MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 mars 2007 n ALLE SKAL MED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 mars 2007 n www.dna.no ALLE SKAL MED"

Transkript

1 MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 mars 2007 n ALLE SKAL MED

2 Alle skal med LEDER Alle skal med. Det er budskapet vårt i den kommende valgkampen. Vårt mål er at Norge skal bli verdens mest inkluderende samfunn. Det betyr at fellesskapene må åpnes opp slik at alle føler at de er velkomne til å delta, enten det er i arbeidslivet eller i den lokale velforeningen. Norge er et godt land å bo i for de aller fleste. Likevel er det for mange som er utenfor fellesskapene. Vi har for mange som er utenfor arbeidslivet. Vi ser at mange av de som er nye i landet sliter på skolen. Vi vet at veien tilbake til et vanlig liv etter soning, rus og psykiatri er for lang. Vi vet at for mange opplever at livet som gammel blir ensomt. Det vil vi gjøre noe med. Vårt mål er et samfunn der alle føler tilhørighet, der alle opplever at de trengs og der alle føler at de er velkomne. At «alle skal med» er en sterk og kraftfull visjon. Den griper rett inn i grunnverdiene til sosialdemokratiet, nemlig visjonen om et samfunn bygd på fellesskap og rettferdighet. Forlengelsen av denne visjonen er en ide om hvordan samfunnet skal organiseres. Om alle er like mye verdt, må også alle ha samme rett til å ta plass, til å delta og gå framover. Når vi lager vår politikk enten det er i regjering eller i kommunepartiet - er det nettopp dette det handler om: Å gi mennesker mulighet til å leve det livet de ønsker. Dette er viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet at alle deltar. Et samfunn der alle er med og bidrar blir mer effektivt. Ingen er for svak til å kunne bidra med noe. Ingen er så sterk at han aldri trenger støtte fra noen. Det er sammen vi blir sterke fordi fellesskap skaper trygghet, og trygghet gjør at mennesker våger. Vi har lange tradisjoner for tett samarbeid mellom de sosialdemokratiske partiene i Norden. Vi lærer av hverandre og vi låner ideer fra hverandre. I Sverige og Danmark har våre søsterpartier allerede tatt slagordet om at alle skal med i bruk. «Alla skal med. Så enkelt är det» sa de svenske Socialdemokraterna før forrige valg. I Danmark har de laget en utvidet versjon av budskapet: «Alle skal med i fremtiden». Det er nettopp dette det handler om. Den første utfordringen er å sikre folk plass i fellesskapet, gjennom adgang på alle de arenaer der vi har; de store og små fellesskapene, på jobben, idrettslaget, i organisasjoner eller i borettslaget. Det gjør vi gjennom holdninger og gjennom å lage politikk som gjør at folk kommer i jobb, at alle unger har råd til å være med på fotballaget og ved at alle får hjelp til å mestre skolen. Den andre utfordringen er å sikre at vi passer på at ikke samfunnet utvikler seg slik at forandringer gjør at mange ekskluderes fra å være med framover. Vi må sikre at folk har den kunnskap og kompetansen som trengs for å bidra, og vi må ha det sikkerhetsnettet et godt velferdssamfunn gir, som gjør at folk tør å møte forandringer og tør å satse. Den svenske partilederen Göran Persson stiller viktige spørsmål i sin bok «Se dig själv i andra»: Skal vi gå sammen inn i fremtiden eller hver for oss? Skal vi hjelpe hverandre eller la de sterke gå foran? Skal vi gå sammen, eller skal noen stå igjen? Det er det spørsmålet vi skal stille når vi går i gang med valgkampen. Vårt svar er klart: Alle skal med. Forside- og illustrasjonsfoto: Arbeiderpartiet/Eirik Førde Utgiver: Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Sindre Fossum Beyer Utg.ansv.: Ingrid Sagranden Adresse: Sammen, Arbeiderpartiet, pb Youngstorget E-post redaksjonen: / Gjenvunnet av resirkulerte drikkekartonger Teksten som skal stå ved siden av er: gjenvunnet av resirkulerte drikkekartonger (2 nr. 1 mars 2007

3 Mona Sahlin klar som leder for Socialdemokraterna Foto: Linus Hallgren. En enstemmig valgkomite hos de svenske Socialdemokraterna har innstilt Mona Sahlin som ny leder for partiet etter Göran Persson. Valget av ny partileder blir gjort på partikongressen mars. Dette er en beslutning som jeg har tatt utfra tre spørsmål jeg har stilt til meg selv. For det første er jeg stolt over at det sosialdemokratiske partiet så tydelig har signalisert at det er på tide med en kvinne som partileder. For det andre har jeg stilt meg spørsmålet om jeg har tilstrekkelig støtte, jeg kjenner meg stolt og ydmyk overfor den støtten jeg nå får i partiet. Det tredje spørsmålet jeg har stilt meg er om jeg har tilstrekkelig lyst, og det kjenner jeg at jeg virkelig har. Jeg har en lyst, en glød, et engasjement som jeg vil bruke til å utfordre Fredrik Reinfeldt, sier Mona Sahlin. Partileder Jens Stoltenberg gratulerer Mona Sahlin med nominasjonen: Jeg vil gratulere Mona Sahlin med nominasjonen som ny partileder. Jeg har kjent henne i mange år og er sikker på at de svenske sosialdemokratene får en svært dyktig leder i Mona Sahlin, sier statsminister Jens Stoltenberg. Hun har lang politisk erfaring og nyter stor respekt også utenfor Sveriges grenser. Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med henne om internasjonale spørsmål. Arbeiderpartiet og Socialdemokraterna har samarbeidet nært gjennom årtier, og jeg er trygg på at dette samarbeidet fortsetter under Mona Sahlin, sier Stoltenberg. Før den svenske partikongressen kommer Mona Sahlin på besøk til Norge. Hun skal innlede på Arbeiderpartiets nettverkskonferanse Kvinne på topp mars. Dette er sluttsamling for Arbeiderpartiets lederekrutteringsprogram for kvinner. 100 kvinnelige kandidater og lederemner skal få forståelse og innsikt i medienes verden og hvordan de kan bli mer synlige. Kommer til Norge 8. mars! nr. 1 mars )

4 LEK og LÆRING før skolestart «Vi må komme oss bort fra at læring er fælt for barn!». En svært engasjert rektor på Ranheim skole i Trondheim uttrykker det som godt kan være overskriften på Arbeiderpartiets forslag frem mot kommunevalget. I det skolepolitiske dokumentet som skal vedtas på landsmøtet er mange forslag knyttet til de første skoleårene. Tilbud om førskole, gjerne kombinert med såkalt tilpasset, eller fleksibel, skolestart er et av disse forslagene. n Av Kristine Nordenson Hva er tilpasset skolestart? Tilpasset eller fleksibel skolestart betyr at skolene åpner for at enkeltelever begynner på skolen i løpet av det siste halvåret før ordinær skolestart. Det gjennomføres forskjellig i de kommunene som har begynt med dette, noen steder får elevene begynne den dagen de fyller 6 år, mens andre steder får alle som ønsker det mulighet til å begynne på et tidligere tidspunkt. Noen steder kommer de som starter tidligere inn i en aldersblandet gruppe sammen med første og andreklassingene, mens andre steder lager skolen en egen klasse. En tilpasset skolestart Ranheim skole er demonstrasjonsskole. Et av prosjektene de har gjennomført har vært forsøk med tilpasset skolestart. Det betyr at førsteklassingene fikk muligheten til å «tjuvstarte» på skolegangen sin, ved at små grupper av elever begynte fortløpende utover våren det siste halve året før ordinær skolestart. Tilpasset skolestart på Ranheim skole Alle foreldre ble innkalt på informasjonsmøte og fikk tilbud om at barna kunne starte før ordinær skolestart Foreldrene som ønsket å benytte tilbudet planla skolestarten i samarbeid med skolen og eventuelt barnehagen Fra andre mandag i januar, og annenhver mandag utover våren startet grupper på 3-4 barn på skolen Barna gikk i en egen klasse «Tilpassa skolestart gjorde at alle ble sett», forteller Maj-Britt Kartum, som er rektor på skolen. «De som valgte å starte i løpet av vårhalvåret representerte et tverrsnitt av elevene. Noen var lei av barnehagen og klar for noe nytt, noen barn gikk ikke i barnehage og noen barn hadde spesielle behov og trengte litt ekstra tid for å tilpasse seg nye situasjoner.» Hun forteller videre at når 3-4 elever begynte samtidig og elevgruppene var små fikk læreren bedre tid til å bli kjent med hver enkelt og måtte i større grad tilpasse opplegget til hvert barn. Alle foreldre fikk tilbud om å benytte seg av tilpasset skolestart, og de foreldrene som ønsket at deres barn skulle begynne tidligere hadde møte med skolen for å diskutere skolestarten. «Det ga oss også en god kontakt med foreldrene allerede fra starten som gjør skole hjem samarbeidet bedre», forteller Kartum. Forsøket på Ranheim varte i to år, og rapporten fra forsøket skal nå legges frem for politikerne i kommunen. Emil Raaen, som er nestleder i oppvekstkomiteen i Trondheim, er positiv til forsøk som det de har hatt på Ranheim. «Forsøket var initiert fra skolen, og ikke fra politikerne, men vi gleder oss til å lese evalueringen av prosjektet. Vi er veldig positive til forskjellige forsøk som kan bidra til å videreutvikle skolen», sier Raaen. Hvorvidt denne måten å tenke skolestart på skal gjøres permanent på Ranheim, eller overføres til andre skoler, er ikke avgjort ennå. «Det jeg vil peke på som spesielt positivt, er den fine prosessen som rektor har med foreldrene i forkant av skolestarten,» sier Gunn Imsen om forsøket på Ranheim. Imsen er professor på pedagogisk institutt på NTNU. Hun har blant annet evaluert reform -97 og var medlem av komiteen som legger frem forslag til skolepolitisk program for landsmøte. Aps programkomité har vurdert om førskolen bør organiseres i barnehagen det siste halve året før skolestart. Imsen mener imidlertid at barna da kan bli outsidere noen timer i uka, og at det da er bedre med en mykere start på skolen. Programkomiteen åpner for lokale løsninger både i skole og i barnehagens regi. «Barnet blir ikke rådet til å begynne tid- (4 nr. 1 mars 2007

5 ligere dersom det ikke vil ha noe å vinne på det. Hvis for eksempel barnet har en svært god barnehagesituasjon, er det ingen grunn til å avbryte denne. Derimot kan det tenkes at barn som trenger litt mer tid til å tilpasse seg en skolesituasjon, vil kunne tjene mye på å begynne litt før», fortsetter hun. Imsen trekker også fram at for noen barn er det en stor fordel å bli kjent med skolen under mindre og mer oversiktlige forhold, slik at de ikke «drukner» i mengden som starter den 20. august. «Tilbud om tilpasset skolestart er spesielt viktig for barn som ikke har gått i barnehage» sier hun. Det fins ikke læreplaner for den tilpassede skolestarten, så her må lærerne drive nybrottsarbeid. Et godt samarbeid med barnehagen er viktig. Her fins det mye kompetanse om leseforberedende aktiviteter, oppbygging av tallforståelse osv. I dag er det mange førskolelærere i barneskolen som er utdannet til å arbeide med mindre barn. «I prinsippet vil innholdet i den tilpassede skolestarten og «førskoleopplegget» i barnehagen ikke være særlig forskjellig. Begge steder må en prøve seg fram med hva som fungerer for barna» forklarer Imsen. Noen er skeptiske til at barn skal begynne enda tidligere på skolen enn i dag. Imsen mener at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at dette er en «tidligere skolestart». «Vi må huske på at dette ikke er skole i tradisjonell forstand, men aktiviteter som ligner mye på dem de har i barnehagen, med mye lek og spill. Det er bare omgivelsene som er annerledes. Siden barnehagene nå framstår med et tydeligere opplæringsmandat, kan vi godt si at tilpasset skolestart er en godt tilrettelagt barnehage i skolens lokaler» avslutter professoren. Forsøket med tilpasset eller fleksibel skolestart er ikke tjuvstart for de mest begavede barna. Forsøket er gjennomført i flere kommuner. Utformingen av tilbudene er imidlertid veldig forskjellig fra kommune til kommune. Forslag knyttet til de første skoleårene i skolepolitisk dokument: Bedre samarbeidet mellom barnehage og skole for å legge til rette for en god overgang til skolen. Innføre en ordning med et halvt års førskoletilbud før skolestart for barn som ikke har gått i barnehage tidligere. Åpne for at kommunene kan innføre fleksibel skolestart det første halvåret i det året barnet fyller 6 år. Utvide timetallet til 28 skoletimer i uka på barnetrinnet. Innføre en time gratis SFO hver dag for alle barn de første fire årene. Legge til rette for lekselesing, leksehjelp og andre fritidsaktiviteter i tilknytning til skolen/ SFO. ALLE SKAL MED Aps skolepolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt I den norske enhetsskolen har hver femte elev så svake ferdigheter i lesing, skriving og regning når de forlater ungdomsskolen, at de møter store problemer på videregående og i arbeidslivet. Dette er ikke bra nok. Vi vet også at det er sammenheng mellom svake ferdigheter fra ungdomsskolen og frafall i videregående. I noen områder er det opp mot 40 prosent frafall i videregående. Dette bidrar til store forskjeller, både sosialt og geografisk. Derfor er satsing på grunnleggende ferdigheter og kunnskap noe av det viktigste vi kan satse på for å hindre at noen faller utenfor. For at alle skal få muligheter til å skape seg et godt liv, må alle med i skolen. Så enkelt er det. Fylkespolitikerne og kommunepolitikerne er skoleeiere lokalt. Arbeiderpartiets politikere skal løfte kunnskap til alle som en av de viktigste sakene i årene fremover. Sammen med de som jobber i skolen, elevene og de foresatte skal vi sørge for at innholdet i skolen er så godt at elevene lærer det de skal og at de føler mestring. Også mange voksne mangler de grunnleggende ferdighetene de trenger for å klare seg i arbeidslivet. Derfor er livslang læring er en av kjerneverdiene i utdanningspolitikken. Det betyr at uansett hvor man befinner seg i livet, skal man ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap. nr. 1 mars 2007 )

6 Regjeringen kjø I flere år har det blitt snakket om å endre bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Regjeringen Stoltenberg har gått fra prat til praksis, og allerede nå merkes det på lommeboka om du velger en bil som forurenser lite eller mye. I statsbudsjettet for 2007 startet Regjeringen på den første av flere etapper for et mer miljøvennlig bilavgiftssystem. Gjennom lavere avgifter på miljøriktige biler ønsker Regjeringen å gi en økonomisk håndsrekning til de som ønsker å kjøre miljøvennlig. Torgeir Micaelsen, som er avgiftspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet på Stortinget, er fornøyd med omleggingen. Transportsektoren står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Da må vi bidra til at flere velger å kjøre biler som forurenser lite. Micaelsen viser til at utslippene fra transportsektoren har økt med 29 pst i perioden Det første som endres er engangsavgiften (se faktaboks). Med CO ² -utslipp som beregningsgrunnlag vil biler med lave utslipp av klimagassen CO ² blir billigere å kjøpe, mens biler med høye CO ² - utslipp blir dyrere. Dette gjelder både for bensin-og dieselbiler. Dieselbiler slipper imidlertid gjennomgående ut mindre CO ² enn bensinbiler og har derfor relativt sett kommet godt ut av avgiftsomleggingen, sier Micaelsen. I all hovedsak vil biler som koster under kroner bli billigere. Biler med store motorer som forurenser mye vil bli dyrere. Micaelsen viser til at terrengbiler eller såkalte SUVer, typisk har fått en høyere avgift. «Folkebiler» som Toyota Corolla og Volkswagen Passat har derimot fått avgiftsreduksjon på opptil henholdsvis og kroner. Dette er helt i tråd med intensjonene, presiserer han. Avgiftsendringen legger ikke opp til økte inntekter for staten totalt sett. Både NAF og Bilimportørenes Landsforening har uttrykt at de er fornøyde med de endringene som er gjort. Regjeringen har imidlertid fått kritikk fra de som mener at avgiftsomleggingen forverrer bymiljøene på grunn av at dieselbiler generelt har høyere utslipp av NO x og partikler (såkalte lokale utslipp). Dette er en problemstilling som vi er svært opptatt av og som vi tar høyde for, sier Micaelsen. Mange bilforhandlere rapporterer allerede om at de aller fleste diesel-biler som er blitt solgt siden nyttår leveres med partikkelfilter. De såkalte Eurokravene (se faktaboks) vil imidlertid innebære strengere restriksjoner på utslipp av NO x og partikler, og partikkelfilter vil bli påbudt for alle diesel-biler allerede fra 2009, sier Micaelsen. Regjeringen har varslet at den i statsbudsjettet for 2008 vil komme med endringer i årsavgiften. Denne skal legges opp slik at de bilene som bidrar med mest lokal forurensing, får økt avgift, mens de som Engangsavgift: Betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret Beregnes ut fra bilens vekt, effekt og CO ² -utslipp CO ² -utslipp erstattet slagvolum fra I 2005 lå antall førstegangsregistrerte biler på ca Av dette utgjorde bruktbilimport ca 20 pst. Avgasskrav i EU (Eurokrav): Kom første gang i 1993 (Euro 1) Nye krav (Euro 5) blir gjeldende, også i Norge, fra 2009 Euro 5-kravene vil medføre at partikkelfilter blir standard på alle nye dieselbiler Dette vil redusere partikkelutslipp med pst. på alle nye dieselbiler NOx-utslippene fra nye dieselbiler blir redusert med 20 pst. Ytterligere tiltak for å redusere NOx-utslipp vil bli innført. Bioetanol (E85) E85 består av 85 % fornybare naturressurser og 15% vanlig bensin E85 bidrar således til betydelig lavere klimagassutslipp enn vanlig bensin. Bioetanol (E85) som brukes i flexifuel-biler er verken pålagt CO ² -avgift eller bensinavgift. E85 er derfor ca. 2,30 kroner rimeligere enn blyfri 95 oktan bensin. Oljeselskapene regner med økning i etterspørselen, og vil i løpet av det kommende året plassere ut flere E85-pumper. ( nr. 1 mars 2007

7 rer på grønt Honda CR-V ,- (bensin) Volvo XC ,- (diesel) Suzuki Grand Vitara ,-(bensin) forurenser minst, får lavere avgift. Det er for tidlig å si noe detaljert om denne endringen nå, men det vil ikke bli endringer i kronersklassen slik enkelte har hevdet, sier Micaelsen. Micaelsen er oppgitt over at debatten om bilavgiftene mye har handlet om at vi må velge mellom lavere klimagassutslipp eller lavere lokale utslipp. Til sammen vil avgiftsomleggingene premiere biler som forurenser lite både globalt og lokalt, sier Micaelsen. VW Golf -500,- (bensin) VW Passat stv ,-(diesel) Toyota Avensis ,- (bensin) Volvo V ,- (diesel) Flexifuel-biler Flexifuel-biler er biler som både kan gå på bioetanol og vanlig bensin. Av tekniske årsaker ble slike biler behandlet på samme måte som andre biler ved omleggingen av bilavgiftene Regjeringen vil våren 2007 legge fram forslag om særlig gunstig avgiftsmessig behandling av biler som kan kjøre på bioetanol. Innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel Det er mulig for vanlige biler å kjøre på diesel/bensin som er innblandet en viss andel (henholdsvis) biodiesel/bioetanol. Slik innblanding vil redusere CO ² -utslippene ytterligere, og Regjeringa vil derfor bidra til slik innblanding. Andelen biodiesel/bioetanol er derfor fritatt for CO ² -avgift. 5 % innblandet biodiesel/bioetanol gir dermed 5 % lavere avgifter. EL-biler Ved utgangen av 2006 var det registrert 1667 elbiler i Norge Dette er en økning på 25 % siden utgangen av 2005 Elbiler er fritatt for engangsavgift og årsavgift (men betaler 370,- i personskadeavgift) I tillegg kan elbilen kjøre i kollektivfeltet og den har gratis bompassering nr. 1 mars )

8 Å møte velgerne hjemme En rekke lokallag har planer om å vinne valget ved å møte velgerne hjemme. Det kan vi alle lære av. Ap trengs for å utvikle lokalsamfunnene slik at alle blir med. Arbeiderpartiet er igjen i kampanjemodus, sier valgkampsjef Monica Volden Sivertsen. Vi skal spille på vår fremste styrke, nemlig våre tillitsvalgte og medlemmer. Vi skal drive en grasrotkampanje med entusiasme og innsatsvilje, sier Monica Grasrotkampanje betyr at våre kandidater, tillitsvalgte og valgmedarbeidere er der folk er. Monica forteller at erfaringene fra valget i 2005 ligger til grunn for fokuset på dør til dør-aksjoner. I bydelen Kolstad i Trondheim gikk Ap fram 14,6 prosent etter at grasrot kampanjen ble intensivert med husbesøk. I Oslo har systematiske husbesøk med roser i Grorudalen resultert i veldig framgang. Oppskriften på seier er å involvere våre velgere så tidlig som mulig. Valgkamp handler om å lytte like mye som å snakke. Internett blir en viktig kanal i grasrotkampanjen. Alle skal med i valgkampen HUSK! Før valgkampen tar vi sikte på at over 3000 medlemmer deltar i lokale studieringer i politikk, media og kampanjearbeid. Vi satser også på medietrening av våre toppkandidater i kommuner og fylker. Vi skal skape entusiasme, og gjenta suksessen med Jubelsamlinger i alle fylker. Mange tusen medlemmer skal ut i valgkampen på festival, på stands og hjemme vi blir vanskelige å slå, sier Monica. Dynaprint er et verktøy for produksjon av trykksaker som gjør alle fylker og kommuner gjenkjennelige på grafisk design. Målet er at Arbeiderpartiet i hele Norge har et felles ansikt utad. Lokallagene kan kontakte sitt fylkeskontor for mer informasjon om Dynaprint. Alle skal med i valgkampen, for alle trengs. Spørsmålet vi må stille oss sjøl er: Hva skal jeg gjøre denne måneden som bidrar til valgseier i september? avslutter Sivertsen. Nasjonal kampanjeuke 2007: Vi farger landet Flest mulig kommune- og fylkespartier utfordres til å teste sitt valgkampmaskineri i perioden mai og da håper vi flest mulig vil bidra med: Leserinnlegg i lokal og regionalavisene Bruke lokale medier til å fortelle hva vi vil valget skal handle om! Standsaksjoner med vri Dør til dør aksjoner Samråd med fagbevegelsen og frivillige organisasjoner Dele ut kaffe og boller på bussen eller i fergekø Bare fantasien setter grenser følg med på Medlemsportalen for mer informasjon! I en evalueringsundersøkelse av valgkampen 2005 oppga 74,8 prosent at det å satse på direkte dialog med velgerne var mest vellykket. Mobilisering og møter med fagbevegelsen vurderes som nest mest vellykket (69,6 %). Videre merker vi oss at nærmere 60 prosent oppga at vi lyktes med å bruke internett og SMS for å få innspill og påvirke velgere. Dør til dør aksjoner kom ut som nyttig virkemiddel, selv om 30,7 prosent oppga at de ikke kjente til at det var gjennomført. De som prøvde det anbefaler det sterkt, også i små kommuner. Vi ønsker at 2007 valgkampen blir et gjennombrudd for dør til dør aksjoner i partiet. Husbesøkene organiseres i områder hvor vi tradisjonelt har stor oppslutning, men hvor det ofte er lav valgdeltagelse. Poenget er å oppmuntre folk til å stemme. På en enkel måte, to og to, minner valgmedarbeiderne om valget 10. september med en rose. Dette er ypperlig aktivitet for alle med en ordfører i magen! (8 nr. 1 mars 2007

9 Sammen mot kriminalitet: Stortingsrepresentant Thomas Breen (Ap), ordfører Asgeir Østli (Ap), politioverbetjent Ivar Solum ved Hedmark politidistrikt og lensmann i Nord-Odal, Jørn Akre har startet arbeidet med en bredere satsing på kriminalitetsforebyggende arbeid. Foto: Politiforum Lokal politikk for trygghet Kriminalpolitikk bør engasjere flere lokale tillitsvalgte mener Stortingsrepresentant Thomas Breen (Ap) i justiskomiteen. Stortinget har vedtatt å opprette politiråd i alle landets kommuner for å skape mer trygghet lokalt. Kriminalpolitikk må gjøres mer interessant og til en viktig del av lokalpolitikken, mener Breen. Lokalpolitikere og lokalpoliti Forebyggende arbeid må bli mer enn et honnørord. Derfor vil vi videreutvikle det kriminalitetsforebyggende arbeidet som har eksistert i noen kommuner med den såkalte SLT-modellen (Samordning av lokale tiltak). Stortinget vedtok under behandlingen av politirollemeldingen, at det bør satses mer på forebyggende arbeid, og opprettelse av såkalte «politiråd» lokalt. Et politiråd forankres hos ordføreren og hos lensmann eller politimester som gjør samarbeidet mer forpliktende og at beslutningene der faktisk blir fulgt opp, sier Breen. Arbeiderpartiet har tatt til orde for at politiets forebyggende innsats skal bli et av områdene der politiets innsats skal bli tydeligere målt. Tettere lokalt samarbeid Vi ser nå at samarbeid mellom kommunale og statlige organer blir tettere og mer formalisert, særlig gjennom NAV-reformen. Kommunepolitikerne har mulighet til å ta mer ansvar for å gjøre lokalsamfunnene i Norge ennå tryggere. De fleste lokalpolitikere har kunnskap om enkeltmennesker som har startet en kriminell løpebane, og hvor man ser at det kunne vært forbygge bedre. Vi vet at mye av kriminaliteten lokalt, både når det gjelder vold og vinningskriminalitet, både hjemme og ute er knyttet til rus. Her bør lokalsamfunnet engasjere seg mer for trygghet lokalt, blant annet knytta til skjenkepolitikk, sier Breen. Politisk styring Å lage trygge lokalsamfunn handler om mange ting. Få kjenner plan og bygningsloven, og mulighetene som ligger for politisk styring i lokale reguleringsplaner så godt som Arbeiderpartiets lokalpolitikere. Vi må bruke de mulighetene disse gir for å tenke helhetlig og forebyggende i lokalsamfunn i hele Norge. Tryggheten i lokalsamfunnet er også et lokalt ansvar, så her kan lokale politikere styre ved å ta kriminalitetsforebygging med i planene når man regulerer nye boligområder, eller bygger skoler eller idrettsanlegg. Mer politikraft Bare tenk på den enorme politikraften vi kan skape om vi følger opp et av arbeiderbevegelsas tidlige slagord om å «slå lag»! Dersom politiet og lokale politikere kan samarbeide tettere og mer målretta, kan en hindre at unge i det hele tatt starter på en kriminell løpebane. De 18 milliardene ekstra kommunene har fått etter at den rødgrønne regjeringa tok over, bidrar til at det gjøres mye godt forbyggende arbeid i barnehager, skoler og på kommunale kontorer av mennesker som bryr seg. Kriminalitet handler om mange enkeltmenneskers skjebne, både for ofre for kriminalitet, gjerningsperson og familiene rundt. Jeg tror vi kan bli bedre på å samarbeide, særlig mellom politiet og lokale politikere for å skape mer trygghet, sier Breen. nr. 1 mars 2007 )

10 Alle skal med-ministeren Ministeren med det største ansvaret for at «alle skal med», er kanskje arbeidsog inkluderingsministeren. Med ansvaret for over en tredjedel av statsbudsjettet er Bjarne Håkon Hanssen mannen som skal trygge folks arbeidsmiljø, sikre rettferdige pensjoner, sørge for at innvandrere inkluderes i samfunnet, at sykefraværet går ned, og at flere kommer seg over fra passive stønadsordninger til lønnet arbeid. For å få et lite innblikk i ett av statsrådens arbeidsfelt, blir Sammen-magasinet med Bjarne Håkon Hanssen på et møte i Bøler Arbeiderparti en kveld i februar. Litt forsinket etter et sent møte på statsministerens kontor ankommer ministeren møtelokalet der en liten, men engasjert forsamling har benket seg rundt et bord rikelig dekket med kaker og kaffe. Temaet for kvelden er integrering. Hanssen og går rett i strupen på Frp. Frp hevder at innvandringspolitikken har slått feil, og at integreringen er mislykket. Ut fra dette mener de at vi må begrense innvandringen. Denne virkelighetsoppfatningen må vi slå tilbake, erklærer han. Snarere mener Hanssen at vi i Norge i dag skal prise oss lykkelige for at innvandrerne har kommet. Hvis innvandrerne ikke hadde gått på jobb om morgenen, hadde det utløst en stor krise. T-banen og trikken hadde stått, og det hadde lammet helse- og omsorgssektoren. Uten innvandring stopper Norge. Det viser oss at vi langt på vei har lykkes i integreringen. Mange er i arbeid og gjør en viktig jobb i samfunnet. Derfor må vi slå tilbake Frps påstand om at integreringen har vært en fiasko. Vi må bli mer konkrete i integreringsdebatten og synliggjøre hvor viktige innvandrerne er for Norge. Kort sagt, vi må vinne slaget om virkelighetsbildet, sier Bjarne Håkon. Slår tilbake Frps virkelighetsbilde Det som er viktig for Arbeiderpartiet i dag, er å definere virkeligheten knyttet til integrering, innleder Bjarne Håkon Stolte, men ikke fornøyde Likevel innrømmer han at vi ikke har lykkes i alt i integreringspolitikken. Ett problem er at ledigheten i innvandrerbefolknin- ALLE SKAL MED alle skal ha en jobb å gå til! Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen Norge har rekordlav arbeidsledighet. Per i dag har vi flere ledige jobber enn antall arbeidssøkere. Men langt flere enn arbeidssøkerne står utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er «flere i arbeid og færre på stønad» fortsatt et viktig mål for oss. I Norge er nemlig rundt personer i yrkesaktiv alder midlertidig eller varig ute av arbeid som følge av arbeidsløshet, helseproblemer eller andre sosiale problemer. Om lag halvparten av disse ca personer mottar uføretrygd i folketrygden. Det utgjør ca 11 % av befolkningen i yrkesaktiv alder. Antallet er fordoblet siden Mange av de som blir uførepensjonister kan ikke og skal ikke arbeide. Samtidig er det et viktig mål å snu utviklingen, slik at færre personer blir støtt ut av arbeidsmarkedet og slik at flere kan utnytte sin restarbeidsevne. Vi har også et særlig mål om å øke yrkesdeltakelsen blant de gruppene i arbeidslivet som kommer dårligst ut blant annet personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Uansett bakgrunn skal brukerne få rett tiltak til rett person til rett tid. Det skal vi få til gjennom å gi Arbeids- og velferdsetaten NAV mer fleksible virkemidler, samt gjennom forenkling og bedre oppfølging og vurdering av arbeidsevne. Ikke minst fordi arbeid er det beste «middelet» både for å unngå fattigdom, og for å integrere innvandrere i samfunnet. Vi er opptatt av at Norge som samfunn må ta i bruk de ressursene som innvandrerbefolkningen utgjør. Blant dem finner vi for eksempel mange med svært høy utdanning innen realfag, og flere er flerspråklige. I dagens kompetansesamfunn er dette arbeidskraft næringslivet i Norge trenger. Vi har rett og slett ikke råd til å miste dem. Alle skal med. (10 nr. 1 mars 2007

11 gen er tre ganger høyere enn i resten av befolkningen. Selv om vi kan være stolte over at mange innvandrere deltar aktivt i arbeidslivet og bidrar til å holde samfunnshjulene i gang, kan vi ikke være fornøyde med at det stadig er mange som står utenfor. Vi vil at alle skal med. Derfor må vi skaffe folk kompetanse til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Og enda viktigere er det at vi må snu holdningene til mange arbeidsgivere. Vi kan ikke leve med at flinke, velutdannede ungdommer med minoritetsbakgrunn ikke blir innkalt til intervju fordi de har et fremmedklingende navn, sier Hanssen, som allerede kort tid etter at han inntok statsrådsstolen påla heleide statlige bedrifter og helseforetakene å innkalle innvandrere til jobbintervju. Han påpeker at vi heller ikke må lure oss sjøl med bare å se på ledighetstall. Svært mange kvinner faller utenfor ledighetsstatistikken, selv om de ikke deltar i arbeidslivet. For eksempel er bare 20 prosent av pakistanske og tyrkiske kvinner sysselsatte. Derfor må vi jobbe bredere for å få innvandrerkvinner ut i jobb. Det er jo noe vi i arbeiderbevegelsen kan! Vi har en stolt tradisjon for å satse på barnehageutbygging, foreldrepermisjon og brede velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og barn. For å rekruttere innvandrerkvinner inn på arbeidsmarkedet må vi satse på gratis kjernetid i barnehager, språkopplæring og kvalifiseringstiltak for arbeidslivet. Vi må bygge systemer for å dra alle med, sier Bjarne Håkon Hanssen. Alle skal med i arbeidslivet Når statsråden åpner opp for spørsmål, blir det fart i forsamlingen, og mange vil ta ordet. Flere tar opp fattigdomsproblematikken blant innvandrerbefolkningen og påpeker faren for at det skal utvikle seg en etnisk underklasse i Norge. Bjarne Håkon slår fast at arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom, og arbeid er nøkkelen til integrering. Han konstaterer at vi har bedre muligheter enn noen gang til å sørge for at alle som kan og vil, skal få delta i arbeidslivet. Vår utfordring nå er ikke først og fremst å skaffe arbeid til folk. Utfordringen er å skaffe folk til de jobbene som finnes. Vi har flere ledige jobber enn ledige hender, og den viktigste begrensningen norske bedrifter opplever i dag er å skaffe nok arbeidskraft, sier han. Bjarne Håkon Hanssen sammen med Frode Jacobsen i Bøler Arbeiderparti. Dette er en trend som vil forsterke seg i årene som kommer. Det blir stadig flere pensjonister i forhold til folk i yrkesaktiv alder. Denne befolkningsutviklingen er ikke særnorsk, for vi ser den samme situasjonen i en rekke europeiske land. Derfor blir det kortsiktig å tenke at vi bare trenger å få noen svensker hit. Vi er helt avhengige av innvandrerbefolkningen i dag, men vi kommer til å bli enda mer avhengige av innvandrere utenfor Europa i framtida, sier Bjarne Håkon, som dagen etter skal reise til Canada for å studere hvordan det landet sikrer seg arbeidskraft gjennom sitt system for rekruttering av kvalifiserte og hardt tiltrengte arbeidsinnvandrere. I ei tid hvor arbeidsgiverne ser kampen om arbeidskraften som viktigste utfordring, trenger de som nå står utenfor arbeidslivet ekstra hjelp. Derfor har vi økt antallet tiltaksplasser betydelig. Vi jobber spesielt med å nå langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom med svak formell kompetanse, enslige forsørgere og innvandrere som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid. Skal vi skape et inkluderende arbeidsliv, må vi også sørge for at vi kan utnytte ressursene som veldig mange funksjonshemmede kan bidra med. Telenor lanserte i sin kampanje for å rekruttere funksjonshemmede et meget godt slagord: «Du trenger ikke gå på jobben, bare du kommer!» Det er godt sagt, for dette uttrykker virkelig at alle skal med, sier arbeidsministeren. Norge uten mangfold er kjedelig På et møte som handler om integrering, må nødvendigvis også mangelen på sådan diskuteres. De vanskelige sidene ved innvandringen de som skaper avisoppslag om vold, tvangsekteskap og omskjæring blir brakt på bane. Inkluderingsministeren slår fast at Arbeiderpartiet skal stå opp for det mangfoldige Norge, men vi skal være tydelige på hvilke verdier som må ligge til grunn for det fellesskapet vi alle tar del i. Norge uten mangfold ville vært kjedelig, for tenk på hvilke smaker, farger og impulser vi ville gått glipp av uten innvandring. Men alt ved mangfoldet er ikke bra. Vi skal ha toleranse for det forskjellige, men ikke for det uakseptable. Vi skal ikke ha toleranse for familierelatert vold, tvangsekteskap eller omskjæring, vi skal bekjempe de uønskede sidene. Vi skal ha absolutt nulltoleranse for det som er i strid med menneskerettighetene, slår statsråden fast og varsler sterkere tiltak mot tvangsekteskap og omskjæring, som er uakseptable utslag av undertrykkende kulturer. Likevel må vi ikke se oss blinde på avisoppslag som fokuserer på det ekstreme og ikke det vanlige. Hovedbildet er jo at innvandring er bra for Norge. Men den vellykkede trikkeføreren, hjelpepleieren eller universitetslæreren med minoritetsbakgrunn skaper ikke avisoverskrifter. Derfor må noen ta ansvar for å fortelle at integreringspolitikken ikke er en fiasko. Vi i Arbeiderpartiet må ta ansvar for helheten. Vi skal bekjempe alle brudd på menneskerettigheter. Men vi skal også stå opp og fortelle at framtidas velferd beror på innvandrernes innsats. Og at vi skal være glade for at vi har hatt og skal ha innvandring. Det er virkelighetsbildet, avslutter «Alle skal med-ministeren». nr. 1 mars )

12 Fra deltid til heltid - et spørsmål Å la heltidsjobb bli en rettighet er en vinn-vinn-situasjon for alle, mener Trine Lise Sundnes, LO-sekretær. I forbindelse med årtusenskiftet sa en bekjent av Sundnes at det som kanskje hadde vært mest betydningsfullt for norske arbeidstakere i et kjønnsperspektiv de siste 100 år, måtte være retten til sanitæranlegg på bedriftene for menn og for kvinner retten til å tjene egne penger. Hvorfor har vi det da slik at svært mange kvinner har så små deltidsstillinger at de ikke kan forsørge seg selv og sine barn på den lønna de tjener i 2007? spør Trine Lise Sundnes Det er i dag arbeidstakere som jobber deltid, av disse er kvinner. 44 % av alle kvinner i arbeid er deltidsansatt. Det er deltidsansatte som går under kategorien undersysselsatte i SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), det vil si personer som aktivt ønsker høyere stillingsbrøk, men som ikke får det av sin arbeidsgiver av disse er kvinner. Det paradoksale er at deltid i sin tid ble innført som et likestillingspolitisk tiltak fordi det skulle bidra til at flere kvinner kunne ta seg lønnet arbeid ved siden av hus og hjem. Nå ser vi at dette for mange har blitt en felle for mange kvinner som får lavere inntekt og blir minstepensjonister, sier Trine Lise Sundnes til Sammen. Det er først og fremst innen helse- og omsorgssektoren vi finner den utstrakte bruken. Det er vanskelig å finne heltidsjobb i yrker med utstrakt bruk av turnusordninger. Ofte er begrunnelsen fra arbeidsgivere at det er behov for forskjellige deltidsbrøker for å få turnusen til å gå opp. LO er ikke enig med disse arbeidsgiverne. Så langt jeg vet om er det ingen industribedrifter som må ha 16% stillingsbrøker for å skiftplanen til å gå opp. Jeg tror arbeidsgiverne innenfor industrien ikke engang ville drømme om å bruke det som et argument. De aller fleste arbeidsgivere innenfor industrien vet at en får langt bedre verdiskaping gjennom å organisere arbeidet i hele stillinger, sier Sundnes. Heltid en rettighet. Hva gjør LO? LO var en sterk pådriver for at den nye Arbeidsmiljøloven skulle endres slik den er i dag hvor den enkelte arbeidstaker har fortrinnsrett til å utvide sin stilling når det blir ledig tid, fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse i virksomheten. LO har som mål å sette søkelys på deltidsproblematikken nå som det skal være kommune og fylkestingsvalg, fordi det i tillegg til helseforetakene, er i kommunene det er størst bruk av små stillingsbrøker. Sundnes mener at kommunene faktisk kan tjene på flere områder med flere heltidsansatte. Jeg tror at tjenestekvaliteten blir bedre. Arbeidstakere får økt engasjement og tar mer ansvar for arbeidsplassen. Ved økt grunnbemanning vil det bli redusert belastning på ansatte. Sykefraværet blir dermed lavere og antall som går ut i uføretrygd pr år går nedover. Og ikke minst det blir lettere å rekruttere nye, mener Sundnes. ALLE SKAL MED 8. mars Den internasjonale kvinnedagen Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem Norge er et av verdens mest barnevennlige samfunn. Barn og ungdom har stort sett trygge oppvekstvilkår, god økonomi og en lys fremtid. Utdanningsmuligheter og utsikter til trygge jobber er det de fleste ungdommer har i vente. Likevel vet vi at det er noen som faller utenfor. Mange ungdommer dropper ut av skolen og har små utsikter til å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Vi vet også at det er mange barn som ikke opplever å kunne delta på fritidstilbud eller reise på ferie fordi familien har en for stram økonomi. Derfor vil vi øke innsatsen over for barn og unge med målrettede tiltak hvor barn og ungdom blant annet får leksehjelp, ferietilbud og tilbud om tiltak i arbeidslivet. Vi må sikre at også de unge som har det vanskeligst får en lysere framtid fordi alle skal med! (12 nr. 1 mars 2007

13 om likestilling LO skal nå lage en tipsliste for hvordan kommunene kan tilby større stillinger og mer heltid og hvordan de ansatte kan gå frem. Jeg tror det er mangel på kunnskap om problemene deltid fører med seg for den enkelte, for likestilling og for samfunnet. Hvis vi ser bort fra de undersysselsatte og de som bruker deltid som en mestringsmekanisme for høy belastning på jobben, jobber noen kvinner deltid fordi de syns det er behagelig å være en dag hjemme å stelle huset, i stedet for å krangle med mannen om hvem som skal ta helgevasken. Men med den skilsmissestatistikken vi har i Norge i dag må om lag halvparten av oss beregne å stå uten denne mannen om noen år. Og hva har de da igjen for å ha vasket huset på 20% gratisarbeid? Lavere pensjon? spør Sundnes. stillinger. Hun oppfordrer til å bruke den tillitsvalgte og fagforeningen til å hjelpe seg i denne i prosessen. Spesielt viktig er denne hjelpen hvis det ikke går i orden. Da er det nemlig en nemnd som avgjør dette, ikke arbeidsgiver, i følge de nye bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Hun anbefaler at arbeidstakere som ønsker full stilling eller høyere stillingsbrøk må melde fra om dette til arbeidsgiver. De har da fortrinnsrett ved utlysning av ALLE SKAL MED Utenriksminister Jonas Gahr Støre Arbeiderbevegelsens første pionerer, modige kvinner og menn, de som sto midt oppe i en hard historisk kamp for rettigheter, menneskeverd og demokrati de var de første til å si at denne kampen ikke kunne begrenses til Norge. De løftet blikket. Vi i Arbeiderpartiet kan aldri slå oss til ro med hvordan vi selv har det her i Norge. Få har det bedre enn oss. Derfor er vårt ansvar for andre også større. For meg er dette kjernen i vårt verdigrunnlag. Menneskeverdet er universelt. Det skal gjelde alle uansett hvor du er født. Derfor forsvarer vi og styrker innsatsen for medmennesker som ikke har demokrati, for mennesker som ikke har fred og for mennesker som lever i fattigdom. Vi kjemper for mennesker som ikke har faglige rettigheter og som jobber med fare for eget liv og lav lønn, og vi støtter de millioner av barn og kvinner som blir ofre for menneskehandel og seksuell mishandling. Vi har gått i front for å skaffe verdens barn vaksiner mot de vanligste barnesykdommene. Det har reddet millioner av barn fra å dø. Norge skal fortsette å ta initiativ som gir menneskeverd og frihet. Norge kan gjøre noe på egen hånd, men vi står sterkest dersom flere land står sammen. Derfor jobber vi aktivt i internasjonale fora for de sakene vi er opptatt av og er en sterk støttespiller for en internasjonal rettsorden, slik at det ikke er den sterkestes rett som gjelder. Alle må bidra dersom alle skal med. Norge skal lede an. nr. 1 mars )

14 Den nordiske model et spørgsmål om værdier De nordiske landes økonomi får i disse år masser af ros fra internationale og borgerlige økonomer. Men den nordiske model er ikke kun et spørgsmål om økonomi. Det handler om de værdier, vi har valgt som grundlaget for vores samfund, skriver Peter Palshøj, generalsekretær i SAMAK, det nordiske forum for socialdemokraterne og fagbevægelsen. n Av Peter Palshøj er generalsekretær i SAMAK, det nordiske forum for socialdemokraterne og fagbevægelsen. Redaktør af Nordicmodel.info Historien om aktive samfund bygget på retfærdighed og velfærd og af hjemmesiden Vores nordiske model går sin sejrsgang i disse år. For eksempel viste en undersøgelse fra World Economic Forum sidste år, at vores lande er blandt de lande, som er bedst forberedte på globaliseringen. Men det er noget nyt. For kun få år siden forudsagde internationale tidsskrifter og mange økonomer den snarlige død for de socialdemokratiske velfærdssamfund. De sagde, at modellen var for dyr og for ufleksibel for moderne virksomheder. En gang i 1980 erne tiljublede mange økonomer og virksomhedsledere den engelske premierminister Margareth Thatcher, da hun sagde, at der ikke findes noget sådant som et samfund. Der findes kun individer. Eller sagt på en anden måde: fællesskab er ikke muligt, mennesker tænker kun på sig selv. I dag er der så til gengæld mange, som tiljubler den nordiske model. Men ser man nærmere på hyldesttalerne, så viser det sig, at en del af modellens nye tilhængere alene ser vores velfærdssamfund, som en smart økonomisk model. De anerkender godt nok, at modellen både handler om fleksibilitet og tryghed for lønmodtagerne på arbejdsmarkedet og social retfærdighed for alle medborgere. Men straks derefter glemmer de alt om trygheden og retfærdigheden, og taler alene om fleksibiliteten. Men den nordiske model er ikke bare en smart økonomisk model. Tværtimod handler det værdier som solidaritet, retfærdighed og arbejde til alle. Det er værdier socialdemokraterne og fagbevægelsen i Norden har kæmpet for, fordi vi tror på, at det er trygge mennesker, som tør forandre sig. At retfærdighed ikke kun er en ret, men også bidrager til at alle tager deres del af samfundets udvikling. At velfærd ikke kun handler om de allersvageste i vores samfund, men også hænger sammen med almindelige menneskers muligheder for et rimeligt liv i børnehaver, skoler, hospitaler, ældreboliger og så videre. Det går godt i Norden. Men der er også mange ting, vi ikke har løst endnu. For eksempel har vi alle brug for at finde bedre løsninger for de socialt udsatte børn og unge, at få skabt en reel og retfærdig integration, og at få øget kvaliteten i familiernes og de ældres liv. Højresiden siger, at disse udfordringer er en brist i den nordiske model. At svaret på nogle punkter skal være mere utryghed og mindre tillid. Men de tager fejl. Det er netop med solidaritet, retfærdighed og velfærd, at vi kan finde løsningerne. Og vi har gode muligheder for at gøre det med udgangspunkt i en velorganiseret fagbevægelse, en relativ høj, men dog retfærdig skat og en aktiv offentlig sektor. Selv om det går godt, så skal vi nordiske socialdemokrater ikke læne os tilbage i dovenskab, og tænke at bare det går min tid ud, så går det godt. Vi skal se udfordringerne og fremtiden i øjnene, og det kan vi trygt gøre med udgangspunkt i vores værdier. Det er det, den nordiske model handler om. Et moderne menneskeligt fællesskab ér muligt. (14 nr. 1 mars 2007

15 ALLE SKAL MED Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen Norge er verdens beste land å bo i. Vi har et godt utgangspunkt med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og en høyt utdannet befolkning. Den nordiske modellen bidrar til et samfunn hvor alle har like muligheter, hvor offentlig sektor bidrar til trygghet og hvor vi har et konkurransedyktig næringsliv i verdensklasse. Vår næringspolitikk skal bidra til at verdier skapes for Norge det etableres arbeidsplasser og det lyser i vinduene over hele landet. Innovasjon Norge og SIVA er viktige virkemiddel. Vi har oppnådd mange resultater allerede. Tenk bare på Årdal og Skien. Der er folk igjen i jobb, og roen har senket seg. Eller tenk på norske sjøfolk, ombord på utenlandsfergene, offshoreflåten og nå også snart på Hurtigruta. Jobbene er sikret gjennom tiltak vi har fått på plass. Gjennom offensive tiltak mot høye lederlønninger skal vi sikre en rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Det er urimelig at noen få ledere skal tjene store beløp på opsjonsordninger. Derfor sier jeg nei til nye opsjonsordninger for ledere i selskaper der staten er med på eiersiden, og vi etablerer retningslinjer for lederlønnsutviklingen i statlige selskaper. Gjennom et nært og godt samarbeid med partene i arbeidslivet vil jeg gjøre mitt for å legge grunnlag for enda høyere verdiskaping i årene som kommer. Bare gjennom fokus på økt verdiskaping og en effektiv bruk av ressursene, kan vi skape det velferdssamfunnet vi alle ønsker oss. Et samfunn hvor alle får like muligheter og en jobb å gå til. I mitt arbeid med næringspolitikken skal alle bli hørt, alle skal med! ALLE SKAL MED Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad «Alle skal med» er for meg en omskrivning av å ta vare på dem som «sitter nederst ved bordet». Vårt samfunn er i stor grad preget av rettferdighet og likeverd. Samtidig ser vi at både gamle og nye ulikheter øker mellom folk, og at levekår er urettferdig fordelt. Vi må ha mot og vilje til aktiv samfunnskritikk. Aldri gi opp å finne nye muligheter for de som trenger noe ekstra for å ta del i samfunnet. Kun slik tar vi vare på sosialdemokratiets beste tradisjoner. Den største trussel mot et sosialt rettferdig samfunn er likegyldighet, eller tilfredshet med det som er oppnådd. I helse- og omsorgsdepartementet er utfordringen todelt. På den ene siden skal vi sørge for at vi i fellesskap gir folk et så godt helse- og omsorgstilbud, at folk opplever at vi gir trygghet og kvalitet i hverdagen. Samtidig skal vi finne måter som sikrer tilbud til de som har en livssituasjon og levekår som trenger en særskilt innsats. Vi fremmet en sak om sosial ulikhet i helse. Den viser store forskjeller i forventet levealder, helse og livskvalitet. Mange vil bli overrasket over hvor store ulikhetene faktisk er, og hvilke store utfordringer vi står overfor. Å jevne ut forskjellene vil kreve mye av mange, en velutviklet solidarisk holdning og vilje til omfordeling. Mitt håp er at våre folk vil bruke kunnskapen til å sette ulikhetene på dagsorden også lokalt. Det er kun i samspill at vi virkelig kan utrette noe, fjerne urettferdighet og gi alle sin rettmessige del i det som FN kårer til verdens beste land å bo i. n NYTT OM NAVN n Astri Aas Hansen er utnevnt som statssekretær i Justisdepartementet. Astri kommer fra stillingen som politisk rådgiver i Justisdepartementet, en stilling hun har hatt siden 21.oktober Hun har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo Anne Rygh Pedersen som hadde stillingen som statssekretær i Justisdepartementet tidligere, ønsket å gå tilbake til sin tidligere stilling som leder ved operasjonssentralen i Vestfold politidistrikt. Hun er også fylkesordfører-kandidat i Vestfold. Rikke Lind er utnevnt som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet. Hun kommer fra stillingen som leder av Maritimt Forum. Eirik Øwre Thorshaug er ansatt som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Thorshaug kommer fra stillingen som rådgiver for Arbeiderpartiets justisfraksjon. Shoaib Karim Naeem er ansatt som konsulent i transportog kommunikasjonsfraksjonen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Heidi Bordier er ansatt som fylkessekretær i Vestfold Arbeiderparti. Ståle Grøtte er ansatt som fylkessekretær i Akershus Arbeiderparti. Lena Larsson er ansatt på partikontoret som økonomisekretær. Britt Schultz som i de siste årene har vært kompetanserådgiver på partikontoret, har gått over i pensjonistenes rekker. Det har også Marit Wikholm, som var fylkessekretær i Akershus og Rolf Sætre som var fylkessekretær i Vestfold. Vi ønsker de lykke til videre, og takker for god innsats og godt samarbeid. nr. 1 mars )

16 ALLE SKAL MED Landsmøtet 2007 Partikontoret er i full gang med å planlegge landsmøtet som holdes 19. til 22. april i Oslo. Det er et nitidig arbeid som skal til for å få alt på plass før de 300 delegatene, sentralstyret, landsstyret, gjester og presse benker seg i den store salen i Folkets Hus. Landsmøtet åpner torsdag 19. april klokken med kulturelt program, før statsminister Jens Stoltenberg ønsker velkommen og holder minnetale, og møtet konstituerer seg. Klokken vil partilederen holde sin hovedtale om den politiske situasjonen, før det blir middagspause. Klokken presenterer Anniken Huitfeldt og Dag Terje Andersen henholdsvis skolepolitisk program og lokalpolitisk plattform, før debatten starter med utgangspunkt i de tre innledningene. Det er lagt opp til at debatten vil vare frem til klokken På landsmøtets første dag er det også planlagt at helseog omsorgsminister Sylvia Brustad holder et innlegg om framtidas helsevesen og eldreomsorg kl , LO-lederen hilser landsmøtet, og kirke- og kulturminister Trond Giske har et innlegg om forholdet kirke-stat ca kl Fredag vil landsmøtet åpnes med et kulturelt innslag før avtroppende nestleder Hill-Marta Solberg innleder om utfordringene i nordområdene. Så fortsetter debatten fra torsdag. Etter lunsj vil partisekretær Martin Kolberg presentere vedtektsendringer, før landsmøtet tar stilling til innkomne forslag. Kl presenteres innstilling om beretningen ved beretnings- og fullmaktkomiteens leder, før kontrollkomiteens beretning med fremlegg av regnskaper for årene 2005 og 2006 blir presentert. Lørdag 21. april benker delegatene seg klokken til kulturelt innslag, og for å hedre veteraner. Klokken presen- teres innstillingen fra redaksjonskomiteen for organisasjons- og lovsaker. Kl holder partisekretæren tale om høstens kommune- og fylkestingsvalg. Før debatten tar til vil Rune Gerhardsen fra Oslo og ordfører Rita Ottervik fra Trondheim presentere sine planer for hvordan valget skal vinnes i Oslo og Trondheim. Debatten om høstens valg avsluttes kl , da salen skal rigges om for landsmøtefesten. Søndag 22. april starter med et kulturelt innslag før redaksjonskomiteen for andre politiske saker legger frem sitt forslag. Klokken presenterer redaksjonskomiteen for programmene sitt forslag. Klokken er det valg, før landsmøtet avsluttes kl ALLE SKAL MED Kultur- og kirkeminister Trond Giske Noe av det beste og viktigste i livet er å dele opplevelser med andre. Vi trenger ikke bare materiell trygghet for å leve gode liv, vi trenger kultur, tilhørighet, identitet og fellesskap med andre. Det gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Derfor har vår regjering lovt å gjennomføre et stort kulturløft, og nå holder vi løftet. Vi satser på den kulturelle skolesekken så alle barn skal oppleve kultur av høy kvalitet. Nå setter vi i gang den «kulturelle spaserstokken» slik at eldre skal få gode kulturopplevelser. Vi har økt støtten til kor, teatre, orkestre, dans, festivaler, rockeklubber og biblioteker. Vi har satt i gang forsøk med kulturkort for ungdom. Vi trapper både opp den profesjonelle kunsten og det brede frivillige kulturlivet, og hele landet skal få ta del. Vi har økt kulturbudsjettet med nær en halv milliard kroner, lista over konkrete resultater er lang. Likevel vet vi at enda er ikke alle med. Ikke alle er med i kulturtilbudet som finnes. Det kan skyldes økonomi, fattigdom i Norge gir ofte som utslag at goder som teater og en kinotur må kuttes ut, eller at barna ikke kan delta på det samme som andre barn. Etniske minoriteter er også sjeldnere med på kulturarrangementer og i frivillige arbeid. Dette vil vi gjøre noe med. Det handler om rettferdighet: alle skal kunne ta del i det tilbudet kultur, idrett og frivillighet gir. Det handler om felleskap: folk som spiller i korps, synger i kor eller opplever kultur sammen opplever tilhørighet og felleskap. Og det handler om livskvalitet: gleden ved den gode opplevelsen, engasjementet, inspirasjonen. Gjennom kulturløftet sørger vi for at alle kan få oppleve det, alle skal med! (16 nr. 1 mars 2007

17 Intervju Visjonen om verdens mest inkluderende samfunn Budskapet om at «Alle skal med» ligger nær Arbeiderpartiets sjel. Vårt store prosjekt om mer felleskap og rettferdighet handler nettopp om dette, sier partileder Jens Stoltenberg. Hva betyr slagordet «Alle skal med» for deg? Jeg mener dette budskapet uttrykker vårt viktigste mål, nemlig at alle skal få ta del i fellesskapet. En av våre største utfordringer er at vi har mange hundre tusen mennesker i dette landet som ikke er med i arbeidslivet, at de som er nye i landet ikke blir inkludert og at folk som sliter i perioder, enten det er med rus, psykiatri eller kriminalitet, møter stengte dører når de søker tilbake til normale liv og fellesskapet. Gjennom vår politikk ønsker vi å gjøre Norge til verdens mest inkluderende samfunn. Dette slagordet er derfor en visjon for Norge. Samtidig er det også en visjon om en mer rettferdig verden der alle tar del i framskrittene og velferdsutviklingen. Er det mulig å være uenig i dette budskapet? Ja. Jeg mener at det går et klart skille i politikken mellom de som mener at alle skal med og de som mener at de sterke skal gå først. Det ser vi for eksempel i debatten om skolen, der noen partier vil ha kommersielle privatskoler som gjør at de med god råd kan kjøpe seg bedre utdanning enn det andre har råd til. Vi ønsker isteden en fellesskole som gjør at alle barn får en god skolegang. Et annet eksempel er helseomsorg. Høyresiden vil at eldre mennesker skal få utdelt en omsorgssjekk og så skal de ut og handle omsorgstjenester. Vi tror det viktigste er at eldre mennesker skal være trygge på at de får gode omsorgstjenester og at de skal være sikret dette uten at de må ut og lete i et marked. Et tredje eksempel er synet på fagbevegelsen. Frp ønsker å svekke fagforeningenes innflytelse, vi ønsker sterke fagforeninger fordi vi tror arbeidslivet blir bedre for alle når et fellesskap tar vare på de ansatte. På område etter område ser vi klare skiller mellom de som lager løsninger for de sterke og vårt svar om at alle skal med. Hva betyr et slagord? Et slagord forteller om hva vi synes er viktigst akkurat nå. Noen ganger er det enkeltsaker som blir framhevet, andre ganger er det slagord som forteller om partiets visjoner og store samfunnsprosjekt. Eksempler på det er historisk viktige slagord som «Vi bygger landet» og «By og land hand i hand». Årets budskap ligger nær Arbeiderpartiets sjel. Vårt store prosjekt om mer felleskap og rettferdighet handler nettopp om dette. Hvordan skal vi vinne valget med dette budskapet? Det avgjørende er at vi fyller det med innhold og politikk. Under denne overskriften lager vi både vår samfunnsanalyse og våre politiske program. Når vi løfter dette budskapet er det jo fordi det ikke er slik at alle er med i dag. Vi må se på de områdene der velferdssamfunnet svikter, som det store frafallet i videregående skole, lange ventelister for psykiatrisk behandling eller at halvparten av de som er inne til soning får nye dommer i løpet av få år. Vi har fått til mye, men har og mye ugjort. Å få et samfunn der alle er med er et av våre viktigste mål og med dette slagordet lover vi velgerne våre å gjøre alt vi kan for å få til dette. nr. 1 mars )

18 Jan Bøhler: Helsa skal ikke avhenge av lommeboka Økt levealder for alle er den viktigste målestokken for om vi lykkes i helsepolitikken. Det er et tankekors at Norge som velferdssamfunn har større helseforskjeller mellom befolkningsgrupper enn det vi ser i andre europeiske land. I Oslo er forventet levealder for menn på Oslos indre østkant 13 år kortere enn på ytre vest. Man må se til fattige og rike bydeler i USA for å finne lignende forskjeller, påpeker Jan Bøhler, som er leder i Ap s helseog omsorgsfraksjon på Stortinget. Men det er ikke bare mellom Oslos østog vestkant vi ser helseforskjellene. I hele landet ser vi at dødelighet varierer med utdanning. Blant menn fra 45 til 60 år med kort utdanning dør det på landsbasis over 2,5 ganger flere enn blant de med lang utdanning. Dobbelt så mange med lav inntekt dør tidlig enn blant de med høy inntekt, og tre ganger så mange ufaglærte arbeidere blir uføretrygdet enn akademikere. Det er farlig å venne seg til at det skal være sånn. Vi har ikke noe godt samfunn hvis de «på gølvet» blir sykere og dør tidligere enn de høytlønte og høyt utdannete, sier Bøhler. Disse forskjellene har ikke oppstått over natta, og de har heller ikke blitt mindre de siste åra. Bøhler mener vi må innrømme at vi har sovet i timen når det gjelder å utjevne sosiale helseforskjeller. Han er derfor glad for at Regjeringen har grepet fatt i problemet gjennom stortingsmeldingen om utjevning av sosiale helseforskjeller, som helsekomiteen på Stortinget nå behandler. Bøhler nevner en rekke tiltak som på bred front skal utjevne forskjellene. Renere luft og reduksjon av miljøutslipp vil redusere astma- og allergiplager og forekomst av kreft. Tvers igjennom Groruddalen, mitt eget hjemsted, går det tre store innfartsårer, og mennesker lever i nærområdet til E6. Viktige kampsaker har derfor vært å bygge miljølokk over motorveien, satse på mer kollektivtrafikk og innføre piggdekkavgift, sier han. Folk med høy utdanning og inntekt spiser generelt sunnere enn de med lav utdanning og inntekt. Det å motivere til sunnere kosthold er derfor viktig. For eksempel kunne Bøhler ønske seg mer forskning på hvordan kunstige tilsetningsstoffer virker på kroppen. Jeg ser jo hvordan ungene i drabantbyer stapper i seg godteri som er fullt av kunstige stoffer som skal gi alskens sterke sure og søte smaker. Vi ser stadig påstander i media om faren ved kunstig smakstilsetning, men vi har ikke nok dokumentasjon av hvilke skader dette gir, påpeker han. Jan Bøhler er selv kjent for å være treningsentusiast, og en hjertesak for ham er å legge til rette for at folk kan trene gratis ute i sitt eget nærmiljø. Ved å lage trimløyper der folk bor og sette trimapparater mellom blokkene, blir det lettere for folk å komme seg ut for å trene. Jeg har snakket både med OBOS og med idrettsministeren om å lansere en kampanje for å få hele folket i bevegelse ved å gjøre trimløyper tilgjengelige i folks nærområder. Da må vi starte der det trengs mest, i områder hvor det bor mange med kort utdanning og liten inntekt, sier han. Bøhler peker også på at de brede velferdsordningene er de beste våpen mot sosiale helseforskjeller. Derfor er det viktig å bygge ut de forebyggende tiltakene, som skolehelsetjenesten, bedriftshelsetjeneste og fastlegeordningen. Skolehelsetjenesten er altfor dårlig i dag. Frp-H-styrte Ålesund er blant de dårligste i landet med 1200 barn per årsverk. Vi vet at skolehelsetjenesten gir den beste forebygging, for den kan ta tak i problemene før de blir alvorlige. Oppdager vi for eksempel psykiske lidelser tidlig og får satt inn gode tiltak, sparer vi den enkelte for mye lidelse og samfunnet for store utgifter senere. Vi bør gjennomgå situasjonen i alle kommuner og sette opp mål for bedre helsesøsterdekning. Jeg tror det vil bli en viktig sak i valgkampen, sier Bøhler. Bøhlers visjon for Helse-Norge er at vaskekona fra Grorud skal få like god behandling som verdens rikeste mann, Bill Gates. Vi skal ha en spesialisthelsetjeneste som er gratis og tilgjengelig for alle. Vi må kunne tilby verdens beste behandling til alle i Norge som trenger det. Vi kan ikke stille oss slik at vanlige folk må ta til takke med et dårlig offentlig helsetilbud, mens de rike kan søke seg fram til avanserte behandlingsformer på nettet, og så reise verden rundt for å få den dyreste og beste behandling. Derfor er Jan Bøhler en forkjemper for satsing på framtidas medisinske teknologi. Arbeiderpartiet må være et framtidsparti. Vi må være i front medisinsk, og vi må satse på stamcelleforskning, genterapi og skreddersydde medisiner. Telemedisin kan gi avansert medisinsk behandling lokalt i hele landet. Et gratis offentlig helsevesen på verdenstoppen er en kjempeutfordring som vil kreve store ressurser i framtida. Men hvis vi ikke klarer å være i front, kan vi oppleve økende sosiale helseforskjeller, der de som har råd til det vil kjøpe seg dyr behandling i utlandet, sier Jan Bøhler. (18 nr. 1 mars 2007

19 ALLE SKAL MED Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ALLE SKAL MED «Norge går så det suser. De fleste av oss har jobb og ser lyst på framtida, og slik ønsker vi at det skal være. Norge er rikt på naturressurser som olje, gass og fisk, og det er et godt utgangspunkt for at vi skal sikre inntekter og arbeidsplasser til alle. Norge har satt ny rekord i eksport av fisk to år på rad. Til tross for dette finnes det mange lokalsamfunn langs kysten som sliter med fraflytting, arbeidsledighet og usikkerhet om hva framtida vil bringe. Fisken i havet er en ressurs som tilhører folket i fellesskap, og vi vil at denne ressursen i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Vi vil sikre aktivitet langs hele kysten, og lys i husene fordi alle skal med!» ALLE SKAL MED Justisminister Knut Storberget Regjeringen vil føre en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Vi skal forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler om vold; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt. Vi skal gjøre en ekstra innsats for å bekjempe den vold som kvinner og barn utsettes for av sine nærmeste, og som rammer sine ofre dobbelt: Ikke bare i form av slag og spark, men også i form av tillitsbrudd fra dem en deler livet sitt med. Volds- og trusselutsatte skal bli bedre ivaretatt av politiet og i rettsapparatet. Muligheten for at flere velger å gå til anmeldelse skal styrkes, bl.a. ved å utvide retten til bistandsadvokat. Barn som utsettes for vold skal sikres et godt hjelpe- og behandlingstilbud gjennom etableringen av «Barnas Hus». Menn som utøver vold skal få tilbud om behandling. Vi vet at om lag halvparten av straffedømte vil dømmes for ny kriminalitet i løpet av fem år. Det er god kriminalpolitikk å sette inn ressurser for å minske faren for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse. Innholdet i soningen skal styrkes slik at straffedømte får muligheten til en ny start. Derfor er bevilgningene til utdanning, helse og kultur for innsatte styrket. Og innsatte skal få et helhetlig tilbud ved løslatelse; et sted å bo, behandling for rusmiddelavhengighet, mulighet for arbeid og mulighet for utdanning. Slik skal vi nå vår visjon om et samfunn der alle er med, der alle kan leve i trygghet. Arbeiderpartiets landsmøte avholdes 19. til 22. april. Følg landsmøte direkte på «Alle skal med» Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Forsvaret skal håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver, både hjemme og ute. Dette stiller store krav til de ansatte. Vi vil ha et forsvar der alle skal med. Et forsvar som har tillit og som er forankret i befolkningen. Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. Tjeneste i Forsvaret kan være krevende, enten det handler om oppdrag i Nordområdene eller i Afghanistan. Vi vil ta vare på de som arbeider i Forsvaret. Forsvaret gjennomgår en omfattende omstilling. Slike prosesser er krevende, og vi er derfor opptatt av at endringer skal skje i dialog med de ansatte og deres organisasjoner. Åpenhet og dialog skal prege den videre omstillingen av Forsvaret. Allmenn verneplikt. Vi vil at Forsvaret skal baseres på allmenn verneplikt tilpasset en ny tid og Forsvarets behov. Gjennom verneplikten får Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell. Verneplikten sikrer en bred rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Det er behov for sterke bånd mellom Forsvaret og det norske samfunnet, og mangfoldet er viktig både i forhold til forankring og legitimitet. Mangfoldet må også reflektere det flerkulturelle Norge. Flere kvinner. Kvinneandelen blant befal og vervede er i dag i underkant av syv prosent. Det er for lavt! Forsvaret må gjenspeile det samfunnet det er en del av. Da må vi rekruttere fra begge kjønn. Det vil gi oss et bedre forsvar. Fra og med i år gjennomføres frivillig sesjon for kvinner. Det er et viktig skritt. Vi vil arbeide aktivt for å øke kvinneandelen i Forsvaret. nr. 1 mars )

20 B RETURADRESSE: Arbeiderpartiet, pb 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Vår tidligere statsminister Odvar Nordli har gjort et utvalg av korte artikler som han har skrevet siden midt på 1990-tallet. Skråblikk fra godstolen er blitt ei interessant bok, med betraktninger om så vel storpolitiske hendelser som de helt nære ting som multe, fossekall og peishygge. Forfatteren betrakter livet omkring seg, og deler tanker og meninger med oss. Gjennom hele den store boka på nesten 300 sider, finner vi dessuten i rikt monn den gode humoren som Odvar Nordli er en mester til å formidle. Det er mange måter å se verden rundt seg på. Skråblikk er en av dem, mener forfatteren, og forklarer bakgrunnen for navnet på boka. Skråblikk er et fenomen som befinner seg et sted mellom det lune og underfundige og det beske ondskapsfulle. Når Skråblikk treffer, kan små ting bli ganske store og store ting så bitte små. Godstolen, godt skjermet fra livets harde realiteter utafor stueveggen, er egnet til slik aktivitet, står det bak på omslaget. Boka kan bestilles direkte fra Trysil-forlaget ved å ringe , eller sende en e-post: Normalpris på boka er kr 285,-, men medlemmer av Ap kan nå få kjøpt den for kun kr 185,-. Porto kommer i tillegg. Mange vil kjenne seg igjen i Odvar Nordlis betraktninger rundt det å bli plaget av influensa. Kanskje i Hilde Aaseths illustrasjon også? Vervekampanje Synlig lyttende inkluderende Vi har satt oss som mål å bli det partiet med størst medlemsvekst i Bli med i kampanjen du også, det er på tide å invitere flere inn i fellesskapet! Verv tre betalende medlemmer fra 1. februar 1. juni. Som premie kan du velge mellom flott grillsett eller en fin karaffel. Les om hele vervekampanjen 2007 på medlemsportalen. Bli smartere! Alle som har tilgang til internett kan gå inn på medlemsportalen. Her finner du informasjon bare du som medlem har tilgang til. Mye nyttig i forbindelse med kommunevalget! Medlemsportalen finner du på eller ved å klikke oppe i høyre hjørne på partiets internettside For å kunne logge deg inn i portalen, må du registrere deg som bruker og lage deg et passord Ved førstegangsregistrering må du oppgi medlemsnummeret, navn og det postnummer som du er registrert med i medlemsregisteret (se bak på medlemsbladet). Har du problemer med å logge inn, ring Du blir smartere av å bruke medlemsportalen! Opplag: Redaksjonen for denne utgaven ble avsluttet: 28. februar Grafisk produksjon: Mediehuset GAN

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Vi skal vinne valget Svaneby Arbeiderparti vil bidra til at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Det er til det beste for vår kommune og

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Kåfjord Arbeiderparti

Kåfjord Arbeiderparti Kåfjord Arbeiderparti Program 2015 2019 Kjære velger i Kåfjord! Vi har nå en regjering utgått fra Høyre og FRP, og distriktene merker bortfall av arbeidsplasser og statlige virkemidler. Kåfjord AP vil

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 Forslag nr. 1 STUDENTBOLIGER Det må bygges flere studentboliger og som et minimum må takten øke fra dagens 1000 årlig til 2000. I

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan.

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan. Sak 0/ SVs arbeids- og organisasjonsplan. Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Rennesøy Arbeiderparti

Rennesøy Arbeiderparti Rennesøy Arbeiderparti Program 2011-2015 Program for Rennesøy Arbeiderparti 2011 2015 INNHOLD : Våre viktigste saker 2011-15 side 2 Vi vil gjøre Rennesøy bedre 2 En trygg oppvekst 3 Skole - kunnskap for

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer