NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for 2014

Transkript

1 SAMFUNNSPOLITISK AVDELING 14. mai 2014 NOEN HOVEDTREKK OG ENKELTPUNKTER - Revidert Nasjonalbudsjett for Arbeid 1.1 Arbeidsmarked 1.2 Økonomiske hovedtall 2. Økonomisk styring 2.1 Statsbudsjett og oljepenger 2.2 Kommuneøkonomi 2.3 Skatt 3. "Småting" på bolig-helse-omsorg og utdanning Vedlegg: Strakskommentar fra LO-lederen

2 ***************************** Revidert nasjonalbudsjett er en mellomstasjon som oppdaterer regjeringens styring og vurdering av norsk økonomi ut fra behandlingen av statsbudsjettet høsten Selve Nasjonalbudsjettet (Stortingsmelding nr.1 for hver sesjon) er politikkens sentrale dokument og er sammen med Statsbudsjettet de viktigste styringsdokumenter for politiske prioriteringer og styring av økonomi og samfunn. I det følgende har vi i løpet av fremleggelsesdagen for dokumentene forsøkt å beskrive noen hovedtrekk og enkeltpunkter i det opplegget regjeringen presenterer. Her fanger en ikke opp alle enkeltheter, og det kan være temaer som i ettertid vil beskrives på andre måter enn det som her gjøres. Vi har i hovedsak måttet basere oss på regjeringens egen omtale av stoffet. For ytterligere informasjon henviser vi til departementenes egne pressemeldinger i tillegg til pressens brede omtale, som ofte har høyere presisjonsnivå enn andre nyheter.

3 1. ARBEID 1.1. Arbeidsmarked Med begrunnelse i ønsket om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, har regjeringen som utgangspunkt at det er "viktig at arbeidssøkere ikke bindes opp i langvarige tiltak og permitteringer, men har sterke insentiver til jobbsøking". Regjeringen har tidligere varslet en bred gjennomgang med dette målet for øyet, og en melding om strategier for at flere skal ta del i ordinært arbeidsliv vil bli lagt fram for Stortinget i høst. Arbeidsmarkedssituasjonen Antall sysselsatte anslås å øke med 0,8 prosent i Dette er lavere enn i 2013, men i tråd med utviklingen så langt i år. Det ventes at befolkningen i yrkesaktiv alder vil øke mer enn sysselsettingen, slik at andelen sysselsatte vil gå noe ned i Den registrerte arbeidsledigheten anslås å øke moderat i inneværende år, til 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Anslagene er sammen med flere hovedtall for arbeidsmarkedet presentert i tabellen nedenfor. Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet Anslag RNB Helt ledige (NAV), pst. av arbeidsstyrken 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 Sysselsetting, pst. endring fra ett år tidligere (NR) 3,3-0,4-0,5 1,6 2,2 1,2 0,8 Befolkning år, pst. endring fra ett år tidligere (AKU) 1,7 1,5 1,7 1,7 1,7 1,5 Langtidsledige*, pst. av helt ledige 18% 19% 25% 25% 23% 23% Langtidsledige*, antall personer Helt ledige, antall personer (NAV) Ordinære arbeidsmarkedstiltak ** Tiltak nedsatt arbeidsevne ** Permitterte * Helt ledige i 26 uker eller mer. Avbrudd som helt ledig lenger enn 14 dager behandles som ny start i ledighetsperioden. ** Mål for 2. halvår isolert sett, se nærmere omtale under Arbeidsmarkedstiltak I Saldert budsjett 2014 reduserte regjeringen antallet tiltaksplasser for ledige med og økte samtidig antallet plasser for personer med nedsatt arbeidsevne med sammenlignet med 2013, til hhv og plasser. Det har vært krevende å gjennomføre disse endringene, og gjennomføringen hittil i år viser derfor et høyere antall plasser for ledige og et lavere antall plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen ønsker fortsatt en slik vridning i tiltakssatsingen, men ønsker å nå målene fra Saldert budsjett i 2. halvår isolert sett.

