Kommunestyret. Møteinnkalling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunestyret. Møteinnkalling"

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: PS 29/10 PS 30/10 PS 31/10 PS 32/10 PS 33/10 PS 34/10 PS 35/10 PS 36/10 PS 37/10 PS 38/10 PS 39/10 PS 40/10 Sakstittel Godkjenning av protokoll fra forrige møte Interpellasjoner Spørsmål Ny tjenestebil rådhuset Regulering av kirkelige avgifter Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune - Høringsutkast Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Sand Marina reguleringsplan Tilbud om kjøp av kommunens eiendom 48/33 - Rekefabrikken, Bukta Søknad om permisjon som medlem av Forliksrådet Valg av nytt medlem Møteplan for 2 halvår Hvaler kommune Meldinger og informasjon Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Enkel servering fra kl Møteinnkalling side 1 av 72

2 PS 29/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 72

3 PS 30/10 Interpellasjoner Interpellasjon fra Hvaler Venstre v/pål Espen Bugge Interpellasjon fra Hvaler Arbeiderparti v/mona Vauger Møteinnkalling side 3 av 72

4 PS 31/10 Spørsmål Møteinnkalling side 4 av 72

5 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2010/626 - Ny tjenestebil rådhuset Tore Trondsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Ny tjenestebil til rådhuset Sammendrag En av kommuneadministrasjonens to tjenestebiler er ute av drift, og den er moden for utskiftning. Rådmannen foreslår å anskaffe en ny. Dersom formannskapet gir sin anbefaling, vil administrasjonen kunne innhente nødvendige tilbud i påvente av at kommunestyret har bevilget nødvendige midler, kr Saksopplysninger Det har siden rådhuset ble bygd vært 2 tjenestebiler for felles avbenyttelse. De siste årene har man hatt en 2-seter/varebil og en 5-seter. 2-seteren er forholdsvis ny og i god stand. 5-seteren som er en Berlingo 2002-modell burde av regularitets- og driftsøkonomiske grunner vært byttet ut i Dette har blitt skjøvet på i de to siste budsjettprosessene. Vurdering Nå er 5-seteren ute av drift, og det er ikke tilrådelig at man påkoster den mer penger. Situasjonen i dag er at det på rådhuset kun har en 2-seter til felles avbenyttelse. Saken er diskutert i rådmannens ledergruppe og man ble enige om å legge frem en sak for formannskapet med henblikk på å fremskaffe finansiering slik at man kan kjøpe, evt. lease en ny 5-seters personbil. I forbindelse med evt. bilkjøp er det betimelig å introdusere miljøtenkningen. Ved å anskaffe en hybridbil vil man i noen grad imøtekomme dette. Neste gang man skal bytte ut en av tjenestebilene kan man kanskje vurdere å anskaffe et kjøretøy som i enda større grad går på strøm eller annet miljøvennlig drivstoff. Idag er det mest aktuelt å anskaffe en hybridbil som både er driftsikker, har god aksjonsradius og som har kort leveringstid. Erfaringsmessig er det bedre totaløkonomi å kjøpe fremfor å lease bil. Dersom det stilles til rådighet kr , vil det forholdsvis raskt kunne skaffes til veie et egnet kjøretøy til en gunstig pris. Alternativet til å anskaffe tjenestebil er å anmode om og åpne for utstrakt bruk av kjøregodtgjørelse. Dersom man anmoder om og åpne for utstrakt bruk av kjøregodtgjørelse, vil dette kunne få følger som kan være uheldig. Den gang man anskaffet kommunale tjenestebiler, ble det argumentert med at dette ville være besparende for kommunen. Videre vil det kunne bli problemer for en del ansatte som ikke har mulighet til å stille privatbil på jobb. Rådmannen legger vekt på at behovet for ny tjenestebil ved rådhuset har blitt akutt som følge av havari med en av de nåværende bilene. Dette kan forsvare at investeringen behandles som enkeltsak, uavhengig av de ordinære samlede sakene om budsjett og budsjettregulering (tertialrapporter). Under tvil anbefaler rådmannen at kjøpet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Selv etter de styrkningene av disposisjonsfondet som regnskapsresultatet for 2009 kan gi grunnlag for, har disposisjonsfondet en størrelse som er langt fra er tilfredsstillende. Disposisjonsfondet bør derfor bygges videre opp, og bare brukes i rene nødsfall. Etter den bevilgningen som foreslås nedenfor, er gjenstående saldo på disposisjonsfondet kr Møteinnkalling side 5 av 72

6 Rådmannens forslag til vedtak Det bevilges kr til kjøp av tjenestebil til rådhuset. Bilen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Formannskapet : SV v/øyvind Fjeldberg fremmet følgende tilleggsforslag: Formannskapet ber administrasjonen vurdere alternativt kjøp om elektrisk bil. Vurderingen legges ved når saken sendes til behandling i kommunestyret, Votering: Rådmannens forslag med SV s tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling fra Formannskapet : Det bevilges kr til kjøp av tjenestebil til rådhuset. Bilen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Formannskapet ber kommunestyret vurdere alternativt kjøp om elektrisk bil. Møteinnkalling side 6 av 72

7 Saksnr 2010/487 - Regulering av kirkelige avgifter Arkivkode 231 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Regulering av kirkelige avgifter Sammendrag Hvaler Menighetsråd ber om kommunestyrets tilslutning om å øke begravelses/bisettelsesavgift- og graving/rigging av kistegrav for utenbygdsboende. Disse to avgiftene har ikke vært regulert siden Saksopplysninger Hvaler Menighetsråd har i skriv av bedt Hvaler kommune om tilslutning til å øke to av sine avgifter: I forbindelse med Hvaler Menighets meget stramme økonomi, har vi hatt gjennomgang av vårt avgiftsregulativ. Høsten 2009, søkte vi om, og fikk kommunestyrets tilslutning til å øke festeavgiftene. Vi har øket de avgiftene vi styrer selv, og ber nå om kommunestyrets tilslutning til å øke følgende to avgifter: - Begravelses/bisettelsesavgift for utenbygsboende leie av kirke og personale (sist endret i 2007) fra kr til kr Graving/rigging av kistegrav for utenbygdsboende (sist endret i 2007) fra kr til kr Hjemmelsgrunnlag Gravferdsloven 21. Vurdering Hvaler Menighet har ikke justert de to ovennevnte avgiftene siden Samtidig har alle kostnadselementene økt fra 2007 til i dag. Som en konsekvens av dette er det økonomiske presset til Menighetens største bevilgende myndighet, kommunen, økt. Det er naturlig at Hvaler Menighet, på lik linje med alle enheter som kommunen har et økonomisk ansvar for, søker å utnytte sitt inntektspotensial. Konklusjoner Hvaler Menighet bør få anledning til å justere disse to ovennevnte avgiftene for å dekke opp noe av økningen på sine kostnader. Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune gir Hvaler Menighet tilslutning til å øke følgende avgifter: - Begravelses/bisettelsesavgift for utenbygdsboende fastsettes til kroner. - Graving/rigging av kistegrav for utenbygdsboende fastsettes til kroner. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Møteinnkalling side 7 av 72

8 Votering: Enstemmig Innstilling fra Formannskapet : Hvaler kommune gir Hvaler Menighet tilslutning til å øke følgende avgifter: - Begravelses/bisettelsesavgift for utenbygdsboende fastsettes til kroner. - Graving/rigging av kistegrav for utenbygdsboende fastsettes til kroner. Møteinnkalling side 8 av 72

9 Saksnr 2008/745 - Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler Arkivkode 143 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /10 Kommunestyret /10 Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune - Høringsutkast Saksopplysninger Utvalget for miljø og teknikk vedtok i sak 106/08 den at det skulle utarbeides kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune. Kommunestyret vedtok endelig planprogram for kommunedelplanen i sak 22/09 den I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 11-4 skal forslag til kommunedelplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Administrasjonen har utarbeidet vedlagte planforslag som legges fram for Utvalget for miljø og teknikk og kommunestyret for beslutning om høring og offentlig ettersyn. Etter høringsfristen utløp vil innkomne høringsuttalelser bli vurdert og eventuelt innarbeidet i nytt planforslag som blir lagt fram for endelig politisk behandling. Kommunedelplanen for havneutvikling vil ikke være en juridisk bindende plan for arealbruk. Den vedtatte planen vil bli brukt som styringsverktøy for havneforvaltningen i kommunen. Vedlegg Forslag til kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningslovens 5-2 og Vurdering Forslag til kommunedelplan for havneutvikling består av 2 deler. Første del beskriver hvordan arbeidet med kommunedelplanen er lagt opp, og gitte rammer og premisser for planarbeidet. Andre del behandler aktuelle utredningstemaer. Kapittel 7 i kommunedelplanen var å fastsette hvilken organisasjonsform som Hvaler havn skal ha. Kommunestyret vedtok i sak 8/10 den at Virksomhet havn fortsatt skal være en etat i kommunen. I dette kapittelet drøftes også behovet for havneutvalg. Administrasjonen foreslår at det opprettes et havneutvalg for samtlige fiskerihavner med representanter for fiskerne fra hver havn. I tillegg foreslås det å opprette brukerutvalg i havner for fritidsflåten. Brukerutvalgene skal komme med forslag til havneadministrasjonen om endringer, melde fra hvis båter uten tildelt plass legger seg i havna. Det foreslås at der hvor det opprettes brukerutvalg så kan kommunestyret ved fastsetting av årlige leiepriser gi rabatt for havner med brukerutvalg. Kapittel 8 behandler gjennomgående problemstilling. Viktige konklusjoner her er å stille krav om at nye reguleringsplaner som omfatter båthavner skal ha med forslag til utsettingsrampe for båt som er tilgjengelig for allmennheten. Videre foreslås det å innføre størrelsesbegrensning på fritidsbåter på 3 meter bredde og 11 meter lengde ved kommunale brygger og havner, med unntak for området som omfattes av avtalen med Skjærhalden Båtforening og i Vikerhavn. Møteinnkalling side 9 av 72

10 De følgende kapittel 9-12 omhandler fiskerihavner (9), trafikkhavner (10), fritidshavner (11) og gjestehavner (12). Hvert av kapitlene avsluttes med en tabell som beskriver havnas kapasitet, eventuelt utvidelsesbehov, om det er fortsatt potensial for utvikling, behov for parkeringsplasser, behov for reguleringsplan, om det er investeringsbehov i planperioden, rettighetsforhold og prioritering. I kapittel 15 Handlingsprogram er det foreslått prioritering mellom tiltakene som fremkommer under hvert av kapitlene Det 13. kapittelet har en gjennomgang av kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder. I kapittel 14 behandles kulturminner i havnene. Dette bygger i hovedsak på Kystverkets verneplan i tillegg til registrering foretatt av Østfoldmuseet i de statlige fiskerihavnene i kommunen. Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune skal være et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte reguleringsplaner, økonomiplaner og årsbudsjett. På denne bakgrunn foreslås det å sende planforslaget til høring og legge det ut til offentlig ettersyn. I tillegg til sentrale høringsinstanser foreslås det å sende ut forslaget til de foreninger og grupperinger som administrasjonen har hatt møte med underveis i utarbeidelsen av kommunedelplanen. Høringsfristen skal være minst 6 uker. Fristen settes til 1. juli Konklusjoner Rådmannen foreslår at vedlagte Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune , sendes på høring til sentrale høringsinstanser, Hvaler fiskeforening, Fiskerlaget Sør, lokale båtforeninger og ruteselskaper. Planforslaget legges også ut til offentlig høring. Høringsfristen fastsettes til 1. juli 2010 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-2 sendes Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune til høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med innspill settes til 1. juli Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Rådmannens forslag. Alternativt forslag fra Hvaler AP: Høringsfristen forlenges til 1. september Votering: Rådmannens forslag til vedtak Alternativt forslag fra Hvaler AP 1 (OJ) 5 (PH, ØW, MV, TT, ALS) (Ingerid Bjercke hadde fravær i saken) Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Høringsfristen forlenges til 1. september Møteinnkalling side 10 av 72

11 Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Møteinnkalling side 11 av 72

12 Innhold DEL INNLEDNING Problemstillinger Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Avgrensninger KOMMUNEDELPLAN OG PLANPROGRAM Kommunedelplanen Planprogram RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning Nasjonale føringer Stortingsmeldinger: Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: Regionale føringer: Kommunale føringer og planer: Medvirkning Kommunens virksomheter Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper Folkemøter ORGANISERING Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe METODIKK VISJON Visjon og mål for Hvaler kommune DEL 2 UTREDNINGSTEMA Møteinnkalling side 12 av 72

13 7. VALG AV ORGANISASJONSFORM AV HVALER HAVN Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av lokale havneutvalg Finansiering av havnevirksomheten GJENNOMGÅENDE PROBLEMSTILLINGER Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Miljø og samfunnssikkerhet Kommunens sjøområde Kommunale føringer for havner FISKERIHAVNER Innledning Utgårdskilen Vikerhavn Skjærhalden Papperhavn Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Fremtidige mål og strategier TRAFIKKHAVNER Innledning Skjærhalden Nedgården Herføl Sanne/Nordre Sandøy Lauer Makø Gravningssund Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Fremtidige mål og strategier HAVNER FOR FRITIDSFLÅTEN Innledning Papperhavn Utgårdskilen Skipstadsand Brattestø Vikerhavn Korshavn Bølingshavn Skjærhalden Lauer Møteinnkalling side 13 av 72

14 11.2 Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Fremtidige mål og strategier GJESTEHAVNER Innledning Skjærhalden Lauer Vikerhavn Brattestø Fremtidige utfordringer for gjestehavner Fremtidige mål og strategier KOMMUNAL EIENDOM SOM KAN UTVIKLES TIL HAVNEOMRÅDER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Bukta (rekefabrikken) Skipstadsand Korshavn Bølingshavn Hasselvika Kommunale brygger Hesthella Skjelsbu Dypedal Fremtidige utfordringer for kommunal eiendom og brygger Fremtidige mål og strategier KULTURMINNER I HAVNENE HANDLINGSPLAN Beslutning om prioritering Møteinnkalling side 14 av 72

15 DEL 1 1. Innledning Utvalget for miljø og teknikk (UMT) gjorde følgende vedtak i sak 47/08: Med hjemmel i reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 vedtas at det utarbeides strategiplan for Hvaler havn. Til dette arbeidet oppnevnes UMT som styringsgruppe. Det opprettes prosjektgruppe med virksomhetsleder som prosjektleder og en referansegruppe bestående av brukere av havner. Utvalget ber om at de udisponerte midlene tildelt i 2005 til fergeleie på Lauer, ikke blir disponert før havnestyret har behandlet en overordnet strategiplan. Et nytt møte i UMT fant at strategiplanarbeidet for Hvaler havn burde gjennomføres som kommunedelplan og vedtok følgende: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap VI Kommuneplanlegging og forskrift om konsekvensutredning kap II og III, vedtas det å lage kommunedelplan for Hvaler havn og følge de prosesser som plan- og bygningslovens forutsetter for utarbeiding av kommunedelplan. Begrunnelsen for dette var at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre arbeidet med en strategiplan for Hvaler havn som en kommunedelplan. Den planen som da vedtas gjøres gjeldende for de områdene som omfattes av planen. 1.1 Problemstillinger Båt og båtliv er viktig for Hvalers befolkning, både fastboende og fritidsboende. I tillegg har kommunen en stor andel besøkende som kommer med båt. Hvaler er en øykommune, og selv om det er fastlandsforbindelse må det benyttes båt for å komme til de mange øyer og holmer som ikke har veiforbindelse. I tillegg brukes båt i næringssammenheng. Dette gjelder særlig for fiskerinæringen i kommunen, men også en rekke håndverksbedrifter er avhengig av båt for å komme seg til eiendommer hvor de har oppdrag. En viktig del av kommunedelplanen vil være kartleggingen av hva som finnes av båtplasser og behov for framtiden. Planen inneholder dessuten utpeking av hvilke nye områder som kan utvikles til havneformål og hvilke eksisterende som kan utvides. Dette vil gi et styringsverktøy for politiske og administrative beslutninger og gi en forutsigbarhet i havneutvikling som plantema. Videre vil den vedtatte kommunale avfallsplanen for havnene, være et faglig element i kommunedelplanen. 1.2 Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Målsettingen med kommunedelplanen er å ha et styringsverktøy for utvikling av eksisterende havner, samt utvikling av nye havneområder i Hvaler kommune. Planen skal legges til grunn ved behandling av søknader om tiltak i de områdene som planen omhandler. 1.3 Avgrensninger Kommunedelplan for Havneutvikling omfatter Hvaler kommunes sjøområde slik angitt i kartverket. Planen avgrenses til kun å behandle offentlige havner og brygger, disponert/eid av stat eller kommune. Private anlegg omfattes således ikke av denne kommunedelplanen. Møteinnkalling side 15 av 72

16 2. Kommunedelplan og planprogram 2.1 Kommunedelplanen Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen skal utføre en løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. En kommunedelplan kan lages for tematiske fagområder eller større geografiske områder. En kommunedelplan skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer som reguleringsplaner, økonomiplaner og årsbudsjett. 2.2 Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, ble det i følge Plan- og bygningslovens kapittel 14 og Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, utarbeidet program for planarbeidet. Forskriften gjelder for kommunedelplanens arealdel der det angis områder for utbyggingsformål. Forskriften skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i UMT i sak 126./08, med høringsfrist Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/09, den og beskrev hvilke tema og områder planen skulle omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som var nødvendige å gjennomføre, medvirkningsgrad og prosess. Formålet med planprogrammet var å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. 3.0 Rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Plan- og bygningsloven Kommunens langsiktige planlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter pbl 10-1 skal kommunestyret i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Forskrift om konsekvensutredning Det er vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning (KU) til plan- og bygningsloven. Forskriften stiller krav om at det blir utarbeidet konsekvensutredning for nye utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel. Hovedprinsippet er at det i hovedsak er overordnede/strategiske konsekvenser av foreslåtte arealendringer som skal utredes i tilknytning til oversiktsplaner som kommuneplanen. I henhold til forskriftens 4, skal planer og tiltak etter 3 behandles etter forskriften dersom de Omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Nasjonale føringer På en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og veiledere gitt statlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av kommunale planer. Statlige direktorater, institusjoner og andre er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Stortingsmeldinger: - St.meld. 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. 39 ( ), Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. 16 ( ), Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: - Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen - Rikspolitiske retningslinje T 4/93- Miljøverndepartementet, Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden (RPR-O) - Rikspolitiske retningslinje T 5/93, Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. T 1/95. - Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur (Utkast 2009) Møteinnkalling side 16 av 72

17 Regionale føringer: - Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 ( ) - Regional utviklingsplan for Østfold -fylkesplanens handlingsprogram (RUP ) - Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) - Kystsoneplan for Østfold (2006) Østfold fylkeskommune - Fylkesdelplan for fysisk aktivitet i Østfold ( ) - Rapport nr. 5, 1996: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) - Rapport nr 9a 1996: Verdifulle kulturlandskap i Østfold (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernog Landbruksavdelingen) - Rapport : Regionale friluftsområder ved kysten i Østfold som bør sikres (Oslofjordens friluftsråd) - Langtidsplan for fylkesvegene i Østfold Kommunale føringer og planer: - Kommuneplan, Hvaler kommune - "Aktive Hvaler" delplan for idrett og friluftsliv Gjeldende reguleringsplaner - Plan for utvikling av fiskerihavner i vestre Hvaler - Statlige fiskerihavner - Kystverket - Registrering av biologisk mangfold i Hvaler, 2002 (Wergeland Krog Naturkart / Hvaler kommune - elektronisk database) - Beredskapsplan - Økonomiplan Medvirkning Igangsetting av kommunedelplanarbeidet ble kunngjort i pressen og på kommunens nettsider. Dette dokumentet er forslaget til kommunedelplan og den blir lagt fram for politisk behandling med påfølgende høring og offentlig ettersyn Kommunens virksomheter Virksomhetene har kommet med innspill til problemstillinger i kommuneplanen, og bidratt til utformingen av plandokumentene gjennom temamøter og utredninger Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper. Det er under utarbeidelsen og høringen relevant å få innspill fra grupper som for eksempel velforeninger, Hvaler fiskeforening, Hvaler hytteforening, Oslofjorden friluftsråd, Naturvernforbundet, mfl. Denne listen er ikke uttømmende. Det er også gjennomført arbeidsmøter med de selskapene som driver kommersiell trafikk i havnen og med fiskernes organisasjon. Videre er det etter ønske avholdt møter med Hasselvika velforening, og Skjærhalden og Utgårdskilen båtforeninger Folkemøter Det ble ikke avholdt folkemøter. 4. Organisering Utviklingen av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler ble organisert som et prosjekt med en styringsgruppe, en prosjektleder og en prosjektgruppe. Styringsgruppe = Rådmann, Seksjonssjef, Virksomhetsleder plan Prosjektleder Møteinnkalling side 17 av 72

18 Prosjektgruppe 4.1 Styringsgruppe Det ble i behandlingen i saksfremlegget i sak 47/08 foreslått at styringsgruppen skal består av UMT. Når det ble besluttet å gjennomføre planprosessen etter plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunedelplan, var det derimot naturlig at UMT tok det politisk behandlingen av planen mens styringsgruppe ble administrativ. Styringsgruppen skal godkjenne framdrift, planprogrammet og forslag til kommunedelplan før den legges fram til politisk behandling. 4.2 Prosjektleder Prosjektleder har det daglige ansvaret for gjennomføring av kommunedelplanen. Prosjektleder er virksomhetsleder for havn. 4.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppen ledes av prosjektleder og har ansvaret for utredninger. Gruppen består av rådgiver i virksomhet havn, avdelingsleder plan og andre som det vil være naturlig å trekke inn i arbeidet. 5. Metodikk Det er foretatt en kartlegging av antall båtplasser i kommunen, både offentlige og private. Til dette kartleggingsarbeidet er det benyttet tilgjengelig ortofoto fra Ut over dette er foreliggende kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap er begrenset til det som er beslutningsrelevant. 6. Visjon Virksomhet havn har sammenfallende visjon som Hvaler kommune; Flestsoldager uansett vær. Denne kommunedelplanen har brukt den samme målformuleringen og konkretiseringen av visjonen, som foreligger for kommuneplanens samfunnsdel. 6.1 Visjon og mål for Hvaler kommune Visjon og mål for kommunen er en lokaldemokratisk og faglig angivelse av retning. Disse målene skal tydelig peke i den retning som Hvaler kommunes samfunnsutvikling skal gå, og være veiledende for utfordrende beslutninger og prioriteringer underveis. flest soldager uansett vær Visjonen Flest soldager uansett vær er en innarbeidet og godt etablert overbygning for forutsetninger, målsetninger og prioriteringer i Hvaler kommune. Soldager har kommunen mange av i bokstavelig forstand, og soldagene oppleves også i overført betydning i innstilling, holdninger og handlinger. Sola, vinden og havet danner bakteppe både for hverdagsliv og fest i Hvalersamfunnet. Visjonen flest soldager sier noe om vårt selvbilde, vårt omdømme, og våre prioriteringer i arbeidet med å utvikle Hvaler-samfunnet videre. Kommunens aktiviteter, tiltak og beslutninger skal innrettes mot oppfyllelse av visjonen. Møteinnkalling side 18 av 72

19 Hvaler kommune skal ha høyt fokus på at organisasjonens form og sammensetning skal tjene fellesskapet, og kommunen skal strekke seg etter å være en dynamisk organisasjon som yter service av god kvalitet. Roller som skal fylles er både som serviceorgan og som forvalter av lover. Med denne bredden i ansvar og oppgaver vil det fra tid til annen være tilfeller hvor avgjørelser fattes som ikke muliggjør alles ønsker og forventninger. Det er viktig at alle rollene fylles ut ifra et felles grunnlag av god etikk og gode holdninger. Hvaler kommune skal oppleves som imøtekommende og løsningsorientert. Kommunen som organisasjon og arbeidsgiver forvalter fellesskapets ressurser, og det er vesentlig at dette skjer på en slik måte at allmennheten har innsyn og tillit til at avgjørelser fattes på nøytralt objektivt grunnlag. DEL 2 Utredningstema 7. Valg av organisasjonsform av Hvaler havn 7.1 Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av juridisk organisasjonsform var første delutredning som ble lagt fram til politisk behandling i UMT i sak 20/10 den , og kommunestyret i sak 08/10 den Følgende ble vedtatt: Med hjemmel i kommunelovens 6 opprettholdes Virksomhet havn som en etat i kommunen. Videre at det startes forhandlinger med administrasjonen i Fredrikstad og Sarpsborg kommune for å etablere Hvaler kommune som vertskap for de tre kommunenes behandling av søknader i henhold til havne- og farvannslovens kapittel 4 Tillatelser og krav tiltak mv. Ved innføringen av ny havne- og farvannslov vedtok kommunestyret den at formannskapet skal ha ansvaret for saker etter havne- og farvannsloven. 7.2 Vurdering av lokale havneutvalg Historisk var bruk av lokale havneutvalg vanlig for å ha oppsyn med havna og å fremme forslag om utbedringstiltak. Havneutvalgene bestod av brukere av den enkelte havna og politisk oppnevnte personer. Disse havneutvalgene ble ikke opprettholdt etter kommunevalget i Det er i kommende planperiode fortsatt et behov for forskjellige typer oppsyn ved de kommunale brygger og havner. Kommunen har positive erfaringer med at brukerne lager egne havneutvalg/brukerutvalg/foreninger. Som eksempel fungerer Skjærhalden Båtforening på denne måten, som har alt ansvar for utbygging, drift og tildeling av båtplasser på grunnlag av kommunens forskrift og egne vedtekter. Det er et stort behov for denne lokale kunnskapen og fortløpende oppfølgningen, som administrasjonen ikke har mulighet for å ivareta. Videre er det behov for å melde fra ved vedlikeholdsbehov og andre investeringer, samt komme med forslag til endringer og forbedringer. Det er ønskelig at det opprettes et havneutvalg for samtlige fiskerihavner med representanter for fiskerne fra hver havn. I tillegg foreslås det å opprette brukerutvalg i havner for fritidsflåten. Brukerutvalgene skal komme med forslag til havneadministrasjonen om endringer, melde fra hvis båter uten tildelt plass legger seg i havna. Det foreslås at der hvor det opprettes brukerutvalg som betjener de ulike formålene på en velfungerende måte - så kan kommunestyret ved fastsetting av årlige leiepriser gi rabatt for havner med brukerutvalg. 7.3 Finansiering av havnevirksomheten Havnevirksomheten finansieres ved havneavgifter og utleie av båtplasser i kommunale brygger og havner. Ny havne- og farvannslov som trådde i kraft fra 1. januar 2010 endret systemet for havneavgifter. Reglene om havneavgifter er erstattet av alminnelig prisfastsettelse av de tjenester som ytes i havnen. Det opprettholdes en anløpsavgift for kommunens forvaltningsoppgaver i farvannet og nødvendig myndighetsutøvelse i havnene. 8. Gjennomgående problemstillinger I dette kapittelet vil det være fokus på noen generelle problemstillinger som er gjeldende uansett hvilken havn eller brygge det relateres til. Møteinnkalling side 19 av 72

20 8.1 Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Det er etablert marina med bensin og dieselsalg i Bukta, Sand, Skjærhalden og Herføl. I Utgårdskilen er fiskernes anlegg gjort tilgjengelig for andre brukere ved en kortautomat. De har imidlertid kun diesel her. I reguleringsplanen for Utgårdskilen er det satt av område hvor det kan bygges ut marina. Ramper for utsett og opptak av båt er det mangel på i kommunen. Det finnes private i Papperhavn, Utgårdskilen, Korshavn, Sand og Skjærhalden. I Papperhavn og Korshavn må man kontakte eier som låser opp mot betaling. For fremmede kan det være vanskelig å vite hvem som er eier og hvordan man kan få tilgang til rampen. Stadig flere må regne med å måtte finne løsninger uten egen båtplass og da blir slike ramper som er tilgjengelig for allmennheten viktige. I forbindelse med nye reguleringsplaner må det legges inn krav om utsettingsrampe for båt tilgjengelig for allmennheten. 8.2 Miljø og samfunnssikkerhet Miljøproblematikken avgrenses i denne planen til å gjelde påvirkning på ytre miljø som luft og vann, forurensing av marint miljø og biologisk mangfold under vann. Hvaler kommune vil legge til grunn naturdatabasen for vår forvaltning av det marine miljøet. Virksomhetene teknisk drift og havn har i fellesskap laget Plan for avfallshåndtering Hvaler havnedistrikt som inneholder intensjon om å etablere mottaksstasjoner for kloakk fra fartøy. Det er økende fokus på temaet og verneforskriften for Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder forbud mot tømming av kloakk innenfor nasjonalparkens grenser. Det ligger godt til rette for etablering av slike tømmestasjoner i flere av havnene i Hvaler, siden kommunale pumpestasjoner er plassert i nærheten. Kommunen vil forsøke å etablere første anlegg ved søndre molo i båthavna i Skjærhalden. Havnene må være tilpasset kommende klimaendringer. Kystverket legger til grunn for sin planlegging at det kan bli en økning på inntil 44 cm av havnivået innen 2050 i vårt område. Konsekvensene av en slik endring vil bli behandlet i kommunens klima og energiplan som ble bestilt av kommunestyret i møte For å bedre miljø og sikkerhet har kommunen fått egen forskrift om bruk og orden i havnene og en fartsforskrift ved bruk av båt noen sund. I tillegg kommer fartsbegrensinger som er vedtatt i forbindelse medinnføring av Ytre Hvaler Nasjonalpark. 8.3 Kommunens sjøområde Fra 1. januar 2010 ble det innført ny havne- og farvannslov, og den opphevet samtidig systemet med havnedistrikt. Kommunene har etter dette overtatt ansvaret for forvaltning av eget sjøområde, mens staten fortsatt vil ha ansvaret for hovedleder og farleder, i tillegg til det overordnede ansvar for navigasjonsinstallasjoner. Hvaler kommune innført i 2006 havnedistrikt for hele kommunens sjøområde, dermed blir ikke endringen veldig stor for Hvaler kommune. Tidligere var det havnedistrikt for Utgårdskilen, Vikerhavn og Skjærhalden. 8.4 Kommunale føringer for havner Hvaler kommune og Kystverket Sørøst inngikk i 2008 en drifts- og vedlikeholdsavtale, for områdene der staten ved Kystverket har klausulerte arealer i henhold til tinglyste grunneiererklæringer for følgende havner: Papperhavn, Utgårdskilen, Brattestø, Vikerhavn, Skjærhalden og Lauer. Avtalen omfatter moloer, kaier med tilbehør. Kommunen har i henhold til avtalen forpliktet seg til å vedlikeholde havnene. Vedlikeholdsplikten omfatter ikke større skader forårsaket av naturforhold som is, bølger, jordskjelv og lignende svikt i undergrunnen, heller ikke svikt i undergrunnen som skyldes Kystverkets mudring av havna. Det er vedtatt egen forskrift om tildeling av båtplass ved kommunale brygger og havner. Forskriften gir prioritetsrekkefølge for tildeling av båtplass. Fiskerinæringen har førsteprioritet, deretter annen type næring, så følger fastboende før fritidsbeboere i kommunen, og til slutt andre søkere. I forbindelse med utbygging av ny småbåthavn i Skjærhalden er det inngått utbyggingsavtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune, hvor de forplikter seg til å følge kommunens tildelingsforskrift for tildeling av båtplasser. Kommuneplanens arealdel for Hvaler kommune angir premissene for hvor framtidig utviklingen av havner kan gjennomføres. 8.5 Størrelsesbegrensning for leie av båtplass for fritidsflåten Møteinnkalling side 20 av 72

21 Det kommer stadig større fritidsbåter til kommunen. En stor båt ved en kommunal brygge vil ofte føre til at det blir færre antall båtplasser. Det fastsettes en norm for hvilke fritidsbåter, maksimale lengder og bredder som disse kan ha, når det søkes om plass i kommunale anlegg. Det vil kunne være ulike størrelser for forskjellige havner. Dette vil metodisk sikre at flest mulig får anledning til å dele det knapphetsgodet som en kommunal båtplass er. For planperioden i kommunedelplan for havneutvikling, settes øvre grense for fritidsbåter ved kommunale brygger til: Møteinnkalling side 21 av 72

22 Maksimum 3 meters bredde og 11 meters lengde. Det kan gjøres unntak fra dette for Vikerhavn og for havneområdet som Skjærhalden Båtforening leier av kommunen. 9. Fiskerihavner 9.1 Innledning I dette kapittel gjennomgås status for våre statlige fiskerihavner og det legges fram hvilke havner som skal være prioriterte fiskerihavner. Denne prioriteringen vil få følger for andre brukere, som vil få en lavere prioritet i disse havnene. I andre havner og brygger vil ikke fiskerinæringen ha fortrinnsrett og må betale leiepris som vanlig næringsdrivende. I sak 86/91 vedtok kommunestyret en havneplan for fiskerihavner i Vestre Hvaler. Ved behandling av denne planen ble det vedtatt at Utgårdskilen skulle være hovedhavn og mottakshavn i kommunen. Videre skulle Vikerhavn, Bukta og Papperhavn være liggehavner for fiskeflåten. Definisjon Fiskerihavner er havner hvor fiskefartøy skal ha førsteprioritet ved tildeling av liggeplass. Her skal utviklingen skje på fiskerinæringens premisser. I alle aktive fiskerihavner i kommunen har Kystverket vært inne og sikret grunn ved tinglyste grunneiererklæringer, som trygger fiskerinæringens rettigheter til bruk av havnen Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Utgårdskilen ligger på sørsiden av Vesterøy i Hvaler ca 9 nautiske mil i sydlig retning fra Fredrikstad. Utgårdskilen er den viktigste fiskerihavna i regionen, den er den største i Sør-Norge øst for Lindesnes. Den er tatt inn i Nasjonal Transportplan , st.mld nr. 16 ( ), som statlig fiskerihavn. Der er det forutsatt at staten bevilger ca 40 mill over statsbudsjettet til utbygging i perioden Reguleringsplanene for Utgårdskilen er ferdig behandlet og planmessig klare for gjennomføring. Dette gjelder spesielt for indre og østre del av området. I Utgårdskilen er det 120 m mottakskai, 15 m allmenningskai og 200 meter liggekai. Antall fiskefartøy som har avtale om plass ved liggekai er pr 1. januar 2009 er 23. Utgårdskilen båtforening driver en stor småbåthavn med mange faste båtplasser, i området nord for fiskemottaket. I tillegg er det en del fritidsbåter ute ved den ytre moloen på vestsiden i havna. Fjordfisk AS har sitt hovedmottak for fisk her. De oppførte nytt mottaksanlegg i I 2009 var det ca 30 båter som leverer sin daglige fangst her. Under vises en oversikt over mengder og verdier som ble levert i perioden i Utgårdskilen.: År Mengde i kg Verdi mill. kr , , , , , , ,9 *Det er ikke tatt med verdien av innkjøpt varer fra andre. I 2004 var ny liggekai langs vestsiden av havnen ferdig. Den er utstyrt med sommervann og strøm for fiskeflåten. Av servicefunksjoner for fiskeflåten finnes det foruten fiskemottak; trålbøteri, anlegg for fylling av dieselolje og gass. Eierforhold Møteinnkalling side 22 av 72

23 Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna: 1. Grunneiererklæring datert 29. september 1923, tinglyst 22. juli Grunneiererklæring datert 12. mars 1958, tinglyst 16. august a. Grunneiererklæring datert 20. mars 1958, tinglyst 16. august 1958 b. Grunneiererklæring datert 22. juli 1969, tinglyst 26. august Grunneiererklæring datert 28. februar 1967, tinglyst 7. mars Det er inngått drifts- og forvaltningsavtale mellom Kystverket og Hvaler kommune for de områdene som Kystverket har grunn-eiererklæring på i Utgårdskilen. Hvaler kommune er grunneier for området hvor fiskemottaket og mottakskai og allmenningskai ligger. Videre er kommunen eier av grunnen hvor liggekaiene ligger avgrenset mot området for Utgårdskilen Innkjøpslag mot sør. Kommunen er også grunneier av området som omfatter veien ut til steinbryggen ved Vestre molo og ned til liggekaien. Historikk Av Kystdirektoratets gjennomgang av de statlige fiskerihavner i Hvaler 1997 fremgår følgende: I 1899 og 1901 skrev fiskere og loser på gården Utgård til Det Kongelige Departement for de offentlige arbeider og ba om å få havneforholdene i Utgårdkilen undersøkt. Ønsket var å sprenge en kanal fra sundet mellom Vesterøy og Spjærøy mot Utgårdskilen. Etter en inspeksjon i 1901 ble prosjektet lagt på is fordi kostnadene ble ansett som større enn nytten. I 1924 ble havneområdet oppmudret for å bedre forholdet for fiskerne og for å skaffe adgang for dampskipsanløp. I etterkrigstiden har Utgårdskilen utviklet seg til å bli den største fiskerihavna på strekningen Lindesnes svenskegrensen, og diverse søknader om ytterligere oppmudringer, kai- og moloanlegg har blitt sendt havnevesenet. I 1955 ble en plan for å mudre det meste av havneområdet til -3,5 m godkjent av havnedirektøren. I 1960 godkjente havnedirektøren en tilleggsplan som også innbefatter en 80 m lang molo sørvest i havna. Anlegget stod ferdig i I 1969 stod østre molo ferdig. På 1990-tallet er Utgårdskilen 1 og Utgårdskilen 2 prosjektene gjennomført. Det meste av havna er utdypet til -5 og -6 m, en innseilingsrenne på 450 m er også utdypet. Kapasitet I dag leier Hvaler kommune ut 12 båtplasser til fiskere som ligger langsides ved liggekai Vest. Videre leies det ut 11 plasser i moloen og langs steinkaia ved vestre molo. I tillegg til disse leies det ut 18 plasser til mindre fritidsbåter ved steinkaia. Hvaler kommune vil gjennomføre riving og oppføring av nye pirer ved vestre molo i Kapasiteten for større fiskefartøy er sprengt i Utgårdskilen. Kommunen har derfor gitt tillatelse til at ett fiskefartøy ligger fast ved mottakskaia. Det er et ønske om å kunne tilby flere fiskefartøyer plass i Utgårdskilen, men slik fiskerihavna fremstår i dag (før en eventuell utbygging) er det ikke plass til flere fiskefartøy der. Samme arealrelaterte utviklingsproblematikk gjelder også for fiskemottak og andre serviceforetak. Det er i dag også begrensede muligheter for nye sjøboder for fiskere i Utgårdskilen. Dette blir forsøkt løst ved gjennomføring av godkjent reguleringsplan for østre del av kilen. Parkeringsbehov På den tiden da Kystverket fikk sine grunneiererklæringer hadde ikke fiskerne behov for parkeringsplasser for egne biler. Situasjonen i 2010 er at flere fiskere har sin bopel i andre deler av kommunen og er avhengig av bil for å komme til og fra havna. De er nå prisgitt grunneiernes velvilje for å kunne parkere, i konkurranse med fritidsbeboernes parkeringsbehov. Hvaler kommune ønsker å samle fiskerne i større havner og det er behov å legge til rette for parkering, slik det er planlagt i østre del av Utgårdskilen. På disse parkeringsplassene vil fiskernes og næringens behov være prioritert. Fremtidig behov Møteinnkalling side 23 av 72

24 Det er behov for liggekaier for fiskefartøy og kommunen får stadige henvendelser fra fiskere som ønsker å etablere seg i Utgårdskilen. Denne havna skal kunne dekke et regionalt behov og flere fartøyer hjemmehørende i havna vil være med å sikre drift av bl.a. fiskemottaket. Hvaler kommune har foreløpige ikke vært aktive i å forsøke å tiltrekke seg flere fiskefartøyer eller servicebedrifter fordi vi mangler liggekaier og industriområder, inntil utbyggingen av Utgårdskilen er gjennomført. Kvalitet Utgårdskilen var i utgangspunktet en naturhavn. Den har gjennom statens investeringer fått 2 moloer en på hver side av havneinnløpet. Videre har det blitt gjennomført mudring og utdyping av havna. Slik havna og dens planer fremstår i dag er det en moderne fiskerihavn i tråd med de krav fiskerne stiller for gode havneforhold. Ressurser Utgårdskilen er preget av arealknapphet. Dette gjør seg gjeldene for industriområder, liggekaier, parkeringsplasser for fiskerne, opplagsplasser for fiskeredskap med mer. En av de største ressursene vi har i Utgårdskilen er et aktiv fiskarlag, som deltar med mange innspill både til drift av havna og til utbyggingsplanene. Økonomi Hvaler kommune bygde ny liggekai for fiskerne på vestsiden av Utgårdskilen. Denne var ferdig i Kommunens kostnader var ca 4 mill kroner og kommunen har leieinntekter på ca kr i året fra denne. Utgangspunktet for beregning av leiepris har fram til 1. januar 2011 vært at det er gjenanskaffelsesverdien som skal legges til grunn. I ny havne- og farvannslov hvor avgiftssatsene først tar til å gjelde fra 1. januar 2011 skal den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. For Hvaler kommune kommer selvkostprinsippet å bli lagt til grunn for nye havneavgifter Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse Vikerhavn ligger på sørvestsiden av Asmaløy i Hvaler. Avstanden til Utgårdskilen er ca 4 nautiske mil i sørvestlig retning, og til Skjærhalden ca 3 nautiske mil i nordvestlig retning. Vikerhavn benyttes i dag som liggehavn for fiskefartøy og fritidsfartøyer. Dette er etter Utgårdskilen den nest viktigste fiskerihavna i kommunen. Ved tildeling av båtplasser ved liggekaien til andre enn fiskere, er det tatt inn 3 måneders oppsigelse, slik at hvis det oppstår behov for plass til flere fiskefartøy, skal ikke fritidsbåter kunne hindre dette. I Vikerhavn er det ca 20 meter allmenningskai og ca 130 meter liggekai på vestsiden av havna. På østsiden har Viker båtforening fått Kystverkets tillatelse til å ha småbåthavn for fritidsbåter. I Vikerhavn er det 7 stk fiskefartøy i Vikerhavn pr I tillegg har kommunen leid ut 10 båtplasser til fritidsbåter. Videre er det gjenværende ca 40 meter bryggeplass som ikke er leid ut. Dette vil være en reserve for eventuelle fiskefartøyer som ønsker å etablere seg i kommunen. Planstatus for havna er at den ble regulert i Det er avsatt områder i havna til industri og fiskeriaktivitet. Det er foretatt et makeskifte i havna og kommunen er eier av havnearealet og området for fiskeriaktivitet. Møteinnkalling side 24 av 72

25 Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for havneområdet på vestsiden av havna. Eiendommen omfatter områdene for allmenningskai, liggekai og området innenfor avsatt i reguleringsplan til blant annet småindustri, sjøboder med mer. Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer (servitutter) som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna. 1. Grunneiererklæring av 3. august 1894, tinglyst 5. september Grunneiererklæring av 20. april 1920, tinglyst 18. mai Grunneiererklæring av 1. august 1927, tinglyst 9. august Grunneiererklæring av 11. februar 1994, angående en tilleggsparsell til tidligere av gitt allmenningskai. Historikk I Kystverkets oversikt fra 1997 heter det: I 1890 sendte 40 fiskere og oppsittere på Viker brev til havnedirektøren hvor de ba om at det ble bygget en båthavn i Vikerhaugen på Asmaløy. Samme år ble det utarbeidet en plan for et anlegg i Halsebukten. Man ble snart klar over at det var behov for større plass og dybde for handelsfartøyer under sildefisket. I 1893 ble det derfor fremlagt en ny plan for et anlegg i Vikerbugten. Den første bevilgning ble gitt til arbeidet i Arbeidet ble påbegynt i 1896 og i 1903 stod en molo på 91 m ferdig vest i havna. I 1904 sto også en molo øst i havna ferdig. Senere er det utført flere moloarbeider, senest ved forlengelse og oppføring av brystvern i I 1983 ble også allmenningskaien utvidet i tillegg til at det ble foretatt utdyping ved allmenningskai til -3,5 m. Det er i de senere år bygget liggekaier og utrustningskai med tilskudd fra Kystverket på hele strekningen mellom allmenningskai og vestre molo. Siste utbedring ble gjort i I 1994 gjennomført derfor Kystverket utdypningsarbeider ved de nye kaiene, samt utdyping av havnebassenget inn til allmenningskaia til -4,0 m. Kapasitet Det er fortsatt ledig kaiplass i Vikerhavn, dette skal være en reserve for eventuelle fiskefartøy som ønsker å etablere seg her. I tillegg til liggekaia er det ca 12 m allmenningskai her. Parkeringsbehov Det er avsatt områder til parkering, en privat parkeringsplass for tilgrensende friluftsområde og Ytre Hvaler Nasjonalpark. I reguleringsplanen er det i områdene sjøboder/næring avsatt plass til nødvendig parkering. Fiskernes behov for parkering i havna er på denne måten ivaretatt. Fremtidig behov Møteinnkalling side 25 av 72

26 Hvaler kommune antar at det ikke er behov for utbygging av fiskerihavna i Vikerhavn, derimot vil det være behov for vedlikeholdsmudring. Havna har en dybde på ca 3-4 meter. Området grenser opp til Ytre Hvaler Nasjonalpark og vil ha et parkeringsbehov for besøkende til denne. I Vikerhavn er dette løst i reguleringsplanen. Kvalitet Vikerhavn ligger beskyttet bak moloene. Her kan det ved mye vær og vind, være stor gjennomstrømning av moloene, noe som gir problemer for båtene som ligger ved kai. Her er det behov for utbedring. Vikerhavn er litt for grunn for større båter. Det er tilstrekkelig arealer for utvikling av sjøboder og næring. Kommunen har lagt til rette og bygd liggekaier med tilskudd fra staten. Ressurser I Vikerhavn er det et kystnotmiljø. Det kan være ønskelig på sikt å forsøke å samle notfiskerne her, slik at kommunen får et miljø hvor denne spesialkunnskapen kan overføres. Økonomi I Vikerhavn er det utleie til både fiskere og fritidsformål. Fra Vikerhavn betales det pr året 2010 ca kr i årlig leie Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Skjærhalden er kommunesenteret i Hvaler kommune. Det er ca 800 innbyggere på Skjærhalden. Foruten de vanlige kommunale tjenester finnes det her ulike forretninger, spisesteder, legesenter, gjestehavn, turistkontor, fergeforbindelse til kommunens østre øyer og båtforbindelse til Strømstad. I Skjærhalden er det vedtatt reguleringsplan som omfatter hele havneområdet. Fiskerihavna er en del av den indre småbåthavna. Her er fiskefartøyene hovedsakelig lokalisert i moloen. Havna har et fiskemottak med fiskebutikk og ny mottakskai. Fiskemottaket er oppført av Skagerrakfisk AL, mens mottakskaia er oppført av Hvaler kommune. Det er oppført noen sjøboder på området, disse er eid av privatpersoner. De fleste bodene er regulert til sjøboder/næring. Havna ble bygd i en tid da det var langt flere fiskefartøy i Skjærhalden. Det er derfor inngått avtale med Skjærhalden Båtforening som drifter havna. De er pålagt å følge den kommunale forskriften om tildeling av båtplasser. De betaler leie i henhold til leiekontrakt som er fastsatt av kommunestyret. Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for hele havneområdet hvor småbåthavn og fiskemottak er lokalisert. Kommune inngikk avtale med Opplysningsvesenets fond i 2005 om kjøp av veigrunn og området hvor både den nye og den gamle småbåthavna er lokalisert. Historikk Møteinnkalling side 26 av 72

27 Kystverket startet sine investeringer i Skjærhalden i Det ble den gang tinglyst en grunneiererklæring hvor Kirke- og Undervisningsdepartementet gav Kystverket rettigheter på deres grunn for oppføring av molo. I 1912 ble den gamle moloen bygd nordøst for Skjærhalden Rorbuer. I 1966 ble det inngått ny avtale med samme eier som sikret grunn for moloen ved Stolen og Vadbenken. Denne ble tinglyst i I 1972 ble det som er dagens fiskerihavn ferdigstilt. I 1997 skriver Kystverket følgende om fiskerinæringen i Skjærhalden: Det er registrert 11 fiskefartøyer med liggeplass i Skjærhalden, eierne av 10 av disse er registrert på blad A i fiskermantallet, dvs. at de er deltidsfiskere eller pensjonister. I 2009 er det registrert 8 fiskefartøy i Skjærhalden, av disse er 6 eiere på blad A og 2 på blad B. I tillegg har et havbruksfartøy som benyttes til skjelldyrking, båtplass i havna. Videre skriver Kystverket følgende: Det har vært flere konflikter mellom fiskere og fritidsbåteiere om bruken av havna og spørsmål om fiskerne må betale avgifter for å ligge i havneområdet. Kystverket foreslo i 1994 en bruksdeling av havneområdet slik at en del skulle være forbeholdt fiskere og en del fritidsbåter. Denne konflikten førte til at Skjærhalden Båtforening hadde en avtale med Hvaler kommune om bruk av havneområdet som Kystverket ikke godkjente. Dette ble først løst når Hvaler kommune og Kystverket inngikk avtale om drift og forvaltning av flere statlige fiskerihavner, og ny avtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune ble inngått. Det er i dag ingen konflikter mellom fiskere og fritidsbrukere av havna. Kapasitet Havnebassenget innenfor moloene er på ca 10 da. Havna er mudret til 3 meter. Det er ikke pr. år 2010 ledig kapasitet og eventuelle nye fiskefartøy som ønsker plass i havna må søke om dette, og vil ha førsteprioritet så fort det blir en ledighet. Parkeringsbehov Skjærhalden har vanskelige parkeringsforhold, særlig på sommeren. Skjærhalden Båtforening har en opplagstomt som brukerne av havna disponerer om sommeren. Kommunen har ikke fått henvendelse fra fiskerne om at de har problemer med parkering i Skjærhalden. Fremtidig behov Det er pr år 2010 ikke noen kjente behov for noe utbygging for fiskeflåten i Skjærhalden. Kvalitet Fiskerihavna har en god kvalitet for den bruk som er i dag. Det er mindre fiskefartøy som bruker denne havna og Skjærhalden Båtforening har gjort et godt arbeid med tilrettelegging for fiskerne. Ressurser Hele Skjærhalden sentrum er regulert etter år Hele strandlinja fra Gilbergodden til Ommen er omfattet av reguleringsplan. Sjøområdet utenfor Stolen disponeres delvis av private til marinadrift. Her er det ennå ikke fullt utbygd i samsvar med reguleringsplanen. Økonomi Kystverket beregnet i 1997 at de hadde brukt ca 4,5 mill 1995-kroner på utbygging i Skjærhalden. Dette er både den gamle moloen fra 1912 og fiskerihavna fra Indeksregulert iht. konsumprisindeksen utgjør dette i 2008-kroner, er nærmer 5,9 mill. I tillegg har Hvaler kommune investert i kjøp av de havneområdene i Skjærhalden som Opplysningsvesenet Fond tidligere eier, for ca 4 mill inklusiv Stolen Papperhavn Situasjonsbeskrivelse Papperhavn ligger på vestsiden av Vesterøy ca 4 nautiske mil i nordvestlig retning fra Utgårdskilen. I Papperhavn har det tidligere vært kiosk, butikk og trålverksted. Dette er nå nedlagt med unntak av kioskdrift som har vært litt til og fra i sommersesongen. Det er i dag 6 fiskere som har leieavtale for å benytte Kystverkets anlegg i Papperhavn. Av disse er 3 joller som har vært i bruk til ålefiske og lignende. I tillegg er det inngått avtale om plass for 32 fritidsbåter. I havneplanen som ble laget på midten av 1990-tallet var ikke Papperhavn satt opp som prioritert fiskerihavn. Møteinnkalling side 27 av 72

28 Hvaler kommune har inngått drift- og forvaltningsavtale med Kystverket om bruk av Papperhavn. I den forbindelse har det vært foretatt en grundig opprydding i forhold til hvem som skulle ha plass i havna. Kommunens forskrift om tildeling av båtplass er innført, og det er fattet et unntaksvedtak for hytteeiendommer som må ha båt for å komme til eiendommer i området. Disse hytteeiendommene kan få beholde sine båtplasser inntil det foreligger andre bryggemuligheter i området. Utenfor området som Kystverket har grunneiererklæring på, er det i dag et område med sjøboder og et eldre lager som ble brukt tidligere i forbindelse med drivstoffutsalg. Utenfor sjøbodene holder de private bryggene preget av sterkt forfall. Eierforhold Havneområdet ligger i sin helhet på eiendommen 48/19. Her har Kystverket fått tinglyst grunneiererklæring med grunneier i Historikk I Kystdirektoratet utredning fra 1997 står det bla. Mot slutten av 1930-åra var Papperhavn Østfolds viktigste havn i forbindelse med makrellfiske. Papperhavn ble da benyttet av opp til 230 fiskefartøyer. Det ble derfor i 1938 bevilget kroner til utdyping av havna for å skape tryggere liggeforhold. Senere er det utført utdypningsarbeider samt bygget en betongkai. I 1982 og 1984 ble det utført forskjellige vedlikeholdsarbeider. I tillegg har lokal båtforening og Hvaler kommune planert og asfaltert i Kapasitet Havnas kapasitet er sprengt, og det er ikke ledige plasser. Kommunen har imidlertid ikke hatt henvendelse fra nye fiskere som ønsker å bruke havna til fiskeriformål. Parkeringsbehov I Papperhavn er parkeringsforholdene løst ved at betongkaia er reservert for parkering for fiskere. Samtlige fiskere som har parkeringsbehov er utstyrt med eget parkeringsbevis. For andre brukere er det behov for parkeringsplasser. Havna er utgangspunktet for en rekke hytter som ligger i området og disse har et økende parkeringsbehov. I tillegg ønsker andre fastboende å kunne parkere i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Fremtidig behov Det er ikke behov for utbygging for fiskeriformål i Papperhavn. Kvalitet Havna slik den ligger i dag er en god havn med en mudret dybde til 2,7 meter. Indre havn utgjør ca 6-8 daa. Innseilingen er trang, men båtene ligger helt trygt i all slags vær. Den bør ikke være en prioritert fiskerihavn når Utgårdskilen er utbygd. Ressurser Det er varslet igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Papperhavn. Den vil inkludere utvidelse av havna for fritidsflåten, samt parkeringsløsninger. Utvidelsen vil i all hovedsak måtte skje på vestsiden og ikke inne i det eksisterende havneområdet. Det eksisterende havneområdet er begrenset og de fiskefartøyene som ligger her vil - når Utgårdskilen er utbygd - få tilbud om plass der. Økonomi Det er foretatt mindre utbedringer med fremføring av sommervann til havna. I 2010 blir det lagt ut utriggere for å bedre fortøyningen av båter. Det vurderes også om det vil være hensiktsmessig å bygge pirer for fiskefartøyene. I Papperhavn tas det inn årlig leie fra fiskere og fritidsbåter på ca kr Møteinnkalling side 28 av 72

29 9.2 Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Både Utgårdskilen og Vikerhavn er regulert i løpet av siste 10-år. Begge disse havnene er planlagt for å møte de behov som pr i dag er aktuelle for fiskerinæringen i kommunen. Fiskerinæringen er en av landets eldste næringer og Norge har vært eksportør av fisk i over 1000 år. Hvaler har i perioder vært et viktig område for sildefiskerier. Denne fiskeriressursen har gått i konjunkturer med århundrer mellom hver periode. Ingen har klart å gi gode forklaringer på denne endringen i sildas vandringsmønster. Siste gang det var store sildefiskerier i kommunen var rundt I perioden ble det oppført mange sjøboder og sildesalterier i kommunen. Fra tidligere tider er det spekulert i om byggingen av Hvalertuftene på ca 1300-tallet ble utført for å huse de mange fiskerne som kom for å fiske sild her. Dette er også en av antakelsene på hvorfor Hvaler kirke ble bygd så mye større enn Hvalers innbyggerantall skulle tilsi på ca 1100-tallet. Christine Stene skriver i sin hovedfagsoppgave: Skitt fiske En analyse av tufter og båtopptrekk på Hvaler i Østfold, UiO 2003, følgende på side 75: Sildeeventyret i midtre Bohuslän i siste halvdel av 1500-tallet er godt belagt i skriftlige kilder. Og etter storinnsiget mellom 1556 og 1589 kjennes her også sikre sildeperioder i årene /09 og Disse sildeinnsigene har i varierende grad nådd Hvaler. I betraktningen av utfordringer for fiskerinæringen er det viktig å ha med seg det historiske perspektivet. Marin ressurstilgang, mengde og arter vil kunne variere stort, og kommunal og regional tilrettelegging for denne primærnæringen vil til en viss grad måtte ta dette inn over seg. Det vil være for kortsiktig å planlegge ut fra kun etterkrigstiden som referansegrunnlag. Det er helt nødvendig å ha med seg at det vil være svingninger som må ses i langt større tidsperspektiv, slik at det kan utvikles en robust fiskerinæring i kommunen. 9.3 Fremtidige mål og strategier De fremtidige mål og strategier for fiskerinæringen i kommunen knyttes opp til næringens behov og plass til utvikling. Det er i dag viktig at det skapes muligheter for styrking av fiskerimiljøene. De viktigste fiskerihavnene er i følgende prioritert rekkefølge: 1. Utgårdskilen 2. Vikerhavn 3. Skjærhalden 4. Papperhavn Det er viktig at det prioriteres hvor i kommunen det ønskes å satse for å fremme utviklingen av fiskerinæringen. Utgårdskilen har gjennomgått en nesten sammenhengende reguleringsprosess fra 1999 til Her har Fjordfisk AS satset ved oppbygging av fiskemottaket og det ble innviet et nytt isanlegg for fiskeflåten i I tillegg er det etablert trålverksted i Utgårdskilen. Vikerhavn har blitt oppgradert gjennom bygging av brygger i Reguleringsplanen ivaretar behovet for liggekaier og mulig areal for industri og nødvendige sjøboder. Skjærhalden og Papperhavn har ikke lengre så stor betydning som fiskerihavner. I Skjærhalden er det fiskemottak og noen mindre fartøy som drifter herfra. I Papperhavn er fiskemottaket lagt ned og båtene som fisker herfra leverer fangstene sine fortrinnsvis i Utgårdskilen. Når Utgårdskilen er utbygd med ny Møteinnkalling side 29 av 72

30 liggekai kan fiskerne i Papperhavn tilbys plass her, og Papperhavn bør avvikles som prioritert fiskerihavn. 10. Trafikkhavner 10.1 Innledning I dette kapittelet vil vurderingen av fremtidig behov og utvikling for trafikkhavner være sentralt. Dette vil gi anledning til eventuelt å prioritere investeringer i disse havnene. Definisjoner Med trafikkhavn menes havner hvor det er kommersiell trafikk med ferge eller andre rutegående fartøy, og således inngår som en viktig del av kommunens infrastruktur. Historikk Før fastlandsveien kom forgikk det meste av trafikken til sjøs og havnene spilte en sentral rolle i kommunens infrastruktur. Tidlig på 1800-tallet var det etablert et skyssystem som skulle ivareta behovet for transport mellom øyene. Fra 1882 var det etablert ruteforbindelse mellom Fredrikshald (Halden) og Skjærhalden. I 1878 startet den første rutebåten mellom Fredrikstad og Hvaler, men regulariteten var skiftene inntil Fredrikstad Hvalerøernes Dampskibsselskab ble stiftet i 1892, med sin første båt D/S Hvaler. I henhold til Hvaler Bygdebok , Havet var leveveien side 462; startet ruten i Gravningssund klokka sju om morgenen og anløp Skjærhalden, Skipstadsand, Bølingshavn og Sydengen på vei til Fredrikstad. Ruten gikk også om Hesthella og Norderhaug. Skjærhalden har vært det viktigste knutepunktet for fartøy i rutefart Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse og historikk Trafikkhavna i Skjærhalden ligger ved veien Under Kollen. Det har vært rutebåtanløp her siden I Hvaler bygdebok bind III står det på side 469 at fra gammelt av var de fleste bryggene privateid og ble i hovedsak benyttet av fiskerne og losene. Et mindre antall brygger ble vedlikeholdt av det offentlige, men forholdene omkring eiendomsrett og vedlikeholdsplikt av de større bryggene var langt fra klare. I 1891 ble brygga ved Skjærhalden bygget for innsamlede bidrag fra Sandøyene, Herføl og en del av Kirkeøy. Hvaler kommune har bygd ut området slik at det i dag fremstår med ISPS sikret terminal for utenriks fartøy som har krav om slik godkjenning. I tillegg er det fergeterminal med kjørerampe i betong, en flytekai tilpasset mindre passasjerfartøy og egen brygge for taxibåter. I dag har Hvaler kommune inngått leieavtaler om fast liggeplass med Hollungen AS som driver fergetrafikken mellom Skjærhalden og de østre øyer. Leieavtalen omfatter 3 fartøy. Videre er det inngått leieavtale med Hvaler Fjordcruise AS om leie av båtplass ved ISPS-terminalen. Det gjennomføres regelmessige møter med fergeselskapet, slik at vedlikehold av bryggeanlegg fanges opp fortløpende. Området mellom taxibrygga og Schrambua er det i reguleringsplan for Skjærhalden lagt til rette forbygging av brygge. Sjøområdet er regulert til trafikkområde i sjø. Det er ønskelig å få bygd ny brygge langs med land her. For sikring av trygg tilflott til ISPS brygga under alle vindforhold, kan det være hensiktsmessig i planperioden å flytte enkelte båtplass utenfor Schrambua. Her vil det bli flere båtplasser som kan tilbys næringsdrivende i Skjærhalden. Kapasitet Kaien for trafikken til de østre øyene har plass for to fartøy som kan ligge med baug/akter til kaien. I tillegg har kommunen lagt ut en flytebrygge som er tilpasset fergeselskapets minste båt, slik at det kan trafikkeres med 3 fartøy samtidig. ISPS terminalen er bygd med muligheter for å ta i mot 2 fartøyer samtidig. Den ene muligheten er en fleksibel løsning slik at når det er behov for det kan den ene utgangen for ISPS stenges og kan da benyttes av fartøy som ikke har ISPS-krav. Møteinnkalling side 30 av 72

31 Fremtidig behov Skjærhalden trafikkhavn har ingen nærliggende regulerte muligheter for å øke kapasiteten. Det ville vært ønskelig med slike muligheter, da det må påregnes at trafikken vil øke som følge av etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Sannsynlig blir det også økt behov for charterturer, og kommunen kan arrangere plass til en charterbåt ved flytekaia i tillegg til de som opererer i havna i dag. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter for biler ved trafikkhavna. Hvaler kommune har leid ut parkeringsplasser til de to trafikkselskapene som opererer fra Skjærhalden ved småbåthavna. Dette er for selskapenes ansatte. For biler som skal med ferga er det ikke parkeringsplasser, de står på kaia og i veien til de eventuelt kan kjøre om bord i ferga. Kvalitet Skjærhalden har relativt gode havneforhold. At det er trangt gjør det vanskelig å manøvrere inntil kai særlig ved østlige vinder, da blir det fort avdrift i båtene. Dybdene er gode og varierer fra 5-16 meter. Ressurser Hele havneområdet er regulert i reguleringsplan for Skjærhalden sentrum vedtatt i Et forbedringsbehov i plansammenheng er at det ikke er tatt hensyn til behovene for båtplasser og parkeringsplasser for fastboende på Herføl og Søndre Sandøy. Økonomi Hvaler kommune har kjøpt grunneiendommen hvor trafikkhavna er lokalisert av Opplysningsvesenets fond. Kommunen har finansiert og bygd ut ISPS og fergeterminal samt flytekai for taxibåtene og charterbåter fra 2004 og til Kostnadene for prosjektet er ca 6,5 mill. I 2008 fikk vi innbetalt fra de to selskapene som leier plass her ca kr i havneavgifter (alle anløp) Nedgården Situasjonsbeskrivelse Hvaler kommune er eier av fergekaien på Nedgården. Den er en del av den kommunale veien på Søndre Sandøy. Brygga har en pir midt på og fergen kan legge til på begge sider hvis værforholdene gjør det nødvendig. Hvaler kommune gjennomførte en større oppgradering av bryggeanlegget tidlig på 1990-tallet. Historikk Kommunen kjøpte bryggeanlegget i 2001 på bakgrunn av at Hvaler kommune hadde disponert området fra en utskiftningsforretning i 1947, hvor arealet ble lagt ut til offentlig brygge og vei. Kapasitet Brygga har mulighet to samtidige båtanløp. Det anses som tilstekkelig pr i dag. Antall biler som bruker fergekaien har gått ned i forbindelse med at kommunen innførte forbud mot kjøring av motorvogn på Herføl, Nordre- og Søndre Sandøy, sommeren Fremtidig behov Befolkningsmengden holder seg noenlunde stabil på Søndre Sandøy. Selv om befolkningsmengden øker betydelig om sommeren så er kapasiteten stor nok på den kommunale brygga. Det er ikke behov for utvidelse av kommunal brygge på Nedgården. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter på brygga. Fast parkering av kjøretøy og varig lagring av gods eller annet er ikke tillatt. Kvalitet Brygga ble ombygd på 1990-tallet og den tilfredsstiller kravene som dagens bruk tilsier. Møteinnkalling side 31 av 72

32 Herføl Situasjonsbeskrivelse Fergekaia på Herføl er kommunal, men ligger på privat grunn. Det ble i 1991 gitt byggetillatelse for bygging av ilandkjøringsrampe for å bedre adkomsten til Herføl Historikk Tidligere var det anlagt en dampskipsbrygge på stedet. Den er nå en del av bryggen som ligger ved siden av ilandkjøringsrampen Kapasitet Herfølbrygga dekker både behovet for ankomst og ilandkjøring fra ferge, og for longsideanløp. I tillegg leies det ut liggeplass for lokal taxibåt hjemmehørende på Herføl Fremtidig behov Sannsynligheten for større befolkningsvekst på Herføl er ikke stor, og således antas det ikke å være behov for større brygge på Herføl i overskuelig fremtid. Parkeringsbehov Det er ikke mulighet for parkering på brygga på Herføl. Det kan parkeres ved butikken. Imidlertid så gjelder den lokale forskriften om dispensasjon for kjøring på Østre øyer, slik at det er lite kjøring på øya. Kvalitet Brygga som tidligere gikk lengre ut er ombygd flere ganger, sist gang på 1990-tallet. Brygga er utsatt for slitasje og det må gjennomføres et jevnlig vedlikehold. Ved et regelmessig vedlikehold vil brygga være funksjonell i mange år fremover Sanne/Nordre Sandøy Situasjonsbeskrivelse, Den kommunale brygga på Nordre Sandøy ligger på privat grunn på eiendommen gbnr 28/3 hvor hjemmelshaver er Sandø Gaard ANS. Der hvor brygga er ligger det også et nedlagt butikklokale. Kapasitet Dagens brygge dekker dagens behov. Det er få fastboende på Nordre Sandøy og på øya er det kun fritidsbebyggelse. Brygga er høy, noe som kan være problematisk for landing med taxibåter. Fremtidig behov Så langt vi kan se dekker brygga både dagens og de fremtidige behov for en allmenningsbrygge på Nordre Sandøy. Parkeringsbehov Det er ingen muligheter for parkering ved den kommunal brygga på Nordre Sandøy. Behovet for parkering er ikke til stede ved denne brygga. Veiene på Nordre Sandøy omfattes av kjøreforbudet på Østre øyer. Kvalitet Brygga er solid og det er kun behov for utbedring av fendring på den. Det har tidligere vært montert støtte for ferga langs fjellveggen, dette er fjernet Lauer Situasjonsbeskrivelse, Havna på Lauer er bygd av Kystverket. Det var tidligere fiskemottak på Lauer. Det opphørt på tallet. På den tiden var det mange fastboende på Lauer og brygga gikk ut fra fiskemottaket. Denne ble revet på 90-tallet og det er laget en liten flytebrygge ved det gamle fiskemottaket. Ferga legger i dag til med lemmen på moloen. Dette er ikke et holdbart system og det bør gjennomføres oppføring av ny brygge på Lauer. Møteinnkalling side 32 av 72

33 Fremtidig behov På Lauer er det først og fremst fritidsboende som har behov for adkomst. Det er i forbindelse med levering av materialer, utførelse av renovasjonstjenester som henting av søppelkontainer og lignende. Utvalget for Miljø og teknikk har fått en utbedringssak til behandling. Denne er utsatt i påvente av ferdig kommunedelplan for havneutvikling. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering på Lauer. Det er ikke bilvei på øya. Kvalitet Kvaliteten på dagens brygge er ikke holdbar for fergeselskapets bruk. Den kan benyttes av selskapets minste båt, men er egentlig en brygge tilpasset Skjærgårdstjenesten som har sin base i den gamle mottaksstasjonen Makø Situasjonsbeskrivelse Makø ligger på Nordre Sandøy. Brygga eies av Halden kommune. Brygga er i svært dårlig stand og det er forbundet med risiko å sette tyngre maskinelt utstyr på land på brygga. Kapasitet Kapasiteten på brygga er stor nok, og det er ikke den brygga som er flittigst i bruk. Fremtidig behov Den viktigste brygga på Nordre Sandøy er Sannebrygga i Gravningssund. For de som holder til på østsiden av Nordre Sandøy er denne brygga viktig for adkomst til fritidseiendommene. Parkeringsbehov Det er ikke spesielle behov for parkering ved denne brygga. Kvalitet Brygga på Makø er i dårlig forfatning, men det kan ved relative enkle midler gjøre den om til en brukbar fergekai. En mulig løsning kan være å ta vekk stæsjen på nordsiden, skjære av en skalk av fjellet, borre i feste for fenderverk. Dette vil i henhold til uttalelse fra fergeselskapet bli en bedre og sikrere løsning Gravningssund Situasjonsbeskrivelse Brygga på Søndre Sandøy i Gravningssundet er privat eid. Fergeselskapet betaler en årlig avgift til eierne for å bruke denne. For å ha en god tilgang og hensiktsmessig trafikkavvikling til Søndre Sandøy er denne brygga et viktig supplement til brygga på Nedgården. Møteinnkalling side 33 av 72

34 Kapasitet Til dagens bruk er kapasiteten tilstrekkelig. Det er imidlertid en utfordring at det ikke er tillatt å lagre varer og lignende ved brygga. Dette gjelder særlig ved større laster som det ville være naturlig å ta på land i Gravningssundet. Fremtidig behov Det er ikke tegn til at fremtidens behov er større enn dagens bruk. Hvaler kommune ønsker å få ryddige avtaleforhold om bruken av brygga. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering ved brygga, men det er ønskelig med lagringsmuligheter. Kvalitet Kvaliteten på brygga er dårlig, i henhold til uttalelser fra fergeselskapet henger brygga i løse lufta. I tillegg er fendringen for kort Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Den største utfordringen i Skjærhalden som trafikkhavn er arealbegrensinger. Det finnes lite eller ingen utvidelsesmuligheter. Dette kan bli en utfordring i forhold til turismen og utvikling av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det er ikke plass til flere store båter som kan frekventere havna med turister som for eksempel skal tas med ut i nasjonalparken for å se på korallrev og lignende. Hvis dette viser seg å bli et behov i framtiden, så må det kanskje løses arealplanmessig / arealtransformasjon eller fra andre havner i kommunen. En annen utfordring er å øke inntektene fra trafikkhavna. I de siste årene har antall cruisebåter som anløper Fredrikstad økt. Det bør være mulig å få til landing med tenderbåter av turister ved vår ISPShavn. Disse kunne så tilbys for eksempel tur ut i nasjonalparken for så å dra med buss til Fredrikstad hvor de kan gå om bord i cruisefartøyet igjen. Denne form for tilbud til cruisepassasjer er utbredt andre steder i landet. En tredje utfordring er anløpet på Søndre Sandøy i Gravningssund. Dette er en privat brygge som fergeselskapet har avtale om å få benytte. Fergeanløpet er viktig for å kunne tilby hensiktsmessig transport til Søndre Sandøy. Anløp kun på Nedgården vil sprenge kapasiteten på denne brygga. Anløpsbrygga i Gravningssund bør sikres ved minimum et avtaleforhold mellom grunneier og Hvaler kommune Fremtidige mål og strategier Hvaler kommune bør inngå langvarig servituttavtale med grunneier om rett til bruk av brygga i Gravningssundet til offentlig brygge. Møteinnkalling side 34 av 72

35 11. Havner for fritidsflåten Innledning I havnebeskrivelsene nedenfor vektlegges havnens situasjon fra 2009, kapasitet og vurderinger av framtidige behov. Flere av havnene er flerbrukshavner som omtales andre steder i denne planen. Til fritidsflåten hører fritidsbåter for fastboende og hytteeiere som tildeles plass etter gjeldende forskrift. I tillegg omtales her innretninger for båters sjøsetting og ilandsetting Papperhavn Situasjonsbeskrivelse. Kommunen drifter og forvalter et definert kai- og bryggeområde etter avtale med Kystverket, som har grunneiererklæring for området. Papperhavn er i 2009 fortsatt inne i en oppryddingsfase, og båtplasser er tildelt etter lokal vedtatt forskrift. Havneforvaltningen har i tillegg startet med montering av fortøyningsbommer til erstatning for moringer/bøyer i deler av havna. Dette blir videreført i Det er framført sommervann til vannpost på moloen. Total kailengde er 125 meter. I havna er det totalt 41 båtplasser, hvorav 6 fiskeregistrerte farkoster. Det er pr 2010 en del ventelister for båtplass. Vinterledige plasser leies ut midlertidig til de som melder behov. Flere av fritidsbåtplassene benyttes av fritidsboende som har hytter uten veiforbindelse, hovedsakelig på Høiholmen. Det er gjort unntak fra tildelingsforskriften for disse, slik at deres åremålsplasser er tildelt inntil det er etablert andre båtplassmuligheter i området. Både inne i havnebassenget i Papperhavn, og utenfor, er det etablert private felles- og enkeltbrygger for fritidsbåter. I hele Papperhavn-området er det fritidsbåtplasser. Moringer/bøyer er i all hovedsak etablert som akterfester til brygge. Det aller meste av landarealet i havneområdet er privat grunn. Kaifronten mot nordvest er også privat; og i meget dårlig forfatning. Det er en privat slipp og privat båtrampe i Papperhavn. således oppnå flere båtplasser. Kapasitet. Havnekapasiteten i selve havna kan utvides noe, men bare marginalt. Det vil være mulig å bygge pir(er) til moloen, slik man har gjort for sjarkfiskerne i Skjærhalden. Da vil fiskebåtene bli liggende longside til piren, altså med baugen mot hovedmoloen. På den måten vil man kunne frigjøre et antall bryggemeter, og Fremtidige behov På bakgrunn av det sterkt økende generelle behovet for båtplasser, og Papperhavnområdets tilstand spesielt, er det utvilsomt behov for flere båtplassmuligheter. Området er entré til nasjonalparken og har sitt særegne miljø Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Ved siden av å være kommunens hovedhavn for fiskerivirksomhet, huser havneområdet privat småbåtanlegg, ca. 115 båter, samt ca. 15 fritidsbåter hvorav 2 næringsbåter langs kai i ytre del, mot vest. I 2009 er det 27 registrerte fiskefartøy i havnen. Det er en rampe for sjøsetting av båter fra tilhenger innenfor mottaksanlegget. Det foreligger omfattende utbyggingsplaner for Utgårdskilen. Disse fastlegger områder for mulige småbåtanlegg og parkeringsplasser. Kapasitet Planlagte utbyggingstiltak i tråd med reguleringsplan synes å kunne dekke planperiodens behov for nye fritidsbåtplasser i området. Fremtidige behov Det er stort behov for montering av fortøyningsbommer langs steinkaia i ytre del mot vest. En mulig ytterligere utnyttelse av havnebassenget til fritidsbåter i denne ytre delen, kan gjøres til gjenstand for utredning, selv om mulighetene synes noe marginale. Behov for båtplasser til fritidsflåten vil innenfor reguleringsplanens rammer kunne bli dekket gradvis og i takt med grunnlagsinvesteringer og utbygging i andre deler av kilen. Møteinnkalling side 35 av 72

36 9.1.3 Skipstadsand Situasjonsbeskrivelse I området rundt det tidligere fergeleiet er det etablert privat flytende småbåtanlegg med ca. 90 båter, samt en kommunal fellesbrygge, 20 plasser, reservert for hytteeiere på Kjerringholmen utenfor Bølingshavn på Kirkøy. I tillegg finnes en kommunal laste- og lossekai med 16 m kaifront med god dybde. Vegvesenets fergerampe og tilførselsvei samt losstasjon er andre hovedelementer i området. Kapasitet Området har marginale utvidelsesmuligheter for fritidsbåter. Det har vært kontakt med Vegvesenet om mulig utnyttelse av nordsiden av fergeleiets fenderrampe til flere båtplasser, noe det er gitt en viss åpning for. Det gamle fergeleiet, området innenfor losstasjonens brygge, kan gi muligheter for flere båtplasser. Parkeringsbehov Store deler av det tidligere venteområdet for fergetrafikken er omgjort til parkeringsplasser, noe som synes å dekke behovene i overskuelig framtid. Fremtidige behov. Det registreres en viss pågang og behov for flere og større båtplasser. En sterkere utnytting av sjøområdene til havneformål er meget begrenset, jfr. kommuneplanens arealdel Brattestø Situasjonsbeskrivelse. Vestre molo i Brattestø grenser til Ytre Hvaler Nasjonalpark og ligger til en eiendom som Fredrikstad kommune disponerer. Kystverket disponerer i utgangspunktet både vestre og nordre molo, hhv. 125 m og 100 m. Et privat marina-anlegg disponerer definert areal iflg. reguleringsplan i havnens østre del. Den øvrige havna inneholder private båtplasser i brygger mot sør, samt et antall fritidsbåtplasser til vestmoloen med akterfester i bøyer. Ytterste del av vestmoloen benyttes til gjestende båter. Den lokal båtforeningen/bryggelaget Børsen bestyrer brygge og kran sydvest i havna. Havna er en entréhavn for nasjonalparken. Kapasitet. Havnebassenget har et klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Parkeringsbehov Parkeringsplasser er den største utfordringen i området. Arealene nede i havneområdet er benyttet til andre formål. Økt utbygging av havna vil vanskeliggjøres av gjeldende krav til parkering. Fremtidige behov. Nettopp fordi parkeringsproblematikken vil være omfattende i Brattestøområdet, egner havna seg trolig først og fremst til gjestehavn. Eksisterende marina har sanitæranlegg. Noe av den ledige kapasiteten vil kunne benyttes til båtplasser for fastboende. Det er behov for en reguleringsplan for området Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse. Søndre molo ligger nær til nasjonalparkgrensen i Vikerhavn, og havna vil derfor være en innfallsport til parkområdet. Den østre moloen beskytter i dag et småbåtanlegg med ca. 125 båter, som drives i privat regi, etter avtale med Kystverket. Søndre molo har 60 m tilgjengelig kailengde med gode dybdeforhold og som benyttes av gjestende båter. Her er det totalt 17 båtplasser, hvorav 6 fiskefartøyer. Det er vann og strøm til kaien. Møteinnkalling side 36 av 72

37 Kapasitet. Havnebassenget har et utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Havnen bør utvikles med en kombinasjon av flere gjesteplasser og faste båtplasser til fastboende. Parkeringsforhold er etablert. Havnen bør være høyaktuell for lokalisering av rampe. regi av velforening Korshavn Situasjonsbeskrivelse. Det sjønære området ved det tidligere fergeleiet og langs veien innover i kilen inneholder en bryggefront på ca. 180 m. Noe over halvparten av dette er belagt med brygger og ca. 25 faste båtplasser i Kapasitet. Havnebassenget har klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve fergeleiet dersom dette skal bevares ut fra beredskapshensyn. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Forholdene ligger godt til rette i Korshavn for å regulere for en utvidet båthavn. Området mot sjøen er allerede preget av etablerte installasjoner, og bør kunne gis et mer estetisk, praktisk og helhetlig preg. Dessuten er det store parkeringsarealer Bølingshavn Situasjonsbeskrivelse. Området ved den tidligere forretningen og bryggene er dels privat og dels kommunal eiendom. Den kommunale trebrygga på ca. 20 m er viktig i laste- /lossesammenheng, bl.a. for Skjærgårdstjenestens drift. De ca. 50 båtplassene i Bølingshavn drives i privat regi. Kapasitet. Havnebassenget i Bølingshavn gir marginale muligheter til utvidelse, men evt. nye bryggetiltak kan medføre opprydding i det økende antallet bøyer/moringer i området. Parkeringsmulighetene er begrenset. Framtidige behov. Det er behov for rehabilitering av den offentlige trebryggen Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse. Fritidsflåten i Skjærhalden er lokalisert i to hovedhavner; Skjærhalden Båtforening i den opprinnelige havnen og nyere flytende anlegg, med totalt ca. 280 båtplasser - og Lorentzenhavna med ca. 260 båtplasser. Båtforeningen drifter sitt anlegg etter avtale med kommunen, og på grunnlag av gjeldende forskrift. I Skjærhalden drives også en privat slipp med rampe ved Schrambua. Møteinnkalling side 37 av 72

38 Kapasitet. Kapasiteten er ikke fullt utnyttet i Skjærhalden. Det er ytterligere muligheter til utnyttelse av vannspeilet er mulig mot sør, utenfor Lorentzenhavna, som er regulert til formålet. Framtidige behov. Skjærhalden vil være en hovedhavn som utgangspunkt for mange aktiviteter knyttet til turisme og friluftsliv, nasjonalparkaktiviteter m.v. Med sin sentrale plassering er havnen attraktiv for bl.a. fastboende i hele Hvaler. Tømmestasjon for båtseptik bør etableres jfr avfallplanen for kommunale havner Lauer Situasjonsbeskrivelse. Lauer er en kombinert uthavn/gjestehavn og havn for fritidsboende. Kommunen eier og disponerer det tidligere fiskemottaket som nå er basebygg/lager for Skjærgårdstjenesten. Den tidligere faste trebryggen er erstattet av en flytekai som muliggjør anløp av ferge. Moloen mot nordøst på ca. 80 m utnyttes til 6 faste båtplasser for fritidsboende og 6 gjesteplasser med akterfeste i bøye/moring. Tidligere kontorbygning er nå kystledhytte i regi av Oslofjordens Friluftsråd. Rødskjær mot øst er forbundet med hovedøya med en molo på ca. 20 m mot sør, og benyttes som uthavn/gjestehavn. Kapasitet. Det er trolig mulig å utnytte det sentrale havnebassenget noe mer effektivt enn i dag, uten å forringe miljøet i havnen. Plan for ny fast brygge og fergerampe ved hovedbygget er utarbeidet. Framtidige behov. Området ved hovedbygget og den tidligere avfallsboden bør revideres og reguleres for ny laste- /lossekai, fergerampe og flytende bryggeanlegg. Moloen bør utstyres med langsgående fast brygge og fortøyningsbommer, samt trinn som kan gjøre adgangen til båtene tryggere Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Den største utfordringen er at vi ikke kan og sannsynligvis aldri vil kunne gi alle som ønsker båtplass i kommunen dette tilbudet. Verken private eller offentlige havner kan dekke det etterspurte behovet. Det vil i framtiden være en utfordring å finne nye arealer for utvikling av båtplasser til fritidsflåten. Denne utfordringen behandles også i kommuneplanen for Hvaler kommune Fremtidige mål og strategier Det er et mål at flest mulig fastboende som ønsker det skal ha tilgang til båt og båtplass. Dette fører til at kommunen må sette begrensninger på størrelse til båt som kan få kommunal båtplass, slik kan flere nyte godt av dette knapphetsgodet. I tillegg må kommunen sikre at det i reguleringsplaner for havner tas med utsettingsramper. Disse må være åpne for allmennheten. Møteinnkalling side 38 av 72

39 12. Gjestehavner 12.1 Innledning Det har vært en stor økning i registrerte besøkende som kommer med båt etter at gjestehavna ble etablert i Skjærhalden. Denne havna har stor betydning for næringslivet særlig på Skjærhalden. Definisjoner Med gjestehavn forstår vi en havn eller del av havn hvor det ikke leies ut faste båtplasser, men hvor fortrinnsvis fritidsfartøy kan leie seg plass fra ett til flere døgn. De kan også benyttes som vinterhavn hvor fartøy kan leie seg plass for inntil flere måneder i vintersesongen. Historikk I Hvaler kommune har det vært/er og gjesteplasser og gjestehavn i Skjærhalden, Bukta, Vikerhavn og Brattestø. Det er også etablert en gjesteplass i Papperhavn. I tillegg har både Utgårdskilen båtforening og Skjærhalden båtforening et system med røde og grønne plasser som kombinerer faste plasser med gjesteplasser. Dette skjer ved at de faste plassene kan leies ut midlertidig til gjesteplasser når båteierne er på tur/ferie med egne båter. Kapasitet og fremtidig behov Kapasiteten er relativ stor i Skjærhalden Gjestehavn. I de andre havnene er det pr i dag kun et fåtall plasser. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Bukta som ved gjennomføring sannsynligvis vil kunne gi flere gjesteplasser. Det er også muligheter for utvidelse i Brattestø. Videre er det i reguleringsplan for Utgårdskilen avsatt område til gjesthavn. Etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark i 2009 vil sannsynligvis føre til at flere ønsker å komme til Hvaler med båt og behovet for gjesteplasser vil også av den grunn øke. Det fremtidige behov er ikke tallfestet. I tillegg ser vi at etableringen av Skjærhalden Gjestehavn har ført til en stor økning av besøkende som tidligere sannsynligvis dro til Sverige grunnet underkapasitet på Skjærhalden. Kvalitet Kvaliteten på gjesthavnene er i utgangspunktet god. Samtlige havner er godt beskyttet mot vær og vind. I Vikerhavn og Brattestø er det gjesteplasser langs moloene disse havnene har separate bøye- og bryggeløsninger. Vann og strøm er ikke tilgjengelig i Brattestø. I Vikerhavn har kommunen lagt sommervann til fiskefartøyene, og det er tilgang til strøm Ressurser og økonomi. Det vil kreves spesiell organisering dersom kommunen skal få til en innkreving av leieavgift fra gjesteplassene på Lauer, Vikerhavn og Brattestø. For Lauers del må det foregå fra båt, mens de to andre kan løses fra bil. Kommunen bør ta sikte på å utvikle et samarbeid om innkreving fra disse tre stedene, med andre gjestehavnaktører Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Skjærhalden er Østfolds største gjestehavn, med ca 4500 gjestedøgn pr år her. I tillegg brukes den som vinterhavn fordi det sjeldent blir mye is her. Møteinnkalling side 39 av 72

40 Gjestehava er et aksjeselskap hvor Hvaler kommune pr 2010 eier ca 29 % av aksjene, resten er fordelt på investorer, lokale forretningsdrivere og andre interesserte. Historikk Nåværende gjestehavn ble etablert sommeren Før dette var det gjestehavn i Skjærhalden organisert som et andelslag bestående av forretningsdrivende og Hvaler kommune. Dette andelslaget disponerte en flytebrygge ved den gamle moloen og ved brygga utenfor Sjøbua. Andelslaget ble oppløst ved etableringen av Skjærhalden Gjestehavn AS og andelshaverne hadde rett til å få verdien av andelene omgjort til aksjer i gjestehavna. Kapasitet Skjærhalden Gjestehavn har kapasitet til ca båter. Det vil alltids være mulighet til å legge båter utenpå de som ligger med langsiden inntil brygga, slik at kapasiteten kan økes utover dette. I tillegg driver Skjærhalden Båtforening utleie av ledige plasser i sine havner om sommeren. Konklusjonen her er at kapasiteten ikke er sprengt ennå, selv om det enkelte dager kan være vanskelig å finne plass. Fremtidig behov Det fremtidige behovet for gjesteplasser i Skjærhalden er det vanskelig å beskrive konkret. Det må forventes at ved utvikling av Skjærhalden, vil behovet for plasser også øke. Erfarer er udekket behov for båtplasser til dagsbesøkende. Dette gjelder både fastboende på Søndre Sandøy og Herføl, og også fra fritidsboende som ønsker å besøke Skjærhalden for handling, restaurantbesøk og lignende. Lokal dagligvarehandel har egen brygge for besøkende. Kvalitet Skjærhalden Gjesthavn AS har god kvalitet og bra dekning av behov for vann og strøm. Ved åpningen av Ytre Hvaler Nasjonalpark lå Christian Radich ved brygga. Dette seilskipet har en vekt på ca 1000 tonn og lå ved brygga i sørvest kuling. Ressurser og økonomi Skjærhalden Gjestehavn AS drives som et privat aksjeselskap og oppfyller de krav som aksjeloven stiller til slike selskaper. De har selv ansvar for fastsetting og innkreving av betaling for bruk av gjesteplasser Lauer Lauer er en tidligere fiskerihavn. Det er ikke lengre noen fastboende her og fiskemottaket har ikke vært i drift siden 1950-tallet. Fergeselskapet Hollungen betjener Lauer som anløpsted. Virksomhet havn har lagt ut 6 akterfortøyninger i Nordre molo for besøkende. Lauer er en populær havn for besøkende fritidsfartøy. Utvidelsesmulighetene er begrenset, og det vil måtte hensyntas båtplassbehovet som hytteeiere på Lauer har. Det er pr i dag ikke gjennomført noe system for betaling for bruk av disse plassene. Det ligger trolig et mindre inntektspotensial som kan vurderes sammen med innkreving for bruk av gjesteplasser i Vikerhavn og Brattestø Vikerhavn Vikerhavn ble også utbygd som fiskerihavn. I den sørvestre moloen har besøkende fritidsbåter lagt til. Det er begrenset plass her, men moloene kan romme ca 5 båter avhengig av størrelsen. Det er heller ikke her gjennomført noe system for innkreving av båtavgift fra gjestebåtene. Det er ikke noen utvidelsesmuligheter for gjesteplasser i moloen i Vikerhavn Brattestø I Brattestø fikk Hvaler kommune på slutten av 1970-tallet pålegg fra Kystdirektoratet om å få orden på bestyrelse og drift av Brattestø havn. Det ble etter dette utarbeidet en avtale mellom Statens havnevesen og Hvaler kommune. Det ble vedtatt et reglement for Brattestø havn og det ble vedtatt en fortøyningsavgift. Dette ble behandlet i kommunestyret i sak 32 den 16/ I Brattestø er det et potensial for flere gjesteplasser. Ved å legge ut pirer så kunne en større del av havnebassenget bli utnyttet. Det er imidlertid vanskelig med flere parkeringsplasser i havneområdet, slik at dette potensialet bør eventuelt benyttes til gjestehavnplasser. For å kunne utløse muligheten må det lages en reguleringsplan for havneområdet. Møteinnkalling side 40 av 72

41 12.2 Fremtidige utfordringer for gjestehavner En utfordring er drift av mindre gjestehavner, som Vikerhavn, Brattestø og Lauer. Det må utarbeides løsninger for dette i samarbeid med andre gjestehavnaktører og deres havneverter Fremtidige mål og strategier Kommunen må legge til rette for utnyttelse av de gamle fiskerihavnene slik at de kan benyttes til gjestehavner. Dette vil fasilitere økende turisme til Hvaler og vil ikke føre til behov for økt parkering på land. 13. Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Under dette kapittelet beskrives kommunal eiendom som ligger til sjø og som kan ha et potensial som havn for fritidsbåter Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Kommunens eiendom i Seiløsundet gnr 49, bnr 337 utgjør ca 52 da. Det er ingen bygninger på eiendommen som strekker seg fra fylkesveien og ned til Seiløsundet. Eiendommen er en del av Laenga. Her er det etablert en del enkeltbrygger. Det bør gjennomgås om disse er lovlig oppført, har tinglyst rett og betaler leie for landfeste. Det bør vurderes å regulere området ved sjøen, slik at området kan utnyttes bedre og gi øket kapasitet Bukta (rekefabrikken) Eiendommen har gnr 48, bnr 33. Den kom i kommunens eie etter en henvendelse fra fiskerne i Bukta i forbindelse med et arveoppgjør. Kommunen vedtok å kjøpe den for at fiskerne skulle kunne fortsette å bruke bygningen og brygga. Kommunen satte som betingelse at Hvaler kommune skulle være hjemmelshaver. Fiskerne har pusset opp eiendommen og fikk i 1991 midlertidig brukstillatelse for å leie ut andreetasjen til fritidsformål. Den hadde tidligere vært i bruk som helårsbolig. Det ble i 2003 inngått en formell leieavtale med fiskerne, hvor blant annet det ble beregnet de utlegg og verdsatt den dugnadsinnsats som fiskerne utførte på eiendommen. Dette beløpet går til motregning mot leie, slik at de har gratis husleie fram til Møteinnkalling side 41 av 72

42 Eiendommen er på ca 3,5 mål og det er ikke vei fram dit. Hvaler kommune hadde takst på eiendommen i 2009 og den ble da verdsatt til kr 4 mill uten permanent bruksrett til fritidsbolig. På eiendommen ligger brygger som er bygd av hjemmelhaverne til 48/18 som driver restaurant, kiosk og drivstoffutsalg i Bukta. De har gjennomført en reguleringsplan for området som regulerer sjøområdet til korttids gjestehavn. I tillegg er det arealet bak gjestehavnsbrygga på eiendommen 48/33 regulert til friluftsformål. Resten av eiendommen (hovedsakelig rundt bygget) er ikke regulert, og er i kommuneplanen avsatt til LNF område. Eiendommen har en betydelig økonomisk verdi og kan vurderes omsatt for eventuelt å skaffe kommunale midler til annen havneinvestering som eksempelvis Utgårdskilen Skipstadsand Skipstadsand var tidligere et viktig knutepunkt mellom øst og vest i Hvaler. Det var et viktig fergeleie inntil tunnelen ble bygd og åpnet i Etter det har betydningen av området som trafikknutepunkt sterkt redusert sin rolle. En del av området er avsatt i reguleringsplanen til offentlig bygning og fortøyningsområde for losskøytene som har sin stasjon her. Tidligere var det kiosk og kafedrift, men det er nå nedlagt. På Skipstadsand er kommunen eier av gbr 37 bnr 25 som er den gamle dampskipskaia. I tillegg eier kommunen gnr 37, bnr 89 som er det gamle fergeleiet pluss en del av parkeringsplassen. Til sammen utgjør disse et areal på 1736 m². Det nye fergeleiet og resten av parkeringsplassen eies av statens vegvesen. Området er regulert til offentlig trafikkområde, parkering. Hvaler kommune er eier av en småbåtbrygge på nordsiden av det nye fergeleiet. Ved denne brygga har hytteeiere på Kjerringholmen førsteprioritet til leie av båtplass. Hytteeierne var aktive deltakere når brygga ble oppført første gang, ved at de betalte inn innskudd som ble nedbetalt over 10 år. Den brygga var etter hvert i så dårlig forfatning at den i 2008 ble erstattet med en ny brygge. Parkeringsplassen driftes av Hvaler kommune. Både den delen som Statens vegvesen eier og kommunens del. Kommunen har tidligere hatt kontakt med Statens vegvesen hvor muligheten for overdragelse av eiendommen til kommunen har vært diskutert. Denne avklaringen bør landes i kommende planperiode Korshavn Korshavn var det østlige fergeleiet for fergetrafikken over Løperen. Det har på lik linje med Skipstadsand mistet sin betydning som trafikknutepunkt. Hvaler kommune er eier gnr 25, bnr 80 og gnr 25, bnr 87. Disse to eiendommene dekker det meste av landarealet på Korshavn fergeleie, total 3030 m².. Det er imidlertid brutt av Statens vegvesen sin eiendom som går i en veg tvers over området til det nye fergeleiet. I Korshavn har kommunen den gamle dampskipsbrygga, det gamle fergeleiet og en brygge som ble bygd for fastboende på Kjerringholmen. Den gamle kommunebrygga er det viktig å opprettholde som en åpen allmenningskai, slik at det er mulig å bruke den til nødvendig frakt ut til hyttene. I tillegg har brygga tjent som midlertidig ligge for firmaer som legger vann- og avløpsledninger. Møteinnkalling side 42 av 72

Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune

Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune 2011 2023 Innhold DEL 1... 6 1. INNLEDNING... 6 1.1 Problemstillinger... 6 1.2 Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling... 6 1.3 Avgrensninger...

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.05.2010 Tidspunkt: 17:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.05.2010 Tidspunkt: 17:00 - Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.05.2010 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Anne May Sandvik Olsen medlem A Mona Vauger

Detaljer

Gunn Karin Karlsen saksbehandler/administrasjon (i sak 47/10) Protokollen godkjent: Øyvind Wevling Ottar Johansen Ingerid Bjercke utvalgsleder

Gunn Karin Karlsen saksbehandler/administrasjon (i sak 47/10) Protokollen godkjent: Øyvind Wevling Ottar Johansen Ingerid Bjercke utvalgsleder Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.04.2010 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Øyvind Wevling medlem A/SV/SP Mona

Detaljer

utvalget Anne Lise Sørlien medlem FRP Ingerid Bjercke medlem H Trygve Lie varamedlem H Ottar Johansen Protokollen godkjent:

utvalget Anne Lise Sørlien medlem FRP Ingerid Bjercke medlem H Trygve Lie varamedlem H Ottar Johansen Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 15.05.2008 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 04.01.2010 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Sakskartliste: Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.06.2010 Tidspunkt: 17:00 -

Sakskartliste: Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.06.2010 Tidspunkt: 17:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.06.2010 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Møteinnkalling

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Møteinnkalling Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteinnkalling Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 09.02.2010 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09. Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Mona Vauger varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Ingerid Bjercke varamedlem H Lene Elisabeth Strøm

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Mona Vauger varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Ingerid Bjercke varamedlem H Lene Elisabeth Strøm Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.07.2008 Tidspunkt: 18.00 21.00 Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg

Detaljer

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent:

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 01.07.2009 Tidspunkt: 15:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 27.02.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 23.05.2007 Tidspunkt: 18:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 23.05.2007 Tidspunkt: 18:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 23.05.2007 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen Leder A/SP Øyvind Fjeldberg Nestleder

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.06.2010 Tidspunkt: 17:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.06.2010 Tidspunkt: 17:00 - Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.06.2010 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 26.05.2011 Tidspunkt: 17:00 - Torunn Akselsen Engum sekretær

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 26.05.2011 Tidspunkt: 17:00 - Torunn Akselsen Engum sekretær Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 26.05.2011 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A Øyvind Wevling medlem A

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2010 Tidspunkt: 17:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2010 Tidspunkt: 17:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2010 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Mona Vauger medlem

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget 01.06.2011 004/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget 01.06.2011 004/11 Side 1 av 5 Tjøme kommune JournalpostID: 11/3135 Saksbehandler: Bjørn Bjerke Larsen, telefon: 33 06 78 05 virksomhet teknikk og miljø Klima og energiplan - Tjøme kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 24.10.2007 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Bernt Erik Larsen sekretær Gunn Karin Karlsen saksbehandler/administrasjon. Møteprotokoll

Følgende fra administrasjonen møtte: Bernt Erik Larsen sekretær Gunn Karin Karlsen saksbehandler/administrasjon. Møteprotokoll Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 15.11.2007 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.11.2008 Tidspunkt: 17:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.11.2008 Tidspunkt: 17:00 - Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.11.2008 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A Øyvind Wevling

Detaljer

Hvaler kommune vurderer å etablere en samlet kombinert 1-10 skole på Asmaløy (Rød) i tilknytning til eksisterende skoleanlegg og Hvalerhallen.

Hvaler kommune vurderer å etablere en samlet kombinert 1-10 skole på Asmaløy (Rød) i tilknytning til eksisterende skoleanlegg og Hvalerhallen. Hvaler kommune Saksnr 2012/2554 - Skoleutredning - Bruksplan for barnehage og skole. - Doknr 14 Arkivkode B40 Saksbehandler Astri Tanderø Engblad Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 27.06.2007 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Øyvind Johannessen Medlem V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Øyvind Johannessen Medlem V Halden kommune Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 16.06.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Truls Breda Leder V Inger

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.03.2013 Tid: kl. kl. 09.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.03.2013 Tid: kl. kl. 09.00 Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.03.2013 Tid: kl. kl. 09.00 Til stede på møtet Medlemmer: Stine Akselsen, Bjørn Pedersen, Jan Holm Hansen, Marte Sørbø, Svein

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.01.2008 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk rådmann. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: 18:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Torleif Gjellebæk rådmann. Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: 18:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 13.11.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Kommunestyret. Møteinnkalling

Kommunestyret. Møteinnkalling Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 28.03.2007 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde

Detaljer

Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.04.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk 23.10.2013/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 22.10.2013 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

utvalget Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Thor Tangen varamedlem FRP Ole-Johan Pettersen

utvalget Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Thor Tangen varamedlem FRP Ole-Johan Pettersen Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 18.03.2009 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.11.2007 Tidspunkt: 16:00 - Protokollen godkjent:

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.11.2007 Tidspunkt: 16:00 - Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.11.2007 Tidspunkt: 16:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A Anne May Sandvik

Detaljer

Følgende møtte: Følgende fra administrasjonen møtte: Bernt Erik Larsen Helene Øvrelid Thomas Holmen Olsen. Møteprotokoll

Følgende møtte: Følgende fra administrasjonen møtte: Bernt Erik Larsen Helene Øvrelid Thomas Holmen Olsen. Møteprotokoll Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 15.03.2007 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Møtte for Paul Henriksen Leder A/SV/SP Hans Herman Utgård Nestleder A/SV/SP

Detaljer

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Statsråden Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Deres ref Vår ref Dato 200801899-/CBS Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Det vises til oversendelser

Detaljer

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune 1 Versjon 01 ephorte 2012/2127 Innhold Del I - Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne... 4 1. Forord... 4 2. Sammendrag...

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2494-14197/2015 Saksbehandler: Camilla Erland Aarnes Dato: 09.04.2015 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2013 9998/2013 2012/2268 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/29 Bystyret 21.03.2013 Sluttbehandling

Detaljer

utvalget Anne Lise Sørlien medlem FRP Ottar Johansen utvalgsleder H Trygve Lie varamedlem H Ingerid Bjercke

utvalget Anne Lise Sørlien medlem FRP Ottar Johansen utvalgsleder H Trygve Lie varamedlem H Ingerid Bjercke Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 18.12.2008 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen Øyvind Fjeldberg Eivind N. Borge Ottar Johansen

Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen Øyvind Fjeldberg Eivind N. Borge Ottar Johansen Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 06.05.2009 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen Øyvind Fjeldberg Eivind N. Borge

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested:, Rådhuset Dato: 12.03.2008 Tidspunkt: 18:00 -

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested:, Rådhuset Dato: 12.03.2008 Tidspunkt: 18:00 - Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested:, Rådhuset Dato: 12.03.2008 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen medlem

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll

Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested: Administrasjonen, Floren skole Dato: 08.06.2011 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Carl-Erik

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 26.10.2011 Tid: Kl. 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING TID: 14.10.2014 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode 12/161-30 PLID 2012002 DETALJREGULERING FOR SOKN KAI, PLANID: 2012002 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Innstilling til 1. gangs behandling:

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Hovedutvalg skole, barnehage og kultur Møterom 2, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 7/11 PS 8/11 Sakstittel Tertialrapport

Detaljer

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder) tiltrådte under behandl. sak 42/11), Lise Grette (tiltrådte

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskap

Møteprotokoll for Formannskap SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: 05.06.2014 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 16:00 20.30 Til stede Medlemmer: Birgitta Grimeland, Gunnar Espelid, Jeanette Bach Mikkelsen, Knut

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer