DETALJREGULERING FOR HOVEDBRANNSTASJON, STANGELAND

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR HOVEDBRANNSTASJON, STANGELAND MOBILITETSPLAN Planid: Sandnes kommune

2 Innhold 1 PLANOPPLYSNINGER INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet Planforslaget MOBILITETSPLAN GRUNNLAGSINFORMASJON Besøkende Økonomitransport Medarbeidere Utrykning TILGJENGELIGHET Generelt Biltilgjengelighet Kollektivtilgjengelighet Sykkel- og gange Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy Trafikksikkerhet BEREGNINGER Estimert turproduksjon Reisemiddelfordeling TRAFIKK OG TILGJENGELIGHET PÅ PLANOMRÅDET Ansatt og besøkstrafikk Utrykningskjøretøy/Tjenestereiser/Virksomhetsrelatert trafikk Parkering Universell utforming Vareleveranse/Renovasjon TILTAK FOR Å OPPNÅ ØNSKET REISEMIDDELFORDELING Planrelevante tiltak SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON

3 1 Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Sandnes kommune Detaljreguleringsplan for hovedbrannstasjon, gnr/bnr 62/11, Stangeland Plan nr Formålet med planen: Oppdragsgiver Formålet med planen er å legge til rette for ny felles hovedbrannstasjon i samlokalisering med legevakt, ambulansetjeneste og et øyeblikkelig hjelp tilbud med 20 sengeplasser. Hovedbrannstasjonen skal være felles for kommunene Sandnes, Time, Klepp og Gjesdal. Den vil også være utrykningsstasjon for Sandnes, samt deler av Stavanger og Sola kommune. Sandnes kommune KF 3

4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Prosjektil Areal AS har blitt engasjert for å utarbeide mobilitetsplan til detaljreguleringsplan for ny hovedbrannstasjon på Stangeland. Tiltakshaver for planarbeidet er Sandnes Kommune KF. Formålet med planen er å legge til rette for ny felles hovedbrannstasjon i samlokalisering med legevakt, ambulansetjeneste og et øyeblikkelig hjelp tilbud med 20 sengeplasser. Brannstasjonen vil være hovedbrannstasjon for Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Den vil være utrykningsstasjon for Sandnes, samt deler av Stavanger og Sola kommune. Feiervesenet, Skjenkekontrollen og Miljørettet helsevern blir en del av brannstasjonen. Da vil alle brannvesenets dagtidsressurser samles. Legevakten er eid av Sandnes kommune, men deler av driften er et samarbeid mellom kommunene Time, Klepp, Gjesdal og Sandnes. Øyeblikkelig hjelp med sine 20 plasser er også samarbeid mellom disse kommunene. 4

5 2.2 Planforslaget Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til næringsvirksomhet. Planområdet er i områdeplan regulert til offentlig tjenesteyting. Store deler av området er i dag fulldyrka jord, og det ligger en enebolig innenfor planområdet. Formålet med planen er å tilrettelegge for ny felles hovedbrannstasjon. I planforslaget er området utnyttet med følgende formål og arealer: Områder Formål Areal i daa Bebyggelse og anlegg Offentlig tjenesteyting Renovasjon 6,57 0,02 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Gang-/sykkelveg Gangveg Annen veggrunn - grøntareal Parkering 2,42 0,66 0,23 1,64 5,89 Grønnstruktur Grønnstruktur 0,77 Sum 18,20 Arealtabell for planforslaget. Utsnitt fra illustrasjonsplan. 5

6 3 Mobilitetsplan Sandnes kommune anbefaler utarbeidelse av mobilitetsplan for den samlede transporten som skapes ved etableringer av virksomheter med over 50 ansatte, eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m 2 BRA. Det er stilt krav til utarbeidelse av mobilitetsplan for denne detaljreguleringen. I pkt under generelle bestemmelser, i forslag til kommuneplan for Sandnes , står det følgende om mobilitetsplan: «Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling.» Under pkt er det også listet opp hva mobilitetsplanen skal vurdere og dokumentere for bolig og næringsområder. Ønsket bruk for planområdet kommer ikke direkte innunder noen av disse kategoriene. Kriteriene for næring er mest nærliggende å bruke, men de må sees i forhold til planområdets bruk. Følgende kriterier er opplistet for næringsområder: Antall ansatte Besøksintensitet Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport Fordeling av transporten gjennom døgnet Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling Mobilitetsplanen er i dette tilfellet en analyse av reisemønster som viser transportomfanget ved etablering av ny hovedbrannstasjon. Den vil også ta for seg tiltak som kan iverksettes for å stimulere til at reiser til og fra planområdet skjer på en miljøvennlig måte. Det samme gjelder mulighetene som ansatte og besøkende har for valg av reisemiddel. Mobilitetsplanen skal: Skaffe oversikt over trafikk- og parkeringsforhold, samt utrykningsforhold Analysere reisemønster til og fra området Analysere kollektivtilgjengelighet, sykkel- og gangtilgjengelighet Analyse og vurdere reisemiddelfordeling til og fra området Vurdere behovet for tiltak som vil redusere biltrafikk til området Påpeke forbedringspotensial i planområdet og analysert infrastruktur 6

7 4 Grunnlagsinformasjon Reguleringsplanens arealbruksformål er: Tjenesteyting, renovasjon, veg, gang-/sykkelveg, gangveg, annen veggrunn, parkering og grønnstruktur. Innenfor formålet tjenesteyting planlegges det brannstasjon, legevakt med øyeblikkelig hjelp tilbud og ambulanse. I forbindelse med brannstasjon skal det være ulike kontorfunksjoner, beredskapsavdeling, feieravdeling, avdeling for miljørettet helsevern/skjenkekontroll, forebyggende avdeling og 110 sentral. Som det kommer frem fra tabellen 1 vil brannstasjonen med tilhørende funksjoner ha et bruttoareal på ,50 m² etter utbygging. Tabell 1 Arealbehov Nettoareal Brannstasjon Publikumsarealer 200 m² Fellesarealer 547 m² Treningsarealer 836 m² Vognhall m² Beredskapsavdeling 811 m² Feieravdeling 172 m² Kontorseksjon m² 110 sentral 312 m² Teknisk rom 731 m² Totalt arealbehov brannstasjon m² Legevakt Legevakt 704 m² Øyeblikkelig hjelp 769 m² Teknisk 62 m² Totalt arealbehov legevakt m² Ambulanse Vognhall 182 m² Lager vognhall 50 m² Personell 196 m² Totalt arealbehov ambulanse 428 m² Totalt arealbehov netto 8724 m² Totalt arealbehov brutto ,5 m² 7

8 4.1 Besøkende Ihht. opplysninger gitt fra nødetat vil antall besøkende til legevakt være ca per år. Dette utgjør ca. 82 besøk per dag, de fleste besøk vil være på ettermiddag-/kveldstid og i helger. Det ingen statistikk på hvor ofte det kommer besøkende til de andre funksjonene. Det er derfor brukt eksisterende erfaringstall fra «ABC-konseptet i norsk planlegging», utarbeidet av for å beregne besøk (Asplan Viak 2003). Besøkstetthet er gitt ved m 2 gulvareal per besøkende. For kontorvirksomhet er det i gjennomsnitt 200 m 2 gulvareal per besøkende. Ved beregning av besøk til kontorfunksjonene er bruttoarealet for vognhall, legevakt og øyeblikkelig hjelp ikke medtatt. Beregnet antall besøkende blir dermed ca. 21 besøk per dag (4254,5 m 2 /200 m 2 ). Besøkende til kontorfunksjoner vil i all hovedsak foregå på dagtid, og det beregnes ikke tall for besøk til kontorfunksjoner på kvelds- og nattestid. 4.2 Økonomitransport Økonomitransport til og fra hovedbrannstasjonen omfatter bl.a. materiell til legevakt/øyeblikkelig hjelp, materiell til verksted/vognhall, kontorrekvisita, leveranser til kantinedrift og post. Det er ikke oppgitt tall for hvor ofte det skal leveres varer og tjenester til hovedbrannstasjonen. Det er derfor benyttet erfaringstall (Asplan Viak 2010). Offentlig virksomhet og kontorvirksomheter med middels til lav besøksintensitet har en godsintensitet (antall gulvkvadratmeter pr. ankomst/leveranse med gods/varer) på 1500 m 2. Beregnet antall leveranse vil dermed bli ca. 8 leveranser per dag (12674,5 m 2 /1500 m 2 ). 4.3 Medarbeidere Det skal totalt sett være 288 ansatte for alle funksjonene. 193 vil være ansatt på brannstasjon, 65 på legevakt og 30 på ambulanse. Hovedsakelig vil ansatte på kontor jobbe dagtid. På legevakt vil det være flere ansatte på jobb ettermiddag/kveld, samt helger. Beredskapsavdelingen og ansatte på nødsentral vil jobbe skift, ettersom stasjonen må ha kontinuerlig bemanning. Det er opplyst fra nødetater om at det vil være ca. 171 ansatte på jobb på dagtid. Det er opplyst om at det vil være maksimalt 6 ansatte fra ambulansesentralen og maksimalt 19 ansatte fra brannstasjon på kvelds- og nattestid. En har ikke opplysninger om hvor mange ansatte andre etater har på kvelds- og nattestid. For legevakt og øyeblikkelig hjelp antas tall for ansatte på kvelds- og nattevakt til å være det samme som på dagtid, dvs. 8 ansatte på legevakt og 11 ansatte på øyeblikkelig hjelp. En regner dermed med at det vil være ca. 44 ansatte på jobb kvelds- og nattestid. I «ABC-konseptet i norsk planlegging» angis det erfaringstall for antall reiser per ansatt. Det beregnes ikke tjenestereiser på nattestid, ettersom en anser dette som marginalt. Utrykninger er ikke medtatt. For ansatte på kontor er det i gjennomsnitt 0,45 reiser per ansatt, og for ansatte innen helserelatert virksomhet er det i gjennomsnitt 0,03 reiser per ansatt. Av de 171 ansatte som er på brannstasjonen på dagtid, er det 25 ansatte innen helserelatert virksomhet. Det vil dermed være ca. 66 tjenestereiser hver dag på dagtid (146 x 0, x 0,03). 8

9 4.4 Utrykning Tallet på utrykninger per år er ikke mulig å anslå nøyaktig i og med at antallet vil variere fra år til år. Det er sett på ulik statistikk for antall utrykninger i løpet av et år for å få et noenlunde bilde. Brannvesenets antall utrykninger i Sandnes i årene 2000 til 2009, har variert mellom 2605 i 2003 og 927 i 2004 (statistikk fra DSB). Gjennomsnittet i løpet av perioden er 1678 utrykninger per år. Brannstasjonen vil også være utrykningsstasjon for deler av Stavanger og Sola kommune, slik at tallet på utrykninger sannsynligvis vil ligge høyere enn dette. Ihht. rapport fra Helse Vest (2007) var det i oppdrag med bilambulanse fra stasjonen på Sandnes. Hvor overførbar denne statistikken er for ny legevakt er usikkert. 9

10 5 Tilgjengelighet 5.1 Generelt For å kartlegge tilgjengelighet i byer og til sentrum har det blitt laget ABC-kart for Stavanger og Sandnes. Kartutsnitt over viser hvordan kollektivtilgjengeligheten, sykkeltilgjengeligheten, vegstandard og tungtransport er fordelt på Nord Jæren. Som en ser på figuren ligger planområdet innenfor området med god tilgjengelighet for bil og tungtrafikk på grunn av Oalsgata og Årsvollsvegen, men mangler kollektivtilgjengelighet. Adkomsten til planområdet skjer fra Årsvollsvegen. Det er en innkjørsel for besøkende og en innkjørsel for ansatte og utrykningskjøretøy. I tillegg til utkjørsel for utrykningskjøretøyene. Fartsgrensen i Oalsgaten og Årsvollveien er 50 km/t. Årsvollveien vest for planområdet har fartsgrense 30 km/t. Trafikkmengden på vegene er som vist på figur neste side. 10

11 5.2 Biltilgjengelighet Gjennomsnittlig reisetid med bil for befolkningen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, er i underkant av 23 minutter. For planområdet vil situasjonen være at folk (ansatte og besøkende) parkerer på oppmålte parkeringsplasser innenfor planområdet. Det er satt av areal til egen parkeringsplass for ansatte, i tillegg til parkering for besøkende. 11

12 5.3 Kollektivtilgjengelighet Planområdet ligger i et område som mangler kollektivdekning. Nærmeste bussholdeplass er i krysset Oalsgata/Folkvordvegen som vist på figur under. Buss nr. 2 stopper ved dette busstoppet, og har avganger 2 ganger i timen fra ca. 5:30 til 23:30 på hverdager. Fra busstoppet er det ca. 700 m å gå til planområdet via Oalsgaten. Reguleringsplanen for utvidelse av Oalsgaten til 4 felt har med en gangforbindelse langs ny på/avkjøringsrampe fra E39. Når denne er etablert vil det bli noe kortere å gå til planområdet fra busstoppet i Oalsgaten. 12

13 5.4 Sykkel- og gange Planområdet har i dag et godt utbygd sykkel- og gangvegnett. Hovedsykkelruten går via Oalsgaten, bydelssykkelruten går via Årsvollveien i nord og Folkvordveien i sør. Det er nylig anlagt gang- og sykkelveg i Årsvollveien og langs Folkvordveien. Folkvordveien blir brukt som skoleveg for elevene som går på Stangeland skole. Det er i reguleringsplanen for utvidelse av Oalsgaten til 4 felt lagt inn gangforbindelse langs ny på/avkjøringsrampe fra E39. Når denne er etablert vil det bli mulig å gå langs østsiden av planområdet til Folkvordveien. 13

14 5.5 Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy Utrykningskjøretøyene har egen utkjørsel fra planområdet. Denne er vist på illustrasjonsplanen. Utrykningskjøretøyene har hoved utkjørsel nordover via Årsvollveien og Oalsgata. Dersom det skulle skje trafikkulykker eller andre uønskede hendelser som gjør utrykning fra hovedutkjørsel vanskelig eller umulig, er det etablert en alternativ utkjørsel for utrykning. Denne går via gang- og sykkelveg langs Årsvollveien til Folkvordveien. Gang- og sykkelvegen har en bredde på 3,0 meter og Folkvordveien er nylig utbedret med en bredde på 6,0 meter. En får da rask tilgang til E39 og det øvrige vegnettet i området. 14

15 5.6 Trafikksikkerhet Kartet under viser registrerte trafikkulykker tatt ut fra Statens vegvesens kartsystem. Det er i hovedsak registrert flest ulykker på E39 og i Oalsgata. Av 62 registrerte ulykker er ca. 50 % bilulykker, 25 % MC ulykke og 25 % sykkelulykker. Som kartet illustrerer er de fleste ulykker registrert med kun lettere skader. 15

16 6 Beregninger 6.1 Estimert turproduksjon Det kan være stor usikkerhet ved å estimere turproduksjon. Turproduksjon omfatter alle turer inn og ut av området. En tur er en forflytning fra ett sted til et annet utenfor hjemmet. En som kommer til legevakt vil generere to turer: tur/retur. Det er også usikkerheter i grunnlagsinformasjonen, ettersom planlagt tiltak er svært komplekst med mange ukjente variabler. I tillegg er mye av grunnlagsinformasjonen beregnet ut fra erfaringstall og statistikk. Ihht. grunnlagsinformasjon i kap. 4 vil det være ca. 82 besøkende til legevakt og 21 besøkende til andre kontorfunksjoner per dag. Det vil være ca. 171 ansatte på dagtid, og ca. 44 ansatte på kvelds- og nattestid. Det beregnet at det vil være ca. 66 tjenestereiser på dagtid. Det ses bort fra tjenestereiser på kveldstid, da dette anses til å være marginalt. Besøk til legevakt og kontorfunksjoner vil generere 206 turer, hvor 164 turer vil være til/fra legevakt og 42 vil være til/fra kontorfunksjoner. Det vil være ca. 215 ansatte på jobb i løpet av et døgn, noe som tilsvarer 430 turer for å komme seg til og fra jobb. Tjenestereiser tilsvarer 132 turer. Sammenlagt blir dette 768 turer. Når det gjelder besøk til legevakt og tjenestereiser antas det at disse hovedsakelig vil skje ved bruk av bil, dette utgjør 296 av 768 turer. Økonomitransport (vareleveranse) og utrykningstrafikk er ikke medtatt. 6.2 Reisemiddelfordeling Tabell under viser estimert reisemiddelfordeling i Sandnes kommune. Tallene er hentet fra Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012 gjort av SINTEF Teknologi og samfunn. Beregnede tall for estimert turproduksjon settes inn i reisemiddelfordelingen for Sandnes kommune. Tall for tjenestereiser og besøk til legevakt legges til reisemiddel «bilfører». Reisemiddelfordeling Reisemiddel Sandnes kommune, Tabell D-14, RVU 2012 Estimert turer (av 472) Besøk til legevakt/ tjenestereiser Reisemiddelfordeling for planområdet Til fots 13,00 % Sykkel 5,00 % Moped, MC 1,00 % 5 5 Bilfører 68,00 % Bilpassasjer 7,00 % Kollektivt 5,00 % Annet 1,00 %

17 Summen av bil og moped/mc gir da en estimert økning i ÅDT på 621 kjt./døgn. I tillegg er det estimert at det vil bli ca. 8 vareleveranser (se kap. 4). Tallene for utrykningstrafikk er svært usikre og mangelfulle, i tillegg er det stor variasjon i antall utrykninger fra år til år. Tallene kan kun brukes til å gi en pekepinn på antallet utrykninger. Ved å legge sammen gjennomsnittlig tall for utrykninger per år i Sandnes kommune (1678) og antallet oppdrag med bilambulanse for stasjon på Sandnes i 2005 (4278), får man et årlig antall utrykninger på Fordeler man antallet årlige utrykninger utover dager i året vil det tilsi ca. 16 utrykninger fra brann og ambulanse per dag. 17

18 7 Trafikk og tilgjengelighet på planområdet Trafikkmønster på planområdet 7.1 Ansatt og besøkstrafikk Foruten besøkende til legevakt og kontorfunksjoner utgjør samlet beregnet trafikk til planområdet - varetransport, varer til kjøkken, samt utkjøring av avfall. Besøkende ledes inn i området via den nordligste adkomstvegen. Adkomst for ansatte, samt adkomst for tjenestebiler og renovasjonskjøretøy skjer via adkomstveg i sør. Området nord for bygget mellom parkering_1 og parkering_3 stenges med bom. Dermed skilles besøkende fra ansatte. Innkjøring av varer foregår i all hovedsak på dagtid. Vareleveringen er hyppigst mellom kl og Besøk til kontor skjer i hovedsak på dagtid mellom kl Legevakten har døgnåpen tjeneste, men hovedtrafikken vil skje mellom kl og i helger. 18

19 7.2 Utrykningskjøretøy/Tjenestereiser/Virksomhetsrelatert trafikk Utrykningen skjer direkte fra vognhall ut på Årsvollveien, som vist på bildet under. Brannvesenet betjener foruten 14 store kjøretøy / utrykningskjøretøy, 42 tjenestebiler. Ambulanse har 4 kjøretøy. Disse er stasjonert i vognhall, garasjer og ellers på faste parkeringsplasser øst for bygget. Adkomst for tjeneste- og utrykningskjøretøy skjer via Årsvollveien inn på den sørligste adkomst. Etter utrykning kjører brannbilene gjennom vaskehall før de kjører inn på fast plass i vognhallen og gjøres klar til neste utrykning. Ambulansekjøretøy kjører også gjennom vognhall og frem til oppstillingsplass. Området sør for bygget vil ikke være tilgjengelig for andre enn ansatte da det vil benyttes til å gjennomføre enkle øvelser, sjekke biler etc. Bildet til venstre viser ambulanse uttrykning mens bildet til høyre viser brannvesenets uttrykning direkte fra vognhall og ut på vegnettet. 19

20 7.3 Parkering Parkeringsbestemmelsene i Sandnes kommune er definert i kommuneplanen og delt inn i 3 ulike parkeringssoner (pbl 11-9, pkt 5). Planområdet ligger i sone C, dvs. sone 3 i forslag til ny kommuneplan. I kommuneplan for Sandnes skal det for bygninger der det forventes hyppige besøk av funksjonshemmede, (sykehus, trygdekontor, osv.), vurderes særskilt behov for HC-parkering, dette ved å legge til rette for 5-10 % handikapplasser. Tilsvarende skal 5 % av totalt parkeringsplasser tilrettelegges for el-bil Beskrivelse av bil - parkeringstilbud på planområdet Figur 1 Parkering _1 tilrettelegges for besøkende, parkering _2 for ansatte og parkering _3 for tjenestebiler som vist i bildet under. Området nord for bygget mellom parkering_1 og parkering_3 stenges for uvedkommende med bom. Parkering _1 tilrettelegges for besøkende, parkering _2 for ansatte og parkering _3 for tjenestebiler. Se bildet over. Sandnes kommune har ikke egne krav til antall parkeringsplasser for formålet Offentlig tjenesteyting. Det mest nærliggende blir å anvende samme krav som det som gjelder for formålet Næring og handelsvirksomhet (jmf. sonekart parkering). I sonekart parkering for Sone 3 næringsbebyggelse - og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for biler til minimum 1,0 biloppstillingsplasser per 100 m 2 BRA (per byggeprosjekt). Fordelt på byggets bruttoareal på ca m 2 vil det si at det skal opparbeides min. 127 parkeringsplasser. Planforslaget viser 127 parkeringsplasser på bakkenivå eks. 14 parkeringsplasser i bratt terreng (12 %). Det er lagt opp til 8 HC - parkeringsplasser (6,3 %), 8 El - parkerings plasser (6,3 %). Planforslaget legger dermed opp til en dekningsgrad på ca. 1,0 p-plasser pr 100 m 2, ved opparbeidelse av planlagt bygningsmasse på ca m 2 BRA. Areal for parkeringen på planområdet er fordelt over 3 parkeringsplasser. 20

21 7.3.2 Beskrivelse av bilparkeringstilbud på nærområdet Planområdet stiplet i rødt med tilgrensende virksomheter Brødrene Dahl og Ventistål - 56 parkeringsplasser Optimera 168 parkeringsplasser og Jehovas Vitne - 38 parkeringsplasser (har revet tilgrensende hus på eiendom - planlegger utvidet parkering) 21

22 7.3.3 Sykkelparkering Det legges opp til tak overbygd sykkelparkering ved hovedinngangen hvor syklene kan låses inne. Området reserveres for 136 sykkelparkeringsplasser, samt 10 el sykkelplasser. Krav i kommuneplanen blir førende som ved bilparkering: I sonekart parkering for Sone 3 næringsbebyggelse - og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for sykler til minimum 1,0 oppstillingsplasser per 100 m 2 BRA (per byggeprosjekt). Planforslaget legger dermed opp til en dekningsgrad på ca. 1,2 (1,15) p- plasser pr 100 m 2,ved opparbeidelse av planlagt bygningsmasse på ca m 2 BRA. 7.4 Universell utforming Planområdet er opparbeidet over to nivå. Det sørligste nivået er lavest og ligger på kote 46,5, mens det nordligste nivået ligger på kote 50,5. Hovedbrannstasjonen har universelt utformede adkomster fra parkeringsplasser til inngangspartier, samt heis som betjener alle nivå i bygget. Fra det omkringliggende gatenett er nivåene tilgjengelig innenfor stigningskravene til universell utforming. Pga høydeforskjell på 4 høydemeter internt på planområdet er det ikke mulig å oppnå universell utforming mellom de to inngangsnivåene. Stigningen på østsiden av bygget er på 12 %. 22

23 7.5 Vareleveranse/Renovasjon Som vist i kartutsnitt under vil vareleveransen til hovedbrannstasjonen skje både på nord og østsiden av bygget. Vareleveransen på nordsiden av bygget skjer via nordre adkomstveg, mens vareleveransen langs østsiden av bygget skjer via den sørligste adkomstveg. Kartutsnitt viser kjøremønster for vareleveranse og for henting av renovasjon. Vareleveranse skjer både på øvre plan på nordsiden av bygget og på nedre plan på østsiden av bygget. Beregnet trafikk for varetransport til hovedbrannstasjonen inkluderer servicebesøk med kjøretøy som medbringer utstyr og materiell til bruk i serviceoppdrag. Det er oppdrag som håndverkertjenester, service på kontormaskiner, vaktselskap, post, budtjeneste, matleveranse til kantine, henting av spesialavfall osv. En stor del av totalreisene innen gruppen «gods» skjer derfor med mindre varebiler. For den øvrige vareleveringen og renovasjon som skjer med større biler vil i hovedsak være varer på østsiden av bygget. Brannvesenet vil motta daglig varelevering i form av alt fra småpakker til paller. Varene leveres til vareinngang på østsiden av bygget. Legevakten/øyeblikkelig hjelp og ambulanse mottar i hovedsak varelevering på nordsiden av bygget. 23

24 8 Tiltak for å oppnå ønsket reisemiddelfordeling Når en utarbeider en detaljreguleringsplan er det viktig å tenkte på tiltak som kan gjennomføres for å oppnå bedre tilbud til syklister, kollektivreisende, bilbrukere, tilrettelegge for økt gange, bevisst bruk av parkeringsplasser og redusering av reisebehov. Veilederen: mobilitetsplanlegging av VISTA Utredning AS på oppdrag fra FutureBuilt og Framtidens byer i Stavanger, har foreslått følgende tiltak bedrifter kan benytte seg av for å øke andelen syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer: Sykkel Parkeringsplasser for sykkel under tak, og Garderobe med dusj og tørkerom nærmest mulig inngang Mekkerom/enkelt verksted Gratis eller subsidierte sykler Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften Kjøregodtgjørelse pr. km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør Informasjon om sykkelvegnettet Bruk av bysykler Kollektivreisende Gratis eller subsidierte månedskort Informasjon om rutetider for kollektivtransport I samarbeid med kollektivselskapet gis de Egen bedriftsbuss til viktige reisemål ansatte et introduksjonstilbud, der de kan oppleve at tilbudet er bedre enn sitt rykte Lokalisering av holdeplass nær bedriften Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjøres som arbeidstid Kameratkjøring Kontaktside på bedriftens intranett for Kartlegging av bosted og reisevaner organisering av samkjøring Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Økt gange Kampanjer for helse og mosjon Snarveger i bedriftens nærområde Bruk av parkeringsplasser Reduksjon i antall parkeringsplasser Avgift ved bruk av parkeringsplasser Bruk av parkeringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler Alle ansatte får en kvote på antall p-billetter pr år De som ikke prioriteres med parkeringsplass får en økonomisk kompensasjon til å bruke på alternativ transport De som har arbeidsreise mindre enn 45 minutter med kollektivtransport, får p-kort bare noen dager i året Bruk av parkeringsplasser Reduksjon i antall parkeringsplasser Avgift ved bruk av parkeringsplasser Bruk av parkeringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler Redusering av reisebehov Fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor Arbeid ved lokale bibliotek eller telecomsentra Økt bruk av videomøter og telefonmøter Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Samordning og effektivisering av Sentral lokalisering av bedriften tjenestereiser Tjenestereiser Redusere antall eksterne møter Innkjøp av bedriftssykler til bruk i tjenesten Bruk av bysykler Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett tilgjengelig sted 24

25 Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett Innkjøp av elbiler til tjenestereiser tilgjengelig sted Medlemskap i bilkollektiv for tjenestereiser Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Koordinering av tjenestereiser ved bruk av Økt bruk av videomøter og telefon møter intern nettside for planlegging av tjenestereiser Økt bruk av taxi som alternativ til privatbil Oppmuntre til bruk av tog eller ekspressbuss framfor fly på lengre reiser Kundereiser Samordnet utkjøring av varer Informasjon om kollektivtilbudet på egen nettside Restriksjoner i parkeringstilbudet Hensiktsmessig lokalisering 8.1 Planrelevante tiltak Ut ifra de nevnte tiltakene, og generelle tiltak for bedre mobilitet av planområdet er det gjort følgende tiltak som er relevante for detaljreguleringsplanen: Sykkel, gange- og kollektivreiser Det er tatt hensyn til det eksisterende gang- og sykkelvegnettet som går langs Årsvollveien fra Oalsgata og fortsetter til Folkvordveien i sør. Det er også foreslått i detaljreguleringsplan for utvidelse av Rv.509, Sandnesveien, å legge inn en gang- og sykkelveg på østsiden av planområdet. Slik oppnås en kopling fra Årsvollveien langs E39 til Folkvordveien. En får også en bedre løsning for de som reiser kollektivt ved at gåavstanden til planområdet blir noe mindre. Det er satt av god plass til sykkelparkering under tak ved inngangspartiet, som bør være låsbart. Det er 136 sykkelparkeringsplasser og 10 sykkelparkeringsplasser for El - sykkel. De ansatte får meget gode garderobefasiliteter, og med hovedsykkelruten samt bydelssykkelruten som går langs planområdet, er det lagt godt til rette for de som ønsker å sykle til jobb. Sør for planområdet er det planlagt et næringsområde med industri og kontorlokaler på m² BRA, med antatt 700 ansatte. Sør for næringsområdet, ved Folkvordveien, er det også planlagt to boligfelt med til sammen 55 boenheter. Det er også planer om å legge til rette for kollektivfelt og sykkelfelt i Oalsgata. Tatt i betraktning at en legger opp til kollektivfelt og sykkelfelt, samt en vesentlig økning på brukerne av tilbudet, vil en sannsynligvis på sikt få til en bedre kollektivdekning i dette området. Et planrelevant tiltak kan være å etablere en ny bussholdeplass nær virksomheten. Det er da viktig at bussavgangene korresponderer med arbeidstider for ansatte. 25

26 9 Samlet vurdering og konklusjon Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling. Målet er å stimulere til en mest mulig miljøvennlig reisemåte til og fra planområdet, dvs. ha en lav andel bilreiser. I henhold til merknad fra Fylkesmannen i Rogaland (i forb. oppstart av planarbeid) ønskes det at etablering av ny hovedbrannstasjon brukes til å urbanisere området. Fylkesmannen anbefaler at det planlegges med lav parkeringsdekning for bil, og høy for sykkel. Nå er det imidlertid slik at planområdet befinner seg i et område med lav kollektivdekning, selv om det er forholdsvis nær Sandnes sentrum. En må dimensjonere antallet parkeringsplasser etter reelt behov. En kan dimensjonere antall parkeringsplasser ved å beregne antall p-plasser per ansatte eller per 100 m 2 BRA. En kan legge opp til parkeringsdekning ut i fra høy eller lav dimensjoneringsfaktor. Faktorene er satt ved å sammenligne krav for tilsvarende prosjekter i andre kommuner, reisevaneundersøkelser for regionen og krav i Sandnes kommune. For lav parkeringsdekning benyttes en faktor på 0,5 og for høy en faktor på 0,8. Enhet Faktor Antall bilplasser (faktor 0,8) Antall bilplasser (faktor 0,5) Ansatte 171 ansatte dag 0,8/0,5 136,5 85,5 Besøk kontor Per 100 m 2 kontorfunksjoner 0,2 8,5 8,5 Besøk øyeblikkelig hjelp 20 sengeplasser 0, Besøk legevakt Totalt I planforslaget er det lagt opp til 127 parkeringsplasser, dvs. at en har lagt seg noe over lav parkeringsdekning. Dette samsvarer med Sandnes kommunes retningslinjer for parkering (jfr. kap. 7.3). Det er lagt opp til 6,3 % HC-parkering. 26