FREMTIDENS BY SENTRUM ER VIKTIG FOR BYENS LIV OG BÆREKRAFT. Gunhild Stordalen Det handler om å legge til rette for de riktige valgene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREMTIDENS BY SENTRUM ER VIKTIG FOR BYENS LIV OG BÆREKRAFT. Gunhild Stordalen Det handler om å legge til rette for de riktige valgene"

Transkript

1 Lysende besparelser Effektivisering av lysbruk i byen DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Smart Skolevarme 100 prosent fornybar energi Elektrisk miljøsatsing Hvordan planlegger Oslo en by for el-biler? FREMTIDENS BY SENTRUM ER VIKTIG FOR BYENS LIV OG Bærekraftig Byplanlegging BÆREKRAFT Erik Soheim, Miljø- og utviklingsminister Energieffektivisering BREEAM Grønn Transport Fornybar Energi FOTO: SHUTTERSTOCK Sverre Tiltnes BREEAM for utvikling av byer og tettsteder Gunhild Stordalen Det handler om å legge til rette for de riktige valgene FOTO: JETON KACANIKU

2 2 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Nesten 80 prosent av Norges befolkning bor i byer. Andelen øker. Derfor har det stor betydning hva byene gjør for å redusere sine klimagassutslipp. Erfaringene fra arbeidet i de største byene har også stor overføringsverdi til mindre byer og kommuner. Byens sentrum må være attraktivt At næringslivet deltar i arbeidet med Framtidens byer er helt nødvendig for å lykkes. De store næringsorganisasjonene og mange av deres medlemsbedrifter er offensive og vil gjerne gå i bresjen. Erik Solheim Miljø- og utviklingsminister mengdene. Samtidig er de grønne løsningene trivelige innslag i bybildet. Parkområder, bekkedrag og turstier legger til rette for økt fysisk aktivitet og lek. Åpningen av Ilabekken i Trondheim med parker rundt har gitt et hyggelig område som ivaretar toppene i nedbørsmengde på en elegant måte. Sentrum er viktig for byens liv og bærekraft. Kjøpesentre og andre trekkplastre utenfor byen bidrar til å utarme sentrum og gjør det vanskeligere å opprettholde denne kraften. Det er derfor viktig å arbeide for å hindre at byen sprer seg uten styring og samtidig gjøre sentrum mer attraktivt. Mosaikk i Skien er et godt eksempel på bymiljøtiltak som gjør byen levende og attraktiv. Her har kommunen og næringsdrivende aktivisert gårdsrom og lokaler som tidligere lå mer eller mindre brakk. Det ble De tretten største byene, staten og næringslivet samarbeider i det nasjonale programmet Framtidens byer. Hensikten er å legge til rette for bedre byplanlegging slik at klimagassutslippene går ned. At næringslivet deltar i arbeidet med Framtidens byer er helt nødvendig for å lykkes. De store næringsorganisasjonene og mange av deres medlemsbedrifter er offensive og vil gjerne gå i bresjen. Byene er for mennesker som arbeider, bor og tilbringer sin fritid der. Heldigvis gir mange av de gode tiltakene som reduserer klimagassutslippene også positive effekter på bymiljøet. Greier vi å legge byene til rette slik at flere får lyst til å gå, jogge, sykle og bruke offentlige transportmidler, oppnår vi mye. Det vil gi færre biler på veiene og dermed lavere klimagassutslipp, mindre støy og svevestøv. Kanskje blir det også færre trafikkulykker. Samtidig bidrar det til bedre helse, og ikke minst triveligere forhold for de som allerede går og sykler. Bevisst bruk av grønne tak, regnbed og beplantning er gunstig for å ta opp de økende nedbørsavdekket kvm ledig gulvareal i Skien sentrum. Her er det utviklingsmuligheter. Gjennom Framtidens byer støtter Miljøverndepartementet og tre andre departementer en rekke gode utviklingsprosjekter og tiltak. Slik kan vi prøve ut nye løsninger i praksis. Framtidens byer er en viktig arena for samarbeid, utprøving, læring og erfaringsoverføring. VI ANBEFALER SIDE 8 SIDE 8 Heidi Brovold Principal Consultant, Econ Pöyry Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services, Econ Pöyry Dagens globale miljø- og ressurskrise presser frem et gjennomgripende skift i retning av en mer miljøvennlig, ressurseffektiv og klimarobust utvikling. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY, 5. UTGAVE, DESEMBER 2011 Prosjektleder: Terje Dybdahl Telefon: E-post: Adm.dir.: Joanna Hansson Redigerer: Asbjørn Engdahl Design: Lii Treimann Korrektur: Rett og slett, Storslett Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Kongsberg Kultur og Kunnskap Kongsberg Kommune Rådhuskvartalet Urban transformasjon Kristiansand Kommune Hatlane Passivhusstandard Omsorgssenter Ålesund Kommune Eureka Kunnskapsparken Arendal Entra Eiendom Fremtidsrettet byutvikling Framtidens Byer Passivhus prosjektering BREEAM miljøsertifisering HRTB Arkitekter har erfaring og kompetanse innen alle arkitektfaglige områder: utredninger, reguleringsplaner masterplannning konkurranser, prosjektering i alle faser ide- og konseptutvikling gjennomføring av komplekse byggeprosjekter. HRTB Arkitekter har erfaring og miljøkompetanse innen: Passivhus prosjektering Certified Passivhaus Designer (Passivhaus Institut, Tyskland) BREEAM Licensert BREEAM Revisør Norwegian Green Building Council St. Olavs gt. 28, Oslo A r k i t e k t e r M N A L

3 Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Asplan Viak kan energi og miljø Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk Asplan Viak står for kvalitet. For å skape optimale løsninger har vi de beste fagfolkene. Vi arbeider aktivt for en god og tett dialog med kundene våre, slik at vi sammen kan definere oppgaven og drøfte ulike løsningsforslag. Vi tilbyr tverrfaglig rådgivning og problemløsning, og gjennom bredt sammensatt kompetanse er vi en naturlig samarbeidspartner ved komplekse oppgaver. For mer informasjon kontakt Miljø Bente Haukland Næss tlf: Energi Fritjof Salvesen tlf: NS-EN ISO Nasjonal fagkoordinator i Framtidens byer Godkjent BREEAM-assessor DIMMER GATELYSET OG REDUSERER ENERGIFORBRUKET MED 50 PROSENT Skedsmo kommune har installert et nytt gatelysanlegg i Lillestrøm. Datek lysstyringsenheter er innmontert i samtlige armaturer og ved bruk av trådløs kommunikasjon og en web-applikasjon kan lyskildene ved behov dimmes ned til 35% av den totale effekten (150W) Datek lysstyringssystem administreres via en web-applikasjon og gir status på alle tilkoblede enheter ved bruk av trådløs kommunikasjon. Kommunen ser positive økonomiske resultater ved bruk av eksisterende løsning. Ensartet tenning og slukking og fjernovervåking av anlegget gir kommunen økt kontroll og oversikt på anlegget. Service personell tenner og slukker lys ved bruk av mobiltelefon, og sammen med eieren blir de varslet på SMS eller E-post dersom det oppstår feil på elektriske anlegget. INTELLIGENT STYRING Skedsmo kommune har nå besluttet å videreutvikle samt utnytte fasilitetene i systemet, til også å implementere intelligent styring av enkel armaturer i en helt ny og rehabilitert veistrekning i Lillestrøm Alexander Kiellandsgate. Foreløpig har man installert 74 nye Datek styringsenheter (LCU). Enheten er plassert i armaturene sammen med en 150 w lyskilde. Anlegget kan dimmes trinnløst helt ned til 35 % og all logging og datainnsamling foregår i vår styringsenhet. DIMMESTRATEGI Kommunen har valgt å innføre en dimmestrategi hvor de dimmer helt ned til 40 % av den totale effekten etter midnatt. På investert lysstyringsmateriell oppnår kommunen en tilbakebetalingstid på ca 3 år gjennom reduserte energi og driftskostnader! I tillegg oppnår man lengre levetid på lyskildene, og systemet varsler på SMS eller E-post dersom en lampe slutter å lyse. TRÅDLØS KOMMUNIKASJON Løsningen benytter seg av trådløs kommunikasjon hvor man ikke er avhengig av å kommunisere over strømnettet eller via styrekabel. Man kan styre og overvåke enheter helt uavhengig av hvilken strømkurs / strømnett enhetene er tilkoplet. Dette gir kommunen en unik mulighet til å tilby sine innbyggere en ensartet styring av lys i utemiljøet, der all utendørs belysning vil kunne følge en felles plan for tenning, dimming og slukking av lys. Der hvor flere eiere/ansvarlige benytter samme strømkurs kan man enkelt igjennom en strømmåler i styringsenheten (godkjent av Justervesenet), skille ut strømforbruket til den enkelte. Våre løsninger ivaretar også mulighetene for energieffektivisering i lysløyper, idrettsbaner og styringen kombineres enkelt i den samme plattformen. Potensielle kunder som velger Datek lysstyringssystem går en lys fremtid i møte! DATEK LYSSTYRING, GIR SMART GATELYS Datek Wireless AS Besøksadresse: Instituttveien Kjeller Telefon: Mail: URL:

4 4 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER NYTT VERKTØY FOR UTVIKLING AV BYER Spørsmål: Hvordan kan man ved planlegging av byer og tettsteder sørge for bærekraftig utvikling? Svar: Verktøyet BREEAM Communities er svært konkret, og sørger for at bærekraftige løsninger stimuleres på en kostnadseffektiv måte. BREEAM har vist seg å være et effektivt verktøy for byggebransjen. Verktøyet finnes også i en versjon tilrettelagt for utvikling av byer og tettsteder. En relativt ny sertifiseringsversjon er BREEAM Communities tar sikte på å vurdere alle aspekter av et lokalsamfunn, underforstått helhetlige områder, opp mot kriterier for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. BREEAM Communities måler samme kvalitetsområder som BREEAM, men andre parametre kommer inn i tillegg. Det er et sterkt fokus på å danne områder hvor folk trives, sier daglig leder Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council. Verktøyet fokuserer blant annet på stedsutvikling i forhold til sosial kontroll, effektivitet i området, gode bygg, lekeplasser, grøntarealer og sikkerhet. Bærekraftig I Sverige har man allerede startet opp med BREEAM Communities Sverre Tiltnes Daglig leder i Norwegian Green Building Council. Verktøyet brukes først og fremst som en indikator på bærekraftighet i byutviklingen. i fem byer februar skal det avholdes en nordisk konferanse i Oslo der erfaringer fra feltet vil bli utvekslet. Verktøyet brukes først og fremst som en indikator på bærekraftighet i byutviklingen, og ikke så mye i forhold til sertifisering. Det brukes som et kvalitetsprogram, som en veileder, sier Tiltnes. BREEAM Communities er ikke oversatt til norsk fra den engelske versjonen. Denne versjonen kan brukes slik den foreligger, og foreløpig har det ikke vært behov for å lage en norsk versjon. Klare kriterier Sverre Tiltnes mener BREEAM Communities virker å ha samme kvalitet som BREEAM for bygg. Det er gjennomarbeidet med bra kriteriesett. BREEAM Communities virker sterk i forhold til å ivareta et helhetsperspektiv. Jeg har ikke tidligere sett miljøoppfølgingsprogrammer som er like gjennomarbeidede som dette. Han tror verktøyet kan lette planleggingsarbeidet, slik at man får med viktige faktorer på en rasjonell måte. BREEAM Communities er veldig konkret. Det er klare kriterier som er lette å sjekke. Dette både fascinerer og motiverer aktørene, spesielt de private. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning for nybygg. Verktøyet er blitt godt mottatt på grunn av at det er så konkret. Det sørger for at utbyggerne kan ligge i forkant, det skaper fortgang i planprosessen og sørger for mer kostnadseffektiv bygging. BREEAM er mest effektiv i veien mot målet. Men lønnsomheten må være der hele tiden. Ingen prosjekter som satser miljøvennlig vil være der langsiktig dersom ikke lønnsomheten også er der, sier Tiltnes. RAGNAR LERFALDET FORNEBU S KLP Eiendom utvikler Fornebu Senter som skal oppnå BREEAM Outstanding. ILLUSTRASJON: EVEIMAGINE PÅ GRUNNLAG AV TEGNINGER FRA AMB ARKITEKTER AS Støtter prosjekter innen transportsektoren som reduserer CO 2 -utslipp. Følg med hva som skjer - meld deg på vårt nyhetsbrev på BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy. BREEAM sertifisering hever kvaliteten på hele byggeprosjektet. BREEAM sertifisering er høyt ansett og vil bety mye for eier og leietakers miljøprofil. Sertifisering fører til tiltak som sikrer et miljøvennlig og bærekraftig bygg. Vi sertifiserer alle typer bygg og kan også være rådgiver underveis i prosessen. transnova.no Oslo, tlf: ,

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER PILOTPROSJEKT Nohre-Walldén ser at BREEAM NOR har medført tidlig involvering fra alle parter i designfasen for Sandstuveien 70. LLUSTRASJON: LUND HAGEM ARKITEKTER AS FRITJOF NANSENS VEI 14 For å sikre best mulig miljøfokus benyttes BREEAM. For bygget er det ambisjoner om nest høyeste score excellent. ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER AS Godt verktøy er viktig for miljøet BREEAM NOR er den eneste helhetlige klassifiseringsmetoden og -verktøyet som er norsk, konkret og har objektive kriterier. Brukes det riktig, sikrer man at miljøkvalitetene i bygget ivaretas i alle fasene av prosjektet. Ved nye prosjekter kan gjerne miljøambisjonene være vidløftige. Men for å få de resultatene bestilleren ønsker, må alle involverte parter være delaktige i en tidlig fase. Det er en fordel med aktive eiere eller utviklere som stiller klare krav. Det er viktig å ha et godt bestillerledd, sier Anders Nohre- Walldén. Han er BREEAM-revisor og rådgiver for miljø i Asplan Viak. I tillegg holder han kurs for NGBC og har skrevet deler av BREEAM NOR-manualen. Høye miljøambisjoner Nohre-Walldén mener miljøambisjonene må testes så tidlig som mulig. Ved å gjøre dette i en tidlig fase, kan man få prosjektorganisasjonen til å dra i riktig retning og tenke ut av boksen. Dersom alt legges tidlig til rette og alle parter bidrar med informasjon inn i BREEAM NOR, kan man unngå mye ekstraarbeid og ekstrautgifter underveis og senere i byggeprosessen. Dette er en av BREEAM NORs styrker. Når man setter denne informasjonen sammen, vil utbygger se hvilken klassifisering man kan oppnå. Anders Nohre-Walldén BREEAM-revisor og rådgiver for miljø i Asplan Viak. Utbygger ser hvor godt fundamentert miljøambisjonene er. Det er hele tiden oppdragsgiver som bestemmer hvor godt bygget skal bli i forhold til miljøet. Tidlig analyse Det er to faser for klassifiseringen: designfasen og etter at bygget er oppført. Men før disse foretar man ofte en tidlig analyse av byggeprosjekter. For å oppnå en mellomfaseklassifisering, skal man designe og dokumentere etter eksplisitte krav. Da får man poeng. Avhengig av antall poeng, oppnår man en av de fem klassifiseringsnivåene. Dette skjerper alle. God design gir godt bygg Gjennom BREEAM NOR oppnår deltakerne tidlig en felles forståelse for prosjektet og at overgangene mellom fasene i et prosjekt blir så klare som mulig. I neste fase skal det bygges etter designet. Når bygget står ferdig, kommer en sluttrevisjon og endelig klassifisering. Her går vi inn og ser etter om det som det er sagt skal bygges faktisk er blitt bygget. Dersom designet er godt og verifisert gjennom en revisjon som BREEAM NOR, er sjansene store for at bygget også blir bygget som designet og at kvaliteten på det ferdige produktet blir bedre, sier Nohre-Walldén. Ved overdragelse til bruker vil man gjennom å benytte BREEAM NOR kunne overrekke et veldokumentert og etterprøvd bygg med hensyn til de ni miljøkategoriene. RAGNAR LERFALDET Miljøvennlig bygg med BREEAM Sandstuveien 70 utvikles av Linstow for Schneider Electric for innflytting i Her brukes REEAM NOR for at bygget skal få en meget god miljøprofil. Byggestart er satt til mars Innflytting skal skje i oktober Byggets energimerke vil bli A. Det er kjørt en tidligfase planlegging og det er kjørt kurs for deltakerne, sier Anders Nohre- Walldén i Asplan Viak. Schneider Electric, som i dag er spredt på fire steder i Oslo -området, samles under ett tak i et nytt bygg som blir et av Norges mest energieffektive. Bygget skal etter planen BREEAM NOR-sertifiseres. BREEAM er en internasjonal merkeordning tilpasset norske forhold som tar i betraktning en totalvurdering av bygget med hensyn til energi og miljø. Ansvarliggjøring Nohre-Walldén ser at BREEAM NOR har medført tidlig involvering fra alle parter i designfasen for Sandstuveien 70. Siden alle parter er blitt tidlig involvert, har de også tatt kravene på alvor i en tidlig fase, sier han. Nøkkelen til et godt miljøbygg er tidlig involvering i tillegg til å få opp kompetansen til alle parter. BREEAM NOR er et godt verktøy for å ivareta miljøambisjonene i alle fasene av prosjektet. Det er miljøfokus hele veien og alle ansvarliggjøres. Alle må levere ut fra hva utbygger har bestilt. Dette skaper også synergieffekter, avslutter Nohre- Walldén. RAGNAR LERFALDET Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Mastergradsprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: Se eller Søknadsfrist 25. mai 2012, kursstart september E-post: NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

