Nr 1 - Jan Ronald Reagan SommeRleiRen PReSenTaSJon av SenTRalSTYReT HøYe avgifter På miljøbil

Transkript

1 Ronald Reagan Sommerleiren PRESENTASJON AV SENTRALSTYRET Høye avgifter på miljøbil

2 Innhold Høye avgifter på miljøbil 4 Rekordstor sommerleir 6 Historien om Ove Vanebo 8 Rapport fra Karl Johan 10 Sentralstyret 12 Ronald Reagan 14 Velferdstaten på slankekur 15 Årets fylkeslag 16 Redaktøren har ordet Nylig meldte en svensk forskergruppe fra Universitetet i Uppsala at norsk produksjon av gass vil falle kraftig etter Dette baseres blant annet på at det siden 1997 ikke er gjort større gassfunn i Norge. Samtidig faller produksjonen av olje allerede svært raskt. I 2013 vil produksjonen være halvert fra toppåret Dette er alvorlig for Norge. 25 % av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) stammer fra produksjon av olje og gass, samtidig som det gir store inntekter til statskassen. I følge Oljeindustriens Landsforening brukte staten i 2005 over 70 milliarder fra oljeog gassinntekter på statsbudsjettet. Dette er for eksempel nok til å dekke alle utgifter til sykehus, legemidler og psykisk helse. Norge er i dag en viktig leverandør av gass til andre europeiske land. Skal Norge bli tatt seriøst som leverandør av energi internasjonalt er vi avhengige av å levere avtalt produkt til avtalt tid. Det kan vise seg vanskelig i fremtiden med fallende produksjon. Denne type fakta er viktig når vi skal diskutere de store samfunnsspørsmålene. Et eksempel på dette er oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Vår velferd og økonomi avhenger av stabilitet i utviklingen av olje- og gassindustrien, og i lys av fallende produksjon er det både nødvendig og forsvarlig å åpne nye områder for leting. Ser man på hva olje og gass har betydd for Norges utvikling siden 1970 er resultatet slående. Den gang lå velstandsnivået i Norge 10% under gjennomsnittet i OECD, i 2005 lå det 25 % over. Norge er i disse dager en øy omringet av arbeidsledighet og svak økonomisk vekst. Sammenligner vi oss med Sverige ser vi at de har en arbeidsledighet på 8,1%, mens den i Norge er 3,5 %. Dette skyldes flere forskjellige årsaker, men det som i hovedsak skiller oss fra svenskene er vår store petroleumsindustri. Skal vi opprettholde en bærekraftig olje- og gassindustri må vi starte oljeleting i nord, og vi må gjøre det nå. Redaktør Petter Kaland Melsom petter@fpu.no 2

3 Heroin som behandling I disse dager diskuteres det om man skal gi tunge narkomane heroin i offentlig regi. Dette er ment som et tiltak for personer hvor ingen andre behandlingstilbud virker. Spørsmålet om heroin på resept er veldig vanskelig for de fleste av oss. FpU har valgt å se på dette som et medisinsk spørsmål. Vi mener legene må få avgjøre selv hva som gjør at de narkomane får et bedre liv. I noen tilfeller kan heroin på resept sørge for at narkomane får bedre kontroll på situasjonen og unngår overdoser. De kan da få et helsetilbud og jobbtrening. Da bør vi overlate til medisinsk personell i hvilke situasjoner dette er fornuftig. Mange synes det er problematisk at vi deler ut narkotika som et helsetilbud. Men dette har vi gjort i flere år allerede. Både subutex og metadon er regnet som narkotiske stoffer, og deles ut til narkomane som en del av behandlingen. Også disse utdelingene ble i sin tid regnet som kontroversielle, men er i dag regnet som fullt akseptabelt. Heroinutbehandling kan også få ned kriminell omsetning og medføre at mafia taper penger. BBC hadde nylig et oppslag fra mai i år der 127 deltakere i et forsøk med heroin på resept i England, reduserte sin bruk av gateheroin drastisk. Dermed tapte narkotikabaroner viktige markeder. Andre undersøkelser viser at narkomane som får heroinbehandling stjeler mindre enn grupper som går på subutex og metadon. FpU håper også at man vektlegger de menneskelige hensynene bak forslaget om å dele ut heroin på resept. I Danmark gikk politikerne inn for heroinassistert behandling etter at en narkoman prostituert, i sin desperasjon etter stoff, gikk med på å la seg dope ned for å tilfredsstille en nekrofil kunde. Slike tilstander håper vi man unngår ved å tillate utdeling av heroin. - nr Medlemsblad for Fremskrittspartiets Ungdom. Bladet kommer ut 4 ganger i året, og dette nummeret legges ut på Har du innspill eller kommentarer til bladet; kanskje du ønsker deg et eksemplar i papirformat. Ta i så fall kontakt med redaktøren på e-post petter@fpu.no eller på telefon Ansvarlig redaktør: Ove Vanebo vanebo@fpu.no Redaktør: Petter Kaland Melsom petter@fpu.no Forsidebilde: Odd Andreas Østtveit Design og produksjon: Bjarte Kvinge Tvedt Besøksadresse: Karl Johans gate 25, 6. etasje, 0159 Oslo 3

4 Høye avgifter Toyota Prius har i en årrekke vært fremholdt som en av markedets mest miljøvennlige biler med lave utslipp av CO2. Allikevel gjør dagens regelverk det dyrt å velge miljøvennlig. Toyota Prius ble første gang lansert i Norge i Den gang oppsto det diskusjon mellom importøren av bilen og staten rundt hvorvidt bilen skulle defineres som vanlig bil eller elbil. Bakgrunnen for diskusjonen var hybrid-teknologien som brukes i Priusens motor, som gjør at bilen drives fremover av både elektrisitet og bensin. Elbiler er i Norge avgiftsfrie, mens det på vanlige biler er en rekke særavgifter. Dette fører til at vi i Norge har langt høyere priser på biler enn for eksempel i Sverige. Det ble tilslutt bestemt at Priusen skulle være å anse som en vanlig bil, og at kjøpere skulle måtte betale en rekke særavgifter til staten. Dette til tross for at bilen har såpass lave utslipp av CO2 som 89 gram/kilometer og kun bruker 0,39 liter per mil ved blandet kjøring. Til sammenligning ligger en Audi A8 med bensinmotor på godt over 200 gram CO2 per kilometer. I 2009 lanserte Toyota en ny utgave av bilen som de siste årene har vært blant Norges mest solgte biler. Vi i Siste Skanse har testet toppmodellen Prius Exclusive. Det første man legger merke til når man starter motoren og begynner og kjøre er den behagelige stillheten. Ingen motorstøy, bare et lite snev av hjulstøy. Det er ikke før du kommer opp i 40 km/t at bensinmotoren slår inn og begynner å ta over for elmotoren, men det er fortsatt et meget lavt støynivå inne i bilen. Priusen utmerker seg på eksepsjonelt vis ved bykjøring. Trikkeskinner, dumper, hull og kanter er ingen hindring for Priusen, den glir over hindringer, som en kniv skjærer gjennom smør. Styringen mangler på mange måter litt kontakt. Som sjåfør merker man mangelen på direkte styring. Men ser man bort fra dette, ligger bilen meget godt i svingene, og har et stivt og behagelig karosseri. Toyota har lenge vært kjent for interiør med en følelse av billig plastikk. Det er dessverre tilfelle her også, man får ikke noen luksuriøs følelse av å sette seg inn i bilen, men da er det heller ingen luksusbil. Det må tillegges at etter å ha lekt litt med bilens ekstrautstyr og elektroniske finesser glemmer man fort det store innslaget av plast. Bilens navigasjon og lille datamaskin er meget brukervennlig. Det tok ikke mange minuttene før vi hadde lært oss det meste som var å kunne. Bilen har også 20 GB innebygd hardisk som du kan lagre 4

5 på miljøbil musikk på. Man kan også koble mobilen til ved bluetooth og spille musikk trådløst over bilens musikkanlegg. Den billigste utgaven starter på kr og er ganske ribbet. Vi i Siste Skanse kjørte toppmodellen Prius Exclusive. Den Koster kr og har alt utstyr som er tilgjengelig, den har til og med et eget solcellepanel på taket som er med på å lade bilens batterier. Av dette er ca kr særavgifter. I tillegg kommer merverdiavgift. Du må med andre ord betale kr til staten når du kjøper en av de mest miljøvennlige bilene tilgjengelig på markedet. Dette synes vi i Siste Skanse er forkastelig. Skal vi ha noen som helst mulighet til å redusere utslippene av CO2 må det lønne seg å velge miljøvennlig. Staten sender helt feil signaler til forbrukerne når de avgiftsbelegger en miljøbil som Prius så kraftig. Etter vårt syn har miljø alt for lenge bare vært et argument for avgiftskåte politikere på venstresiden i norsk politikk til å kreve inn mer av vanlige folks penger i skatter og avgifter. Vi lurer på hva som vil skje den dagen det kommer elbiler på markedet med forbedret rekkevidde og batterilevetid. Vil man da opprettholde avgiftsfritaket på elbiler? Det vil i så fall føre til en kraftig reduksjon i statens inntekter. Dette er helt i tråd med FpUs politikk, men kan vi stole på venstresiden? Vi tror ikke det. Av den grunn er det viktig at FrP kommer i regjering slik at vi kan legge om miljøpolitikken her i landet til en politikk som virker. Det er vi som har en realistisk og gjennomførbar politikk som vil føre til nedgang i utslippene av CO2. I denne sammenhengen er Toyota Prius viktig. Den er starten på en lang rekke konflikter som vil komme i fremtiden relatert til hensynet til miljøet i forhold til å opprettholde statens inntekter fra bilavgifter. Vi i FpU velger selvsagt å la hensynet til miljøet gå foran. Tekst og foto: Filip Jensen Napier 5

6 Rekordstor somm For 4. gang på rad var det duket for sommerleir på Hotell Dalsland i Ed i Sverige. Fra august inntok over 180 FpUere fra hele landet byen for å samles om politiske saker, bli motivert, stifte nye vennskap og pleie gamle. Idyllisk småby Presis klokken den 5. august kunne formann i FpU, Ove Vanebo, ønske velkommen til sommerleir. Tidligere på dagen hadde FpUere fra hele landet ankommet den svenske småbyen Ed. Byen er en idyllisk småby like over grensen fra Østfold og huser de fleste fasiliteter man kan ønske seg med flere restauranter og yrende shoppingliv. På dagtid er det tettpakket program på sommerleir med foredrag og forskjellige sosiale aktiviteter. Blant foredragsholderne som gjestet årets leir kan nevnes coach Richard Haye, Stortingets yngste Mette Hanekamhaug, Hege Storhaug fra HRS (Human Rights Service), bloggeren VamPus og tidligere formann i FpU, Trond Birkedal. Særlig mange lot seg fascinere av Richard Haye. Han har drevet med kampsport i en årrekke, og jobber i tillegg som coach. Han fortalte FpUerne hvordan de kan motivere seg selv til å nå nye høyder ved tro på seg selv. Vær en kriger, og oppfør deg som en verdensmester hver gang du går inn i et rom, fortalte han engasjert til stor begeistring fra tilhørerne. FpU Got Talent På sommerleiren var det også duket for FpUs egen talentkonkurranse FpU got talent. Mange hadde meldt seg på og ønsket å vise frem skjulte talenter. Den som til slutt gikk av med seieren var Herman Gjeitanger fra Oslo 6 FpU, som for anledningen stilte med den egenkomponerte sangen For Folk Flest. Juryformann Karine Lien Skaret gav etter konkurransen skryt til Herman. Han hadde en veldig bra sang med bra tekst. I tillegg fikk han virkelig med seg publikum og folk kunne teksten, kunne hun fortelle Siste Skanses utsendte. Fotballturnering Et annet viktig innslag under sommerleiren var den årlige fotballturneringen. Fotballturneringen er en årlig konkurranse mellom fylkeslagene og sentralstyret. Flere fylkeslag trener sammen gjennom hele året kun for fotballturneringen på sommerleiren, og det går stor prestisje i å bli beste fylkeslag i fotball. Årets utgave inneholdt 8 lag. På forhånd var Oslo FpU, Rogaland FpU, Hordaland FpU og Sentralstyret tippet som mulige favoritter. Det skulle imidlertid vise seg å være laget fra Møre og Romsdal med innleide spillere fra Sør-Trøndelag og Buskerud som trakk det lengste strået. I finalen møtte laget fra Nord- Vestlandet Sentralstyret til dyst. Sentralstyret gav kamp helt til døren, men etter en dramatisk straffesparkkonkurranse var det guttene og jentene fra Møre og Romsdal FpU som kunne juble høyest. Senere på dagen kunne Formann i FpU Ove Vanebo overrekke pokalen som beviser at Møre og Romsdal i det kommende året er FpUs beste i fotball. Fantastisk sommerleir Etter å ha avsluttet sommerleiren på søndagen møter Siste Skanse en fornøyd, men sliten Ove Vanebo. Det har vært en helt fantastisk sommerleir. Jeg tror alle har kost seg og hatt det bra, og det er jeg fornøyd med, sier han med et bredt glis. Videre forteller han: Du må også få med at alle som har jobbet med arrangementet har gjort en super jobb, alle fra sommerleirkommiteen, staben til generalsekretær Odd Østtveit. Til slutt vil jeg ønske alle hjertelig velkommen til sommerleir neste år! Tekst/foto: Petter Kaland Melsom Redaktør Siste Skanse

7 erleir i Sverige 7

8 Historien om Ove Vanebo har siden 2008 vært Formann i Fremskrittspartiets Ungdom, men hvor godt kjenner vi egentlig Ove? Vi i Siste Skanse bestemte oss for å finne ut mer om mannen som er partiets ansikt utad og tok en prat med Ove og andre som kjenner han godt. Ove Andre Vanebo ble født 2. mai Han vokste opp i Hokksund i Øvre Eiker Kommune. Tidlig begynte den lille tassen å spille fotball, men allerede som 16-åring la han skoene på hyllen. Det var nemlig noe annet som var viktigere i den unge mannens liv: politikken. Allerede som 11-åring lot han seg engasjere i EU-valgkampen, og fulgte interessert med. Han skjønte etter hvert at han måtte bli partipolitisk aktiv, men var nok ikke helt sikker på hvilket parti han skulle velge selv om han allerede da var klar på at han ikke var sosialist. Det skulle drøye enda noen år før han meldte seg inn i et parti. Vi kan spørre Ove selv, hva var det som gjorde at valget falt på FpU? Det var en skoledebatt på skolen min hvor representanten fra FrP fikk skikkelig juling, og da tenkte jeg dette kan jeg gjøre mye bedre. Da meldte jeg meg inn som 16-åring. En uke senere var jeg på et kurs, og uken etter ble jeg formann i Øvre Eiker FpU. Det man kan se i FpU at det er lett å komme seg oppover, men det er en ting noen ikke skjønner. Når man får posisjoner så får man ikke holde på dem med mindre man gjør en innsats. De fleste som ikke lykkes 8

9 Ove Vanebo i FpU gjør ikke det fordi de er late eller ikke har tid til FpU. I denne perioden hadde Ove heldigvis mye tid til å bruke på politikk. Han vervet mange nye medlemmer og fikk tredoblet medlemsmassen i lokallaget. Dette ble lagt merke til også i Buskerud FpU, og i 2002 ble han formann i fylkeslaget etter en tur innom vervet som nestformann. Samme året hadde han også gleden av å tre inn i sentralstyret som 3. vara. På denne tiden var Trond Birkedal formann i FpU. Ove skulle etter hvert bli en av hans nære medarbeidere. Ved landsmøtet i 2004 ble Vanebo nestformann i partiet. Dette var en rolle han bekledde frem til 2008, da han hadde gleden av å etterfølge Birkedal som formann. Men hva slags person er egentlig Ove utenfor politikken? Vi valgte å spørre ham selv. Jeg liker veldig godt å gå ut, sette meg ned og ta en pils og snakke med folk, altså vennene mine. Så sånn sett så er jeg livsnyter, jeg liker å være i sammenhenger hvor man har det hyggelig. Jeg ganske sosial. Jeg har kanskje hatt noen tendenser til å være litt nerdete på visse ting. Gjennom politikken er jeg blitt veldig opptatt av ideologi og prinsipper og politisk filosofi, så da leser jeg jo en del ting som folk synes er litt sært. Så har jeg også en annen hobby som jeg synes er veldig spennende og det er musikk og Hi-fi. Teknologi knyttet til musikk, det synes jeg er veldig spennende. Så det bruker jeg ganske mye tid på å lese meg opp på. Så det er sikkert en del som vil tro at jeg er ganske gal. Jeg har brukt altfor mye penger på det. Dette var ting som Siste Skanse også fikk bekreftet av Kai Morten Terning som har kjent Ove i en årrekke. Terning beskriver en hyggelig og intelligent person med stor medfølelse for andre. Jeg vet ikke om Ove selv vil være enig i dette, men jeg synes han er et medmenneske som bryr seg om folk. Han har også vanligvis et veldig godt humør og ser positivt og lyst på ting. Så er han også en ganske behagelig person som det skal mye til for å stresse, som jeg synes er en veldig god egenskap. Utenom rent privat er han glad i musikk, type Nick Cave, Cohen og Madrugada. Ove liker jo også litt dunk-dunk musikk. Han prøver i hvert fall å danse, selv om kanskje ikke alle er enige i at det er det beste han har gjort i hele livet sitt, forteller Terning lattermildt. Utenfor politikken har Ove tatt en mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, også kjent som jussen. Når han en dag går av som formann i FpU, planlegger han å arbeide ved et advokatkontor og skaffe seg advokatbevilgning. Selv om Ove aldri blir ferdig med politikken ønsker han å se hvor godt han trives som advokat. Så kan det kanskje hende at lysten igjen kommer tilbake og han blir heltidspolitiker. Du har nå lest historien om Ove Vanebo og hans liv så langt. I denne ånd vil jeg avslutte med et sitat av Vanebo selv. Historien viser at man oppnår veldig mye ved å jobbe hardt, skrive mye, reise rundt og treffe mennesker. Det finnes ikke noe hokus pokus eller raske løsninger. Tekst/foto: Petter Kaland Melsom Redaktør Siste Skanse 9

10 Rapport fra Karl Johan Klokken har så vidt passert midtnatt. Jeg er ute og går. Ukedagen er lørdag og stedet er Karl Johans gate, hovedgaten i Oslo. På min ferd nedover er det mange ulike typer mennesker å se, moteriktige unge mennesker på vei mot fest og moro, japanske turister på vei til hotellet etter en bedre middag. Videre ser jeg også en del mennesker som ikke skal noen steder. Det er her de bor, spiser, tjener penger, og ikke minst, ruser seg. Det er de narkomane. Et fast innslag på nedre del av Karl Johan og ned mot Østbanehallen og Plata. På selve Karl Johan er de fleste narkomane engasjert i tigging. Jeg har på meg en pakke sigaretter og håper at gleden av å dele en røyk skal gjøre at jeg kunne få kontakt med noen. Jeg treffer en furet skikkelse inntullet i et ullteppe med en kopp fra Narvesen foran. Hun vil gjerne ha en sigarett og hun forteller litt fra et vanskelig liv. Vi kan kalle henne Julie. Julie er bare 17 år. Hun har bodd på gaten i Oslo i snart et halvt år, men hun kommer egentlig fra en småby i Norge. Stort mer vil hun ikke fortelle, og samtalen dør sakte men sikkert hen før jeg ønsker henne alt godt videre. Turen bærer videre nedover. Jeg ser en ung jente sitte på fortauet utenfor Narvesen. Rundt henne står 3 Østeuropeiske menn, og under nesen har hun noe som ser ut som et speil med et hvitt pulver på. Har jeg akkurat 10 sett noen sniffe kokain på åpen gate? Antageligvis, men jeg tror ikke det er noen grunn til å la seg sjokkere. Det går heller ikke lang tid før jeg selv blir tilbudt kokain. Jeg tror i hvert fall det, når skumle typer hvisker til meg Cola? Cola? med store spørsmålstegn. Nesten helt nede ved enden av Karl Johan møter jeg Mats. Han er i førtiårene og har brukt heroin i over 10 år. Denne dagen har han bare spist to små brødskiver, så jeg tilbyr meg å kjøpe noe å spise. Han takker ja. Mens vi kjøper mat forteller han om et tøft liv, særlig føler han seg plaget av politiet. Ironisk nok, mener han, blir det flere unge som begynner med heroin jo mer politiet jakter på brukerne. Så bærer ferden min bort til nåleputa, en liten gresslette like ved. Her setter mange heroin, og det er et sted hvor det ofte tilkalles ambulanse til folk med overdoser. Også i kveld er det åpenlys preparering og injisering av sprøyter her. En av dem jeg ser her i kveld er en ung kvinne med en barnevogn. Om det ligger et barn oppe i vognen vites ikke, men det jeg vet er at også sprøytenarkomane får barn. Til slutt går jeg forbi nedgangen til Jernbanetorget T-banestasjon. Det hele virker som en stor markedsplass hvor kunder og selgere forhandler. Man kan også se penger bytte hender i bytte mot små poser med brunt innhold uten at jeg vet hva som er inni. Noen av selgerne oppfatter tydeligvis at jeg virker interessert, og ganske snart kommer det tilbud om hasj og speed. Jeg går bare videre, ser meg ikke tilbake. Hjemme begynner jeg å lese Stoltenbergutvalgets rapport. Jeg leser om LAR, eller Legemiddel

11 "Noen av selgerne oppfatter tydeligvis at jeg virker interessert, og ganske snart kommer det tilbud om hasj og speed. Jeg går bare videre, ser meg ikke tilbake." Assistert Rehabilitering. Det har frem til nå gått ut på at tunge misbrukere av heroin har fått metadon og Subutex på resept. Disse legemidlene tar vekk abstinensene, men gir ikke rusen som heroin gjør. Dette skal bedre livskvaliteten til de avhengige, men også gjøre det enklere å slutte med tunge rusmidler totalt. Rapporten diskuterer behovet for å åpne for bruk av heroin innenfor LAR. Allerede bruker 7 land i Europa heroin i lignende programmer. Behandlingen virker tilsynelatende attraktiv for brukerne som en enkel måte å få tak i gratis heroin. Strenge og krevende behandlingsopplegg gjorde likevel at man for eksempel i Tyskland opplevde lavere etterspørsel enn ventet. Heroin gis alltid under overvåkning, og ingen får ta med seg heroin hjem. Dette gjøres med tanke på å forhindre overdoser og lekkasjer av stoff til gatemarkedet. Men hvor mange vil egentlig inkluderes i et slikt program? I Danmark har man beregnet at det finnes om lag mennesker som er avhengige av opioder (virkestoffet i heroin, slik det er alkohol i brennevin). Av disse regner man med at personer til å være i målgruppen for behandling med heroin. I Norge har Sirius beregnet at det finnes 9500 heroinavhengige. Hvis forholdene er sammenlignbare kan man slutte at det finnes bare noen få hundre personer som er aktuelle for denne typen behandling. Videre ser rapporten også på effektene av behandling med heroin i forhold til metadon og subutex. Mange ser ut til å oppnå bedre helse, større boevne og økt sosial kontakt. En tysk studie viste til og med at flere klarte å komme ut i arbeid med heroinbehandling. Videre viste en nederlandsk studie fall i kriminalitet. Personer på metadonbehandling ble beregnet til og i gjennomsnitt å utføre kriminalitet for ca kr, mens heroinbehandling førte til et fall til ca kr årlig. Med bakgrunn i fallet i kriminalitet, kom utvalget frem til at selv om heroinbehandling er dyrt er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalgets endelige innstilling til heroinbehandling var delt. Flertallet gikk imidlertid inn for en forsøksordning der man kan samle informasjon om hvordan denne type behandling kan fungere på norske forhold. Blant utvalgets medlemmer, og blant de som gikk inn for heroinbehandling, var også tidligere formann i FrP, Carl I. Hagen. Selv synes jeg det er bra med fokus på hvordan de narkomane har det. Likevel er jeg ikke sikker på om dette er veien å gå. Uansett håper jeg dette har hjulpet deg å gjøre deg opp en egen mening. 11

12 Sentralstyret 1. nestformann: Himanshu Gulati (22) Bosted: Lillestrøm. Gjør til daglig: Byrådssekretær for byrådssekretær for helse- og eldreomsorg i Oslo, for byråd Sylvi Listhaug. Beskriv deg selv som politiker. Jeg blir ofte skremt over hvordan enkelte ikke skammer seg over å forhandle bort grunnleggende verdier som ytringsfrihet i toleransen og mangfoldets navn. Jeg føler derfor det er en plikt å være politisk aktiv. Det politiske feltet som interesserer meg mest er utenrikspolitikk. 2. nestformann: Morten Myksvoll (24) Bosted: Bergen. Gjør til daglig: Politisk rådgiver for Øistein Christoffersen, byråd for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel i Bergen. Beskriv deg selv som politiker. Er mest opptatt av skatte- og avgiftslette, samt å ivareta personvernet. Staten blir ofte sett på som en velgjører, men realiteten er at den tar mer og mer plass i livene våre. Styremedlem: Atle Simonsen (21) Bosted: Stavanger Gjør til daglig: Studerer økonomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger. Beskriv deg selv som politiker. Jeg er utålmodig, uredd og kreativ. Jeg er stolt av å være både liberalist og FrPer og er ikke redd for å si det. Jeg er mest opptatt av at det skal være lov å lykkes i Norge. Mine hovedsaker må være: Skatt, reguleringer og skole. 12 Styremedlem: Aina Stenersen (26) Bosted: Oslo. Gjør til daglig: Jobber som Internasjonal politisk rådgiver for FrPs stortingsgruppe. Beskriv deg selv som politiker. Jeg er en veldig engasjert, og en stå på politiker. Gir aldri opp, og er veldig glad i å jobbe mot det politiske korrekte. Det som engasjerer meg mest er justispolitikk;

13 Styremedlem: Helene Bjerke Fredheim (22) Bosted: Kristiansand. Gjør til daglig: Tar en bachlorgrad som sosionom ved Universitetet i Agder. Beskriv deg selv som politiker. Tøff og målbevist. Tørr å være først ute med nye innspill, bryr meg ikke særlig om hva motstanderne mener. Setter meg mange høye mål, jeg gir meg aldri før jeg oppnår dem! Jeg interesserer meg for det meste, men mest av alt for skolepolitikken, da skolen er avgjørende for det som skjer i fremtiden. Styremedlem: Petter Kvinge Tvedt (25) Bosted: Bergen. Gjør til daglig: Jobber som politisk rådgiver for finansbyråden i Bergen. Beskriv deg selv som politiker. Jeg ser på meg selv som en "allround-politiker". Jeg ble medlem av FpU på grunn av skattepolitikken. Det er galt at staten stikker av med halve lønningsposen til vanlige folk. Et annet tema som har opptatt meg mye ruspolitikk. Rusavhengighet bør behandles som en sykdom, og derfor bør i prinsippet også bruk av narkotiske stoffer avkriminaliseres og fokus bør rettes inn mot behandling. innenfor det politiske er lokalpolitikken, samt skatte- og avgiftspolitikk. 2. vara: Karine Lien Skaret (19) Bosted: Oslo (fra Elverum) Gjør til daglig: studerer psykologi profesjon ved UiO Beskriv deg selv som politiker. Jeg blir ofte plutselig superengasjert i forskjellige saker. Disse kan være både små og store, men generelt sett er jeg veldig opptatt av utdanning, helse- og kriminalpolitikk. 3. vara: Erik Tørrisen (22) Bosted: Oslo Gjør til daglig: går siviløkonomstudie ved Handelshøyskolen BI og organisasjonssekretær i FpU Beskriv deg selv som politiker. Ideologi står meg veldig nært. Frihet for enkeltmennesket, troen på mennesket og individualismen og fravær av tvang og reguleringer. Det er nok utdannings- økonomisk- og justispolitikk som interesserer meg mest. høyere straffer, mer politi i gatene, og trygghet til folk flest, lavere skatter og avgifter, og utdanningspolitikk. 1. vara: Sivert Haugen Bjørnstad (20) Bosted: Trondheim Gjør til daglig: Studerer ved Trondheim Økonomiske Høyskole Beskriv deg selv som politiker. Jeg er en lyttende politiker som prøver å høre flest mulig argumenter før jeg gjør opp mening om en sak. Det mest interessante 13

14 Ronald Reagan ( ) På FpUs sommerleir i år holdt jeg et foredrag om USAs 40ende president, Ronald W. Reagan. Det er mange grunner til at jeg ønsker å holde dette foredraget, men det er to hovedgrunner. Det ene er at jeg ønsket å vise at enkeltmennesker kan endre verden for alltid og den andre grunnen er at vi trenger helter å se opp til. Ronald Reagan var president i USA fra Før dette hadde han vært guvernør i California i to perioder og filmskuespiller. Han startet sin politiske karriere i 1964 med å holde en tv-sendt tale som har fått tittelen A time for choosing. Talen var en støttetale for republikanernes presidentkandidat Barry Goldwater. Talen, som bare kalles The speech bidro til at Goldwaterkampanjen dro inn 8 millioner dollars. Reagan ble lagt merke til og tre år senere be han guvernør i California. Her gjorde han seg bemerket med å kutte kraftig i offentlige utgifter og gi 6 milliarder dollars i skattelette til statens innbyggere. Reagan forsøkte to ganger å bli republikanernes presidentkandidat før han lykkes i I valgkampen 1980 viste Reagan seg som en effektiv og god debattant mot sittende president Jimmy Carter. USAs økonomi var i krise og arbeidsledighet og inflasjon var rekordhøy. Reagan hadde et optimistisk budskap og fokuserte på lavere skatter og avgifter samt en mindre stat. Begynnelsen av Reagans første 14

15 periode som president ble preget av to hendelser. Den ene var at han ble skutt i et attentatforsøk i mars Kulen stoppet rett før hjertet, noe legene tilskrev at Reagan var godt trent og muskelmassen bidro til å dempe kulens fart. Reagans raske friskmelding (til å være en mann på 70 år) bidro til at han fikk en bølge av sympati og populariteten hans steg kraftig. Dette utnyttet han rått til å få vedtatt sine enorme skattekutt. Den andre hendelsen var at flygelederne bestemte seg for å streike. I følge loven hadde disse ikke streikerett og Reagan sa klart i fra at om de ikke rapporterte tilbake til jobb innen 48 timer ville de miste jobbene sine. De flygelederne som trodde presidenten bløffet mistet jobben sin. Det var kun 4500 flygeledere tilbake etter Reagan hadde sagt opp de som ikke kom på jobb. Dette viste omverdenen at Reagan stod for det han sa, at han var en handlekraftig mann som ikke lot seg kødde med. Dette ble særlig viktig når han senere skulle forhandle med Sovjetunionen og kommunistene. Reagan ble gjenvalgt som president i Han fikk flere valgmannsstemmer enn noen annen president i historien (525 av 538) og vant 49 av 50 stater, noe ingen presidenter har greid verken før eller senere, når de har stilt til gjenvalg. Mannen var mildt sagt populær. Reagan hadde stor tro på sin evne til å overbevise folk når han fikk dem på tomannshånd. Han arbeidet derfor lenge for å få til et møte med Sovjetunionens ledere. Da han endelig fikk Gorbatsjov til å treffe han, startet Reagan og Gorbatsjov tidenes største nedrustningsavtaler. Reagans tydelige og konsekvente motstand mot kommunismen ga håp til de 300 millioner menneskene som levde bak jernteppet. Da han i 1987 holdt sin berømte tale i Berlin endret han folks bevissthet og holdning til landene som var fanget i Sovjetunionen. Da han ytret de berømte ordene: Mr Gorbachev, tear down this wall økte han presset på de sovjetiske lederne dramatisk. Det gikk bare to år fra Reagan ytret disse ordene til muren var revet. Reagan hadde et tett og nært vennskasforhold til den britiske statsministeren, Margaret Thatcher. Disse to statslederne var enige om de aller fleste politiske spørsmål og utgjorde en formidabel duo på den internasjonale politiske scene. De var samsnakket før alle store konferanser og toppmøter og de delte begge et brennende engasjement mot kommunismen og Sovjetunionen. Der Thatcher var den iskalde jernkvinnen som de andre statslederne fryktet, var Reagan den varme, joviale kameraten som fortalte vitser. For å bruke et forslitt uttrykk; sammen var de dynamitt! Reagan greide å gjenskape troen på USA. Han kuttet arbeidsledighet, skatter, avgifter og inflasjon. Han fikk økonomien på fote igjen og gjenreiste USA som en økonomisk og militær stormakt. Uten Reagan hadde presset mot Sovjetunionen ikke vært like sterkt og det kunne tatt enda flere år å frigjøre 300 millioner mennesker fra kommunismens slaveri. Reagan er en president de aller fleste amerikanere husker positivt. Han var en politiker som aldri omtalte sine motstandere negativt, han brukte aldri skitne kampanjer og han brukte humor som våpen for å få frem budskapet sitt. Ronald Reagan, USAs 40ende president var en mann som hadde en sterk indre overbevisning om at enkeltmennesker visste bedre enn staten, at skattene måtte være lave og at folk måtte få tilbake troen på seg selv. Til tross for masse kritikk og at mange var uenige med han, kjempet han for de tankene han lanserte i sin tale A time for choosing i Han snudde USAs økonomi, han gjenreiste respekten for USA hjemme og ute, han bekjempet kommunismen og Sovjetunionen og han var arkitekten bak reduksjon av atomvåpen. Reagan viste oss alle at enkeltmennesker med gode ideer og vilje til gjennomføring faktisk kan endre verden. I 2011 er det 100 år siden han ble født og hele USA skal feire denne markeringen. Følg med på reaganfoundation.com for oppdateringer og mer info. På min youtube-konto har jeg lagt en del linker til videoer som beskriver Reagans liv og virke og som gir dere et innblikk i hvor stor denne mannen er. Ronald Reagan er enkeltmennesket som endret verden for alltid. Trond Birkedal Sentralstyremedlem i FrP og tidligere formann i FpU Tronds youtube konto: (MrBirkedal) 15

16 Velferdsstaten på slankekur Mange snakker om Norge som et rikt land, noe vi også er med 3000 milliarder i oljefondet. På kort sikt er det nesten ingenting vi ikke har råd til. På lengre sikt har vi større utfordringer. Statens oppsamlede pensjonsforpliktelser er oppe i 4500 milliarder kroner. Spørsmålet er ikke om vi trenger kutt og reformer, men når. FpU må gå foran og vise hvor pengene kan tas fra. I likhet med andre land, er Norge preget av problemer etter en finanskrise. Det er usikkert på hvordan markedene og børsen utvikler seg. En boligkrise kan fort oppstå. Europa ellers gjør noe med problemene. Spania kutter statlige lønninger med 5 prosent. Hellas avskaffer 800 statlige etater, og øker pensjonsalderen fra 53 til 67 år. Storbritannia vil kutte 25 prosent i de fleste departementer. Kun Norge lar humla suse og håper det ordner seg av seg selv. De offentlige utgiftene stiger i været. I dag får mennesker på sykelønn mer penger enn tilskuddet til forsvaret. Antallet uføretrygdede er økende. NAV bruker en tredjedel av statsbudsjettet. Det er på tide å brette opp ermene og rydde opp i snillisme og styringen av landet. Hvis vi ikke gjør noe nå, må vi som er unge i dag betale for fremtidens regning. Vi må spare til egen pensjon samtidig som vi betaler for andres. Det blir et generasjonsran, der de som styrer Norge i dag stjeler fra oss som skal overta senere. Vi trenger en skikkelig slanking av staten. Aller helst burde vi hatt en offentlig sektor som er lik Jackie Chan Utrolig liten, men råsterk på det den skal ordne opp i. Alternativet er å betale 12 prosent mer i skatt når de fremtidige utgiftene ruller over oss. Det første vi bør gjøre, er å forenkle systemet som administrerer og organiserer velferdsgodene i landet. Om man for eksempel fjerner arveavgiften, kan man samtidig avskaffe gravferdsstøtten de fleste etterlater seg i dag formue som kan dekke slike utgifter. Da sparer man administrasjon i begge ledd både de som deler ut støtten og de som krever inn avgiften. Særunntak må kuttes. Det er meningsløst å ha et momssystem som har halv merverdiavgift på mat man kjøper i butikk og full moms på restaurant. En forenkling kan fjerne byråkrater, noe som frigjør midler til å innføre en enhetlig, lav moms. I tillegg må vi innse at statlige velferdsordninger som er utformet på en dumsnill måte vil bli misbrukt. Sykelønn er et godt eksempel. I dag får folk full lønn selv om de ikke er på jobb. Det er klart enkelte vil utnytte et slikt system. NAV undersøkte nylig folks holdning til sykelønn, og fant ut at 4 av 10 nodmenn mener det er å være borte fra jobben og få lønn noen dager selv om man ikke er syk. Norge er også et land der det ikke lønner seg å jobbe. Da forskere skulle gjennomgå velferdsordningene for noen år siden, fant de ut at en trygdet person på grunn av skattereglene kom bedre økonomisk ut om han jobbet null eller én dag fremfor tre dager i uka. En aleneforsørger på overgangsstønad vil tjene null på å jobbe. Løsningen på problemene må være å senke skatten kraftig for vanlige arbeidstagere. I Danmark har de innført ekstra skattekutt for personer som er i arbeid, slik at det lønner seg mer å være på jobb enn å være på trygd. Vi må også sørge for at alle trygdede testes for å se hvor mye restarbeidsevne de har. Mange kan jobbe prosent. Denne arbeidskraften bør brukes. Enkelte i partiet vil sikkert påpeke at det er upopulært å stramme inn på godene og stille flere krav. Men har vi noen gang tjent på å smiske med velgerne? FrPs miljøpolitikk og innvandringspolitikk har også skapt fiender, men i ettertid har man sett at våre poenger. I saken om en mindre statsmakt handler det ikke om å være populær. Det handler om å ha rett. 16

17 Vest-Agder årets fylkeslag i FpU mars avholdt FpU sitt landsmøte. Blant begivenhetene på landsmøtet var kåringen av årets fylkeslag. Det var en stolt Helene Bjerke Fredheim som kunne gå opp på scenen for å motta pokalen som beviser at Vest-Agder er årets fylkeslag. Ove Vanebo trakk frem god økonomi og høyt aktivitetsnivå som grunner til seieren. Etter seieren satte Siste Skanse seg ned med Bjerke Fredheim for å diskutere hva som ligger bak. Først og fremst, gratulerer! Hva tror du er grunnen til at Vest-Agder skilte seg ut og vant? Vi har lenge vært flinke til å rekruttere nye medlemmer, ta dem inn i varmen og få dem opp og frem. Det gjorde at vi var mange som var med og dro lasset sammen. Det var mange sene kvelder på kontoret hele året gjennom, men det gav resultater. Vi startet vår debattantskolering lenge før valget og vant skolevalget med klar margin. I tillegg vervet vi rekordmange nye medlemmer og ble landets største fylkeslag i antall betalende medlemmer. Det er meget imponerende med tanke på at Vest-Agder ifølge Wikipedia er landets 13. største fylke! Hva har seieren betydd for dere? Veldig mye! Dette er noe vi har ønsket å vinne i lang tid. I fjor følte jeg at vi hadde en god sjanse til å vinne, men det holdt dessverre ikke helt inn. Det gjorde seieren ekstra deilig. Helt til slutt, hva vil du si til andre som også kunne tenke seg å vinne, hva bør de gjøre? Det viktigste er å sette seg store og ambisiøse mål, og så jobbe hardt for å nå de. Sørg for å rekruttere nye medlemmer som vil noe, som er interessert i å skape unike resultater. Da sier det seg også selv at man må satse på medlemspleie og inkludere nye medlemmer raskt. Får man på plass de riktige personene, så går mye av seg selv! 17

18 Fremskrittspartiets Ungdom Karl Johansgate Oslo Etter landsmøtet måtte Helene Bjerke Fredheim trekke seg som fylkesformann i Vest-Agder som følge av at hun ble valgt inn i sentralstyret. Som formann overtar Robin Bårdsen. Siste Skanse fikk noen kjappe kommentarer om hva han tenker om å ha blitt årets fylkeslag. Michael Torp Bårdsen, hva ligger bak seieren? Det skyldes nok først og fremst hard jobbing fra veldig mange flinke folk i fylket vårt. Vi har fått til kjempemye i Vest-Agder de siste årene og lokallagene har blitt stadig bedre. Men forutsetningene våre har kanskje også spilt en liten rolle: Vi har en, for å si det forsiktig, veldig antrengt økonomi. Men på tross av at vi har lite å rutte med, er det mye aktivitet i landets sørligste fylke. Hva betyr dette for Vest-Agder og deg? Det har betydd enormt mye! Jeg var så heldig å overta fylkesformannsvervet da hele fylket fremdeles var i gledesrus. Det har uten tvil gitt mange en større motivasjon til å fortsette det gode arbeidet for partiet, forteller Bårdsen full av pågangsmot.