ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved Elkem Salten 4 Innovative løsninger i nye Deichmanske bibliotek 5 Skal bruke sol til å dekke hele energibehovet 5 Fjernvarmeforbruket var 3,7 TWh i 12 Ambisjonen er at energibruken per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 20 enn i dag 13 Energibruken i boliger og bygninger 13 Regjeringen bløffer om energieffektivisering 14 Intetsigende svada og tulletall 14 Kraftkommentar Skiftet kraftleverandør ganger i tredje kvartal Gatebelysningen i Longyearbyen over til LED Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer Les mer! Klikk på tekst eller bilde, og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Standard variabel kraftpris side 7 Energipris varmepumper side 10 Elsertifikater side 7 Fyringsolje side 10 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 10 Naturgass UK (Storbritannia) side 8 Pellets side 11 Kull side 8 Briketter side 11 Fyllingsgrader side 8 Flis side 11 Kraftutveksling side 9 CO2-kvoter side 9 Klikk på teksten, og du kommer direkte til diagrammet med prisen!

2 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side 2 Bildet viser deler av Ryfylke Bioenergis flisfyringsanlegg i Hjelmeland kommune. Foto: Kari Sand Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer Ryfylke Bioenergi driver et flisfyringsanlegg i Hjelmeland kommune i Rogaland. Det ble satt i gang høsten. Siden da har den eneste driftsutfordringen vært hærverk. Tekst: Tekniske Nyheter Det er en del ungdommer som har hatt god fantasi. De hivde snusdåser og gummiballer inn i innmatingssystemet på anlegget. Det førte til en del problemer for oss. Det gikk en stund før vi klarte å finne ut hva det var for noe, sier styreleder Gunnar Brevik i Ryfylke Bioenergi AS til Tekniske Nyheter. Nå har vi tettet, slik at det ikke går å slenge inn snusdåser og gummiballer i anlegget. Bortsett fra gummiballer og snusdåser, har det ikke vært problemer. På to og et halvt år har det ikke vært stopp i anlegget, og det skal det heller ikke være, sier Breivik. Har du flis med rett dimensjon og riktig fuktighet, så skal det ikke være noen problemer med et flisanlegg. Hvis jeg hadde hatt ansvar for offentlige bygg, hadde jeg ikke tatt det rolig nå. Da hadde jeg satt i gang umiddelbart. Det er så mye som må bygges ut, at det er ingen tid å miste. Flisanlegget til Ryfylke Bioenergi i Hjelmeland leverer biovarme til eksisterende skolebygg, idrettshall og barnehager, i tillegg til Spa-hotell Velvære i Hjelmeland. Energibehovet ligger på mellom 1,5-2 GWh per år. De leverer varme til en kontraktsfestet pris. Anlegget er en containerløsning med en effekt på 0 kw, levert fra Säätötuli i Finland. Dette er samme leverandør som har levert biosentralen til Taumarka i nabokommunen Strand. Ryfylke Bioenergi har ikke backup på anlegget i Hjelmeland. Kommunen og hotellet har egne elektrokjeler. Til nå har de ikke hatt bruk for Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side 3 backup en. Hvis vi må ha en stopp i anlegget, så spør vi hotellet og skolene når det passer best. Dermed kan de skru av varmen, slik at backup en ikke slår inn i det hele tatt. Da sparer de i alle fall den energien, sier Breivik. Energisentralen er levert ferdig fra fabrikk. Den ble levert i to deler, og koblet sammen på stedet. Sentralen er brannsertifisert både i vegger og tak, og kan settes inntil hvilket som helst bygg, sier Breivik. Eget flisproduksjonsanlegg Ryfylke Bioenergi har et flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. Det stod ferdig høsten, og er Vestlandets største flisproduksjonsanlegg. Produksjonshallen er m2 stor med kort avstand til dypvannskai, tømmerkai og riksvei. Alt virke blir tørket naturlig før flising. Langsmed hallen er det montert en bilvekt på 18 m for å kunne veie vogntog med tømmer inn, og flis