NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2014"

Transkript

1 SAMFUNNSPOLITISK AVDELING 14. mai 2014 NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for Arbeid 1.1 Arbeidsmarked 1.2 Økonomiske hovedtall 2. Økonomisk styring 2.1 Statsbudsjett og oljepenger 2.2 Kommuneøkonomi 2.3 Skatt 3. "Småting" på bolig-helse-omsorg og utdanning Vedlegg: Strakskommentar fra LO-lederen

2 ***************************** Revidert nasjonalbudsjett er en mellomstasjon som oppdaterer regjeringens styring og vurdering av norsk økonomi ut fra behandlingen av statsbudsjettet høsten Selve Nasjonalbudsjettet (Stortingsmelding nr.1 for hver sesjon) er politikkens sentrale dokument og er sammen med Statsbudsjettet de viktigste styringsdokumenter for politiske prioriteringer og styring av økonomi og samfunn. I det følgende har vi i løpet av fremleggelsesdagen for dokumentene forsøkt å beskrive noen hovedtrekk og enkeltpunkter i det opplegget regjeringen presenterer. Her fanger en ikke opp alle enkeltheter, og det kan være temaer som i ettertid vil beskrives på andre måter enn det som her gjøres. Vi har i hovedsak måttet basere oss på regjeringens egen omtale av stoffet. For ytterligere informasjon henviser vi til departementenes egne pressemeldinger i tillegg til pressens brede omtale, som ofte har høyere presisjonsnivå enn andre nyheter.

3 1. ARBEID 1.1. Arbeidsmarked Med begrunnelse i ønsket om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, har regjeringen som utgangspunkt at det er "viktig at arbeidssøkere ikke bindes opp i langvarige tiltak og permitteringer, men har sterke insentiver til jobbsøking". Regjeringen har tidligere varslet en bred gjennomgang med dette målet for øyet, og en melding om strategier for at flere skal ta del i ordinært arbeidsliv vil bli lagt fram for Stortinget i høst. Arbeidsmarkedssituasjonen Antall sysselsatte anslås å øke med 0,8 prosent i Dette er lavere enn i 2013, men i tråd med utviklingen så langt i år. Det ventes at befolkningen i yrkesaktiv alder vil øke mer enn sysselsettingen, slik at andelen sysselsatte vil gå noe ned i Den registrerte arbeidsledigheten anslås å øke moderat i inneværende år, til 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Anslagene er sammen med flere hovedtall for arbeidsmarkedet presentert i tabellen nedenfor. Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet Anslag RNB Helt ledige (NAV), pst. av arbeidsstyrken 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 Sysselsetting, pst. endring fra ett år tidligere (NR) 3,3-0,4-0,5 1,6 2,2 1,2 0,8 Befolkning år, pst. endring fra ett år tidligere (AKU) 1,7 1,5 1,7 1,7 1,7 1,5 Langtidsledige*, pst. av helt ledige 18% 19% 25% 25% 23% 23% Langtidsledige*, antall personer Helt ledige, antall personer (NAV) Ordinære arbeidsmarkedstiltak ** Tiltak nedsatt arbeidsevne ** Permitterte * Helt ledige i 26 uker eller mer. Avbrudd som helt ledig lenger enn 14 dager behandles som ny start i ledighetsperioden. ** Mål for 2. halvår isolert sett, se nærmere omtale under Arbeidsmarkedstiltak I Saldert budsjett 2014 reduserte regjeringen antallet tiltaksplasser for ledige med og økte samtidig antallet plasser for personer med nedsatt arbeidsevne med sammenlignet med 2013, til hhv og plasser. Det har vært krevende å gjennomføre disse endringene, og gjennomføringen hittil i år viser derfor et høyere antall plasser for ledige og et lavere antall plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen ønsker fortsatt en slik vridning i tiltakssatsingen, men ønsker å nå målene fra Saldert budsjett i 2. halvår isolert sett.

4 Ingen endringer i permitteringsregelverk Fra 1. januar 2014 ble permitteringsregelverket strammet inn, blant annet ved at arbeidsgivers lønnspliktdager ved bruk av permitteringer økte fra 10 til 20 dager. Endringen har møtt kritikk fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og det har vært vist til tilfeller der bedrifter har gått til oppsigelser i stedet for permitteringer, med begrunnelse i de siste innstrammingene. Regjeringen foreslår likevel ingen endringer i permitteringsregelverket i Revidert Nasjonalbudsjett for Normerte sykemeldingsperioder, utvikling av beslutningsstøtteverktøy Regjeringen vil innføre veiledende, normerte sykemeldingsperioder; dog skal legens beslutning veie tyngst. Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på implementering av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere "så snart det er faglig forsvarlig". Det foreslås 7 millioner kroner til utvikling av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere i Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder Regjeringen vil stille krav om at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege. Det iverksettes derfor et forsøk med ny medisinsk vurdering av annen lege innen utgangen av seks måneders sykemelding. Det foreslås en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner i 2014, selve forsøket vil gå over to år (2015 og 2016). Dagpenger Utgiftene i 2014 anslås nå til 11,4 mrd. kroner, og det foreslås derfor at bevilgningen økes med 0,5 mrd. kroner. Økningen skyldes både oppjusterte anslag for antallet og andelen som har dagpengerettigheter. Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Antall nye saker til NAVs lønnsgarantienhet økte med 12,5 pst. fra 1. kv til 1. kv Det anslås dermed at antall konkurser for hele året vil bli høyere enn tidligere antatt, og posten foreslås økt med 73 mill. kroner, til en total på 780 mill. kroner. Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon Regjeringen anslår at antallet mottakere av AAP blir flere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Dette motsvares av en redusert tilgang til uførepensjon. Bevilgningen til AAP foreslås økt med 250 millioner kr, og redusert til uførepensjon, grunnpensjon og tilleggspensjon, med til sammen 705 millioner kr. Disse endringene skyldes til dels at forventet overgang fra AAP til uførepensjon for de som har nådd grensen for maksimal varighet på AAP kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn.

5 1.2. Økonomiske hovedtall De økonomiske hovedtallene som Regjeringen legger fram i Revidert nasjonalbudsjett 2014 tyder på en viss avdemping i fastlandsøkonomien. Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til om lag 2 pst. i år og 2¼ pst. neste år. Det er litt lavere enn gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2,6 pst. Det er også litt lavere enn lagt til grunn i fjor høst da Regjeringen la fram tilleggsproposisjonen for statsbudsjett For inneværende år er anslaget for veksten i BNP Fastlands- Norge justert ned med ½ prosentenhet fra tilleggsproposisjonen. Ifølge Regjeringens anslag i Revidert nasjonalbudsjett 2014 vil avdempingen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i arbeidsmarkedet. Oppgangen i sysselsettingen er ventet å fortsette i år, men langsommere enn folketilveksten. Det sies at den målte arbeidsløsheten øker svakt. Sikrere er det at sysselsettingsandelen vil fortsette å falle. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2014 og 2015 TP RNB RNB Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 2,5 1,9 2,2 Konsum: - Privat konsum 2,4 2,0 - Offentlig konsum 2,1 1,9 Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge 3,7 2,0 - Oljeinvesteringer 7,5 3,0 Eksport: - tradisjonelle varer 2,5 2,4 Import: - tradisjonelle varer 2,9 2,3 Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting 1,0 0,8 - Arbeidsledighet (AKU) % 3,6 3,7 3,8 Priser og lønninger: - konsumpris 1,9 2,0 - lønnsvekst 3½ 3,3

6 Regjeringen legger til grunn en økende sparerate og fortsatt moderat vekst i privat forbruk for inneværende år. Petroleumsnæringen gir viktige bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Norge. Den høye veksten i fastlandsøkonomien de siste ti årene må ses i sammenheng med høy vekst i etterspørselen fra petroleumssektoren og økt bruk av petroleumsinntekter over statsbudsjettet. Regjeringen venter imidlertid nå en nedtrapping i petroleumsnæringen, og veksten i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten ventes å bremse opp. Regjeringen har nedjustert anslag på vekst i petroleumsinvesteringer fra 7 ½ pst. i Tilleggsproposisjonen til knapt 3 pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Fastlandsbedriftenes investeringer falt kraftig som følge av finanskrisen og er fortsatt klart lavere enn forut for krisen. I Revidert nasjonalbudsjett anslås veksten i fastlandsbedriftenes investeringer samlet sett å øke med 2 pst. i år. Eksporten av tradisjonelle varer har svingt mye siden finanskrisen, og nivået er fremdeles lavere enn forut for krisen. Bedre vekstutsikter blant handelspartnere og en viss bedring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet bl.a. via en svekket krone, trekker i retning av at eksportvolumet av tradisjonelle varer vil ta seg opp framover. Regjeringen legger til grunn en vekst i eksporten av tradisjonelle varer på 2 ½ pst. i år. I Revidert nasjonalbudsjett for 2014 legges det beregningsteknisk følgende til grunn for anslagene: En gjennomsnittlig råoljepris på 650 kroner pr. fat i 2014 og 628 kroner pr. fat i En gjennomsnittlig pengemarkedsrente på 1,7 pst. i Kronekursen svekkes med om lag 4 ½ pst. på årsbasis i 2014 målt i konkurransekursindeksen. En lønnsvekst på om lag 3 ¼ pst. i 2014.

7 2. ØKONOMISK STYRING 2.1. Finanspolitikken og oljefondet I sin tilleggsproposisjon i fjor høst økte regjeringen oljepengebruken. Det vil forenklet si at underskuddet på statsbudsjettet uten oljeinntekter økte med snaue 5 mrd kroner. Bruken av oljepenger er ytterligere litt økt i RNB. Regjeringens forslag innebærer en oljepengebruk på 141 mrd. kroner, en økning på 20 mrd. kroner fra Oljepengebruken er 1,9 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Fra 2013 til 2014 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 0,7 pst. av trend-bnp for Fastlands-Norge. Det er 0,2 prosentenheter høyere enn anslått i fjor høst. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av Oljefondet ca 6 pst av BNP for Fastlands-Norge. Hver tiende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra pensjonsfondet. Oljefondet og bruken av oljepenger over budsjettet Oljefondet inngang på året 4 pst. forventet real-avkastning Bruk av oljepenger (Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd) Avvik fra 4pst.- banen Bruk av oljepenger Pst. BNP Fastlands- Norge Pst. av fondet mrd 158 mrd. 121 mrd. -36 mrd. 5,1 pst 3,1 pst mrd. 201 mrd. 141 mrd. -60 mrd. 5,8 pst. 2,8 pst. Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor høst er skatte- og avgiftsinntektene i 2014 satt ned med 9 mrd. kroner. Det meste skyldes konjunkturene, og påvirker dermed ikke det strukturelle underskuddet. Knapt 3 mrd. kroner ser ut til å være en varig reduksjon i de underliggende inntektene. Salg av elbiler og andre biler med små klimautslipp og lave avgifter trekker inntektene fra bilavgiftene noe ned. Samtidig øker inntektene utenom skatter og avgifter med 2,1 mrd. kroner. Det skyldes først og fremst inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner og økte utbytter. Etablering av utbyggingsselskap for veg Regjeringen foreslår å opprette utbyggingsselskapet i løpet av Det foreslås en bevilgning på 0,1 mill. kroner i egenkapital i interimselskapet. Omtalen av utbyggingsselskapet er på knapt en side i en proposisjon fra Samferdselsdepartementet. Det sies at regjeringen vil investere i veinettet, spesielt i de mest lønnsomme hovedveiene som binder landet sammen. Utbyggingselskapet skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen

8 mer effektivt og helhetlig og med større samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapet skal ikke ha oppgaver utenfor hovedveinettet. Departementet sier at finansieringen av selskapet skal skje innenfor rammene av handlingsregelen. Departementet vil arbeide videre med innehold og størrelse på oppstarts-porteføljen og finansiering. Det sier det er nødvendig å etablere en langsiktig, forutsigbar og stabil inntektsstrøm i tillegg til inntekter fra bompenger.

9 2.2. Kommuneøkonomi Samtidig med Revidert nasjonalbudsjett legges den såkalte "kommuneproposisjonen" fram. I motsetning til Revidert budsjett gjelder denne først og fremst kommunenes (og fylkeskommunenes) budsjett for neste år. I år er denne proposisjonen viktigere enn vanlig fordi man også legger fram en kommunereform. For øvrig legges det fram endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene nå og varsles en gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren i 2015 og 2016 (omtales ikke nærmere her). Kommunene er en viktig del av norsk økonomi og ikke minst norsk velferd. Den sysselsetter om lag hver femte arbeidstaker, og har som vi vet ansvaret for grunnskolene, barnehagene, sosialhjelpen og en rekke andre kommunale tjenester. Det økonomiske forslaget for 2015 Kommuneproposisjonen viser til at "den økonomiske situasjonen for øyeblikket er god i de aller fleste kommunene". Rentebelastet nettogjeld utgjør om lag 30 prosent av inntektene. Pr. nå er 51 kommuner oppført i ROBEK-registeret (register om betinget godkjenning og kontroll), som er historisk lavt. I toppåret 2004 under Bondevik II var antallet nesten 120 kommuner. Kommuneopplegget virker noe strammere enn under de to foregående stortingsperiodene sett under ett. Det legges opp til en realøkning i samlede inntekter på 4 ½ - 5 milliarder kroner fra 2014 til De frie inntektene som kommunene kan disponere utenom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter øker med ca. 4,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,4 prosent, mot 1,9 prosent i gjennomsnitt for perioden (økningen var særlig sterk i 2006 og 2009). Den demografiske utviklingen er anslått å kreve 3,1 milliarder kroner mer (flere eldre mv.), og tar vi hensyn til dette blir den "egentlige" realøkningen i frie inntekter 1,4 milliarder kroner eller 0,4 prosent dvs. det ser ut som vi har et nærmest uendret nivå i 2015 i forhold til opplegget for Det betyr at eventuell kvalitetsøkning stort sett må følge av økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Det såkalte veksttilskuddet for kommuner med store investeringsbehov øker fra 61 mill. kroner i 2014 til 344 mill. kroner i 2015.

10 Kommunereform Regjeringen ønsker "å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner". Reformen handler altså både om kommunestruktur og hvilke oppgaver kommunene skal ha. Det vises til at kommunestrukturen sist ble endret på 60- tallet, at kommunene har fått stadig flere oppgaver, og at vi har 428 kommuner med meget stort sprik i innbyggertall. Regjeringen mener en reform trengs for å sikre bedre offentlige tjenester, og at for mye interkommunalt samarbeid svekker det politiske ansvaret. Timeplanen for reformen er slik: Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid. Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Sammenslåingene skal som utgangspunkt være gjennomført seinest 1. januar Det legges opp til særskilte økonomiske gulrøtter til kommunesammenslåing i denne stortingsperioden, såkalt reformstøtte opp til 30 mill. kroner, i tillegg til de som ligger der i dag. Regjeringen sier den ønsker en reform basert på frivillighet, og legger opp til en i hovedsak desentralisert prosess. Likevel er det slik at regjeringen "legger til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene." Det åpnes også for å pålegge interkommunalt samarbeid.

11 2.3. Skatt Den store endringen høsten 2013 med den nye regjeringens statsbudsjett for inneværende år var 7 mrd i skattelette sammenliknet med Stoltenbergregjeringens opplegg. Fordelingen av disse lettelsene gikk mest i retning av de med høy inntekt, slik etterfølgende tall fra regjeringens egen proposisjon illustrerer. Skattekutt 1 (eks arveavift) per person Etter ca bruttoinntekt Gjennomsnittlig endring i skatt mill Over 2 mill I RNB er det sparsom omtale av skatt, men om videre utvikling i 2015 antydes større grep: Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av bl.a. vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen vil derfor prioritere skatte- og avgiftsendringer som gir bedre vilkår for næringsvirksomhet, fremmer verdiskaping og stimulerer til arbeid. Skatteendringene i 2014-budsjettet var et første skritt i denne retningen. Nå foreslås det endringer i skatte- og avgiftsopplegget som gir et samlet provenytap på 165 mill. kroner påløpt i 2014, sammenliknet med saldert budsjett for Da er det lagt til grunn at det tidligere vedtatte fritaket for merverdiavgift for leasing av elbiler og salg av elbilbatteri ikke trer i kraft i Dette er utsatt i påvente av notifisering til ESA. I tillegg kommer forslag om å utvide overgangsregelen til friinntektsendringen i petroleumsskatten for samlet prosjekt for utbygging og transport, som antas å redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland med om lag 35 millioner kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i Båtmotoravgiften på kr 161,50 kroner per hk fjernes fra 1. juli, og gir et provenytap på 90 millioner kr bokført [1] i Avgiftsbortfallet senker prisen på båtmotorer betydelig. Regjeringa antar dette vil gi utskifting til mer miljøvennlige nye motorer. En unevnt, motsatt effekt, er at kjøp av motorer med 1 Tabellen viser gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer som er 17 år og eldre. [1] 100 millioner kr påløpt

12 flere hk vil øke. Avgiften skal refunderes forhandlere med avgiftsbelagte motorer på lager. Forslag om endring i tax-free-reglene fra 1. juli slik at 1,5 l vin/øl ekstra kan tas inn i stedet for tobakk, er anslått å gi provenytap av om lag samme størrelse som båtmotoravgifts-forslaget [2]. Treforedlingsindustrien foreslås ilagt redusert sats i elavgiften fra 1. juli 2014, mens de i dag har fritak. Ordningen vil gjelde fram til ESA eventuelt har godkjent videreføring av fritak, og vil da bli refundert i følge Regjeringa. Mens det fra Regjeringas side er et argument for fjerning av båtmotoravgiften at den er ressurskrevende, er dette hensyn ikke framtredende i forslaget om innstramming av regel-verket for innsyn i skattelistene. Skatteetaten skal gi skatteyter innsyn i søk på dennes skatte-opplysninger. Regjeringa varsler at forslag til nytt skatteforvaltningsregelverk vil komme på høring og at skatteetatens skattehjelpordning [3] vil bli gjennomgått. Stortinget ønsket en gjennomgang av skattereglene for bønder i RNB, som følge av de uforutsette virkningene ved endring av arveavgiften ved Regjeringas tiltredelse. Regjeringa varsler nå en gjennomgang av landbruksbeskatningen og har som siktemål at endringer kan knyttes opp mot oppfølgingen av Scheel-utvalget [4]. [2] 100 millioner påløpt og 80 millioner bokført for [3] Egen ordning for skattebetalere i en særlig vanskelig situasjon [4] Skatteutvalg nedsatt primært for å utrede selksapsskatten

13 3. "SMÅTING" PÅ BOLIG-HELSE-OMSORG OG UTDANNING a) Bolig Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag utleieboliger i 2014 og er på rundt 500 mill kroner. I Revidert statsbudsjett 2014 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på denne posten med 111mill. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Husbankens låneramme Husbanken hadde en låneramme på 25 mrd. kroner i Regjeringen fastsatte i Tilleggsproposisjonen en låneramme på 20 mrd. kroner for Husbanken i Lånerammen blir ikke styrket i revidert nasjonalbudsjett. Husbanken har for tiden rekordhøy søknadsinngang, men har allikevel måttet redusere sine lånetilsagn til nybygging med over 30 prosent. Per 1. april i år har Husbanken allerede mottatt lånesøknader for 21,9 mrd. kroner, som er fordelt på 14,6 mrd. kroner til grunnlån, 6,7 mrd. kroner til startlån og 0,6 mrd. kroner til barnehagelån. b) Helse- og omsorg ISF: Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av sykehusene for 2013 reduseres med 70 mill. kroner sammenlignet med det som ble foreslått og vedtatt i behandlingen av tilleggsproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet (lagt fram i november 2013.) Endelig avregning vil komme i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for Innføring av fritt behandlingsvalg: Det settes av 17 mill. til "nødvendige IKT-investeringer, forvaltning og revisjon av prioriteringsveiledere". Det varsles også at regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren, om ny ordning med fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykisk helsevern. Tobakkskadeloven: Det varsles at regjeringen ikke vil benytte seg av en nylig vedtatt (mars 2013) hjemmel til å gi forskrifter om nasjonale retningslinjer for innbygging av uteserveringer, om meldeplikt og kriterier for røykerom og om minstestørrelser for andre tobakksartikler enn sigaretter (antar dette særlig gjelder snus). Det antas at dette er forskrifter som vil "ha liten effekt på tobakksdødeligheten".

14 c) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Bosetting av flykninger, tiltak for innvandrere og norskopplæring: Til sammen reduserer bevilgningene til disse områdene med 248,4 mill. som følge av at det har ankommet færre asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente i 2013 enn det som lå til grunn i saldert budsjett Forsøket med gratis kjernetid i barnehager: Det varsles at regjeringen vil åpne for at kommunene kan prøve ut alternative innretninger innenfor eksisterende ramme, for eksempel målretting basert på inntekt. Kobling av krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre kan også prøves ut. Det vises til en pågående evaluering som "indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke gjelder barn uten innvandrerbakgrunn". Barnetrygd: Bevilgningen økes med 125 mill. kroner. 50 mill. er grunnet høyere anslag på barn som mottar barnetrygd. Resten, 75 mill., følger av en dom i EFTA-domstolen om barnetrygd for arbeidstakere fra EØS-området. d) Utdanning Videreutdanning for lærere Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til videreutdanning av lærere med 50 mill. kroner. Det gir rom for 500 nye studieplasser fra høsten Satsingen kommer i tillegg til en styrking i tilleggsproposisjonen. Fagområdene matematikk og naturfag vektlegges. Det vises til at rekordmange lærere nå søker om videreutdanning, og at kun av de som søkte innen april har fått mulighet til å ta videreutdanning i år. Forny-programmet Regjeringen foreslår å styrke programmet Forny2020 i Norges forskningsråd med 15 mill. kroner. Forny2020 skal bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og tiltak for å kommersialisere forskning. Samisk høyere utdanning og forskning Regjeringen foreslår å bevilge kroner til et samordningsråd for samisk høyere utdanning og et urfolksnettverk for samisk forskning. Forslaget kommer på bakgrunn av en anbefaling fra Butenschøn-utvalget som har gjennomgått samisk forskning og høyere utdanning i PC til elever med lese- og skrivevansker Regjeringen foreslår å bevilge kroner 8 millioner til å gjeninnføre ordningen med stønad til ordinært datautstyr fra NAV hjelpemiddelsentral til elever med lese- og skrivevansker.

15 STRAKSKOMMENTAR Revidert nasjonalbudsjett Tafatt overfor jobbene og mer skeivfordeling av inntekt - Et voksende og mer krevende sammensatt norsk arbeidsmarked krever bedre og mer tiltak; ikke mindre, for å hindre en voksende andel uten jobb, sier LO-leder Gerd Kristiansen. I sin førstekommentar til Revidert nasjonalbudsjett peker hun på at regjeringen nå følger opp et statsbudsjett fra i høst, som ga grunn til bekymring både for jobb og fordeling. En viktig del av både jobb- og fordelingsutfordringen kan knyttes til likestilling. Både kontantstøtte, barnehagesatsing og pappapermisjon ble endret i gal retning. Dette rettes ikke opp nå. -Både i fjor høst og nå ser vi at det offentliges skatte- og avgiftsinntekter svekkes i forhold til det den rød-grønne regjeringen la opp til. Det er uheldig om ytterligere skatteletter framover skal gå utover kommuneøkonomien. Det som skjer i kommuneøkonomien kan ramme både distriktene, viktige velferdsordninger og samlet sysselsetting. En fast styring av oljeøkonomien har vært en viktig del av den norske suksessen så langt. LO er glad for at regjeringen ikke tar en ny runde med påplussing av oljepenger, etter utglidningen i høst. Samlet ser budsjettet ut til å ligge innenfor den justering revidert budsjett normalt skal innebære. Det er imidlertid grunn til bekymring om en passivt stadig lar svikt i skatteinngangen slå gjennom i budsjettet uten inndekning. Kombinert med selskapskonstruksjoner på utsiden av statsbudsjettet, kan dette gjøre at styringsgrepet svikter. Det er grunn til å minne om at budsjettforlik med Venstre og Krf sjelden styrker statens finanser. Den store utfordringen ligger i arbeidsmarkedet, der antall jobber vokser klart mindre enn folketallet. Nedgangen i sysselsettingsrate tilsvarer, i følge AKU, jobber sammenliknet med før finanskrisen. Nedgangen er særlig stor for ungdom og yngre menn, som opplever størst effekt av et mer internasjonalt arbeidsliv. De som faller ut av arbeidslivet i ung alder representerer vår aller største sosiale og økonomiske utfordring. Dette tilsier kraftig styrket politikk og ikke svekkelse, slik regjeringen legger opp til, sier Gerd Kristiansen, og peker på at: Arbeidsmarkedstiltakene reduseres

16 Anbud skal utsette svakere grupper for priskonkurranse, også der slikt er særlig dårlig egnet Tilbudet av lærlingplasser og annen fagutdanning er altfor snevert Permitteringsordningen svekkes i en tid med økt behov En fleksibel permitteringsordning tilpasset arbeidsmarkedssituasjonen er det norske svaret på internasjonalt anerkjente tiltak for å sikre kompetanse og bremse frafall i arbeidsmarkedet, påpeker Gerd Kristiansen. Særlig for kriserammede skognæringer er det uheldig å utsettes for tafatt håndtering av avgiftssaker og tilhørende kompensasjoner overfor ESA. Her må det bli mer gjennomføringskraft fra norsk side. Regjeringen følger opp regjeringsplattformen og setter i gang arbeidet med et system for normerte sykmeldinger, samt en prøveordning med ny medisinsk vurdering av sykmeldte etter 6 måneder. LO forutsetter å bli involvert i oppfølgingen av dette, noe vi forutsatte ved inngåelsen av gjeldende IA-avtale.

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2015

NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 SAMFUNNSPOLITISK AVDELING 12. mai 2015 NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 1. Arbeid 2. Økonomiske hovedtall 3. Svak kommuneøkonomi svekker sysselsettingen 4. Skatt 5.

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2014

Revidert nasjonalbudsjett 2014 Revidert nasjonalbudsjett 2014 #rnb2014 Bedring i den økonomiske utviklingen ute 110 Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser. 1. kv.2008=100. 110 Euroområdet Fastlands-Norge 105 Sverige USA

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Paul Chaffey, Statssekretær Haustkonferansen 2015, Bergen, 15. oktober 2015 Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE

ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE Regjeringens forslag til statsbudsjett 2004: ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE Ærede president, Samarbeidsregjeringen presenterer i dag sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Vårt

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009 Tiltak for arbeid Tiltak for arbeid Finansminister Kristin Halvorsen 6. januar 9 Internasjonal finanskrise Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 8 var et år preget

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2003 2004) Nasjonalbudsjettet 2004

St.meld. nr. 1 (2003 2004) Nasjonalbudsjettet 2004 St.meld. nr. 1 (2003 2004) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 5 2 De økonomiske utsiktene... 17 2.1 Hovedtrekk... 17 2.2 Internasjonal økonomi... 22 2.3 Innenlandsk

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 26 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Budsjettendringer for økt velferd og bedre fordeling Økte overføringer til kommunene Mer til barnefamiliene Et mer rettferdig

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (26 27) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi.................

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 2 Innhold 1 DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN OG UTSIKTENE

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene

FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/15 FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i norge 3. Unge

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013 Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Veksten ute nærmer seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 Finansdepartementet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 Innhold 1 Den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2015.

Kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2015. Stortingets finanskomité Vår dato 20. oktober 2014 Stortinget Deres dato - 0026 OSLO Vår referanse 273-28780 Deres referanse - Kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2015. Næringslivets Hovedorganisasjon

Detaljer

(Foreløpig utgave) Meld. St. 2. (2015 2016) Melding til Stortinget. Revidert nasjonalbudsjett 2016

(Foreløpig utgave) Meld. St. 2. (2015 2016) Melding til Stortinget. Revidert nasjonalbudsjett 2016 (Foreløpig utgave) (215 216) Melding til Stortinget (Foreløpig utgave) Finansdepartementet (215-216) Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi... 5 2 De økonomiske

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi

LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i Norge 3. Hvordan går det på arbeidsmarkedet?

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer