Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet

Transkript

1 NR LØSSALG KR 55,- Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet D#2 får sterk kritikk. Manglende finansiering av programutvikling har satt politietterforskerene kraftig tilbake Side 10 14

2 Alt som gjelder Volvo fra Bilia. Og din mulighet til et godt kjøp. Volvo-avtale mellom Politiets Fellesforbund og Bilia er på plass! Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen, eller ring Kai Robert Jacobsen i Bilia Fleet på tlf eller biliafleet@bilia.no. Volvo leverte i 2011 over biler til det norske markedet og har i 2012 enda høyere ambisjoner. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Oslo/Akershus: Follo Fornebu Jessheim Lillestrøm Økern Buskerud: Drammen Gol Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Rogaland: Bryne Forus - betjent med edialog24

3 * H K Reklamebyrå 10or11 Alltid For medlemmer i Politiets Fellesforbund: 3 % sparerente fra første krone Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp Ingen begrensning i antall uttak Gebyrfri nettbank Gebyrfrie varekjøp over hele verden Kredittreserve på inntil kr Søk på Kundeservice Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 % ,- o/ 12 mnd. totalt et produkt fra DNB Bank ASA

4 4 KOLOFON årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil PRODUKSJON Motorfinger FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no FORSIDEFOTO Foto: Eivind Røhne/ TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: LEDER Kongen roste politiets bekymringssamtaler I sin nyttårstale snakket Kong Harald varmt om bekymringssamtaler som et virkemiddel for å få potensielle kriminelle bort fra den kriminelle løpebane. Han viste til gode resultater, og trakk spesielt frem arbeidet som er gjort ved Manglerud politistasjon. På mange andre steder, driver politiet på lignende måte. Såkalte bekymringssamtaler er blitt et viktig verktøy for politiet. Ingen må fortelle meg at samtaler er puslete greier, sa Kong Harald. Det er flott at denne viktige delen av politiets forebyggende arbeid får Kongens oppmerksomhet. Dette vitner om Kongens innsikt og forståelse for slikt arbeid. Fra denne spalte håper vi landets politiledere tar signalet, og setter av nok mannskapsressurser til å jobbe med ungdommen før de havner på skråplanet. I en tid hvor mye vurderes ut fra et rent lønnsomhetsperspektiv, er politiets forebyggende virksomhet å betrakte som en langsiktig investering. På mål- tallene er det ikke så lett å se det umiddelbare resultatet av en gjennomført bekymringssamtale, sammenlignet med et kjapt narkotikabeslag, eller 50 kontrollerte billister. Men den langsiktige virkningen av å hjelpe ungdom bort fra en kriminelle karriære er åpenbart stor, selv om den er vanskelig å tallfeste. Det handler om at ungdom i faresonen blir innkalt til en samtale hos politiet sammen med foreldrene. Slike samtaler har til hensikt å være en kraftig vekker for både ungdommen og foreldrene. Samtalene er tøffe i forhold til at ungdommen direkte får seg forelagt grunnlaget for bekymringen. Noe som skal danne Fattigmannsinvestering grunnlaget for en dialog mellom den unge og politiet. Politifolkene er grundig forberedt, og de forsøker å se helheten rundt den unge. «Bekymringssamtalen kan være noe av det mest krevende, og samtidig avgjørende arbeidet politiet gjør i forhold til utsatte familier, og kan således ikke være preget av tilfeldigheter», skriver Politidirektoratet i sitt veiledningshefte for bekymringssamtalene. Politiet har i kraft av sin posisjon en unik mulighet til å trekke inn ressurser fra ulike aktører gjennom et allerede etablert tverrfaglig samarbeid. La Kongens ord om samtalens betydning veie tungt i satsingen og prioritering av politiets arbeid. Det vil være en investering med garantert god avkastning. Politidirektoratet ruller nå i stor fart ut ny IKT infrastruktur. Dette er høyst påkrevet, og lenge etterlyst. Sikring av politiets sensitive data har stått helt sentralt. Men det har ikke har vært penger til å ivareta etterforskernes behov for effektiv jobbing. Nok en gang blir politiet rammet av sannheten i «det er dyrt å være fattig». Trist Twitterpolitimester Ingen må fortelle meg at samtaler er puslete greier. Kong Harald «Synes det er trist at «fagbladet» bruker så mye spalteplass på å «snakke ned» egen arbeidsplass...» «twitret» politimester Anne Rygh-Pedersen etter forrige utgivelse av Politiforum. Også nå avdøde Kim Jong-il i Nord-Korea hadde liten sans for negativ omtale i pressen. Han løste det på sin måte. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 INNHOLD 7 PF i makt-toppen 8 Peppertipset 8 Får Forsvarets sjefskurs 9 Volvoavtale for PF 15 Nødverge eller tortur 22 Tillitsvalgt og leder 36 Krav om responstid 38 Rapporteringsplikten 42 Skuffet over kjennelsen INDEX 5 KALDE BETJENTER UP-betjentene Geir Haugen og Vemund Rundtom fryser i sin nye Passat politibil. PDMT som har valgt bilen, eller Harald A. Møller som har levert, vil ikke svare på hvem som skal dekke utgiften til et ekstra varmeapparat. 16 FASTE SIDER 32 Stillingsannonser 40 Politidebatt 44 Arne Meinar 45 Vi gratulerer 46 Politijuss 47 Folkestad 49 Din Pensjon 50 Politiets Verden 51 Purken & PFFU SKYTER NYE FILMSNUTTER I disse dager skytes nye filmsnutter til det som skal utgjøre sekvensene på lerretet i skytesimulatorene ved Politihøgskolen. Ideen til flere av sekvensene er hentet påtaleavgjorte saker fra Spesialenheten for Politisaker STJAL LOKALLAGSLEDER Lokallagsleder Anita Mikaelsen blir personalsjef i Rana Gruber. Hun takker sin tillitsmannsbakgrunn fra Politiets Fellesforbund for kompetanse og erfaring som ble vektlagt da hun fikk jobben. Jeg gleder meg stort, sier hun POLITISTUDENT MED HIJAB På Politihøgskolen i Sverige har Donna Eljammal begynt som første elev ved skolen som bærer hijab. Jeg ser ikke noe poeng i å ta av meg hijaben for å kunne være politi, sier hun. Kritikken er kraftig på Polistidningens debattsider. DANMARK STYRKER GRENSEKONTROLLEN Det er ingen tvil om at økte grensekontroller vil føre til mindre grenseoverskridende kriminalitet i Danmark, sier leder av Dansk politiforbund, Peder Ibsen. Det Danske folketinget har vedtatt økte grensekontroller.

6 6 SKYTESIMULATOR Skyter nye filmsnutter RAN. Ran av person ved Akerselva i Oslo. Ikke helt tilfeldig valgt location når filmsnutter skytes til Politihøgskolenes simulatorer. PHS-studenter får fra høsten norsk virkelighet servert på lerretet under sin trening i skytesimulator. Tekst Stig Kolstad Foto Politihøgskolen Amerikansk virkelighet i simulatoren er over og ut i Bachelor 3-utdanningen. I disse dager skytes nye filmsnutter til det som skal utgjøre sekvensene på lerretet i skytesimulatorene ved Politihøgskolene i Stavern, Oslo og Bodø. VIRKELIGHET Ikke bare er det norsk virkelighet som festes til filmrullene i disse dager halvparten av dem er sekvenser basert på hendelser politiet i Norge faktisk har stått overfor tidligere, og som er avgjort i rettsapparat eller påtaleavgjort av Spesialenheten. Ved å bruke faktiske hendelser, vil fremtidens politifolk kunne trekke lærdom av tidligere hendelser på en enda bedre måte enn i dag. Studentene får en mer naturlig virkelighet å trene på, i stedet for amerikanske situasjoner. Vi har vært i USA og sett hva de kan tilby oss, men det egner seg ikke for norske forhold, sier sjef ved PHS i Stavern, politiinspektør Siw Thokle. Prosjektleder Steinar Henriksen sier filmene ikke er en rekonstruksjon av hendelsene, men at valget av dem er gjort for å øke kvaliteten på norsk politis bruk av maktmidler og våpeninstruks. Studentene vil gjenkjenne det utstyret de disponerer til daglig, og de mulighetene det gir dem til å løse oppdraget. Men det understrekes: Målet er å løse oppdragene med minst mulig bruk av makt. 30 SEKVENSER Halvparten av sekvensene er basert på påtaleavgjorte saker i Spesialenheten, resten av filmsnuttene vil dreie seg om erfaringsbaserte hendelser fra politiets hverdag. Vi tvinger studentene opp i en konfrontasjon, men tar utgangspunkt i at norsk politi er ubevæpnet. Hele kjeden av maktmidler blir nødvendig å benytte i disse casene, forteller Steinar Henriksen. Studentene vil bli fortalt hva Spesialenheten kom til i de ulike tilfellene om det ble avfyrt skudd eller ikke, om det ble truet med våpen eller ikke: Det viktige for oss vil være å høre studentenes egne observasjoner forut for de handlinger de gjør i simulatoren, og hvordan de selv vurderer situasjonen. At domstolen eller Spesialenheten har kommet til ett resultat, betyr ikke at dette vil være «fasiten» for under simulatortreningen, understreker Thokle og Henriksen. Studentene vil derimot kunne få en indikasjon på hva som er best egnet, men ikke at det er en fasit for løsningen ved en senere liknende hendelse, sier de. Både Riksadvokaten og Spesialenheten vil bli invitert til Stavern så fort filmsnuttene er klare til høsten, og vil dermed få et godt innblikk i høgskolens operative trening av sine studenter. MAKTMIDLER. Vi tvinger studentene opp i en konfrontasjon de må løse, sier prosjektleder Steinar Henriksen

7 FAGFORENING 7 PF i makt-toppen Dagbladets maktpanel ga 6. plass til forbundsleder Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund i kategorien «Organisasjonsmakt» for Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Dette er tredje året på rad at Arne Johannessen har blitt kåret til en av Norges mektigste i kategorien organisasjonsmakt i Dagbladets maktkåring. «Erfaren og ubestridt leder for Politiets Fellesforbund og sjefsforhandler for de statsansatte i Unio. Tydelig i den justispolitiske debatten. Politiets talsmann i oppfølgingen etter 22. juli og oppbyggingen av beredskap», lyder juryens begrunnelse. Vi legger merke til hvilke andre organisasjoner som kommer foran oss på listen. Det er i hovedsak store, tunge organisasjoner med svært mange medlemmer og ansatte i forhold til oss, sier en fornøyd forbundsleder til pf.no. STOLT. Jeg er stolt over at en liten organisasjon med rundt medlemmer kommer så høyt som 6. plass i denne kåringen, sier PF-leder Arne Johannessen. Blant de mektigste fagforbundene i Norge PF er avhengig av makt for å ivareta medlemmenes interesser. Derfor er en slik vurdering fra utenforstående noe av det viktigste PF kan få, sier administrerende direktør Sigurd Grytten i Burson-Marsteller. At PF er vurdert til å være blant de mektigste fagforbundene i Norge er selvsagt bra for PF-medlemmene, sier Grytten. Han roser PFs strategi i forhold i forhold til omdømme og innflytelse, og sikter til at PF under politikonflikten i 2008/09 var villig til å tape omdømme for å få gjennomslag. Det er få organisasjoner jeg har jobbet med som har et slikt forhold til omdømme. Du kan si det slik at det ikke er noe poeng å ha et godt omdømme i seg selv, hvis man ikke bruker det, sier Grytten. Han fremhever Arne Johannessens rolle ikke bare som fagforeningsleder, men også for rollen han tar i den kriminalpolitiske debatten. Han er mer enn en fagforeningsleder. MAKT. Det er viktig for å nå målene for medlemmene at PF har makt, sier administrerende direktør Sigurd Grytten i Burson-Marsteller. Folk flest er ikke interessert i rene fagforeningsspørsmål, men med sitt brede engasjement skaper han støtte i befolkningen for flere av sakene som er viktige for PF, sier Grytten. Vilkår for rekruttering av gode politifolk og ressurser til politiet er to slike saker. Det er der kjernen i makten ligger, noe PF gjør best av forbundene utenfor LO. En politisk agenda utenfor lønns og arbeidsvilkår er en viktig nøkkel til PFs makt, sier Grytten. Er det Arne Johannessen eller PF som er kåret? Begge. Johannessen representerer PF, men det er ingen tvil om at PF har mye makt fordi de har en synlig, tydelig og dyktig leder som evner å gjøre PF relevant i debattene. Det er ingen selvfølge at en organisasjon har en leder som bidrar på en slik måte, sier Grytten. Er PF blitt for avhengig av Johannessen rent mediemessig? Jeg tror PF som alle andre organisasjoner er nødt til å ha et bevist forhold til ettervekst. Det er viktig at lokallagsledere trenes til å være aktiv i media og at de tar en rolle lokalt i media. Da får de trening slik at PF får flere å velge imellom den dagen de skal ha en ny leder.

8 8 KORTNYTT Peppertipset Denne løsningen har du ikke sett før. En lokal «MacGyver» i Trondheim-politiet så at det ble mye å holde orden på med skjold, batong, pepperspray og lommelykt. En hendig festeanordning, boring av et lite hull og vips: Muligheten til å sende en dose pepper mens man selv er i dekning bak skjoldet. SPESIALSTRÅLE. Et lite hull i skjoldet gir muligheten for å avlevere pepperspray mens man selv er i dekning. HENDIG. Pepperspray montert på innsiden av skjoldet. Får Forsvarets sjefskurs For første gang har et medlem av Politiets Fellesforbund blitt tatt opp på den anerkjente utdanningen ved Forsvarets Høgskole. Tekst Ole Martin Mortvedt Foto Svend Bjelland Det er leder av Oslo politiforening, Sigve Bolstad, som er plukket ut til å delta på det 12 uker lange kurset. Han har kommet med på Unios kvote. Forsvarets Høgskole legger under uttaket vekt på tjenstlige og faglige behov og om søkeren har, eller forventes å bli aktuell til, en lederstilling i vedkommendes organisasjon. Målgrupper er utvalgte offiserer, sivile embets- og tjenestemenn, representanter fra media, skoleverk, næringsliv og landsomfattende organisasjoner. Unio la vekt på posisjonen Bolstad har som nestleder i PF og som lokallagsleder for PFs største lokallag, da de plukket ut kandidat. Vi valgte en vi mener kan nyte godt av kunnskapen til beste for Unio og PF i flere år fremover, sier sekretariatssjef Ingjerd Hovdenakk i Unio. Hun var selv elev på sjefskurset for tre år siden og skryter av innholdet. Det var veldig positivt at vi kunne lære av de militære, og de av oss. Blandingen av sivile og militære gjorde godt, samtidig med at det var foredragsholdere på meget høyt nivå. Summen var at dette var et meget attraktivt kurs, sier Hovdenakk til Politiforum. Bolstad kan vente seg militær disiplin på kurset. Kommer han to minutter for sent, er døren stengt. Det er bestemmelser om antrekk til skole, kveld og fritid. Mobiltelefonen er i låste skap. Det er strenge permisjonsregler og varslingsordrer for programmet. SKOLEGUTT. Leder av Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, er tatt ut som elev ved Sjefskurset ved Forsvarets Høgskole.

9 Volvo-avtale for PF-medlemmer Som politi får du ikke kjøre nye Volvo på jobb lenger. Men privat får du som PFmedlem muligheten. Med rabatt. FAKTA KORTNYTT VOLVOAVTALEN Avtalen gjelder alle Volvomodeller til alle medlemmer av PF. Gyldig PF-medlemsbevis rekker som dokumentasjon ved henvendelse til Bilia Fleet. Bilia lover i tillegg hyggelige PF-rabatter på også BMW og Ford. 9 Tekst Ole Martin Mortvedt Merkantilutvalget i PF har nå fremforhandlet en avtale med Bilia som gir PFmedlemmer en hyggelig rabatt ved kjøp av nye Volvo. Vi ønsker å gjøre dette fordi vi gjennom tidligere kontakt med politifolk vet at det er mange PF-medlemmer som er glad i Volvo. Vi ser et potensial av gjensidig nytte, sier mannen som tidligere har levert hundrevis av tjenestebiler til politiet, og som for mange politifolk er personifisert som Volvo-Kai. Jeg opplever at PF-medlemmene har satt pris på Volvos helhet, kvalitet og sikkerhet, sier Kai Robert Jacobsen, som i dag har stilling som distriktssjef hos Bilia Fleet. Politikvitring Flere og flere sentrale personer i politiet er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. OPERASJONSSENTRALEN, Nordmøre og Romsdal PD: 19. desember «Politiet i Molde har tatt hånd om en sort og hvit border collie, som løp løs i området Parkvegen. Eieren bes ta kontakt med Molde politistasjon.» OPERASJONSSENTRALEN, Sør-Trøndelag PD: 17. desember «Savner du en Siberian Husky? Kl observert ved Bjørndalsbrua løpende retning Tonstadkrysset.» OPERASJONSSENTRALEN, Oslo PD: 17. desember «Melding om at en elg sperrer inngangen til en bolig i Bonnevies vei. Elgen er åpenbart på feil sted...» KRISTIN HELLESØ-KNUTSEN, doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen: 18. desember «Det er noen her på twitter som roper høyt om det meste PST foretar seg. Har de sett for seg konsekvensene av alternativet tro...?» KAARE SONGSTAD, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 9. desember «Dagens Avgjørelse: jeg nekter heretter å signere julekort. Elektronisk heretter!» ANNE RYGH-PEDERSEN, politimester i Telemark PD: 6. desember «Ser fram til møte med mange av ordførerne våre i morra. Skal bli godt å få til direkte dialog og ikke bare via media :)» 13. desember «Nisselue er ikke et religiøst plagg...» 14. desember «Tror du jammen ikke Ipaden mangler paragraf-tegnet... Hvor var juristene når tastaturet ble utformet!» 17. desember «Beklager, Cecilia, jeg synes du er råtøff, men ser ingen grunn til å tillate proffboksing i Norge» 18. desember «Synes det er trist at «fagbladet» bruker så mye spalteplass på å «snakke ned» egen arbeidsplass...» ODD TVEIT JØRGENSEN, politistasjonssjef Stavanger politistasjon: 10. desember «Flere godt voksne menn ble innbrakt natt til idag. Typisk i denne julebordtiden.» HANNE KRISTIN ROHDE, leder seksjon for volds og seksualforbrytelser Oslo PD: 14. desember «Trældal (Frp) sier det er pinlig at verdens rikeste land ikke har smør. Det pinlige er at vi klager over dette, mens andre i verden sulter!» BENEDICTE BJØRNLAND, politimester i Vestfold PD: 1. desember «Barnevern, skole, krisesenter, familievern, helse, rusomsorg; alle kan forebygge familievold dette er ikke politiets ansvar alene» 13. desember «Dessverre vil alarmtelefonen for barn være nødvendig også i julen. Flere må bry seg vold i familien er ingen privatsak» GEIR GUDMUNDSEN, politimester i Hordaland PD: 9. desember «Svensk politi får nå sitt 7. helikopter. Er det ikke snart tid for å vurdere politihelikopter med base i Bergen?» 10. desember «Natteravner er organisert litt anderledes. Bør vi se om svensk politis ordning kan ha noe for seg i Norge?» ELLEN KATRINE HÆTTA, politimester i Østfinnmark PD: 7. desember «ØFPD og den føderale sikkerhetstjenesten (FSB) for Murmansk fylke intensiverer samarbeid mot grenseoverskridende kriminalitet.» TORBJØRN AAS, politimester i Vestfinnmark PD: 5. desember «VG betaler ikke for journalistikk skriver de i VG. Tro hva journalistene i VG tenker om det?» 5. desember «Jeg var veldig fornøyd med 1000 lesere på bloggen min pr mnd. Helt til jeg så at denne barbie-dama har pr uke. Må visst skifte stil.» 14. desember «Generalinspektøren for Heimevernet snakker om HVs samarbeid med politiet på politisjefmøte. Aktuelt og relevant tema.» GJØR SOM OVER 850 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 IKT STERK D#2-KRITIKK «Som en bil uten Nytt IKT-system som skulle gjøre politietterforskning langt mer effektivt, endte med det stikk motsatte. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Kritikken mot D#2 (se egen faktaboks), er knallhard i politiet. Etterforskere mener de nå jobber tregere, mer komplisert og at mangler i det splitter nye datasystemet går ut over rettssikkerheten. SATT TILBAKE D#2 fungerer rett og slett ikke for etterforskerne i en tid der politiet opplever et større press på effektivitet og krav til raskere saksbehandlingstid. Det er ikke greit at Indico ikke er med i masterløsningen fra Politidirektoratet, sier Torill Sorte, lensmann i Nedre Eiker. Hun sammenligner masterløsningen med en bil uten girkasse. Indicia er et dataprogram spesialutviklet for politiet, som gjør at en pc kan fungere som en mulitimediespiller, hvor hensyn til rettssikkerhet og straffeprosessuelle regler er ivaretatt. Verktøyet er helt vesentlig for at landets politietterforskere skal kunne følge Riksadvokatens rundskriv om lydog bildeopptak i overgrepssaker mot barn, sedelighetssaker og grove voldssaker. Men da den såkalte «masteren» i renoveringen av politiets IKT-oppgradering skulle defineres hva som skulle ligge inne i oppdateringen var det ikke penger til å ta hensyn til etterforskernes digitale hverdag. MYE POSITIVT Tilbakemeldingene til Politiforum er at D#2 har ført til mye positivt. Før tok det nærmere 20 minutter å logge seg på pc-en når man kom på jobb. Nå har påloggingsprosedyren blitt langt raskere. Samtidig har det blitt en trygghet for at lagrede data ikke blir borte. Men det overrasker meg veldig at etterforskernes behov ikke er tatt med i masteren til PDMT. At de ikke har tatt høyde for politiets behov for lyd- og bildeopptak og -avspilling, er merkelig, sier lensmann Torill Sorte ved Nedre Eiker FATTIGMANNSLØSNING. Datasatsing gir lavere effektivitet hos politietterforskerne på grunn av utilstrekkelig finansiering sier lensmann Torill Sorte. lensmannskontor i Søndre Buskerud politidistrikt. Hun satt selv i en prosjektgruppe oppnevnt av Politidirektoratet i forkant av at lyd- og bildeavhør ble innført i politiet. Vi utarbeidet en instruks og grundige kravspesifikasjoner for bruk ved lyd- og bildeopptak til bruk i politisystemet som ble godkjent av Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT), sier Sorte. Etter avhør skal politietterforskeren brenne ut en dvd eller cd for å sikre avhøret. I tillegg skal avhøret skrives ut. Både skriftlig materiale og digital lagring skal følge saken hele veien. Riksadvokaten utarbeidet i ettertid et eget pålegg i 2009 om bruk av

