Måtte ut med 3 mill ekstra til vegkryss. Selgeren som yrke. Selg Norden samlet. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen DESember 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Måtte ut med 3 mill ekstra til vegkryss. Selgeren som yrke. Selg Norden samlet. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen DESember 2008"

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen DESember 2008 Selgeren som yrke Alle bedrifter er avhengige av selgere, men nesten ingen kaller seg selger lenger. SIDE Selg Norden samlet Vi burde ha felles nordiske prosjekter innen reiseliv, sier Finlands statsminister Matti Vahanen. SIDE 8-9 Måtte ut med 3 mill ekstra til vegkryss Statens Vegvesen påla Per Molund og Biltrend AS å bygge egen avkjøring fra E8 til 3 mill. kr. på Solstrand. Men krever ikke samme standard av seg selv 300 meter lenger bort. SIDE 6-7

2 leder Tromsø må befeste noen viktige posisjoner før vi taper historien vår helt av syne. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: Krysspress as Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Annonsekontakt: Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- innhold KORT&KONTANT Pumpe ved bygrensa Bunker oil satser på ny stasjon i Laksvatn. SIDE 4-5 AKTUELT Likhet for loven? Statens Vegvesen kan kreve av andre det de ikke må oppfylle selv. Det har kostet Per Molund og Biltrend 3 millioner kroner. SIDE 6-7 Nordisk visjon Finlands statsminister forsetter satsingen i Lappland, og vil gjerne markedsføre Nordens reiseliv samlet. SIDE 8-9 Handling framfor visjoner Markant har satt sammen et panel fra byens næringsliv som debatterer Tromsøs framtid etter at OL-drømmen brast. SIDE Side 6-7 Eneste el-lader i nord Jekta Storsenter får det første ladepunktet for el-bil nord for Trondheim. SIDE

3 Tid for sunt næringsvett! Næringsforeningen har i den senere tid etterlyst en samlende strategi for nærings- og samfunnsutviklingen i Tromsø. Vel vitende om at dette høres ut som et paradoks i vekstsenteret Tromsø, er vi bekymret for at byen skal sakke akterut når det gjelder utvikling av både nye og tradisjonelle næringer. Med dette som bakteppe inviterte vi politikerne fra Tromsbenken til et møte med næringslivet. Vi konkluderer med at våre stortingsrepresentanter har en del å lære av sine politikerkolleger fra både Finnmark og Nordland. Ved inngangen til et valgår bør de i større grad våge å heve røsten, være mye mer samstemte og ambisiøse på vegne av sitt hjemfylke det er jo derfor vi har valgt dem! I de fem og et halvt årene hvor nær sagt hele Tromsø har konsentrert innsatsen rundt OL-prosjektet, har de andre byregionene i nord pusset på utstillingsvinduene sine og vært både offensive og dyktige utviklingsaktører. I flere sammenhenger ser vi nå baklysene til både Alta, Harstad, Narvik og Bodø og det vil jeg faktisk si er helt som fortjent, både for dem og oss! Dersom Tromsø kun skal være «Byen for de store begivenhetene» på stadig jakt etter nye og større happenings, da er jeg redd vi glipper stygt. Vi trenger flere varige arbeidsplasser og solide bedrifter som avler overskudd og skattekroner til fordeling på oppvekst, velferd og helse. Tromsø må befeste noen viktige posisjoner før vi taper historien vår helt av syne. Vi bør i tillegg til fiskeri, håndverk, kunnskapstjenester, handel og service også satse på bioteknologi, petroleum og vinterturisme. Ikke til fordrivelse av verken festivaler, konferanser eller olympiader men i tillegg. Kunnskap er og blir ett viktig fortrinn for Tromsø, men forskning kan aldri gi noen quick-fix når det gjelder bedriftsetableringer eller lønnsomme arbeidsplasser. Vi må sette oss ned nå; næringslivet, kunnskapsmiljøene og politikere, for å drøfte hvilke forandringer og satsinger vi ønsker i Tromsø på kort og lang sikt. Hva er våre viktigste fortrinn og hva ønsker vi å utrette alene og i samarbeid med andre by-regioner? Et knippe næringslivsledere har tyvstartet i dette Markant, og resultatet ble oppsiktsvekkende: Vi vil ha en visjonspause for å styrke gjennomføringsevnen! Vi vet at næringslivet står overfor tøffe økonomiske tider ved inngangen til Det er vanskelig å være godt nok budd på ruskeværet, men beredskapen må hentes frem og det kvikt! Regjeringen har lagt frem flere krisepakker for å sikre lånetilgang for kommuner og bedrifter, slik at sysselsettingen sikres og veksten opprettholdes. Investering i krisetider er selvsagt ikke for alle, men det er svært viktig at de som har rygg til det, gjør det nå. I lys av det kommende uværet er det ekstra viktig med aktive politikerne som vil delta i diskusjonen om strategi og prioriteringer fremover. Lokale politikere oppfordres til å ta for seg økonomiplanen for 2009, saumfare investeringsbudsjettet og igangsette sine viktigste prosjekt. Vi snakker om nødvendig renovering og nybygg innen både skole, pleie/omsorg og idrett. Dette er prosjekter som samtidig vil bety ordrer for næringslivet. Staten legger nå aktivt til rette for at kommuner og næringsliv kan spille på lag for å sikre lokal verdiskaping og skattekroner i kassen. I så måte må det ikke anses som politisk uansvarlig å øke kommunens låneopptak i tider som disse. Lånefinansierte investeringer kan defineres som utgifter til inntekts ervervelse. På vegne av alle medarbeiderne i Næringsforeningen, sendes gode juleønsker til alle våre medlemmer og samarbeidspartnere og til dem vi stundom tråkker på tærne! Grete Kristoffersen direktør TEMA Selgeren Alle er avhengige av gode selgere, men få vil hete selger mens de selger. Vi har gløttet inn i salgsverdenen fra tre ulike ståsted. SIDE INSPIRASJON Med brukket rygg Det er ingen overraskelse at gründere har det vanskelig. Det gjelder også Markants prosjekt «Balder». SIDE Næringsvettig kunst Innvoasjon Norge skolerer kunstnere til å drive business. SIDE Medlemsnytt Tenker på andre Uavhengig av finanskrisen jobber Kirkens Bymisjon ufortrødent med å hjelpe de som sliter. Home Start er et prosjekt som hjelper familier før de går i oppløsning. SIDE Side

4 kort & kontant Satser stort på lo Julestemning i sentrum Pynt butikken! Driftig Sentrum skal i år som i fjor kåre byens fineste julevindu/julebutikk. Vinneren av kåringen annonseres i den siste uka før jul. Vi oppfordrer butikkene å gjøre mest mulig ut av julen. Et fint julevindu trekker mye oppmerksomhet, sier Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. Nissetog i sentrum Driftig Sentrum inviterer alle barn og voksne i barnehager til å delta i nissetog onsdag 10. desember med start fra Amfi Veita kl Toget går til Tromsø Domkirke der sogneprest Kjell Y. Riise og kapellan Ann Christin Elvemo vil gi alle Jula har inntatt Tromsø. Byen er pyntet med tradisjonell dekorbelysning, butikkene har lengre åpningstider og det arrangeres flere juletilstelninger. Blant arrangementene er Bondens marked 6. og 13. desember på Stortorget. Markedsleder i Bondens marked, Liv Grete Johansen, forteller at markedene vil ha et bredt utvalg av husflidsprodukter og tradisjonell julemat og lover god julestemning. Hun legger til at dølene kommer på markedet den 13. desember og vil selge sine produkter, som for eksempel lefser og brød. Driftig Sentrum anbefaler butikkene å ha åpent fram til kl i uke 50 og 51, de to siste søndagene til kl , og torsdag 18.desember til kl barn en juleopplevelse. Deltagerne må gjerne være malt og utkledd som nisser og er de riktig heldige så treffer de kanskje Bynissen. Det er lurt å komme en halvtime før toget starter, for det vanker små overraskelser til barn utenfor Amfi Veita. Et lite koldtbord av hva leverandører i Tromsøregionen har å by på. Coop Nord utvider sin satsning på lokale produkter. Konsernet har nå 11 produsenter fra Tromsøområdet. Kundene vil ha kvalitet. Vi er så heldige her i Tromsø at vi har et stort mangfold av lokale leverandører, og det produseres i en kvalitet som etterspørres av kunden, forteller administrerende direktør i Coop Nord, Kjell Olav Pettersen. Konsernet opererer per dags dato med 11 lokale leverandører. Nylig ble flere lokale leverandører av grønt knyttet til kjedene i Coop Nord. Ifølge Pettersen er satsningen helt i tråd med konsernets miljøprofil. Ifølge verdigrunnlaget vårt skal vi satse mer på kortreist mat, forteller han. Mat som produseres lokalt unngår lange reiseruter, og sparer dermed miljøet for utslipp. (Bilder: Espen Andreassen) I tillegg bevarer det arbeidsplasser i området og holder liv i lokale bedrifter, legger han til. Den 26. november ble leverandørene behørig presentert for offentligheten hos Coop Prix Tromsdalen. Et av de nye skuddene på Coop Nords stamme er Halvors, leverandør av fiskeprodukter. Bedriften har tre ansatte, holder til på Skattøra i Tromsø og har spesialisert seg på lutefisk, tørrfisk og klippfisk. Bedriften presenterte seg selv med to tredeler av arbeidsstokken sin, produktsjef Svein Bjørndal og daglig leder Halvor Hansen. Vi startet med salg i butikk først for cirka to måneder siden, forteller Bjørndal. Selskapet ble startet opp i 2000, men har til nå holdt seg som leverandør til lokale restauranter. Naturlig nok var julemat natur- Her er et glimt fra fjorårets nisse tog i sentrum. Svein Bjørndal og Halvor Hansen i Halvors Tradisjonsfisk er nykommere i butikk, men de har i en årrekke levert til byens restauranter. 4

5 kal mat lig i fokus. Kjøttleverandørene presenterte pinnekjøtt mens Mack presenterte juleøl i lettvariant. Vi ønsker i dag å vise frem sesongvarene. Det er de som er mest synlige i butikkene på denne tiden av året, men alle produsentene våre er helårsleverandører, understreker Kjell Olav Pettersen. Coop Nords lokale leverandører: n Mack Ølbryggeri n Aron Mat n H. Mydland n Ingebrigtsen Kjøtt n Premiér n Rya Produkter n Halvors Tradisjonsfisk n Tromsdalen Fisk n Bakehuset Nord-Norge n Tromsøysund Produsentlag n De 5 Vinmakeran Bussgarasjer blir handlesenter ICA Eiendom Norge as har planer om å erstatte bussgarasjene i Solstrandveien i Tromsdalen med Bygger ny bensinstasjon på Laksvatn Bunker Oil i Tromsø er i gang med å bygge en ubetjent bensinstasjon på Laksvatn. Vi håper å åpne komplett stasjon før nyttår. Det blir automat for bensin og blank og farga diesel, sier salgsansvarlig ved Tromsø-kontoret Hans Alfred Mehus i Bunker Oil as. Stasjonen er i Balsfjord kommune og blir dermed utenfor Tromsøs drivstoffavgift, som innebærer 82 øre ekstra per liter. Vi ønsker nye kunder og nye markeder. Der inne er det et marked. Det er en vei som er mye trafikkert. Det er en av hovedårene i Troms, og målinger fra et handlesenter på kvadratmeter. Vi jobber nå med reguleringsplanen og konsekvensanalyser, og det har vi gjort i lengre tid. Vi håper at vi kan konkludere i løpet vegvesenet viser at det trafikkerer 3000 biler her hvert døgn i gjennomsnitt, sier Mehus. Det er allerede mange stasjoner på Vollan, så Mehus er klar over at dette betyr sterk konkurranse. I tillegg til stasjonen på Laksvatn skal Bunker Oil as også åpne en ny stasjon på Langnes i Tromsø. Transportsentrum bygger nytt verksted og i samarbeid med dem setter vi opp en automat for blank og farga diesel, sier Mehus. Bunker Oil er et selvstendig norskeid oljeselskap. Bunker Oil kjøpte i 1992 Mobils tankanlegg på norskekysten fra Stadt og nordover. Selskapet har hovedkontor i Ålesund. av dette året, sier administrerende direktør Rolf Hansteen i Ica Eiendom Norge as. Kjøpesenteret skal blant annet være i to etasjer, og blant annet huse en stor ICA Maxi-butikk. BRUK MØRKETIDA TIL Å BYTTE KJØKKEN! 5

6 AKTUELT Fikk 3 millioner For å få bygge ut tomta på Solstand måtte Per Molund finansiere Norges eneste private veikryss på en europavei inkludert veglys og skilting. Det offentlige Norge trengte ikke å reise veglys langs sitt ansvarsområde mot sør. n Ord: Thomas Schanche n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Dette er fordi Molund lever i en bedriftsøkonomisk verden, mens vi lever i en statsbudsjettverden, sier Statens Vegvesen. Det har bygget seg opp en stadig større irritasjon blant private utbyggere som blir pålagt offentlige oppgaver. Jeg eier Norges eneste private veikryss på en europavei! sier Per Molund, daglig leder og eier av Biltrend as. Som et krav til å omregulere eiendommen sin fra industri til handel, ble Per Molund pålagt av Statens Vegvesen å bygge nytt veikryss ved innkjøringen til eiendommen på Solstrand. For å realisere utbyggingen av Biltrendbygget, var det ingen annen utvei for Molund enn å ringe en entreprenør. Jeg ble sjokkert når jeg oppdaget hva kostnadene for det lille krysset beløp seg på, forteller Molund. De nye kravene for asfaltdybde på europaveier er 21 cm. De gamle var på 5 cm. Molunds entreprenør måtte derfor grave seg ned 16 cm ekstra for at krysset skulle bli plant med resten av veien. Asfalten måtte legges i fem lag for å oppnå rett dybde. Dermed måtte jeg ut med en million kroner bare i asfalt! Tre Foreløpig har dette krysset kostet Per Molund 3 millioner kroner. millioner har krysset kostet meg hittil, fortsetter en fortsatt rystet Molund som likevel ser galgenhumoristisk på saken. Til og med skiltene, som «forbikjøring forbudt», måtte jeg kjøpe. Men jeg fikk hjelp fra brodern til å skru dem opp, flirer han. Dessuten tok vegvesenet seg av den gule stripa på veien. Bed øk og stat øk Molund påpeker at han har fått god behandling fra politikerne og de ansatte i kommunen. Han er også godt fornøyd med servicen fra vegvesenet. Men han mener det må være en systemfeil at private utbyggere må betale så Hvorfor er det gitt at jeg har penger på budsjettet, når Vegvesenet ikke har det? Per Molund, biltrend Molund lever i en bedriftsøkonomisk verden. Vi lever i statsbudsjettverden. Nils Arne Johnsen, Distriktssjef i Vegvesenet mye til offentlig infrastruktur. Gjennom å skape mange arbeidsplasser føler jeg at min bedrift bidrar mye til felleskassa. Jeg tror heller ikke det er mer trafikk her nå med en stor bedrift, sammenliknet med alle de små industribedriftene som var her tidligere. Molund har også fått pålegg om sette opp veglys langs eiendommen på Solstrand. Men Statens Vegvesen har ikke midler til å reise veglys langs vegen der Molunds pålegg stopper. Han må derfor i tillegg investere i et eget strømuttak. Molund synes ikke det er en likebehandling mellom private utbyggere og det offentlige. Hvorfor er det gitt at jeg har penger til slikt på budsjettet, når vegvesenet ikke har det? Distriktssjef i vegvesenet, Nils Arne Johnsen, ønsker å prioritere belysning av veien mellom kryssene. Han håper å ha midlene på plass så fort som mulig. Molund lever i en bedriftsøkonomisk verden. Vi lever i statsbudsjett verden, kommenterer distriktssjefen. Molund er nødt til å ha midler tilgjengelig dersom han vil gjennomføre en utbygging. Selv om Molund er godt fornøyd med servicen fra det offentlige, mener han at argumentene hans ikke tas tilfølge. Jeg føler som om jeg spiller poker med en motstander med hånda full av jokere. Lov i hånd Etter Plan- og bygningslovens 64 a, har kommunene anledning til å diktere en utbyggingsavtale med private utbyggere. Kommunestyret har vedtatt at de enkelte utbyggingsområder selv skal bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk- og grønn infrastruktur. Dette inkluderer for eksempel offentlige trafikkanlegg 6

7 i ekstra utgifter og offentlige friområder. En rekke entreprenører «Markant» har snakket med, er lei av å betale for oppgaver som de anser er det offentliges ansvar. Det rettes også kritikk mot bruken av skjønn, når utbyggingsavtaler dikteres. Få ønsker å snakke ut om sine frustrasjoner i forbindelse med pålegg fra Tromsø kommune. Utbyggerne er redde for å stille bakerst i køen ved neste korsvei. En som vil snakke, er Geir Andersen som er prosjektleder i Thon Gruppen. I forbindelse med byggingen av hotellet i Grønnegata, fikk Thon Gruppen pålegg om å bygge fortau i samme gate. Vi fikk lempet noe på kravene, men det opprinnelige pålegget fra kommunen var å bygge et mye lengre fortau enn det vi fikk prutet det ned til. Halvannen million kroner har Thon gruppen brukt på offentlig fortau. Prosjektlederen synes ikke kommunens fremgangsmåte er den beste måten å bygge helhetlig offentlig infrastruktur på. I vårt eksempel, bygger vi fortau så langt vi må. Naboen i gata har kanskje ikke tenkt å gjennomføre utbygging på 50 år, og får dermed ingen pålegg. Resultatet blir nye fortau utenfor nyutbygginger og gamle slitte utenfor resten, konstaterer Andersen. Byen fremstår dermed som Byen fremstår dermed som «flekkete» og planløs. Geir Andersen, prosjektleder Thon Gruppen «flekkete» og planløs. Byutviklingssjef i Tromsø Kommune, Erik Øwre, ser problemstillingen. Vi kan ikke gi pålegg om oppgradering av infrastruktur som fortau til gårdeiere som ikke skal gjennomføre en utbygging. Men vi prøver å få til frivillige ordninger, legger han til. En pool-ordning der flere private aktører bidrar, som da Storgata ble oppgradert, kan være en mulig løsning i fremtiden. Finanskrise Thon Gruppen er representert over hele landet. Prosjektlederen ser store variasjoner i de ulike kommunenes pålegg til utbyggerne. Som i Tromsø er det mange kommuner som prøver å dytte offentlige oppgaver på private utbyggere. Andre kommuner er mer næringsvennlige. Andersen tror politikken til grådige kommuner kan straffe seg i tiden som kommer. Med finanskrisen blir marginene til utbyggerne stadig strammere, konstaterer Andersen. Dyre offentlige pålegg kan velte nye prosjekt og dermed nyinvesteringer i de ulike kommunene. Prosjektlederen er opptatt av at det er likhet for loven i kommunenes saksbehandling. Vi observerer rundt om i landet at noen utbyggere blir gitt pålegg mens andre slipper unna. Dette er konkurransevridende og vi vil protestere kraftig dersom vi ser at andre utbyggere ikke blir pålagt samme krav som oss i Tromsø. TROMS / Bidra til at dine ansatte har lavest mulig sykefravær! Ingen er tjent med sykefravær som varer lengre enn nødvendig. Det finnes tilbud til sykmeldte om raskere behandling, veiledning og oppfølging. Tilbudet kan for eksempel være - rehabilitering - opptrening - motivasjon For mer informasjon, se eller ring Raskere tilbake-tlf for arbeidsgivere Vi gir mennesker muligheter! 7

8 AKTUELT Sverige, Finland og Norges statsministere samlet på felles pressekonferanse i forbindelse med Nordisk Råd. F.v. Fredrik Reinfeldt, Matti Vanhanen og Jens Sto Fremmer felles ark Det arktiske området i Norge, Sverige og Finland har mye å tilby turister. Er det mulig å samle kreftene og markedsføre regionen under en felles paraply? Ja, mener den finske statsministeren. nord: Astri Edvardsen nbilder: Stig Brøndbo Finlands statsminister Matti Vanhanen kan fortelle at Finland i likhet med Norge har gående en nordområdestatsning, og han tror ikke finanskrisa vil sette en stopper for utviklingen i nord. Jeg forventer ikke at våre planer i Finland vil påvirkes av krisen. Vi vil prøve å skyve økonomien framover, spesielt i Lappland, sier Vanhanen til Markant på en pressekonferanse under Nordisk Råds sesjon. Han omfavner visjonen om at de nordiske landene går inn for en felles profilering av reiselivsnæringen i den arktiske regionen, og ønsker å inkludere Russland i et slikt samarbeid. Vi burde ha felles prosjekter slik at folk over hele verden ikke ser så spesifikt på nordiske land, men på det nordiske området, sier han. For å illustrere bruker han øyriket Karibia som eksempel. Det er vanlig å si at man reiser til Karibia, ikke til et bestemt karibisk land. Mer lunken Norges statsminister Jens Stoltenberg ser viktigheten av nordisk samarbeid innen reiseliv, men er ikke like konkret i sine uttalelser som Vanhanen. Det er viktig å ta vare på det nordiske samarbeidet. Betydningen av nordområdesatsingen blir større. Den er viktig også innenfor reiseliv og for å åpne grensene til Russland, sier Stoltenberg til Markant. Hans svenske statsministerkollega, Fredrik Reinfeldt, er ikke like entusiastisk til et grenseoverskridende samarbeid innen reiseliv. Det har vært diskutert i Nordisk Råd og Arktisk råd, og det har vært en egen diskusjon om Nordbotten, forteller Reinfeldt. Han mener imidlertid at en satsing på nordområdene ville få størst betydning for Norge, og tenker derfor ikke helt i de samme baner som Vanhanen. Videre ser ikke Reinfeldt for seg at politikerne skal initiere samarbeid, han mener at det er opp til de private reiselivsbedriftene å få øye på mulighetene. Ting ligger til rette Markant møter også Bendiks Harald Arnesen, stortingsrepresentant for Troms Arbeiderparti og medlem i forsvarskomiteen, på Nordisk Råds sesjon. Han er opptatt av at den norske nordområdesatsingen bør gi utslag i økt næringsaktivitet, og mener at forholdene ligger til rette for nordisk samarbeid innen reiseliv. 8

9 ltenberg. tisk visjon Han nevner Barentsrådet, Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd som mulige redskaper for etablering av samarbeid, og poengterer at det er stor interesse for den nordlige regionen. Markants journalist Astri Edvardsen intervjuer Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt. Nordområdene har aldri i historien vært så mye i fokus i verden som nå. Verdenspressen kommer for eksempel til Nord-Norge og Barentsregionen, sier Arnesen. Videre gleder han seg over økt samarbeid innen den nordnorske reiselivsbransjen der det før har vært skarp konkurranse. Viser til vellykket samarbeid Vi ser gode resultater av å jobbe på tvers av landegrensene, og tror også at dette er en god måte å jobbe på fremover, forteller Beate Juliussen, prosjektleder i ReiselivsArena Finnmark og markedssjef i Finnmark Reiseliv. Hun viser til et vellykket interregprosjekt som Finnmark Reiseliv tidligere har kjørt. Prosjektet, «Reiselivets Nordlige Dimensjon» hadde fokus på markedsføring og produktutvikling for Finnmark og Nord-Finland, med Tyskland, Storbritannia og Benelux-landene som hovedmarked. Noe av bakgrunnen for igangsettelsen av prosjektet var at turoperatører i nettopp disse markedene hadde fremmet ønsker om pakker som gikk på tvers av den norsk-finske grensen. Ifølge Juliussen har prosjektaktørene deltatt samlet på flere profileringsarrangementer og fikk mye positivt ut av det. Spesielt våre egne workshoper ute på markeder og grenseoverskridende visningsturer ble tatt meget godt i mot av turoperatører på alle markeder. De innså at vår felles tilstedeværelse under samme arrangement var meget givende og innovativt enestående, beretter hun. Juliussen legger til at prosjektarbeidet har vært presentert for en finsk næringsdelegasjon som besøkte Kirkenes i vår. Delegasjonen ble bevertet av utenriksminister Jonas Gahr Støre og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Fjerntliggende markeder Daglig leder i Visit Tromsø, Svein Erik Setermo, kan fortelle at destinasjonsselskapet deltar i samme type interreg-prosjekt som Reiseliv Finnmark har vært med i. Han tror en ide om felles markedsføring av det arktiske området vil være realiserbar i fjerntliggende markeder med fokus på ferie og opplevelser, og bruker Asia som eksempel. Setermo nevner at han nylig har vært i Japan, og at de han møtte der snakket om Skandinavia, ikke om bestemte skandinaviske land. Beate Juliussen i Finnmark reiseliv har god erfaring med samarbeid med Nord-Finland. (Bilde: Finnmark Reiseliv) Hva må til for å etablere denne type samarbeid? For det første må det være vilje til det, og det tror jeg det er. Så må det være mulig for aktørene å delta. De må også kunne tjene penger på det, sier han og mener det er viktig at profiler og produkter knyttes sammen. På kort sikt tror ikke Setermo at forholdene ligger til rette for en overordnet organisasjon som jobber med profilering av nordområdene. Han tenker at et nordnorsk profileringsselskap må på plass først, lik den svensk-finske organisasjonen som markedsfører hele Lappland-regionen. Julenisser og blånisser Toril Kjelstrup, administrerende direktør ved det nyåpnede Blånisse landet i Målselv, tenker at et samarbeid med julenissebyen Rovaniemi kunne vært mulig i framtiden. Opplevelsesdestinasjonen retter seg primært mot det norske markedet og Kjelstrup begrunner dette med at blånissene ikke er kjent i resten av Norden. Men hun kunne godt ha tenkt seg at Blånisselandet fikk en arktisk profil. Vår filosofi er at det er like bra å være blånisse som rødnisse. Denne filosofien er lett å overføre til hverdagen, mener Kjelstrup, og forklarer det med at vi ofte er svært «nærsynte» og ser begrensninger, men dersom vi ser stort på det, er det plass til alle. Vi har veldig mye å spille på, sier hun og bruker lek i ren snø som eksempel. 9

10 AKTUELT Anja Fenes i Combi Tours mener Tromsø-regionen, som de markeds fører, har alt som skal til for å bli en reiselivssuksess bortsett fra infrastruktur og over ordnet styring. Får ikke solgt vinter-tromsø n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Combi Tours markedsfører også gruppeturer til skidestinasjoner i Mellom-Europa. Fenes observerer det samme som TV-seerne som forgjeves venter på sendinger fra verdenscupen i alpint Alpene er ikke snøsikre lengre. Hun tror stadig flere skientusiaster vil legge vinterferien til et Nord-Norge med fortsatt tilnærmet snøgaranti. Men bare dersom vi legger forholdene til rette for turistene. Alpinsenter Fenes mener vi må ha en plan B, da anleggsutbygging i forbindelse med et OL dessverre ser ut til å drøye noe i tid. Våre kunder og potensielle kunder etterspør opplevelser og aktiviteter når de vurderer å legge arrangement til Tromsø. I dag kan vi tilby Fjellheisen, Villmarkssenteret og Sommarøya, som er flotte attraksjoner. Men tilbudet må utvides dersom vi skal ha noe håp om å hevde oss mot andre destinasjoner, slår hun fast. Et alpinsenter, for eksempel i Håkøybotn, ville vært midt i blinken. I tilknytning til alpinsenteret bør det også være kafé, restaurant og afterski, legger hun til. Mange av henvendelsene fra større grupper som Anja Fenes mottar, er gjengangere. Dessverre er det mange forespørsler hun ikke kan oppfylle. Badeland, 50-meters svømme basseng og Spa er populære ønsker blant konferansedeltakere og andre på gruppereiser. Det er ikke så attraktivt å bare rusle rundt i sentrum etter en lang dag med konferanser, slår hun fast. Tenke stort Anja Fenes oppfordrer reislivsnæringen lokalt og nasjonalt om Polaria forenkler handelen Polaria forenkler og effektiviserer handelen ved å ta seg betalt i euro og dollar. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen å tenke stort. Hun ønsker seg en reiselivsminister som kan løfte næringen opp på Finlands nivå. Det er mange som undrer seg over at vi i fjellrike Tromsø drar til Levi i Finland for å kjøre alpint. Potensialet i regionen er stort. Vi må samarbeide for utløse dette potensialet, fortsetter hun. Fenes viser til at regionene lengre sør har hatt godt utbytte av Det å ta betalt i utenlandsk valuta har bidratt til å stabilisere omsetningen ved Polaria, melder salgsleder Rigmor Høgseth, Vi har valgt å gjøre det så enkelt som mulig for kundene. Vi tar oss betalt i euro og dollar, og gir tilbake i mynt. Handelsprosessen har blitt enklere, og vi kan betjene flere på kort tid, sier Rigmor Høgseth, salgsleder ved Polaria. Ifølge Høgseth har det flere ganger oppstått små disputter fordi turister ikke har kunnet forstå hvorfor ikke betalingen kunne gjøres i euro. Mange som reiser fra europeiske land, tror de kan bruke euro overalt, sier hun og forklarer at den nye løsningen fjerner frustrasjon hos kunder og de ansatte ved Polaria. Det har vist seg å være veldig lurt for oss. Jeg tror også andre kan score på å gjøre det samme. Det er absolutt et servicetiltak, samarbeid. Lofoten, Ofoten og Vesterålen har blomstret etter at Lofast ble bygd ut. De tjener også på billigere avgifter på Evenes Lufthavn sammenliknet med Langnes Lufthavn, legger hun til. I Lofoten har de turt å tenke stort innenfor reiseliv. Det må vi også gjøre. Vi må bare våge satse! mener Høgseth, og forteller at Polaria, i motsetning til mange andre suvenir- og gaveforretninger, har stabilisert omsetningen. 10

11 Ansatte på Brillehuset AS Brillehuset Tromsø AS ble etablert i 1956 og vi holder til midt i sentrum. - Bestill time hos en av våre 5 optikere for grundig synsundersøkelse der du får kyndig veiledning om synsforholdene og valg av evt. optiske løsninger. - Flere av våre optikere har lang erfaring i undersøkelse og optisk tilrettelegging for barn og voksne der ekstra grundighet og kompetanse i kontaktlinse- og brilleløsninger er påkrevet. Vi tilbyr: kontaktlinser for alle typer brytningsfeil til barn og voksen stort kontaktlinselager for direktelevering utvidete synsprøver ved samsynsproblematikk svaksyntoptikk / filterbrilleløsninger godt utvalg i moderne innfatninger «briller på dagen» ved valg av enstyrkeglass brillekonto utstyr for trykkmåling, hornhinnetopografi, netthinnebilde, samsynstrening oa Sissel Ditlefsen, Daglig leder Brillehuset AS Brillehuset Tromsø AS Storgata Tromsø Telefon: Faks: brillehuset-tromso.no Åpningstider: manag - fredag torsdag lørdag

12 TIMEOUT FO AKTUELT n Tromsø trenger en visjonspause. n Vi bør videreutvikle og bli best på det vi har, før vi hopper på nye trender. n Tromsø er den byen med størst potensiale nord for Ålesund, på grunn av arven fra «Ishavsbyen». n Ta en tenkepause vedrørende havna på Tønsnes. n Ord: Skjalg Andreassen og Oddny J. Johnsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Dette er noen av uttalelsene sakset fra en nesten tre timer lang næringsdebatt om Tromsøs framtid arrangert av «Markant». Et oppspill til en bredere debatt hvor Næringsforeningen ønsker at politikere og andre bør delta. Kay Hugo Hanssen, Marianne Telle, Roger Ingebrigtsen, Harald Bredrup og Kirsti Methi deltar. Ordet er fritt, med Markantredaktør Grete Kristoffersen som «oppsparker». VISJONENE ETTER 2018-DRØMMEN Grete: Vi har som by og samfunn opplevd å bli satt i et vakuum etter at OL-drømmen brast. I de fem årene vi har jobbet med drømmen om et OL, har andre nordnorske byer jobbet med sine hverdagsutfordringer. Det gjør at Tromsø i flere sammenhenger nå kun ser baklysene på de andre. Jeg møtte nylig noen finnmarkinger som hadde følgende å si: «Tromsø som by er tilfreds, mett og så feit over ræva at ingen der orker å reise seg.» Kay Hugo: Jeg må for egen del innrømme at jeg synes beskrivelsen er forståelig. I Tromsø har vi vært så heldig å få mange offentlige institusjoner, og derfor har ikke byen trengt å tenke næringsutvikling. Marianne: Tromsø er symbolbyen. Byen for store opplevelser, toleransebyen, fredsbyen, kunnskapsbyen Vi har masse visjoner, men er ikke spesielt flinke til å realisere dem. Til slutt blir vi bare «synsebyen». Vi har ikke fokus på handling, men blir sittende på tribunen og kritisere det som skjer. Kay Hugo: Vi må tilrettelegge for de som presterer her i byen i dag. Du vet hva du har, ikke hva du får. Tromsø er ofte først til å hoppe på noe fint og flott istedenfor å bygge stein på stein. Vi må bygge på de varige og langsiktige ideene, underbygge stayerevnen. Roger: Tromsø har lenge jaktet på egen identitet, og vi har jobbet med å finne vår rolle i den regionen vi er en del av. Med tanke på den befolkningsveksten byen Et samarbeid med kunnskapsmiljøene på næringslivets premisser bør komme på plass, ikke bare tung og langsiktig forskning. Grete Kristoffersen 12

13 R TROMSØ har opplevd, er disse diskusjonene forståelig. Men vi må ikke være så opptatt av trender og visjoner at vi ikke er i stand til å ta vare på våre egne helter. Mack er kroneksemplet. Jeg forstår ikke hvorfor ikke vi i kommunen har avgjort tomtespørsmålet til Mack for lenge siden! Harald: Jeg foretrekker heller en kjedeligere visjon som gjennomføres, enn en spektakulær visjon som aldri følges opp! Tromsø har vært for lite flink til å gjøre de vedtakene som vi faktisk «må ha» for vekst og utvikling. I stedet har det vært mye fokus på symbolvedtak og visjoner innenfor «kjekt å ha»-kategorien, og ofte kommer de symbolske vedtakene i direkte konflikt med hverandre. Du må gjerne vedta en visjon om å være miljøby, og du må gjerne vedta å etablere avfallsforbrenningsanlegg på Skattøra. Men du kan ikke etterpå klage på og straffe den tungtrafikken som på grunn av de samme vedtakene er tvunget til å kjøre gjennom byen på vei til dette anlegget. Du må gjerne vedta en visjon om å være «festivalbyen», men etter at du finner ut at det drikkes mye alkohol i forbindelse med festivalene, kan du ikke plutselig vedta en helt ny alkoholpolitikk som undergraver visjonen. Kirsti: Det er lettest å «se» Tromsø når du kommer tilbake til byen etter å ha vært borte en tid. Det jeg blir litt sliten av, er at man er utrolig selvopptatt, og opptatt av å få bekreftet eget selvbilde. «Hvem er vi?». Det er politikerne som skal ha visjonene, som skal skape rammebetingelsene og som skal tegne det store bildet. Hver enkelt bedrift skal bidra inn i det, men her i Tromsø er det ingen som tegner bildet. Jonas Gahr Støre og regjeringen har gitt oss et stort bilde gjennom nordområdesatsingen. Her har vi fått den ramma vi trengte, men bruker vi den? Eller blir det store for stort det kan virke som vi ikke har klart å definere oss inn i det. Det er vanskelig å jobbe seg inn i de sterke, etablerte nettverkene, og man føler seg faktisk ikke alltid velkommen. Myten om det åpne, inkluderende Tromsø er ikke sann for alle. Marianne Telle Roger: Dersom du skal ha en visjon som samler oss og som lever over tid, kan du ikke skaffe deg nye visjoner annet hvert år. For første gang fikk vi en regjering som kom og satte opp et fyrtårn. Vi fikk en regjering som faktisk hadde en visjon for Nord-Norge og Nordområdene. Men hva gjør vi? Vi ser en gatelykt som ikke virker, og roper: «Se, for en elendig satsing på Nordområdene!». Det blir stusslig, og antivisjonært. Kanskje skulle vi derfor for Tromsøs del pålegge oss selv en visjonspause, og i stedet konsentrere oss om å hjelpe frem de næringsaktørene vi faktisk har, og heie frem våre lokale helter. Kay Hugo: Heie på!? Det har jeg ingen tro på. For meg blir dette for mye prat igjen; heie på, vinne, tape. Den viktigste kulturen vi trenger å dyrke, er ikke vinnerkulturen, men prestasjonskulturen. Prestasjonene som ligger bak resultatene er ofte det viktigste man kan lære av og dele med andre. Kirsti: Jeg for min del tror vi med fordel kan bli flinkere til å heie på hverandre. Kay Hugo: Vi lever i en tid der alt og alle skal applauderes. Unger læres opp til å forvente»» 13

14 aktuelt ««applaus nærmest uansett hva de har utrettet. Det mener jeg er feil. Det må være mulig å gjøre sitt beste, og faktisk oppnå resultater, uten at man får applaus hver gang... Marianne: Anerkjennelse og oppmuntring er en viktig drivkraft for å skape resultater. Det er faktisk udiskutabelt. Men i Tromsø er vi mer opptatt av å dyrke mytene enn fakta. Det er ikke «de andre» som er problemet. Det er vi som lever her som må anerkjenne hverandre. Det er vi som har nordnorgekomplekset og som må slutte å se på oss selv som «underdogs». Kay Hugo: I Kræmer Maritime har vi bygget opp en bedrift fra 25 mill til 420 mill de siste årene, uten at noen har applaudert oss! Vi har bygget stein på stein, og vært klar hatt gode samtaler, og jeg har stor forståelse for at utfordringen er vanskelig for kommunen, men det er ikke så lett å se ut fra debatten. TROMSØS FREMSTE PROBLEMER Grete: Flere av oss har etterlyst de nye generasjonene næringsaktører i Tromsø. Det blir de samme stemmene og de samme menneskene som dominerer alle debattene. Fraværet av nye ansikter og nye synspunkter er påfallende. Kay Hugo: Her har Bedriftskompetanse den viktigste utfordringen, for det er dere som rekrutterer de fleste lederne. Hvis vi skal få inn nye synspunkter og nye stemmer i debatten, så trenger vi også nye ledere. Marianne: Og vi tar ansvar. Vi har Differensieringen i arealplan leggingen er det fremste problemet nå. De tilgjengelige og planlagte næringsarealene i Tromsø er utelukkende kostnadsdrivende arealer. Harald Bredrup Det er én myte som står veldig sterkt i Tromsø, og som er irriterende feilaktig: Tanken om at Tromsø er en internasjonal by. Kirsti Methi på hva vi ville, og hva vi ikke ville. Det å holde en lav profil kan ha sine fordeler. Harald: Det å kunne holde en lav profil, er for mange en stor luksus. Jo lenger fram du stikker hodet, jo kraftigere kakk får du. Media elsker å sette opp motsetninger, framfor å bidra konstruktivt til samfunnsutviklingen. Den store offentligheten rundt tomtespørsmålet til Mack har ikke bidratt positivt til vårt omdømme. Det oppfattes som om vi syter, at vi er misfornøyde og storforlangende og at vi er i åpen krangel med Tromsø kommune. I virkeligheten har vi hele tiden bygd opp basen vår med mange kandidater som er fraflyttede tromsøværinger, og har lykkes med å hente hjem flere. Men Vi må tilrettelegge for de som presterer her i byen i dag. Du vet hva du har, ikke hva du får. Kay Hugo Hanssen refleksjonen er nok at vi trodde det skulle være enda enklere å rekruttere blant disse når viktige posisjoner i byen skal besettes. Det er ikke alt ved Tromsø som gjør at alle ønsker seg hjem igjen. Flere forteller om opplevelsen av at byen har stått stille, opplevelsen av at «Storgata er kort», at det er vanskelig å jobbe seg inn i de sterke, etablerte nettverkene, og at man faktisk ikke alltid føler seg velkommen. Myten om det åpne, inkluderende Tromsø er ikke sann for alle. Grete: Det handler ikke bare om bolyst hvis vi skal få folk til å vende tilbake. Jobben og ikke minst utviklingsmulighetene i jobben er viktigst. Og at det finnes andre artige arbeidsplasser i byen hvor en kan ta nye steg. Kirsti: Det er én myte som står veldig sterkt i Tromsø, og som er irriterende feilaktig: Tanken om at Tromsø er en internasjonal by. Det stemmer ikke! Du kan ikke måle sånt i forhold til hvor mange nasjonaliteter som er bosatt i byen. Å være internasjonal handler først og fremst om evnen til å være åpen for nye inntrykk, impulser og kunnskap, og der skiller ikke Tromsø seg ut i positiv forstand. Aktørene må tenke mer på hvordan de kan jobbe sammen i næringsklynger, profesjonalisere seg og bli internasjonalt konkurransedyktige. Kay Hugo: I Tromsø vil jeg tro at nesten 90 prosent av alle næringsdrivende vil svare «areal» på sin viktigste utfordring. Det gjelder ikke bare de som trenger tomt for å bygge nytt, men like mye de som holder hus i gammeldagse lokaler med lageret plassert i 3. etasje... Roger: Tromsø er Europas nest største by i flateinnhold, så 14

15 dersom det ikke finnes arealer må hovedproblemet skyldes beslutningsvegring! Vi er en by, og jeg har forventninger til hva en by skal bestå av. Industri er ett slikt eksempel. Derfor betyr det for eksempel mye at Mack fortsatt skal holde til i Tromsø. Marianne: Industri er viktig også i et kunnskapsperspektiv. Kunnskap uten praktisk erfaring har redusert verdi. Harald: Differensieringen i arealplanleggingen er det fremste problemet nå. I de fleste byer i verden ligger industrien utenfor sentrum og de mest attraktive bo- og handelsområdene. Det er naturlig med en differensiering av tomtekostnader ut fra beliggenhet, men i Tromsø er det pr. i dag ikke tilgjengelig lavkostområder for etablering av industri med lave marginer. De tilgjengelige og planlagte næringsarealene i Tromsø er utelukkende kostnadsdrivende arealer. Hovedutfordringen er å finne «lavkostområder» der man ikke får fremtidige interessekonflikter ved etablering av industri. Det er et blindspor at dette må være i tilknytning til havn. Grete: Da er ikke Tønsnes ideelt? Det har i alle fall blitt stille fra de som i utgangspunktet frontet Tønsnes. Harald: Tja Nå er det allerede lagt store ressurser i Tønsnes. Men kanskje hadde det vært lurt å i alle fall ta en tenkepause for å gå gjennom forutsetningene på nytt. Det blir utrolig kostbare arealer der ute, og området har svært mange problemstillinger som skaper forsinkelser og økte kostnader. Kay Hugo: Jeg vet ikke nok om dybdeforhold og slikt, men hvis jeg skulle peke ut hva som er den ideelle industrihavna, så ville jeg valgt Balsnes på Malangshalvøya. Med Ryaforbindelsen blir nå avstanden til byen kort. Det er masse plass der, terrenget er flatt og plasseringen er ideell for å bli et knutepunkt for hele fylket. Få en tunnel under Rossfjorden og slik at Tromsø kommer enda nærmere Midt-Troms. Vi kan lære mye av hvordan de har organisert det på Vestlandet med tunneler og veiutbygging. TROMSØS FORTRINN Kirsti: Da jeg flyttet hjem til Tromsø etter 22 år i utlandet, gjorde jeg ikke valget på grunn av karriere, men på grunn av røtter, familie og tilknytning til byen. Jeg hadde bodd i byer med minst to millioner innbyggere, og synes det er deilig å bo i en liten by, uten trafikk og uten å måtte stå i bilkø eller kassakø i timevis. Småbykvaliteten er et stort fortrinn ved Tromsø. Harald: Tromsøs viktigste fortrinn er at vi kan samarbeide her, hvis vi vil, og at vi har ting å samarbeide om. RDA kan bli et fantastisk verktøy for Tromsø, og kan måle seg med hva Eksportutvalget for fisk (EFF) har gjort for fiskerinæ- Tromsø bør pålegge seg selv en visjonspause, og i stedet konsentrere seg om å hjelpe frem de næringsaktørene vi faktisk har, og heie frem våre lokale helter. Roger Ingebrigtsen PANELET n Marianne Telle, adm. dir. i Bedriftskompetanse VINN samfunnsviter med hovedfag i sosiologi fra UiT. n Harald Bredrup, adm. dir. i Macks Ølbryggeri. Utdannet Siv. Ing. og Dr. Ing., og fortid som forsker på SINTEF. n Kirsti Methi, leder for miljø- og næringslivssatsningen i Tromsø Fortid blant annet som direktør for NHOs Brüsselkontor. n Roger Ingebrigtsen, strategi- og kommunikasjonssjef i Tromsø Fortid som journalist og informasjonsrådgiver, og med lang politisk erfaring fra Ap. (måtte forlate debatten undervegs) n Kay Hugo Hanssen, adm. dir. i Kraemer Maritime. n Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. ringen. I utgangspunktet var ikke denne avgiften spesielt populær i fiskerinæringa, men i forhold til hva den har skapt av positive resultater er det knapt noen som vil være den foruten. Grete: RDAs regelverk får vi ikke gjort noe med, men RDA-styrets strategi kan spisses mot aktuelle utfordringer og behov, slik at det blir mulig å satse mer målrettet. Kay Hugo: Tromsø er den byen nord for Ålesund som har klart størst potensial for vekst og utvikling i Norge. Tromsøs fortrinn ligger i naturen rundt oss; den geografiske plasseringen vi har, tilgjengeligheten til sjøen og sammensetningen av «gammeldags» næringsliv som varehandel og håndverk og stort miljø innenfor «nye næringer». Alt dette gjør at båter foretrekker å gå til Tromsø fremfor andre byer. For hver båt som legger til kai, er det rundt 30 aktører i sving, fra proviantering, skipselektrikere, agenter og så videre. For å snu et offshorefartøy er kravene større enn for fiskefartøyene. For cruisebåter enda høyere enn for offshore. Tromsø har helt siden perioden med ishavsfangst bygget opp dette fortrinnet, og vi må utnytte fortrinnet ved å bli bedre på det vi allerede er gode på. Her har vi store muligheter gjennom det solide IT-miljøet som finnes i byen, og som er flinke til å hjelpe bedrifter til å jobbe enda smartere og mer lønnsomt. Kirsti: En stor utfordring er at vi ikke kjenner godt nok til hva vi har. Her bør vi gjøre en jobb for å finne fram fakta som kan gi politikerne et bedre bilde av hva slags næringsliv byen egentlig består av, hvordan utviklingen er og hva de må forholde seg til av utfordringer framover. Kay Hugo: Det er vanskelig å hente inn konkrete tall. Vi har forsøkt det i forbindelse med «snuhavn»- prosjektet. Grete: Et samarbeid med kunnskapsmiljøene på næringslivets premisser bør komme på plass, ikke bare tung og langsiktig forskning. Vi burde kanskje starte med en slags «Tromsøundersøkelse» for næringslivet. Utfordre forskningsmiljøet i byen til å kartlegge tilstanden til bedriftene, slik helsa til Tromsøs befolkning er kartlagt. Harald: Ja, he, he! Så kan vi stå der hele gjengen: Strippet ned, kun med årsregnskapet foran skrittet. Det hadde vært noe! 15

16 aktuelt Buddyer med elektrisk Elbilentusiast Arthur Mack og senterleder Laila Myrvang ved Jekta Storsenter slår sine pjalter sammen for å bedre tilbudet til byens elbil-eiere. Snart kan man lade bilen sin mens man handler på Jekta. 16

17 samarbeid Tromsøs elbil-eiere kan snart lade bilen mens de er på handletur på Jekta. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Når antall ladestasjoner øker, vil det bli mer lukrativt å skaffe seg elbil. Derfor tok jeg kontakt med Laila Myrvang for å se om det var mulig å få ladestasjoner på Jekta, sier Arthur Mack. Han er engasjert i Troms elbilforening og forhandler av elbilen Buddy. Viktig signal I nærmeste framtid skal det komme to ladepunkter ved Jekta Øst og fire ved Jekta Vest. Jeg ble jo overrasket da jeg fikk høre at det ikke finnes ladepunkter nord for Trondheim, og det blir jo litt langt å kjøre dit for å lade bilen, ler Laila Myrvang, senterleder ved Jekta. Hun mener at den relativt billige investeringen i ladepunkter er et viktig signal å gi. Jekta Storsenter tok utfordringen med å etablere ladestasjoner på strak arm, og håper at dette vil gi ringvirkninger til andre store institusjoner og private næringslivsaktører. Det koster svært lite å etablere ladestasjoner i forhold til miljøgevinsten man kan oppnå, understreker Myrvang. koster ikke mer enn en femmer i strømutgifter å lade tanken helt opp, opplyser Mack, og poengterer miljøvennligheten som elbilene representerer. Man får miljøsertifikat når man kjøper elbil som garanterer at det er fornybar energi man bruker. Troms Kraft reserverer vannkraftbehovet jeg har for å kjøre denne bilen i ett år. Og ja, Buddyene kjører bra også på vinterføre, smiler Mack. Elbil i busstrasseer Elbiler har tillatelse til å kjøre i kollektivfelt, men som de fleste vet er slike felt en eksotisk ting for tromsøværinger. Derfor slår Mack et slag for at kommunen tenker alternativt for å gi elbilinteresserte et incentiv for å skaffe seg den miljøvennlige bilen. La elbilene kjøre i busstraseene, for eksempel gjennom hele Dramsvegen opp mot universitetet og i Workinnmarka opp mot Langnesvegen. Det hadde vært tøft! Reklamebyrå HK Tromsø: Schanckegården Storgt. 102 > 9008 Tromsø tlf mil = fem kroner En elbil kan i snitt kjøre seks til åtte mil på fulladet tank, og man beregner at det tar en time å lade nok strøm til å kjøre en mil. Det er sjelden man er på handletur i seks timer, men det er ikke problematisk å klattlade bilen mens man stikker inn og handler. Det største ankepunktet for elbilene i dag er nettopp det at de har litt dårlig batterikapasitet. Men utviklingen går jo fremover der også og jo flere som kjøper slike biler, jo raskere vil det følges opp med ny teknologi. Derfor er det flott at Jekta nå går foran som et godt eksempel, så må man bare oppfordre Tromsø kommune og flere næringslivsaktører til å gjøre det samme. Ladestasjonene koster en drøy tusenlapp og det Elbil: n Per i dag er det seks registrerte elbiler i Tromsø, mens det på landsbasis er rundt n Bilene lades opp med en vanlig motorvarmer, men problemet er at det er for få ladepunkter. n Man kjører mellom seks og åtte mil på full tank, og det koster bare fem kroner i strømutgifter å fylle opp tanken. n Trondheim kommune har nå besluttet å sette opp 300 nye ladestasjoner rundt om i byen. Tromsø kommune har sagt at de skal sette av to parkeringsplasser på Seminaret til elbiler i Storgata 56, tlf , 17

18 AKTUELT HØGSKOLEN I TROMSØ Bedriftskultur et spennende studium Hvilken rolle spiller bedriftskulturen for bedriftenes evne til endring og utvikling? Et utdanningstilbud rettet mot medarbeidere, mellomledere og ledere i bedrifter. Studiet skal Gi innsikt i hva bedriftskultur er Forståelse av hvordan kulturen kommer til syne gjennom tenke- og handlemåter som er utbredt i bedriften Gjøre deltakerne i stand til å reflektere over sentrale forhold som har betydning for utvikling av egen bedriftskultur Tilbudet gis både som kurs uten eksamenskrav, og som studium, 30 studiepoeng. Studiet er tilpasset personer som arbeider fulltid. Studieavgift kr. 5000,-. Semesteravgift kr. 420,- pr semester. Kontaktperson Sigrid Mosli / E-post: Mer informasjon: Studiet starter 26. og 27. februar Seks samlinger over to semestre. Søknadsfrist: 10. januar

19 NOFI tromsø AS PB 4404, Eidkjosen, 9282 TROMSØ Telefon: Telefax: Web: Nordnorsk teknologibedrift med verden som marked FISKerI AVDelINg Leverandør av utstyr og redskaper til fiskeflåten. n Not / Garn / Trål n Lodd / Jernvare n Tauverk HAVbrUK / INDUStrIPlASt AVD. Sveising og bearbeiding av polyetylen produkter. n Merder n Flytebrygger n Flytekaier n Rørsystemer n Tanker / Kummer n Fortøyninger OlJeVerNAVDelINg Utvikling og produksjon av produkter til bekjempelse av oljesøl over hele verden. n Presenningsprodukter n Oljevernutstyr NOFI butikken Stakkevollvegen 51 HAVFISKeSett n Snelle Okuma Searay 45L - Forsterket grafitt ramme og spole - Rustfri støttering og handtak - Galvanisert stjernebrems og linefører - God linekapasitet. n Stang Steelstick - 6,6 og 30 lbs Pakkepris for stang og snelle Kr 1.598,- OceAN AUtOMAtISK OPPblåSbAr redningsvest n Oppdrift 150 N n God passform n For personer over 40 kg Kr 699,- VANNtette PAKKSeKKer Lette og brukervennlige sekker. Finnes i flere størrelser. Pris fra Kr 231,- NOFI SelVbygger brygge n Gjør båtlivet enkelt n Leveres flatpakket, dvs. to stk løse flyterør som kunden selv legger dekke på. n Leveres i 6 og 12 meters lengde NOFI Flytebrygger NOFI robust brygge n Sterk helsveist flyteramme n Egnet til å drage opp og ned i ulendt terreng n Vedlikeholdsfrie materialer n Dekke kan monteres selv NOFI MArINA brygge n Brygger opptil 36 meter pr. stk n Kan koples sammen n Utriggere i galvanisert stål n Landganger i aluminium n Komplette fortøyninger n Kan slepes fra Eidkjosen 19

20 TEMA: selgeren Uriaspost: Selger Kundekonsulent, rådgiver eller megler kjært barn har mange navn. Eller kjært? Stadig færre kaller stillingen selger og stadig færre opp lever seg selv som selger. n Ord: Camilla Solheim n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Hvis det er en kjøper, så er det en selger, konkluderer programveileder Trine Skarpnes i Nordnorsk Lederutvikling. Hun er opptatt av at vi alle er selgere og ambassadører for bedriften vår, uansett rolle. Likevel blir selgeren underkjent. Selv på utdanninger i salgsintensive fag, så prioriteres antall timer i salg lavt. Jeg tror dette er kulturelt betinget. I Norge tenker vi på selgeren som støvsugerselgeren eller noen som ringer hjem til deg og plager deg under middagen. De aller fleste ønsker ikke å identifisere seg med disse, sier Trine Skarpnes. Hun har erfaring fra salg helt fra da hun i studiedagene solgte nyhetsstoff Associated Press til norske redaksjoner. Den gang fantes det verken e-post eller fax og hun gikk rundt på morgenen og solgte tekst og bilder. Skarpnes hoppet av ingeniørstudiet og utdannet seg innen markedsføring. Siden den gang har hun kun jobbet med markedsføring og salg. Jeg er en dyp beundrer av den gode selgeren. Den har noen kjennetegn den har pågangsmot, mye energi og fornøyde kunder. Jeg ble svært interessert i å finne ut av hva de gjør de som lykkes, sier Skarpnes. Retningslinjer Hun oppdaget at salg er et håndverk på linje med andre håndverk. Det er visse måter man gjør salgsjobben på, sier Skarpnes. Hvordan en bygger relasjon til kunden er første bud. Her kan man ofte se klare brister. Et selskap, for eksempel en bank, går ofte ut med en annonse hvor de lover beste pris, beste betingelser, beste rådgivning. Forbrukeren tror ikke dette er sant før den møter noen personlig som bekrefter at dette er sant. De aller fleste bedrifter lærer ikke medarbeideren om hva disse begrepene betyr hos dem. Hva betyr det at vi har lovet? Hva betyr det at vi skal ta imot kunder og svare dem raskt? Det kan bety en uke, 14 dager eller en måned. Mange medarbeidere får lov til å velge egen adferd. Da blir det personrelatert og ikke bedriftsrelatert. Annonsen må love en reell opplevelse, sier Skarpnes. Hun mener at bedriften må finne ut hvor den enkelte ansattes handlingsfrihet ligger. Dette skaper også meningsfulle jobber. Mange tenker kanskje «jeg jobber bare her på lageret» i stedet for å vite hva lagerjobben betyr for leveransen. Sentralbordet er også et viktig område, dette er som regel kundens første møte med bedriften. Ved raskt og hyggelig svar får kunden en opplevelse av viktighet. Hvis man i en restaurant eller resepsjon er opptatt, så gi øyekontakt med kunden. Da er kunden blitt sett og føler seg velkommen, sier Skarpnes. Hun mener at dersom man lar de ansatte fritt velge sin egen adferd, så gir det som regel kunden en annen opplevelse enn det selskapet ønsker eller at kunden opplever forskjell fra gang til gang den har kontakt. Personlig Skarpnes anbefaler bedrifter om å lage retningslinjer for de ansatte, for hvordan man tar i mot kunder, går kledd og om hvordan man skal presentere seg? Første bud er at det potensielle salget starter allerede første gang det er kontakt med en kunde, enten det er via telefon eller personlig møte. Det er viktig at man tenker igjennom hvordan man tar i mot kunder, for det er med på å fremme og skape tillit. Kundene bør møtes enhetlig, slik at de får lik behandling uansett hvem 20

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Fig. 1: Flyteramme av polyetylen, 6,4 meter. Dekke i impregnert material (ikke.med i standardleveransen) kan

Fig. 1: Flyteramme av polyetylen, 6,4 meter. Dekke i impregnert material (ikke.med i standardleveransen) kan NOFI FLYTEBRYGGE - ROBUST For tøffe forhold og røff håndtering På utsatte steder vil bølger overføre store krefter fra fortøyning til brygge. NOFI ROBUST har en helsveist ramme av solide polyetylenrør,

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2010 Næringsforeningen i Tromsøregionen Næringslivets største nettverk og drivkraft for utvikling Næringsforeningen i Tromsøregionen legger ambisjonen høyt for hva vi ønsker å oppnå gjennom

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer?

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Vi har spurt våre medlemsbedrifter om hvilke saker de mener er de viktigste for dem. Samtidig har vi spurt de politiske

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Grønnegata 83 P.b. 464, 9255 Tromsø Tlf. 77 66 52 30 post@nftr.no www.nftr.no Næringsforeningens opprinnelse går helt tilbake til 1844 med etableringen

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen?

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? TINN 13. mars 2013 Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? Arild Østgård, Adm. Dir. Bjørn Bygg AS PEAB Peab ble startet 1959 av brødrene Mats og Erik Paulsson

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS. Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær

REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS. Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær HVILKEN ROLLE VIL DU HA FREMOVER? Hva skal til for å komme dit?

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer