Forberedt forslag fra Helge Thomassen. Høgskole- og fagskoleutdanning i Kongsvinger. Pensjonistpartiet. Bakgrunn

Transkript

1 Forberedt forslag fra Helge Thomassen Pensjonistpartiet Høgskole- og fagskoleutdanning i Kongsvinger Bakgrunn Høgskolesenteret i Kongsvinger ble etablert i 1990 som en stiftelse av kommunene Åsnes, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Sparebanken Hedmark, DnB, Maarud, Odd Eriksen i tillegg til avisa Glåmdalen. Senere har Mapei og 7sterke spilt en viktig rolle i utviklingen av og som støttespiller til Høgskolesenteret. 7sterke er en industriforening for fellesskap og samarbeid i industrien i Sør-Hedmark. Til sammen representerer industrien i Sør-Hedmark rundt 80 bedrifter, 3000 ansatte og har en omsetning på ca 6 milliarder kroner. 7sterke er opptatt av at det lokalt finnes et utdanningstilbud som bygger opp under det behovet som industrien har. De har også et nært og fruktbart samarbeid med de videregående skolene og grunnskolene i Sør-Hedmark. Høgskolesenteret i Kongsvinger har vært og er en suksess. Høgskolesenteret har meget gode resultater, god gjennomføringsprosent og gode søkertall. Stiftelsen drifter i dag høgskoleutdanningen fra bla Høgskolen i Hedmark (HiHm) og fagskoleutdanning fra Fagskolen Innlandet. De 330 studentene som går der i dag er i stor grad voksne personer, etablert og bosatt i regionen. For disse har nærheten til utdanningstilbudet vært av avgjørende betydning. Selv om elevgrunnlaget først og fremst kommer fra Glåmdalen, kommer det også studenter fra Akershus, Oslo, resten av landet og Sverige. Grunnskolen, kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet divisjon Kongsvinger har sikret seg kvalifisert arbeidskraft takket være den desentraliserte utdanningen i Kongsvinger. 7sterke bedrifter har gjennom mange år hatt behov for teknisk utdanning i regionen. I 2009 ble det derfor etablert et teknisk fagskolestudie i maskinteknisk drift i samarbeid med fagskolen på Gjøvik. Syv studenter fra Mapei, Maarud og Berggren er nå i avslutningsfasen av et fireårlig deltidsstudium. Bedriftene betaler lønn og tilrettelegger arbeidstider for studentene. RDA ordningen i regionen betaler den årlige studieavgiften til Fagskolen Innlandet på kr pr semester. Hittil har industrien/rda betalt kr til slik utdanning. Dette viser at det gjennom Høgskolesenteret er mulig å tilpasse utdanningstilbud som industrien etterspør. Sammen med Hedmark Kunnskapspark og omstillingsprogrammet K+ jobbes det også for å se om man kan kunne tilby masterutdanning i reiseliv, i tett samarbeid med Høgskolen i Finnmark. Reiseliv er ett av satsningsområdene for Glåmdalregionen, og et masterstudium vil trekke til seg kompetanse utenfra samtidig som det vil bidra til å heve kompetansen på de som allerede er i bransjen lokalt. Man er nå enige om intensjonsavtalen og det jobbes nå med å få til et desentralisert tilbud om et masterstudium innen reiseliv på Høgskolesenteret i Kongsvinger. Hedmark fylkeskommune og spesielt Høgskolestyret har tidligere opptrådt som om de på sikt ønsker å avvikle sin rolle med å finansiere et høgskolesenter på Kongsvinger. Høgskolen i Hedmark uttaler til avisa Glåmdalen 27. august 2012 at de ikke kan komme med noen løfter om studieplasser på Kongsvinger. Det er i dag kun 132 heltidsstudieplasser igjen innen sykepleie. Det er også en svekkelse av tilbudet på Kongsvinger at 15 studiepoeng av studiet må tas på Elverum, de øvrige 166 studieplassene er deltidsstudier. Viktige studietilbud som Idrett ble i fjor lagt ned i Kongsvinger. All støyen rundt fremtiden til høyskolen på Kongsvinger skaper uro og usikkerhet. Dette er en utvikling som bekymrer Glåmdalsregionen og Pensjonistpartiet. Regionrådet sto tidligere i år bak en samlet uttalelse om at å styrke høyskoleutdanningen i Glåmdalsregionen, og det må nå tas grep for å få til dette. 1

2 Fakta Lavt utdanningsnivå og stort kompetansebehov Glåmdalen er regionen med lavest utdanning i et fylke med lav utdanning. Sammenlignet med landet for øvrig har kommunene i Glåmdalsregionen en lav andel av befolkningen med høyere utdanning. I Glåmdalsregionen er andelen med høyere utdanning på 15,3 %, andelen på landsbasis er 26,2, mens Hedmark har en andelen på 20,3. Behovet for kompetanse er dokumentert. Glåmdalsregionen har stort behov for rekruttering av høgskoleutdannede innen både sykepleie, førskolelærere og allmenlærere. I perioden vil det i regionen være behov for inntil 300 lærere, 120 førskolelærere og 150 sykepleiere. Tallene tar kun utgangspunkt i eksisterende bemanning, og ser ikke på eventuelle økninger i behov. Den demografiske sammensetningen i regionen med et høyt antall eldre tilsier at behovet knyttet til helse- og omsorgssiden forventes å øke ytterligere. I utregningen er det heller ikke tatt med sykehusets behov for sykepleiere. Dette antas å være betydelig i en 8-årsperiode. Økt krav til kompetanse i skoler og barnehager er tydelig fra sentrale myndigheter. Omlegging av lærerutdanningen i innhold og tid viser at spesialisering i forhold til klassetrinn og fag vil føre til en spisset sammensetning av kompetanse framover. Bare i Kongsvinger vil det være et behov for å rekruttere nye lærere ut fra aldersavgang. Bildet avhenger mye av om de slutter ved 62, 65 eller 67 år. Fram til 2020 når ca 40 lærere 62-årsgrense og ca 40 når 67-årsgrense. Også sentrale føringer om pedagogdekning vil skape økt behov for førskolelærere. I regionen har samarbeidet med Høgskolesenteret og felles bruk av tildelte midler fra fylket, gjort det mulig gjennom mange år å tilby skreddersydde etterutdanningstilbud. Det har vært et tilbud som har hatt gode evalueringer fra deltakerne. Regionalt ledertreningsprogram er et annet eksempel på vellykket satsing. Kommunene i regionen er også helt avhengig av at mange av de som jobber som ufaglærte eller som har en fagutdanning får mulighet til ta en høgskoleutdanning for å etterfylle det kommende kompetansegapet innen skole, barnehage og helse og omsorg. Mange av de ufaglærte / fagutdannede er mennesker som er etablerte med barn / familie og av den grunn ikke kan eller vil reise ut / pendle for å gjennomføre studier. Høy arbeidsledighet og uføregrad Glåmdalskommunene har tilsammen over 4700 personer som er helt eller delvis ute av arbeidslivet og på ulike ytelser gjennom NAV. Dette er arbeidsledige, brukere under arbeidsavklaring og brukere i ulike kvalifiserende tiltak på veien mot jobb og/eller utdanning. Helse og omsorgsyrkene er blant de yrkeskategorier hvor NAV ser at det er størst muligheter til jobb lokalt, både på kort og lengre sikt. Eksempelvis har gruppen som nevnt over i overkant av 430 personer i Glåmdalskommunene som har oppgitt helse og omsorgsyrker som sitt yrkesønske. Regionkontoret i NAV Kongsvinger har ansvar for tiltaksmidler som skal bidra til at brukerne får riktig kompetanse i forhold til de jobbmuligheter som finnes. NAV erfarer at det er vanskelig for en del av våre brukere å pendle til andre tettsteder både utenfor og innen Hedmark fylke. Det lokale utdanningstilbudet er således viktig for NAV og NAV sine brukere i Glåmdalen. Et lokalt høgskoletilbud i Kongsvinger er således viktig sett ut fra NAV sitt samfunnsoppdrag - flere i arbeid og aktivitet, både generelt og spesielt innefor helse- og omsorgssektoren. 2

3 Næringsperspektiv Glåmdalskommunenes lave utdanningsnivå er en utfordring også i forhold til næringsutvikling: 1. Lavt utdanningsnivå i en region reproduseres, og uten et tilstedeværene høgskoletilbud har regionen dårligere muligheter til å komme seg ut av denne negative loopen. 2. Lavt utdanningsnivå gjør at regionens bedrifter får lavere kompetanse inn i bedriftene, noe som igjen påvirker produktivitet og konkurranseevne. 3. Antall gründere / bedriftsetableringer er kompatibelt med utdanningsnivå. Lavt utdanningsnivå påvirker derfor regionens næringsutvikling Økonomi Driften av Høgskolesenteret finansieres i dag gjennom tilskudd fra Høgskolen i Hedmark. Staten har gjennom statsbudsjettet øremerket kr til den desentraliserte driften i Kongsvinger for Husleien betales også av HiHm, det er avtale om drift fram til 2019 med et års oppsigelse. Av kommunene i regionen er det kun Kongsvinger og Eidskog som bidrar. Vurdering I Glåmdalen 8. oktober 2012 står det; det pågår en strid om hvordan høyskoleutdanningen i Kongsvinger skal foregå. Ledelsen ved Høgskolen i Hedmark ønsker et desentralisert selvstudium, med noen få samlinger på campus. For det offentlige og næringslivet er dette helt utilstrekkelig da det innebærer en ytterligere nedbygging av Høgskolevirksomheten på Kongsvinger. Og for ansatte og studenter skaper fravær av forutsigbarhet stor usikkerhet. Regionen ser et sterkt behov for fortsatt høyskoleutdanning i Kongsvinger med følgende fokus: - Sykepleieutdanning - Grunnutdanning førskolelærer og pedagoger - Videreutdanning særlig kvalifisering av pedagoger på ungdomstrinnet - Barne- og ungdomsarbeidere - Etterutdanning for pedagoger og andre faggrupper - Øke og vedlikeholde spisskompetanse knyttet til oppvekstsektoren - I tillegg er voksenopplæring livslang læring høyning av utdanningsnivået i befolkningen vanskelig å tenke seg uten lokale tilbud og et stekt miljø for utdanning. - Fagskoleutdanning rettet mot lokalt næringsliv o Industrien, næringslivet og offentlige arbeidsgivere i regionen har et stort behov for ansatte med fagutdanning eller høyskoleutdanning. Kartlegging fra næringslivet viser at; de har registrert 210 arbeidstakere som vil ha et slikt behov de neste tre år, innen seks år er behovet % av arbeidsgiverne anser fagutdanning som relevant til veldig relevant bakgrunn ved ny ansettelser 98 % av arbeidsgiverne ønsker at det etableres et fagskoletilbud i regionen - Videreutdanninger o Rus, avhengighet og psykiske lidelser o Eldre omsorg o Fremmedspråk 3

4 Skal en lykkes med dette er det viktig at Høyskolesenteret i Kongsvinger bygges opp og ikke ned. I tillegg er både offentlige og private arbeidsgivere i regionen som nevnt veldig opptatt av økt fagutdanning. Fagskolene ligger utenfor ansvarsområdet til Høgskolen i Hedmark. Dette ansvaret tilligger Hedmark fylkeskommune som kanaliserer sin innsats gjennom Fagskole Innlandet som er lokalisert på Gjøvik 7sterke har en sterk satsning på høyskole og fagskolestudier på Kongsvinger på førsteplass av sine strategiske prioriteringer. 7sterke mener at dagens organisering og finansiering av høyskolestiftelsen går i gal retning og at det er stor fare for at det lille tilbudet som fortsatt er til stede kan bli nedlagt Høgskolesenteret i Kongsvinger står klar til å tilby fagskoleutdanning fra Her er industrien gjennom RDA-midler inne med ca kr 1 million for å klargjøre lokaler samt garantere for studier i tilfelle få studenter. Som en del av etablering av Fagskoletilbud må det settes i stand rom egnet for teknisk fagskoleutdanning. Dette er et lokale på ca 200m2 der 1/3 vil være moderne undervisningsrom med videokonferanseutstyr og 2/3 vil være et «laboratorium». Den største delen vil være et «teknisk rom» hvor man i samarbeid med næringslivet vil plassere ulike tekniske installasjoner. Høgskolesenteret har allerede, Robot, Lager, 3D printer, 3D skanner og CNC-fres som skal på plass i rommet. Man ser også mulighet for å etablere en «mini Lean-Lab» samt å få på plass noe utstyr fra IKT-miljøet i Kongsvinger. Den minste delen (et grupperom) vil inneholde en fast First Lego League installasjon. Denne er tenkt brukt mot grunnskolene i regionen. Etableringen av et slikt rom medfører at Høgskolesenteret står friere med tanke på andre tiltak i disse lokalene. Man kan for eksempel huse utdanninger fra andre institusjoner enn Høgskolen i Hedmark, arrangere kurs og gjennomføre aktiviteter for og med grunnskolene. Utfordringen er at det ikke er avklart hvordan man skal finansiere husleie for lokalene som tilbys. Dette er stipulert til ca kr pr år i fem år. Som nevnt finansieres høyskoleutdanningen i fylket over statsbudsjettet og kanaliseres til Høgskolen i Hedmark. Kun et lite beløp, kr , er øremerket utdanningen i Kongsvinger. Det er likevel et tydelig signal fra statlig hold om at de nå ønsker regionale høgskoletilbud. Det må nå legges til rette for at Høyskolesenteret kan gis en forutsigbarhet som gjør det mulig å identifisere og planlegge sitt studietilbud i nært samarbeid med det offentlige og 7sterke, og inngå avtaler med etablerte fagskoler og høyskoler om gjennomføring av studiene. Dette er helt sentralt om regionen skal beholde ungdom og unge voksne, og for å tilfredsstille behovet for høyskoleutdanning og fagutdanning/fagskole som både det offentlige og næringslivet i regionen etterspør. Dette vil også være sentralt for å følge opp de utforringer og strategier som er nedfelt i regional planstrategi som ble vedtatt av fylkestinget i september i år. Forsknings- og utviklingsmidler (ca 20 millioner kroner) som var i potten til etableringen av Innlandsuniversitet skal nå tilbakeføres til fylkeskommunen. Det er frigjorte midler som i stor grad bør tildeles de lokale studiesentrene på Kongsvinger og Tynset Lokalisering av regionale studiesentre i regioner med lavt utdanningsnivå vil være riktig for å sikre kompetanseheving. Slike sentre kan tilby desentraliserte studier og kurs som alternativ eller supplement til ordinære studier, og fyller rollen som formidler og tilrettelegger av utdanningstilbudet som etterspørres i regionen. Målet er å løfte kompetansenivået også i distriktene og bygge en bredere regional kunnskapsplattform. Med bakgrunn i det ovenstående er Pensjonistpartiet enig med Glåmdal regionråd og industrien gjennom 7sterke at det trengs et kraftig løft på høyskoleutdanningen i regionen, og anbefaler at det etableres et 4

5 desentralisert høgskole- og fagskolesenter på Kongsvinger som driftes av Høgskolestiftelsen og som får sine driftsutviklingsmidler direkte fra Stasbudsjettet/Fylkeskommunen/lokale kommuner og næringslivet. Oppsummering/slutning - Behovet for høgskoleutdannelse innen både sykepleie, førskolelærere og lærere grunnskolen er dokumentert. o I perioden er det i regionen behov for utdanning av 300 lærere, 120 førskolelærere og 150 sykepleiere. Behovene tar utgangspunkt i eksisterende bemanning, nye og økte krav fra sentrale myndigheter er det ikke tatt hensyn til. o Helse og omsorgyrkene er blant de yrkeskategorier hvor NAV ser at det er størst mulighet til jobb lokalt, både på kort og lengre sikt. o Det lokale utdanningstilbudet er viktig for NAV og NAV sine brukere i Glåmdalen. - Industrien, næringslivet og offentlige arbeidsgivere har et stort behov for ansatte med fagutdanning eller høyskoleutdanning. o Kartlegging fra næringslivet har registrert at de har 210 arbeidstakere som vil ha behov for slik utdanning de neste tre år, innen seks år er behovet 328. o 98 % av arbeidsgiverne ønsker at det etableres et fagskoletilbud i regionen o Høgskolesenteret står klar for å tilby fagskoleutdanning fra Industrien støtter forberedelsene gjennom RDA midler med ca kr 1 million samt garantere for studier i tilfelle få studenter. o Det er ikke avklart hvordan man skal finansiere husleie for lokalene som tilbys. Dette er stipulert til ca kr pr år i fem år - For å sikre en fast forankring og forutsigbarhet er det sterkt ønskelig at høgskole- og fagskoleutdanningen organiseres som en frittstående enhet med utgangspunkt i Høgskolesenteret på Kongsvinger. Dette også for å beholde de unge og unge voksne i regionen og for å arbeide målrettet mot Hedmark fylkes visjon, innbyggere i Forslag til vedtak Fylkestinget i Hedmark ber fylkesrådet: 1. Sørge for at det kommer på plass en snarlig løsning mht til å finansiere årlig husleie for fagskoleutdanningen i Kongsvinger på ca kr i fem år fom i samarbeid med Glåmdal regionsråd, næringslivet og ledelsen for Høgskolestiftelsen på Kongsvinger arbeide for å organisere høyskole- og fagskoleutdanningen i Kongsvinger som en selvstendig enhet 3. skape forutsigbarhet for drift av Høgskolesenteret gjennom tilstrekkelig finansiering, direkte fra statsbudsjettet, fylkeskommunen, kommunene og næringslivet i regionen. 5