kroner per bilvask. Målet i konkurranseperioden er å øke med 20 kroner per vask. Med bilvask, ville det gi 1,1 millioner kroner mer i vaskeomsetning på ett år og 1,2 millioner om målet på biler gjennom vasken for 2014 nås. Premien er å ta hele stasjonen med på en weekendtur mot slutten av året, og sånn som utviklingen er nå virker turen absolutt innen rekkevidde. Hittil i år ligger de på en snittpris per vask på 231 kroner. De deler også ut en del småpremier underveis i konkurranseperioden. Én av dem er å kjøre en Mini fritt i en måned. Kommer langveisfra Ifølge stasjonsdriveren kommer folk langveisfra for å vaske bilen akkurat ved Forus Auto Senter, nettopp fordi det går så raskt. Men det er klart vi slåss alltid om kundene, medgir Aud Kari Egeland. Av nyinvesteringer i bilvasken har de nettopp oppgradert høytrykksspylingen slik at det blir mindre vann i selve vaskeprosessen og alle vaskestoffene har blitt skiftet ut til et svanemerket produkt. De ansatte som skal jobbe med bilvasken får i tillegg spesiell opplæring. Vårin Bolstad har vært i Narvesen i nesten 20 år. Hun mener nøkkelen til sukvårin Bolstad har vært i Narvesen isess er å ha riktige ansatte.

6 10 NR. 1 JUNI 2014 NR. 1 JUNI OMPROFILERING VEIMAT Oppgraderer 220 kiosker på 4 måneder I det nye Mix-konseptet er det is, mat og drikke som har hovedrollene, og nå går startskuddet for utrulling i hele kjeden. Alle de 220 profilerte butikkene skal ha den nye profilen på plass i løpet av september. Disken i nye Mix er innbydende. Av Lena Heckendorn lsh@handelsbladet.no er en heftig utrullingsplan, men vi ønsker å få alle oppe å gå så raskt som mulig, sier kjedesjef Det Svein Erik Alstad-Evjen til Siden han tok over sjefsrollen for ett år siden, har det skjedd store endringer i organisasjonen, og hele Mix-konseptet får nå et løft. Med ny logo, nytt utseende, nye satsingsområder og et friere kjøpmannskap, håper Alstad- Evjen at Mix skal bite sterkere fra seg enn de har gjort de siste årene. Konkurransen er jo tøff, men vi er positive til fremtiden. Målet vårt nå er å minimum opprettholde det omsetningsnivået vi ligger på nå, sier han. Samtidig med omprofileringen, skal butikkene også få nytt butikkdatasystem. Oppgraderingen er et spleiselag mellom kjeden og kjøpmennene. Men selv om det er mye som er nytt, er det noe alle skal ha råd til. Vi skifter ikke ut inventar og den slags, men folierer diskene, bytter ut meny-bilder og får opp nye plakater. Alle ansatte får også helt nye uniformer. Vi frisker opp det som er synlig for kunden, sier Alstad-Evjen. Bort med smågodt og film I det nye Mix-konseptet er det tidligere fokuset på smågodt og film helt borte. Vi kan ikke konkurrere med prisene dagligvaren og Europris operer med på smågodt, da er det heller ingen varegruppe vi skal vie så mye plass. Noen butikker har fortsatt bra smågodtomsetning, men i de fleste er godteri i løsvekt borte. Og film er ikke akkurat produktområdet med størst vekstpotensial. Vi må følge med i tiden, og lokalt må kjøpmannen satse og bli best på noe ikke alle andre har. Men vi skal fremdeles spille på «dagens lille høydepunkt», og i enda sterkere grad, sier Alstad-Evjen. Det er her iskremen kommer inn. Enkelte butikker, og spesielt senterbutikker som denne på Råholt, begynner å nærme seg en isbar. Her selges det kuleis, softis, milkshake, gourmetshake og våre egne spesialiteter. Vi lager for eksempel vår egen versjon av McFlurry, som vi kaller snurris, sier Alstad-Evjen. Ved å ha et så stort spekter av isprodukter, håper han iskrem skal etablere seg som helårsprodukt. Kjeden og kjøpmennene gjorde grov- ENKELTE BUTIKKER BEGYNNER Å NÆRME SEG EN ISBAR SIER SVEIN ERIK ALSTAD- EVJEN jobben på issatsingen i fjor, så de fleste butikkene har allerede kommet godt igang med salget, og resultatene har ikke latt vente på seg. Hittil i år har vi en vekst på is på 15 prosent, men ser vi på april isolert lå vi 44 prosent over fjoråret. Og milkshake har eksplodert, det er gøy, forteller kjedesjefen. Friere kjøpmenn Alle butikkene må ha et grunnsortiment på plass, og alle skal derfor ha et visst utvalg av is, mat og drikke. Men utover det kan kjøpmennene selv tilpasse butikken ut fra sitt lokalmarked. Vi har mindre kjedestyring på helheten og mer lokalt kremmerskap. Det er kjøpmennene som kjenner sitt marked best, da må de få selge det de tjener penger på. Det er det som skaper engasjement i kjeden, sier Svein Erik Alstad-Evjen. God vekst på Råholt Èn av kjøpmennene som allerede har fått den nye profilen er Susann Oure Karlsen. 10. april Kjedesjef Svein Erik Alstad-Evjen og kjøpmann Susann Oure Karlsen er begeistret for nye MIX. flyttet hun inn i splitter nye lokaler i det nye Amfi-senteret på Råholt. Vi har fått en helt annen hverdag enn vi hadde i den gamle butikken på Eidsvoll Verk, og omsetningen har økt mye mer enn vi hadde trodd, sier Oure Karlsen til Hun synes det nye konseptet er kjempefint. Det er fresht og moderne, og gir oss i kjeden en ny giv. Som kjøpmann har vi også mer frihet, men mer ansvar, det synes jeg er bra, sier hun. Holder seg på 200 Kjedesjefen tror kjeden vil ligge på rundt 200 profilerte kiosker også fremover. Vi ser ikke for oss noen stor vekst av nye butikker, rundt 10 i året, i tillegg til noe frafall, sier Svein Erik Alstad-Evjen. Rekrutteringen av uprofilerte butikker til Norgesgruppen Servicehandels innkjøpsavtale er derimot større. Vi har en svært god omsetningsutvikling på innkjøpssamarbeidet med de nesten 300 uprofilerte kioskene våre, det er moro, sier Alstad-Evjen. Veimaten blir ny Etter fem år føler både Esso og hovedleverandør Nortura at det er behov for en revitalisering av 100 % Veimat. Jeg forventer at det blir sunnere, grønnere med færre karbohydrater, sier Elisabeth Bergquist ved Esso On the Run i Vestby. Av Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no Vi føler behov for å utnytte potensialet bedre. Kundene er opptatt av hva de får å spise langs veien, og vi ønsker å være best på akkurat det, sier kategorisjef Sigurd L. Kristoffersen i Esso Norge til Norges største åpne innovasjon Auditionene er gjennomført, og nå er snart teamene som skal delta i landets kanskje største samling på åpen innovasjon og sosiale medier klare. Det hele dreier seg om en konkurranse for å komme opp med retter som kan bli en del av menyene til «100 % Veimat» i Kokker, lærlinger og ansatte vil jobbe sammen på lag i prosessen og alle vil bli rettledet og får attest av Arne Brimi. Innovasjonsprosessen er en konkurranse hvor vinneren får en guidet roadtrip til Route66 i USA. Gjennom 10 uker i høst skal teamene jobbe seg gjennom nye smaker og ideer, som ender opp med presentasjon av nye retter til 100 % Veimat i på Sentrum Scene 5. desember. Vi er veldig fornøyde så langt. Reisen er litt av målet i denne prosessen, og vi gjør det for å prøve å engasjere så mange som mulig internt og ikke minst kundene. Vi håper dette er en litt morsom måte å skape et engasjement som vi føler at er der. Folk har mange meninger om mat de får langs veien, sier Kristoffersen. Bedre mat bedre rekruttering Selv om 100 % Veimat er under endring, vil mye bli som før. Det ligger jo en lovnad i navnet, og vi må kunne levere på det. Vi har ikke planer om å snu dette på hodet. Vi har mange faste kunder som setter pris på det vi har. Men vi ønsker å bli bedre, og vi vil gjerne utvide bredden, sier veimatsjefen i Esso. Både vi og Nortura har fokus på god mat. Vi håper at flere ønsker å reise til Esso, og så har vi jo noen konkrete salgsmål. En annen ting er at vi håper resultatet med denne prosessen blir gir bedre rekruttering, og at folk får mer lyst til å jobbe for oss. Vi er en attraktiv arbeidsplass i dag, men det er alltid viktig å trekke til seg gode folk, sier Sigurd L. Kristoffersen. Sidrumpa Elisabeth Bergquist ved Esso On the Run i Vesby er en av dem som har store forventninger til det nye veimat-konseptet i kjeden, og håper det blir nærmere helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger. Ønsket er at 100 % Veimat også blir fraichere og mer eksotisk. Men det skal fortsatt være fast food, understreker Bergquist. Til nå er det ingen som har fått til det med sunn fast food... Nei, det er sterke markedskrefter som styrer hva vi spiser. Jeg håper de kan påvirke brødprodusentene så det blir mindre brød, og at det blir mer kjøtt i pølsene. Men det er kun små endringer som skal til. En ny dressing, for eksempel. Vi skal jo ikke finne opp burgeren på nytt, sier Elisabeth Bergquist. Elisabeth Bergquist ved Esso On The Run Vestby håper veimaten blir mindre sidrumpa i fremtiden. Ved Esso i Vestby har de hatt tilgang på mange sunne alternativer fra blant annet Bama. Men selv om forbrukerne sier at de vil ha sunne valg, så velger de det ikke. Salater går det for eksempel en eller to av per dag, ikke Bergquist som synes stasjonens matvalg er litt sidrumpa i dag. Muffins er liksom det nye. Jeg synes at de i større grad bør endre utvalget etter sesong, sier Elisabeth Bergquist. Reidun Karlstrøm Mirenge serverer 100 % Veimat i Vestby.

7 12 BRANSJEORGANISASJON NR. 1 JUNI 2014 NR. 1 JUNI Større muligheter for å bli hørt Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen har personlig glede av at kbs-bransjen nå er samlet under én paraply i Virke. Som mangeårig direktør i Statoil synes jeg at dette er veldig bra. Men det viktigste er at det er viktig for virksomhetene. Å representere en hel bransje gir større mulighet til å bli hørt og få gjennomslag, sier Hammer Madsen til Esso_A5B_ann_GlobalStyrke_feb_2014_v1_Layout :14 Side 1 Av Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no Vibeke Hammer Madsen har vært adm. direktør i siden 2002, og kom da fra. Tidligere i karrieren var hun direktør i Statoil Detaljhandel med ansvar for Business Support, samt ansvarlig for en rekke omstillingsprosjekter. Da NHO KBS tidligere i år bestemte seg for å flytte over til Virke og slå seg sammen med kbs-miljøet der, var det en ekstra gledelig dag for henne. Manglet bredden Fra tiden i Statoil har hun god kunnskap om detaljhandel. Jeg vet selv hva de er opptatt av. Derfor var jeg veldig glad da kbs-styret hadde vært her, og det var en ekstra hyggelig dag da jeg fikk tilbakemelding fra dem om hva de hadde bestemt seg for, sier Vibeke Hammer Madsen. Dette er bra. Virke hadde mye kiosk, men mindre bensin. Vi manglet den nasjonale bredden av alle. Nå er alle kjeder representert, sier Vibeke Hammer Madsen. NHO KBS hadde rundt 600 medlemsbedrifter. Nye Virke KBS har mellom 1200 og 1400 medlemsbedrifter. Det betyr mye, det. Ved at alle har kommet til Virke, har vi tettet et hull, og gitt bransjen en sterkere stemme, sier Vibeke Hammer Madsen. Hun styrer en hovedorganisasjon i god vekst. Medlemsmassen har økt fra til på kort tid, og veksten fortsetter. Nå håper hun organisasjonen vil klare å innfri på det de tradisjonelt er gode på; å gi medlemmene det de ønsker. Vi står klare til å gi medlemmene det de trenger. Det var jo derfor Statoil og Esso flyttet over fra NHO i fjor. De var ute etter en mer bransjerettet kultur. Her i Virke har vi tradisjon for å tenke som en god kjøpmann, sier Hammer Madsen. Hun mener hovedorganisasjonen har mye å tilby bransjen. Vi kan gi dem gjennomslag for viktige rammebetingelser i virksomhetene. Vi er gode på faktagrunnlag, og kan blant annet synliggjøre hva de bidrar til i distrikts-norge. Men ikke minst har vi tyngde. Kbs-bransjen har slitt mye, og jeg tror derfor Virke som organisasjon blir viktig for dem i fremtiden, sier hun. Å synliggjøre verdiskapingen og sikre arbeidsplassene blir viktige arbeidsområder. Godt kremmerskap overlever Ifølge Hammer Madsen har Virke et miljø hvor man er vant til å være på hugget. Vi skjønner problemstillingene og snakker det samme språket. Det vil de merke. Og Virke er tuftet på godt kremmerskap. Godt kjøpmannskap er alltid viktig, men vil bli ekstremt viktig fremover og i kampen om å få kunden inn i butikken. Det handler om å skape et miljø dit forbrukerne ikke bare kommer for å tanke bilen eller kjøpe avis, sier Hammer Madsen. Hun kan ikke love bransjen noen superkur. Marginene er presset, og vi vil fortsatt se at noen ikke klarer seg. Det er tøffe rammebetingelser, og det gjelder ikke bare kbs. Men de som driver godt vil klare seg. Og det er ikke tvil om at det er bedre utsikter for en samlet bransje. Design: BlåBokstaver/blabokstaver.no Global styrke, lokale verdier Esso Norge satser på forhandlereide stasjoner og ønsker å knytte kontakt med selveiere i hele landet. I tillegg til konkurransedyktige drivstoffbetingelser tilbyr Esso sterke merkevarer som 100% Veimat, TigerWash, Mobil1 smøreolje og en solid kortportefølje. For mer informasjon ta kontakt med: Rolf Fesche M: E: rolf.b.fesche@exxonmobil.com

8 14 NR. 1 JUNI 2014 NR. 1 JUNI SOMMER SOMMER Satser på tidenes sommer Norgesgruppen satser på at det er bestselgerne som skal gi ny rekordomsetning for Fresh i sommer. Vi kjører fullt fokus på hamburgere, pølser, bagetter og boller, sier Fresh-sjef Tormod Lier. Av Lena S. Heckendorn lsh@handelsbladet.no Tidligere i vår kjørte Fresh egen sommer-kickoff på Hard Rock Café i Oslo, og lanserte årets kampanje, nemlig «bestselgersommer». Dette skal bli tidenes sommer i Fresh. Vi kjører fullt fokus på bestselgerne i år, og går for tosifret vekst, sier Tormod Lier til Fokus på kunden På Shell-stasjonen på Strand i Oslo ligger de allerede godt i rute før sommeren, og kan så langt i år vise til god vekst på alt unntatt drivstoff. Vi har et tøft budsjett, men vi øker fra fjoråret. I tillegg til mat og drikke, er nøkkelen for oss å ha fokus på hver eneste kunde, sier butikksjef Grete Hansen, idet hun trer på både seg og medarbeiderne partyhatter. Du skjønner vi har vinneruke i Shell denne uken. Vi skal vinne kunden, og går med partyhatter for å spre godt humør og gjøre kunden glad, forklarer Hansen. Vi går forresten med hatter hver fredag også, da har vi nemlig gladfredag på stasjonen, legger hun til. Burgerstasjon Hun har som mål at stasjonen skal bli en skikkelig burgerstasjon, og selger burgere i alle størrelser og til alle døgnets tider. For å motivere de ansatte til salg kårer hun også den beste burgerselgeren, som er stasjonens burgerkonge og burgerdronning. Det er veldig moro. I går for eksempel, solgte burgerdronninga vår åtte burgere på formiddagen, det er veldig bra, sier Hansen. Og helt i tråd med Fresh-satsingen på nettopp hamburgere. Fresh lanserte en ny, stor burger på 250 gram i samarbeid med Stabburet i fjor. Den har fått god fart, og Fresh kan vise til en vekst på burgere på 30 prosent hittil i år. Hamburger er nå det nest største produktet etter pølse, sier Lier. XL-pølse Og nå gjør Fresh også det samme på pølser, og lanserer en XL-variant på 180 gram. Det er en spesialutviklet pølse fra Stabburet, med svært høy kjøttandel, forteller Tormod Lier. Nylig lanserte Fresh også pulled pork sandwich, enda en suksess ifølge salgstallene. Det har gått veldig bra hos oss, vi er faktisk utsolgt for den nå, sier Grete Hansen på Strand. I tillegg til hamburgere, er den største vekstkategorien for Fresh bagetter. Vi ser at trenden går mot sunnere mat, og det er tydeligst i valg av brød. Vi ser at andelen grovt brød øker, og det går nå langt flere grove bagetter enn fine, sier Lier. Bedre marsfart enn på lenge Fresh-sjefen er godt fornøyd med utviklingen i kjeden så langt i år. Vi har en veldig god akkumulert vekst på sammenlignbare butikker. Vi har flere kunder innom og marsfarten i år er bedre enn på lenge, sier Tormod Lier. I dag har cirka 200 Shell-stasjoner Freshkonseptet på plass, men Tormod Lier mener det fortsatt er rom for flere. Jeg tror at vi potensielt kan få ytterligere stasjoner. Vi ser at de forhandlerne som har gått over til Fresh de siste årene har hatt veldig god vekst, sier Lier. Om de vil vokse videre, er imidlertid noe uklart, da Fresh-avtalen med Shell går ut ved årsskiftet. Vi vet ikke hvordan det blir med Fresh fra neste år. Det kommer helt an på hva som skjer i salgsprosessen Shell er inne i, men akkurat nå fortsetter vi som før. Vi kjører på for fullt, og tar utgangspunkt i at avtalen forlenges, sier Lier. Og gjør den det, kommer Norgesgruppen også til å fornye og oppgradere Fresh-konseptet. Nå er det åtte år siden Fresh ble lansert, så det er nok modent for en oppfriskning etter hvert, men vi får vente å se hva som skjer, sier Lier. VI SATSER PÅ INNOVASJON OG MYE SPEN- NENDE FREMOVER SIER TORMOD LIER, LEDER FOR FRESH I NORGES- GRUPPEN. Hama Shamal, Grete Hansen og Kevin Zhou tror glade ansatte gir glade kunder og økt salg. Nå går de for rekordsommer på Shell-stasjonen på Strand. Avhengig av godt sommervær Godt vær er viktig for de fleste nå som sommeren står for døren, men for Asgårdstrand Autoservice kan det være helt avgjørende. Av Caroline M. Svandsen cs@handelsbladet.no Med sine rundt 3000 fastboende er Åsgårdstrand mesteparten av året en liten vestfoldby, men innbyggertallet øker radikalt i sommermånedene. Dårlig vær kan bety et tap på i butikkomsetning. Sånn sett er en dårlig sommer ganske kjedelig for meg, forteller forhandler Anette Linløkken. Hun driver den lokale Statoilstasjonen i Åsgårdstrand. Omsetningen dobler seg nemlig fra vintermåneden februar til vårmåneden mai og en god vår og sommer har mye å si. I mai i år var omsetningen på hele kroner. Hovedsesongen vår er mellom påske og september hvert år, sier hun. Februar og mars er derimot de verste månedene. Eneste på fulltid Anette Linløkken er den eneste som jobber fulltid ved bensinstasjonen, men har én ansatt på 60 prosent i tillegg. Resten jobber under 20 prosent i uken. På grunn av de store svingningene her har jeg valgt å kun ansette studenter som ønsker å ha en liten av jobb ved siden av studiene. Det gjør at jeg kan tilpasse bemanningen, sier hun. Linløkken medgir at hun jobber «ekstremt mye» selv. Som lokalbeboer er hun vant til hvordan byen forandrer seg i de travle sommermånedene til det blir betydelig mer stille resten av året. For de fastboende har stasjonen blitt et naturlig samlingssted. Jeg har de samme faste kundene hver eneste dag og det er et veldig gjennomsiktig miljø. Jeg syns det er veldig trivelig og liker å ta den daglige praten med de faste menneskene som er innom her daglig, sier hun. Gått gradene Hun har drevet Asgårdstrand Autoservice siden mai 2010, men har jobbet på stasjonen siden 1998 og har i tillegg jobbet ved Statoil i Slagenveien. Jeg har virkelig gått gradene og begynte her som tilkallingsvikar. Jeg tror det er en kjempefordel at jeg har jobbet meg opp gradvis, og jeg hadde også en veldig flink sjef til å lære meg opp, sier Linløkken. Selv har hun i løpet av disse årene tatt en ettårig selgerutdannelse, gått ett år på Statoils fagskole og til slutt to år på Statoils talentprogram i regi av BI. Jeg hadde allerede mye arbeidserfaring så det programmet ga meg ny motivasjon, sier hun. Programmet ble avsluttet i det hun tok over som forhandler i mai Da var jeg virkelig klar til å stå på egne ben sier hun. I løpet av de årene hun har jobbet på stasjonen har hun fått god erfaring med hvordan året ser ut. Jeg vet hvilke perioder det er rolig og det er like kjedelig hver gang, ler hun. Siden hun tok over som sjef for fire år siden var det først i fjor det ble en veldig fin sommer. Jeg er veldig spent på sommeren i år. Jeg tror nemlig den gode sommeren i fjor kom så overraskende på folk at de ikke var forberedt på å feriere i Norge. Uansett merket vi at det var mange mennesker her i fjor sommer, sier Linløkken. Pølser og is Ikke overraskende selger hun mest pølser og is i sommermånedene. I tillegg har Linløkken valgt å ta inn en del leker og bursdagsgaver og opplever at dette selger bra både blant feriegjester og de fastboende. Det er ingen andre her i Åsgårdstrand som selger leker, påpeker hun. Selv om det er en Shell-stasjon rett oppi gaten, er ikke Linløkken redd for konkurransen. Jeg ser ikke på dem som konkurrenter, men uansett synes jeg litt konkurranse er sunt. Statoil-stasjonene i nærområdet er god hjelp og støtte for hverandre. Miljøet her i Vestfold er veldig godt, og terskelen er veldig lav for å ringe hvem som helst av de andre forhandlerne hvis det er noe jeg lurer på, sier hun. Det eneste hun savner nå er et bilvasketilbud. Soft-is er en smak av sommer og forhandler Anette Linløkken gjør seg klar til å ta imot alle de tilreisende som flytter inn i sommerhus, hytter og hotell, i tillegg til de fastboende.

9 16 NR. 1 JUNI 2014 KATALOGSVINDEL 0,375L Sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke ber bransjen skjerpe rutinene på hva de skriver under og betaler for. Advarer mot dyre katalogoppføringer Virke får ukentlig henvendelser fra medlemmer og andre som føler seg lurt av norske og utenlandske katalogselskaper. Sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke oppfordrer nå alle virksomheter til å skjerpe rutinene frem mot sommerferien. Ikke betal fakturaer ukritisk selv om beløpet er lite, sier han. Av Lena S. Heckendorn lsh@handelsbladet.no Det nærmer seg nå den tiden på året da et tysk selskap pleier å sende ut sine «registreringsskjemaer», som til forveksling ser ut som et skjema fra offentlig myndighet. Selskapet henviser til en årlig oppdatering og gir inntrykk av at virksomhetene tidligere er innført i registeret. Oppdatering av registeret kan gjøres gratis på nett, men dersom skjemaet fylles ut og sendes i posten (normalt ligger det ved en ferdig frankert konvolutt med returadresse i Oslo) vil man måtte ut med 982 euro årlig i tre år. De har også tatt inn at ved å underskrive så aksepterer du at tysk rett gjelder. Skjema er greit forseggjort på norsk, og blir sendt ut til svært mange. Skriver man først VI KJENNER LUSA PÅ GANGEN OG KAN HJELPE GJENNOM VÅRE ADVOKATER, SIER THOR MARTIN BJERKE. under ender man ofte opp med å bli plaget av disse lenge. En del gir opp og betaler for å slippe, men det er sure penger, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke til Denne formen for svindel har pågått i mange år, men siden de fortsatt holder på, tror Bjerke det er mange som lar seg lure. De hadde vel ikke fortsatt med det hvis de ikke tjente penger på dette, sier han. Skjerpe rutiner Bjerke oppfordrer nå alle virksomheter til å innskjerpe rutinene. Utpek en ansatt i virksomheten som skal håndtere alle henvendelser om oppdatering av registre eller oppføring i kataloger. Ikke betal fakturaer ukritisk selv om beløpet er lite. Ved å betale har du gitt en slags aksept på tilbudet, sier Bjerke. Han påpeker at det er viktig at ledelsen har et bevisst forhold til reklame. Det er ikke er noe poeng å annonsere i en katalog du ikke har hørt om. Sannsynligheten er stor for at heller ikke kundene dine har hørt om den eller vil bruke den, sier Bjerke. Hva gjør du hvis du har signert? Da er det viktig å være medlem av Virke. Vi kjenner lusa på gangen og kan hjelpe gjennom våre advokater, sier Bjerke. Sms-bedrageri Han advarer også mot sms-bedragerier, som i disse dager er hyperaktuelt. Mange har mottatt en sms fra et ukjent nummer med beskjed om at de kan vinne matvarer for kroner fra en dagligvarekjede. Sms-en viser firmaets logo og lenke til en nettside. På nettsiden skal man oppgi personopplysninger for å kunne vinne. Sms-en er en såkalt phishing-sms der avsender forsøker å fralure mottaker kontoinformasjon. Enkelte av de som har klikket på linken oppgir at de har fått virus på maskinen. Bjerkes råd er enkelt: Slett sms-en! ÅRETS VERDISKAPER Vant DLF prisen for mest verdiskapene lansering i KBS i Bidrar til økt kategorivekst, og flere valgmuligheter for nye forbrukere. Sukseen fra i fjor med Share a Coke fortsetter i år også med 0,375L. HUSK Å BESTILLE NOK 0,375L GJENNOM SOMMEREN Coca-Cola, Coke, Coca-Cola Zero, The Coca-Cola Contour Bottle and The Red Disk Icon are registered trademarks of The Coca-Cola Company The Coca-Cola Company.

10 18 NR. 1 JUNI 2014 SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS MEDLEMSSIDER MEDLEMSSIDER SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS NR. 1 JUNI BRANSJETEAM VIRKE KBS PRIVATPERSONERS ADGANG TIL Å PÅGRIPE NASKERE Jarle Hammerstad Direktør Myndighetskontakt Den 1. oktober 2002 trådte det i kraft en lovendring av straffelovens 391 a om naskeri. Ved lovendringen ble strafferammen for naskeri hevet til bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Som følge av lovendringen ble adgangen til å pågripe naskere utvidet fordi kravet til strafferamme for pågripelse etter straffeprosessloven 171 vil være oppfylt. I denne artikkelen skal vi gå igjennom hvilke vilkår som må være oppfylt for at privatpersoner kan pågripe naskere. Johanne Kjuus Seniorrådgiver Henrik Renner Fredriksen Advokat Ketil Sundbotten Advokat Ellen Bolstad Advokat Cathrine G. Jahnsen Executive Programme Manager Sigrid Helland Fagsjef Reidun S. Holter Bransjekoordinator ALLE MOT ALLE Av Torstein Schroeder Direktør Virke KBS Du sitter nå med første utgave av foreningens nye KBS magasin. Virke KBS teller i dag ca medlemsbedrifter og vi er den eneste bransjeforeningen som utelukkende har kiosker og bensinstasjoner i medlemsmassen. Vi tror det er viktig for å kunne rendyrke vårt fokus på denne bransjesektorens interesser. Tanken bak vårt nye magasin er selvsagt å skape oppmerksomhet og tydelig fokus på bransjens utfordringer samtidig som vi skal motiveres av hverandres suksesshistorier. Som det er skrevet en del om allerede har KBS bransjen fått betydelig tøffere rammevilkår de senere år, og spesielt har bransjeglidningen gjort at historiske fordeler sakte har blitt visket ut. Som vår nylig utgitte Faghandelsrapport 2020 viser, er kampen om kundene sterkere enn noen gang. Når dagligvarebutikker har samme åpningstider og sortiment som en 7-Eleven eller Statoil stasjon, blir det viktig å fokusere på unike trafikkbyggere for å opprettholde relevansen. Det er liten tvil om at konkurransen vil tilta og med dagens rammevilkår vil enda flere av de tradisjonelle handelsbedriftene falle fra. Økende bransjeglidning, manglende investeringsvilje og kortsiktig fokus på inntjening prioriteres foran langsiktig verdiskaping. Kvartalskapitalistene har allerede inntatt betydelige eierposisjoner i norsk faghandel, og dette har på mange måter endret spillereglene. Norsk handel er arena for mange bikkjeslagsmål, og bransjeskiller er i ferd med å viskes ut. Nå er det alle mot alle. Jeg vil slå et slag for landbruksministerens forslag om gårdsutsalg av øl. Hva med å la gården brygge ølet og la alle handelsbedrifter distribuere lokalt. Det ville skapt lokalt engasjement og unike produkter for lokalsamfunnet. Bra miljøpolitikk er det også. Historisk er det slik at noen bransjer har opprettholdt sine unike produktfordeler selv om handelsmønsteret har endret seg i betydelig grad. At apotekene har fått beholde sine rettigheter på reseptbelagte medisiner, at Vinmonopolet har enerett på vinsalg og at dagligvarehandelen har fått beholde ølsalget for seg selv, er typiske eksempler på dette. De helsepolitiske argumentene kjenner vi. De næringspolitiske konsekvensene er betydelige. Siden 2000 har mer enn 700 bensinstasjoner og noen hundre kiosker blitt borte. For å sikre en mangfoldig handelsnæring er det avgjørende at rammevilkårene er balanserte. I dag er det slik at noen aktører har med seg en 12. mann på banen. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå de langsiktige konsekvensene av en slik politikk. En moderne Narvesen kiosk kunne like gjerne stått for utlevering av reseptbelagte medisiner som dagens apotek kjeder. De minner jo forresten mer og mer om kioskene og selger stadig flere typiske kioskprodukter. Mitt anliggende er at det er greit med konkurranse så lenge konkurransen skjer på like vilkår. I dag er det ikke tilfelle og jeg vil derfor oppfordre våre folkevalgte politikere til å være proaktive og sikre grunnlaget for en bredt sammensatt handelsstruktur i fremtiden. Til glede for både sysselsettingen, skatteinntektene og kundene. Rune Erstad Leder Forretningsjus/ advokat i Virke Det er et vilkår for å kunne pågripe en person for naskeri at vedkommende tas på fersk gjerning eller treffes på ferske spor, jfr. straffeprosessloven 176. Dette betyr at man rent faktisk oppdager at vedkommende foretar naskeri, og at en er sikker på at den mistenkte er gjerningspersonen. I tillegg til dette grunnvilkåret må de øvrige vilkårene etter straffeprosesslovens 171 være oppfylt. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke om naskeri. Dette betyr at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått naskeri. Det er ikke uten videre tilstrekkelig til å konstatere skjellig grunn at en elektronisk alarm slår ut. For eksempel hvis mye tyder på at alarmen har slått ut ved en feil. Dette kan være tilfellet dersom butikkbetjeningen har glemt å fjerne alarmen ved betaling i kassen. Dernest må det foreligger unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentagelsesfare. Det sentrale er som oftest unndragelsesfare, nemlig en fare for at gjerningspersonen kommer seg unna. Departementet har i rundskriv G-15/2002 antatt at unndragelsesfare vil foreligge dersom gjerningspersonen blir tatt på fersk gjerning og ikke frivillig legitimerer seg. Det presiseres at naskeren ikke har plikt til å legitimere seg, men mange vil riktignok gjøre dette frivillig, da alternativet er å bli holdt tilbake i påvente av at politiet ankommer. Selv om de overnevnte vilkårene er oppfylt er det ikke adgang til å pågripe dersom pågripelsen er et uforholdsmessig inngrep. Ved denne vurderingen vil verdien av det som er tatt stå sentralt. I prinsippet kan man bruke makt ved pågripelser med hjemmel i nødvergebetraktninger, men ved naskeri vil verdien være så lav at det skal lite til før maktbruken er uforholdsmessig. Andre momenter ved uforholdsmessighetsvurderingen er om pågripelsen vil være særlig belastende. For eksempel at pågripelsen skjer i påsyn av andre mennesker. Det kan også være et moment om vedkommende tidligere har nasket i den aktuelle butikken. Det er ikke adgang til å pågripe personer under 15 år da den kriminelle lavalder i Norge er 15 år jfr. straffelovens 46. Personer mellom 15 og 18 år kan kun pågripes dersom det er særlig påkrevd jfr. straffeprosesslovens 174. Det følger av straffeprosesslovens 178 at enhver pågripelse skal foretas så skånsomt som forholdene tilsier det. I forarbeidene til loven er det fremholdt at en primært ber naskeren om å legitimere seg. Dersom vedkommende viser tilfredsstillende legitimasjon, vil butikken ha tilstrekkelig grunnlag til å anmelde forholdet, og det vil vanligvis ikke være grunnlag for å holde naskeren tilbake. Det er utarbeidet forenklet anmeldelsesblankett som vedkommende kan underskrive. Ved å underskrive blanketten innrømmer vedkommende forholdet og aksepterer forenklet behandling hos politiet uten videre avhør. Dette forenkler politiets og butikkens oppgave. Skjemaet kan fås hos ditt vaktselskap eller hos Virke. Dersom vedkommende ikke fremviser legitimasjon skal politiet varsles umiddelbart og vedkommende skal overlates til politiet. Dersom politiet ikke kan komme innen rimelig tid må den pågrepne få gå siden frihetsberøvelsen raskt vil kunne bli uforholdsmessig. Dersom politiet blir forsinket er det viktig at man purrer på politiet og ber om råd/instruks fra disse. Ransaking er et tvangsmiddel som kun kan benyttes av politiet. Er det mistanke om at vedkommende skjuler annet tyvgods på kroppen eller i bagger/vesker kan en be om at vedkommende tømmer lommer eller vesker. Etterkommes ikke dette kan politiet tilkalles for å foreta ransaking. Det er viktig at næringen gir sine ansatte opplæring og at det legges opp til forsvarlige rutiner for eventuelle pågripelser. Ta gjerne kontakt med Virke dersom dere har spørsmål relatert til lovverket, eller ønsker opplæring og rutiner i forbindelse med pågripelser. MEDLEMSFORDELER

11 HUSK Å FYLLE FRYSEREN MED Smaken av sommer Du er vel klar over at mer enn 50% av kundene dine kommer til å spørre etter nyhetene? EPD-nr. Varetekst Royal BAR, 24 pk Lollipop Minis, 10 pk Lollipop Push, 24 pk diplom-is.no Sommeren blir ikke den samme uten landets største og ledende iskremleverandør! KBS-246x indd :45