ut, av anlegget. Tømmer- og flisprisen kan avregnes etter vekt og fukt. Flisen kommer fra lokal skog Flisen i anlegget på Hjelmeland kommer fra lokal skog. Siloen er på 1 m3, og det bør den minst være. Hadde jeg bygd anlegget i dag, så hadde jeg bygd den enda større, sier Breivik. Hvor ofte vi må levere er avhengig av forbruket. Om sommeren er vi nede i m3 med flis i uken. Om vinteren kan det variere mellom 75 og 100 m3 i uken. Vi har en sensor i siloen, så vi får melding på mobilen når flismengden i siloen kommer under et visst nivå. Da har vi et døgn på oss til å fylle opp siloen, sier Breivik. Vi står klare, det er bare å gi full gass Breivik venter på en revolusjon når det gjelder utbygging av bioenergi i Rogaland. Det virker bare som at de som det omfatter, ikke har oppdaget hva som skjer, sier han. Han viser til klimaforliket som sier at i 2018 er det ikke lenger lov å bruke fossil olje til oppvarming av luft og vann i offentlige bygg. I 2020 blir det forbud mot bruk av olje i alle boliger og næringsbygg. Hvis jeg hadde hatt ansvar for offentlige bygg, hadde jeg ikke tatt det rolig nå. Da hadde jeg satt i gang umiddelbart. Det er så mye som må bygges ut, at det er ingen tid å miste, sier Breivik. Gunnar Breivik i Ryfylke Bioenergi venter en revolusjon når det gjelder utbygging av bioenergi i Rogaland. Foto: Kari Sand Vi har ubegrenset kapasitet på flisterminalen. Det er ikke den det står på, men at offentlige og private byggeiere setter i gang. Vi kan ta prosjekteringen, og har den kompetansen som kreves. De kan bare trykke på en knapp, så får de det anlegget de vil ha, sier Breivik. Vi står klare, det er bare å gi full gass. Ryfylke Bioenergi har et flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. På bildet ser vi Christer Andersen fra Innovasjon Norge Rogaland. Foto: Kari Sand

4 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side 4 3 millioner til energigjenvinning ved Elkem Salten Enova har gitt tilsagn om 3 millioner kroner i støtte til energigjenvinning fra spillvarme ved Elkem Salten. Anlegget skal produsere 0 GWh elektrisk kraft. Vi er svært tilfredse med Enovastøtten på 3 millioner kroner til energigjenvinningsanlegget ved Elkem Salten. Støtten vil gi et godt grunnlag for å videreutvikle teknologi med betydelig klimapotensial i Norge og internasjonalt, sier Helge Aasen, administrerende direktør i Elkem, i en pressemelding fra Elkem. Energigjenvinning er Elkems og smelteverksindustriens fremste bidrag til å redusere verdens klimautslipp. Investeringstøtte fra Enova er helt avgjørende for igangsettelse av denne type prosjekter. Vi er svært tilfredse med tildelingen fra Enova, som vil danne grunnlag for å realisere prosjektet, sier Helge Aasen, administrerende direktør i Elkem. Verdens største energigjenvinningsanlegg ved et silisumverk Anlegget vil legge til rette for langsiktig og ressurseffektiv drift ved Elkem Salten. Det vil bli verdens hittil største energigjenvinningsanlegg ved et silisiumverk, og bidrar også til å styrke Elkems mål om å være blant verdens mest miljøvennlige og energieffektive kraftforedlende selskaper, sier Aasen. Samlet er prosjektet beregnet å koste over én milliard kroner, og målet er oppstart i løpet av 3-4 år. Bygging og drift av energigjenvinningsanlegget vil gi en betydelig lokal sysselsettingseffekt. Gjennom år har Elkem utviklet kompetanse på drift av gjenvinningsanlegg med støvfangst fra blant annet verkene i Thamshavn og Bjølvefossen. Et gjenvinningsanlegg for leveranse av vanndamp til nærliggende industri er under ferdigstillelse i Canada, og vil startes opp i desember i år. Teknologien har et betydelig internasjonalt potensial som klimatiltak, ifølge Aasen, som forteller at det gjennomføres forstudier for tilsvarende anlegg ved alle Elkems verk. Bygging av energigjenvinningsanlegg må tilpasses hvert smelteverk, men investeringsstøtten skaper grunnlag for videre implementering av energigjenvinningsanlegg ved våre øvrige anlegg, sier Aasen. Spillvarmepotensial på 20 TWh Dette er et godt og fremtidsrettet prosjekt der Enova bidrar med støtte til en industriaktør som tør å satse stort og tenker langsiktig rundt energigjenvinning, sier adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova. Slike prosjekter bidrar til å gjøre norske smelteverk til de mest energieffektive i verden. Det bidrar i neste omgang til fortsatt effektiv utnyttelse av norsk vannkraft og en meget klimavennlig industriproduksjon sammenlignet med det som finnes i mange andre land, sier Nakstad. En undersøkelse, gjennomført av Enova i, viste et spillvarmepotensial på bortimot 20 TWh i norsk industri. Det tilsvarer hele en fjerdedel av den samlede energibruken i industrien. Norsk fastlandsindustri er en stor energibruker med et betydelig potensial både for energieffektivisering og utnyttelse av spillvarme. Enova ønsker å prioritere de aktørene som bruker teknologier og løsninger som ligger helt i forkant av utviklingen. Enova ønsker derfor flere slike prosjekter velkommen, sier Nakstad. Norsk fastlandsindustri er en stor energibruker med et betydelig potensial både for energieffektivisering og utnyttelse av spillvarme, sier adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova. Foto:Enova Om Elkem Salten - Smelteverk lokalisert i Sørfold kommune i Nordland ansatte - Omsetning på 1,2 mrd kroner i - Årlig produksjonskapasitet på mt silisium, tonn microsilica og mt Sidistar. - Årlig elkraftforbruk på GWh ved full drift Om energigjenvinningsprosjektet - Forventer en årlig gjenvinning av 0 GWh elektrisitet til sentralnettet - Fullt potensial er 335 GWh per år - Samlet prosjektkostnad på over én milliard kroner - Mål om gjennomføring innen 3-4 år - Gir en utslippsreduksjon på tonn CO2 per år

5 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side 5 Innovative løsninger i nye Deichmanske bibliotek Spesialutviklet fasade og siste nytt innen byggeteknikk og teknologi skal gjøre nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika til grønnest i klassen både på energisparing og minimale klimagassutslipp. Nye Deichmanske Hovedbibliotek i Oslo blir en energi-ener, melder Enova. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan benytte nye teknologiløsninger for å få best mulig energisparing i fremtidens bygg. Løsninger som denne ønsker vi å se flere av, sier direktør for energibruk Audhild Kvam i Enova. Innovative løsninger Byggingen kan starte ultimo 2013, og er planlagt ferdig i Det nye hovedbiblioteket skal få en spesialbygget fasade som blant annet skal sørge for optimal utnyttelse av dagslyset og minimalt varmetap. Fasaden bidrar til at Deichmanske forener lavt energibruk med særlig god dagslystilgang, forteller Kvam. I tillegg til den egenutviklede fasaden skal bygget ta i bruk teknologien Thermo Active Building System (TABS) som er ny i Norge. Tabs er betongkjerneaktivering ved hjelp av innstøpte kjølerør. Spennende arkitektur I prosjektet settes kjente komponenter i en ny sammenheng for å gi arkitekter et bredere spillerom ved design av passivhus. Samtidig svarer det til ambisjonene om å være et foregangsprosjekt for energi og miljø. Med dette prosjektet ser vi nok en gang at spennende arkitektur også kan være god miljøarkitektur, sier Kvam. Enova støtter prosjektet med 17,9 millioner kroner. Vi er stolte over å ha prosjektert et solid og bærekraftig bygg, som svarer fullt ut på Oslo bystyres miljøambisjoner. Støtten fra Enova er viktig for prosjektet, både økonomisk og omdømmemessig, sier direktør for Kulturbyggene i Bjørvika, Gunnar A. Leganger. Skisse av det nye Deichmanske bibliotek. Kilde: Enova Skal bruke sol til å dekke hele energibehovet Den New Zelandske øygruppen Tokelau har droppet diesel til fordel for solenergi for å dekke hele sitt energibehov. Tokelau består av de tre korallatollene Atafu, Nukunonu og Fakaofo. Øygruppens rundt 1 0 innbyggere har inntil nå vært avhengig av diesel for å produsere strøm, melder NRK. Men nå opplyser myndighetene at Tokelau som første sted i verden, vil bruke solstråler til å dekke hele sitt energibehov. Så sent som denne uken ble de siste solcellepanelene montert på én av atollene. Fram til nå har Tokelau vært 100 prosent avhengig av diesel for å produsere elektrisitet. Det har ført til store økonomiske og miljømessige konsekvenser, sier New Zealands utenriksminister Murray McCully i en uttalelse, ifølge NRK. New Zealand har gått inn med nærmere millioner kroner for å støtte utrullingen av solenergi på Tokelau. Prosjektkoordinator Mike Basset- Smith sier, ifølge BBC, at overgangen representerer en viktig milepæl for øygruppen, og at de nå kan bruke mer penger på sosial velferd. Newzealandske myndigheter jobber også for å få andre stillehavsøyer som Tonga og Cookøyene til å utvikle lignende strømnett.

6 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Energioversikt Tilbake til første side Side 6 Spotpris uke 47* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag,7,6,0 24,1 23,1 23,6 20,7 Gjennomsnitt for uke 47 Elkraft Systempris Nord Pool EEX*** APX **** 24,0 33,0 37,0 NO1** NO2** NO3** NO4** NO5** 23,8 23,8 24,0 23,9 23,8 Gjennomsnitt oktober :,4,4,6,0,4 Gjennomsnitt 3. kvartal : 12,7 13,1 16,3 16,0 11,8 Øre/kWh Spotpris 31 Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX EEX APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Elterminmarkedet Nasdaq OMX EEX Desember 12,7 33,9 Januar 13 31,3 36,0 Februar 13 31,8 36,8 Mars 13 28,6 33,1 April 13 27,4 32,3 Mai 13 24,6, ,9 33, ,6 34, ,4 34,5 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Sammenligning av NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5 Øre/kWh NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her!

7 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Øre/kWhk Sammenligning av standard variabel kraftpris Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene til. Energioversikt Tilbake til første side Elsertifikater Side 7 Prissammenligning tirsdag i uke - Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Haugaland Kraft AS,92 Gudbrandsdal Energi,93 Eidsiva Marked AS 18, Midt-Telemark Energi AS 19, Pris uke 47: 17,4 øre/kwh Prisen gjelder elsertifikater i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Prisen er i NOK og er basert på informasjon fra flere kilder. Prisen er eks. mva. Øre per kwh Elsertifikater Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 47*: 110,4 Gjennomsnittspris : 110,95 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,18 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris : 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,14 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. Kilde: Reuters og SSB US dollar per fat Oljepris Brent Blend

8 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Energioversikt Tilbake til første side Side 8 47: 20,6 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. Øre per kwh Naturgass Januar 13 21,1 Februar 13 21,1 Mars 13 20,6 April 13 19,9 Mai 13 19,5 Juni 13 19,1 Juli 13 19,1 August 13 19,4 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,31 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 38: 7,6 øre/kwh Kull Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh Vannmagasinenes fyllingsgrad 47 Hele landet 85,2 Elspotområde NO1 80,8 Elspotområde NO2 91,2 Elspotområde NO3 78,6 Elspotområde NO4 81,1 Elspotområde NO5 83,2 Få oversikt over elspotområdene, klikk her! Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra til, samt median fra 1990 til og med 2005.

9 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Energioversikt Tilbake til første side Side 9 Kraftutvekslingen med utlandet ** * * ,4 TWh 2,6 TWh 6,6 TWh GWh Totalt ** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt ** GWh Totalt 2005** GWh Totalt ** GWh Totalt GWh Totalt ** GWh Totalt 2003** GWh Totalt ** GWh Totalt 2002 ** GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2003 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i,,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Desember : 51,5 Desember 2013: 53,6 Desember 2014: 56,4 Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX CO2-kvotehandel Kvotehandel CO Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 47: 56,2 øre/kwh Elektrisitet Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift 11,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet Kraftutveksling UKE NOK Øre/kWh UKE

10 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Energioversikt Tilbake til første side Energipris ved bruk av varmepumper Side 10 Priser uke 47 COP 2,5*: 22,5 øre/kwh COP 3** : 18,7 øre/kwh Energipris varm epum per Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst- Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift 11,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt. Øre/kWh UKE COP 2,5 COP 3 Fyringsolje Pris uke 48*: 65,1 øre/kwh Fyringsolje * Prisen er basert på 22 prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh UKE Pris uke 47*: 57,5 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 0 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 12,87 kwh per kg. Fra 1.9. inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre per kwh Propan Propan Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.

11 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Energioversikt Tilbake til første side Pellets Side 11 Pris uke 47*: 35,9 øre/kwh Pellets * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 0 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh Briketter Pris uke 47*: 23,0 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh Flis Pris uke 47: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: 26 øre/kwh > 35 prosent: 22 øre/kwh Grotflis 17 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på til prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør- Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva. Øre per kwh Flis Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet Grot

12 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side 12 Fjernvarmeforbruket var på 3,7 TWh i Forbruket av fjernvarme gikk ned med 13,3 prosent fra og endte opp på 3,7 TWh i. Nedgangen kan blant annet forklares med relativt mildt vær, gjennomsnittstemperaturen i Norge var nesten 3 grader høyere i enn i det relativt kalde året. Andelen fjernvarme produsert fra oljekjeler gikk ned med 6,2 prosentpoeng sammenlignet med. Dette kan blant annet skyldes økningen i gjennomsnittsprisen på fyringsolje fra 820 til 971 øre per liter. Dette melder SSB. Det ar husholdningene som reduserte forbruket av fjernvarme mest. For denne forbrukergruppen var nedgangen på hele 26,3 prosent fra, til 754 GWh. Fjernvarmeforbruket i industrien ble redusert med 14,8 prosent til 1 GWh i den samme perioden. I tjenesteytende næringer, som stod for den største andelen av fjernvarmeforbruket i, var nedgangen på 8,3 prosent, til 2,6 TWh. Totalt utgjorde fjernvarme litt under to prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi i. Lavere salgsinntekter til tross for økning i fjernvarmeprisen Gjennomsnittsprisen på fjernvarme økte med 4,8 prosent i og var på 68,2 øre/kwh eksklusive merverdiavgift. Til tross for høyere fjernvarmepriser førte redusert forbruk til nedgang i salgsinntektene på ti prosent sammenlignet med året før. Salgsinntektene utgjorde 2,5 milliarder kroner i. Over prosent av fjernvarmeproduksjonen kommer fra avfallsforbrenning Den største andelen av fjernvarmeproduksjonen kommer fra avfallsforbrenning. I utgjorde avfallsforbrenningen 41,4 prosent av den totale produksjonen. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra. Flisfyrings- og biooljeanlegg samt elektrokjeler stod for henholdsvis 18,1 og 13 prosent av fjernvarmeproduksjonen i. Andelen fjernvarme produsert fra oljekjeler gikk ned med 6,2 prosentpoeng sammenlignet med. Dette kan blant annet skyldes økningen i gjennomsnittsprisen på fyringsolje fra 820 til 971 øre per liter. Nettoproduksjonen ned 12,3 prosent Bruttoproduksjon av fjernvarme gikk ned 4 prosent i og utgjorde 5,3 TWh. Av dette ble 797 GWh avkjølt mot luft og 273 GWh brukt til produksjon av elektrisitet. Dette er en økning på henholdsvis 67 og 20 prosent sammenlignet med. Økningen i mengden fjernvarme avkjølt mot luft kan sees i sammenheng med oppstarten av nye avfallsforbrenningsanlegg. I tillegg førte redusert fjernvarmeforbruk til at mer varme måtte avkjøles av anleggene istedenfor å leveres til forbrukerne. Nettoproduksjonen var i alt på 4,2 TWh, mens nettapet var på 8 GWh. Svak nedgang i investeringene I ble investeringene i fjernvarmeanlegg redusert med prosent sammenlignet med. Det ble i alt investert for rundt 3 milliarder kroner, og dette er omtrent på samme nivå som de totale investeringene i. I ble det investert 2,2 milliarder kroner i produksjonsanlegg og 0,8 milliarder i distribusjonsanlegg. Andre investeringer utgjorde rundt 51 millioner kroner. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler i og i GWh Kilde:SSB Endring i prosent Netto produksjon i alt ,3 Avfallsforbrenning ,2 Oljekjeler ,1 Flisfyrings- og biooljeanlegg ,7 Elektrokjeler ,9 Varmepumpeanlegg ,7 Gass 2 0 -,5 Spillvarme ,4

13 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Side 13 Energieffektivisering er et langsiktig arbeid med stort potensial, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepatementet. Foto: Torbjørn Tandberg Ambisjonen er at energibruken per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 20 enn i dag Regjeringen la fredag i forrige uke frem målene for energieffektivisering i bygg fram mot 20. Virkemidlene vil gi TWh i Regjeringens overordnede og langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljøet i hele byggets levetid. Fram mot 20 vil regjeringen legge til rette for bygg der materialer, forbruk av energi og vann, innemiljø, forurensning, transport og avfall blir sett i en helhetlig sammenheng. Ambisjonen er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 20 enn i dag, sier Olje- og energidepartementet i en pressemelding. Energieffektivisering er et langsiktig arbeid med stort potensial. Regjeringen Energibruken til drift av boliger og yrkesbygg, det vil si lys, varme og elektrisk utstyr i bygninger, var på 83 TWh i. Dette tilsvarer 37 prosent av energibruken innenlands. Energibruken fordelte seg slik: - 46 TWh til boliger og fritidshus - 28 TWh til yrkesbygninger innenfor tjenesteytende næringer - 4 TWh til industribygninger - 4 TWh til yrkesbygninger innenfor primærnæringer og anleggssektoren har lenge jobbet for å utløse dette potensialet. Nå trekker vi opp det langsiktige målet fram mot 20, samtidig som de tiltakene som er på plass vil gi en effekt på TWh energieffektivisering frem mot 2020, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul. Regjeringen har en offensiv politikk for energieffektivisering, og har innført flere reguleringer og støtteordninger for å oppnå energieffektivisering, blant annet skjerpede krav i byggteknisk forskrift (TEK), en styrking av støtteordningene gjennom Enova og Husbanken og krav til energieffektivitet for produkter. Fram mot 2020 legger regjeringen til grunn at de iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på TWh energieffektivisering i bygg. Det er ambisiøst, men realistisk. Det er også varslet at det Energibruken i boliger og bygninger vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. handlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St ). På lang sikt vil denne politikken ha en vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 20 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i Innen 20 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus- eller nesten nullenerginivå, skriver Olje- og energidepartementet. Tallene er noe usikre når deg gjelder eksakt hvor stort forbruket er. Av energibruken i bygninger kommer 70 til 80 prosent fra elektrisitet. Grovt regnet kommer resten av energien fra olje (7 prosent), bioenergi (7 prosent) og fjernvarme (4 prosent) i tillegg til varme fra omgivelsene og gass i mindre omfang. I sto boliger og fritidshus for cirka 55 prosent av den totale energibruken i bygninger. Energibruken per boligenhet har gått ned de siste årene. Samtidig er det blitt flere boliger, slik at det totale energiforbruket i boliger har vært relativt stabilt de siste årene. Kilde: Prop. 33 S (- 2013).

14 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Side 14 Regjeringen bløffer om energieffektivisering Regjeringens målsetting vedrørende energieffektivisering er ikke verdt noen ting, sier adm. direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom i en pressemelding. Foto: Norsk Eiendom Bransjeforeningen Norsk Eiendom kaller regjeringens energimål, som ble lansert sist fredag, for en bløff og mener de gjenspeiler en fullstendig mangel på ambisjoner. Norsk Eiendom har tidligere sluttet seg til det regjeringsoppnevnte Arnstad-utvalgets anbefaling om at energiforbruket i bygg i Norge bør halveres i løpet av de neste tretti årene, og at det allerede innen 2020 er mulig å redusere 10 TWh av de 80 TWh som norske bygninger årlig forbruker. I forbindelse med klimaforliket i juni påla Stortinget regjeringen å komme med forslag til målsettinger for energieffektiviseringen i bygg. Fredag presenterte regjeringen sine mål (se sak på forrige side). Regjeringen viser til tiltak som allerede er iverksatt, og regner som følge av disse med at energiforbruket i bygg vil være redusert med TWh i Denne målsettingen er ikke verdt noen ting, sier adm. direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom i en pressemelding. Han viser til at Arnstad-utvalget tok utgangspunkt i at byggteknisk forskrift fra (TEK 10) måtte strammes inn vesentlig for å nå sin ambisiøse målsetting. Regjeringen legger derimot til grunn for beregningen av energibesparelse i perioden at alle bygg oppføres etter forskriften. Dette blir som om Marit Bjørgen skulle få med seg poengene fra forrige skisesong når hun skal samle verdenscup-poeng denne vinteren, sier Thor Olaf Askjer i en pressemelding. Olje- og energidepartementet uttalte fredag at ambisjonen er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 20 enn i dag. Dette er ikke mye til ambisjon. Ikke bare presenterer regjeringen en regnemåte som grenser til det latterlige, mer alvorlig er det at regjeringen med dette sender et signal om at energieffektivisering egentlig ikke er så nøye. Det er neppe det svaret Stortinget ønsket da nasjonalforsamlingen i juni påla regjeringen å etablere konkrete mål, sier Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom. Norsk Eiendom er bransjeforeningen for ledende norske eiendomsaktører og er en del av NHO. Norsk Eiendom bidrar til ansvarlig steds- og byutvikling. Slik intetsigende prosa kan selvsagt ikke brukes som styringsverktøy, men kan bare brukes til én ting: Politiske festtaler, sier Bellona-rådgiver Guro Nereng. Foto: Enova Intetsigende svada og tulletall Det regjeringen fremstiller som målsetting for energieffektivisering i bygg er løse floskler om bærekraftige nybygg og at energibruken i bygg skal være vesentlig lavere i 20 enn i dag. Dette sier Bellona-rådgiver Guro Nereng i en kommentar til regjeringens målsetting for energieffektivisering i bygg, som ble presentert forrige fredag (se sak forrige side). Slik intetsigende prosa kan selvsagt ikke brukes som styringsverktøy, men kan bare brukes til én ting: Politiske festtaler, sier Nereng til bellona.no. Olje- Energidepartementet (OED) hevder i sin pressemelding fredag at tiltakene som er på plass i dag vil gi en effekt på TWh energieffektivisering frem mot 2020, noe som ved første øyekast virker imponerende. Bellona mener imidlertid at regjeringens tallgrunnlag ikke kan stemme. OED velger seg en underlig referansebane og tar kreditt for tiltak som allerede er igangsatt. Samtidig virker det som de har tullet med andre forutsetninger. Det er ingen som vil tro på at dette er besparelser som vil oppnås uten flere tiltak, sier Nereng. Hun trekker særlig frem mangler på juridiske virkemidler som tvinger det offentlige til å gå foran gjennom lover og regler. Uansett regnefinurligheter er det helt tydelig at regjeringen er godt fornøyd med dagens virkemidler og at de ikke ser behovet for å supplere med nye, mener Nereng. Dette er Bellona ikke enig i. Regjerningen skal ha ros for å varsle innstrammede energikrav i forskriftene slik at nybygg stadig vil bli mer energieffektive, men vi trenger betydelig mer krutt overfor eksisterende bygg, mener Bellona.