4 Ingen endringer i permitteringsregelverk Fra 1. januar 2014 ble permitteringsregelverket strammet inn, blant annet ved at arbeidsgivers lønnspliktdager ved bruk av permitteringer økte fra 10 til 20 dager. Endringen har møtt kritikk fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og det har vært vist til tilfeller der bedrifter har gått til oppsigelser i stedet for permitteringer, med begrunnelse i de siste innstrammingene. Regjeringen foreslår likevel ingen endringer i permitteringsregelverket i Revidert Nasjonalbudsjett for Normerte sykemeldingsperioder, utvikling av beslutningsstøtteverktøy Regjeringen vil innføre veiledende, normerte sykemeldingsperioder; dog skal legens beslutning veie tyngst. Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på implementering av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere "så snart det er faglig forsvarlig". Det foreslås 7 millioner kroner til utvikling av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere i Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder Regjeringen vil stille krav om at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege. Det iverksettes derfor et forsøk med ny medisinsk vurdering av annen lege innen utgangen av seks måneders sykemelding. Det foreslås en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner i 2014, selve forsøket vil gå over to år (2015 og 2016). Dagpenger Utgiftene i 2014 anslås nå til 11,4 mrd. kroner, og det foreslås derfor at bevilgningen økes med 0,5 mrd. kroner. Økningen skyldes både oppjusterte anslag for antallet og andelen som har dagpengerettigheter. Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Antall nye saker til NAVs lønnsgarantienhet økte med 12,5 pst. fra 1. kv til 1. kv Det anslås dermed at antall konkurser for hele året vil bli høyere enn tidligere antatt, og posten foreslås økt med 73 mill. kroner, til en total på 780 mill. kroner. Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon Regjeringen anslår at antallet mottakere av AAP blir flere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Dette motsvares av en redusert tilgang til uførepensjon. Bevilgningen til AAP foreslås økt med 250 millioner kr, og redusert til uførepensjon, grunnpensjon og tilleggspensjon, med til sammen 705 millioner kr. Disse endringene skyldes til dels at forventet overgang fra AAP til uførepensjon for de som har nådd grensen for maksimal varighet på AAP kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn.

5 1.2. Økonomiske hovedtall De økonomiske hovedtallene som Regjeringen legger fram i Revidert nasjonalbudsjett 2014 tyder på en viss avdemping i fastlandsøkonomien. Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til om lag 2 pst. i år og 2¼ pst. neste år. Det er litt lavere enn gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2,6 pst. Det er også litt lavere enn lagt til grunn i fjor høst da Regjeringen la fram tilleggsproposisjonen for statsbudsjett For inneværende år er anslaget for veksten i BNP Fastlands- Norge justert ned med ½ prosentenhet fra tilleggsproposisjonen. Ifølge Regjeringens anslag i Revidert nasjonalbudsjett 2014 vil avdempingen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i arbeidsmarkedet. Oppgangen i sysselsettingen er ventet å fortsette i år, men langsommere enn folketilveksten. Det sies at den målte arbeidsløsheten øker svakt. Sikrere er det at sysselsettingsandelen vil fortsette å falle. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2014 og 2015 TP RNB RNB Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 2,5 1,9 2,2 Konsum: - Privat konsum 2,4 2,0 - Offentlig konsum 2,1 1,9 Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge 3,7 2,0 - Oljeinvesteringer 7,5 3,0 Eksport: - tradisjonelle varer 2,5 2,4 Import: - tradisjonelle varer 2,9 2,3 Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting 1,0 0,8 - Arbeidsledighet (AKU) % 3,6 3,7 3,8 Priser og lønninger: - konsumpris 1,9 2,0 - lønnsvekst 3½ 3,3

6 Regjeringen legger til grunn en økende sparerate og fortsatt moderat vekst i privat forbruk for inneværende år. Petroleumsnæringen gir viktige bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Norge. Den høye veksten i fastlandsøkonomien de siste ti årene må ses i sammenheng med høy vekst i etterspørselen fra petroleumssektoren og økt bruk av petroleumsinntekter over statsbudsjettet. Regjeringen venter imidlertid nå en nedtrapping i petroleumsnæringen, og veksten i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten ventes å bremse opp. Regjeringen har nedjustert anslag på vekst i petroleumsinvesteringer fra 7 ½ pst. i Tilleggsproposisjonen til knapt 3 pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Fastlandsbedriftenes investeringer falt kraftig som følge av finanskrisen og er fortsatt klart lavere enn forut for krisen. I Revidert nasjonalbudsjett anslås veksten i fastlandsbedriftenes investeringer samlet sett å øke med 2 pst. i år. Eksporten av tradisjonelle varer har svingt mye siden finanskrisen, og nivået er fremdeles lavere enn forut for krisen. Bedre vekstutsikter blant handelspartnere og en viss bedring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet bl.a. via en svekket krone, trekker i retning av at eksportvolumet av tradisjonelle varer vil ta seg opp framover. Regjeringen legger til grunn en vekst i eksporten av tradisjonelle varer på 2 ½ pst. i år. I Revidert nasjonalbudsjett for 2014 legges det beregningsteknisk følgende til grunn for anslagene: En gjennomsnittlig råoljepris på 650 kroner pr. fat i 2014 og 628 kroner pr. fat i En gjennomsnittlig pengemarkedsrente på 1,7 pst. i Kronekursen svekkes med om lag 4 ½ pst. på årsbasis i 2014 målt i konkurransekursindeksen. En lønnsvekst på om lag 3 ¼ pst. i 2014.

7 2. ØKONOMISK STYRING 2.1. Finanspolitikken og oljefondet I sin tilleggsproposisjon i fjor høst økte regjeringen oljepengebruken. Det vil forenklet si at underskuddet på statsbudsjettet uten oljeinntekter økte med snaue 5 mrd kroner. Bruken av oljepenger er ytterligere litt økt i RNB. Regjeringens forslag innebærer en oljepengebruk på 141 mrd. kroner, en økning på 20 mrd. kroner fra Oljepengebruken er 1,9 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Fra 2013 til 2014 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 0,7 pst. av trend-bnp for Fastlands-Norge. Det er 0,2 prosentenheter høyere enn anslått i fjor høst. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av Oljefondet ca 6 pst av BNP for Fastlands-Norge. Hver tiende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra pensjonsfondet. Oljefondet og bruken av oljepenger over budsjettet Oljefondet inngang på året 4 pst. forventet real-avkastning Bruk av oljepenger (Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd) Avvik fra 4pst.- banen Bruk av oljepenger Pst. BNP Fastlands- Norge Pst. av fondet mrd 158 mrd. 121 mrd. -36 mrd. 5,1 pst 3,1 pst mrd. 201 mrd. 141 mrd. -60 mrd. 5,8 pst. 2,8 pst. Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor høst er skatte- og avgiftsinntektene i 2014 satt ned med 9 mrd. kroner. Det meste skyldes konjunkturene, og påvirker dermed ikke det strukturelle underskuddet. Knapt 3 mrd. kroner ser ut til å være en varig reduksjon i de underliggende inntektene. Salg av elbiler og andre biler med små klimautslipp og lave avgifter trekker inntektene fra bilavgiftene noe ned. Samtidig øker inntektene utenom skatter og avgifter med 2,1 mrd. kroner. Det skyldes først og fremst inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner og økte utbytter. Etablering av utbyggingsselskap for veg Regjeringen foreslår å opprette utbyggingsselskapet i løpet av Det foreslås en bevilgning på 0,1 mill. kroner i egenkapital i interimselskapet. Omtalen av utbyggingsselskapet er på knapt en side i en proposisjon fra Samferdselsdepartementet. Det sies at regjeringen vil investere i veinettet, spesielt i de mest lønnsomme hovedveiene som binder landet sammen. Utbyggingselskapet skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen

8 mer effektivt og helhetlig og med større samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapet skal ikke ha oppgaver utenfor hovedveinettet. Departementet sier at finansieringen av selskapet skal skje innenfor rammene av handlingsregelen. Departementet vil arbeide videre med innehold og størrelse på oppstarts-porteføljen og finansiering. Det sier det er nødvendig å etablere en langsiktig, forutsigbar og stabil inntektsstrøm i tillegg til inntekter fra bompenger.

9 2.2. Kommuneøkonomi Samtidig med Revidert nasjonalbudsjett legges den såkalte "kommuneproposisjonen" fram. I motsetning til Revidert budsjett gjelder denne først og fremst kommunenes (og fylkeskommunenes) budsjett for neste år. I år er denne proposisjonen viktigere enn vanlig fordi man også legger fram en kommunereform. For øvrig legges det fram endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene nå og varsles en gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren i 2015 og 2016 (omtales ikke nærmere her). Kommunene er en viktig del av norsk økonomi og ikke minst norsk velferd. Den sysselsetter om lag hver femte arbeidstaker, og har som vi vet ansvaret for grunnskolene, barnehagene, sosialhjelpen og en rekke andre kommunale tjenester. Det økonomiske forslaget for 2015 Kommuneproposisjonen viser til at "den økonomiske situasjonen for øyeblikket er god i de aller fleste kommunene". Rentebelastet nettogjeld utgjør om lag 30 prosent av inntektene. Pr. nå er 51 kommuner oppført i ROBEK-registeret (register om betinget godkjenning og kontroll), som er historisk lavt. I toppåret 2004 under Bondevik II var antallet nesten 120 kommuner. Kommuneopplegget virker noe strammere enn under de to foregående stortingsperiodene sett under ett. Det legges opp til en realøkning i samlede inntekter på 4 ½ - 5 milliarder kroner fra 2014 til De frie inntektene som kommunene kan disponere utenom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter øker med ca. 4,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,4 prosent, mot 1,9 prosent i gjennomsnitt for perioden (økningen var særlig sterk i 2006 og 2009). Den demografiske utviklingen er anslått å kreve 3,1 milliarder kroner mer (flere eldre mv.), og tar vi hensyn til dette blir den "egentlige" realøkningen i frie inntekter 1,4 milliarder kroner eller 0,4 prosent dvs. det ser ut som vi har et nærmest uendret nivå i 2015 i forhold til opplegget for Det betyr at eventuell kvalitetsøkning stort sett må følge av økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Det såkalte veksttilskuddet for kommuner med store investeringsbehov øker fra 61 mill. kroner i 2014 til 344 mill. kroner i 2015.

10 Kommunereform Regjeringen ønsker "å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner". Reformen handler altså både om kommunestruktur og hvilke oppgaver kommunene skal ha. Det vises til at kommunestrukturen sist ble endret på 60- tallet, at kommunene har fått stadig flere oppgaver, og at vi har 428 kommuner med meget stort sprik i innbyggertall. Regjeringen mener en reform trengs for å sikre bedre offentlige tjenester, og at for mye interkommunalt samarbeid svekker det politiske ansvaret. Timeplanen for reformen er slik: Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid. Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Sammenslåingene skal som utgangspunkt være gjennomført seinest 1. januar Det legges opp til særskilte økonomiske gulrøtter til kommunesammenslåing i denne stortingsperioden, såkalt reformstøtte opp til 30 mill. kroner, i tillegg til de som ligger der i dag. Regjeringen sier den ønsker en reform basert på frivillighet, og legger opp til en i hovedsak desentralisert prosess. Likevel er det slik at regjeringen "legger til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene." Det åpnes også for å pålegge interkommunalt samarbeid.

11 2.3. Skatt Den store endringen høsten 2013 med den nye regjeringens statsbudsjett for inneværende år var 7 mrd i skattelette sammenliknet med Stoltenbergregjeringens opplegg. Fordelingen av disse lettelsene gikk mest i retning av de med høy inntekt, slik etterfølgende tall fra regjeringens egen proposisjon illustrerer. Skattekutt 1 (eks arveavift) per person Etter ca bruttoinntekt Gjennomsnittlig endring i skatt mill Over 2 mill I RNB er det sparsom omtale av skatt, men om videre utvikling i 2015 antydes større grep: Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av bl.a. vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen vil derfor prioritere skatte- og avgiftsendringer som gir bedre vilkår for næringsvirksomhet, fremmer verdiskaping og stimulerer til arbeid. Skatteendringene i 2014-budsjettet var et første skritt i denne retningen. Nå foreslås det endringer i skatte- og avgiftsopplegget som gir et samlet provenytap på 165 mill. kroner påløpt i 2014, sammenliknet med saldert budsjett for Da er det lagt til grunn at det tidligere vedtatte fritaket for merverdiavgift for leasing av elbiler og salg av elbilbatteri ikke trer i kraft i Dette er utsatt i påvente av notifisering til ESA. I tillegg kommer forslag om å utvide overgangsregelen til friinntektsendringen i petroleumsskatten for samlet prosjekt for utbygging og transport, som antas å redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland med om lag 35 millioner kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i Båtmotoravgiften på kr 161,50 kroner per hk fjernes fra 1. juli, og gir et provenytap på 90 millioner kr bokført [1] i Avgiftsbortfallet senker prisen på båtmotorer betydelig. Regjeringa antar dette vil gi utskifting til mer miljøvennlige nye motorer. En unevnt, motsatt effekt, er at kjøp av motorer med 1 Tabellen viser gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer som er 17 år og eldre. [1] 100 millioner kr påløpt

12 flere hk vil øke. Avgiften skal refunderes forhandlere med avgiftsbelagte motorer på lager. Forslag om endring i tax-free-reglene fra 1. juli slik at 1,5 l vin/øl ekstra kan tas inn i stedet for tobakk, er anslått å gi provenytap av om lag samme størrelse som båtmotoravgifts-forslaget [2]. Treforedlingsindustrien foreslås ilagt redusert sats i elavgiften fra 1. juli 2014, mens de i dag har fritak. Ordningen vil gjelde fram til ESA eventuelt har godkjent videreføring av fritak, og vil da bli refundert i følge Regjeringa. Mens det fra Regjeringas side er et argument for fjerning av båtmotoravgiften at den er ressurskrevende, er dette hensyn ikke framtredende i forslaget om innstramming av regel-verket for innsyn i skattelistene. Skatteetaten skal gi skatteyter innsyn i søk på dennes skatte-opplysninger. Regjeringa varsler at forslag til nytt skatteforvaltningsregelverk vil komme på høring og at skatteetatens skattehjelpordning [3] vil bli gjennomgått. Stortinget ønsket en gjennomgang av skattereglene for bønder i RNB, som følge av de uforutsette virkningene ved endring av arveavgiften ved Regjeringas tiltredelse. Regjeringa varsler nå en gjennomgang av landbruksbeskatningen og har som siktemål at endringer kan knyttes opp mot oppfølgingen av Scheel-utvalget [4]. [2] 100 millioner påløpt og 80 millioner bokført for [3] Egen ordning for skattebetalere i en særlig vanskelig situasjon [4] Skatteutvalg nedsatt primært for å utrede selksapsskatten

13 3. "SMÅTING" PÅ BOLIG-HELSE-OMSORG OG UTDANNING a) Bolig Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag utleieboliger i 2014 og er på rundt 500 mill kroner. I Revidert statsbudsjett 2014 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på denne posten med 111mill. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Husbankens låneramme Husbanken hadde en låneramme på 25 mrd. kroner i Regjeringen fastsatte i Tilleggsproposisjonen en låneramme på 20 mrd. kroner for Husbanken i Lånerammen blir ikke styrket i revidert nasjonalbudsjett. Husbanken har for tiden rekordhøy søknadsinngang, men har allikevel måttet redusere sine lånetilsagn til nybygging med over 30 prosent. Per 1. april i år har Husbanken allerede mottatt lånesøknader for 21,9 mrd. kroner, som er fordelt på 14,6 mrd. kroner til grunnlån, 6,7 mrd. kroner til startlån og 0,6 mrd. kroner til barnehagelån. b) Helse- og omsorg ISF: Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av sykehusene for 2013 reduseres med 70 mill. kroner sammenlignet med det som ble foreslått og vedtatt i behandlingen av tilleggsproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet (lagt fram i november 2013.) Endelig avregning vil komme i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for Innføring av fritt behandlingsvalg: Det settes av 17 mill. til "nødvendige IKT-investeringer, forvaltning og revisjon av prioriteringsveiledere". Det varsles også at regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren, om ny ordning med fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykisk helsevern. Tobakkskadeloven: Det varsles at regjeringen ikke vil benytte seg av en nylig vedtatt (mars 2013) hjemmel til å gi forskrifter om nasjonale retningslinjer for innbygging av uteserveringer, om meldeplikt og kriterier for røykerom og om minstestørrelser for andre tobakksartikler enn sigaretter (antar dette særlig gjelder snus). Det antas at dette er forskrifter som vil "ha liten effekt på tobakksdødeligheten".

14 c) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Bosetting av flykninger, tiltak for innvandrere og norskopplæring: Til sammen reduserer bevilgningene til disse områdene med 248,4 mill. som følge av at det har ankommet færre asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente i 2013 enn det som lå til grunn i saldert budsjett Forsøket med gratis kjernetid i barnehager: Det varsles at regjeringen vil åpne for at kommunene kan prøve ut alternative innretninger innenfor eksisterende ramme, for eksempel målretting basert på inntekt. Kobling av krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre kan også prøves ut. Det vises til en pågående evaluering som "indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke gjelder barn uten innvandrerbakgrunn". Barnetrygd: Bevilgningen økes med 125 mill. kroner. 50 mill. er grunnet høyere anslag på barn som mottar barnetrygd. Resten, 75 mill., følger av en dom i EFTA-domstolen om barnetrygd for arbeidstakere fra EØS-området. d) Utdanning Videreutdanning for lærere Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til videreutdanning av lærere med 50 mill. kroner. Det gir rom for 500 nye studieplasser fra høsten Satsingen kommer i tillegg til en styrking i tilleggsproposisjonen. Fagområdene matematikk og naturfag vektlegges. Det vises til at rekordmange lærere nå søker om videreutdanning, og at kun av de som søkte innen april har fått mulighet til å ta videreutdanning i år. Forny-programmet Regjeringen foreslår å styrke programmet Forny2020 i Norges forskningsråd med 15 mill. kroner. Forny2020 skal bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og tiltak for å kommersialisere forskning. Samisk høyere utdanning og forskning Regjeringen foreslår å bevilge kroner til et samordningsråd for samisk høyere utdanning og et urfolksnettverk for samisk forskning. Forslaget kommer på bakgrunn av en anbefaling fra Butenschøn-utvalget som har gjennomgått samisk forskning og høyere utdanning i PC til elever med lese- og skrivevansker Regjeringen foreslår å bevilge kroner 8 millioner til å gjeninnføre ordningen med stønad til ordinært datautstyr fra NAV hjelpemiddelsentral til elever med lese- og skrivevansker.

15 STRAKSKOMMENTAR Revidert nasjonalbudsjett Tafatt overfor jobbene og mer skeivfordeling av inntekt - Et voksende og mer krevende sammensatt norsk arbeidsmarked krever bedre og mer tiltak; ikke mindre, for å hindre en voksende andel uten jobb, sier LO-leder Gerd Kristiansen. I sin førstekommentar til Revidert nasjonalbudsjett peker hun på at regjeringen nå følger opp et statsbudsjett fra i høst, som ga grunn til bekymring både for jobb og fordeling. En viktig del av både jobb- og fordelingsutfordringen kan knyttes til likestilling. Både kontantstøtte, barnehagesatsing og pappapermisjon ble endret i gal retning. Dette rettes ikke opp nå. -Både i fjor høst og nå ser vi at det offentliges skatte- og avgiftsinntekter svekkes i forhold til det den rød-grønne regjeringen la opp til. Det er uheldig om ytterligere skatteletter framover skal gå utover kommuneøkonomien. Det som skjer i kommuneøkonomien kan ramme både distriktene, viktige velferdsordninger og samlet sysselsetting. En fast styring av oljeøkonomien har vært en viktig del av den norske suksessen så langt. LO er glad for at regjeringen ikke tar en ny runde med påplussing av oljepenger, etter utglidningen i høst. Samlet ser budsjettet ut til å ligge innenfor den justering revidert budsjett normalt skal innebære. Det er imidlertid grunn til bekymring om en passivt stadig lar svikt i skatteinngangen slå gjennom i budsjettet uten inndekning. Kombinert med selskapskonstruksjoner på utsiden av statsbudsjettet, kan dette gjøre at styringsgrepet svikter. Det er grunn til å minne om at budsjettforlik med Venstre og Krf sjelden styrker statens finanser. Den store utfordringen ligger i arbeidsmarkedet, der antall jobber vokser klart mindre enn folketallet. Nedgangen i sysselsettingsrate tilsvarer, i følge AKU, jobber sammenliknet med før finanskrisen. Nedgangen er særlig stor for ungdom og yngre menn, som opplever størst effekt av et mer internasjonalt arbeidsliv. De som faller ut av arbeidslivet i ung alder representerer vår aller største sosiale og økonomiske utfordring. Dette tilsier kraftig styrket politikk og ikke svekkelse, slik regjeringen legger opp til, sier Gerd Kristiansen, og peker på at: Arbeidsmarkedstiltakene reduseres

16 Anbud skal utsette svakere grupper for priskonkurranse, også der slikt er særlig dårlig egnet Tilbudet av lærlingplasser og annen fagutdanning er altfor snevert Permitteringsordningen svekkes i en tid med økt behov En fleksibel permitteringsordning tilpasset arbeidsmarkedssituasjonen er det norske svaret på internasjonalt anerkjente tiltak for å sikre kompetanse og bremse frafall i arbeidsmarkedet, påpeker Gerd Kristiansen. Særlig for kriserammede skognæringer er det uheldig å utsettes for tafatt håndtering av avgiftssaker og tilhørende kompensasjoner overfor ESA. Her må det bli mer gjennomføringskraft fra norsk side. Regjeringen følger opp regjeringsplattformen og setter i gang arbeidet med et system for normerte sykmeldinger, samt en prøveordning med ny medisinsk vurdering av sykmeldte etter 6 måneder. LO forutsetter å bli involvert i oppfølgingen av dette, noe vi forutsatte ved inngåelsen av gjeldende IA-avtale.