6 6 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER GRØNN TRANSPORT Vi ønsker å oppfordre til å velge alternative transportformer, spesielt til og fra jobb, enten det er buss, sykkel eller å gå. FOTO: MILJOPAKKEN.NO Spørsmål: Hva må til for å få en fremtidig by bygget for både miljø og helse? Svar: Et overordnet perspektiv på helse og miljøfaktorer må ligge i bunnen. Det er mange visjoner om fremtidens by. Men det er få som har tatt inn over seg hva som må til for å skape en by som ivaretar innbyggernes helse og samtidig har en bærekraftig miljøprofil. Her kreves det både et helikopterperspektiv og tverrfaglig samarbeid. Det handler om å legge til rette for de riktige valgene, sier Gunhild A. Stordalen, MD/PhD, turnuslege og styreleder i GreeNudge. Dersom vi gjør det lettere å leve både miljøvennlig og sunt, tror jeg flere DET STORE BILDET Gunhild A. Stordalen MD/PhD, turnuslege og styreleder i GreeNudge Dersom vi gjør det lettere å leve både miljøvennlig og sunt, tror jeg flere vil velge det. FOTO: JETON KACANIKU vil velge det. Det forutsetter helhetlig og tverrfaglig planlegging, påpeker hun. Arkitekter og ingeniører må snakke med helsepersonell, miljørådgivere, sosiologer og andre fagfolk for at fremtidens bymiljø skal fungere på fremtidens premisser. Vi bør designe byrommet slik at det blir enklere for folk å bruke beina eller sykkelen på en trygg og komfortabel måte. Mindre bilkjøring i bykjernen gir også bedre luft og mindre støy. Når man tegner nye bygg, bør man tenke mer på hvordan man plasserer trappa i forhold til heisen. Kan vi inspirere flere til å ta trapp fremfor heis, får vi en dobbel gevinst: Mosjon bedrer helsen vår på sikt og i tillegg sparer vi energi, understreker hun. Livsstilssykdommer som hjerte -karlidelser, diabetes, kreft og lungesykdommer har gått forbi infeksjonssykdommer som den vanligste dødsårsaken på verdensbasis, samtidig som over halvparten av jordens befolkning bor i byer. Når vi vet at 80 prosent av klimagassutslippene er relatert til byer og at mange livsstilssykdommer kan forebygges med mer fysisk aktivitet og riktig kosthold, er det åpenbart at byutvikling er en viktig nøkkel for fremtiden, sier Stordalen. Livsstilssykdommer og klimaendringer har til felles at det er enklere og billigere å forebygge fremfor å behandle. Mange klimatiltak vil gi gunstige helseeffekter, slik som renere luft og mer aktiv transport som gåing og sykling. Smart byplanlegging må baseres på begge deler, sier hun. Om biltrafikken i byene erstattes med mer aktiv transport og el- og hydrogenbiler, vil vi også oppleve en nedgang i luftveissykdommer. Dessuten vil antallet alvorlige trafikkulykker gå dramatisk ned. Å tilrettelegge for alternative transportmetoder som el-biler, sykkelveier og byrom beregnet på fotgjengere, er en vinn-vinn-løsning for fremtiden, sier hun til slutt. TOM AMRIATI LØVÅS Motiverer til miljøvennlig transport Spørsmål: Kjører du bil til jobb? Svar: Ved å velge mer miljøvennlige transportløsninger, vil du bidra til et bybilde med mindre støv og støy samtidig som du er en bidragsyter til å få ned CO 2 -utslippene. Til tross for påkjenningen for både miljøet og byen vi bor i, tar mange av oss bilen til og fra jobb. I Trondheim kommune legger Miljøpakken til rette for fotgjengere, kollektivtrafikk og syklister. Miljøpakken skal bidra til at CO 2 - utslippene fra transport går ned med 20 prosent innen Det vi har sett er at hvis vi for eksempel får et bedre busstilbud, går flere over fra bil til buss, sier reiserådgiver Turid Innstrand i Trondheim kommune. Innstrand har vært parkeringssjef i Trondheim i 15 år, men jobber nå for at folk skal sette igjen bilen hjemme. Gjennom Miljøpakken har kommunen, fylket og Statens Vegvesen iverksatt flere tiltak både pisk og gulrot. Bomavgift med høyere avgift under rushtiden har redusert biltrafikken, og samtidig går en stor del av bompengene til bedre kollektivtilbud, sykkelveger og fortau i tillegg til bedre veier. Kommunen har også satt opp parkeringshus med lavere avgift enn for gateparkeringen. Helhetlig grep Utgangspunktet er at bystyret i 2008 bestemte seg for å lage en helhetlig transportplan, som i dag kalles for Miljøpakken. Trondheim kommune har troen på at et helhetlig grep er hva som må til for å få ned utslippene, og resultatet er blant annet at kollektivtransporten i kommunen har hatt en økning på 10,6 prosent og hele 26,6 prosent for pendlere mellom byen og nabokommunene. Vi ønsker å oppfordre til å velge alternative transportformer, spesielt til og fra jobb, enten det er buss, sykkel eller å gå, forteller Innstrand og utdyper: Reduksjon av støv og støy er også en del av det hele, og vi får en by med mindre trafikk og støy både i sentrum og ved innfartsårene, sier hun. Miljøpakken gjør Trondheim til en av Norges modigste klimabyer, og det investeres syv milliarder på nye veier og miljøvennlig transport. Miljøpakken har blant annet bidratt til bedre og mye billigere buss, noe som motiverer kommunens innbyggere til å la bilen stå om morgenen. ASBJØRN ENGEDAL Turid Innstrand Reiserådgiver i Trondheim kommune FOTO: HANS KRINGSTAD

7 Foto: CatchLight Fotostudio AS VELG MILJØ. DET HAR VI GJORT. Nå er det enda lettere å være på lag med miljøet når du reiser. Vi investerer for fremtiden med flere hybrid-, hydrogen og biogassbusser, alle med det siste innen miljøteknologi. Les mer på ruter.no

8 8 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INSIKT Heidi Brovold Principal Consultant Econ Pöyry Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Econ Pöyry I fremtiden må utfordringer som økende knapphet på ressurser og klimaendringer løses på tvers av fagområder og sektorer. Dette krever fremsynte strategier og helhetlig planlegging. FREMTIDENS SAMFUNN Ressurs- og formålseffektivitet I fremtidens samfunn vil ressurseffektivitet måtte stå helt sentralt og forstås helhetlig. Den enkelte ressurs kan ha mange bruksområder innen produksjon av blant annet energi, materialer, mat eller fôr. Fremsynte strategier og helhetlig planlegging Dagens globale miljø- og ressurskrise presser frem et gjennomgripende skift i retning av en mer miljøvennlig, ressurseffektiv og klimarobust utvikling. Ressursforvaltning og klimahensyn går på tvers av sektorer og krever langsiktighet og helhetlig tenkning for å finne bærekraftige løsninger. Fremtidsbildene for Norge innen energi, transport og havbruk viser at det er nok å ta tak i for dagens planleggere og forretningsutviklere når fremtidige løsninger skal være bærekraftige på kort og lang sikt. Befolkningstilvekst, stadig større krav til mobilitet, økt økonomisk aktivitet og større handelsvolum øver press på et system der vi nå er totalt avhengig av fossile energikilder. Den mest ressurs- og formålseffektive energikilden innen transport er elektrisitet. Store deler av dagens veitransport vil i fremtiden flyttes over på skinner, i form av metro og trikk i byer og jernbane til gods og Befolkningstilvekst, stadig større krav til mobilitet, økt økonomisk aktivitet og større handelsvolum øver press på et system der vi nå er totalt avhengig av fossile energikilder. langtransport. Samtidig vil digitalisering og kommunikasjonsteknologi realisere nye løsninger som opphever mange av dagens transportbehov. Vi kan forvente store endringer i dagens energisektor. Petroleumsutvinningen på norsk sokkel vil på sikt oppleve reduserte markedsmuligheter når løsninger innen fornybar energi blir stadig mer konkurransedyktige. Samtidig vil teknologisk utvikling og økende integrasjon av kraftmarkeder gjøre at norsk vannkraft og norsk gass blir kandidater til å spille en økende rolle som balansekraft i EUs energisystem. Norge er et land som er rikt på relativt billig og ren vannkraft, og så snart en global pris på karbon blir en realitet, vil kraftkrevende industri igjen ha bedre kår her enn mange andre steder. Havbruksnæringen blir stadig mer industrialisert, og økt behov for proteinkilder globalt gjør dette til en lovende vekstnæring i et langsiktig perspektiv. Hvis det fulle oppskaleringspotensialet skal realiseres, krever det imidlertid at næringen klarer å løse utfordringene knyttet til miljø- og bærekraft og at næringen evner å gjøre sine industrielle erfaringer relevante for også andre fisketyper enn laks. En fremsynt og risikoreduserende strategi for et land som Norge vil være en strategi som søker å bygge bro mellom dagens næringer og fremtidens krav og muligheter. Samtidig vil bærekraftig utvikling sette stadig høyere krav til integrert planlegging på tvers av sektorer, forståelse av verdien av naturkapital og integrering av langsiktige miljøkostnader. HEIDI BROVOLD OG RASMUS REINVANG Econ Pöyry Et eksempel på spørsmål som stilles er: Skal vi fôre oppdrettsfisken med fiskeressurser fra havet, eller skal disse ressursene brukes til menneskeføde direkte? Hva som har vært bestemmende for bruken av den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med ressurs-nedgangen vil kravet til ressurs- og energieffektivitet samt nettoenergi øke i fremtiden. Dette vil resultere i endrede prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursen kan utnyttes best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Ressurseffektivitet for et system som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det formål der den gjør størst relativ nytte. I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per ressursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den er begrenset). HEIDI BROVOLD OG RASMUS REINVANG Econ Pöyry

9 Med topp moderne kontorer i Kværners tidligere industrihall, skapes det et unikt miljø å jobbe i. En fin miks av kontorer, bolig, butikker og serveringssteder gir et pulserende byliv, hele uken. Med kontorlokaler i Kværnerhallen er alt tilrettelagt for et attraktivt totalmiljø for ansatte og besøkende. Fra til m 2 Kontakt Union Norsk Næringsmegling AS på telefon OBOS FORRETNINGSBYGG AS

10 10 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvilke faktorer spiller inn når energiforbruket i fremtidens by skal formes? Svar: Lys er en energikilde som spiser merkbart av strømforbruket til en by som Oslo. Lysende besparelser LYS OSLO Det er i det siste etablert et klart fokus på å effektivisere lys og lysbruk i byen. Både styringssystemer, energigjerrige armaturer og belysningsplaner er med på å forme fremtidens lysby. Akkurat nå skifter vi ut tennstrukturen i veibelysningen, sier Tom Kristoffersen, seksjonssjef for Bymiljøetaten i Divisjon Samferdsel i Oslo kommune. I dag tennes lyset av fire fotoceller som sender tennsignalene gjennom et ganske gammelt kabelsystem. Dette systemet er utdatert og svært energikrevende. Derfor har vi nå satt i gang arbeidet med å implementere nye styringsbokser som åpner for dynamisk belysning på veinettet i byen, sier han. Når det gjelder dynamisk belysning er vi svært tidlig ute i verdenssammenheng med et slikt system. I dag har vi armaturer som kan styres sentralt. Både tenningstidspunkt, lysstyrke på gitte tidspunkter av døgnet og slukketid kan legges inn i profiler definert etter lysbehovet på stedet. Dette systemet gir 62 prosent mindre strømforbruk kontra gamle anlegg, forklarer han. Grønn by Det er en politisk målsetting om at Oslo skal være en grønn og energieffektiv by. Her er belysning et område med betydelig sparepotensiale. Ja, det er mye å hente på belysning, sier Kristoffersen. Et eksempel er gamle armaturer med kvikksølvbaserte pærer som i dag regnes som energisluk. Slike pærer vil forsvinne fra markedet i 2016, og vi må derfor uansett skifte ut disse armaturene med et mer energieffektivt alternativ. Med armaturer står vi foran en stor oppgave som ikke kan løses uten ekstra investeringsbevilgninger, slår han fast. Det er også et spørsmål om tid, fordi anskaffelsesprosessen må følge regler for offentlige anbud. Det må dessuten beregnes tid for å skifte ut titusenvis av armaturer, og alt dette kan først iverksettes etter at bevilgningene er gitt fra politisk hold, poengterer han. Når det gjelder dynamisk belysning er vi svært tidlig ute i verdenssammeheng med et slikt system Tom Kristoffersen, seksjonssjef for Bymiljøetaten i Divisjon Samferdsel i Oslo kommune Et annet eksempel er belysningsplanen for sentrum som nå er vedtatt, sier Kristoffersen. I denne planen ligger store utskiftninger av lyskilder. Mange av de gamle armaturene med gul belysning skal erstattes av et hvitere lys. Her er også gamle armaturer en energisynder som vi skal gjøre noe med. Det blir snakk om å skifte rundt armaturer. I tillegg ser vi på parkbelysningen, der debatten om den gamle og særegne oslolampen nå går i fagkretser. Denne lampen er særegen for byen, men lyser kanskje ikke optimalt etter vår moderne standard med sin ukontrollerte lysspredning. Noen kaller den en lysforurenser, sier han. Den nye belysningsplanen vil gi bedre belysning enn i dag, og med riktig valg av styringssystemer og energigjerrige armaturer vil vi se en forbedring både på lyssituasjonen i sentrum og på strømforbruket, avslutter Kristoffersen. TOM AMRIATI-LØVÅS Vi gjør Oslo til en miljøby Styring av offentlig belysning i Oslo kan gi mer Styring av offentlig belysning Spart energi med økt komfort - kontroll og styring som gir store energibesparelser Web-basert system for online overvåking og styring Kontroll av grupper og enkeltarmaturer Kompatibelt med eksisterende utstyr Proxll forenkl med fokus

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER NYHETSGLIMT FOTO: HANS KRINGSTAD Elektrisk miljøsatsing Spørsmål: Hvordan planlegger Oslo for en fremtid med økt bruk av el-biler? Svar: Det er nå etablert 400 offentlige ladestasjoner i byen! Marianne Mølmen Seksjonsleder for Planseksjonen i Bymiljøetaten ved Divisjon trafikk i Oslo kommune. EL-BIL Oslo kommune jobber for at det skal være enkelt og billig å velge el-bil FOTO: BYMILJØETATEN, OSLO KOMMUNE En el-bil er det mest miljøvennlige alternativet om du trenger en bil i by. Oslo kommune jobber for at det skal være enkelt og billig å velge el-bil, sier Marianne Mølmen, fungerende seksjonsleder for Planseksjonen i Bymiljøetaten ved Divisjon trafikk i Oslo kommune. Dette er fordi el-bilen er svært energieffektiv og dessuten bruker fornybar strøm fra norsk vannkraft. I tillegg gir el-bilen bedre bymiljø fordi bilene tar mindre plass i byen, lager svært lite støy og sparer oss for store utslipp av partikler og lokal forurensning. For oss er det spennende å få være med på å tilrettelegge for denne delen av fremtiden, sier hun. Hvis flere bytter ut bensinbilen med el-bil, får byen et bedre miljø og mindre utslipp. Derfor kan el-biler parkere gratis og kjøre gjennom bomringen uten å betale. I tillegg ønsker Oslo kommune å kjøpe og lease flest mulig klimanøytrale el-biler til egen drift. For å støtte bruk av el-bil i byen, har Oslo kommune nå satt opp 400 ladestasjoner rundt omkring i byen. 30 av disse er inne i parkeringshus. På disse ladestasjonene får el-bilene gratis strøm og parkering. Strømuttakene er låst og parkeringsplassene reservert for el-kjøretøy, forteller hun. Vi er glade for at vi har klart å oppfylle bystyrevedtaket om å etablere disse plassene innen fristen, sier hun. Med disse plassene er det nå totalt 668 ladepunkter for el-bil i Oslo, et svært høyt tall om vi sammenligner med andre byer i Europa. Det er riktig at denne satsingen er helt unik, sier Mølmen. Det er også litt spesielt i og med at Norge ikke er et land som er spesielt geografisk egnet for el-biler. Likevel ser vi jo at behovet for slik infrastruktur øker, og allerede nå er det etterspørsel etter flere ladestasjoner i Oslo. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne trenden. Det er en slags høna-elleregget-utfordring fordi noen sier at flere vil velge el-bil om det kommer flere ladestasjoner, mens andre sier at flere el-biler vil tvinge frem etableringen av ladepunkter. I vårt tilfelle valgte vi å bygge infrastrukturen først, og vi ser jo nå at det var en riktig strategi. Jeg er ikke i tvil om at våre 400 ladepunkter har bidratt til veksten av el-biler i Oslo, slår hun fast til slutt. TOM AMRIATI LØVÅS Søk om støtte til å sette opp ladestasjon! Gratis offentlige ladestasjoner er en velsignelse for deg med el-bil. Men hva om disse ladestasjonene ikke er i nærheten av der du bor eller jobber? Enøketaten og Trafikketaten har etablert en egen støtteordning til borettslag, sameier, bedrifter, butikksentra o.l. som ønsker ladestasjoner for el-biler. Støtten gis ikke til privatpersoner, men legger opp til at mange kan bruke ladestasjonen. Tilskuddet er på inntil kr ,- per parkeringsplass. Tilskuddet kan ikke overskride kostnaden ved etablering av ladepunktet. Du kan både bygge en ladestasjon for bedriftens eller borettslagets egne el-biler eller leie ut plassene til andre brukere så lenge plassen er reservert for el-biler. Søknadsskjema finner du hos Enøketaten. Oslo kommune ønsker flere el-kjøretøy, og borettslag og sameier, offentlige aktører og bedrifter oppfordres til å søke om støtte! Her finner du informasjon og søknadsskjema! for støtte til ladestasjoner: Her finner du mer informasjon om el-biltilbu-! det i Oslo: - hvor grønn er din by? er hverdagen på miljø Ladestasjon for elbil

12 12 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hva er energimålene for fremtidens bygg? Svar: Visjonen om energinøytrale bygg kan bli en realitet om få år. Ta bygget ditt fra C til 0 Med et stadig større fokus på energi og besparelser, har klassifiseringene lagt seg stadig nærmere en energinøytral verdi. Ja, vi må huske at det tradisjonelt har vært fokus på kostnad per kvadratmeter, sier Erik A. Hammer, leder i Grønn Byggallianse. Denne trenden har i de senere årene dreiet mer over på driftskostnader, og her kommer energiforbruk inn som en betydelig faktor. I Grønn Byggallianse er vi med i flere prosjekter som fokuserer på ulike sider ved energivennlige bygg. I den forbindelse har vi laget en veileder som er en guide for ulike tiltak for å gå fra dagens forskriftskrav (C) til et A-hus. Vi skal jobbe med en veileder hvor vi viser tiltak for å gå fra A til energibygg. Her er det større utfordringer med eksisterende bygg enn for nybygg. Bare tenk deg alle bygg fra 1880-tallet og fremover som ble bygget med helt andre preferanser til energiforbruk. Her er det fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi har bærekraftige løsninger, og nullvisjonen på energibruk i disse tilfellene er kanskje ikke mulig, fremholder han. Ifølge Hammer ble det et skifte i Erik A. Hammer Leder i Grønn Byggallianse Vi må ikke glemme at tiltakene vi skal implementere må være bærekraftige også i et økonomisk perspektiv. FOTO: INGE TRONDSEN fokus omkring 2007 da klimatrusselen ble satt på dagsordenen for alvor. Mange av våre medlemmer fikk nok en tankevekker på den tiden, sier han. I dag er det en kombinasjon av de merkbare klimaendringene og et ønske om å bedre bunnlinjen ved hjelp av energisparing som er hoveddrivkraften for mange av de store utbyggerne der ute. Vi må ikke glemme at tiltakene vi skal implementere må være bærekraftige også i et økonomisk perspektiv. For å lykkes med dette må vi ta med hele byggets levetid i kalkylene for investeringene i forkant. Dette er kjente tanker, og jeg tør påstå at vi i nær fremtid vil se bygg som ikke bare er energinøytrale, men som faktisk har et energioverskudd som kan utnyttes av nærområdene. Vi ser en rask utvikling av materialer som både samler energi fra sol og varmeutveksler varme/kulde, og som kan magasinere denne energien i form av strøm eller varme. Her snakker vi virkelig om fremtidens bygg, og fremtiden er spennende, avslutter han. TOM AMRIATI LØVÅS ENERGI FRA SOLA De viktigste fordelene med solceller er driftssikkerhet og at teknologien lett kan tilpasses et gitt behov i alt fra svært små systemer (brøkdeler av W for eksempel til klokker) til svært store anlegg (MW). Kilde: FOTO: SHUTTERSTOCK Energieffektiv styring av solskjerming Vi kan styre deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy. For en rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy

13 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TERRALUN Terralun varmesystem på Ljan skole med bakkesolfanger under asfalten på skoleplassen, grunnvarmelager under oppkjørsel til skolen. Varmepumpe og styring i kjeller på bygget. Terralun erstatter minst 3/4 av innkjøpt energi med solenergi og reduserer utslippet av CO 2 med minst 80 tonn pr år. ILLUSTRASJON: ASPLAN VIAK AS DESEMBER FAKTA Avansert styring skal sørge for et dynamisk samspill mellom de ulike komponentene i energisystemet Terralun, dvs. solfangerne, energilageret og varmepumpen som får en avgitt effekt på 200 kw ved Ljan skole. En varmepumpe skal løfte temperaturen fra borehullene til ønsket distribusjonsnivå ved skolen. Varmepumpen skal også brukes for å heve temperaturen i vannet fra bakkesolfangerne. Bakkesolfangerne varmes opp av solenergi gjennom en svart absorberende asfalt. Disse kan gi et utbytte som ligger i området MWh pr. år Energibrønnarken ved Ljan skole består av 24 energibrønner hver a 200 meter. Lagret solvarme fra forrige sommer hentes ut fra borehullene om vinteren. Miljøvennlig fyring Spørsmål: Hvorfor er det viktig at skolene går over til nye varmesystemer? Svar: Å fase ut oljefyring er et enkelt tiltak for å redusere utslipp, samtidig som nye varmesystemer har en stor gevinst både for miljøet og økonomisk. Ljan skole har takket være et nytt varmesystem gått fra å være 100 prosent oppvarmet av oljefyring, til å være en skole som i dag kun bruker fornybar energi. Det nye systemet vil i lengden spare både miljøet og penger, og er et steg på veien mot oljefri fyring i Osloskolene, som nå vil bli faset ut. -Systemet er nytenkende i sammensetningen av teknologi, og det er i tillegg en veldig driftssikker og energiøkonomisk løsning, sier Karen Bruusgaard, prosjektleder i Undervisningsbygg. Hun kjemper for at oljefyringen skal ut av skolene, og erstattes med innovative løsinger som Terralun og Smart Skolevarme på Ljan skole. - Man får en god energibesparelse i forhold til alternativene som på Ljan skole er olje, fordi du trekker ut fire deler gratis energi fra bakken i form av solenergi, forklarer hun. Bakgrunnen for Smart Skolevarme og Terralun var en idékonkurranse for Oslo Kommune i 2009, der de ba om nye innovative løsninger på total varmeforsyning til skolene i Oslo. Terralun, som er utviklet av Asplan Viak, er et energisystem som kombinerer solvarme og energilagring, og ble raskt løsningen de ønsket. Et enkelt tiltak for å redusere utslipp Om sommeren varmes vannet i bakkesolfangeren under skoleplassen opp før de pumpes ned i brønnene hvor de avgir varme til grunnfjellet. Om vinteren hentes varmen ut og føres inn i skolens oppvarmingssystem. Per Daniel Pedersen, prosjektleder for Terralun i Asplan Viak, utdyper; -Det er også et ganske avansert styringssystem, som gjør at du kan kjøre varmepumpa direkte fra solfangeren tidlig på høsten. Man merker jo når man går på asfalt i solskinn at den er veldig varm, og da kan vi hente ut energi direkte fra det som kommer inn fra solen og sende det direkte til varmepumpa, forklarer han, og vektlegger at det har blitt bygget mange slike oppvarmingssystemer tidligere, men at det er selve kombinasjonen av utnyttelse av solvarme og sammensetning av de forskjellige komponentene som gjør det unikt. Det har kun vært en oljekjele på Ljan Skole til nå, og man erstatter da mesteparten av den energien oljekjelen har levert med en varmepumpe. Ved bruk av denne type kombinasjonsløsninger er det gode muligheter for å fase ut oljefyring i tiden fremover, og det gir en betydelig miljøgevinst. - Å fase ut oljefyring er et veldig enkelt tiltak for redusere utslipp, sier Pedersen. ASBJØRN ENGDAHL Karen Bruusgaard Prosjektleder i Undervisningsbygg Per Daniel Pedersen Prosjektleder for Terralun i Asplan Viak Spar på strømmen og miljøet! Spar opptil 70% av oppvarmingsutgifter med energiboring og varmepumpe! En energibrønn er også et miljøvennlig alternativ fordi den genererer kraft uten utslipp. Å bore en brønn og installere et varmepumpesystem innebærer dessuten svært små inngrep i naturen. Man kan benytte varmesystemet til vannbåren varme, radiatorvarme eller oppvarmet luft. Vi borer et energihull og installerer kollektorslange med kjølemiddel. Dette installert med en varmepumpe gir deg et stillegående og energisparende system som i tillegg til oppvarming kan brukes til avkjøling i sommerhalvåret. Vi har stor erfaring med utregninger i forhold til behov pr. kvm. Vår ekspertise er deres trygghet. Gratis befaring Vi tilbyr alltid gratis og uforpliktende befaring for å avdekke ditt behov. Våre erfarne fagfolk kommer og sjekker grunnforholdene, brønnplassering, gjennomgang av boreprosessen etc. Kontakt info: Kraft Energi & Brønnboring AS Telefon: Mobil: Vålerveien 157, 1599 MOSS PB 779, 1509 MOSS

14 14 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER PILOTPROSJEKT BREEAM Fornebu Senter fremst på miljø KLP har visjoner om å bygge et grensesprengende bygg når det gjelder miljø og energi. Fornebu Senter skal bli verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Viktig at BREEAM implementeres riktig Spørsmål: Hvordan kan BREEAM implementeres i et prosjekt på best mulig måte? Svar: Det er viktig med god kompetanse hos hele prosjektgruppen, det må settes tydelige mål og gjøres en klar ansvarsfordeling. FAGLIG INNSIKT Det er viktig at det gjennomføres en BREEAM-tidligfaseanalyse (preanalyse) før prosjekteringen av et bygg starter. Preanalysen angir hvilke klassifisering som er mulig og på hvilket nivå man kan legge målsettingen. Det er avgjørende for en god prosess at denne er forankret hos byggherren, sier Anders Fylling, seksjonsleder for energibruk og bygningsfysikk i Multiconsult. Prosjektet bør involvere en BREEAM AP (Akkreditert Profesjonell) i utarbeidingen av preanalysen for å bidra til å sette gode mål og vurdere hvordan disse skal implementeres i prosjektet. Strengere krav Etter preanalysen fordeles ansvaret for de forskjellige BREEAM-kriteriene ut i prosjekteringsgruppen. Det må være klare ansvarsforhold hos de involverte partene. Så må de settes i stand til å håndtere ansvaret de er tildelt. Dersom det er behov for det, bør partene gjennom et todagers grunnleggende kurs i BREEAM. Første dagen kan være en generell innføring slik at alle får en forståelse av systemet. Den andre dagen kan det holdes et mer prosjektrettet kurs der man ser på hva dette betyr for det enkelte fag. Her er det viktig å ha med kompetente folk, gjerne en AP med erfaring fra tilsvarende prosjekter, sier Fylling. De forskjellige fagdisiplinene vet godt hva de vanligvis skal levere, men de må bli bevisste på hva som kreves spesielt i forhold BREEAM forenkler miljøoppfølgingen. Anders Fylling Seksjonsleder for energibruk og bygningsfysikk i Multiconsult til BREEAM. Det er mye som ikke skiller seg fra hva vi vanligvis gjør, men kravene til dokumentasjon i BREEAM er strengere og mer konkrete. Videre stilles det for mange kriterier krav til tettere samarbeid mellom disipliner enn det vi er vant til. Det vil være naturlig at AP i tillegg til å bidra ved preanalysen og fordeling av ansvar, følger opp de enkelte fagdisiplinene underveis frem mot ferdig bygg. Krav til samarbeid BREEAM (BRE Environmental Assessment Method) ble utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment) og lansert første gang i En rekke land, deriblant Norge, har tilpasset BREEAM OUTSTANDING BREEAM bidrar til å gjøre Fornebu Senter ekstra miljøvennlig gjennom å sette fokus på å velge løsninger som er miljømessig bidragsgivende. ILLUSTRASJON: EVEIMAGINE PÅ GRUNNLAG AV TEGNINGER FRA AMB ARKITEKTER AS eller er i ferd med å tilpasse BREEAM til nasjonale forhold. Anders Fylling mener BREEAM øker sannsynligheten for flere gode byggeprosjekter. BREEAM forenkler miljøoppfølgingen. Verktøyet ivaretar det man trenger å tenke på rundt miljø på en mer helhetlig måte enn noe tidligere verktøy. BREEAM setter klare krav til samarbeid mellom partene i et byggeprosjekt. Forutsetninger for suksess med systemet er å komme i gang tidlig, sette klare mål, øke kompetansen og utvikle et godt samarbeid og tydelig kommunikasjon i prosjektet. Dette øker sannsynligheten for at et godt planlagt og prosjektert bygg kommer helt i mål og faktisk blir et godt bygg når det står ferdig. RAGNAR LERFALDET Fornebu Senter skal bli et sentrum for Fornebu, Snarøya og Lysaker. Kjøpesenteret skal klassifiseres som outstanding i henhold til BREEAM-NOR og tilfredsstille klasse A etter Energimerkeordningen. Prosjektet skal gjennomføres så skånsomt som mulig med hensyn til naturmiljø, utslipp til luft, vann og lysforurensning. Ulemper for omgivelsene og tredjeperson i utførelsesfasen skal begrenses så mye som mulig. Bygget skal være verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Besøkende skal inspireres til miljøriktig atferd og samtidig oppleve et komfortabelt og attraktivt handlesenter i harmoni med dagens samfunn, sier prosjektleder Harald Augestad i KLP Eiendom. Ni miljøtemaer BREEAM er det mest brukte miljøklassifiseringssystemet for bygninger. BREEAM NOR er den norske versjonen av den engelske modellen. Denne har vært sentral i prosjekteringen av Fornebu Senter. En egen BREEAM AP (Akkreditert Profesjonell) i prosjektet har fulgt opp de enkelte prosjekterende for alle fag for å sikre at løsninger og dokumentasjon ble gjort i henhold til BREAAM-krav, sier Augestad. BREEAM bidrar til å gjøre Fornebu Senter ekstra miljøvennlig gjennom å sette fokus på å velge løsninger som er miljømessig bidragsgivende. Hele ni miljøtemaer dekkes i BREEAM, hvilket sikrer en helhetlig tilnærming til miljø i prosjekter. Harald Augestad sier samarbeidet mellom de forskjellige fagene har gått bra ved implementeringen av BREEAM i prosjekteringen av Fornebu Senter. Mye var nytt for alle, noe som har resultert i mange ekstra runder i forprosjektet. Forhåpentlig er det til det beste for å få frem et godt kjøpesenter som kan leve opp til visjonen for bygget, sier han. RAGNAR LERFALDET

15 Trondheim MOT EN GRØNNERE FRAMTID Dette er Trondheim; miljøby og teknologiby. I teknologibyen Trondheim springer grønne bedrifter ut av kunnskapsmiljøene ved NTNU og SINTEF. Ny viten hjelper verden i møtet med klimatrusselen. Byens politikere har bestemt at utslippene av klimagasser skal radikalt ned også lokalt. Målene er ambisiøse, men mulige å nå. Det skjer i samspillet mellom hjernekraft, handlekraft og pionerånd - og via prosjekter som Miljøpakken for transport og Framtidens Byer. El-bilen: En Tesla - Sporty el-bil ved Green highway. Foto: Trondheim kommune Bussene: Miljøpakken gir busstrafikken et løft. Foto: Trondheimsregionen Brøset: En visjon for den grønne bydelen Brøset. Illustrasjon: COWI AS VERDENS LENGSTE EL-BILVEG STARTER I TRONDHEIM Det visste du kanskje ikke. Green highway er 447 km og går til Sundsvall. Her fins 85 ladestasjoner med 326 ladepunkt for fossilfrie kjøretøy. Flere kommer. Prosjektet er et samarbeid mellom Sundsvall, Østersund og Trondheim. Vegen viser verden at vi kan bygge infrastruktur for biltrafikk på strøm. I juni går Zero Rally fra Østersund til Trondheim. Du kan kjøre kjapt på batteri. Les mer på greenhighway.nu. 228 el-biler er registrert i Trondheim. 35 tilhører Trondheim kommune. Byen har en av landets raskest voksende el-bilflåter. I TRONDHEIM SETTER FOLK IGJEN BILEN De tar buss i stedet. I år har kollektivtrafikken fått mer enn to millioner flere passasjerer. Inne i byen er kollektivveksten 11 prosent. Fra pendlerkommunene har bussbruken økt med 27 prosent. Denne stille revolusjonen er utløst av Miljøpakken for transport. Miljøpakken henter inn penger fra bomstasjoner og investerer en stor del av dem i bedre kollektivtrafikk, bedre bymiljø, flere sykkelveger og tryggere trafikk. Pakken gjør byen grønnere og køene kortere. Bomstasjonene åpnet våren Miljøpakken satte ned prisen på bussbilletter med inntil 50 prosent. Miksen av pisk og gulrot virker: Biltrafikken falt med ti prosent - bussbruken tok av. Trondheim har nå 174 nye gassbusser og ti hybridbusser. Les mer på miljopakken.no. BRØSET EN BYDEL FOR FRAMTIDA Brøset ligger fire kilometer fra sentrum. Her planlegger Trondheim kommune en bydel for inntil innbyggere med minimale utslipp av klimagasser. Brøset er et pilotprosjekt i programmet Framtidens Byer. Brøset skal lære oss å bygge byer som stopper den globale oppvarminga. Hvor energivennlige må husene være? Hvor tett skal de ligge? Kan alle ha bil? Vil folk dyrke litt av maten sin selv? Trondheim leter etter svarene. Les mer på trondheim. kommune.no/gronnbybroset

16 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 16 DETSEMBER 2011 NYHETER naturlig ventilasjon skorsteinseffekt ventilert buffersone forvarming av luft brukt luft atrium buffersone buffersone brukt luft i dekker & kjerner Miljø - dobbelt fasadeteknologi (betong) Odd Klev Partner i A-lab arkitekter Grønne lunger Are Duus Carlsen Asset Manager i UNION termisk masse ØKO-KUBEN Kontorbygningens hovedgeometri er stram, men fasadene brytes visuelt opp av store halvklimatiske soner som plasseres i forhold til solforhold og utsikt. ILLUSTRASJON: A-LAB Ny teknologi gir mer miljøvennlige bygg Spørsmål: Hvordan kan det bygges i fremtiden for at arkitekturen skal være bærekraftig? Svar: Pilotprosjektet Økokube på Økern viser hva som er mulig å få til med ny ECO BIM-teknologi. er leid ut på lang kontrakt.men det har vært stor interesse for dette prosjektet fra både inn- og utland. Imidlertid må markedet være på plass først, forteller Carlsen. Han ser for seg at bygningen kan bli leid ut til en eller noen få store aktører, gjerne internasjonale. På oppdrag fra UNION Eiendomskapital AS har A-lab arkitekter laget en mulighetsstudie for nytt bygg i Lørenveien 68 på Økern. UNION Eiendomskapital AS kjøpte i 2006 eiendommen som ligger i Storebrand Eiendomsfond AS. Vi synes Økern er et spennende område, og tomten fortjener et spennende bygg, sier Are Duus Carlsen i UNION. Hvordan oppdraget for Lørenveien 68 til slutt blir, er ennå ikke klart.men Carlsen liker ideen til Alab med en øko-kube. Vi er fortsatt i en tidlig fase, så mye er ikke avgjort ennå samt at eiendommen Bærekraftig arkitektur Tomten er nær sentrum i et område som er i transformasjon. Den ligger også ved et knutepunkt, sier partner Odd Klev i A-lab arkitekter. Øko-kuben skal ha mange servicefunksjoner og flere grønne lunger. Kontorbygningens hovedgeometri er stram, men fasadene brytes visuelt opp av store halvklimatiske soner som plasseres i forhold til solforhold og utsikt. Bygget skal nå tegnes som BIM-modell (Building Information Model). ECO BIM skal sørge for bærekraftig arkitektur. Ved hjelp av ECO BIM analyseres konsekvensene av de forskjellige formene på bygningen. Arkitekten får opp et visuelt bilde av konsekvensene, blant annet for energiforbruket. Miljøanalysen er så brukervennlig at alle muligheter kan ses med en gang, og derfor er det lettere å prøve ut mange forslag. ECO BIM gir en ny dimensjon som dette prosjektet kan egne seg for. Med ECO BIM kan det bygges mest mulig energioptimalt, sier Klev. Klart under designfasen Are Duus Carlsen tror at stadig flere selskap blir opptatt av å leie miljøvennlige bygg. Vi opplever at de internasjonale leietakerne er svært opptatt av miljøprofilen på eiendommene de er leietakere i. Dette er et typisk prosjekt der vi kan få en kunde som er meget opptatt av energiforbruk. A-lab satser hardt på å være tidlig ute med ECO BIM. Alle som er involvert i prosjektet må legge inn sine data i modellen så tidlig som mulig. Det er viktig for oss å ha ECO BIM som verktøy i en tidlig fase. Vi må legge mer ressurser i starten, men så vil den neste fasen bli mindre ressurskrevende. Mest mulig av bygget skal være klart allerede under designfasen, sier Klev. RANGAR LERFALDET FAKTA Prosjektets navn er Løren Eco-Cube og byggherre er UNION Eiendomskapital AS. Adressen er Lørenveien 68. Arkitekt er A-lab (Arkitektur Laboratoriet AS). De har tegnet bygget som en mulighetsstudie på oppdrag fra UNION Gruppen. Kontor-kuben er et pilotprosjekt for A-lab innenfor ECO BIMteknologi. Tomten er på ca kvm, mens prosjektstørrelsen er på BRA. Det planlegges 12 etasjer på ca kvm. Antall arbeidsplasser i bygget er beregnet til rundt 2400, ca. 13 kvm per arbeidsplass. Lørenveien 68 er tenkt å fungere som et visuelt og funksjonelt bindeledd mellom det nye Økernsenteret og Lørenbyen. Bygningen puster gjennom grønne buffersoner som ligger mellom fasade og atrium, og de forener bygningens sosiale soner med bygningens miljøprinsipper: kompakt bygg, naturlig ventilasjon/oppdrift, dobbeltfasadeteknologi og eksponert termisk masse. CSR kompetansenettverk for innovasjon og verdiskapning CSR-kompetansenettverk tar bærekraftig utvikling som utgangspunkt for innovasjon og verdiskapning! Næringsliv, kunnskapsorganisasjoner og myndighetsorganer vil sammen med akademia skape synergier og legge til rette for bærekraftig innovasjon og verdiskapning. Nettverkets mål er å kombinere faglig kompetanse og praktisk erfaring for å heve ambisjonsnivået og stimulere til forskningsbasert innovasjon rundt CSR i norsk næringsliv. Seminarer våren 2012: : CSR og innovasjon i SMBer : Verdikjedeinnovasjon en CSR tilnærming : CSR i styrerommet Strategibygging Andre aktiviteter annonseres fortløpende på vår hjemmeside Ta kontakt for å bli registrert på vår epostliste! NTNU inviterer alle bedrifter til å delta! For påmelding: Tlf: , Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

17 Oslo en Framtidens miljøby Foto: Bård Ek Ola Elvestuen, Miljøbyråd, Oslo kommune Oslo skal være framtidens miljøby. Vi skal få på plass enda flere gode miljøløsninger, og har allerede vedtatt å halvere utslippet av klimagasser innen Målet er å bli en internasjonalt ledende miljøhovedstad, sier Oslos nye miljøbyråd, Ola Elvestuen. Målene er ambisiøse, men mulige å nå, og skal skje i samarbeid mellom Oslo kommune, næringslivet, byens befolkning og Staten. For å nå byens klimamål er vi avhengig av å få med oss næringslivet i arbeidet, og inviterer til aktiv deltakelse i nettverket Næring for klima (www.naeringforklima.oslo.kommune.no). I samarbeid med næringslivet får vi satt våre prosjekter for bedre klima i Oslo ut i livet, sier Elvestuen. Illustrasjon: L2 Arkitekter AS Bjørnsletta skole: Et forbildeprosjekt i FutureBuilt. VI SATSER PÅ KLIMAVENNLIGE OG ENERGIEFFEKTIVE BYGG! Klima- og energifondet gir støtte til privathusholdninger, borettslag og næringsbygg for å kutte energibruken i Oslo. Oslo kommune har vedtatt at alle nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra Et passivhus er en bygning med svært lavt energibehov til oppvarming (lavenergihus). Satsingen på passivhus er også nedfelt i FutureBuilt et tiårig program som skal utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Både private og kommunale utbyggere inviteres til å delta i programmet. På Ljan skole skal fornybar energi varme opp skolen om vinteren; skolen går dermed fra 100 prosent oljefyring til 100 prosent fornybar energi! Innen utgangen av 2012 skal Oslo avslutte bruk av fossil olje til oppvarming av kommunale bygg. futurebuilt.no Elbil: Søk om støtte til å sette opp ladestasjon. VI TILRETTELEGGER FOR ELBILER! Elbil er det mest miljøvennlige alternativet hvis du trenger en bil i byen. Hvis flere bytter ut fossilbilen med elbil, får Oslo et bedre bymiljø og lavere klimagassutslipp! Elbiler kjører gratis gjennom bomringen og parkerer gratis. Kommunen har vedtatt at 400 nye ladestasjoner med gratis strøm og parkering skal settes opp innen Oslo har en egen økonomisk støtteordning for etablering av nye ladestasjoner, og det skal etableres 100 nye ladestasjoner hvert år fremover. Vi har etablert et prosjekt for å teste hvor godt elbiler fungerer i daglig profesjonell bruk. Oslo kommune er storforbruker av biler, og ønsker å ta i bruk nullutslippsteknologi i sin egen bilpark. Biobuss: Biogass er 100 prosent klimanøytral. Foto:Ruter Oljefri: Søk om støtte for å bli oljefri. Foto: Terje Heiestad. VI GJØR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KLIMANØYTRAL! VIL GJØRE OSLO OLJEFRI! Oslo ønsker å fase ut bruken av fossil energi i kollektivtrafikken innen 2020, og prøver ut klimanøytrale drivstoff i stor skala. Biogass, bioetanol og biodiesel er allerede tatt i bruk. I 2010 ble 14 nye biogassbusser satt i drift, og Ruter vil satse på langt flere biogassbusser fremover. Oslo kommune produserer biogass fra vannrenseanlegget på Bekkelaget, og vil produsere biogass fra husholdningenes matavfall. Biogass er 100 prosent klimanøytral. I 2012 tas fem ikke-kommersielle hydrogenbusser i bruk. Oslo er også blant de første byene i verden som har innført etanolbusser i stor skala. Etanolen er produsert på basis av norsk trevirke. En tredel av Oslos klimagassutslipp kommer fra oljefyring. Å bytte ut oljefyren kan spare byen for unødvendig forurensning av klimaet. Det finnes mange miljøvennlige løsninger når du skal bytte ut oljefyren med fornybar energi. Oslo kommune, Hafslund og Naturvernforbundet samarbeider om å gjøre Oslo oljefritt i en kampanje der målet er å få flest mulig til å bytte ut oljefyren med fornybar energi. Oslo kommune skal fjerne oljefyring i alle kommunale bygg innen Hafslund vil produsere fossilfri fjernvarme i Oslo innen Naturvernforbundet har laget nettsiden oljefri.no med forslag til fornybare energiløsninger tilpasset ditt behov. Mer informasjon om Oslo kommunes miljø- og klimaarbeid:

18 18 DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Pionerprosjekt i Steinkjer Fremtidens energisystem bygges i Nord-Trøndelag. Demo Steinkjer er et nasjonalt pilotprosjekt der vi skal finne innovative løsninger for fremtidens energisystem, sier Eilert Bjerkan, leder for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) programsatsing innen smarte nett som blant annet inneholder prosjektet Demo Steinkjer. Bak Demo Steinkjer står The Norwegian Smartgrid Centre Eilert Bjerkan Leder for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) programsatsing innen smarte nett som blant annet inneholder prosjektet Demo Steinkjer. en nasjonal satsing etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU og NTE som er et av landets største e-verk, både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Det er de nye målerne, gjerne kalt AMS (avansert måle- og styringssystem), som legger til rette for denne utviklingen, forklarer Bjerkan. De nye målerne er starten på et mer fleksibelt system, der energiforbruket styres smartere slik at vi lettere unngår forbrukstopper og flaskehalser. Åpent samarbeid Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har besluttet at det skal installeres 2,5 millioner nye strømmålere innen Dette er bare starten på en omfattende modernisering av strømnettet i hele Norge. Også energiselskapene vil kunne tjene på dette på lengre sikt, mener Bjerkan. Vi ønsker å bygge en plattform der leverandørene kommer hit for å konkurrere. Vi mener det er usunt når energiselskapene gifter seg med én leverandør. Vi ønsker et åpent samarbeid, ikke et lukket. Automatisk avlesning De nye målerne erstatter strømmåleren i sikringsskapet og sender automatisk en avlesning til nettselskapet hver time. I tillegg vil den orientere om priser, sørge for automatisk styring av apparater, vise forbrukshistorikk og åpne for kommunikasjon med datamaskin og smarthus (og mobil på sikt). Dette vil gi kunden bedre kontroll over sitt eget strømforbruk, sier Bjerkan. Når strømmen er dyr, kan han for eksempel velge å utsette oppvasken eller skru av For det første slipper du å lese av strømmåleren din; informasjonen går direkte til nettselskapet. Det er heller ingen fare for at du taster inn feil forbruk, så fakturaen blir alltid korrekt. Du varmtvannsberederen i et par timer. Slike ting vil kunne skje automatisk i fremtiden. Første trinn i Demo Steinkjer skal gjennomføres hos 772 kunder i et område som ligger mellom Guldbergaunet og Byafossen på Steinkjer. De fleste er vanlige husholdninger, men herunder sorterer også tre skoler, flere titalls bedrifter av ulik størrelse samt et kraftverk. Senere blir det aktuelt å utvide området til større deler av Steinkjer, sier Bjerkan. Bedre forsyningssikkerhet Like før jul bevilget Forskningsrådet midler til et stort prosjekt som involverer Demo Steinkjer og HVA BLIR MINE GEVINSTER SOM PRIVATKUNDE? kan følge strømprisene fra time til time, og automatisk flytte forbruk til perioder når prisene er på det laveste. Dette kan du etter hvert styre via et kontrollpanel hjemme, og på sikt direkte fra mobiltelefonen din. Smart Energi Hvaler. Prosjektet heter DeVID, og er en forkortelse for Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett. Bak DeVID står et landslag innen energiselskaper, leverandører og forskningsmiljøer. The Norwegian Smartgrid Centre har sammen med Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energi (FEAS) stått bak initiativet, som er en viktig del av koordinerte demonstrasjonsaktiviteter som går under navnet Demo Norge. Fremtidens energisystem handler om å kombinere ulike energikilder på smidig vis, sier Bjerkan. Han viser blant annet til småkraft, bioenergi, solenergi og vannkraft: Det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet i tørre og kalde år, og på sikt også klimagevinster fordi vi bruker energi mer effektivt. HÅVARD NYHUS Forbedret økonomi og ressursutnyttelse gjennom aktiv involvering av forbruker Enfo Energys drifts og systemløsninger omfatter et sentralt driftssenter med effektive og sikre kommunikasjonsløsninger. Løsningene sekunder. gjennom innovative smart grid-løsninger Foto: Statnett Foto: Woodleywonderworks energiforbruk kan inntas i planlegging og drift av kraftsystemet. drift av kraftnett og distribuert kraftproduksjon. Som ledende nordisk aggregator av energiforbruk og energiforbruker, energiselskaper, miljø og samfunn.

19 Smart strøm i Norge En av tre smarte målere i Skandinavia er utstyrt med avanserte teknologier fra Landis+Gyr*, og er basert på vår plattform for smart måling og Landis+Gyr Gridstream AIM programvaresuite. Landis+Gyr Gridstream en komplett og integrert løsning som sikrer kontinuerlig og sømløs datainnsamling, og som muliggjør personlig energistyring og intelligent driftsstøtte. For å lære mer besøk Kontaktinformasjon Landis+Gyr AS Nye Vakåsvei 12, 1395 Hvalstad Sentralbord: Epost: * I Finland, mer enn 1 million målepunkter av totalt 3 millioner. veien til smart strøm Foto: lester_burnham/photocase.com 20 GODE MILJØGRUNNER FOR Å BYGGE I STÅL 1 - RESIRKULERBART Stål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO REN BYGGEPLASS Stål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass LETT ER ENERGIVENNLIG Lette stålkonstruksjoner reduserer behovet for store fundamenter. I kalde klimasoner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming. For mer informasjon se: 2 - MULTISIRKULERBART Stål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. 3 - GJENBRUK Ved å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkomponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig. 4 - MINDRE TRANSPORT Stål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tungtransport og mindre belastning på miljøet. 5 - ENERGIEFFEKTIV MONTERING Byggeprosessen påvirker miljøet mindre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr. 6 - NØYAKTIG MONTERING Prefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpasninger av tilstøtende byggematerialer. 7 - STILLE BYGGEPLASS Rask montering minimerer støy og forstyrrelser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan. 9 - MINDRE AVFALL Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et minimum og er for det meste resirkulerbart BESTANDIG En stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg TILPASNINGSDYKTIG En stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjennom byggets levetid FLEKSIBELT Lange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamentene BRA FOR HELSEN Stål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer TETTE BYGG Fasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet LITE VARMETAP Kaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget ENERGIEFFEKTIV DESIGN Med energieffektiv design kan energiforbruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utvendige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc MINDRE VOLUM Integrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal MINDRE MATERIALBRUK I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon BRA MOT JORDSKJELV En lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunkter og avstivninger som vil bedre sikkerheten, miljøet og økonomien i prosjektet.

20 Aiming OUTSTANDING Grensesprengende helhetsplanlegging basert på kunnskap og engasjement Klima- og miljøriktige løsninger Lokal tilpasning Vi planlegger fremtidens by i dag Mange av de viktigste og mest synlige endringsprosessene i samfunnet skjer der folk bor og arbeider. LINK arkitektur, Analyse & Strategi og Multiconsult jobber nært sammen for å tilby offentlige og private aktører et bredt spekter av tjenester fra planer for tettstedsutvikling, transportanalyser, reguleringsplaner, prosjektering, livsløpsanalyser til ressursgjenvinning. For mer informasjon om oss, se linkarkitektur.no, analysestrategi.no og multiconsult.no Langsiktig planlegging og utvikling er en forutsetning for at disse endringene skal oppleves som positive - både for innbyggere, arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Et av Norges ledende miljøer innen byutvikling består av tre selskaper som med hvert sitt perspektiv utgjør et helhetlig kompetansesenter innen by- og samfunnsutvikling.

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid Byutvikling Institute of Electrical and Electronics Engineers 2011 2025 Hva skjer innen feltet Offentlig

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør BREEAM NOR IN-USE Roy Frivoll Forvaltningsdirektør Avantor - Eiendom for hodet og hjertet Visjon om å være Norges ledende bydelsutvikler Har utviklet Nydalen til å bli et attraktivt sted å bo, jobbe, studere

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem BREEAM-AP OPPDRAGSNUMMER 832927 OPPDRAGSLEDER Sven Myrdahl Opalic OPPRETTET AV Sven Myrdahl Opalic DATO 30.03.2013 BREEAM Prosessen I dette notatet vil Sweco kort gi en

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Ressursforbruk Kunde og marked Organisasjon Samfunn Ressursforbruk henspiller på Roms reduksjonsmål innen ressurskategorier som energi, avfall, vann, materialer og

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Hva jeg skal snakke om Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer

Detaljer

Kommer sommeren 2013!

Kommer sommeren 2013! Kommer sommeren 2013! BREEAM(NOR) In-Use Hvilke krav og kriterier stilles og hva kan systemet brukes til? Magnus Gevelt Hva er et miljøklassifiseringssystem? Begrepene «klassifisering» og «sertifisering»

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Hvem Norwegian Green Building Council Etablert i september 2010 Høyne miljøstandarden

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi «RIKTIG MED EN GANG» - konferansen - Grand Hotell Oslo 11. juni 2015 Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi Tom Christiansen, forretningsutvikler i Siemens AS Urbanisering Byer = bygninger

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012 Privat eller offentlig etterspørsel etter BREEAM NOR sertifiserte bygg? I Norge: Private Byggherrer og leietagere? I Storbritannia: Offentlig og Private Byggherrer og leietagere The UK Government has set

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum.

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum. PROSPEKT Strandveien Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, minutt fra Trondheim sentrum. Strandveien Et topp moderne signalbygg oppført av Veidekke Entreprenør AS for Obos Næringsbygg nærmer

Detaljer

Kathrine Strøm, utviklingssjef bærekraftig planlegging i COWI. 12:30-13:30: Hva er nå egentlig bærekraftig landskapsarkitektur og Breeam Communities?

Kathrine Strøm, utviklingssjef bærekraftig planlegging i COWI. 12:30-13:30: Hva er nå egentlig bærekraftig landskapsarkitektur og Breeam Communities? 1 Kurs i bærekraftig landskapsarkitektur Kathrine Strøm, utviklingssjef bærekraftig planlegging i COWI Cecilie Høgden Mæle, landskapsarkitekt i COWI 1 Program 12:30-13:30: Hva er nå egentlig bærekraftig

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult shs@norconsult.no Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Passivhus til plusshus, bolig og næringsbygg. 09.02.2015 INNHOLD 1) Asplan Viak kort introduksjon 2) Powerhouse

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fremtidsvisjoner mot 2030. 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg

Fremtidsvisjoner mot 2030. 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg Fremtidsvisjoner mot 2030 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg 1. Kort om Rom 2. Roms miljøstrategi 3. Hvordan skape bærekraftige bygg 1. BREEAM NOR og Schweigaardsgate 21-23 som eksempel

Detaljer