Nasafjellet kvartsforekomst Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Elkem AS Salten Verk Nasafjellet kvartsforekomst Rana kommune, Nordland Risiko- og sårbarhetsanalyse Revidert august 2013

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Elkem AS Salten Verk Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nasafjellet kvartsforekomst, Rana kommune, Nordland. Sammendrag: Elkem AS Salten Verk ønsker å utvinne kvarts fra Nasafjellet som råstoff til sin produksjon av ferrolegeringer og metallurgisk silisium. Denne ROS-analysen omfatter brudd, knusing og sikting, tipp, midlertidig deponi, serviceområde, atkomstvei, transport til oppredning ved Elkem Salten eller Mo i Rana. Analysen viser at det bør gjennomføres følgende tiltak for å redusere risiko i dette prosjektet: Bardunering av bygningene på serviceområdet. Kjøreforbud for personbiler på atkomstveien når det er sterk vind slik at de ikke blåser av veien. Utforme veikrysset atkomstvei til bruddet - E6 slik at risiko for ulykker minimeres. Sette opp bom og skilte adkomstvei for å hindre ferdsel av uvedkommende. Etablere retardasjonsramper langs adkomstveien for oppbremsing ved evt. bremsesvikt Ha gode rutiner for vedlikehold av adkomstveien for å redusere risiko for ulykker som følge av glatt føre m.m. Merke veien godt med fargede brøytestikker for at snøscootere (reindrift) skal være oppmerksom ved kryssing (spesielt ved dårlig sikt). Skilte atkomstvei om fare for påkjørsel av reinsdyr. Stien opp til Nasafjellet må legges om slik at den går utenom Østbruddet. Det forutsettes at Elkem Salten til enhver tid følger gjeldende rutiner og retningslinjer i lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet, bl.a. når det gjelder sikring av bruddområdet, sprenging, sikring av last og hensyn til ytre miljø m.m. Analysen er utarbeidet med bidrag fra bergingeniør Kjell Sture Hugaas og geolog Trond Brenden-Veisal fra Elkem Revidert etter endringer av planen for Nasafjell kvartsforekomst etter innkomne høringsuttalelser 2012 K. Huseby Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Anita Myrmæl Kontrollert av: Kjell Huseby Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Dag Tore Seierstad/ Miljørådgiving Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby/ Miljørådgiving p:\134\ nasafjell reguleringsplan\05 offentlige myndigheter\reguleringsplan\sendt rana kommune august 2013\ nasafjellet kvartsforekomst - ros-analyse.docx

4

5 Innhold 1 Innledning Formål Hjemmel Systemkartlegging Beskrivelse av tiltaket Avgrensninger Metode Organisering av arbeidet Begreper og definisjoner Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Matrise for uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon Referanser

6 1 Innledning 1.1 Formål Formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med reguleringsplan for Nasafjellet kvartsforekomst. 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Systemkartlegging 2.1 Beskrivelse av tiltaket (Endret) Elkem AS Salten Verk ønsker å utvinne kvarts fra Nasafjellet som råstoff til sin produksjon av silisiumprodukter. Tiltaket omfatter Brudd Vest og Øst Steintipp Knuse- og sikteverk Midlertidig deponi Serviceområde Atkomstvei Transport til oppredning ved Sørfold (Elkem Salten Verk) eller Mo i Rana Brudd Kvartsen vil bli brutt på tradisjonelt vis med boring og sprenging av ca 10 meter høye paller. Det vestlige bruddet vil utgjøre et areal på 104 daa og en dybde på meter. Østbruddet 2

7 vil, når det er ferdig, utgjøre et areal på 162 daa og ha en opptil 80 meters skrå fjellskjæring med ca 20 o helling fordelt på paller. Selve brytningen vil foregå ved boring og sprenging av store salver. Boringen vil foregå med hydraulisk borerigg (luftdrevet). Sprenging vil foregå ca 2 ganger pr uke i driftssesongen og størrelsen på salvene må tilpasses forekomstens oppsprekkingsmønster. Sprengstoffet som planlegges brukt er en slurryblanding som transporteres til bruddet før hver sprengning. Pr m 3 fjell planlegges å bruke ca 0,35 kg sprengstoff. Elkem planlegger det å bryte og frakte ut ca tonn kvarts årlig. Midlertidige deponi/gråbergstipper Jord og humusholdige avdekkingsmasser vil bli lagret i midlertidige deponier slik at disse kan benyttes som tildekning i avslutningsfasen. Noe av gråberget som må fjernes for å blottlegge kvartsen i vestlinsa, vil bli benyttet som materiale til veibygging. I tillegg til hydraulisk borerigg vil det bli brukt en gravemaskin, to hjullastere, en dumper og veiskrape for veivedlikehold. Overvann fra bruddet pumpes ut i sedimenteringsbasseng som anlegges i forbindelse med serviceområdet innenfor planområdet. Knuse- og sikteanlegg (Nytt) Sprengte bergmasser vil bli knust og siktet i et knuse-/sikteanlegg som planlegges plassert i en skjæring i nordøstre ende av Vestbruddet. Knuseverket vil bestå av mater, gallersikt, grovknuser, sikt, finknuser og transportband. Dette anlegget vil bli bygd inn i fjellet og bli støyskjermet og med støvavsug. Støydemping i materen i form av 70 mm gummimatte som rågodset fra bruddet tippes ned på, vil redusere støyen med betraktelig sammenlignet med et anlegg uten gummimatter. Dimensjonene og kapasiteten til knuse- og sikteverket vil bli tilpasset et uttak på 1000 tonn berg pr døgn og 12 timers drift pr døgn. Steintipp (Endret) Det anlegges en steintipp innenfor planområdet for bergmasser (gråberg og finstoff av kvarts) som ikke transporteres til Salten Verk eller Mo i Rana. Tippmassene vil bestå av gråberg fra bruddet og kvartsfinstoff og uren kvarts. Massene som går til tipp vil utgjøre ca 5,4 mill tonn (3,6 mill m 3 ). Det betyr at i driftsfasen vil det bli deponert tonn gråberg årlig. Serviceområde Et område på ca 100 daa i østenden av Vestbruddet planlegges til serviceområde/område for infrastruktur. Her plasseres verkstedshall og oppholdsbrakker. Vannforsyning planlegges hentet fra borebrønn og det anlegges septiktank med avrenning til sandfiltergrøft. Det vil også være behov for en dieseltank, en verkstedcontainer og et aggregat for strømforsyning. Alt dette vil være mobile enheter. I forbindelse med verkstedet vil det bli anlagt oljeavskiller som vil bli bygget og driftet etter gjeldende regler. Atkomstvei For å transportere inn maskiner og utstyr, og for å kjøre kvartsen ut, må det bygges vei fra E6 og opp til forekomsten. Den valgte veitraseen har totallengde 7,5 km. Masser til ferdig vei,

8 bærelag og toppdekke produseres ved å knuse gråberget som må fjernes på sørsiden av vestlinsa for å blottlegge kvartsen. Transport til oppredning (Endret) Det planlegges at all utsprengt kvarts transporteres uten knusing i bruddet til oppredning, enten ved Salten Verk eller Mo i Rana. Fra Mo vil kvartsen bli transportert videre med skip. Produksjonen i bruddet vil foregå i perioden mars november. Transporten vil foregå med vogntog à ca 30 tonn nyttelast slik at lastekapasiteten utnyttes maksimalt i henhold til vektbegrensninger på E6 etter veitrafikkloven. Ved maksimalt uttak og knusing/sikting i bruddet betyr det 18 lass pr arbeidsdøgn med 30 tonns nyttelast pr vogntog i en 9 måneders periode (20 arbeidsdager pr måned). Anleggsfasen for dette tiltaket omfatter etablering av adkomstveg og etablering av rigg i bruddområdet. Denne fasen planlegges gjennomført i løpet av ett år med ca 10 ansatte. 4

9 Kart som viser Nasafjellet kvartsforekomst med brudd, tipp, serviceområde og adkomstvei til E6. Transporten til Elkem AS Salten vil enten foregå nordover langs E6 eller sørvestover til Mo i Rana

10 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har miljømessig eller sikkerhetsmessige konsekvenser for personer utenfor anleggsområdet (3.person). ROS analysen har en tidshorisont på ca 30 år. Ytre hendelser som krig, nedfall av meteoritter eller betydelige endringer av samfunnet er ikke vurdert. Hendelser som kan få konsekvenser for selve virksomhetens lønnsomhet og/eller fare for evt. konkurs er ikke vurdert. Faremomenter knyttet til arbeideres liv/helse vurderes heller ikke da dette inngår i selskapets planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), som tidligere ble kalt helse, miljø og sikkerhet (HMS). Forutsette effekter på biologisk mangfold, endret støybilde, endret avrenning til sjø eller ferskvann, planlagte naturinngrep som følge av tiltaket, etc., dekkes av konsekvensutredningen, og vil dermed ikke vektlegges i ROS-analysen. 3 Metode En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne potensielt tap (risiko) gjennom kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. For å kartlegge mulige hendelser har man tatt utgangspunkt i egen sjekkliste som bygger på DSB sin veileder om Samfunnssikkerhet i arealplanlegging; Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010) og sjekkliste tilknyttet ROS-analyse fra tilsvarende prosjekt. I tillegg til en vurdering opp mot nevnte sjekklister er det gjennomført et kartleggingsmøte der erfarne ressurspersoner deltok. Hensikten var å identifisere om det er andre særskilte faremomenter knyttet til planlagt tiltak og den overordnete risikosituasjonen. Mulige hendelser som er vurdert er gjengitt under Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak. 3.1 Organisering av arbeidet ROS-analysen er utarbeidet av Sweco Norge AS ved Anita Myrmæl og Kjell Huseby. Bergingeniør Kjell Sture Hugaas, Elkem Salten og geolog Trond Brenden-Veisal, Elkem AS har bidratt til analysen. 3.2 Begreper og definisjoner Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet er en manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til skade. 6

11 Sannsynlighet: I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper: Begrep Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Tabell1 Sannsynlighetsklassifisering Forklaring Hendelse ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men er teoretisk mulig. Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Kan skje (ikke usannsynlig). Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Kan skje av og til (periodisk hendelse). Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Mer enn en gang i løpet av et år. Konsekvens: Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen: Begrep Liv / Helse Miljø Økonomiske Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk /alvorlig (3) Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Ingen personskader Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død En eller flere døde Tabell 2 Konsekvensklassifisering Ingen skader Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Risikomatrise: Risikoområdet er systematisert med tanke på: - hvor sannsynlige de er etter tabell 1 - konsekvensen av slike hendelser etter tabell 2 Konsekvens: Sannsynlighet: Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk (3) Farlig (4) verdier/produksjonstap Tap lavere enn NOK Tap mellom NOK og 1 MNOK. Tap mellom 1 og 5 MNOK Tap mellom 5 og 10 MNOK Tap over 10 MNOK Katastrofalt Tabell 3 Risikomatrise Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere risikoen. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. (5)

12 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak 4.1 Matrise for uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tabellen nedenfor tar for seg mulige uønskede hendelser tilknyttet planlagt virksomhet, med angitt vurdert risiko. For hvert tema som er vurdert som relevant er skrevet merknad og forslag til risikoreduserende tiltak. Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknad Forslag til risikoreduserende tiltak Naturbasert sårbarhet Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1 Kvikkleireskred/ utglidning 2 Jordras/utglidning Ja 2 2 Morenemasser langs nedre del av adkomstveien kan gli ut. Vegvesenets norm for veiskjæring følges. Noen lokale miljøskader kan forekomme ved utglidning. Ingen nye tiltak nødvendig. 3 Snøskred Liten snødybde, ikke så bratt terreng. 4 Steinsprang 5 Undervannsskred - sjødeponi, flombølge (tsunami) 6 Radongass Ikke bergarter som tilsier problemer med radongass. 7 Jordskjelv 8

13 Klimatiske forhold. Er området utsatt for: 8 Sterk vind Ja Voldsom nedbør og flom Støvspredning fra finstoff fra tippene kan forekomme ved sterk vind. Lokalt støvnedfall på vegetasjon, men dette vil filtreres ved regn. Støvspredningen ikke fare for tredjeperson. Bygg må tilpasses sterk vind (tilsier rød farge) Personbiler kan blåse av atkomstveien i sterk vind.. Bruddet og atkomstveien ligger høyt i nedbørsfeltet, lite avrenningsareal. 10 Havnivåstiging 11 Stormflo Sikkerhet og ulykker. Medfører planen/tiltaket økt risiko for: Virksomhetsbasert sårbarhet 12 Storbrann 13 Skogbrann 14 Sprengningsulykke Ja 2 3 Ikke hatt sprengingsulykke i Tana og Mårnes (Tilsvarende brudd). Sikkerhetsforskriftene skal følges. Sprengstoff lagres ikke på området, men kjøres til bruddet i form av komponenter som blandes rett før sprengningen. Sprengingssertifikat og prosedyrer. Varsling og posting. Sprenging varsles med sirene og flagg Bardunering av bygninger. Kjøreforbud for personbiler i sterk vind. Ingen nye tiltak nødvendig.

14 15 Trafikkulykker - gående og syklende Ja Trafikkulykker - andre Ja Det blir forbud for uvedkommende på atkomstveien, og dette merkes med skilt og bom. Skigåere går langs eller krysser adkomstveien i vinterhalvåret. Trafikkøkningen på E6 er liten i forhold til eksisterende trafikk, jf. konsekvensutredning. Normal trafikksikkerhetsrisiko. Transportveien ligger utenom tettsteder. Ny påkjøring til E6 hvor det er fartsgrense 80 km/t kan gi økt risiko for ulykke i kryss. Snøscootere kan krysse eller kjøre langs adkomsveien, og skape farlige situasjoner ved dårlig sikt, særlig i vinterhalvåret ved stort snøfall. Kjøretøyvelt eller kollisjon med møtende trafikk på adkomstveien pga glatt føre og smal vei, eller som følge av teknisk svikt i kjøretøyet. Ellers vanlig ulykkesrisiko på E6 (herunder bl.a kollisjon og velt m.m.) Reinsdyr, fjellrev og andre dyr kan bli drept/skadet ved påkjørsel. God merking med forbud mot all uvedkommende ferdsel på adkomstveien nødvendig. Utforme og skilte veikrysset mellom atkomstvei og E6 slik at risiko for ulykke minimeres. God merking: Tett med fargede brøytestikker langs hele strekningen og skilting: Forbud mot all uvedkommende ferdsel på adkomstveien nødvendig. Rutiner for vedlikehold av adkomstveien: Brøyting, skraping, strøing m.m. for å redusere risiko for ulykker. Etablering av retardasjonsramper på bratte strekninger langs adkomstveien. Rutiner for vedlikehold av kjøretøyene. Skilte adkomst vei om fare for reinsdyr.

15 17 Ulykke med farlig gods Ja Arbeidsulykker Ja 1 2 Frakt av diesel, aggregat og komponenter til sprengstoff til bruddet. Komponentene til sprengstoffet er ikke eksplosjonsfarlige i seg selv. Dette skjer først når de blandes i bruddet. Sprengningsulykke, se pkt 13. Påkjørsel se pkt 15 og Ras/utglidning av masser som følge av sprengningsarbeider Sprekkdannelser eller sammenbrudd tilknyttet underjordsgruver Andre større ulykker (Dambrudd landdeponi) Eksisterende forurensningskilder. Er planen/tiltaket berørt av: 22 Forurenset grunn Ikke menneskeskapt forurenset grunn, men en tynn sulfidsone løper parallelt med kvartsåren og gir grunnlag for lokalt surt vann. Anleggsdriften vil kunne medføre risiko for å forurense grunnen ved dieseltank (Tilsier rød farge). 23 Luftforurensning 24 Støy 25 Stråling (høyspentlinje) 26 Annen forurensning Ingen nye tiltak nødvendige. Ingen nye tiltak nødvendige. Avbøtende tiltak vil bli iverksatt dersom det skaper problemer (jfr, konsekvensutredningen) Sikringstiltak under/rundt olje-, dieseltanker for å unngå søl må iverksettes.

16 Forurensning som følge av planen/tiltaket. Medfører planen/tiltaket økt risiko for: Brudd på avgangsledning Forurensning av drikkevann Ingen drikkevannskilde i influensområdet. 29 Stråling (høyspentlinje) Andre forhold som skaper økt risiko Er tiltaket i seg selv et terrormål? Finnes det terrormål i nærheten? Er tiltaket innenfor området som kan rammes av dambrudd? Synkende vannstand i vann og vassdrag som følge av underjordsgruver Gruver, åpne sjakter, stup etc. 35 Anleggsvirksomhet Ja Ja 1 2 Dagbrudd som kan medføre fallulykker dersom 3. person beveger seg inn i bruddområdet på tross av advarselskilt. Kontinuerlig anleggsvirksomhet under drift. Se pkt Ingen nye tiltak nødvendige.

17 Viktig infrastruktur Kommunikasjon. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 36 Viktig veianlegg Transport følger akseltrykkbestemmelser. 37 Jernbane 38 Viktig havn, kaianlegg 39 Annen tilgjengelighet Ja 4 1 Tursti blir berørt av virksomheten. Annen teknisk infrastruktur. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 40 Strømforsyning 41 Vannforsyning 42 Avløpsanlegg Jordkabler og installasjoner under bakken Sjøkabler og undersjøiske installasjoner Strategisk viktige funksjoner og bygg. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 45 Forsvaret 46 Politi 47 Brannvesen Tursti må legges om ved tipp østbrudd.

18 48 Sykehus 49 Tilfluktsrom 50 Andre viktige bygg 14

19 5 Konklusjon Gjennomgangen viser at det bør gjennomføres følgende tiltak for å redusere risiko dersom Elkem AS Salten Verk skal utvinne kvarts ved Nasafjellet og transportere dette til Elkem Salten eller til Mo i Rana: Klimatiske forhold/sterk vind: Bardunering av bygningene på serviceområdet. Kjøreforbud for personbiler på atkomstveien når det er sterk vind slik at de ikke blåser av veien. Trafikkulykker Utforme veikrysset atkomstvei til bruddet - E6 slik at risiko for ulykker minimeres. Sette opp bom og skilte adkomstvei for å hindre ferdsel av uvedkommende. Etablere retardasjonsramper langs adkomstveien for oppbremsing ved evt. bremsesvikt. Ha gode rutiner for vedlikehold av adkomstveien for å redusere risiko for ulykker som følge av glatt føre m.m. Merke veien godt med fargede brøytestikker for at snøscootere (reindrift) skal være oppmerksom ved kryssing (spesielt ved dårlig sikt). Skilte adkomstvei om fare for påkjørsel av reinsdyr. Friluftsliv Stien opp til Nasafjellet må legges om slik at den går utenom Østbruddet. Det forutsettes at Elkem AS Salten til enhver tid følger gjeldende rutiner og retningslinjer i lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet, bl.a. når det gjelder sikring av bruddområdet, sprenging, sikring av last og hensyn til ytre miljø m.m. 6 Referanser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for sivilt beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser