Improving productsandorganizations throughsystemsunderstanding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Improving productsandorganizations throughsystemsunderstanding"

Transkript

1 Improving productsandorganizations throughsystemsunderstanding MiSAAS Beddingen14 NO 7014Trondheim NORWAY TYPE Notat TITLE Klimagassbudsjettfor Brøset CLASSFICATION Open MiSAREPORTNO. 6/2011 PHONE (+47) ORG.NO. NO MVA SUB TITLE Brukavet verktøyfor beregningavklimafotavtrykkfor husholdningene påbrøset AUTHOR(S) ChristianSolli,RolfAndréBohne(NTNU) CUSTOMER Trondheimkommune CUSTOMEREFERENCE PROJECTNUMBER/REFERENCE PROJECTMANAGER ChristianSolli SUMMARY PAGES 11 APPENDICES Date Notatet sammenstillerdeerfaringenesomble gjort i forbindelsemedbrukavet verktøyfor beregningaven husholdningstotale klimafotavtrykki en parallellplankonkurransefor utviklingavområdetbrøseti Trondheim.Etverktøybasertpåen sammenkoblingavdennasjonaleforbruksvaneundersøkelsenog en miljøutvidet kryssløpsmodellble konstruertog presentertfor de konkurrerendeteamenei form avet excel regneark.hervaren gjennomsnittlignorskhusholdningutgangspunktog teamenemåtte argumenterefor hvor og hvorfor deresplanforslagvil redusereutslippenesamtindikerehvor myeutslippenekanreduseres. Regnearketble et pedagogiskhjelpemiddelfor teamenei prosessenog tvangdem til å visualiserefremtidig liv påbrøsetmeden livsstilsomgir et laveretotalt klimafotavtrykk.somevalueringsverktøyer regnearket mindre egneti dennåværendeform, fordi det kreverstor dybdekunnskapom denbakenforliggendemodellen og omfattendedokumentasjonfor å kvantifisereeffektenavalle de tiltakenesomteameneforeslår.likevel fikk regnearkmodellenvesentliginnflytelsepå prosessenog de forslagenesomble lagt frem, og en videreutviklingavtilnærmingenbør gjøresfor fremtidigeplanprosesser. NØKKELORD KEYWORD(S)

2 Thispageempty

3 Klimagassbudsjett for Brøset Innledning I forbindelsemedde utlysteparallelloppdragenefra Trondheimkommuneom planforslagtil en fremtidig klimanøytralbydelpå Brøset,har de ulike forslagenegjennomgåtten evaluering. Evalueringener sammenfattetavtrondheimkommunei en rapport (TrondheimKommune2011). Dette notatet omhandler klimagassregnskap for de innkomneforslageneogdiskutererhvordanet verktøyfor beregningavtotale klimafotavtrykkfra husholdningerhar blitt brukt i prosessen. Hensiktenmedregnskapeter å evalueredentotale effektensomforslageneoppnår,det vil si inkludertallevarerogtjenestersomhusholdningenevil forbruke,i tilleggtil de mer åpenbare kategorienesomenergibruki byggogtransport.prosjekteringenvil naturlignok værekommetså kort at detaljevalueringpå bygningsnivåer uaktuelt.dette gjørat blant annetstatsbyggsitt verktøy for klimagassregnskaper uegnetpå dette tidspunkt.detdekkerogsåbareen brøkdelavutslippene knyttet til husholdningeneskonsum.forevalueringav energi ogmaterialbrukpå bygningsnivåvil imidlertid dette verktøyetkunneværenyttig på et seneretidspunkt. Vi ønsketlikevelå etablereen prosedyrehvor de ulikeforslageneblir evaluertpåen konsistentmåte og hvor de ulike kvalitativevurderingeneer klart identifisert og knyttet til et kvantitativt rammeverk. Denopprinneligeintensjonenmedå lageet verktøyfor klimaberegningvarat det skulleinngåi en kvantitativvurderingavde ulike teamenesforslag.ideenvar at teamenelageten selvevalueringav sitt egetforlagi verktøyet,ogat deresbesvarelsesåble revidertaveksperter. Denintenderte prosedyrenervisti Figur1. Figur1: Evalueringsprosedyrefor klimagassutslippmed MiSA verktøyet

4 I ettertid har det vist segat verktøyethar hatt en litt annenrolle i prosjektet,bådepågrunnav manglendedybdeforståelseavverktøyetsvirkemåtehoseksperterogteameneselv,menogsåfordi teameneikkebegrunneteller sannsynliggjordemangeavsineforeslåtteutslippsreduksjonerpå en troverdigmåte.detteblir nærmerediskuterti kapittelet om resultaterogerfaringmedbruk av verktøyet. Forå redusereutslippknyttet til husholdningenestotale konsummå manførst vite hvasom forårsakerutslipp.dethartidligereblitt produsertet notati prosjektet(sollietal.2010)som omhandlerdette. Denneinformasjonenhar vært tilgjengeligfor teamenefra anbudskonkurransen ble åpnet. Dette notatet presentereroppdatertetall for husholdningsforbruk,basertpå en oppdatert beregningsmodellogmer relevanteforbrukskategorier.i tillegghardet blitt utviklet en regnearkmodellsomteamenekunnebrukenår de skullekommemed forslagfor hvordande totale utslippenekunnepåvirkesgjennomplanleggingenavområdet.regnearketpresentererutslippfor en gjennomsnittlighusholdning.brukerenavverktøyetkansåregulereforbruksvolum(i kroner)og utslippsintensitetfor ulike varetypersomblir forbrukt i en husholdning.han/hunblir ogsåtvungettil å kanaliserepengenepå annetvishvisdet forbrukesmindreaven type vare(reboundeffekt).til sammenvil manda endeopp medet totalt husholdningsbudsjett(i tonn CO2 ekv./husholdningår) for en husholdningsommankansammenliknemedhverandreogdagenssituasjon. Husholdningenes totale utslipp Husholdningenestårfor dendesidertstørsteandelenavforbruketi Norge.ForutviklingenavBrøset er det et uttalt målat klimaambisjoneneinkludereralleformerfor husholdningsindusert forbruk (Trondheimkommune2010).Dette kapittelet vil gågjennomhvahvilkehusholdningsinnkjøpsom forårsakerutslippoghvormyeoger enoppdateringogforbedringavtidligerearbeidi prosjektet (Solliet al. 2010). Modellen Det finnesmangeulike metoderfor å beregnede totale utslippeneknyttet til konsum.allehar sine styrkerogsvakheter.ensammenstillingavdissekanblantannetfinnesi PetersogSolli(2010).Enav de mestlovendemetodenefor å beregnehusholdningsutslippeneuten å risikereå utelatenoen utslipp,er miljøutvidet kryssløpsanalyse(leontief1970).metoden liggertil grunnfor de flestestudier avkonsumbaserteutslipppåaggregertnivå,menslivsløpsvurderinger(lca)ofte blir brukt påmer spesifikkeproblemstillinger.verktøyetsomvi beskriverher er basertpåen slikmodell,ogsupplert med direkte utslippfra forbrenningavdrivstoff og fyringsolje/vedi husholdningene. Selveprosedyrenmedå konstruereenslikmodeller grundigbeskrevetandresteder(sefor eksempel (Leontief1970;Hendricksonet al.1998;unitednations1999;wiedmann2009))ogblir ikke beskreveti dennerapporten.vivil imidlertidgjøreredefor justeringersomer gjort i modellensom ikkeer en del avdenstandardiserteprosedyren. Enmiljøutvidetkryssløpsmodell for Norgei 2007i basispriserble konstruertvedhjelp avde offisielle kryssløpstabelleneog utslippsstatistikkfra statistisksentralbyrå(ssb).somen proxyfor våre handelspartnereblir importvarerantatt å værerepresentertavdentyskeøkonomien(2006 tall). Kapitalslitinnenhversektorer baktinn i modellenvedå antaat allesektorerbrukeren

5 gjennomsnittligmiksavkapitalvarer.akkumulasjonavfysiskkapitalblir allokerttil en egenkategori sluttkonsum(=allokerttil fremtidigkapitalslit).i trådmedanbefalingenei prosjektetfremtidens Byerer elektrisitetsproduksjoni Norgesatt til nordiskmix 1. Dettegjelderikkebarehusholdningenes sluttforbruk,menogsåall elektrisitetsombrukesi bakgrunnsøkonomien/industrien. Fårå gjøreresultatenefra utslippberegningermer relevantpå husholdningsnivåer det nødvendigå koblekryssløpsmodellenmed forbrukskategoriersomfolk kanforholde segtil. Modellenbasererseg påindustrikategorierklassifisertetter NACE 2, menshusholdningsforbrukofte klassifiseresetter COICOP 3. EnmatchingmellomCOICOPogNACEble derfor gjort. Videreble dennasjonale forbruksvaneundersøkelsen (FVU)brukt for å tune matchingmatrisenslikat det totale forbruketav vareretter COICOP, stemmerbestmuligoverensmedde offisielleforbrukstallenefor husholdningeri nasjonalregnskapet.pådenmåtensikreskonsistensi formavathvismanleggersammenalle husholdningeneskonsumbaserteutslippvil manfå omtrent sammeresultatfor klimafotavtrykksom studiersomfokusererpå nasjonaltnivå.deter systematiskunderrapporteringavenkeltetyper forbruk i FVU(SSB,personligkommunikasjon),noesomgjørdet nødvendigmed en restkategorifor forbruk somikkedekkesavfvu. I tilleggtil dissejusteringenemå mankorrigerefor at prisenei FVUikkesamsvarermed prisenei kryssløpsmodellen.skatterogavgiftermåfjernesfra prisene;i tilleggmåmanestimerehandels og transportmarginerogre allokereen del avkjøpetinnenhverkategoritil dissesektorene.datafor prisjusteringogmarginerer hentet fra en rekkekilderhosssbogblir ikkebeskreveti detalj her. Sluttresultateter en modellhvor en gitt etterspørselinnenulikecoicopvaregrupperfører til en rekkeindirekteutslippfordelt påulike sektoreri Norgeogutlandet.Konsistenser sikretgjennom balansenmedtotale nasjonalutslippfra husholdningsforbruk.pådennemåtenkanmanundersøke hvordanforskjelleri forbrukpåvirkerutslippene,eller om f.eks.ulikehusholdningstypereller geografiskelokasjonerprestererforskjelligpå miljøytelse. Resultater Norgestotale klimafotavtrykker beregnettil rundt 70millionertonn for 2004eller rundt 15tonn per person(petersandsolli2010).forå settedet litt i perspektiver tilsvarenderesultater13tonn per personfor Sverige(PetersandSolli2010)og29t/p og3 t/p for hhv.usaogkina(2001 tall) (HertwichandPeters2009). Avde 70 millionertonn stodhusholdningenefor rundt 45 millionertonn, eller ca9,6tonn per person (PetersandSolli2010).Restenble forårsaketavoffentlig konsumogkapitalakkumulasjon. Vedå brukedenhusholdningsfokusertemodellenbeskreveti dette notatet kanmanberegne resultaterfor en gjennomsnittlignorskhusholdning.figur2 viserdisseresultatenefordelt på ulike forbrukstyperog ulike sektorerhvor utslippeneskjer.utslippenefra dennemodellenlanderpå omtrent 10,7tonn per person.avviketfra studientil PetersogSolliskyldesi hovedsakhvordan elektrisitetogimport er behandlet. 1 Ca200g CO2 eq/kwh 2 Nomenclature generale des Activites economiques dans les Communautes europeennes 3 Classification of individual consumption by purpose

6 Frafigurener det tydeligat vissetyper forbruk dominererklimafotavtrykketfra husholdningene. Dette gjelderspesieltforbruk avdrivstoff og elektrisitet,men ogsåkjøpavkjøretøyog kjøpog reparasjonavbolig,har signifikanteutslipp.videreservi at innkjøptetransporttjenesterogforbruk avmat kommerut med høyeutslipp.forbrukav ulike typer tjenesterhar et laverebidrag,selvom dette til sammenutgjøren del likevel.utslippsintensiteten(perkrone)er vesentliglaverefor tjenesterennfor produkter.eninteressantobservasjoner hvormyeavutslippenesomskjeri utlandet gjennomat vi importerer varer. Figur3 viserhvordanuliketyper husholdningprestererforskjellig(merkat resultatenei Figur3 er per personi husholdningen).resultatenevarierlitt mellomhusholdningstyperog geografi,men denaller viktigsteforskjellenkanforklaresmedtilgengeliginntekt per personi husholdningen.denneeffekten er synligfor husholdningeravulik størrelse,hvorfor eksempelhusholdningermed4 personersom regelvil være2 voksneog 2 barn.tilgengeliginntekt for konsumvil da naturlig værelavereper personenn for husholdningermedbare2 personer.likeveler det noenstrukturelleforskjeller mellomhusholdningstypenesomkanhaopphavi geografieller stordriftsfordeler.resultatenefor en gjennomsnittshusholdningi modellenble lagt inn i et regnearkoggjort tilgjengeligfor teamene.i regnearketfikk de i tillegganledningtil å justereopp ogned antallkronerfornbrukpå hverav forbrukskategorieneogutslippsintensitetenper kroneforbruk avulikevarer.forhverendringde gjordevarhensiktenat endringerskullesannsynliggjøresogdokumenteresvedå leggetil kommentareri tilhørenderuter. I tillegginneholderregnearketenfunksjonsomsierfrahvisikkehele husholdningsbudsjettetblir brukt opp.detteer for å unngåat teamenebare skrur ned forbruket, uten å ta hensyntil at deflestebrukerdepengenedehar (overtid). Tabellenunderviseret utdragav kalkulatoren. Tabell1: Utdragav verktøyfor husholdningsutslipp.teamenekunneendrepåde gråfeltene. Evaluerings kalkulator Kroner forbrukt Klimafotavtrykk per krone Utslipp, snitthus holdning Endring forbruks volum Endringi utslipps intensitet Beregnet utslipp, Brøset %økning eller %økning eller reduksjon reduksjon Forbrukskategorier NOK kgco2 eq./nok kgco2 ekv. i kroner forbrukt i utslipp per krone kgco2 ekv. Matvarer , % 0 % Alkoholfrie drikkevarer , % 0 % 205 Alkoholholdige drikkevarer , % 0 % 150 Tobakk , % 0 % 68 Klærogfottøy , % 0 % 884 Avdragogrenter bolig , % 0 % Vedlikeholdog reparasjonavbolig , % 0 % Andretjenester knyttet til bolig , % 0 % 211

7 Figur2: Klimafotavtrykk[kgCO2 eq./husholdning år] for uliketyper konsumi husholdningen.

8 Figur3: Klimafotavtrykkfor ulike husholdningstyper.utslipp kg CO2 eq.per personi husholdningen

9 Evaluering av forslag fra teamene og bruk av modellen Dette notatet vil ikkegåinn på de enkeltebesvarelsenefra teamene;de spesifikkeresultateneer diskuterti evalueringsrapporten(trondheimkommune2011). Vitrekkernoengenerelle konklusjoneri forhold til hvordanverktøyetble brukt oghvilkeresultaterdet har hatt. Flereav teameneignorerteverktøyetsmeldingomat manmåtte brukeopphusholdningsbudsjettet,og skruddesåledesbarenedforbruket. Dette syneslite realistiskall den tid det eksisterende økonomiskesystemeter avhengigaven årligveksti forbruket for å holdetritt med produktivitetsøkningen. Viderevardet 2 teamsomantokat det ville bo flere personeri hverhusholdningennde2,2somer gjennomsnitt.detteble gjort for å få utslippper persontil å bli lavereenn3 tonn. Hvordandette skal gåtil ble ikkebelyst;en plutseligøkningi antalletbarnper husholdningvirkerikkesannsynlig.hvis manfår flere voksnefolk til å bo sammen,vil ogsådensamledeinntekteni husholdningenegåropp ogutslippenevillemåtte justeresfor dette. Detble ogsågjort antakelserom forbedringeri bakgrunnsøkonomienslikat utslippper krone innenforulikekategorierble vesentligredusert.detteble ikkesannsynliggjorti noengradogble sett bort fra i evalueringavforslagene. I sumkonkluderervi med at besparelsenesomkanskjekanoppnåsvedde foreslåttetiltakenealene (ogda leggervi godviljentil) liggerrundt 3 tonn per personper år. Restenavutslippsreduksjonentil 3 tonn vilmåttekommeavforbedringeri bakgrunnsøkonomien.enløsningfor fremtidigeversjonerav verktøyetkanværeå lagescenarioerfor utviklingeni økonomienfor eksempelbasertpå scenarioer fra lavutslippsutvalgeteller Klimakur. Genereltsett kanmansiat fellesfor alleforslagenevaren drastiskreduksjoni energibruki boliger, noesomredusererutslippknyttet til oppvarming.dette er relativt ukontroversielt.antakelserrundt reduksjoni utslippsomfølgeavmermiljøvennligebygningsmaterialersynesmindrevelfundert. Vi anslårderfor at alleteamenehar levert løsningersompå det boligtekniskevil levererelativt lik besparelsemht CO 2 overbyggetsantatte levetid.m.a.o.antarvi at dersombrøsetbyggesut sliksom teameneforeslår,såvi en få en årligbesparelsepårundt 2,5tonn CO 2 per person.i denneantakelsen liggerdet ingenreduksjonavco 2 i forbindelsemedoppføringavbolig,menen 90%reduksjonav oppvarmingsbehovet,og sliken 70%reduksjonavstrømforbruketi husholdningene. Vi antarderfor at alleteamenestiller medet forbruk på ca8 9 tonn CO 2 per person,før vi serpå endringeri transportogforbruk. EnviderereduksjonavCO 2 utsipp,blir deretter en kombinasjonav områdetsuformingogbeboernesforbruksvaner.deter ogsåavgjørendehvahusholdningenevelger å brukede sparte pengenepå,slikat en unngårat de pengenehusholdningenesparerpå miljøvennligboform ogtransport,ikkebrukespåmer CO 2 intensiveaktiviteter/vareri andresektorer (rebound effekten).videreevalueringavteamenevil derfor væreen kvalifisertvurderingavhvor sannsynligde ulike teamenesantakelserom endringi livsstilvil være.endel avforslagenehar skisserttransportscenarioersomkanskjekanbidra til en vissreduksjonavutslipp.dette dekkessom en kombinasjonavkollektivtransport,parkeringsrestriksjoner,bildelingogny teknologi(elbil). Etteamklarte til en vissgradå sannsynliggjøren fremtidig dreiningi forbruksstrukturmot større gradavtjenestebasertforbruk. Vedå leggetil rette for produksjonogkonsumavlokaltbaserte

10 tjenesterog annennæring,samtå tilby sværtattraktive bo løsninger,argumentererteametfor at folk vil oppholdesegmer påbrøsetogbrukemer av pengenesinepå forbruk medlavt utslipp.blant annetskisseresdet nærerekreasjonsområder, inngangpåbakkeplanog tilgangtil fellesfasiliteter somfellesstorkjøkken,kontorplasser,gjesteromoghyttedeling.dersomen serbort fra byggingog drift avbolig,såer det beboerneslivsstilsomer avgjørendefor husholdningenesco 2 utslipp.ogav dissesåer det særligtre kategorier;transport(herunderanskaffelseavprivatbil),mat ogklærsom betyr mestfor utslippene. Deter klart at måletom 3 tonn perpersoninnebærermyemer ennbyggingogutformingav området,menat byggingogutformingvil værepremissleverandørfor hvorvidtdet vil væremuligå oppnåmåletom 3 tonn CO 2 per person.studieravforbruk påenkelthusholdningsnivåindikererstor spredingi klimafotavtrykkfra husholdningermed like stor inntekt (WeberandMatthews2008).Men en reduksjontil 3 tonn per personvil uansettkrevedrastiskeforbedringeri heleøkonomien. Vi finner det ikkeriktig å rangereforslagenepågrunnlagavderesmer eller mindrekreativebruk av CO 2 kalkulatoren,da dette da blir en konkurransei godeintensjoner.spesieltgjaldtdette reduksjoni totalt forbruksvolumogforbedringavutslippsintensiteti bakgrunnsøkonomien. I stedetkonstaterer vi at verktøyetbidrartil å synliggjørekompleksiteteni klimaspørsmålet,ogbehovetfor helhetlige løsninger.dette kommuniseresogsåsomhovednyttenvedbruk avverktøyet,at manfår noen kvantitativeknaggerå forholdesegtil i forhold til det totale klimafotavtrykket.planleggerneblir stilt til ansvarfor sine bærekraftigeløsninger ogtvingestil å gjørenoenbetraktningerom hvormyede faktiskvil bidra til utslippsreduksjoneroghvor myedette er i forhold til de totale utslippene.det holistiskeperspektivetbidrartil å løfte (miljø)blikketfra boligenetil menneskenesombor der. Konklusjon og videre arbeid Utviklingenogbruk avet kvantitativt verktøyfor evalueringavklimafotavtrykkfor planforslagpå Brøsethar vært en betingetsuksess.verktøyetsevnetil å kåreen vinner i en plankonkurransehar ikkeblitt demonstrert.hovedårsakentil dette er at det i en slikplanfaseer relativt lite informasjon tilgjengelig,samtat en realistiskbruk avmodellenkreveren inngåendekjennskaptil koblingen mellomforbruk ogutslipp,samttekniskesidervedberegningsmodellen. Hovednyttenmed verktøyethar vært detspedagogiske og oppdragendefunksjon.denpedagogiske delengårpå å forståkoblingenmellomkonsumogutslipp,oghvilketyper konsumsomforårsaker utslipp.denoppdragendesidenavverktøyeter knyttet til kravetomkvantifiseringaveffektentil ulike bærekraftigeløsningersomplanleggerneforeslår.viderehar introduksjonenavbegrepet rebound effect påvirketsynetpå hvordanmanmåtilretteleggefor en fremtidig klimavennlig livsstil.pådennemåtenhar introduksjonenavverktøyethatt vesentligpåvirkningi prosjektet,noe somogsågjenspeilersegi de uliketeamenesforslagogdokumentasjoneni prosjektet. Enoppfølgingavdenkonsumbasertetilnærmingeni prosjektetbør væreå gjøre forbruksvaneundersøkelser på husholdningenesomflytter til området.dette har tidligerevært gjort i andrestudier(hertwichet al.2004;ornetzederet al. 2008).Man kanogsåundersøkemåterå forenkleverktøyetpåoggjøredet mer relevantfor planprosessen.blantannetkanmaninkludereen modul for infrastruktur(vei,vann,avløpetc.)i fremtidigeversjoner.

11 Referanser Hendrickson,C.,A.Horvath,et al.(1998)."economicinput Output Modelsfor EnvironmentalLife CycleAssessment."EnvironmentalScienceandTechnology32(7):184A 191A. Hertwich,E.G.,M. Ornetzeder,et al. (2004).TheEnvironmentalBenefitof Car freehousingprojects: A Casein Vienna. Proceedings,TheThirdInternationalWorkshopon SustainableConsumption, Tokyo,Societyfor Non TraditionalTechnology. Hertwich,E.G.andG.P.Peters(2009)."CarbonFootprintof Nations:A Global,Trade Linked Analysis."EnvironmentalScience& Technology43(16): Leontief,W. (1970)."Environmentalrepercussionsandthe economicstructure:aninput output approach."thereviewof EconomicsandStatistics52(3): Ornetzeder,M., E.G.Hertwich,et al.(2008)."theenvironmentaleffect of car free housing:a casein Vienna."EcologicalEconomics65(3): Peters,G.andC.Solli(2010).GlobalCarbonFootprints:Methodsandimport/export correctedresults from the Nordiccountriesin globalcarbonfootprint studies.temanord2010:592. Ø.LoneandA. Estlander,Nordiccouncilof ministers. Solli,C.,H.Bergsdal,et al.(2010).klimanøytraleboformerpåbrøset Arbeidsnotatom klimautslipp ogklimanøytralitet.misareports6/2010. Trondheim,MiSAAS. Trondheimkommune(2010).Planprogramfor Brøset, TrondheimKommune(2011).BrøsetX4.Trondheim, UnitedNations(1999).Handbookof input output table compilationandanalysis.studiesin Methods SeriesF,No 74.Handbookof NationalAccounting, UnitedNations. Weber,C.L.andH. S.Matthews(2008)."Quantifyingthe globalanddistributionalaspectsof Americanhouseholdcarbonfootprint." EcologicalEconomics66(2 3): Wiedmann,T.(2009)."CarbonFootprintandInput OutputAnalysis AnIntroduction."Economic SystemsResearch21:

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Fra 9 til 3 tonn Verktøy for beregning av klimafotavtrykk og klimagassutslipp på Brøset. Christian Solli MiSA AS

Fra 9 til 3 tonn Verktøy for beregning av klimafotavtrykk og klimagassutslipp på Brøset. Christian Solli MiSA AS Fra 9 til 3 tonn Verktøy for beregning av klimafotavtrykk og klimagassutslipp på Brøset Christian Solli MiSA AS MiSA miljøsystemanalyse 2 www.misa.no Etablert 2007 av en gruppe entusiastiske kollegaer

Detaljer

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as ØKOLOGISK FOTAVTRYKK 14 12 10 8 6 4 2 0 Nordamerikaner Nordmann Osloborger Ghaneser Rettferdig, Verden OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

Klimaregnskap for kommuner i Østfold

Klimaregnskap for kommuner i Østfold Klimaregnskap for kommuner i Østfold - Klimafotavtrykk av kommunal virksomhet Kjøp av tjenester 22 % Bygg og infrastruk tur 22 % Forbruks materiell og utstyr 22 % Energi 22 % Transpor t og reise 12 % Hogne

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Energiframskrivning mot 2050

Energiframskrivning mot 2050 Energiframskrining mot 2050 Norges Energidager 22-23. oktober 2015 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk Utikling a en referansebane for energibruk i Norge mot 2050 Det finnes ingen energiframskrining

Detaljer

Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten

Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY

Detaljer

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 Høring Nasjonaltraumeplan Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 St.OlavsHospitalHFvisertil NasjonalKompetansetjenestefor Traumatologisinhøringvedrørende revidert

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat

Detaljer

ANSVARLIGENHET 3032Midt Arealplanog landskap

ANSVARLIGENHET 3032Midt Arealplanog landskap NOTAT OPPDRAG EMNE Utredningav ny energisentralpå Ranheim Papirfabrikk Konsekvenser for stedsutviklingogboligutvikling påranheim DOKUMENTKODE 417594 PLANNOT 001 rev01 TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Klimanøytrale boformer på Brøset

Klimanøytrale boformer på Brøset Klimanøytrale boformer på Brøset Arbeidsnotat om klimautslipp og klimanøytralitet miljøsystemanalyse environmental systems analysis MiSA AS og IVT BAT Side 1 Improving products and organizations through

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Gammelthus-minimalt energiforbruk

Gammelthus-minimalt energiforbruk 1 Gammelthus-minimalt energiforbruk Forprosjektmed målsettingå utrede mulighetenefor å rehabilitere et gammeltverneverdighusned mot passivhusstandardsamtidig som det tas hensyntil byggeskikksaspektet.

Detaljer

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Transnova - Informasjon om nye prosjekter Transnova - Informasjon om nye prosjekter Fremtidens byer - nettverkssamling Eva Solvi Prosjektkoordinator Transnova Kristiansand 10.12.2010 Innhold Kort om Transnova Status så langt Pågående prosjekter

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy NorthPass Promotion of the Very low-energy house Concept to the North European Building Market 26/05/2009-25/05/2012 Informasjon om rapporten NorthPassTool a demonstration tool to promote very low-energy

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde

Detaljer

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 23.02.17 AGENDA Hvordan klimagassutslipp regnes geografisk og fotavtrykk Norges klimagassutslipp

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene

Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 7014 Trondheim NORWAY PHONE

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Dato:21. september2011 /11. Styrking av vernetjenesten- forslag til endringer. SARK-0782-200812587-57

Dato:21. september2011 /11. Styrking av vernetjenesten- forslag til endringer. SARK-0782-200812587-57 Dato:21. september2011 /11 Styrking av vernetjenesten- forslag til endringer. BJLE SARK-0782-200812587-57 Saksutredning. Hovedarbeidsmiljøutvalget harvedflere anledninger(jf. sak28/10,sak8/11og i sak11/11)

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland Customer: Date: Cowi.. Reference: Author: DOC-P-A- Marius Flatin, Project Engineer purenviro.com Title: Beregning av skorstein elektrosentral Flesland keywords: Utslipp, spredningsberegninger, Aermod Summary:

Detaljer

Politisk forankring - bærekraft

Politisk forankring - bærekraft Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet. Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008

Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet. Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008 Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008 Oppfølging av kostnader på tvers av avdelinger i et helseforetak / sykehus Oppfølging av den enkelte avdeling /

Detaljer

Batterielektriske biler

Batterielektriske biler Hydrogen vs. Elektriske biler Batterielektriske biler Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA 21. januar 2014 Lerchendal gård Teknologi for et bedre samfunn 1 Rekordsalg av elbiler - Dagens Næringsliv

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Brøset. - en framtidsrettet og attraktiv bydel. Kristian Sandvik, Byplankontoret. Naturvernforbundet, 24.9.2011

Brøset. - en framtidsrettet og attraktiv bydel. Kristian Sandvik, Byplankontoret. Naturvernforbundet, 24.9.2011 Brøset - en framtidsrettet og attraktiv bydel Kristian Sandvik, Byplankontoret. Naturvernforbundet, 24.9.2011 Hva er en klimanøytral bydel? Typisk nordmann i dag: 8-11 tonn CO 2 -utslipp per år Klimanøytral

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15. Bygg for fremtiden. BREEAM In-Use som nyttig verktøy

Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15. Bygg for fremtiden. BREEAM In-Use som nyttig verktøy 1 Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15 Bygg for fremtiden BREEAM In-Use som nyttig verktøy SWECO NORGE AS Energi og miljø BREEAM AP og revisor BREEAM In-Use bruker og revisor Miljøoppfølgingsplaner

Detaljer

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri Hans Erik Vatne Teknologidirektør, Norsk Hydro R&Dialogue 04.06.2015 (1) Hydro og historien 01 (2) Birkelands elektromagnetiske kanon Kortslutning

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer i konkurransen om EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring MILJØSTYRINGSSYSTEM STATEN/

Detaljer

Forenklet miljøregnskap 2015

Forenklet miljøregnskap 2015 Forenklet miljøregnskap 2015 Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95 % av bilen skal gjenvinnes. Og det klarte vi med god margin! Hele 96,7% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet. Totalt

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner GreteDagsvik,Prosjektleder, Knutepunkt Sørlandet Modell for utvikling av Lokalmedisinsketjenesteri KnutepunktSørlandet

Detaljer

Bærekraftig stedsutvikling?

Bærekraftig stedsutvikling? Bærekraftig stedsutvikling? ANALYSEE Har ikke: - Grøntstruktur - Har ikke kollektivdekning - Koblet gatenett - Tilgjengelig sjøfront Det er: - Stor gjennomgangstrafikk - Miljøgifter Det betyr: - Kan ikke

Detaljer