11 IKT 11 girkasse» 4 IKT D#2 forsinker etterforskerne Det splitter nye IKT-opplegget som politiet er i ferd med å rulle ut i politidistriktene, stjeler tid fra etterforskerne Tekst og foto Ole Martin Mortvedt 22. juli-etterforskningen setter politiets datasystemer på prøve. Etterforskningsledelsen har bestemt at de fleste avhør som gjøres i saken skal foregå med opptak av lyd og bilde. Tidligere er avhørssystemet Indico tatt i bruk for å kunne spille av avhørene. Dette systemet har politidistriktene fått tildelt fra Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Men det etablerte avhørssystemet kan ikke brukes i den nye infrastrukturen kalt D#2 som nå står foran en større utrulling i løpet av høsten. Det store problemet er at D#2 ikke kommuniserer med Indico. Vi kan derfor ikke spille av dvd-platene direkte når vi skal skrive rapporten fra avhøret. Før kunne vi spille av DVD-platene på PCen vi hadde på kontoret. Nå må vi i stedet laste innholdet av DVD-platene inn på hjemmeområdet vårt, noe som tar cirka halvannen time per DVD, før vi kan spille av opptaket i Indico, sier etterforsker Trond Stenberg ved Hamar politistasjon. Hedmark politidistrikt har kjørt pilotdrift i D#2 i en periode. Teoretisk sett kan vi bruke Windows lyd og bildeopptak i politiforklaringer. Men etter innføring av ny IKT-plattform er det ikke fysisk mulig for etterforskerne å åpne avhøret i det formatet og det systemet som det er lagret i, operativsystemet Indico. Hvis vi åpner avhøret i en annen enn den godkjente «mediaplayer» Indico, forskyver innholdet i avhøret seg i forhold til tidsaksen, forteller Sorte. media player, men dette er ikke en brukbar løsning. Avspillingen hakker og henger, men verst er det at vi ikke kan bruke hurtigspolingstaster eller pedalsett for å Hadde de i tide bevilget nok penger til nødvendige investeringer i politiet, hadde vi sluppet slike fattigmannsløsninger som reduserer effektivitet i stedet for å øke den IKKE TILGANG TIL EGNE AVHØR Hun beskriver det som nå har skjedd som trist. Kravspesifikasjonen som ble utarbeidet ved innføring av Indico, gjorde at det var lett å bruke og lett å skjønne for alle som brukte det. Både for etterforskere, bistandsadvokater og forsvarere. Det vi sitter igjen med nå, er at de utenfor politi-systemet får åpnet avhørene på riktig bevege oss frem eller tilbake i avhøret. Vi får heller ikke nøyaktige tidshenvisninger hvis vi bruker Windows media player. Når vi spiller av avhøret i Indico får vi helt FORSINKER: Politietterforsker Trond Stenberg er oppgitt over at D#2 ikke kan håndtere lyd og bildeavhør. TREGERE. I Politiforums septemberutgave 2011 stod den erfarne politietterforskeren Trond Stenberg fra Hedmark pd frem og påpekte at han etter at D#2 var innført, var satt mange år tilbake som etterforsker. Han kan ikke lenger bruke sin egen arbeidsstasjon til å behandle lyd og bildeavhør, og bruker nær dobbelt så lang tid på enkelte avhør i forhold til tidligere, sa han. Kritikken ble avvist av POD. måte i Indico, mens politiet selv ikke får åpnet avhørene på dvd i sine nye arbeidsterminaler, sier Sorte. Hun forklarer det med at en dvd som er tatt opp i Indico, kan puttes i hvilken om helst pc. Driverne som er nødvendig for å lese av dvden følger med platene. Men når politietterforskeren skal spille av avhøret på sin egen arbeidsplass, hindrer D#2 at etterforskerne får tilgang til egne avhør. Det nye systemet aksepterer ikke Indico, sier Sorte. Måten de løser det på ved Nedre Eiker lensmannskontor er å bruke noen gamle pc-er som ble holdt tilbake da D#2 ble installert. Etterforskerne tar med seg dvden fra sitt eget kontor, over til et overfylt, lite teknisk hjørne i gangen som ikke er skjermet fra trafikk i korridoren. Det hele oppleves som svært tidkrevende og lite ønskelig der de sitter helt uskjermet med etterforskningsmateriale. Hvis de skal følge opplegget beskrevet av PDMT, kan de åpne avhøret i en ordinær mediaplayer, som ikke er Indico. De må da laste det over fra dvd-en, og over til hjemmeområdet på en sentralt plassert server (noe som tar 2-3 timer). Er man så heldig at man får lagret det på hjemmeområdet, blir det ikke lagret i korrekt format. Det gjør at tidsangivelsen forskyver seg, noe som ikke oppfyller kvalitetskravet satt til Indico, som vi egentlig skal bruke. Som rapportskriver er vi i rapporten pålagt å anføre tiden brukt til avhør. Når blir henvisningene vi gjør i politirapporten ikke vil være slik som i faktisk tid under avhøret, og det vil ikke samsvare når dvd-en avspilles i Indico under rettsforhandlinger. Da blir det slik at politiet viser til én tid forbrukt i avhøret, mens alle andre aktører forholder seg til en sann og annen tidsanvisning. Det gir unøyaktigheter i politidokumentasjonen som vi ikke skal ha, sier Sorte. Hun påpeker at dette rører ved rettssikkerheten og ikke minst effektiviteten under selve rettsforhandlingene. Også behandling av bilder og opprettelse av fotomapper til bruk under etterforskning og bevisfremleggelse, tar nå lengre tid enn tidligere. Samlet sett gir derfor nyinvesteringen et stort effektiviseringstap for alle etterforskerne, sier Sorte. FRYKTER AT RIKSADVOKATENS PÅLEGG IKKE BLIR FULGT Sorte understreker at politiet er helt avhengig av lyd, bilde og video for å dokumentere straffesaker. Det skulle være unødvendig å påpeke at digitale medier har blitt en viktig del av politiets hverdag nå i Hun frykter at mange etterforskere vil unnlate å bruke lyd- og bildeopptak under avhør på grunn av tidspress. Da vil ikke Riksadvokatens pålegg bli fulgt, og det kan dermed bli en fare for borgernes rettssikkerhet, sier Sorte. Det er et paradoks at politiet har brukt store pengesummer på å bedre IKT-situasjonen, samtidig med at dette fører til at politiet bruker vesentlig lenger tid på de samme

12 12 IKT gjøremålene nå enn med gammel løsning, mener hun. Når politikerne påpeker at politiet har fått en økning i budsjettene, og etterlyser mer effektivitet, må slike forhold tas med i betraktningen. Hadde de i tide bevilget nok penger til nødvendige investeringer i politiet, hadde vi sluppet slike fattigmannsløsninger som reduserer effektivitet i stedet for å øke den. At ikke de som har planlagt D#2 ikke har tatt politiets digitale hverdag med i masteren, må være et tegn på at de ikke har skjønt noe av politietterforskernes hverdag. Hvorfor har de tatt med en vanlig mediaplayer, men ikke Indico og annen digital sporbehandling? spør Sorte kritisk. BEHOLD PC-ENE Sorte råder politidistrikt som ennå ikke har fått D#2 til å beholde de gamle pc-ene når nytt utstyr kommer. Da vil etterforskerne i det minste kunne jobbe inne på eget kontor parallelt med det nye systemet, sier Sorte som har hørt rykter om at de skal få èn multimedia-pc til alle etterforskerene på deling. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, effektivt er det ikke, sier lensmann Sorte Det vi hadde drømt om er noe så enkelt som å kunne koble de forskjellige digitale lagringsenhetene til arbeidsstasjonen vi har på kontoret. Et sted der vi enkelt kunne lagre bilder og videoer for å ta vare på det til vi trengte det slik at vi kan huske og for å kunne rekonstruere. Men det har gått feil vei. Nå må vi brenne kopier av alt vi har før vi sender det fra oss, slik at vi er sikre på å ha tilgang til egne data i etterforskningen. Det blir jo store mengder løse disketter av slikt, sier Sorte. DIGITAL ETTERFORSKNING. I korridoren på Nedre Eiker lensmannskontor er dette fasilitetene når politietterforskerne skal gjennomgå digitalt materiale. To utrangerte pc-er og ditto stol er virkeligheten i 2012 ute i gangen. FAKTA IKKE INVESTERINGSPENGER Den digitale virkelighet innhentet politiet for en mange år siden men ikke IKT-verktøyene. En vesentlig del av sporsikring i straffesaker handler om å håndtere digitale spor og lagringsenheter. Men den store IKT-investeringen (Driftskonsept 2 forkortet til D#2) har ikke tatt høyde for hverdagen til landets politietterforskere. Det er det ikke penger til. Grunnen er at det har vært politisk uvilje mot å gi politiet penger til investeringer. Det har gjort at den høyst nødvendige IKT-oppgraderingen til over 500 millioner kroner har blitt tatt av politiets driftsbudsjett over flere år. Men IKT-oppgraderingen setter etterforskerne kraftig tilbake. FAKTA POLITIETS DIGITALE VERDEN Bruk av MP-3 spiller ved straksavhør på åsteder Digitale bilder Digitale opptak ved rekonstruksjoner og åstedsbefaringer Avspilling fra overvåkingskameraer Tapping av mobiltelefoner og simkort. Speiling av harddisker

13 Svakheter registrert i D#2: IKT 13 Håndterer kun 5 6 aktive programmer samtidig. Åpnes flere programmer, går systemet i heng og maskinen kobler seg ut. Alt man har jobbet med etter forrige lagring blir borte. Det er forsvunnet opp til tre timer lange avhør. Systemet bør kunne håndtere minst aktive programmer på samme tid for at etterforskerne skal jobbe effektivt. Hvis politibetjenten må ut mens vedkommende jobber på arbeidsstasjonen, kobles systemet ned av sikkerhetsmessige hensyn. Alt man har jobbet med er borte når man kommer tilbake. Mange feilmeldinger, til tross for at pilotdriften er ferdig for lenge siden. Treg internettlinje gjennom politisystemet. Langt raskere på frittstående pc-er. Selv enkle søk etter telefonnummer tar lang tid. Det er ikke automatikk i at feilmeldinger automatisk blir logget av PDMT. Må i dag ta manuell kopi av skjermbilde, «lime» det inn i et worddokument, og deretter sende det til PDMT. I en drapssak skulle etterforskeren lage fotomappe. For hvert 2. bilde falt systemet ut. Måtte inn med ny påloggingsprosedyre hver gang. Brukte en hel dag på å lage en enkel fotomappe. FAKTA POD: IKKE ØKONOMI Det er i 2012 ikke økonomi for å etablere en tettere integrasjon mellom Indico og politiets fagsystemer, erkjenner programleder Arnfinn Opdal i Politidirektoratet. Politidirektoratet har ikke regnet på kostnaden med å få Indico fullt integrert i politisystemene. For å gi et godt svar på dette spørsmålet må det gjennomføres et forprosjekt hvor funksjonelle behov og arbeidsprosesser detaljeres. Et slikt arbeid er ikke gjennomført ennå. Hvilke konsekvenser PENGELENS. Det er ikke økonomi til å ta med full integrasjon av avhørssystemet Indico i IKT oppgraderingen som nå pågår i politiet, sier programleder Arnfinn Opdal i Politidirektoratet. og kostnader dette vil medføre er derfor ukjent, sier Opdal til Politiforum. Han viser til at det nå pågår en omfattende og lenge etterlengtet renovering av politiets foreldede IKT-infrastruktur, og at dette vil frigjøre lokale ressurser som i dag brukes på å opprettholde sikker og stabil drift. Den samlede prosjektporteføljen og økende driftsutgifter på IKT-området medfører at utviklingen av funksjonalitet i IT-infrastrukturen må skje etappevis. For POD er det viktig at innføring av D#2- løsningen ferdigstilles raskets mulig, samtidig som det har vært viktig å prioritere stabil drift. I tillegg kommer en helt nødvendig utvikling av Straffesaksprogrammet, sier Opdal. Dette innebærer at Politidirektoratet må ta penger fra politiets driftsbudsjett til IKT investeringen fordi politiet ikke har et eget investeringsbudsjett. Politiforum erfarer at det har rett og slett ikke vært forsvarlig å trekke mer penger fra politidistriktenes driftsbudsjett for å gjøre D#2 bedre tilpasset politiets behov. FAKTA FRA POLITIDIREKTORATET Ved utgangen av 2011 har i overkant av 5000 brukere tatt i bruk D#2-løsningen. D#2 øker informasjonssikkerhet ved at det er kapasitet til å lagre alle filer sentralt og sikkerhetskopiering skjer også sentralt. Indico-løsningen ble levert av POD som en spesialløsning utenfor politinettet. Løsningen benyttes ved lyd- og bildeopptak. I D#2-løsningen er Indico-programvaren tilgjengelig for import av lydfiler fra diktafoner. I D#2 er det mulig å spille av multimediafiler. Det er lagt inn programvare som leser en rekke videoformater. POD anbefaler at multimediafiler overføres sentralt, konverteres til anbefalt format og så avspilles. HAR FÅTT D#2 Politihøyskolen Gudbrandsdal Hedmark Østfold Nordre Buskerud Follo Asker og Bærum Agder UP UNDER IMPLEMENTERING Søndre Buskerud PDMT SKAL FÅ D#2 INNEN PU NID Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Hordland Oslo Romerike Haugaland og Sunnhordland Helgeland Økokrim Sysselmannen på Svalbard

14 14 IKT Noe som er alvorlig galt PF-leder Arne Johannessen reagerer kraftig på det lensmann Torill Sorte beskriver av konsekvenser med politiets nye IKT-innføring. Informasjonen fra lensmann Torill Sorte er nedslående. Når en så dyktig og svært operativ politileder som Sorte opplever hverdagen slik som her beskrevet, er det nesten så jeg blir slått til bakken. Det som skulle ha vært positivt og bra i forhold til arbeidsprosesser, effektivitet og rettssikkerhet har nå blitt en motsatt opplevelse. Det er noe som er alvorlig galt mellom ulike nivå i politiet, når ansatte får en vanskeligere hverdag etter en nyutvikling hvor det er brukt så mye penger, sier Johannessen. DIREKTE NEDSLÅENDE SITUASJON Etter mitt syn er det åpenbart at det er en svikt. Det er oppsiktsvekkende hvis Politidirektoratet ikke har gjort gode nok analyser for hva som skulle til, og samtidig fått frem kostnaden for at ny IKT-infrastruktur skulle fungere optimalt, sier Johannessen. Han mener at hvis brukerne opplever IKT satsingen som et tilbakeslag, er det bedre å vente med utrullingen. Å iverksette noe som er halvferdig, er det verste som kan skje. Det er ikke vanskelig å skjønne at det er viktig å sikre lagring av data, men det kan ikke gjøres slik at et nytt dataverktøy reduserer etterforskningskapasiteten og oppleves som mindre hensiktsmessig for brukerne, sier Johannessen. Tilbakemeldinger han har fått fra PF-medlemmer samsvarer med det lensmann Sorte nå forteller. FINN EN LØSNING Jeg håper PDMT og Politidirektoratet i fellesskap raskt finner en løsning. Belastningen for at etterforskernes digitale hverdag ikke er godt nok utviklet i ny IKT-satsing er nå lagt på etterforskerne og politilederne som har krav om rask saksbehandlingstid. Ansvaret for å få dette til å fungere for brukerne ligger på overordnet nivå, sier Johannessen. Han mener POD nå snarest mulig må OVERORDNET ANSVAR. PF-leder Arne Johannessen krever at Politidirektoratet umiddelbart begynner å jobbe for å finansiert en IKT-løsning som tar hensyn til politietterforskernes digitale hverdag. POD må få frem kostnaden over hva som trengs for å effektivisere datahverdagen til politiet, sier Johannessen. skaffe til veie dokumentasjon på hva det vil koste å gjøre D#2 kompatibelt med Indico, og samtidig gjøre det mulig å lese digitale beslag og materiale på en mer effektiv måte enn i dag. Hvis Politidirektoratet gjør et godt nok grunnlagsarbeid, er det rom for en budsjettmessig justering over revidert nasjonalbudsjett til sommeren. Det har mange ganger før kommet tilleggsbevilgninger over revidert når det har dukket opp uventede problemer. Men dette krever en offensiv og umiddelbar tenkning, sier Johannessen, og sender en tydelig utfordring til Politidirektoratet for å få ny IKT-infrastruktur til å stemme med politietterforskernes hverdag. Johannessen advarer mot å ta mer penger fra politidistriktenes driftsbudsjetter til å få ordnet opp i det som flere nå karakteriserer som en IKT-skandale. Realiteten er at IKT-satsingen i politiet bruker penger som skulle vært brukt til å ansatte nyutdannede politifolk.

15 BOKOMTALE 15 BOKOMTALE Nødverge eller tortur? Den tyske politietterforskeren Ortwin Ennigkeit har skrevet en bok om sitt omdiskuterte avhør av en barnekidnapper, som førte til at han ble dømt for tortur. Tittel: Um Leben und Tod (kun på tysk) Forlag: Heyne Verlag Forfatter: Ole Andrè Bråten Bokanmelder: Christian T. Jørgensen Fakta: 269 sider, pris 16,99 Euro i Tyskland, ISBN Den 58-årige kriminalbetjenten går i sin bok til motangrep på den alminnelige offentlige mening. Han vil ikke finne seg i at folk oppfatter ham som en barbar av en politimann. Det hele startet for snart ti år siden med enhver politimanns mareritt. I forsøket på å redde en bortført gutts liv, får Ennigkeit med «trusler om smerte» den pågrepne kidnapper til å opplyse guttens oppholdssted. Allikevel kom hjelpen for sent. Gutten hadde vært død i flere dager da de endelig fant ham. To år senere kom dommen. Ennigkeit ble dømt til å betale et forelegg på kroner for bruk av ulovlig tvang under forhøret av kidnapperen og drapsmannen, den unge jusstudenten Magnus Gäfgen. De tyske avisene brukte gjentatte ganger begrepet «tortur» i sin omtale om både avhøret, politimannen og hans sjef. Begge opplevde å bli omplassert til andre jobber, men ble ikke avskjediget. Nå er Ennigkeits bok «Om liv og død Hvor langt må man gå for å redde et barns liv?» utkommet. Boken er en grundig gjennomgang av hele saken, og først og fremst en forsvarstale. Ennigkeit, som ser seg selv som offer, har to motiver med boken. Det første er å skape et bilde av en tvers gjennom utroverdig gjerningsmann. Til formålet bruker forfatteren uforholdsmessig mange emosjonelt ladede tilleggsord. Det andre motivet er å skape forståelse for at dommen er en politisk dom, som skal vise verden at polititortur ikke finnes i etterkrigstidens Tyskland. Ennigkeit ser seg selv som et offer for justismord, en rolle han ikke vil akseptere. Han er overbevist om at han gjorde det riktige i forsøket på å redde den bortførte Jakob. Ennigkeit, som selv har fire barn, skriver, at han ble politimann for å hjelpe mulige ofre mot mulige gjerningsmenn. «Det kan ikke være riktig, at et barn skal være nødt til å dø, fordi bortføreren ikke har lyst til å snakke», skriver han. Ennigkeit argumenterer med «retten til å leve, retten til fysisk integritet og retten til frihet» samt «summum ius, summa iniuria den største rettferdighet er den største urettferdighet». Dermed veier den bortførte guttens rett til å leve i Ennigkeits øyne tyngre enn kidnapperens rett til å ikke bli truet med vold: «Hadde vi respektert Gäfgens absolutte, grunnlovssikrede rettigheter, ville det være det samme som Jakobs dødsdom. Det hadde krenket hans grunnlovssikrede rettigheter». Påtalemyndigheten på sin side vurderer at funnet av guttens lik, ikke rettferdiggjør krenkelsen av gjerningsmannens grunnlovssikrede rettigheter. Etter anbefaling fra sin advokat, anket ikke Ennigkeit boten på kroner fordi den var så mild. I dag, nesten syv år senere, sier han i et intervju i Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung: «Jeg skulle ikke ha vedtatt forelegget. Jeg skulle anket den saken om så helt til siste instans. Ikke minst for å være med på å danne rettssikkerhet for kolleger som i fremtiden vil komme i lignende situasjoner. Jeg fikk ikke bevilget advokatstøtte til en anke. Og jeg manglet økonomi til å føre en ankesak, mens morderen på sin side kunne få dekket sine advokatutgifter på skattebetalernes regning». Grensen mellom tortur og nødhjelp er hårfin i rettssamfunnet. Når man leser Ennigkeits bok blir man til tider selv i tvil om hvilken side han står på. Nettopp derfor kan boken anbefales. Til refleksjon over den smale sti mellom ofre og gjerningsmenns rettigheter. FAKTA DETTE ER SAKEN 27. september 2002 bortfører Gäfgen bankdirektørsønnen Jakob von Metzler (11). Politiet blir straks varslet. 29. september 2002 får Gäfgen én million euro i løsesum. Politiet overvåker pengeoverrekkelsen og spaner på Gäfgen i håp om at han fører dem til den bortførte gutten. 30. september 2002 pågripes Gäfgen på flyplassen. Under forhørene benekter Gäfgen først å ha hatt noe kjennskap til saken. Deretter fører han politiet på flere falske spor. Han lar politiet samtidig forstå at gutten lever. 1. oktober 2002, etter at Ennigkeit etter ordre fra sin overordnete Daschner har truet gjerningsmannen med å «påføre ham smerte», forteller Gäfgen hvor gutten befinner seg. Politiet finner gutten død. Daschner lager et notat på saken, og informerer påtalemyndigheten om avhøret. 27. januar 2003 åpner påtalemyndigheten etterforskning av Daschner og Ennigkeits antatte ulovlige tvang for å presse opplysninger ut av Gäfgen. 28. juli 2003 blir Gäfgen dømt til fengsel på livstid. 20. desember 2004 blir Daschner og Ennigkeit dømt for ulovlig tvang og må betale henholdsvis 90 dagsbøter á 120 euro og 60 dagsbøter á 60 euro.

16 16 BIL Frossen arbeids Varmeapparatet i politiets nye VW Passater sliter når gradstokken synker mot 15 minusgrader. Da blir det kaldt inni bilene. Tekst Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Foto Ole Martin Mortvedt Problemet skyldes at Passat fra 2010 ikke har blitt montert med ekstra dieselvarmer. I stedet kommer bilene med et nytt system, som ikke takler norske vinterforhold fullt så bra. Enkelt sagt er det rett og slett en elektrisk varmefolie i kanalen til varmeappa-

17 BIL 17 BEINKALDT. Ute var det -12,3 grader, på gulvet inne i politibilen var det 8,9 grader. BEHAGELIG. I et annet bilmerke. Ute -13 grader, inne i kupeen 22.7 grader. KALDT. Politi med kalde føtter. UP-betjentene Geir Haugen og Vemund Rundtom i Gudbrandsdalen er konstant kalde tiltross for tykke lag med vinterklær inne i bilen. plass ratet, som vifta skal blåse forbi. Ned til en viss temperatur kan du få det komfortabelt, men når det blir skikkelig kaldt, ser det ut til at dette systemer blir litt i dårligste laget, sier Dag Djuvstad ved Killi Bilsenter på Otta. Det er dermed ingen feil på bilen som ligger til grunn, men rett og slett at det nye systemet ikke takler norsk ekstremvinter. Erfaringsvis for oss gjelder dette fra 15 til 18 minusgrader og nedover. Nye motorer bruker jo lite diesel, og har ikke noe ekstra til å varme opp kupeen. Derfor kom ekstravarmeren inn, men så ble jo den kuttet ut. Det var kanskje ikke så lurt, tror Djuvstad. KALDE KARER Killi bilsenter har selv hatt en Passat tilhørende Utrykningspolitiet (UP) inne til sjekk. Bilen, UP274 i Gudbrandsdalen, blir rett og slett ikke varm når gradstokken kryper ned mot 15 minusgrader. Det er to frosne UP-karer jeg treffer når de kommer ut av bilen på en rasteplass i Gudbrandsdalen. Ute er det 15 kuldegrader, frostrøyken står av Gudbrandsdalslågen der den renner kald ved siden av E6-en. Tiltross for at UP-karene er i full vinterhabitt, med vinterjakke, tykke ullgensere og ullundertøy, er det åpenbart at de fryser, der de kommer ut av sin nesten nye VW Passat. I dag er det ikke så ille, men slik som det var sist vinter med perioder med kuldegrader i lengre perioder, var det slik at vi gruet oss til å gå på jobb, sier Vemund Rundtom. Han og kollega Geir Haugom bedyrer at de er fornøyd med bilen. Bare den hadde holdt varmen. Det hjelper ikke at de har maks varme i bilsetet. Beina blir kalde allikevel. Etter en dag på jobb i bilen, er beina helt nedkjølt fra lårene og nedover, nesten uten følelse. Det er underlig at PDMT ikke har stilt krav om tilfredsstillende varme på gulvet, og ikke bare i skulderhøyde. Faktum er at vi fryser på beina, sier en forkjølet Rundtom. Det eneste vi ber om er å få en varm arbeidsplass, sier Haugom. De kalde UP-betjentene har tidligere tatt opp kuldeproblemet med det de mener er de rette kanaler, uten at noe har skjedd. Vi er ikke innstilt på å kjøre en vinter til med kald bil sier de. Usikre på hvem som kan ta regningen. 40 MINUSGRADER Også ved Lesja og Dovre lensmannskon-

18 18 BIL tor opplever de det samme problemet, med en splitter ny Passat. Bilen har vi hatt i en måned. En politibetjent reagerte på at det da det ble kuldegrader, tok veldig lang tid før bilen ble varm. Sammenlignet med den gamle bilen som hadde ekstra varmeapparat installert, tok det langt lengre tid før bilen fikk god arbeidstemperatur, forteller politibetjent Jørn Morten Sletta. Han understreker at de ellers er meget godt fornøyd med bilen. Men da tar vi et lite forbehold om at vi ikke har testet den i sprengkulde. Hvis det er et problem med minusgrader, frykter vi at problemet blir verre jo kaldere det blir. Hvor kaldt kan det bli hos dere? I fjor var det minusgrader på det kaldeste. Det er ikke hverdagskost, men det er ikke uvanlig at det blir rundt 30 minusgrader, svarer Sletta. som selger Passat, anbefalte for eksempel å kjøre på et høyere gir for å få et høyere turtall. Kanskje er det lurt å gjøre det. Ellers viser det seg at en med ekstrem kulde må dekke til fronten med folie eller noe for å hjelpe. Det er bare å dekke til så godt en kan, sier Djuvstad. DEKK TIL FRONTEN Hvis dette blir et vedvarende problem, ser han ingen annen utvei enn å ettermontere ekstravarmer. Det er ikke gratis, opplyser Djuvstad ved Killi bil. Det ligger fort på rundt kroner å ettermontere i en bil, anslår han. For de som ikke har råd til det, er det andre løsninger som gjelder. Møller bil, PAPP-PASSAT. Skal UP-bilene måtte utstyres med papp foran grillen for å få akseptabel temperatur inne i bilen? UP-sjef Runar Karlsen tar affære Slik kan vi ikke ha det, utbryter UP-sjef Runar Karlsen da Politiforum forklarer saken. Han har ikke hørt om problemet tidligere, men er klar på at politifolkene ikke kan ha en arbeidsplass uten tilstrekkelig oppvarming. Etter å ha konferert med en av sine bilansvarlige, som bekrefter at dette er et kjent problem, lover Karlsen med en gang å sørge for å løse problemet med frosne UP-betjenter og kalde biler. Enten må de bytte til en varmere bil, eller så må vi få installert en tilleggsvarmer. Dette skal vi få ordnet så raskt det lar seg praktisk gjøre, lover UP-sjefen. Det var en hyggelig og varm nyttårsgave. Det er typisk Runar Karlsen å sørge for at vi har det bra på jobb, utbryter Vemund Rundtom da Politiforum formidler UP-sjefens tydelige melding. FIKSER. Mine mannskaper skal ha varm bil, fastslår UP-sjef Runar Karlsen.

19 PDMT uten vilje til å hjelpe I politiets kravspesifikasjon er det et krav om at varmeanlegget skal kunne opprettholde en temperatur på minimum 20 grader ved en utetemperatur ned til -30 grader. BIL 19 Nei, det er ikke akseptabelt, svarer kommunikasjonsdirektør Espen Stai ved Politiets Data og materielltjeneste i en e-post når Politiforum forholder han målingene fra UP-bilen i Gudbrandsdalen. Hvorfor valgte PDMT ikke å ta med tilleggsvarmer i kravspesifikasjonen? PDMTs oppgave er å sette mest mulig funksjonelle krav. Det er opptil tilbyder å finne de praktiske løsningene for å innfri kravene. Hva ville det hatt å si for anbudsrunden om kostnad med å kjøpe biler med tilleggsvarmer var tatt med i anbudet? (Vi får opplyst at en tilleggsvarmer kommer på rundt kroner ferdig ettermontert) Hadde Passat fremdeles vært det foretrukne merket? PDMT foretrekker ikke noe merke fremfor et annet. Kravene skal tilfredsstilles uavhengig av valgt teknikk. Vil PDMT dekke utgiften med å få ettermontert tilleggsvarmer i de Passatene som er levert fra 2010 modellen? Nei. Hvor mange VW Passat av aktuell modell er levert politiet uten tilleggsvarmer? Dette spørsmålet må rettes til Møller svarer Stai. Men hos Harald A. Møller vil de ikke opplyse om dette. DISSE SPØRSMÅLENE HAR PDMT IKKE VILLET SVARE PÅ. 1. Hva vil PDMT gjøre når det nå fremkommer at det er en rekke politibiler som ikke klarer å opprettholde kravet om tilstrekkelig varme i kupeene? 2. Er dette å betrakte som brudd på anbudet som er gitt? 3. Vil PDMT søke erstatning hos billeverandøren når Passat nå viser seg å ikke å klare kravet som er stilt til varme i kupeen? 4. Hvor mange biler er levert av denne typen? INGEN KOMMENTAR FRA BILLEVERANDØR Hos Harald A. Møller opplyser de at de er kjent med problemstillingen om kalde Passater. Men de vil ikke svare på hvem som skal betale for å få bilene varme nok. Og de vil heller ikke opplyse om hvor mange biler som er levert av aktuell modell. Vi svarer PDMT hvis de spør, sier informasjonsansvarlig hos billeverandør Harald A. Møller, Jan Erik Haugen. Og slik står saken i skrivende stund. Politiets Data- og materielltjeneste har valgt en bilmodell som ikke gir tilstrekkelig varme på helt ordinære vinterdager. Men hvem som nå skal betale for å få installert en tilleggsvarmer tar de ikke ansvar for. NYHET! ALLE NYE KUNDER FÅR 25 liter DRIVSTOFF* I STARTBONUS! Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 55 øre fra første liter Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr er 32,32%. * Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura.

20 20 JOBBYTTE «Stjal» PFs lokallagsleder Vi får med en gang en uforbeholden tilståelse fra administrerende direktør Gunnar Moe i Rana Gruber: Ja, vi har ansatt lokallagsleder Anita Mikaelsen som personalsjef, sier han og legger alle kort på bordet. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Vi fikk mange og bra søkere til stillingen. Valget falt på Mikaelsen på grunn av hennes brede erfaring fra tillitsmannsapparatet og hennes personlighet. For oss er det viktig å få en personalsjef som evner å ha tett kontakt med alle arbeidsgrupper og som kjenner alle avtaler som gjelder i arbeidslivet. Derfor var det viktig å få noen inn med hennes kunnskap, sier Moe til Politiforum. BYTTER SIDE Politiets Fellesforbund i Helgeland politidistrikt må derfor fra 1. februar finne en ny lokallagsleder. Anita Mikaelsen (49) bytter side av forhandlingsbordet. Etter 23 år i politiet, fant hun tiden inne til å prøve privat næringsliv. Nå venter en stilling som personalsjef for 210 ansatte i Rana Gruber. Hun har jobbet både ved Oslo og Helgeland politidistrikt. Først med registersøk og registrering i spanings- og etterretningsregistre, nå sist med forvaltningssaker på våpenkontoret ved Helgeland politidistrikt før hun ble lokallagsleder på heltid for fem år siden. Tillitsmannsarbeid har hun drevet med de siste 15 årene. Før stillingsannonsen dukket opp, hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ikke skulle tilbake til stillingen som saksbehandler på våpenkontoret. Erfaringen og utdanningen jeg har fått som lokallagsleder ga meg lyst på en lederstilling. Da annonsen dukket opp, så jeg en mulighet, sier Mikaelsen. Rekrutteringsfirmaet som kjørte utvelgelsesprosessen kjente henne igjen fra lokalpressen. Det var 19 søkere til stillingen. Utdanningen jeg har fått i PF gjorde at jeg opplevde utvelgelsesprosessen med dybdeintervjuer og tenkte scenarioer som delvis kjent, noe jeg var komfortabel med. Særlig kursene til PF ga god ballast for akkurat det, sier Mikaelsen og smiler. Smiler gjør hun MUNTRASJONSRÅD. Lokallagsleder Anita Mikaelsen tar med seg godt humør og mye latter inn i stillingen som personalsjef i Rana Gruber. sikkert også når første lønning fra Rana Gruber dumper inn på kontoen. Uten å ville gå i detaljer, Valget falt på Mikaelsen på grunn av hennes brede erfaring fra tillitsmannsapparatet og hennes personlighet antyder hun at lønnen omsatt til polititerminologi havner et sted mellom administrasjonssjef og politimester i et middels stort politidistrikt. TAKKER PF-BAKGRUNN Det er ofte mye smil og høy latter rundt Mikaelsen. «Lite selvhøytidelig», «et muntrasjonsråd», «godt humør» og «direkte tale» er karakteristika hun får fra PF-kolleger. Bruker du humor bevisst? Jeg tror humor er viktig fordi det løser opp, og det er lettere å møte folk når