ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2013

Transkript

1 ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2013

2 2

3 Innhald Utfordringar med store framtidige investeringar i infrastruktur... 4 Kraftåret Styret si årsmelding... 6 Resultatrekneskap... 9 Balanse Notar Kontantstraumanalyse Revisjonsmelding Rekneskapstal for resultateiningar Verdirekneskap Tal frå verksemda

4 Utfordringar med store framtidige investeringar i infrastruktur Kva er drivarane for utbygging av framtidig infrastruktur for Voss Energi? Her er det mange svar som både er kjende og mindre kjende. Utviklinga som har kome dei siste åra med stor vekst i elbilar, induksjonstoppar på kjøkenet og på sikt vassvarmarar som varmar vatnet etter behov, er med å stilla heilt nye krav til utforminga av straumnettet. Utfordringa vert å ha høg nok effekt på nettet til at heile nabolag kan lada elbilen heima, setja i gang middagslaging på induksjonstoppen og gjerne ta ein dusj samstundes. Andre har installert solcellepanel eller bygd ut småkraftverk som skal levera straum inn på Voss Energi sitt nett. Ofte må ein byggja om nettet i området for å kunna ta i mot den nye energien. Voss Energi er klare til å møta desse utfordringane på Voss i åra som kjem. Me jobbar kvar dag for at innbyggjarane kan gå ei berekraftig framtid i møte. I 2013 kom anlegget Urdland-Kjønnagard på plass. Totale investeringar var på rundt 30 mill. Frametter vert det behov for fleire utbetringar på straumnettet og øvrig infrastruktur for å stetta krav frå både kundar og myndigheiter. Mange lokale leverandørar har vorte engasjert av Voss Energi i desse prosjekta, i tillegg til våre eigne folk. Voss Energi og underleverandørar fekk på plass oppgradert trafostasjon på Urdland og dermed ei betring i kapasiteten på straumforsyninga Urdland-Kjønnagard. Ei stor investering men viktig for vidare utbygging i Myrkdalen og Vossestrand generelt. Igangsetjing av anlegget var tidleg oktober

5 KRAFTÅRET 2013 OPPRUSTING AV LINJENETT FORNYBAR ENERGI Vår visjon er I front med kompetanse og fornybar energi. Å ha kompetente medarbeidarar er viktig for å kunna løysa dagens og morgondagens oppgåver i energibransjen. Alderssamansetjing av dagens tilsette tilseier behov for nye ingeniørar om nokre år. Rekruttering av personell med rett kompetanse, særleg til ingeniørstillingar har til tider vist seg å vera vanskeleg, og i bransjen har ein lagt til rette for og iverksett tiltak for å utdanna eigne ingeniørar. Tre av våre montørar deltek no eit fireårig program kalla Frå montør til ingeniør. Det vart gjennomført store investeringar i nettanlegg i Det største var etablering og idriftsetting av ny transformatorstasjon på Kjønnagard, utviding av anlegget på Urdland og spenningsoppgradering av linja frå Urdland til Kjønnagard. Anlegget vart sett i drift i oktober 2013 og er med å forbetra forsyningssituasjonen til Vossestrand og Myrkdalen. Av andre store nettinvesteringar kan ein nemna Vossapakka med samanhengande kabelnett frå Seim til Skulestadmo gjennom Vangstunellen med tilhøyrande nye nettstasjonar. Også i åra som kjem vil vi få store investeringar i nettanlegg. Gamalt nett må fornyast og nye småkraftverk skal sikrast tilgang til linjenettet, og i vårt område vert det nye transformatorar og tilhøyrande anlegg på Evanger. I andre deler av forsyningsområdet må nettet forsterkast for å imøtekoma aukande og nytt forbruk. NVE meddelte i juli konsesjon for bygging og drift av Gosland kraftverk, og vi er no i gang med førebuing og planlegging av denne utbygginga. Samstundes fekk vi avslag på konsesjonssøknaden for Nedre Dyrvo kraftverk. Avslaget vart klaga inn til OED som oppretthaldt NVE sitt vedtak. Klagesaka vedkomande Palmafossen kraftverk er no til handsaming i OED, og i denne saka har vi vore i møte med politisk leiing i departementet, og vi har saman med forskarar presentert ny dokumentasjon på at tovegs vandring for fisk kan kombinerast med ny kraftproduksjon i Palmafossen. Som eigar av 50% av Hordaland Bioenergi har vi vore med å leggja til rette for at det hausten 2013 vart sett i drift to varmesentralar; ein på Framnes og ein i Myrkdalen Fleire interessante prosjekt er under utvikling, mellom anna varmesentral i tilknyting til nytt badeanlegg på Vangen. Lykkast vi med dette forretningsområdet vil det medføra verdiskaping i heile verdikjeda frå trea vert henta ute i skogen til kundane kan nyta varmen. Økonomisk vart 2013 eit svært godt år for selskapet. Vi er godt nøgde med resultatet som viser at selskapet hevdar seg godt i kraftmarknaden og at drifta i selskapet er god, men sett i høve til fjoråret viser rekneskapen og at det er for store svingingar i inntektsramma for nettverksemda frå år til år. Samanliknar vi selskapet sitt resultat med dei store selskapa og ser resultatet i høve til omsetnaden, finn ein at Voss Energi nok ein gong er fullt på høgde med dei store selskapa. Gode resultat for Voss Energi gir også god verdiskaping for samfunnet då over halvparten av selskapet si verdiskaping vert overført til det offentlege i form av utbytte og renter på ansvarleg lån, samt skattar og avgifter til både stat og kommune. Dei tilsette i selskapet har gjort ein god jobb og fortener stor takk og ros for innsatsen i Dei komande åra vil innebera nye og utfordrande oppgåver for både selskapet og dei tilsette. Det vert frå styresmaktene si side sett strengare krav til nøytralitet for nettverksemda i høve til konkurranseutsett verksemd (kraftomsetnad, produksjon etc.), og det vil truleg verta sett krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettverksemd og anna verksemd. Det vil medføra endringar i selskapsstruktur dei komande åra. Rune Nesheim ADM. DIREKTØR Styre Per Kragseth STYRELEIAR Solvor Dolve NESTLEIAR Bjørg Djukastein Øyvind Lauritzen Kristian Nielsen valt av dei tilsette Morten Helgaset OBSERVATØR Valt av dei tilsette Varamedlemer: Varamedlemer valt av dei tilsette: 1. Thomas Hårklau 1. Kari Tesdal 2. Bjarte Tolaas 2. Brynjulv Hildestveit 3. Gerd Rogneby 4. Rune Rønhovde Revisjon Deloitte AS Postboks 6013, Postterminalen 5892 Bergen Bedriftsleiing Rune Nesheim ADM. DIREKTØR Jarle Lund ØKONOMISJEF Per Berge MARKNADSSJEF Yngve Tranøy PROSJEKT- OG UTVIKLINGSSJEF John Magne Herre NETTSJEF 5

6 STYRET SI ÅRSMELDING Voss Energi AS Voss Energi har ansvaret for straumforsyninga innan Voss kommune. Voss Energi er eigd av Voss kommune og vert drive frå Voss. Drifta omfattar produksjon, distribusjon og omsetnad av elektrisk kraft, samt det som naturleg høyrer til dette. Økonomi Rekneskapen for 2013 er gjort opp med eit årsresultat etter skatt på kr mot kr i Resultatet før skatt er kr , medan driftsresultatet er kr Totalkapitalen i selskapet er ved utgangen av året kr Eigenkapitalen er kr som gir ein eigenkapitalandel på 32,1 % mot 34,3 % pr Likviditeten i selskapet er kr med likviditetsgrad 1 på 1,2. Renteberande langsiktig pantegjeld er auka med kr og utgjer pr kr Gjennomsnittleg rente for den langsiktige pantegjelda er 3,0 %. Samla langsiktig renteberande gjeld er kr Vilkåra for ansvarleg lån frå eigar Voss kommune vart fornya med tilleggsavtale til gjeldande avtale med verknad frå Det er fastsett ny marknadsbasert fastrente for lånet i 10 år, avdragsfri periode er sett til 10 år og lånet skal deretter nedbetalast over 25 år. Samla inntekt frå nettleige er rekneskapsført med kr Saldo for opparbeidd meirinntekt pr på kr er i løpet av året 2013 endra med kr , og medrekna renter er saldo pr til ei mindreinntekt på kr Endringa følgjer av at endeleg fastsetting av inntektsramme vart høgare enn tidlegare føresett, mellom anna på grunn av korreksjon av feil i tidlegare års inntektsramme. Opparbeidd meirinntekt vil verta krevd inn over nettleiga dei komande åra. Nettariffane vart redusert med verknad frå og basert på gitte føresetnader vil akkumulert mindreinntekt vera krevd inn i løpet av Styret vil likevel vurdera å justera tariffane i løpet av 2014 dersom utvikling i kraftomsetnad og grunnlag for inntektsramme for 2014 skulle medføra auke mindreinntekt. Fortsatt drift Årsoppgjeret er avlagt under føresetnad om fortsatt drift av selskapet. Styret vurderer selskapet sin økonomi som god og at det er grunnlag for vidare utvikling av selskapet. Kraftmarknad Samla kraftomsetnad inklusiv nettap innan forsyningsområdet vart 261,8 GWh mot 255,9 GWh i Samla overført kraftmengde til sluttkundar var 237,9 GWh, og av dette var selskapet sitt kraftsal 165,1 GWh mot 164,2 GWh i Gjennomsnittleg elspotpris i vårt område var 29,2 øre/kwh mot 21,7 øre/kwh i Prisnivået i kraftmarknaden var med unntak av begynnelsen og slutten av året jamt over høgare enn i Lågaste vekepris var i veke 25 på 21,9 øre/kwh, medan høgaste vekepris var 40,4 øre/kwh i veke 15. Til samanlikning er gjennomsnittleg elspotpris første tre månader i 2014 er 24,5 øre/kwh. Selskapet følgjer nøye med i utviklinga i konkurransen i kraftmarknaden og tilpassar seg dei endringar som skjer. Den endring i produktporteføljen retta mot forbrukarmarknaden som vart lansert i 2012 og er samansett av flytande kraft, fastkraft, spotkraft og garantikraft med tak, synest vera godt motteke i marknaden, og det er registrert fleire kundar med spotkraft-avtale no enn tidlegar år. Selskapet sitt kraftsal skjer med basis i lokalmarknaden, og det er inngått avtalar om kraftlevering med mange store næringskundar for Det er ikkje inngått avtalar om kraftlevering utafor selskapet sitt forsyningsområde. Produksjon Selskapet har tre kraftverk; Hodnaberg, Palmafoss og Rognsfoss. Førstnemnde er magasinkraftverk med Torfinnsvatn som magasin. Her har selskapet felles reguleringskonsesjon med BKK og tilhøyrande driftssamarbeid. Palmafoss og Rognsfoss er elvekraftverk utan mogelegheit for magasinering av vatn. Samla tilgjengeleg kraftproduksjon er i gjennomsnitt om lag 121 GWh medan tilgjengeleg produksjon i 2013 var 115,9 GWh. Samla produksjonen i dei to elvekraftverka var 84 % av normalproduksjonen. Dei fire første månadene av året var tilsiget svært lågt som følgje av langvarig kulde, men lågt tilsig passa godt i forhold til planlagt og gjennomført revisjon av klappeluke i Rognsfossen som dermed vart gjennomført utan særleg produksjonstap. Kraftproduksjonen vert selt internt til eigen marknadsavdeling verdsett til elspotpris. Selskapet er medeigar i Bulko Kraft AS som har stått for utbygging av småkraftverk i Bulkoelvi. Voss Energi sin del i selskapet er 18,8 %. Kraftverket vart sett i drift i 21. april 2008 og gjennomsnittleg årsproduksjon er beregna til 8 GWh. Produksjonen i 2013 var 6,9 GWh. Konsesjonssøknad for opprusting og utviding av Palmafossen kraftverk vart i 2009 sendt NVE for handsaming. Med vedtak i NVE 17. desember 2010 vart søknaden avslått grunna vass- 6

7 STYRET SI ÅRSMELDING draget sin status som nasjonalt laksevassdrag og verna vassdrag. Selskapet har anka avslaget inn for Olje- og energidepartementet (OED) då ein mellom anna meiner vedtaket er basert på feil faktagrunnlag. OED har starta sakshandsaminga av klagen, og det er venta at OED fattar vedtak i saka i løpet av Planlagt kraftverk vil få ein årsproduksjon på 16 GWh. Nett Selskapet har 6 transformatorstasjonar og 1 koplingsstasjon, 589 fordelingstransformatorar og totalt km linjenett der høgspenningsnettet utgjer 435 km. Antal feilsituasjonar i høgspentnettet var på same nivå som i Det var imidlertid ein omfattande feilsituasjon i januar månad som medførte utkopling av store deler av Voss sentrum på grunn av at det oppstod ein feil i en effektbrytar i Hodnaberg. I alt medførte feilsituasjonar og planlagde ut koplingar til kostnad for ikkje levert energi (KILE) på nivå med kostnaden i 2011 og Utvikling i driftsforstyrringar vert følgt nøye slik at det kan vurderast og iverksettast tiltak dersom feilkostnadene viser ein stigande trend. Viktige driftsoppgåver er årleg linjebefaring og systematisk skogrydding. Linjebefaring for å oppdaga feil og avvik slik at desse kan rettast før dei fører til feilsituasjonar, og skogrydding for å halda linjetraséane ryddige og hindra at tre og greiner kjem i kontakt med linjene og medfører driftsforstyrringar. Skogrydding vert utført med innleigd skogsentreprenør. Erfaring med mangeårig systematisk og planlagt skogrydding av linjenett og tilhøyrande nettstasjonar har resultert i merkbart mindre feilsituasjonar, og denne erfaringa vert vidareført. Vi registrerer også at styresmaktene etter dei siste års ekstrem uvær rundt i landet har auka fokus på forsyningssikkerheit og skogrydding spesielt. For å kunna imøtekoma det aukande energiuttaket som følgje av utbygginga i Myrkdalen meddelte NVE den konsesjon for spenningsoppgradering av linja frå Urdland til Kjønnagard, ny transformator på Kjønnagard og nødvendig ombygging på Urdland. Anlegga vart sett i drift den Fornying av linjenettet ligg på eit nivå som opprettheld leveringskvaliteten i nettet, og i 2013 vart mellom anna høgspenningslinja frå Kjønnagard til Kvasshaug fornya. Driftssentralsystemet er utvida med styring og overvaking av fleire brytarar ute i linjenettet. I tillegg til ein god del omleggingsarbeid som følgja av Vossapakka er det bygd nye anlegg fram til nye hyttefelt og andre nye kundar. Ny fornybar Indre Hordaland Miljøverk IKS og selskapet eig båe 50 % av aksjane i Hordaland Bioenergi AS. Hordaland Bioenergi sitt formål er produksjon av bioenergi basert på lokale råvarer, utbygging og drift av varmesentralar, samt det som naturleg høyrer til dette. To varmesentralar, ein på Framnes og ein i Myrkdalen, vart sett i drift i hausten Det er gjennomført forprosjekt for vurdering av etablering av varmesentral og fjernvarmenett i Voss sentrum, og det vert arbeidd vidare med prosjektet med sikte på realisering. Selskapet har 5 avtalar med grunneigarar om utvikling av småkraftprosjekt som det er sendt konsesjonssøknad for. NVE gav sommaren 2013 konsesjon til Gosland kraftverk, og samstundes vart det gitt avslag på konsesjon til Nedre Dyrvo kraftverk. Sistnemnde avslag vart klaga inn til OED, men OED har ikkje tatt klagen til følgje. Det vert arbeidd med anbodsgrunnlag for prosjektering og bygging av Gosland kraftverk med tanke på idriftsetting våren Anna verksemd Selskapet tilbyr i samarbeid med BKK Marknad/Fiber breiband/ fibertilknyting av næringslivskundar i og rundt Voss sentrum. Omfanget av framtida for forretningsområdet vert vurdert. Selskapet tilbyr også sal, montering og vedlikehald av varmepumper med mogelegheit for finansiering over straumrekninga i inntil tre år. Service av tidlegare monterte varmepumper aukar. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehald av kommunalt veg- og gateljos. Det er etablert 6 ladepunkt for elbilar på Vangen, og ein ny hurtigladestasjon vert sett i drift våren Organisasjon, personale og arbeidsmiljø Selskapet er organisert i følgjande forretningsområde; produksjon, nett, marknad, DLE og ny fornybar med økonomi og IKT som stabsfunksjonar. Ved utgangen av året var det 49 tilsette, av desse er 3 lærlingar. Av dei tilsette er det 8 kvinner. Antal årsverk i 2013 var totalt 46. Styret vurderer likestillinga i selskapet som tilfredsstillande, og det er derfor ikkje sett i verk spesielle tiltak i høve til likestilling mellom kjønna. Verne- og miljøarbeidet i selskapet vert prioritert med arbeidsmiljøutval og internkontrollsystem med mellom anna årleg gjennomgang av driftsforskrifter for teknisk personale og årleg kontroll av løfteutstyr. Lovpålagde kurs og øvingar er gjennom- 7

8 STYRET SI ÅRSMELDING ført. Fokus på avviksmeldingar har halde fram også i 2013, og antal rapporterte avvik i 2013 vart om lag det doble av antal avvik i Det er meldt inn 3 skaderapportar som har medført til saman 5 fråværsdagar. Selskapet er tilknytt bedriftshelseteneste Grend og har avtale med NAV som IA-bedrift. Bedriftshelsetenesta deltek i møta i arbeidsmiljøutvalet, og i nokre saker vert det samarbeidd tett med både NAV og bedrifts-helsetenesta for oppfølging. Samla sjukefråvær i selskapet var 4,6 % i 2013 mot 4,2 % i Ytre miljø Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft skjer i samsvar med lover, forskrifter og meddelte konsesjonar. Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø utover det som normalt følgjer av energiverksemd. Voss Energi legg vekt på ta omsyn til miljø og estetikk ved utbygging og drift av nettet, mellom anna ved at luftlinjer vert lagt i kabel der tilhøve ligg til rette for det i samband med fornying av gamle anlegg og ved nyinvesteringar. Selskapet har rutiner for handsaming av avfall, og alt avfall vert kjeldesortert i container før levering til mottak. Demonterte koparliner vert nytta oppatt som jordelektrodar i framtidige grøfter og fundament. Framtidsutsikter Tidlegare års lågare noteringar av prisen på kraft framover i tid på kraftbørsen har helde fram og er vesentleg lågare i høve til for nokre år sidan. Dette får innverknad på verdien av eigenproduksjonen og på vurdering av lønsemda for nye produksjons anlegg. Ein må såleis rekna med at framtidige kraftinntekter kan verta lågare enn dei har vore dei siste åra. Styret vurderer selskapet sine mogelegheiter for vidare utvikling som gode, men påpeikar at det er viktig å halda rett balanse mellom selskapet sitt behov for kapital til komande investeringar sett i høve til aksjeeigar sitt krav om avkastning. Selskapet står framfor fleire større investeringar dei komande åra, og i motsetning til tidlegare år må ein større andel av desse lånefinansierast. Disponering av overskot For å sikra eigar jamnare og meir føreseieleg utbytte vart det i samband med fastsettinga av rekneskapen for 2012 vedteke at grunnlaget for utbyttet vert fastsett til 60 % av gjennomsnittet av dei siste fem årsresultat, og ikkje kun siste årsresultat. Etter ei samla vurdering av selskapet si stilling og i tråd med prinsippet for fastsetting av utbytte, fremmar styret følgjande framlegg til disponering av selskapet sitt årsoverskot på kr : Avsett til utbytte: kr Overført frå anna eigenkapital: kr Sum disponert: kr Resterande fri eigenkapital etter årets utbetaling/avsetting er kr VOSS, 07. APRIL 2014 Per Kragseth Solvor Dolve Bjørg Djukastein STYRELEIAR NESTLEIAR Øyvind Lauritzen Kristian Nielsen Rune Nesheim ADM. DIREKTØR 8

9 RESULTATREKNESKAP 2013 Driftsinntekter 2 Notar Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Aktivering eigne investeringsarbeid Kraftkjøp, nettleige og varekjøp Løns- og personalkostnader Ordinære avskrivingar Nedskrivinger Andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finanspostar Renteinntekter Rentekostnad Netto finansposter RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad ÅRETS RESULTAT Avsett til utbytte Overført til annan eigenkapital SUM DISPONERING

10 BALANSE PR EIGNELUTAR Notar Anleggsmiddel Immaterielle eignelutar Utsett skattefordel Sum immaterielle eignelutar Varige driftsmidlar Kraftverk, fordelingsnett m.v Transportmiddel, maskiner, inventar Anlegg i arbeid Sum varige driftsmiddel Finansielle anleggsmiddel Netto pensjonsmidlar kollektiv ordning Aksjer og andelar Obligasjonar Sum finasielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel Omløpsmiddel Lagerbehaldning Fordringar Kundekrav Akk mindreinntekt Andre kortsiktige krav Sum fordringar Kasse, bank Sum omløpsmiddel SUM EIGNELUTAR

11 BALANSE PR GJELD OG EIGENKAPITAL Notar Eigenkapital 13 Innskoten eigenkapital Aksjekapital, 59 aksjer á kr Overkursfond Sum innskoten eigenkapital Opptent eiegnkapital Anna eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelsar Langsiktig gjeld Pantelån Ansvarleg lån 11, Tidsgrensa anleggstilskot Hodnaberg forskotsleige Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Akk merinntekt Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldig off. avgift, feriepengar m.v Avsett utbyte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum Gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL VOSS, 07. APRIL 2014 Per Kragseth Solvor Dolve Bjørg Djukastein STYRELEIAR NESTLEIAR Øyvind Lauritzen Kristian Nielsen Rune Nesheim 11 ADM. DIREKTØR

12 NOTER 2013 NOTE 1 REKNESKAPSPRINSIPP Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova av 1998 og god rekneskapsskikk i Norge. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifiserte som omlaupsmidlar. Fordringar som skal betalast attende innan eit år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagde til grunn. Anleggsmidlar blir vurderte til innkjøpskost, men nedskrivne til gjenvinnbart beløp dersom dette er lågare enn bokført beløp og verdifallet er forventa ikkje å være forbigående. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrivne planmessig. Langsiktig lån blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmidlar blir vurderte til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Somme postar er vurderte etter andre prinsipp, sjå nedanfor. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av kraft, nettleige og varer skjer på leveringstidspunktet. Aktiverte renter Renter som er knytt til anlegg under oppføring, blir aktiverte som ein del av kostprisen. Anleggsaksjar Investering i anleggsaksjar der selskapet ikkje har betydeleg innverknad, blir balanseført til innkjøpskost. Investeringane blir nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Motteke utbyte blir inntektsførte som anna finansinntekt. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar blir oppførte til pålydande etter frådrag for avsetnad til venta tap. Avsetnad til tap blir gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei einskilde fordringane. I tillegg blir det gjort ein uspesifisert avsetnad for andre kundefordringar for å dekkja venta tap. Aksjar Aksjar som inngår i ein handelsportefølje blir vurderte til verkeleg verdi på balansedagen. Innkjøpskost blir ordna etter FIFO metode. Pensjonar Selskapet har kollektiv pensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er ein ytingsplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at dei tilsette får dei avtalte ytingane. Lineær oppteningsprofil og forventa sluttløn er lagt til grunn som oppteningsgrunnlag. Selskapet har også usikra pensjonsordning i form av tariffesta avtalefesta førtidspensjonsordning. For sikra pensjonar er samla forpliktingar vurdert opp mot samla pensjonsmidlar i pensjonsordninga. Ved verdsetjing av pensjonsmidlane og pensjonsforpliktingar vert estimert verdi brukt ved rekneskapsavslutninga. Dei estimerte verdiane vert korrigert kvart år i samsvar med berekning føreteke av aktuar. I balansen er sikra ordningar presentert under finansielle anleggsmidlar, mens usikra ordningar er presentert under avsetning for forpliktingar. Skattar Kraftnæringa er underlagt fire ulike skatteartar. Desse er vanleg skatt på overskot, eigedomsskatt basert på særskilde takseringsprinsipp for kraftverk, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Eigedomsskatt er ikkje gruppert som skattekostnad i resultatrekneskapen, men er i samsvar med vanleg standard ført som driftskostnad. Overskotsskatt: Skattekostnaden vert samanstillt med rekneskapsresultat før skatt. Skatt knytt til eigenkapitaltransaksjonar vert ført mot eigenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapen) og endring i utsett skatt (28% av endring i mellombels forskjellar). Utsett skatt og utsett skattefordel er presentert netto i balansen. Naturressursskatt: Kraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylket, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittleg kraftproduksjon dei siste 7 år. Naturressursskatten vert samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som vert framført med rentegodtgjering. I den grad naturressursskatten vert fullstendig motrekna, representerer den ingen kostnad. Grunnrenteskatt: Grunnrenteskatt er pålagt kraftverk med ei samla merkeyting på over kva. Dette er ein skatt som kjem i tillegg til allmenn skatt på overskot. Grunnrente er avkasting utover normalavkasting. For å skjerma normalavkastinga frå grunnrenteskatt, vert det gitt eit frådrag kalla friinntekt. Denne vert utrekna på basis av årets gjennomsnittlege skattemessige verdiar multiplisert med ei normrente. Inntektene i grunnrenta er normerte inntekter, hovudsakleg basert på spotprisar. Det kan derfor vera vesentlege forskjellar på denne inntekta og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente (skattesats 30%) består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. I utsett skatt vert det teke omsyn til følgjande forhold: Midlertidige forskjellar mellom regnskapsmessige og skattemessige verdiar for kraftverk Akkumulerte negative grunnrenteinntekter Andre midlertidige forskjellar knytt til kraftproduksjon Meir-/mindreinntekt i samband med nettleige Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene ved at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Inntektsrammen fastsettes på bakgrunn av faktiske historiske kostnader, verdien av selskapets nettkapital og målt effektivitet sammenlignet med andre tilsvarende selskaper. Inntektene reguleres i tillegg i forhold til mengden leveringsavbrudd i løpet av året, samt generell pris og renteutvikling. Meir-/mindreinntekt er differansen mellom inntektsramma og faktiske innbetalte tariffinntekter. Meirinntekt skal rentebereknast med ein rentesats fastsett av NVE og tilbakeførast nettkundane. Mindreinntekta kan tilsvarande rentebereknast og belastast nettkundane. Meir-/mindreinntekt vert i balansen ført under kortsiktig gjeld/omlaupsmidlar og påløpt/opptent rente vert ført som ein finanskostnad/finansinntekt i resultatrekneskapen. Vedlikehaldskostnader Det er utført naudsynt vedlikehald på alle anleggsdelar. Det er ikkje føreteke avsetjing for utsett vedlikehald av di kostnadene kjem til jamt over levetida. Vedlikehald/reinvestering som medfører vesentleg lengre levetid og inntening, vert aktivert. 12

13 NOTER 2013 Anleggstilskot Anleggstilskot til investeringar, frå det offentlege og private, har gått til frådrag på aktiverte verdiar. Magasinbehaldning I samsvar med etablert praksis i bransjen er magasinbehaldning ikkje oppført i rekneskapen. Bruk av estimat Regnskapet er basert på føresetnader og estimat som påvirkar regnskapsført verdi av eigendeler, forpliktingar, inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunkt for avlegging av regnskapet vert lagt til grunn, men faktiske tall kan avvika frå opprinnelege estimat. Prinsipp for kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd med basis i den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i foretaket sitt årsresultat for å kunne presentera kontantstraumar tilført frå henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet NOTE 2 SALSINNTEKTER Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum Alt sal er i Voss kommune NOTE 3 OVERSIKT OVER VARIGE DRIFTSMIDLER Biler/ transportmiddel Inventar/ EDB Kraftstasjon R-nett D-nett Bygning Televirksomhet Anlegg i arbeid Sum Hist kost Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang egentilvirkede driftsmidler , Avgang i året Hist kost Herav renter på eigentilv. dr. midler Akk av og nedskr Bokført verdi Ordinære avskr Avskr sats 14-20% 5-20% 1,3-3% 1,3-3% 2-5% 2% 2-5% Alle dritsmidler avskives lineært 13

14 NOTER 2013 NOTE 4 LØNSKOSTNAD, TAL TILSETTE NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader jfr. note Andre personalkostnader Sum Gj.snitt tal årsverk 43,1 43,60 Ytingar til leiarar Dagleg leiar Styret Løn Pensjonskostnader Kostnader eigedom, leige maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Arbeid ved framande Kontorkostnader, telefon, porto mv Kostnader transportmiddel Kostnader og godtgjersler reise, diett, bil etc Salgs-, reklame-, represenstasjonskostnader, kontingentar og gaver Eigedomsskatt og off. avgifter Øvrige driftskostnader Kostnader til revisor Sum Lovpålagt revisjon Skatterådgivning Andre attestasjonstjenester Andre revisjonsrelaterte tenester Sum NOTE 6 AKSJAR OG ANDELAR I ANDRE FØRETAK Anleggsmidlar Eigar andel Innkj kost Balanse verdi Hordaland Bioenergi AS 50,00 % Bulko kraft 18,8 % Næringshage 37,0 % Valider AS 2,5 % Sum NOTE 8 MEIR(-)/MINDREINNTEKT Inntektsramme fra NVE, inkl KILE Årets KILE kostnad Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Korreksjoner tidligere år Sum tillatt inntekt Tariffinntekt NOTE 7 OBLIGASJONAR Selskapets portefølje av obligasjoner er hovedsakelig knyttet til solide selskap innen kraftbransjen, som planlegges holdt til forfall Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Industri Årets mindreinntekt Akkumulert meir(-)/mindreinntekt Årets meirinntekt Årets beregnede renter på meirinntekt Akkumulert meir(-)/mindreinntekt 31/

15 NOTER 2013 NOTE 9 BUNDNE MIDLAR Av inneståande i bank er kr bundne skattetrekksmidlar. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr NOTE 10 AKSJEKAPITAL OG EIGARSTRUKTUR Aksjekapitalen i selskapet pr består av ein aksjeklasse og utgjer: Antall Pålydende Bokført Aksjar Alle aksjane er eigd av Voss kommune NOTE 11 LÅN Lån som forfell meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld til eigar NOTE 12 ANSVARLEG LÅNEKAPITAL Lånet på er ytt av selskapet sin aksjonær og er prioritert etter all anna gjeld. Lånet er gjeve utan sikkerheit i form av pant eller garantiar. Lånet skal vera avdragsfritt i 10 år og skal deretter nedbetalast over 25 år. Fast rente er fastsett med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente per utbetalingsdagen tillagt 150 rente-punkt. NOTE 13 EIGENKAPITAL Aksje-kapital Overkursfond Annan EK Sum EK Eigenkapital Årets resultat Estimatavvik knyttet til regulering av pensjoner under utbetaling Implementeringseffekt tilleggspensjon usikret Avsett utbyte Eigenkapital NOTE 14 PANTEGARANTIAR Bokført gjeld som er sikra ved pant: Gjeld til kredittinstitusjonar NOTE 15 MAGASINFYLLING Fyllingsgrad GWh % Torfinno (Hodnaberg) 92,79 79 % Bokført verdi av eignelutar stilt som garanti for bokført gjeld Kraftstasjonar D-nett Magasininnhald har ikkje innverknad på selskapet sin økonomi. I samsvar med avtale med BKK disponerer Voss Energi årleg 94,5 GWh frå Hodnaberg kraftverk, uavhengig av magasininnhald og tilsig i Torfinno. Bygningar Sum NOTE 16 HODNABERG FORSKOTTSLEIGE Er BKKs andel av reinvesteringskostnaden på Hodnaberg. Andelen til BKK vert å betrakte som forskotsleige, og vert inntektsført med 1/30 pr år. 15

16 NOTER 2013 NOTE 17 PENSJONSKOSTNADAR, -MIDLAR OG -FORPLIKTINGAR. Voss Energi AS er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Selskapets pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne lov. Selskapets kollektive pensjonsordning (ytelsesordning) omfatter i alt 47 personar (per ). Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovedsak avhengig av antall oppteningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytingane frå folketrygda. Selskapets sikra forpliktingar er dekka gjennom eit forsikringsselskap. Selskapet er også forplikta til å yte avtalefesta pensjon (AFP) etter fastsette satsar. Berekningane for ordninga er vist som usikra ordning. Økonomiske forutsetningar: Diskonteringsrente 0,04 0,039 Forventa avkastning på fondsmidlar 0,044 0,04 Forventa lønsregulering og pensjonsregulering 0,0375 0,035 Forventa G-regulering 0,035 0,0325 Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 0,0275 0,025 Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring. Sikra ordning Kollektiv Usikra ordning AFP Sum Sikra ordning Kollektiv Usikra ordning AFP Sum Noverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av pensjonsforpliktinga Avkasting på pensjonsmidlar Administrasjonskostnader Resultatført planendring 0 0 Amortisering av estimatavvik Resultatført pensjonskostnad Berekna pensjonsforplikting Pensjonsmidlar (til marknadsverdi) Ikkje resultatført estimatavvik Balanseført pensjonsforpliktelse

17 NOTER 2013 NOTE 18 SKATTEKOSTNAD Spesifikasjon av grunnlag utsett skattefordel Allmenn inntekt Endring Mer- (-) /mindreinntekt (+) Netto pensjonsmidler Sum skatteaukande forskjellar Varige driftsmidlar Merinntekt 0 0 Netto pensjonsforpliktelse 0 0 Fordringar Skattepliktige verdipapirer Sum skattereduserande forskjellar Grunnlag for utsett skattfordel Utsett skattfordel (+) / utsett skatteforpliktelse (-) allmenn inntekt (27%/28%) Grunnrenteinntekt Endring Varige driftsmidler Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Pensjon (23% andel produksjonsvirksomhet) Sum grunnlag utsatt skattefordel grunnrenteinntekt Utsett skattfordel grunnrente (31%/30%) Herav ikke balanseført Utsett skattfordel grunnrente

18 NOTER 2013 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsett skattfordel og betalbar skatt Resultat for skattekostnad Permanente forskjellar Grunnlag for årets skattekostnad Endring i mellombels forskjellar (grunnlag endring i utsett skattfordel) Skattepliktig allminnelig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Skattepliktig grunnrente inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapet) Betalbar skatt grunnrente (30% av grunnlag) Endring i utsett skattefordel Endring i utsett skattefordel grunnrente 0 Skattekostnad Avvik frå tidlegare år Total skattekostnad Effektiv skattesats 42,75 % Betalbar skatt i balansen Betalbar allmenn inntektsskatt (28%) Grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Utsett skattefordel knytta til grunnrente er pr balanseført med det beløp som antas reverseres innen definert tidshorisont (10 år).fra inntektsåret 2013 er skattesatsen på alminnelig inntekt endret fra 28 % til 27 % og skattesatsen på grunnrente endret fra 30 % til 31 %.For inntektsåret 2013 er derfor utsatt skatt knyttet til alminnelig inntekt oppført til 27 % av grunnlaget og utsatt skatt knyttet til grunnrente oppført til 31 % av grunnlaget. NOTE 19 TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter: Transaksjon/transaksjonsgruppe Tilhører resultatlinje Motpart Forhold til motparten Salg av kraft og nettleige Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Gatelysteneste Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Sum Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Gatelysteneste vert avrekna mot utbytte 18

19 KONTANTSTRAUMANALYSE 2013 Kontantstaum frå operasjonelle aktivitetar Årets resultat før skatt Ordinære avskrivingar Periodens betalte skatt Pensjonskostnad uten kontanteffekt Endring i varer Endring i pensjonspremiefond Endring i andre finansielle anleggsmiddel Endring i kundefordringar Endring i leverandørgjeld Endring andre uteståande fordringar Endring i andre gjeldspostar Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av finansielle anleggsmidel Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likvidar Likvidar pr Likvidar pr

20 REVISJONSMELDING 20