Humanist Thomas Wold Skap deg selv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Humanist Thomas Wold Skap deg selv"

Transkript

1 Fra 2/14. Identitet har blitt et omskiftelig fenomen. Det er ikke bare et ideal, men nærmest et krav at du skal forme og omforme din egen identitet. Vi definerer oss i mindre grad enn før ut fra slektsbånd og yrke, i hvert fall utad. Uttrykket «å gå i sin fars fotspor» stammer fra en tid da det var selvsagt at du skulle følge den veien som familien hadde staket ut for deg. Du skulle så klart ikke gå i din mors fotspor, hun gikk jo aldri noen vei. Og det var underforstått at det var sønnen som skulle gå i disse fotsporene, ikke datteren. «Vis meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er» er et ordtak som passer bedre til vår tid. Venner, kulturelle interesser og fritidsaktiviteter blir viktigere identitetsmarkører enn slektsnavn, utdanning og yrke. Samtidig blir det viktig å fremstille det som om det er aktive og personlige valg du gjør, og at du ikke bare driver rundt i en moderne, løsrevet tilværelse. I dette blir vi mer bevisste på hvordan vi fremstiller oss selv. Riktignok har vi alltid hatt en interesse for å holde fasaden noenlunde i orden, men det har vært en glidende utvikling over tid der også vanlige folk blir mer bevisste på hvordan de fremstår offentlig, om det nå er i realityshow eller på sin egen Facebook-side. Her skal man være en selvironisk spreking og en samfunnsbevisst livsnyter på en gang, og det er jaggu ikke enkelt. Heldigvis står en rekke gode hjelpere klare i jungelen for å veilede oss på veien til den perfekte moderne identiteten. Test deg selv For å fremstille seg selv på en god måte må man først vite litt om hvem og hva man har lyst til å fremstille seg som. Blekkflekker har tidligere blitt brukt til å teste personers mentale egenskaper, og flere arbeidsgivere bruker ulike personlighetstester for å finne ut hvilke type folk de skal ansette til hvilke jobber. Å fylle ut en personlighetstest riktig blir nærmest en ferdighet i seg selv. For du er vel såpass bevisst på hvem du er og hvordan du fremstår? Etter hvert har også ulike personlighetstester blitt gjort til underholdning i magasiner og aviser, gjerne av typen «Test deg selv: Er du en kranglefant?» eller «Hvilken kjendis ligner du på?» og «Hvilket dyr er du?». Jeg ble Nils Arne Eggen og en puddel, selv om det kan virke litt motstridende. Kranglefant-testen nektet jeg å ta. På Facebook er det i disse tider populært med tester som viser hvilken superhelt eller filmkarakter du er. Mange av disse testene trenger vi ikke ta altfor alvorlig. Folk tar testene litt for moro skyld, men det signaliserer likevel et forhold til identitet som er lekent og utforskende, men også preget av usikkerhet. Mange liker å leke litt med hvem man er, prøve ut nye sider ved seg selv, men vil også gjerne ha bekreftelse på de gode sidene ved seg selv (det er ytterst sjelden at svaret på disse testene er at man er en idiot, man blir som regel til noe bra). Å poste slike tester på Facebook gir en god anledning til å si noe om seg selv som er både positivt og selvironisk på en gang, våre dagers hellige kombinasjon. Personlighetstester brukes også på mer alvorlige områder, som hva man skal gjøre for å lykkes i kjærlighetslivet, å finne ut om man er i faresonen for å bli alkoholiker, hvilke karrierevalg man bør ta, om man er en god venn, en god lytter, om man er spontan, pålitelig og andre gode dyder. Her kan det ligge en kime til noe som er mer sårt for mennesker som stadig har på følelsen at de ikke er bra nok, og slik upresise gjør det selv-tester er neppe til særlig hjelp. En underliggende påstand i mange av personlighetstestene er at resultatene skal gi deg en pekepinn om hvilke sider ved ditt imperfekte selv som du er nødt til å forbedre. Du kan jo tross alt skape deg selv og bli ny når som helst, så hvorfor gjør du ikke bare det? 1/7

2 Bli ny Troen på at en hele tiden kan endre sin egen identitet og sitt eget liv, og at en selv kan velge hvem en vil være, finner vi i dag tydeligst uttrykt i motebladenes bli ny-reportasjer og i TV-show som stadig vekk har gjester som tilsynelatende har lyktes med å skape seg en ny og bedre identitet. En gjenganger er overvektige personer som nå har blitt slanke og lykkelige (for overvektige folk er så klart alltid ulykkelige. I noen av programmene er det underforstått, i andre sies det rett ut). Dette er en sjanger som vil vedvare. Bli ny-konseptene finner alltids frem til flere stygge andunger som de forvandler ved hjelp av profesjonelle stylister, moteeksperter og, i noen programmer, plastisk kirurgi. Ricki Lake var en pioner i sjangeren «mobbeoffer som har tatt grep og fått et bedre liv», en sjanger flere har kopiert etter henne. Fokuset er alltid at det er mobbeofferet selv som må ta tak i sitt eget vesen og utvikle det til noe mindre mobbebart, gjerne ved hjelp av det samme menasjeriet av utseendekonsulenter. De presenterer det alltid som at løsningen ligger hos mobbeofferet selv, og ikke i institusjonene eller samfunnet ellers. Blir du mobbet for å være stygg, så er løsningen at du må bli pen. Å bli sett på som stygg eller pen fremstilles her nærmest som et aktivt identitetsvalg som hver enkelt tar. Hvordan andre oppfatter deg, er helt og holdent opp til deg! Slankeprogram som The Biggest Loser inneholder alltid betroelser fra deltakerne om hvordan ulike vonde opplevelser har ført til overvekten, som igjen har gitt dem dårlig selvtillit. Nøyaktig hvordan veieseanser iført bare undertøy skal hjelpe mot dette er uklart, men vi får alltid en forløsning der deltakerne forklarer hvordan TV-showet har hjulpet dem ikke bare med vekten, men også med å få bedre selvtillit, hanskes med personlige og relasjonelle problemer, og ellers hele livet for øvrig. Extreme Makeover følger den samme lesten, bare at her handler det om hvordan plastiske operasjoner har gitt deltakerne bedre selvtillit og et lykkeligere ekteskap, eventuelt bedre drag på det motsatte kjønn for de ugifte deltakerne. I Norge har Trinny og Susannah boltret seg på TV Norges søsterkanal FEM, hvor de til stadighet hevder at årsaken til at noen kler seg «ufikst» og ikke følger moten, er at de er triste inne i seg og at de mangler selvtillit. Med ny garderobe blir de sprudlende og sexy. Et annet vanlig tema er folk som trenger nye klær for å få en ny start i livet, om det nå er en mor og datter med et turbulent forhold som nå skal repareres, eller en eldre kvinne som settes i stand til å bli en sprek bestemor. En ny garderobe hjelper mot alt. Vi ser ofte at underholdningsmediene beskriver sosiale konsekvenser av utseende, gjerne med et påklistret motto om at «ekte skjønnhet kommer innenfra». Det de egentlig sier, er at et vakkert ytre reflekterer et vakkert indre. Og et stygt ytre reflekterer et stygt indre. Idealene om kropp og skjønnhet er dermed ikke så mye begrunnet ut fra helse, men heller ut fra hva kroppen sier om din selvkontroll og evne til å ta tak i ditt eget liv. Det er mulig ekte skjønnhet kommer innenfra, men det hjelper ikke så mye om det ikke synes på utsiden. For noen er det å vise frem kroppen noenlunde avkledd blitt det ultimate beviset på at man har en sterk identitet som strutter av selvtillit. Dette henger nettopp sammen med at kroppen blir sett på som et bevis på din selvkontroll. Å kontrollere sin egen kropp blir dermed det samme som å ha kontroll over hvem man er og hvordan man lever sitt liv. Å kjenne sin egen kropp i dag handler ikke bare om å lytte til kroppens signaler. Det handler vel så mye om å styre de signalene kroppen din sender ut til andre. I et samfunn preget av overflod kan nesten hvem helst kjøpe seg en fjong klokke eller lease en fancy bil, men ikke hvem som helst kan ha en slank kropp med definerte muskler. Ved å vise at du har kontroll over kroppen og dietten, viser du også at du har kontroll på det moderne livet. 2/7

3 Vi har lært at det er det indre som teller, men det er fortsatt slik at vi gjør noen vurderinger om andre personers indre kvaliteter basert på utseende, særlig kroppsformen. Dette henger sammen med at kroppsidealene ikke bare er knyttet til helse og sunnhet, men vel så mye til materielle og intellektuelle ressurser og moralske dyder. Dette er særlig tydelig når vi ser fordommene mange har mot overvektige, som de ser på med vemmelse og antar er mindre intelligente, har mindre kontroll over egen kropp og mindre grad av suksess enn slanke mennesker. I en studie fra 1996 av unge kvinners samtaler om mat, slanking og kroppsidealer kommer dette tydelig frem. De unge kvinnene beskrev de tykke kroppene som lite attraktive og som skammelige, og de forbandt det med lav selvtillit og fråtsing. I kontrast ble de tynne kroppene forbundet med å være utadvendt, selvsikker og lykkelig. Også senere studier har vist at du blir tillagt spesifikke personlige og moralske kvaliteter basert på kroppsform og vekt. Fordommene rasjonaliseres gjennom tankegangen om at hvis de tykke menneskene var intelligente og suksessfulle, ville de være i stand til å gå ned i vekt gjennom trening og diett. Logikken i dette kan virke skrøpelig, men den symbolske sammenhengen mellom en slank kropp, sunnhet, velstand og suksess har blitt en av vår tids kulturelle myter. Den slanke kroppen verdsettes her ikke så mye på grunn av sin skjønnhet, men fordi den er produktet av selvkontroll. Kroppen er beviset på at du ikke har fråtset vilt i all maten som overflodssamfunnet har å by på. Du behersker det moderne livet. Det er også et subjektivt syn på helse, der helse blir sett på som viktig, men samtidig blir ensidig knyttet til å være tynn. Keiserens nye coach I tillegg til å kontrollere kroppen, er det mange andre sider ved det moderne mennesket som kan trenge å fikses opp. I strømmen av mer eller mindre flytende identiteter står nemlig en bunt glade selvhjelpere med fiskestanga klar. Det er et rikt tilbud av bøker og kurs som skal hjelpe deg med å bli et bedre menneske, som regel kombinert med en eller annen form for positiv tenkning. Mye av innholdet i selvhjelpsindustrien går på å endre og forbedre dine personlige egenskaper og din identitet, gjerne til å bli litt mer som selvhjelpsforfatteren eller kurslederen. For å kunne gå inn på et sånt prosjekt, må du ha en viss formening om hvordan du har lyst til å være og hvilken identitet du vil ha. Kursene og bøkene har ulik opprinnelse. De henter inspirasjon fra ulike steder, og må hele tiden gi seg selv nye navn for å fremstå som den nye vinen. Akkurat nå er mindfulness den nyeste åpenbaringen. Mindfulness handler om å være til stede her og nå, noe vi har hørt før i andre former, bare at denne gangen er det med et slags fundament fra buddhismen som skal gi det hele litt ekstra tyngde. Dette brukes til å bli nøyaktig hva du vil og til å skape drømmejobben. Selvhjelpsindustrien har fått så mye tyn at det ikke er så mange som åpent assosierer seg med den lenger. Den nye generasjonen kaller seg coacher, men innholdet er sammenlignbart, med kurs som handler om å gjøre noe for seg selv, ikke for andre, for å skape drømmejobben eller ganske enkelt å finne et bedre liv. Over firmaer, de fleste enkeltpersonsforetak, driver med personlig coaching i Norge. Hvem som vil kan kalle seg coach, det er en ubeskyttet tittel. Det medfører et stort sprik i den faglige og erfaringsmessige bakgrunnen til de som kaller seg coach, og de bruker ulike teknikker og følger ulike retninger. Det er nok noe av grunnen til at det kan være vanskelig å gripe tak i essensen i hva de driver med, og kort oppsummert kan det virke som om coaching omfatter de fleste aspektene i livet, og at alt kan oppnås bare du tar ansvar for eget liv. I boken Skap livet du alltid har drømt om skriver livsstilscoachen Torkel Guttormsen at «tidligere klienter av meg har brukt flere av teknikkene i boken til for eksempel å leve et sunnere liv og gå ned i vekt, skifte yrke, flytte til Bali, endre sosiale sirkler, eller finne seg kjæreste». Det er en individualistisk retning, og en vanlig målsetting er å «bli en bedre versjon av deg selv», slik Gry Sinding skriver i presentasjonen av seminarene sine. Da hun møtte satirisk kritikk fra Anne-Kath Herland for å bevege seg i et etisk tvilsomt landskap, svarte hun på bloggen sin at seminarene 3/7

4 hennes «er ikke for sure kjerringer». En som ikke pleier å være sur, er Trine Grung. Hun skriver på sin blogg at hun «gikk et år i Mastermind hos Gry. Kostet meg kroner og mange har spurt meg om det var verdt det. Svaret er nei. Overhodet ikke. Pedagogisk tilnærming evner ikke Gry». Grung roser Gry for hennes kunnskap om nettkurs, men skriver videre at hun følte seg liten etter å ha jobbet med henne, og at Gry fikk henne til å føle seg dum. Man kan altså svi av store penger på ulike kurs og seminarer uten noen garanti for resultater. Siden så mye av kursene handler om din egen innstilling, blir slutningen raskt at dårlige resultater er din egen feil, ikke kursets etter kursholderens. I dette landskapet er det uvanlig med såpass klar kritikk som den Grung kommer med. Det er positiv innstilling og såkalt raushet som gjelder, noe som ofte betyr å ukritisk heie på alle som ligner litt på en selv, samt å avfeie all kritikk med henvisning til janteloven. Heiingen er i tråd med å bygge en positiv identitet; å være en som ikke kommer med surmaget kritikk, og som er raus nok til å unne andre suksess. I raushetsdebatten vi hadde tidligere i år, ble det innvendt at ukritisk skryt kan være til hinder for meningsutvekslinger og kritisk debatt, og at heiaropene heller fungerte som nettverksbygging enn som konstruktiv dialog. Identitetens utstillingsvindu En omskiftelig identitet trenger hele tiden et sted å vise seg frem, og en arena for ytre bekreftelse. Litt av populariteten til sosiale medier skyldes nettopp at dette er praktiske steder for å bygge opp et offentlig bilde av seg selv. Å ha en online-identitet økte i popularitet på 90-tallet, med hjemmesider og online-fora for ulike diskusjoner. Noen online-fora var faglig baserte, noen var viet ulike fritidsinteresser og hobbyer, noen var politiske, og noen var rene sjekkesteder. Man kunne ofte velge selv om man ville bruke fullt navn, et fast pseudonym eller full anonymitet. Selv om pseudonym var det vanligste valget, viste det seg raskt at de mest optimistiske ideene om at man nå ble løsrevet fra sin kulturelle og sosiale ballast og var fri til å eksperimentere og diskutere fritt, var noe overdrevet. Ballasten vedvarte. Dessuten viste det seg at de fleste helst ville beholde den. Eksperimentering med identiteter eller å diskutere fritt uten bånd knyttet til sin eksisterende identitet, skulle raskt bli redusert til en sideattraksjon ved Internett, sentral for noen, men uinteressant for de fleste. Den vanligste strategien i online-fora på 90-tallet var å fremstå som idealiserte versjoner av seg selv, og ikke som en helt annen person. De fleste som deltok aktivt i online-fora holdt seg til én karakter, også i fora hvor de brukte kallenavn fremfor sine egentlige navn, og de følte et sosialt og normativt press til å opprettholde autentisiteten og ansvarligheten som knyttes til det å ha en enkelt identitet. Å chatte helt anonymt, uten engang å ha et fast nick, ble raskt oppfattet som en typisk nybegynneraktivitet. De fleste går rett og slett lei av å ha onlinekontakt med folk de ikke har den minste anelse om hvem er, og som de heller aldri blir det minste kjent med. 4/7

5 Bilder av bugnende matbord har alltid vært populære innslag i fotoalbum. I sosiale medier handler det mer om eksklusivitet enn mengde, og maten skal gjerne være laget fra bunnen av og være både sunn og god, eller måltidet skal inntas på et eksotisk feriemål eller en fasjonabel restaurant. Foto: Yaymicro. Langt flere ble da også aktive online da det dukket opp sosiale medier der det var vanlig å bruke sitt egentlige navn, slik som Facebook. Selv om det er mye på sosiale medier som kan virke privat og personlig, så er det fortsatt et utstillingsvindu. Et identitetens utstillingsvindu om du vil, der man velger hva man vil vise frem av seg selv og ikke. Her har man mulighet til å styre hva andre skal vite om en selv og sine fritidsaktiviteter, reiseliv, vennenettverk, kulturelle interesser, sosiale samvittighet og familie (folket ser ut til å være særdeles delt i synet på hvor mye familieliv som hører hjemme på Facebook). Som på alle andre sosiale arenaer ønsker man her å fremstå som vellykket, gjerne med noen utvalgte skjønnhetsflekker for å gjøre bildet mer troverdig. Mat er et av disse områdene hvor man kan vise frem litt av seg selv i sosiale medier uten at det går over i det intime. Mat har lenge vært en måte å vise gleden og velstanden i livet. I gamle fotoalbum finner du mange bilder hvor mat inngår; julemiddager, bursdager, bryllup, utflukter osv. Dette kan handle om det rent sosiale. Man vil gjerne vise frem fine, sosiale sammenkomster. Mat går inn i dette, og måltidet er gjerne anledningen da flest mulig er samlet. Tidligere var et bugnende matbord en måte å vise velstand på. Selve mengden av mat er ikke så mye å skryte av lenger, de fleste i Norge har mer mat enn de behøver. I matbildene på sosiale medier er det derfor en del andre elementer som går igjen. Det er mat man har laget fra bunnen av, det er sunn mat (som også er knallgod, så klart), det er mat i kombinasjon med friluftsliv, og det er eksklusiv mat, for eksempel på en restaurant eller en flott feriedestinasjon. I tillegg kommer noen guilty pleasures, man skal jo unne seg litt og ikke være helsefanatiker. I dag er det utallige oppslag om ulike dietter, om overvekt og undervekt, om usunn mat, om sunn mat, om kortreiste, friske 5/7

6 råvarer og advarsler mot ferdigmat. Mat er en arena for mestring og kontroll, kombinert med livsnyting. I et samfunn av overflod blir det å vise at man lykkes med mat en måte å vise at man lykkes med livet. I likhet med tidligere nevnte familiebilder er det også stor uenighet blant brukere av sosiale medier hvorvidt matbilder har noe der å gjøre. Noen mener dette er en hobby de dyrker, mens andre går grundig lei av det de oppfatter som uinteressant selvskryt. Det er ikke så lett å lykkes med denne selvpresentasjonen, noe som gjenspeiles i at flere og flere konsulenter tilbyr rådgivning i hvordan man skal håndtere sosiale medier, og at avisene stadig har artikler om etikette i sosiale medier. Identitet som konkurranse Realityshow er stedet etikette går for å dø. Samtidig som medieunderholdningen tilbyr strategier og hjelpemidler for vellykket identitetskonstruksjon, lages det underholdning av å se på folk som blir fratatt alle disse hjelpemidlene. Realityshow ble populært på 90-tallet, parallelt med at også vanlige folk ble mer oppmerksomme på fremstillingen av seg selv. Realityshow hadde neppe blitt like populært om ikke privat offentlighet og beherskelse av egeneksponeringen hadde blitt så viktig. Den første dokusåpen ble sendt i 1973, men selv om An American Familiy vakte en del oppsikt, ble den ikke trendsettende. Det var alt for tidlig. På 90-tallet var folket modent for konkurranser i identitet og personlighet. De ulike realitykonseptene som har vekket moralsk forargelse, kikkerlyst og forkleinelse i de tusen hjem i nyere tid, har det til felles at de i bunn og grunn er en konkurranse i å fremstille seg selv på en fordelaktig måte, under litt uvanlige forhold der deltakerne har blitt fratatt de vanligste grepene man bruker for å vise hvem man er. Selv om showene er konstruerte og kan virke kunstige, så handler de om å vise mennesker i situasjoner som er forbundet med noe privat, slik som krangling, flørting, tårer, personlige samtaler, nakenhet, sex og relasjonsbånd som skapes og brytes. Alle realityshowene, også de snillere variantene, handler om at deltakerne skal vise frem sider ved seg selv som de vanligvis holder skjult fra offentligheten. Deltakerne er borte fra sitt vanlige miljø, og de oppfører seg således annerledes, ofte i betydningen verre. Spenningsklimaksene i de ulike seriene er bestandig når deltakerne mister kontrollen over fremstillingen av seg selv, slik at maskene faller. Når identitetene ellers er så velregisserte, blir det underholdning av å se noen gå ut av sitt gode skinn. I dette kaoset forsøker de å holde styr på fremstillingen av seg selv ved å insistere på at de vet hvem de er, og at de hele tiden er seg selv. Det siste leddet, TV-redigeringen, kan de likevel ikke gjøre noe med, og for hver realitysesong får vi et lite knippe deltakere som føler behov for å fortelle at det er redigeringen som får dem til å se så dumme ut. Årets Paradise Hotel-deltaker Labinot Haziri er således et typisk eksempel da han nylig forklarte til Se og Hør at «sånn jeg er fremstilt på TV, er ikke sånn jeg er i virkeligheten». Han angrer likevel ikke på deltakelsen, alle hatmeldingene til tross. Realitydeltakerne plasseres raskt i kjendisenes pariakaste, uten at det ser ut til å skremme folk fra å melde seg på. De aller fleste realitydeltakerne er klare over at dette ikke leder til noen videre TVkarriere, for de fleste blir det kun et kort opphold som c-kjendis. Det er generelt mer akseptert i dag å ønske seg oppmerksomhet, og i noen miljøer er også Paradise Hotel en akseptert måte for å få oppmerksomhet, og går inn i en slags «you only live once»-tankegang. Den gode smak Samtidig har vi dem som heller vil dø enn å bli sett foran en TV-skjerm med reality. Tidlig i realitysjangerens utvikling møtte jeg mange som knapt ville vedkjenne seg sjangerens eksistens, men som likevel visste en hel del om intrigene på stranden til Christer Falck og fyllefestene i Big Brother-brakka på Fornebu. Dette var kunnskap som det var flaut å inneha, og som kolliderte med identiteten til folk som heller orienterte seg etter den litterære kanon, hvor det legges vekt på å ha 6/7

7 lest de riktige bøkene, eller i hvert fall være i stand til å smyge dem inn i dannet konversasjon. Dette er en del av en vanlig tankegang om hva som er god og dårlig smak. De tradisjonelle dannelsesbøkene handler om etikette i selskapsliv og slikt, men vi har også en rekke «dannelsesbøker» som handler om hvilken kulturell kapital du bør opparbeide deg. Dette omfatter også hva man bør se på TV. Nyheter og dokumentarer plasseres øverst i smakshierarkiet, nærmest som en borgerplikt for opplyste og vitebegjærlige mennesker, mens såpeopera og reality rangeres lavest. TV i seg selv rangeres også lavt i kulturhierarkiet, under bøker, og langt under friske friluftsaktiviteter og kontemplative hytteturer der folk fra bladet Harvest sitter på en stubbe og finner tilbake til sin barnlige undring, en videreføring av en lang tradisjon innen featurejournalistikken der folk sitter i skogen og forteller byfolk om hva som er ekte lykke. Denne lykken innebærer ofte å logge seg av, skru av datamaskinen, slik tilsvarende reportasjer tidligere dreide seg om å skru av TV-en for å oppleve noe som var bedre og mer ekte. Mange av disse tilbake til naturen-konseptene handler om å vise at man ikke er en slave av teknologien, men kan klare seg med minst mulig av den, og man kjenner tings opprinnelige opphav. Slik kan det kulturelle hierarkiet utvides til å angå nærmest et hvilket som helst område, slik Morgenbladet demonstrerte da de redegjorde for suppekrafthierarkiet. Å koke kraft selv, helt fra bunnen, er så klart best for alle som har peiling. Å kjøpe frossen kraft på butikk er også akseptabelt, mens å kjøpe suppekraft i fancy innpakning på en dyrere delikatessebutikk bare avslører deg som en trendnisse. Posesuppe er bånn i bøtta. Finne seg selv Med alle disse valgene tilgjengelig er det grunn til å spørre: Finner man seg selv gjennom en personlig prosess med aktive valg, eller blir det bare slik? Med så mange valg knyttet til identitet, er det ikke alltid greit å vite hvem man er, og det har blitt forbasket trendy å være selvbevisst. Det er heller ikke slik at det bare er ett eneste ideal for hvordan man skal være, selv om noen idealer får mer eksponering enn andre. Like vanlig som kroppsbildene som bloggere som Fotballfrue promoterer, er protestene mot de idealene knyttet til kropp, diett og mote som hun forfekter. Og vi ser stadig nye bølgeskvulp av motreaksjoner der folk legger ut bilder av sine mindre vellykkede måltider og sine halvtrente kropper, og forfekter det middels gode menneske fremfor det perfekte glansbildet. Noe som også er en måte å si noe om hvem man er. Mange vil sikkert innvende at det er da bare å være seg selv. Det er det sikkert, men det er også det vanligste mantraet blant livsstilsbloggere, realitydeltakere, fitnessutøvere og coacher: Jeg er bare meg selv. 7/7

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Torkel Guttormsen. Skap livet du alltid har drømt om

Torkel Guttormsen. Skap livet du alltid har drømt om Torkel Guttormsen Skap livet du alltid har drømt om Om forfatteren: TORKEL GUTTORMSEN er en erfaren livsstilscoach og tilbyr seminarer og coaching i inn- og utland for både det profesjonelle og private

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN Bosnytt er et friskt skudd på stammen av norske interiørmagasiner, og byr på avslørende reportasjer om hvordan mer eller mindre velbemidlede nordmenn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei.

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei. ed musikk på øret går alt så meget bedre. Advarsel: Jeg har fått mer energi. Jeg er blitt sterkere. Kondisen er bedre. Det er lettere å finne klær som passer. Jeg merker godt at kroppen har fem kilo mindre

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NLP & Verdier: Den som kjenner sine verdier har nøkkelen til et bedre liv.

NLP & Verdier: Den som kjenner sine verdier har nøkkelen til et bedre liv. NLP & Verdier: Den som kjenner sine verdier har nøkkelen til et bedre liv. Fordypningsoppgave NLP master vår 2005 Trude Selfors Hvorfor har jeg valgt denne oppgaven? Da vi gjennomgikk verdier på modul

Detaljer

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Mitt første Internett Er det en ideell alder for når barn skal begynne å bruke Internett? Popularitet Påstand:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

FÅ SUKSESS MED DIN BUSINESS

FÅ SUKSESS MED DIN BUSINESS 1 FÅ SUKSESS MED DIN BUSINESS Din GRATIS 3- STEGS GUIDE TIL Å BOOSTE DIN BUSINESS May-Bente Høiland Lode 2 INNHOLD Kom i gang gratis guide s. 3 Hva er suksess s. 4 Få klarhet rundt din business og dine

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer