MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER

Transkript

1 Elverum kommune Energi- og klimaplan For Elverum kommune DEL 2: MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER

2 Energi- og klimaplan for Elverum kommune Del 2 Mål, tiltak og aktiviteter Innhold 1. Forord 3 2. Sammendrag 4 3. Mål og tiltak Overordnet og langsiktig mål Kommentarer Målformulering Effektmål for energi- og klimaplanlegging Delmål og tiltak Kommentar Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning Klimagassreduksjoner fra Transport samferdsel Klimagassreduksjoner fra fornybar energiproduksjon Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Informasjon og samfunnskontakt Tidsperspektiv og framdrift Organisering av arbeidet Kostnader og finansiering 23 2

3 Energi- og klimaplan for Elverum kommune Del 2 Mål, tiltak og aktiviteter 1. Forord Ansvarlig for utarbeiding av dette dokumentet er ei politisk arbeidsgruppe oppnevnt av formannskapet i Elverum. Deltagerne i arbeidsgruppa har vært Ingvild Skirbekk Sagmoen, Ole Kristian Solberg, Steinar Sætervadet, Johan C. Løken, Stein Suren og varaordfører Arnfinn Uthus som også har ledet arbeidet. Virksomhet for landbruk har hatt ansvar for sekretariatet. Prosjektleder Aasmund Hagen for regionråd prosjektet Grønn Utvikling Sør- Østerdal har deltatt i arbeidet. Elverum Nett as har gjennomgått innholdet i forhold til kravene til "Lokal energiutredning". Som utgangspunkt for arbeidet forelå et forslag til klima- og energiplan utarbeidet av Sweco. Planen inngår i den regionale satsingen på bioenergi gjennom regionrådets prosjekt Grønn Utvikling Sør-Østerdal. Arbeidet er støttet av ENOVA og er bygget opp jf. deres veileder for kommunal energi- og klimaplanlegging. Dokumentet er delt inn i en faktadel med grunnlagsbeskrivelse, og en tiltaksdel som skal revideres årlig. Faktadelen tar utgangspunkt i samfunnet Elverum. Det er lagt vekt på å finne lokale tiltak knyttet opp mot de viktigste utslippsområder. Så langt som mulig ønskes tiltak med målbar effekt jf. de nasjonale målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp. Det har vært ei lokal målsetting å få fram en tydelig Elverum profil gjennom synliggjøring av kommunens energibruk, energiproduksjon, klimagassutslipp og hva vi praktisk kan gjøre for å redusere utslipp og øke binding av klimagasser lokalt. Viktige problemstillinger har vært å synliggjøre skogens klimabetydning og vekstkommune problematikk. Skogens tilvekst gjør at Elverum har en positiv klimabalanse. Mye er allerede gjennomført for å senke klimagassutslipp og energiforbruket i Elverum kommune. Ei oversikt over noen slike tiltak er gitt i starten av grunnlagsdokumentet. I nasjonal målestokk har Elverum som samfunn relativt lave utslipp av klimagasser målt per innbygger. De forslåtte tiltak vil ytterligere redusere utslippene. Det er forsøkt å tilpasse arbeidet til parallelle planprosesser rundt ny næringsplan og ny kommuneplan. Siden arbeidet har gått over relativt lang tid har det vært ei utfordring å oppdatere benyttet statistikk. For å fornye statistikkgrunnlaget bør selve grunnlagsdokumentet revideres hvert 4 år sammen med kommuneplanes revidering. Energi- og klimaplanen har status som kommunedelplan. Elverum august 2009 Arnfinn Uthus varaordfører 3

4 2. Sammendrag Energi- og klimaplanen for Elverum er utarbeidet i regi av Elverum kommune. Det er forutsatt at planen skal ha formell status etter godkjenning som en kommunedelplan. Planen foreligger som to dokumenter: Del 1: Status og fakta og Del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Dette dokumentet er del 2 og redegjør for overordnede mål og delmål som styringsgruppa for planutarbeidelsen mener en bør ha for energi- og klimaarbeidet i Elverum i tidsperspektivet fram mot Videre redegjøres det for de tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig å prioritere for å nå målet om å redusere utslipp av, og samtidig sikre binding av klimagasser fra atmosfæren. Tiltakene bidrar til at Elverum kan framstå som en aktiv bidragsyter i klimakampen med best mulig utnyttelse av sine forutsetninger. Det er også beskrevet et forslag til hvordan et slikt arbeid bør startes opp og organiseres, der også kostnader og finansiering for dette er kommentert. Ifølge statistikk tilsvarer årlige utslipp av klimagasser i Elverum pr ca tonn CO 2 - ekvivalenter, fordelt med tonn fra transportsektoren; tonn fra prosessutslipp, hvorav utslipp fra landbruket utgjør tonn og tonn fra stasjonær forbrenning. Denne planen legger opp til at en innenfor Elverums grenser innen 2030 i forhold til 2009 skal ha oppnådd tilnærmet klimanøytralitet. Det innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Dette forutsettes håndtert med spesifikke tiltak for å nå følgende overordnede mål: tonn CO 2 bindes gjennom netto skogtilvekst som følge av Elverums andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen tonn CO 2 på ytterligere økt tilvekst i skog som følge av spesifikke skogtiltak fram mot tonn CO 2 -ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Elverum. I tillegg skal en i Elverum innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog, vann og grunnvarme - tilsvarende en reduksjon i klimagassutslipp i størrelsesorden tonn CO 2 -ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Denne planen tar til orde for å prioritere utslippsreduksjoner innenfor landbrukssektoren med tonn, stasjonær forbrenning med tonn og transportsektoren med tonn, dernest som nevnt karbonbinding i skog med samlet tonn. I dette plandokumentet er det redegjort for hvilke tiltak innenfor de nevnte sektorer som vurderes nødvendig å gjennomføre fram mot 2030 for å realisere dette. Et munnhell sier: Den billigste kilowattimen er den vi ikke bruker. Dette betyr at det vil være mest kostnadseffektivt først å redusere det stasjonære energiforbruket i de enkelte sektorene gjennom tradisjonelle energisparetiltak i næringsbygg, husholdninger og i industrien. Dernest tas det i planen til orde for å fase ut all forbrenning av fossilt brensel til stasjonær bruk (oppvarming, prosessvarme m.m.) og erstatte dette med fornybare energikilder, særlig biobrensler samt varmepumper o.a. Innenfor transportsektoren må den lokale andelen av det samlede transportarbeidet i kommunen reduseres, særlig gjennom overgang til mer kollektive løsninger, dette skal stimuleres gjennom å styrke klimakravene i konsesjonsbetingelser og anbudsinnhentinger for offentlig transport, forbedrede og koordinerte billettsystemer for kollektiv persontransport, gratis og god parkeringsmulighet ved kollektivknutepunkter, eventuelt grønn ring rundt bysentrum og i samarbeid med andre kommuner/fylkeskommunen arbeide for avgiftssystemer som stimulerer til utskifting av utdaterte kjøretøy m.m. Dernest foreslås et knippe av tiltak for å redusere klimagassutslippene, som: Effekten av forventet mer energieffektive motorer i alle typer biler, konvertering til hybrid-biler og rene el.-biler, innblanding av og gradvis økt innføring av biodrivstoffer og tilrettelegging for stadig økt bruk av sykkel. Reduksjoner av klimagassutslipp innenfor Landbrukssektoren foreslås realisert ved redusert og riktigere bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding i åkerbruket, bruk av fangvekster i korndyrking, bedre ivaretakelse av husdyrgjødsel for gassproduksjon samt gradvis overgang til rene biodrivstoffer i skogsektoren. Det hele forutsettes stimulert med en landbrukspolitikk som gjør klimavennlighet i landbruket lønnsomt.

5 Økt anvendelse av CO 2 -nøytrale fornybare energikilder, særlig fra Elverums betydelige skogressurser foreslås, dernest tas det til orde for å utrede mulighetene for større utnyttelse av grunnvarme samt de muligheter som fortsatt måtte finnes i vannkraftsektoren. Økt bærekraftig uttak fra skogen vil åpne for økt bruk av biomasse til energiformål gjennom fjernvarme- og nærvarmeanlegg, kraftproduksjon og på sikt også til produksjon av biodrivstoff til transportformål. Elverums skoger i kombinasjon med økt utnyttelse av tre til bygging og konstruksjonsformål foreslås benyttet i relativt stor skala til å binde og lagre mer karbon fra atmosfæren. Dette kan gjøres gjennom flere kjente skogskjøtselstiltak som øker nettotilvekst i skogene. Det foreslås at Elverum kommune i samarbeid med de øvrige kommunene i Sør-Østerdal oppretter en enhet i egen regi et energi- og klimakontor, eller i samarbeid med andre aktører, som bemannes med tverrfaglig spisskompetanse til å være ledere og administratorer (drivere) i det langsiktige arbeid som kreves for å nå målene. Det forutsettes at en slik enhet trenger et budsjett i størrelsesorden 2 millioner kroner årlig, fordelt på de 5 kommunene etter en fordelingsnøkkel. Alle de tiltak planen legger opp til må gjennomføres i samarbeid med en rekke virksomheter i offentlig og privat sektor. 5

6 3 Mål og tiltak 3.1 Overordnet og langsiktig mål Kommentar Skadene på klimaet som følge av et energisystem ute av balanse gjør klimapolitikken til verdenssamfunnets sannsynligvis viktigste utfordring. I Elverum ønsker en å sette mål ut fra dette globale perspektivet, og ta utgangspunkt i lokale muligheter og egne forutsetninger for bidrag. I Energi- og klimaplanens del 1: Status og fakta, er det gitt oversikt over faktiske forhold som har betydning for hvordan Energi- og klimaarbeidet søkes gjennomført i Elverum kommune. Elverum kommune med sine ansvarlige myndigheter, private og offentlige virksomheter og privatpersoner inngår med sitt energi- og klimaarbeid som part i et koordinert arbeid for øvrig på globalt, nasjonalt og regionalt nivå. Det er et formalkrav at hver kommune skal ha en energi- og klimaplan som ledd i å gjennomføre de nasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Stortingets klimaforlik. Dette faktum koplet med de reelle utfordringer og muligheter som foreligger for Elverum som kommune, har ført til de mål og tiltak som ansees som riktige og som presenteres i denne Energi- og klimaplan del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Elverum bidrar positivt i det globale CO 2 -regnskapet særlig ved at nettobindingen av CO 2 i Elverums skoger vesentlig overstiger klimagassutslippene i vårt område. Samlede årlige utslipp innenfor Elverums grenser tilsvarer om lag tonn CO 2 -ekvivalenter pr (jfr. SSB-statistikk se Energi- og klimaplanens del 1), mens Elverums skoger binder netto ca tonn CO 2 pr år. Bindingen utgjør således i størrelsesorden det tredobbelte av utslippene, med en netto binding tilsvarende ca tonn. På bakgrunn av dette faktum, er ambisjonen at en i Elverum i fortsettelsen skal bidra med tiltak som både reduserer utslipp av klimagasser og ytterligere binder karbon i skog og trekonstruksjoner. Skogens betydning og hvilke oppgaver den kan ivareta i klimapolitikken er under utforming også internasjonalt. Det forventes at temaet vil tillegges stor vekt under kommende internasjonale klimaforhandlinger i København i desember Resultatene vil kunne få betydning for norsk skogpolitikk og praktisering, herunder også energi- og klimaarbeidet i Elverum Målformulering Med bakgrunn i status og de utfordringer en står overfor settes følgende overordnede mål for energi- og klimaarbeidet i Elverum fram mot 2030: 1. De lokale tiltakene og Elverums bidrag til den nasjonale energi- og klimapolitikken skal styrke vår skogprofil. 2. Elverum skal i 2030 ha en positiv klimagassbalanse tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Økningen på tonn CO 2 -ekvivalenter fra 2010 til 2030 skal søkes fordelt med: tonn binding gjennom netto skogtilvekst som følge av Elverums andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen tonn på utslippsreduksjoner tonn på økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak. I tillegg skal en i Elverum innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog, vann og grunnvarme, i størrelsesorden inntil 300 GWh - tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 -ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. 3.2 Effektmål for energi- og klimaplanlegging En plan har som sitt fremste formål å kommunisere de mål en setter seg innenfor et område og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå disse. Planen er en dokumentasjon på at en har arbeidet seg gjennom 6

7 en prosess for å forberede hva som skal skje i virkeligheten. Den ønskede effekt av selve Energi- og klimaplan for Elverum er at: 1. Elverum kommune som organisasjon har et forankret planredskap som grunnlag for å gjennomføre tiltak i egen virksomhet, den øvrige samfunnsplanlegging og det lokale næringslivet som gir de målsatte reduksjonene av klimagassutslipp til atmosfæren og binding av karbon. 2. Utvalgte samfunnssektorer og Elverum kommunes samarbeidspartnere er involvert i forpliktende plan og dernest arbeid for redusert klimapåvirkning. 3.3 Delmål og tiltak Kommentar I prinsippet kan en som ledd i å redusere den menneskeskapte klimapåvirkningen iverksette tiltak innenfor 2 områder: 1. Redusere/eliminere utslipp til atmosfæren 2. Trekke klimagasser ut fra atmosfæren I henhold til statistikk og fakta (jfr. Energi- og klimaplanens del 1) for Elverum, bør en for å tilfredsstille disse 2 tilnærmingene til problemet arbeide med tiltak særlig innenfor følgende fagområder: for reduksjon av klimagassutslipp: Landbruk herunder både jordbruk og skogbruk 14% av klimagassutslippene Stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri - 15% av klimagassutslippene Transport samferdsel - 60% av klimagassutslippene for binding og lagring av klimagasser: Skog Trebasert bygging og konstruksjon På basis av disse fakta og prinsipielle tilnærminger er det utformet delmål og tiltak underlagt det overordnede mål fram mot For å nå de oppsatte delmål tas det til orde for spesifikke tiltak som faglig begrunnet vil gi klimagassreduksjoner eller karbonbinding, dernest foreslås det under hvert område noen utviklingsprosjekter som vurderes å være riktig å gjennomføre som bidrag til å nå målene. 7

8 3.3.2 Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra landbrukssektoren i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter). 1. Klimagassutslippene fra jordbruks- og husdyrsektoren skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter i 2030 i forhold til Klimagassutslippene fra skogbrukssektoren skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Jordbruket - Det skal arbeides for redusert og riktigere bruk av kunstgjødselnitorogen, redusert jordbearbeiding og bruk av fangvekster i korndyrking, samt stimulere til god agronomi generelt, spesielt i form av tilstrekkelig grøfting og kalking. Husdyrbruket - Det skal stimuleres til etablering av biogassanlegg for utråtning av husdyrgjødsel for gassproduksjon og bedre tetting av gjødsellagre på gårder. Skogbruket - Sammen med skogbrukets innsats for å øke bruken av biomasse til energiformål, skal drivstofforbruket i skogsmaskiner og tømmervogntog reduseres, samt at disse skal konverteres til 100% bruk av biodrivstoff innen Redusert og riktig bruk av kunstgjødselnitrogen - Det skal arbeides for å få utformet stimulerende ordninger/eventuelt påbud for kunstgjødselbruk som begrenser bruken til et årlig nivå tilsvarende 12,5 kg N pr. daa pr. år, tilsvarende gj.snittlig reduksjon på 10% av årlig tilført nitrogenmengde pr. daa på jordbruksarealet i Elverum i forhold til bruken pr Alternativt skal det utformes strategier for spredning og nedmolding som dokumenterer tilsvarende reduksjonspotensial og eller at teknologien for produksjon av kunstgjødsel kan framvise utslippsreduksjoner som gir minimum reduksjonsmålet. Redusert jordarbeiding - Det skal søkes innarbeidet som en del av landbrukspolitikken ytterligere stimuli til redusert jordarbeiding. Slikt stimuli skal bidra til at pløyefritt jordbruk og overflate jordbearbeiding er realisert på et jordareal i Elverum på daa mer i 2030 enn i Som ledd i dette arbeidet kan en også arbeide for å øke det grasbevokste arealet med utstrakt bruk av kløver (nitrogenfiksering) Fangvekster på kornarealer - anvendelse av fangvekster på kornarealet opp til samlet 40% av kornarealet i 2030 (reduksjonspotensial på 30 kg. CO2 pr. daa.) Forsterket veileding - Gjennom forsterket og oppdatert veiledning skal det stimuleres til god klimaagronomi gjennom kompetanseformidling for å sikre riktig gjødselbruk, kalking, grøfting, jordarbeiding m.m. Husdyrgjødselhåndtering - en 10%-andel av husdyrgjødsel skal innen 2030 håndteres i biogassanlegg, og gjødsellagre på gårder skal tettes optimalt for å ta ut et reduksjonspotensial på 100 tonn CO2-ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til Biodrivstoff - Det tas til orde for et spesielt innfasingsprogram for innblanding av biodrivstoff i maskin- og kjøretøyparken i skognæringen i Hedmark, hvori Elverum inngår. Dette omfatter skogsmaskiner for hogst- og terrengtransport av tømmer samt lastebiler for vegtransport fram til industri/terminal. Innfasingsprogrammet planlegges for en progresjon tilsvarende 5% innblanding av biodrivsstoff i 2010 opp til 100% rent biodrivstoff i Sum

9 Kommentar begrunnelse I Elverum kommune er det i henhold til offentlig statistikk pr et samlet jordbruksareal på dekar som er i drift, fordelt med dekar grovforareal (gras), dekar korn, 2029 dekar poteter, 95 dekar grønnsaker og 202 dekar til frukt og bær. Jordbruket er i vesentlig grad styrt av nasjonal landbrukspolitikk. Det forutsettes derfor at de tiltak som foreslås for å redusere klimagassutslipp fra jordog husdyrbruket i Elverum vil være koordinert med det som måtte bli de landbrukspolitiske føringer for de nærmeste år. Tiltakene som er prioritert er foreslått ut fra hva en pr. dato mener å vite vil gi effekter og er mulige å gjennomføre, basert på forskning, utredninger, næringsorganisasjoner syn m.m. Riktigere og redusert kunstgjødselbruk er vurdert og beregnet for Elverums del å ha et samlet årlig innsparingspotensial på 700 tonn CO 2 -ekvivalenter pr.år. Utgangspunktet for beregningen er at kunstgjødsel har et klimagassutslipp på 12 kg CO 2 -ekvivalenter pr. kg anvendt nitrogen (som sum av utslipp fra gjødselproduksjon og gjødselanvendelse). Det er kalkulert med at kunstgjødsel anvendes på tilnærmet det samlede jordbruksareal og at en ved riktig og redusert bruk har et årlig reduksjonspotensial på 10% (tilsvarende noe slik som 1,5 kg N pr. dekar) uten at det reduserer avlinger for mye og skaper ulønnsomhet. Omregnet blir dette et samlet årlig redusert utslipp tilsvarende 700 tonn CO 2 -ekvivalenter pr.år. Aktuelle virkemidler for å realisere tiltak kan være slik som obligatorisk gjødselveiledning til alle, avgifter eller N-kvoter for kunstgjødsel eller stimuli for redusert bruk, krav til bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, kløver i enga og belgvekster i andre kulturer (dette er nitrogenfikserende vekster). Redusert jordarbeiding - Hvis en tar som utgangspunkt at 40% av jordarealet allerede drives med redusert jordarbeiding (dvs. er grasbevokst eng eller kornareal som ikke pløyes, hvilket medfører økt karbonbinding i jorda) og en av agronomiske årsaker regner med at til enhver tid kan 30% av kornarealet underkastes redusert jordarbeiding (+eng), så har en i Elverum et bindingspotensial på ytterligere ca dekar av jordarealet. Ut fra forskningsdokumentasjon kan en så beregne et potensial for redusert utslipp av særlig CO 2 basert på redusert jordarbeiding. Dette er for jordbruket i Elverum sin del beregnet til samlet i størrelsesorden 750 t CO 2 pr. år. Den reduserte jordarbeiding vil si at pløying kuttes ut og kun ingen eller overfladisk jordarbeiding gjøres kombinert med direktesåing. Tiltaket er mulig å realisere som en del av landbrukspolitikken og stimuleres i verksatt gjennom veiledning, stimulering gjennom tilskudd, påbud og/eller tas ut på produktpriser (dokumentert klimavennlig landbruk). Særlig ulempe ved redusert jordarbeiding er oppformering av rotugras med påfølgende behov for sprøyting. Bruk av fangvekster - anslås maksimalt å kunne anvendes på ca daa og vil i henhold til forskning kunne bidra med årlig reduksjonspotensial tilsvarende ca.30 kg CO 2 -ekvivalenter pr. daa og år, dette gir utslippskutt på 300 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Husdyrgjødselhåndtering Håndtering av husdyrgjødsel gjennom utråtning for gassproduksjon i biogassanlegg og tetting av alle gjødsellagre optimalt, vil bidra med reduserte utslipp av klimagasser. Dette er imidlertid tiltak med foreløpig lav nytte-/kostnadsfaktor, dvs. det er kostnadskrevende pr. redusert tonn CO 2 -ekvivalent å ta ut hele potensialet. I tillegg er husdyrbasert produksjon i landbruket i Elverum begrenset. I planen er tatt inn gjennomføring av slike tiltak tilsvarende reduksjon på 100 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Tiltak i skogbruket Reduksjonspotensialet for klimagassutslipp fra skogbruksvirksomhet omfatter redusert og endret drivstofforbruk i skogsmaskiner og tømmervogntog. I planen er tatt inn en reduksjon på tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til 2005, utelukkende som følge av redusert og endret drivstofforbruk, for denne næringen foreslått til 100% bruk av biodrivstoff i Reduksjonspotensialet er beregnet på basis av forskningsdata for utslipp (Institutt for Skog og Landskap) Utviklingsprosjekt Mulige utviklingsprosjekter innenfor landbrukssektoren for å øke graden av klimavennlig landbruk er: å øke anvendelsen av metoder fra presisjonsjordbruket utvikling og implementering av teknologi for gjødselspredning, kjemisk plantevern med mer. Det tas til orde for at det tas 9

10 initiativ fra Elverum overfor Forsøksring, BIOFORSK og maskinprodusenter i samarbeid med lokale krefter i landbruket som er involvert i slik teknologiutvikling. å finne logistikkløsninger slik at kompost fra Hera Vekst i størst mulig grad kan anvendes som jordforbedring i den sandholdige Elverumsjorda, da dette kombinert med begrenset jordarbeiding vil bidra til økt moldinnhold i jorda slik at avrenning reduseres og vannhusholdning og karbonbinding i jorda vil kunne bedres. 10

11 3.3.3 Klimagassreduksjoner fra Stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter). Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til 2007, hvilket særlig innebærer at fossils fyringsolje til oppvarming og industriell prosessvarme skal fases helt ut Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 -ekv. i tonn innen 2030 ENØK i kommunale bygg - Elverum kommune skal redusere energibruk pr. m 2 i egen bygningsmasse med 20% i perioden ENØK i private næringsbygg Det skal tas initiativ overfor eiere av næringsbygg for å gjennomføre ENØK-tiltak som har som mål å redusere energibruk pr. m 2 i bygningsmassen med 20% i perioden ENØK i privatboliger Det skal tas initiativ overfor huseiere for å iverksette en langsiktig kampanje med formål å redusere energibruken i privatboliger med 20% i perioden fra 2010 til Konvertering fra fossil fyringsolje til fornybare energikilder. i offentlige bygg i bedrifter i privatboliger slik at fossil fyringsolje til oppvarming og prosessvarme skal være faset ut innen Konvertering fra elektrisk strøm til romoppvarming til fornybar energi Organisere opp et systematisk ENØK-prosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra ENOVA Gjennomføre prosjekt med konkret ENØK-arbeid i kommunale bygg samt i lokal vegbelysning. Gjennomføre ENØK-kampanje med kompetansetilbud for ENØK-vurderinger i næringsbygg. Gjennomføre ENØK-arbeidet i næringsbygg i et samarbeidsnettverk mellom byggeierne og med finansiell bistand fra ENOVA. Gjennomføre infokampanje mot husstander med påfølgende veiledningstilbud. Elverum er forsøkskommune i NVE s ordning for energimerking av bygg. Ordningen skal etter evaluering/justering gjøres permanent som stimuli til ENØK og god energibruk. Bidra til å samordne og rådgi ENØK-arbeidet i privatboliger i samarbeid mellom byggeierne og med finansiell bistand fra ENOVA. Utvidelse av Elverum Fjernvarme sitt nett og leveranser til å omfatte leveranser til mer av industrien (prosessvarme og romoppvarming)) og flere boligleveranser (romoppvarming) Utbygging av nærvarmenett med biobrensler eller grunnvarme som energikilde Utbygging av punktvarmeanlegg på gårdsbruk 500 Stimulering til installasjon av rentbrennende vedovner, varmepumper, pelletsbrenne o.a. i privatboliger til erstatning for oljefyring. Det er ikke gitt at elektrisk strøm er en fornybar energiform hvis samlet strømforbruk er så stort at import til Norge må skje (kullkraftbasert strømproduksjon i Europa). Det er derfor også et tiltak gradvis å konvertere fra romoppvarming med strøm (i Elverum mye i privatboliger) til romoppvarming basert på kortreist, fornybar energi for eksempel distribuert som vannbåren varme, slik at elektrisk strøm kan anvendes til andre formål (lys, motorer). Sum

12 Kommentar - begrunnelse For å stimulere energiøkonomisering (ENØK) og energikonvertering (særlig utfasing av oljefyrer) må det generelt gjøres bedriftsøkonomisk og/eller privatøkonomisk lønnsomt det som tilsynelatende vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er således en rekke stimuleringstiltak og aktiviteter som kan finansieres, organiseres og iverksettes for å realisere utslippsreduksjoner innenfor tiltaksområdene beskrevet over. Innenfor energiøkonomisering i bygg er det på basis av erfaringer fra slike prosjekter forventninger om at det i gjennomsnitt i bygg i Elverum vil være mulig med god lønnsomhet å gjennomføre tiltak som gir redusert energibruk i bygg (til oppvarming, kjøling, lys og prosesser) med i størrelsesorden minimum 10% i 5-års perspektiv. Dette forutsetter bevissthet og fokus på energibruk. Brorparten av dette vil sannsynligvis være på anvendelsen av elektrisk strøm, og vil for Elverums vedkommende utgjøre en energimengde i størrelsesorden GWh (20-30 millioner kwh). Det er et spesifikt forventet krav og mål at energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10% gjennom målrettede ENØK-tiltak i planperiodens første 5-års periode jfr. krav fra ENOVA ved innvilging av støtte til produksjon av energi- og klimaplan Utviklingsprosjekt og utredninger Som ledd i å stimulere energieffektivisering og konvertering til fornybare energikilder for å redusere klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning tas det til orde for å realisere noen utviklingsprosjekter i Elverum. Forslag er: Elverum kommune skal tilrettelegge for at et boligfelt bygges ut med lavenergibebyggelse (passivhusstandard), energiforsyning fra fornybare energikilder og materialbruk, byggeprosess og livsløp med dokumentert minimal klimapåvirkning. Prosjektet søkes bl.a. realisert gjennom arkitektkonkurranse og nært samarbeid med utbygger(e) og interesserte beboere. Elverum kommune skal ta initiativ til at kommunens antatt betydelige potensial for anvendelse av geotermisk varme og jordvarme basert på varmeuttak fra grunnvannsressurser og kaldtvannsuttak for kjøling utredes. 12

13 3.3.4 Klimagassreduksjoner fra Transport samferdsel Målformulering Følgende delmål settes for klimagassreduksjoner fra transport/samferdsel i Elverum fram mot 2030 (årlig utslippsnivå pr. 2007: tonn CO 2 -ekvivalenter): Klimagassutslippene fra transport/samferdsel skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 - ekvivalenter i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Effektivisering, plug-in hybrid og elektrifisering av bilparken - I Elverum skal det som er mulig gjøres for å tilrettelegge for å ta ny bil- og motorteknologi inn i transportsystemene, dels i form av en forventet effektivisering av tradisjonell bensin- og dieselteknologi på 20% i forhold til dagens nivå. Videre forventes en viss økning i bruken av plug-in hybridbiler, mens rene elbiler vil kunne dekke en liten, men viktig del av markedet. Plug-in hybrider og rene elbiler vil kreve særskilt tilrettelegging i form av ladestasjoner og parkering ved kollektivknutepunkt(er). I 2030 er målet at alle disse løsningene tilsammen vil bidra til å redusere det fossile energiforbruket til intern personbiltrafikk i Elverum med 30%, tilsvarende en reduksjon av klimagassutslipp anslagsvis i størrelsesorden tonn CO2- ekvivalenter. Stimulere til innføring av lavutslipps- og null-utslipps (plug-in hybrid og elbiler) biler, ved å etablere ladestasjoner på utvalgte steder i bysentrum, ved parkeringsplasser og kollektivknutepunkt. Det antas at dette vil gi en reduksjon i CO 2 -utslipp på 10%, eller tonn CO 2 innen Bidra for å presse på i norsk bilpolitikk slik at det etableres insentivordninger for å fremskynde overgang til biler med lavutslippsmotorer i bilparken også i Elverum. En slik overgang drives primært av teknologiutvikling og avgiftspolitikk. Det antas at dette vil bidra til en reduksjon i CO 2 -utslipp på 25% i dette segmentet, beregnet til tonn innen Utarbeide felles anbudsoppsett for kommunenes bilflåter, få ca 50% av den offentlige bilflåten over på lavutslipps, plug-in hybrid eller rene elbiler Kollektivisering av persontransport - Det skal tilrettelegges for en vesentlig forbedret mulighet for kollektiv persontransport i og til-/fraelverum. Det innebærer særlig å gjøre mulig overgang fra personbilbruk til bruk av buss og bane. Gratis og tilrettelagt parkering, og lading for elbiler rundt kollektivknutepunkter og hyppige togavganger, særlig mellom Hamar og Elverum Arbeide for at større arbeidsgivere kan samordne transport mellom Hamar og Elverum. Etter hvert vurdere Grønn ring rundt Elverum (inkluderer relativt høye parkeringsavgifter, gode busstilbud, utbygd gang- og sykkelvegnett, bysykkelsystemer, utbygging og fortetting av bysentrum framfor flere boligfelter i ring rundt sentrum). Gjennomgå og eventuelt restrukturere bybussystemet for å sikre hyppigere avganger, konkurransedyktig prising, bedre markedstilpassede kjøreruter m.m

14 Alternative drivstoffer - Innenfor dette området ligger konvertering av drivstoff på biler fra fossilt drivstoff til biodrivstoff, primært med en forventet 10% innblanding av biodrivstoff i alt ordinært drivstoff. Innfasing antas å måtte foregå på linje med innfasing for øvrig i Norge og Europa, og vil i særlig grad være avhengig av internasjonal standardisering, en akseptabel grenseoppgang mot bruk av matjord i produksjonen og ikke minst norsk avgiftspolitikk. Det legges til grunn at denne teknologien vil kunne gi et reduksjonsbidrag tilsvarende tonn CO2-ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til Den samlede effekten av en slik innfasing av biodrivstoff kan blir vesentlig større hvis drivstoffet produseres lokalt, av lokalt råstoff, og man forventer at teknologiutviklingen på området vil åpne muligheten for produksjon av syntetisk diesel fra skogsvirke. Økt bruk av sykkel - Stimulere til at regionale/lokale busser og offentlig, lokal godstransport konverterer til biodiesel. Stimulere til- og være pådriver for utbygging av pumpenett for biodrivstoff. Det tas til orde for å opprette et eget prosjekt som har til formål å bedre mulighetene ytterligere for å anvende sykkel i Elverum til alle årstider, til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter Sum Kommentar - begrunnelse Hele transport-/samferdselssektoren er den sektoren i vårt samfunnsliv som i størst grad bidrar til vesentlig netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Dette oppstår som følge av forbrenning av fossilbaserte drivstoffer som er karbonholdige lagerressurser som er bygd opp gjennom millioner av år ved at karbon er tatt ut av atmosfæren (døde planter og dyr) og bidratt til de klima- og livsbetingelser som vi kjenner på Jorden. Forbrenning av disse lagerressursene pumper særlig karbon inn i atmosfæren (målt som CO 2 ), forrykker karbonkretsløpet (fotosyntese ånding/forbrenning) og påvirker det atmosfæriske klima slik at forskning med stor sannsynlighet kan dokumentere at ugunstige og irreversible forandringer for livet på Jorden oppstår. En kommune og dens innbyggere blir en svært liten brikke i denne store sammenhengen. Det betyr ikke at tiltak ikke kan iverksettes i kommunens, virksomheters og befolkningens regi for å dempe den store netto tilførselen av klimagasser til atmosfæren. Det betyr imidlertid at kommunen ikke er egnet myndighetsnivå til å løse alle utfordringer som kan avleses på statistikk innenfor kommunen. Dette kommer til uttrykk gjennom hva som er lokal/intern trafikk i kommunen, og hva som er gjennomgangstrafikk mellom regioner og landsdeler som passerer gjennom kommunen. For en kommune som Elverum med relativt mye gjennomgangstrafikk, antas det på basis av trafikktellinger gjennomført i andre sammenhenger at gjennomgangstrafikken utgjør 50%. Siden klimagassutslippene fra transport i særlig grad er relatert til drivstofforbruket, antas et derved at 50% av registrerte utslipp fra transportsektoren kommer fra intern transport i kommunen, altså i størrelsesorden tonn CO2-ekvivalenter pr. år i Det er dette nivået en innenfor kommunens grenser kan bidra til å redusere ved interne tiltak i kommunen. 14

15 Utviklingsprosjekter Elverum har lokalt en spesiell forutsetning ved at bilbransjen er stor. Det tas til orde for at en i samarbeid med bilbransjen i kommunen søker å etablere et utviklingsprosjekt for å gå foran med hensyn til å: Introdusere el.-biler i markedet Introdusere biler på biodrivstoff Arbeider for å øke vrakpanten på gamle biler slik at det blir mer lønnsomt å skifte til nye mer klimavennlige biler O.a 15

16 3.3.5 Klimagassreduksjoner fra fornybar energiproduksjon Kommentar Elverum har relativt store unyttede ressurser til produksjon av fornybar energi (se Energi- og klimaplanens del 1). Disse ressursene er bl.a. forutsatt anvendt til å redusere klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning ved at det konverteres særlig fra fossilbasert fyringsolje til fornybare energiråvarer (se over). Det finnes energireserver utover det som trengs til dette formålet. Derfor er det foreslått et eget delmål for området fornybar energiproduksjon, da en fullverdig utnyttelse av disse ressursene vil være god klimapolitikk ved at de erstatter energiproduksjon (i eller utenfor Elverum) som ellers i stor grad ville vært basert på fossile reserver Målformulering Følgende delmål settes for produksjon av fornybar energi i Elverum fram mot 2030: Det skal arbeides for at Elverums overskudd av fornybare energiressurser, særlig fra skog, vann og grunnvarme skal utnyttes fullt ut, innen rammer for bærekraftig anvendelse. Ressursene skal primært utnyttes internt i kommunen til å konvertere fra oljebasert og el.-basert oppvarming, dernest anvendes til øvrige formål (bio-el., transport e.a.) eller til eksport (som energiråvare eller som foredlet energi). En slik fullstendig anvendelse vil kunne bidra med utslippsreduksjon i størrelsesorden tonn CO 2 - ekvivalenter, hvis det er fossil fyringsolje som erstattes. I planen fram mot 2030 tas inn et bidrag tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter utover det som går med til erstatning av fossil fyringsolje internt i kommunen (se stasjonær forbrenning). Kommunen skal aktivt bidra til å øke andelen fornybar energi i kommunens energibalanse ved å arbeide for riktig energibruk, stimulere skogeiere til å ta ut mer biomasse og bidra til at energiselskap, kommunen sjøl og private utbyggere iverksetter ytterligere utbygging av ny fornybar energiproduksjon. 16

17 Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Reduksjonspotensial CO 2 - ekv. i tonn innen 2030 Bioenergi - Det foreligger ambisiøse mål og strategier for for innfasing av mer bioenergi i energiforsyningen på nasjonalt nivå (Regjeringens bioenergistrategi), i Hedmark (Skog- og trestrategi og Energi- og klimaplan), i Innlandet (Innlandet 2010, Arena Bioenergi) og i bedrifter (energiselskapene, skogeierandelslagene m.fl.). Elverum kommune sjøl skal særlig gjennom sitt eierskap i Elverum Energi og Elverum Fjernvarme ta aktivt del i arbeidet med å gjøre bioenergi særlig fra skogbruket til en prioritert ressurs for ny kraft- og varmeproduksjon. Bidra i stimuleringsarbeidet får øke utbyggingstakten av biovarmeanlegg på gårdsbruk og bondevarmeanlegg som nærvarmeanlegg. Samarbeide med lokale energileverandører for å øke produksjonen av fornybar energi, gjennom å arbeide for bedrede rammebetingelser for slik produksjon og styrke infrastruktur for distribusjon av varme. Utøve aktivt eierskap i Elverum Energi og Elverum Fjernvarme med tanke på fremtidsrettede investeringer innen kraft/varmeproduksjon fra bioenergi hvis de økonomiske rammebetingelsene bedres for dette. Oppgradering av vannkraftanlegg og utbygging av småkraft - Kommunen skal arbeide for økt utbygging av småkraft. Et tekniskøkonomisk potensial på ny elektrisitet fra småkraft i Elverum er beregnet til ca 5 GWh som tilsvarer et reduksjonspotensial på ca tonn CO 2 (EU-mix). Videre skal det arbeides for å realitetsvurdere og om mulig realisere oppgraderinger/videreutbygginger av eksisterende vannkraftverk i Elverum (mulig potensial ca 40 GWh). Andre lokale energiressurser - Kommunen skal holde seg orientert om utviklingen av rammebetingelser for utnyttelse av f.eks grunnvarme og elvekraft samt ta initiativ til å utrede mulighetene for kommersiell energiproduksjon. Det skal tas initiativ til å utrede om utbygginger av småkraft kan skje i elvene Bronkåa, Øksna og Julussa. Det skal tas initiativ til å utrede om det er mulig å realisere oppgraderinger for økt fornybar kraftproduksjon i de eksisterende vannkraftverkene ved Skjefstadfossen og Strandfossen i Glomma. Det skal tas initiativ for å utrede om elvekraft kan produseres i større grad fra Glomma ved hjelp av ny teknologi dette gjelder for eksempel teknologi med rør og saktegående turbin som legges på bunnen i elver for å utnytte vannstrømmen. Det skal tas initiativ for å utrede de muligheter Elverum har for å utnytte energireserver i form av grunnvarme herunder spesielt vannforekomstene i de store sand- og gruslagene i Glommadalføret som kan anvendes som reservoir både for oppvarming (varmepumper) og kjøling av bygg. 17

18 3.3.6 Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Målformulering Følgende delmål settes for karbonbinding i skog fram mot 2030: Som følge av spesifikke klimarelaterte tiltak skal karbonbindingen i skog i Elverum gradvis økes opp til et nivå tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter mer i 2030 i forhold til Tiltaksområder Tiltaksområde Tiltak Bindingspotensial CO 2 -ekv. innen 2030 (tonn). Karbonbinding 1 - Det skal arbeides politisk for at myndighetene innfører et nasjonalt fordelingsystem for kreditering av karbonbinding i skogen ihht Kyotoprotokollen, slik at Elverum med sikkerhet kan krediteres for tonn CO 2 -ekvivalenter senest i I samarbeid med øvrige kommuner i Hedmark og Hedmark fylkeskommune skal det tas initiativ overfor relevant myndighet på nasjonalt nivå, skogbrukets næringsorganisasjoner og skogforskning, med formål å stadfeste en omforent geografisk fordeling av den karbonbinding som Norges skoger tilkjennes ut fra internasjonale klimaavtaler, i første runde i henhold til Kyotoprotokollen Karbonbinding 2 - Det skal arbeides for at de skogfaglige tiltak som gir økt tilvekst, og derved økt karbonfangst og lagring, inngår som en spesifisert del av norsk skog- og klimapolitikk, med internasjonal aksept og godkjenning. Det skal stimuleres til at skogeiere gjennomfører tiltakene (redusere naturlig avgang, øke plantetettheten ved foryngelse av skog, plante skog på underutnyttede arealer, øke innslaget av barskog, anvende foredlet plantemateriale), og at det etableres et regime i regi av det offentlige Skogoppsyn for å veilede og kontrollere gjennomføring av tiltakene. Det skal tas initiativ for at en i Elverum som i skogfylket Hedmark for øvrig bygger opp og opprettholder forsvarlig kompetanse på fagområdet skog og klima, slik at en er i stand til å delta som premissleverandør og bidragsyter både regionalt (i fylket) og nasjonalt for å utforme politikk og forvaltningspraksis som sikrer at skogøko-systemer og skogprodukter bidrar effektivt til karbonfangst -og lagring. Klimaskogbruk - det skal i samarbeid med øvrige kommuner i Hedmark arbeides for at en innen utgangen av 2012 har en skogpolitikk som gir ekstra stimuli til gjennomføring av spesifikke skogkulturtiltak som har langsiktig effekt og stimulerer ny tilvekst av trevirke i skog. I perioden fram mot 2030 skal det på basis av utviklet skogpolitikk gjennomføres spesifikke og dokumenterbare ekstratiltak for å reise ny skog (planting av nye arealer, fortetting av utvalgte arealer), avvirke gammel og døende skog og reise ny skog på arealene samt drives planteforedling for anvendelse på skogplanter. Ekstratiltakene skal gjennomføres slik at en innen 2030 kan framvise et skogproduksjonsapparat i Elverum som binder nye tonn CO 2 pr. år.) Karbonbinding 3 - Det skal arbeides for at Det skal tas initiativ, i samarbeid med bransjeorganisasjoner karbonlagring ved bruk av tre i bygg og o.a. relevante interesserte, for å utrede et praktikabelt system trekonstruksjoner på bestemte vilkår inngår for å kunne godskrive karbonlagring i trebygg og som en spesifisert del av klimapolitikken, trekonstruksjoner. Det bør tas sikte på å ha et system på plass med internasjonal aksept og godkjenning. Det innen skal videre arbeides for at bygningsmyndigheter anerkjenner en slik ordning og at byggherrer ved anvendelse tre i bygg og konstruksjoner krediteres i samsvar med lagret CO2 i bygget/konstruksjonen. Sum

19 Kommentar Som beskrevet bidrar skogene i Elverum med en betydelig netto karbonbinding. Det kalkuleres foreløpig med at denne eksisterende nettobindingen kun i begrenset grad vil oppnå godkjenning i et klimaregnskap (basert på internasjonale, omforente avtaler jfr. Kyoto-protokoll og ny forhandlingsrunde i København i desember 2009). Forskning og kalkulasjoner viser at tiltak for å binde karbon i skog er til dels svært kostnadseffektive. Dette betyr i praksis at alle former for faglig kjent og anerkjent skogpleie som bidrar til tilvekst utover det som ville skjedd uten disse spesifikke tiltakene gir karbonbinding gjennom fotosyntesen til en relativt lav pris pr. bundet tonn CO 2. Dette er også verifisert av FN s klimapanel IPCC. Trær har den unike egenskapen at de både er produksjonsapparat for oppbygging av biomasse og langtidslager for denne biomassen gjennom hovedsakelig prosessert cellulose og lignin som utgjør veden i røtter, stammer og greiner. Som kjent kan trær lagres i opptil flere hundre år og/eller ved hogstmodenhet etter års alder (i Norden) konverteres til bygge- og konstruksjonsmaterialer som sikrer lagring i ytterligere opptil flere hundre år. Dette gjør at skoger som økosystem, med trær i god vekst, er et effektivt instrument for å sanke CO 2 fra atmosfæren rundt regnet 1,5 tonn CO 2 pr. m 3 tilvokst trevirke. Skogtiltak for å binde karbon forutsetter i henhold til IPCC s standarder at følgende krav innfris: Addisjonalitetsprinsippet dvs. karbonbindingen og krediteringen av denne må komme som følge av tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, karbonbinding må altså være begrunnelsen. Systemlekkasje må unngås dvs. et skogtiltak med karbonbindingsformål må ikke gi effekter som føre til tilpasninger andre steder i skogsystemet eller i andre miljøer som spiser opp gevinsten av tiltaket. Permanent varighet dvs. karbonbindingen må i størst mulig grad være permanent. Med dette som utgangspunkt tas det til orde for å iverksette spesifikke tiltak og et kontrollregime av disse for en gradvis økning av karbonbindingen utover dagens nettobinding i Elverums skoger. Mål og tiltak redegjøres for i det følgende. Som følge av forventet styrket skogpolitikk med klimaformål muliggjøres et aktivt skogbruk med uttak av virke til både bygge-/konstruksjonsformål, papir-/kartongformål og energiformål. En økt nettobinding i primærskogbruket i Elverum på tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2030 betinger skogkulturtiltak gjennom en 10-års periode som gir dokumentert økt nettotilvekst på m 3 trevirke pr Dette representerer i størrelsesorden 4% økning av samlet tilvekst i Elverumsskogen i forhold til Utviklingsprosjekter Det tas til orde for at det tas initiativ fra Elverum for ytterligere å utrede og dokumentere økt bruk av skogen i Norge i klimapolitikken, dette kan skje som et samordnet initiativ mellom Innlandsfylkene og kommunene i regionen. I tillegg til generell forsterkning av skogpolitikken og økt bruk av trevirke, bioenergi og biodrivstoff søkes utviklet et system for salg av karbonkreditter fra skog. 19

20 Informasjon og Samfunnskontakt Kommentar Det er et stort informasjons- og kommunikasjonsbehov overfor innbyggere for å formidle kunnskap, skape holdninger, innhente ideer m.m. for å nå de mål som er satt for energi- og klimaarbeidet i Elverum Målformulering Det skal drives et målrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid for å motivere folk til å delta i det arbeid og de omstillinger som kreves for å nå klima- og energimålene Tiltaksområder Årlige Energidager Undervisningsopplegg i skolen Avisartikler Informasjon overfor utvalgte målgrupper Spesielle prosjekter: Informasjons og opplevelsessenter for skog og klima ved Norsk Skogmuseum tiltak som fremmes sammen med museet og nasjonale skogorganisasjoner. 20