15 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 38 - Tilbake til første side Side Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: Abonnementspris: Kr. 670,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Kraftkommentar Laveste priser siden 2004 Ikke siden 2004 har snittprisene for uke 47 vært så lave i Norge. God ressurssituasjon og lave priser på kontinentet er årsak til de lave prisene i Norge, melder NVE. De gjennomsnittlige kraftprisene falt i hele Norge i uke 47. Prisen var lavest i de tre sørlige elspotområdene med 23,8 øre/kwh. I Midt- og Nord-Norge var ukesprisen henholdsvis 24,0 og 23,9 Norske husholdninger skiftet kraftleverandør ganger i tredje kvartal. Det er en økning på 51 prosent fra tilsvarende kvartal i fjor. Aktive strømkunder bidrar til et mer effektivt sluttbrukermarked. Vi oppfordrer strømkundene til å påse at de får kontrakter som ligger inne på Konkurransetilsynets prisoversikt. Det gjør det enklere å sammenlikne ulike kraftleverandører, sier Thor Erik Grammeltvedt, seksjonssjef i NVE i en melding fra NVE. Det høye antallet leverandørskifter i årets to første kvartal, fortsetter i tredje kvartal. Husholdningskunder i Norge har fram til og med tredje kvartal byttet leverandør ganger. Man må tilbake til 2003, da strømprisen var svært høy, for å finne høyere antall leverandørbytter. Det ble foretatt leverandørbytter blant næringskunder i tredje kvartal. Det tilsvarer en oppgang på 8 prosent fra andre kvartal, og en nedgang på 5 prosent fra tredje kvartal. øre/kwh. I uke 46 var prisene mellom 1,0 og 1,2 øre høyere. Varsler om kaldere vær den kommende måneden medvirket til at prisen på kontrakten for levering av kraft i desember økte med 0,79 øre til 29,4 øre/kwh, fra fredag i uke 46 til fredag i forrige uke. Det var likevel små endringer i prisene på første- og andrekvartalskontrakten for Det var en liten nedgang i de tilsvarende kontraktene på det tyske terminmarkedet. Prisene på utslippsretter for CO2 var i forrige uke omtrent uendret fra det lave nivået fra uken før, melder NVE. Skiftet kraftleverandør ganger i tredje kvartal Gatebelysningen i Longyearbyen over til LED Bydrift i Longyearbyen på Svalbard går nå i gang med å skifte gatebelysningen til LED. I vil de fleste lampene på østsiden av Longyearelva skiftes, resterende vil bli tatt i LED-lampene gir lavere strømkostnad, har lengre levetid og krever mindre vedlikehold. LED-lampene skal også gi en bedre fargegjengivelse i lyset, melder lokalstyre.no. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det som kommer frem i neste avsnitt. Neste utgave utgis torsdag 6. desember Videreformidling mot tillegg i abonnentsprisen Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer informasjon om dette, klikk her! EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider. Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Alf Tore Haug-Verksdirektør Enova-konferansen 2012 ELKEM ELKEM THAMSHAVN SILICON METAL MICROSILICA ELECTRIC ENERGY DISTRICT HEATING

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer