MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER"

Transkript

1 Elverum kommune Energi- og klimaplan For Elverum kommune DEL 2: MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER

2 Energi- og klimaplan for Elverum kommune Del 2 Mål, tiltak og aktiviteter Innhold 1. Forord 3 2. Sammendrag 4 3. Mål og tiltak Overordnet og langsiktig mål Kommentarer Målformulering Effektmål for energi- og klimaplanlegging Delmål og tiltak Kommentar Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning Klimagassreduksjoner fra Transport samferdsel Klimagassreduksjoner fra fornybar energiproduksjon Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Informasjon og samfunnskontakt Tidsperspektiv og framdrift Organisering av arbeidet Kostnader og finansiering 23 2

3 Energi- og klimaplan for Elverum kommune Del 2 Mål, tiltak og aktiviteter 1. Forord Ansvarlig for utarbeiding av dette dokumentet er ei politisk arbeidsgruppe oppnevnt av formannskapet i Elverum. Deltagerne i arbeidsgruppa har vært Ingvild Skirbekk Sagmoen, Ole Kristian Solberg, Steinar Sætervadet, Johan C. Løken, Stein Suren og varaordfører Arnfinn Uthus som også har ledet arbeidet. Virksomhet for landbruk har hatt ansvar for sekretariatet. Prosjektleder Aasmund Hagen for regionråd prosjektet Grønn Utvikling Sør- Østerdal har deltatt i arbeidet. Elverum Nett as har gjennomgått innholdet i forhold til kravene til "Lokal energiutredning". Som utgangspunkt for arbeidet forelå et forslag til klima- og energiplan utarbeidet av Sweco. Planen inngår i den regionale satsingen på bioenergi gjennom regionrådets prosjekt Grønn Utvikling Sør-Østerdal. Arbeidet er støttet av ENOVA og er bygget opp jf. deres veileder for kommunal energi- og klimaplanlegging. Dokumentet er delt inn i en faktadel med grunnlagsbeskrivelse, og en tiltaksdel som skal revideres årlig. Faktadelen tar utgangspunkt i samfunnet Elverum. Det er lagt vekt på å finne lokale tiltak knyttet opp mot de viktigste utslippsområder. Så langt som mulig ønskes tiltak med målbar effekt jf. de nasjonale målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp. Det har vært ei lokal målsetting å få fram en tydelig Elverum profil gjennom synliggjøring av kommunens energibruk, energiproduksjon, klimagassutslipp og hva vi praktisk kan gjøre for å redusere utslipp og øke binding av klimagasser lokalt. Viktige problemstillinger har vært å synliggjøre skogens klimabetydning og vekstkommune problematikk. Skogens tilvekst gjør at Elverum har en positiv klimabalanse. Mye er allerede gjennomført for å senke klimagassutslipp og energiforbruket i Elverum kommune. Ei oversikt over noen slike tiltak er gitt i starten av grunnlagsdokumentet. I nasjonal målestokk har Elverum som samfunn relativt lave utslipp av klimagasser målt per innbygger. De forslåtte tiltak vil ytterligere redusere utslippene. Det er forsøkt å tilpasse arbeidet til parallelle planprosesser rundt ny næringsplan og ny kommuneplan. Siden arbeidet har gått over relativt lang tid har det vært ei utfordring å oppdatere benyttet statistikk. For å fornye statistikkgrunnlaget bør selve grunnlagsdokumentet revideres hvert 4 år sammen med kommuneplanes revidering. Energi- og klimaplanen har status som kommunedelplan. Elverum august 2009 Arnfinn Uthus varaordfører 3

4 2. Sammendrag Energi- og klimaplanen for Elverum er utarbeidet i regi av Elverum kommune. Det er forutsatt at planen skal ha formell status etter godkjenning som en kommunedelplan. Planen foreligger som to dokumenter: Del 1: Status og fakta og Del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Dette dokumentet er del 2 og redegjør for overordnede mål og delmål som styringsgruppa for planutarbeidelsen mener en bør ha for energi- og klimaarbeidet i Elverum i tidsperspektivet fram mot Videre redegjøres det for de tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig å prioritere for å nå målet om å redusere utslipp av, og samtidig sikre binding av klimagasser fra atmosfæren. Tiltakene bidrar til at Elverum kan framstå som en aktiv bidragsyter i klimakampen med best mulig utnyttelse av sine forutsetninger. Det er også beskrevet et forslag til hvordan et slikt arbeid bør startes opp og organiseres, der også kostnader og finansiering for dette er kommentert. Ifølge statistikk tilsvarer årlige utslipp av klimagasser i Elverum pr ca tonn CO 2 - ekvivalenter, fordelt med tonn fra transportsektoren; tonn fra prosessutslipp, hvorav utslipp fra landbruket utgjør tonn og tonn fra stasjonær forbrenning. Denne planen legger opp til at en innenfor Elverums grenser innen 2030 i forhold til 2009 skal ha oppnådd tilnærmet klimanøytralitet. Det innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Dette forutsettes håndtert med spesifikke tiltak for å nå følgende overordnede mål: tonn CO 2 bindes gjennom netto skogtilvekst som følge av Elverums andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen tonn CO 2 på ytterligere økt tilvekst i skog som følge av spesifikke skogtiltak fram mot tonn CO 2 -ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Elverum. I tillegg skal en i Elverum innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog, vann og grunnvarme - tilsvarende en reduksjon i klimagassutslipp i størrelsesorden tonn CO 2 -ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Denne planen tar til orde for å prioritere utslippsreduksjoner innenfor landbrukssektoren med tonn, stasjonær forbrenning med tonn og transportsektoren med tonn, dernest som nevnt karbonbinding i skog med samlet tonn. I dette plandokumentet er det redegjort for hvilke tiltak innenfor de nevnte sektorer som vurderes nødvendig å gjennomføre fram mot 2030 for å realisere dette. Et munnhell sier: Den billigste kilowattimen er den vi ikke bruker. Dette betyr at det vil være mest kostnadseffektivt først å redusere det stasjonære energiforbruket i de enkelte sektorene gjennom tradisjonelle energisparetiltak i næringsbygg, husholdninger og i industrien. Dernest tas det i planen til orde for å fase ut all forbrenning av fossilt brensel til stasjonær bruk (oppvarming, prosessvarme m.m.) og erstatte dette med fornybare energikilder, særlig biobrensler samt varmepumper o.a. Innenfor transportsektoren må den lokale andelen av det samlede transportarbeidet i kommunen reduseres, særlig gjennom overgang til mer kollektive løsninger, dette skal stimuleres gjennom å styrke klimakravene i konsesjonsbetingelser og anbudsinnhentinger for offentlig transport, forbedrede og koordinerte billettsystemer for kollektiv persontransport, gratis og god parkeringsmulighet ved kollektivknutepunkter, eventuelt grønn ring rundt bysentrum og i samarbeid med andre kommuner/fylkeskommunen arbeide for avgiftssystemer som stimulerer til utskifting av utdaterte kjøretøy m.m. Dernest foreslås et knippe av tiltak for å redusere klimagassutslippene, som: Effekten av forventet mer energieffektive motorer i alle typer biler, konvertering til hybrid-biler og rene el.-biler, innblanding av og gradvis økt innføring av biodrivstoffer og tilrettelegging for stadig økt bruk av sykkel. Reduksjoner av klimagassutslipp innenfor Landbrukssektoren foreslås realisert ved redusert og riktigere bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding i åkerbruket, bruk av fangvekster i korndyrking, bedre ivaretakelse av husdyrgjødsel for gassproduksjon samt gradvis overgang til rene biodrivstoffer i skogsektoren. Det hele forutsettes stimulert med en landbrukspolitikk som gjør klimavennlighet i landbruket lønnsomt.

5 Økt anvendelse av CO 2 -nøytrale fornybare energikilder, særlig fra Elverums betydelige skogressurser foreslås, dernest tas det til orde for å utrede mulighetene for større utnyttelse av grunnvarme samt de muligheter som fortsatt måtte finnes i vannkraftsektoren. Økt bærekraftig uttak fra skogen vil åpne for økt bruk av biomasse til energiformål gjennom fjernvarme- og nærvarmeanlegg, kraftproduksjon og på sikt også til produksjon av biodrivstoff til transportformål. Elverums skoger i kombinasjon med økt utnyttelse av tre til bygging og konstruksjonsformål foreslås benyttet i relativt stor skala til å binde og lagre mer karbon fra atmosfæren. Dette kan gjøres gjennom flere kjente skogskjøtselstiltak som øker nettotilvekst i skogene. Det foreslås at Elverum kommune i samarbeid med de øvrige kommunene i Sør-Østerdal oppretter en enhet i egen regi et energi- og klimakontor, eller i samarbeid med andre aktører, som bemannes med tverrfaglig spisskompetanse til å være ledere og administratorer (drivere) i det langsiktige arbeid som kreves for å nå målene. Det forutsettes at en slik enhet trenger et budsjett i størrelsesorden 2 millioner kroner årlig, fordelt på de 5 kommunene etter en fordelingsnøkkel. Alle de tiltak planen legger opp til må gjennomføres i samarbeid med en rekke virksomheter i offentlig og privat sektor. 5

6 3 Mål og tiltak 3.1 Overordnet og langsiktig mål Kommentar Skadene på klimaet som følge av et energisystem ute av balanse gjør klimapolitikken til verdenssamfunnets sannsynligvis viktigste utfordring. I Elverum ønsker en å sette mål ut fra dette globale perspektivet, og ta utgangspunkt i lokale muligheter og egne forutsetninger for bidrag. I Energi- og klimaplanens del 1: Status og fakta, er det gitt oversikt over faktiske forhold som har betydning for hvordan Energi- og klimaarbeidet søkes gjennomført i Elverum kommune. Elverum kommune med sine ansvarlige myndigheter, private og offentlige virksomheter og privatpersoner inngår med sitt energi- og klimaarbeid som part i et koordinert arbeid for øvrig på globalt, nasjonalt og regionalt nivå. Det er et formalkrav at hver kommune skal ha en energi- og klimaplan som ledd i å gjennomføre de nasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Stortingets klimaforlik. Dette faktum koplet med de reelle utfordringer og muligheter som foreligger for Elverum som kommune, har ført til de mål og tiltak som ansees som riktige og som presenteres i denne Energi- og klimaplan del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Elverum bidrar positivt i det globale CO 2 -regnskapet særlig ved at nettobindingen av CO 2 i Elverums skoger vesentlig overstiger klimagassutslippene i vårt område. Samlede årlige utslipp innenfor Elverums grenser tilsvarer om lag tonn CO 2 -ekvivalenter pr (jfr. SSB-statistikk se Energi- og klimaplanens del 1), mens Elverums skoger binder netto ca tonn CO 2 pr år. Bindingen utgjør således i størrelsesorden det tredobbelte av utslippene, med en netto binding tilsvarende ca tonn. På bakgrunn av dette faktum, er ambisjonen at en i Elverum i fortsettelsen skal bidra med tiltak som både reduserer utslipp av klimagasser og ytterligere binder karbon i skog og trekonstruksjoner. Skogens betydning og hvilke oppgaver den kan ivareta i klimapolitikken er under utforming også internasjonalt. Det forventes at temaet vil tillegges stor vekt under kommende internasjonale klimaforhandlinger i København i desember Resultatene vil kunne få betydning for norsk skogpolitikk og praktisering, herunder også energi- og klimaarbeidet i Elverum Målformulering Med bakgrunn i status og de utfordringer en står overfor settes følgende overordnede mål for energi- og klimaarbeidet i Elverum fram mot 2030: 1. De lokale tiltakene og Elverums bidrag til den nasjonale energi- og klimapolitikken skal styrke vår skogprofil. 2. Elverum skal i 2030 ha en positiv klimagassbalanse tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Økningen på tonn CO 2 -ekvivalenter fra 2010 til 2030 skal søkes fordelt med: tonn binding gjennom netto skogtilvekst som følge av Elverums andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen tonn på utslippsreduksjoner tonn på økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak. I tillegg skal en i Elverum innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog, vann og grunnvarme, i størrelsesorden inntil 300 GWh - tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 -ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. 3.2 Effektmål for energi- og klimaplanlegging En plan har som sitt fremste formål å kommunisere de mål en setter seg innenfor et område og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå disse. Planen er en dokumentasjon på at en har arbeidet seg gjennom 6

7 en prosess for å forberede hva som skal skje i virkeligheten. Den ønskede effekt av selve Energi- og klimaplan for Elverum er at: 1. Elverum kommune som organisasjon har et forankret planredskap som grunnlag for å gjennomføre tiltak i egen virksomhet, den øvrige samfunnsplanlegging og det lokale næringslivet som gir de målsatte reduksjonene av klimagassutslipp til atmosfæren og binding av karbon. 2. Utvalgte samfunnssektorer og Elverum kommunes samarbeidspartnere er involvert i forpliktende plan og dernest arbeid for redusert klimapåvirkning. 3.3 Delmål og tiltak Kommentar I prinsippet kan en som ledd i å redusere den menneskeskapte klimapåvirkningen iverksette tiltak innenfor 2 områder: 1. Redusere/eliminere utslipp til atmosfæren 2. Trekke klimagasser ut fra atmosfæren I henhold til statistikk og fakta (jfr. Energi- og klimaplanens del 1) for Elverum, bør en for å tilfredsstille disse 2 tilnærmingene til problemet arbeide med tiltak særlig innenfor følgende fagområder: for reduksjon av klimagassutslipp: Landbruk herunder både jordbruk og skogbruk 14% av klimagassutslippene Stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri - 15% av klimagassutslippene Transport samferdsel - 60% av klimagassutslippene for binding og lagring av klimagasser: Skog Trebasert bygging og konstruksjon På basis av disse fakta og prinsipielle tilnærminger er det utformet delmål og tiltak underlagt det overordnede mål fram mot For å nå de oppsatte delmål tas det til orde for spesifikke tiltak som faglig begrunnet vil gi klimagassreduksjoner eller karbonbinding, dernest foreslås det under hvert område noen utviklingsprosjekter som vurderes å være riktig å gjennomføre som bidrag til å nå målene. 7

8 3.3.2 Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra landbrukssektoren i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter). 1. Klimagassutslippene fra jordbruks- og husdyrsektoren skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter i 2030 i forhold til Klimagassutslippene fra skogbrukssektoren skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Jordbruket - Det skal arbeides for redusert og riktigere bruk av kunstgjødselnitorogen, redusert jordbearbeiding og bruk av fangvekster i korndyrking, samt stimulere til god agronomi generelt, spesielt i form av tilstrekkelig grøfting og kalking. Husdyrbruket - Det skal stimuleres til etablering av biogassanlegg for utråtning av husdyrgjødsel for gassproduksjon og bedre tetting av gjødsellagre på gårder. Skogbruket - Sammen med skogbrukets innsats for å øke bruken av biomasse til energiformål, skal drivstofforbruket i skogsmaskiner og tømmervogntog reduseres, samt at disse skal konverteres til 100% bruk av biodrivstoff innen Redusert og riktig bruk av kunstgjødselnitrogen - Det skal arbeides for å få utformet stimulerende ordninger/eventuelt påbud for kunstgjødselbruk som begrenser bruken til et årlig nivå tilsvarende 12,5 kg N pr. daa pr. år, tilsvarende gj.snittlig reduksjon på 10% av årlig tilført nitrogenmengde pr. daa på jordbruksarealet i Elverum i forhold til bruken pr Alternativt skal det utformes strategier for spredning og nedmolding som dokumenterer tilsvarende reduksjonspotensial og eller at teknologien for produksjon av kunstgjødsel kan framvise utslippsreduksjoner som gir minimum reduksjonsmålet. Redusert jordarbeiding - Det skal søkes innarbeidet som en del av landbrukspolitikken ytterligere stimuli til redusert jordarbeiding. Slikt stimuli skal bidra til at pløyefritt jordbruk og overflate jordbearbeiding er realisert på et jordareal i Elverum på daa mer i 2030 enn i Som ledd i dette arbeidet kan en også arbeide for å øke det grasbevokste arealet med utstrakt bruk av kløver (nitrogenfiksering) Fangvekster på kornarealer - anvendelse av fangvekster på kornarealet opp til samlet 40% av kornarealet i 2030 (reduksjonspotensial på 30 kg. CO2 pr. daa.) Forsterket veileding - Gjennom forsterket og oppdatert veiledning skal det stimuleres til god klimaagronomi gjennom kompetanseformidling for å sikre riktig gjødselbruk, kalking, grøfting, jordarbeiding m.m. Husdyrgjødselhåndtering - en 10%-andel av husdyrgjødsel skal innen 2030 håndteres i biogassanlegg, og gjødsellagre på gårder skal tettes optimalt for å ta ut et reduksjonspotensial på 100 tonn CO2-ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til Biodrivstoff - Det tas til orde for et spesielt innfasingsprogram for innblanding av biodrivstoff i maskin- og kjøretøyparken i skognæringen i Hedmark, hvori Elverum inngår. Dette omfatter skogsmaskiner for hogst- og terrengtransport av tømmer samt lastebiler for vegtransport fram til industri/terminal. Innfasingsprogrammet planlegges for en progresjon tilsvarende 5% innblanding av biodrivsstoff i 2010 opp til 100% rent biodrivstoff i Sum

9 Kommentar begrunnelse I Elverum kommune er det i henhold til offentlig statistikk pr et samlet jordbruksareal på dekar som er i drift, fordelt med dekar grovforareal (gras), dekar korn, 2029 dekar poteter, 95 dekar grønnsaker og 202 dekar til frukt og bær. Jordbruket er i vesentlig grad styrt av nasjonal landbrukspolitikk. Det forutsettes derfor at de tiltak som foreslås for å redusere klimagassutslipp fra jordog husdyrbruket i Elverum vil være koordinert med det som måtte bli de landbrukspolitiske føringer for de nærmeste år. Tiltakene som er prioritert er foreslått ut fra hva en pr. dato mener å vite vil gi effekter og er mulige å gjennomføre, basert på forskning, utredninger, næringsorganisasjoner syn m.m. Riktigere og redusert kunstgjødselbruk er vurdert og beregnet for Elverums del å ha et samlet årlig innsparingspotensial på 700 tonn CO 2 -ekvivalenter pr.år. Utgangspunktet for beregningen er at kunstgjødsel har et klimagassutslipp på 12 kg CO 2 -ekvivalenter pr. kg anvendt nitrogen (som sum av utslipp fra gjødselproduksjon og gjødselanvendelse). Det er kalkulert med at kunstgjødsel anvendes på tilnærmet det samlede jordbruksareal og at en ved riktig og redusert bruk har et årlig reduksjonspotensial på 10% (tilsvarende noe slik som 1,5 kg N pr. dekar) uten at det reduserer avlinger for mye og skaper ulønnsomhet. Omregnet blir dette et samlet årlig redusert utslipp tilsvarende 700 tonn CO 2 -ekvivalenter pr.år. Aktuelle virkemidler for å realisere tiltak kan være slik som obligatorisk gjødselveiledning til alle, avgifter eller N-kvoter for kunstgjødsel eller stimuli for redusert bruk, krav til bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, kløver i enga og belgvekster i andre kulturer (dette er nitrogenfikserende vekster). Redusert jordarbeiding - Hvis en tar som utgangspunkt at 40% av jordarealet allerede drives med redusert jordarbeiding (dvs. er grasbevokst eng eller kornareal som ikke pløyes, hvilket medfører økt karbonbinding i jorda) og en av agronomiske årsaker regner med at til enhver tid kan 30% av kornarealet underkastes redusert jordarbeiding (+eng), så har en i Elverum et bindingspotensial på ytterligere ca dekar av jordarealet. Ut fra forskningsdokumentasjon kan en så beregne et potensial for redusert utslipp av særlig CO 2 basert på redusert jordarbeiding. Dette er for jordbruket i Elverum sin del beregnet til samlet i størrelsesorden 750 t CO 2 pr. år. Den reduserte jordarbeiding vil si at pløying kuttes ut og kun ingen eller overfladisk jordarbeiding gjøres kombinert med direktesåing. Tiltaket er mulig å realisere som en del av landbrukspolitikken og stimuleres i verksatt gjennom veiledning, stimulering gjennom tilskudd, påbud og/eller tas ut på produktpriser (dokumentert klimavennlig landbruk). Særlig ulempe ved redusert jordarbeiding er oppformering av rotugras med påfølgende behov for sprøyting. Bruk av fangvekster - anslås maksimalt å kunne anvendes på ca daa og vil i henhold til forskning kunne bidra med årlig reduksjonspotensial tilsvarende ca.30 kg CO 2 -ekvivalenter pr. daa og år, dette gir utslippskutt på 300 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Husdyrgjødselhåndtering Håndtering av husdyrgjødsel gjennom utråtning for gassproduksjon i biogassanlegg og tetting av alle gjødsellagre optimalt, vil bidra med reduserte utslipp av klimagasser. Dette er imidlertid tiltak med foreløpig lav nytte-/kostnadsfaktor, dvs. det er kostnadskrevende pr. redusert tonn CO 2 -ekvivalent å ta ut hele potensialet. I tillegg er husdyrbasert produksjon i landbruket i Elverum begrenset. I planen er tatt inn gjennomføring av slike tiltak tilsvarende reduksjon på 100 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Tiltak i skogbruket Reduksjonspotensialet for klimagassutslipp fra skogbruksvirksomhet omfatter redusert og endret drivstofforbruk i skogsmaskiner og tømmervogntog. I planen er tatt inn en reduksjon på tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til 2005, utelukkende som følge av redusert og endret drivstofforbruk, for denne næringen foreslått til 100% bruk av biodrivstoff i Reduksjonspotensialet er beregnet på basis av forskningsdata for utslipp (Institutt for Skog og Landskap) Utviklingsprosjekt Mulige utviklingsprosjekter innenfor landbrukssektoren for å øke graden av klimavennlig landbruk er: å øke anvendelsen av metoder fra presisjonsjordbruket utvikling og implementering av teknologi for gjødselspredning, kjemisk plantevern med mer. Det tas til orde for at det tas 9

10 initiativ fra Elverum overfor Forsøksring, BIOFORSK og maskinprodusenter i samarbeid med lokale krefter i landbruket som er involvert i slik teknologiutvikling. å finne logistikkløsninger slik at kompost fra Hera Vekst i størst mulig grad kan anvendes som jordforbedring i den sandholdige Elverumsjorda, da dette kombinert med begrenset jordarbeiding vil bidra til økt moldinnhold i jorda slik at avrenning reduseres og vannhusholdning og karbonbinding i jorda vil kunne bedres. 10

11 3.3.3 Klimagassreduksjoner fra Stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter). Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til 2007, hvilket særlig innebærer at fossils fyringsolje til oppvarming og industriell prosessvarme skal fases helt ut Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 -ekv. i tonn innen 2030 ENØK i kommunale bygg - Elverum kommune skal redusere energibruk pr. m 2 i egen bygningsmasse med 20% i perioden ENØK i private næringsbygg Det skal tas initiativ overfor eiere av næringsbygg for å gjennomføre ENØK-tiltak som har som mål å redusere energibruk pr. m 2 i bygningsmassen med 20% i perioden ENØK i privatboliger Det skal tas initiativ overfor huseiere for å iverksette en langsiktig kampanje med formål å redusere energibruken i privatboliger med 20% i perioden fra 2010 til Konvertering fra fossil fyringsolje til fornybare energikilder. i offentlige bygg i bedrifter i privatboliger slik at fossil fyringsolje til oppvarming og prosessvarme skal være faset ut innen Konvertering fra elektrisk strøm til romoppvarming til fornybar energi Organisere opp et systematisk ENØK-prosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra ENOVA Gjennomføre prosjekt med konkret ENØK-arbeid i kommunale bygg samt i lokal vegbelysning. Gjennomføre ENØK-kampanje med kompetansetilbud for ENØK-vurderinger i næringsbygg. Gjennomføre ENØK-arbeidet i næringsbygg i et samarbeidsnettverk mellom byggeierne og med finansiell bistand fra ENOVA. Gjennomføre infokampanje mot husstander med påfølgende veiledningstilbud. Elverum er forsøkskommune i NVE s ordning for energimerking av bygg. Ordningen skal etter evaluering/justering gjøres permanent som stimuli til ENØK og god energibruk. Bidra til å samordne og rådgi ENØK-arbeidet i privatboliger i samarbeid mellom byggeierne og med finansiell bistand fra ENOVA. Utvidelse av Elverum Fjernvarme sitt nett og leveranser til å omfatte leveranser til mer av industrien (prosessvarme og romoppvarming)) og flere boligleveranser (romoppvarming) Utbygging av nærvarmenett med biobrensler eller grunnvarme som energikilde Utbygging av punktvarmeanlegg på gårdsbruk 500 Stimulering til installasjon av rentbrennende vedovner, varmepumper, pelletsbrenne o.a. i privatboliger til erstatning for oljefyring. Det er ikke gitt at elektrisk strøm er en fornybar energiform hvis samlet strømforbruk er så stort at import til Norge må skje (kullkraftbasert strømproduksjon i Europa). Det er derfor også et tiltak gradvis å konvertere fra romoppvarming med strøm (i Elverum mye i privatboliger) til romoppvarming basert på kortreist, fornybar energi for eksempel distribuert som vannbåren varme, slik at elektrisk strøm kan anvendes til andre formål (lys, motorer). Sum

12 Kommentar - begrunnelse For å stimulere energiøkonomisering (ENØK) og energikonvertering (særlig utfasing av oljefyrer) må det generelt gjøres bedriftsøkonomisk og/eller privatøkonomisk lønnsomt det som tilsynelatende vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er således en rekke stimuleringstiltak og aktiviteter som kan finansieres, organiseres og iverksettes for å realisere utslippsreduksjoner innenfor tiltaksområdene beskrevet over. Innenfor energiøkonomisering i bygg er det på basis av erfaringer fra slike prosjekter forventninger om at det i gjennomsnitt i bygg i Elverum vil være mulig med god lønnsomhet å gjennomføre tiltak som gir redusert energibruk i bygg (til oppvarming, kjøling, lys og prosesser) med i størrelsesorden minimum 10% i 5-års perspektiv. Dette forutsetter bevissthet og fokus på energibruk. Brorparten av dette vil sannsynligvis være på anvendelsen av elektrisk strøm, og vil for Elverums vedkommende utgjøre en energimengde i størrelsesorden GWh (20-30 millioner kwh). Det er et spesifikt forventet krav og mål at energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10% gjennom målrettede ENØK-tiltak i planperiodens første 5-års periode jfr. krav fra ENOVA ved innvilging av støtte til produksjon av energi- og klimaplan Utviklingsprosjekt og utredninger Som ledd i å stimulere energieffektivisering og konvertering til fornybare energikilder for å redusere klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning tas det til orde for å realisere noen utviklingsprosjekter i Elverum. Forslag er: Elverum kommune skal tilrettelegge for at et boligfelt bygges ut med lavenergibebyggelse (passivhusstandard), energiforsyning fra fornybare energikilder og materialbruk, byggeprosess og livsløp med dokumentert minimal klimapåvirkning. Prosjektet søkes bl.a. realisert gjennom arkitektkonkurranse og nært samarbeid med utbygger(e) og interesserte beboere. Elverum kommune skal ta initiativ til at kommunens antatt betydelige potensial for anvendelse av geotermisk varme og jordvarme basert på varmeuttak fra grunnvannsressurser og kaldtvannsuttak for kjøling utredes. 12

13 3.3.4 Klimagassreduksjoner fra Transport samferdsel Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra transport/samferdsel i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter): Klimagassutslippene fra transport/samferdsel skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Effektivisering, plug-in hybrid og elektrifisering av bilparken - I Elverum skal det som er mulig gjøres for å tilrettelegge for å ta ny bil- og motorteknologi inn i transportsystemene, dels i form av en forventet effektivisering av tradisjonell bensin- og dieselteknologi på 20% i forhold til dagens nivå. Videre forventes en viss økning i bruken av plug-in hybridbiler, mens rene elbiler vil kunne dekke en liten, men viktig del av markedet. Plug-in hybrider og rene elbiler vil kreve særskilt tilrettelegging i form av ladestasjoner og parkering ved kollektivknutepunkt(er). I 2030 er målet at alle disse løsningene tilsammen vil bidra til å redusere det fossile energiforbruket til intern personbiltrafikk i Elverum med 30%, tilsvarende en reduksjon av klimagassutslipp anslagsvis i størrelsesorden tonn CO2- ekvivalenter. Stimulere til innføring av lavutslipps- og null-utslipps (plug-in hybrid og elbiler) biler, ved å etablere ladestasjoner på utvalgte steder i bysentrum, ved parkeringsplasser og kollektivknutepunkt. Det antas at dette vil gi en reduksjon i CO 2 -utslipp på 10%, eller tonn CO 2 innen Bidra for å presse på i norsk bilpolitikk slik at det etableres insentivordninger for å fremskynde overgang til biler med lavutslippsmotorer i bilparken også i Elverum. En slik overgang drives primært av teknologiutvikling og avgiftspolitikk. Det antas at dette vil bidra til en reduksjon i CO 2 -utslipp på 25% i dette segmentet, beregnet til tonn innen Utarbeide felles anbudsoppsett for kommunenes bilflåter, få ca 50% av den offentlige bilflåten over på lavutslipps, plug-in hybrid eller rene elbiler Kollektivisering av persontransport - Det skal tilrettelegges for en vesentlig forbedret mulighet for kollektiv persontransport i og til-/fraelverum. Det innebærer særlig å gjøre mulig overgang fra personbilbruk til bruk av buss og bane. Gratis og tilrettelagt parkering, og lading for elbiler rundt kollektivknutepunkter og hyppige togavganger, særlig mellom Hamar og Elverum Arbeide for at større arbeidsgivere kan samordne transport mellom Hamar og Elverum. Etter hvert vurdere Grønn ring rundt Elverum (inkluderer relativt høye parkeringsavgifter, gode busstilbud, utbygd gang- og sykkelvegnett, bysykkelsystemer, utbygging og fortetting av bysentrum framfor flere boligfelter i ring rundt sentrum). Gjennomgå og eventuelt restrukturere bybussystemet for å sikre hyppigere avganger, konkurransedyktig prising, bedre markedstilpassede kjøreruter m.m

14 Alternative drivstoffer - Innenfor dette området ligger konvertering av drivstoff på biler fra fossilt drivstoff til biodrivstoff, primært med en forventet 10% innblanding av biodrivstoff i alt ordinært drivstoff. Innfasing antas å måtte foregå på linje med innfasing for øvrig i Norge og Europa, og vil i særlig grad være avhengig av internasjonal standardisering, en akseptabel grenseoppgang mot bruk av matjord i produksjonen og ikke minst norsk avgiftspolitikk. Det legges til grunn at denne teknologien vil kunne gi et reduksjonsbidrag tilsvarende tonn CO2-ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til Den samlede effekten av en slik innfasing av biodrivstoff kan blir vesentlig større hvis drivstoffet produseres lokalt, av lokalt råstoff, og man forventer at teknologiutviklingen på området vil åpne muligheten for produksjon av syntetisk diesel fra skogsvirke. Økt bruk av sykkel - Stimulere til at regionale/lokale busser og offentlig, lokal godstransport konverterer til biodiesel. Stimulere til- og være pådriver for utbygging av pumpenett for biodrivstoff. Det tas til orde for å opprette et eget prosjekt som har til formål å bedre mulighetene ytterligere for å anvende sykkel i Elverum til alle årstider, til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter Sum Kommentar - begrunnelse Hele transport-/samferdselssektoren er den sektoren i vårt samfunnsliv som i størst grad bidrar til vesentlig netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Dette oppstår som følge av forbrenning av fossilbaserte drivstoffer som er karbonholdige lagerressurser som er bygd opp gjennom millioner av år ved at karbon er tatt ut av atmosfæren (døde planter og dyr) og bidratt til de klima- og livsbetingelser som vi kjenner på Jorden. Forbrenning av disse lagerressursene pumper særlig karbon inn i atmosfæren (målt som CO 2 ), forrykker karbonkretsløpet (fotosyntese ånding/forbrenning) og påvirker det atmosfæriske klima slik at forskning med stor sannsynlighet kan dokumentere at ugunstige og irreversible forandringer for livet på Jorden oppstår. En kommune og dens innbyggere blir en svært liten brikke i denne store sammenhengen. Det betyr ikke at tiltak ikke kan iverksettes i kommunens, virksomheters og befolkningens regi for å dempe den store netto tilførselen av klimagasser til atmosfæren. Det betyr imidlertid at kommunen ikke er egnet myndighetsnivå til å løse alle utfordringer som kan avleses på statistikk innenfor kommunen. Dette kommer til uttrykk gjennom hva som er lokal/intern trafikk i kommunen, og hva som er gjennomgangstrafikk mellom regioner og landsdeler som passerer gjennom kommunen. For en kommune som Elverum med relativt mye gjennomgangstrafikk, antas det på basis av trafikktellinger gjennomført i andre sammenhenger at gjennomgangstrafikken utgjør 50%. Siden klimagassutslippene fra transport i særlig grad er relatert til drivstofforbruket, antas et derved at 50% av registrerte utslipp fra transportsektoren kommer fra intern transport i kommunen, altså i størrelsesorden tonn CO2-ekvivalenter pr. år i Det er dette nivået en innenfor kommunens grenser kan bidra til å redusere ved interne tiltak i kommunen. 14

15 Utviklingsprosjekter Elverum har lokalt en spesiell forutsetning ved at bilbransjen er stor. Det tas til orde for at en i samarbeid med bilbransjen i kommunen søker å etablere et utviklingsprosjekt for å gå foran med hensyn til å: Introdusere el.-biler i markedet Introdusere biler på biodrivstoff Arbeider for å øke vrakpanten på gamle biler slik at det blir mer lønnsomt å skifte til nye mer klimavennlige biler O.a 15

16 3.3.5 Klimagassreduksjoner fra fornybar energiproduksjon Kommentar Elverum har relativt store unyttede ressurser til produksjon av fornybar energi (se Energi- og klimaplanens del 1). Disse ressursene er bl.a. forutsatt anvendt til å redusere klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning ved at det konverteres særlig fra fossilbasert fyringsolje til fornybare energiråvarer (se over). Det finnes energireserver utover det som trengs til dette formålet. Derfor er det foreslått et eget delmål for området fornybar energiproduksjon, da en fullverdig utnyttelse av disse ressursene vil være god klimapolitikk ved at de erstatter energiproduksjon (i eller utenfor Elverum) som ellers i stor grad ville vært basert på fossile reserver Målformulering Følgende delmål settes for produksjon av fornybar energi i Elverum fram mot 2030: Det skal arbeides for at Elverums overskudd av fornybare energiressurser, særlig fra skog, vann og grunnvarme skal utnyttes fullt ut, innen rammer for bærekraftig anvendelse. Ressursene skal primært utnyttes internt i kommunen til å konvertere fra oljebasert og el.-basert oppvarming, dernest anvendes til øvrige formål (bio-el., transport e.a.) eller til eksport (som energiråvare eller som foredlet energi). En slik fullstendig anvendelse vil kunne bidra med utslippsreduksjon i størrelsesorden tonn CO 2 - ekvivalenter, hvis det er fossil fyringsolje som erstattes. I planen fram mot 2030 tas inn et bidrag tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter utover det som går med til erstatning av fossil fyringsolje internt i kommunen (se stasjonær forbrenning). Kommunen skal aktivt bidra til å øke andelen fornybar energi i kommunens energibalanse ved å arbeide for riktig energibruk, stimulere skogeiere til å ta ut mer biomasse og bidra til at energiselskap, kommunen sjøl og private utbyggere iverksetter ytterligere utbygging av ny fornybar energiproduksjon. 16

17 Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Bioenergi - Det foreligger ambisiøse mål og strategier for for innfasing av mer bioenergi i energiforsyningen på nasjonalt nivå (Regjeringens bioenergistrategi), i Hedmark (Skog- og trestrategi og Energi- og klimaplan), i Innlandet (Innlandet 2010, Arena Bioenergi) og i bedrifter (energiselskapene, skogeierandelslagene m.fl.). Elverum kommune sjøl skal særlig gjennom sitt eierskap i Elverum Energi og Elverum Fjernvarme ta aktivt del i arbeidet med å gjøre bioenergi særlig fra skogbruket til en prioritert ressurs for ny kraft- og varmeproduksjon. Bidra i stimuleringsarbeidet får øke utbyggingstakten av biovarmeanlegg på gårdsbruk og bondevarmeanlegg som nærvarmeanlegg. Samarbeide med lokale energileverandører for å øke produksjonen av fornybar energi, gjennom å arbeide for bedrede rammebetingelser for slik produksjon og styrke infrastruktur for distribusjon av varme. Utøve aktivt eierskap i Elverum Energi og Elverum Fjernvarme med tanke på fremtidsrettede investeringer innen kraft/varmeproduksjon fra bioenergi hvis de økonomiske rammebetingelsene bedres for dette. Oppgradering av vannkraftanlegg og utbygging av småkraft - Kommunen skal arbeide for økt utbygging av småkraft. Et tekniskøkonomisk potensial på ny elektrisitet fra småkraft i Elverum er beregnet til ca 5 GWh som tilsvarer et reduksjonspotensial på ca tonn CO 2 (EU-mix). Videre skal det arbeides for å realitetsvurdere og om mulig realisere oppgraderinger/videreutbygginger av eksisterende vannkraftverk i Elverum (mulig potensial ca 40 GWh). Andre lokale energiressurser - Kommunen skal holde seg orientert om utviklingen av rammebetingelser for utnyttelse av f.eks grunnvarme og elvekraft samt ta initiativ til å utrede mulighetene for kommersiell energiproduksjon. Det skal tas initiativ til å utrede om utbygginger av småkraft kan skje i elvene Bronkåa, Øksna og Julussa. Det skal tas initiativ til å utrede om det er mulig å realisere oppgraderinger for økt fornybar kraftproduksjon i de eksisterende vannkraftverkene ved Skjefstadfossen og Strandfossen i Glomma. Det skal tas initiativ for å utrede om elvekraft kan produseres i større grad fra Glomma ved hjelp av ny teknologi dette gjelder for eksempel teknologi med rør og saktegående turbin som legges på bunnen i elver for å utnytte vannstrømmen. Det skal tas initiativ for å utrede de muligheter Elverum har for å utnytte energireserver i form av grunnvarme herunder spesielt vannforekomstene i de store sand- og gruslagene i Glommadalføret som kan anvendes som reservoir både for oppvarming (varmepumper) og kjøling av bygg. 17

18 3.3.6 Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Målformulering Følgende delmål settes for karbonbinding i skog fram mot 2030: Som følge av spesifikke klimarelaterte tiltak skal karbonbindingen i skog i Elverum gradvis økes opp til et nivå tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter mer i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Bindingspotensial CO 2 -ekv. innen 2030 (tonn). Karbonbinding 1 - Det skal arbeides politisk for at myndighetene innfører et nasjonalt fordelingsystem for kreditering av karbonbinding i skogen ihht Kyotoprotokollen, slik at Elverum med sikkerhet kan krediteres for tonn CO 2 -ekvivalenter senest i I samarbeid med øvrige kommuner i Hedmark og Hedmark fylkeskommune skal det tas initiativ overfor relevant myndighet på nasjonalt nivå, skogbrukets næringsorganisasjoner og skogforskning, med formål å stadfeste en omforent geografisk fordeling av den karbonbinding som Norges skoger tilkjennes ut fra internasjonale klimaavtaler, i første runde i henhold til Kyotoprotokollen Karbonbinding 2 - Det skal arbeides for at de skogfaglige tiltak som gir økt tilvekst, og derved økt karbonfangst og lagring, inngår som en spesifisert del av norsk skog- og klimapolitikk, med internasjonal aksept og godkjenning. Det skal stimuleres til at skogeiere gjennomfører tiltakene (redusere naturlig avgang, øke plantetettheten ved foryngelse av skog, plante skog på underutnyttede arealer, øke innslaget av barskog, anvende foredlet plantemateriale), og at det etableres et regime i regi av det offentlige Skogoppsyn for å veilede og kontrollere gjennomføring av tiltakene. Det skal tas initiativ for at en i Elverum som i skogfylket Hedmark for øvrig bygger opp og opprettholder forsvarlig kompetanse på fagområdet skog og klima, slik at en er i stand til å delta som premissleverandør og bidragsyter både regionalt (i fylket) og nasjonalt for å utforme politikk og forvaltningspraksis som sikrer at skogøko-systemer og skogprodukter bidrar effektivt til karbonfangst -og lagring. Klimaskogbruk - det skal i samarbeid med øvrige kommuner i Hedmark arbeides for at en innen utgangen av 2012 har en skogpolitikk som gir ekstra stimuli til gjennomføring av spesifikke skogkulturtiltak som har langsiktig effekt og stimulerer ny tilvekst av trevirke i skog. I perioden fram mot 2030 skal det på basis av utviklet skogpolitikk gjennomføres spesifikke og dokumenterbare ekstratiltak for å reise ny skog (planting av nye arealer, fortetting av utvalgte arealer), avvirke gammel og døende skog og reise ny skog på arealene samt drives planteforedling for anvendelse på skogplanter. Ekstratiltakene skal gjennomføres slik at en innen 2030 kan framvise et skogproduksjonsapparat i Elverum som binder nye tonn CO 2 pr. år.) Karbonbinding 3 - Det skal arbeides for at Det skal tas initiativ, i samarbeid med bransjeorganisasjoner karbonlagring ved bruk av tre i bygg og o.a. relevante interesserte, for å utrede et praktikabelt system trekonstruksjoner på bestemte vilkår inngår for å kunne godskrive karbonlagring i trebygg og som en spesifisert del av klimapolitikken, trekonstruksjoner. Det bør tas sikte på å ha et system på plass med internasjonal aksept og godkjenning. Det innen skal videre arbeides for at bygningsmyndigheter anerkjenner en slik ordning og at byggherrer ved anvendelse tre i bygg og konstruksjoner krediteres i samsvar med lagret CO2 i bygget/konstruksjonen. Sum

19 Kommentar Som beskrevet bidrar skogene i Elverum med en betydelig netto karbonbinding. Det kalkuleres foreløpig med at denne eksisterende nettobindingen kun i begrenset grad vil oppnå godkjenning i et klimaregnskap (basert på internasjonale, omforente avtaler jfr. Kyoto-protokoll og ny forhandlingsrunde i København i desember 2009). Forskning og kalkulasjoner viser at tiltak for å binde karbon i skog er til dels svært kostnadseffektive. Dette betyr i praksis at alle former for faglig kjent og anerkjent skogpleie som bidrar til tilvekst utover det som ville skjedd uten disse spesifikke tiltakene gir karbonbinding gjennom fotosyntesen til en relativt lav pris pr. bundet tonn CO 2. Dette er også verifisert av FN s klimapanel IPCC. Trær har den unike egenskapen at de både er produksjonsapparat for oppbygging av biomasse og langtidslager for denne biomassen gjennom hovedsakelig prosessert cellulose og lignin som utgjør veden i røtter, stammer og greiner. Som kjent kan trær lagres i opptil flere hundre år og/eller ved hogstmodenhet etter års alder (i Norden) konverteres til bygge- og konstruksjonsmaterialer som sikrer lagring i ytterligere opptil flere hundre år. Dette gjør at skoger som økosystem, med trær i god vekst, er et effektivt instrument for å sanke CO 2 fra atmosfæren rundt regnet 1,5 tonn CO 2 pr. m 3 tilvokst trevirke. Skogtiltak for å binde karbon forutsetter i henhold til IPCC s standarder at følgende krav innfris: Addisjonalitetsprinsippet dvs. karbonbindingen og krediteringen av denne må komme som følge av tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, karbonbinding må altså være begrunnelsen. Systemlekkasje må unngås dvs. et skogtiltak med karbonbindingsformål må ikke gi effekter som føre til tilpasninger andre steder i skogsystemet eller i andre miljøer som spiser opp gevinsten av tiltaket. Permanent varighet dvs. karbonbindingen må i størst mulig grad være permanent. Med dette som utgangspunkt tas det til orde for å iverksette spesifikke tiltak og et kontrollregime av disse for en gradvis økning av karbonbindingen utover dagens nettobinding i Elverums skoger. Mål og tiltak redegjøres for i det følgende. Som følge av forventet styrket skogpolitikk med klimaformål muliggjøres et aktivt skogbruk med uttak av virke til både bygge-/konstruksjonsformål, papir-/kartongformål og energiformål. En økt nettobinding i primærskogbruket i Elverum på tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2030 betinger skogkulturtiltak gjennom en 10-års periode som gir dokumentert økt nettotilvekst på m 3 trevirke pr Dette representerer i størrelsesorden 4% økning av samlet tilvekst i Elverumsskogen i forhold til Utviklingsprosjekter Det tas til orde for at det tas initiativ fra Elverum for ytterligere å utrede og dokumentere økt bruk av skogen i Norge i klimapolitikken, dette kan skje som et samordnet initiativ mellom Innlandsfylkene og kommunene i regionen. I tillegg til generell forsterkning av skogpolitikken og økt bruk av trevirke, bioenergi og biodrivstoff søkes utviklet et system for salg av karbonkreditter fra skog. 19

20 Informasjon og Samfunnskontakt Kommentar Det er et stort informasjons- og kommunikasjonsbehov overfor innbyggere for å formidle kunnskap, skape holdninger, innhente ideer m.m. for å nå de mål som er satt for energi- og klimaarbeidet i Elverum Målformulering Det skal drives et målrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid for å motivere folk til å delta i det arbeid og de omstillinger som kreves for å nå klima- og energimålene Tiltaksområder Årlige Energidager Undervisningsopplegg i skolen Avisartikler Informasjon overfor utvalgte målgrupper Spesielle prosjekter: Informasjons og opplevelsessenter for skog og klima ved Norsk Skogmuseum tiltak som fremmes sammen med museet og nasjonale skogorganisasjoner. 20

Fylkesdelplan Energi- og klimaplan for Hedmark

Fylkesdelplan Energi- og klimaplan for Hedmark HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesdelplan Energi og klimaplan for Hedmark Del II Mål, tiltak og aktiviteter Godkjent i Hedmark fylkesting 29. september 2009 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Innholdsfortegnelse

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE. Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato PS Formannskapet 004/10 20.01.2010 PS Kommunestyret 005/10 27.01.2010

ELVERUM KOMMUNE. Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato PS Formannskapet 004/10 20.01.2010 PS Kommunestyret 005/10 27.01.2010 ELVERUM KOMMUNE Side 1 av 5 JournalpostID09/27559 Løpenr. 33 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Stenhammer 62 43 31 12 Plan og kommunalteknisk avdeling Energi- og klimaplan for Elverum - sluttbehandling

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer