Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester / /09

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 144 F17 : Arbeidsgruppen boligsos handlingsplan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /09 Formannskapet /09 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ERFARINGER OG BEHOV FOR KORRIGERENDE TILTAK FREMOVER 1. SAKEN GJELDER Bystyret vedtok i sak 124/08 Boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune. I samsvar med vedtakets punkt 2 ble planen lagt til grunn for økonomiplanbehandlingen For inneværende år har bystyret avsatt kr 22,5 millioner til investeringer i boliger, i tillegg til at gjeldsrådgivning og rusverntjenesten er styrket med nye årsverk. I sak om prioritering av investeringsmidler knyttet til Regjeringens Tiltakspakke for arbeid, er det ytterligere avsatt kr 10 millioner til rehabilitering av et antall eksisterende boliger som nyttes til utleieformål. I november 2008 ble kommunens boligsosiale arbeid forankret i en samarbeidsavtale med Husbanken region vest (vedlegg 1). Avtaleperioden har første driftsår i 2009 og varer ut år Punkt 4 i avtalen hjemler de sentrale samarbeidsområder, hvor både kommunen og Husbanken forplikter seg til prioritering og oppfølging av arbeidet med å skaffe flere boliger til vanskeligstilte. Av bystyrets vedtak punkt 3 i sak 124/08 om handlingsplanen, fremgår at det før økonomiplanen hvert år, skal fremlegges en rapport om resultatoppnåelsen. Rådmannen fremmer i denne saken samlet oversikt over resultater oppnådd hittil i Videre fremmes behov for korrigerende tiltak fremover. 2. RESULTATOPPNÅELSEN 2.1. Utvidet rapportering underveis redskap for styring Egen statusrapport med oppsummering av erfaringer og behov for korrigerende tiltak videre utover året ble fremmet for utvalg for helse og sosiale tjenester og formannskapet i mars d.å. Hensikten med statusrapporten etter 1. kvartal er å kunne iverksette eventuelle justeringer tidlig nok i budsjettåret. I Årsrapporten 2008 ble det innarbeidet et eget nytt kapittel om Økt behov for kommunale tjenester og boliger. Her fremgår bl.a. analyse av virkninger som boligprisutviklingen har, utviklingen i overnattingsdøgn på hospits mv. Perioderapporten etter 1. tertial er endret til å også vise utviklingen i boligsituasjonen. Dette følges opp i rapporteringen også etter 2. tertial med fakta om utviklingen hittil i år. I tillegg har Utvalg for helse- og sosialtjenester fom 2007, hvert tertial fått fremlagt oversikt over ventelister over vanskeligstilte boligsøkere, tildelte bolig og bruk av midlertidig husvære. Rådmannen mener at disse rapporteringsrutinene er sentrale redskap for styringene underveis og at denne strukturen benyttes også fremover. Side 1 av 8

2 2.2 Organisering av arbeidet prosjektleder på full tid Husbanken har innvilget søknad om kompetansemidler til å engasjere en prosjektleder for den boligsosiale arbeidsgruppen i en periode på 2 år. Det ble forsøkt intern løsning, men dette ført ikke frem. Stillingen ble lyst ut eksternt. Prosjektleder tiltrådte 17. august. Engasjementet har en varighet ut juni Dette betyr at det nå er en person på full tid i administrasjonen som arbeider med oppfølging og gjennomføring av vedtatt plan. Prosjektleder rapporterer direkte til kommunaldirektør Levekår. 2.3 Bruk av startlån flere inn i egen bolig Sandnes kommune hadde en betydelig økning både i antall søknader og utbetaling av startlån fra 2007 til Finanskrisen og bankenes tilbakeholdenhet ved utlån utover i 2008 medførte at et økende antall søkere ble innvilget fullfinansiering av bolig i Sandnes. I løpet av 2008 ble det utbetalt 119 startlån beløpende til 118 mill. kroner. I 2009 er bankene gitt spesiell sikkerhet i statspapirer for finansiering av bolig innen 75% av kostnad. Dette har ført til at kommunen i mindre grad har fullfinansiert boligkjøp dette år. Første halvår 2009 er det utbetalt 74 startlån beløpende til 57 mill. kroner. Det ligger så langt an til en økning på ca 20% ift 2008 når det gjelder økningen i startlån. Hittil i 2009 er det imidlertid behandlet like mange søknader om startlån som i hele 2008 (100% økning). Årsaken er at det i senere tid er lagt ut for salg flere prosjekt/byggetrinn med rimelige leiligheter til priser som ligger flere hundre tusen lavere enn før krisen. I denne sammenheng er det gitt tilsagn til finansiering av mange leiligheter som er innflyttingsklare i de kommende 12 måneder. I arbeidet med gjennomføring av boligsosial handlingsplan har det prioritet å yte faglig bistand og råd til utbyggere som henvender seg om prosjekter de vurdere å endre/reprosjektere for å få frem flere rimelige boliger. Effekten av arbeidet kan lettest måles i utbudet av rimelig boliger i markedet og derav økt etterspørsel etter startlån. Utviklingen i saksmengden av startlån er følger: Nye lån pr Nye lån pr Nye lån pr Nye lån pr Pågangen for å søke startlån er stor og fortsatt økende. Det er pr. 1.september ca. 4 uker ventetid på å få avtale med saksbehandler. Knyttet til Servicekontoret er det 2 saksbehandlere som i dag følger opp startlån og tjenester som følger av Husbankens regler. Med den betydelige økningen som er i saksmengden mener rådmannen det er nødvendig å styrke denne funksjonen. I perioderapport etter 2. tertial vil rådmannen komme tilbake på dette. 2.4 Endringer i bostøtten og husleien i kommunale utleieboliger Med virkning fra 1. juli d.å trådt nye regler for bostøtten i kraft 1. Samtidig kom Sandnes med blant mellomstore kommuner med et høyere utgiftstak. Fra blir nytt husleienivå i Sandnes kr for alle nye boforhold. For de som allerede bor i kommunal bolig, vil økningen få virkning fra Når taket for aksepterte boutgifter stiger, kompenseres 80 % av dette med bostøtte, mens beboerne får en netto økning på kr. 20 %. Denne reguleringen innebærer en ekstra kostnad pr. måned på kr. 267 for de som har maksimal bostøtte. Trygdede får årlig regulering av sine inntekter. Her tas det høyde for økte levekostnader. I Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vist følgende statistikk om utviklingen i grunnbeløpet og inntekten for lønnstakere. Prosentvis endring fra året før og endring Alle over 18 år, unntatt student uten barn og de som avtjener førstegangstjeneste/siviltjeneste kan søke. Boligen må være godkjent helårsbolig og som hovedregel en selvstendig bolig. Husstandens samlede inntekter legges til grunn (2008 likningen). 16% av netto formue legges til inntekt. Fribeløp kr for leid bolig og kr for eid bolig. Bostøtten beregnes ift faktiske boutgifter vs. husstandens inntekter. Side 2 av 8

3 Endring Grunnbeløp 5,1 3,9 3,3 3,5 5,4 23,1 Lønnstakere i alt 4,5 3,5 3,3 4,1 5,4 22,6 Kilde: Det tekniske beregningsutvalget NOU 2008: 10 og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Husleienivået for kommunale utleieboliger i Sandnes har vært fast siden økningen som ble vedtatt i Det har vært en tradisjon at kommunale boliger skal være rimelige. Ved å se husleienivået i sammenheng med husbankens bostøtte, blir personer med svak økonomi ivaretatt, mens leietakere som ut fra sine inntekter ikke/bare delvis har krav på bostøtte må bruke mer av sine inntekter til å bo. Husleie innbetales forskuddsvis, mens bostøtte utbetales etterskuddsvis. Det innebærer at 1. måned etter en omlegging (denne gangen september 2009) kan bli en utfordring for enkelte. De som har vansker med omleggingen har mulighet til å søke sosialkontoret om hjelp. Knyttet til endringene i Bostøtten som blant annet har hensikt å nå flere, har det i kommunen vært en tredobling av antallet søknader fra samme tid i fjor. Både i mai og juni ble det behandlet 125 søknader og i august kom antallet opp i 200. Samtidig opplever boligkontoret i kommunen at en økende mengde søknader blir avslått. Vurderinger som er gjort kan tyde på at Husbankens innskjerping av grensen for formue og trygdeoppgjøret for 2008 slår negativt ut. Resultatet av omleggingen er at det er en betydelig økt saksmengde i kommunen. Samtidig medfører omfanget av brukere som ikke oppnår bostøtte at det ytes annen bistand for å få en boligløsning som samsvarer med økonomisk evne. Rådmannen vil i kontaktmøte med Husbanken som skal være denne måneden ta opp denne problemstillingen for å bringe mer klarhet i hvorfor antallet avslag øker så kraftig. Intensjonene med endringen for Sandnes har så langt ikke vist den tilsiktende hensikten som staten la til grunn. 2.5 Tilgang på tomter og byggegrunn knapphet på kort sikt I planmyndigheten sitt oppstartsmøte med tiltakshaver, fremmes i hvert enkelt tilfelles behov for rimelige boliger. Behovene spisses for det aktuelle området, slik at både generelt behov for flere rimelige boliger fremmes, men også særskilte behov. Startlånordningen omtales spesielt. Videre formidles kontaktpersoner med hensyn til å gi ytterligere bistand og spesifisering av behovene. Eksempelvis har det i reguleringsplanarbeidet for Ga17 Åse gård blitt fulgt opp med at arealer til boligsosialt formål er tatt inn i plan og bestemmelser. Arbeidsgruppen har bidratt både i drøftinger om lokalisering og utforming av bestemmelsene. Tilsvarende har henvendelser fra utbyggere om behov for ytterligere detaljer om boligtyper og behov blitt løpende fulgt opp. Akkurat nå arbeides det med behovsinnmelding etter forespørsel fra Sandnes boligbyggelag. Det sentrale i dette arbeidet er at behovene kan konkretiseres godt og målrettet og at løsninger ved bruk av startlån står sentralt. På denne måten ytes indirekte bidrag til å få frem flere rimelige boliger. Det er gjennomført et arbeid med å kartlegge kommunalt eide tomter/arealer med målsetning om å kunne raskt tas i bruk til ulike typer boligformål. Arealene er vurdert ift egnethet for ulike boligformål ihht planen, antall boenheter som kan innplasseres mv. Deretter er det gjennomført møter med planmyndigheten om reguleringsmessig status og mulige løsninger. Resultatet er at ingen av arealene/tomtene kan tas i bruk umiddelbart, minimum må det gjennomføres dispensasjon eller omregulering. Side 3 av 8

4 Parallelt har det blitt ført forhandlinger med Stavanger Boligbyggelag om mulig kjøp av delfelt i Vindhagen som ble lagt ut for salg. Konsept for mest mulig effektiv utnyttelse innenfor reguleringsplanens bestemmelser ble utformet og lagt frem for planmyndigheten. Forhandlingene førte ikke frem. Prisen ble langt over det som er mulig å håndtere innenfor rammene av en rimelig utleie pris og salgspris via startlån. I dette arbeidet har også Sandnes tomteselskap KF engasjert seg og gjennomgått sin tomteportefølje. Foretaket har en ledig tomt i Wellhavensgt og samtidig er der drøftelser om mulig tilbakekjøp av nabotomten. Området er regulert til næringsformål. Egnethetsvurdering til boligformål er gjort, og hensyntatt byggelinjer, støy mv. er dette et areal som er godt egnet for et boligprosjekt, gjerne etter modell fra Sola kommune, der beboer kjøper og eier boligen, men videresalg er regulert. Tomtepris er sentralt spørsmål også her. Tomteselskapet er gjennom eierstrategi og vedtekter forutsatt å løse sine oppgaver gjennom egne inntekter fra tomtesalg. På den andre siden er realisering av området til boligformål avhengig av at tomteprisen utgjør en rimelig andel av totalkostnaden for å kunne få frem rimelige boliger. Med kryssende rammebetingelser som her fremkommer ser rådmannen det derfor som naturlig at forhandlingene fullføres og at avtaleforslaget fremmes for formannskapet til endelig avgjørelse. Kommunen leier boliger av Bjerga Bygg i Postveien 142. Her er også etablert en personalbase. Drøftinger med Bjerga Bygg har resultert i at bygget utvides med 14 nye boenheter. Prosjektutviklingen av boligstørrelser, innplassering i bygget mv. har blitt gjort i samarbeid med fagenhetene i kommunen. Det reguleringsmessige er fremmet til behandling i utvalg for byutvikling. Planlagt fremdrift er at 14 nye boenheter tas i bruk ved årsskiftet. Leieavtalen er under reforhandling og løsningen er i samsvar med bystyrets vedtatte husleienivå. I gruppen med rus og/psykiske lidelser øker behovet for en tilpasset liten og nøktern bolig. De robuste boligene trenger skjermet beliggenhet, både av hensyn til beboer selv og til nabolaget. I og med at bruk av kommunalt eid areal ikke har ført frem til løsninger som kan iverksettes raskt, er det nå kunngjort i avisene om mulig leie av arealer. I tillegg er det kjøp en eiendom i Hommersåkveien. Eiendommen gir mulighet for plassering av fire små boenheter, som en tidsbestemt midlertidig løsning. Det reguleringsplanmessig er til behandling hos planmyndigheten. Om kort tid legges ut et konkurransegrunnlag om anskaffelse av 10 små robuste boliger. Dette for å kunne dempe veksten i boligbehovet for denne gruppen av boligsøkende. 2.6 To byggeprosjekter i kommunal regi - pågår Kommunen eier en bolig i Myrlandskroken. Boligen er i dårlig forfatning og tomten kan gis en bedre utnyttelse. Det er utarbeidet prosjekt for riving og bygging av en 2 mannsbolig, med mulighet for ytterligere utbygging av en 2 mannsbolig på sikt. Byggeprosjektet planlegges derfor lagt ut på konkurranse innen kort tid. Dette vil gi to boenheter som er betydelig mer formålstjenlig enn dagens løsning. I Kanalgata er området regulert til boligsosialt formål, med inntil 28 boenheter. Konkurransegrunnlaget som foreligger revideres med formål å få frem et prosjekt som kan gi en vesentlig lavere kostnad enn det som ble resultatet av avholdte konkurranser. Gjennomføring av Kanalgata innenfor forsvarlig økonomisk ramme er et sentralt tiltak. I forhold til målgruppen er dette en svært egnet lokalisering og prosjektet har potensiale til å gi netto nye utleieboliger. Reprosjekteringen har høy prioritet, og det ventes at konkurransen på dette grunnlaget settes i verk i løpet av september. Resultatene vil bli fremlagt formannskapet for endelig beslutning om å iverksette byggeprosjektet. Side 4 av 8

5 2.7 Oppsummering tilførsel av nye boliger I løpet av 2008 ble det anskaffet 14 nye boliger til utleieformål innenfor rammen av bystyrets avsatte bevilgning til strakstiltak på kr 33 mill. Videre er det anskaffet 1 ny eiendom i 2009, som gir plass for 4 nye robuste boliger. Gjenstående beløp av strakstiltakene er prioritert oppgraderingen av Myrlandskroken som er et prekært behov. Mål handlingsplanen 15 utleieboliger for vanskeligstilte 2 robuste boliger (rus/psyk) 6 omsorgsboliger pr år (fom 2011) 4 omsorgsboliger psyk. pr år (fom 2010) 24 omsorgsboliger Vatnekrossen i 2009 TOTAT antall nye boliger tilført Gjennomført 2008 Status pr Myrlandskroken (2 enheter) rives, erstattes med ny 2 mannsbolig * Kanalgata reprosjekt. og legges ut på konk. Gir netto nye boenheter Postveien 142 (innleie fra private) utvider med + 14 boenheter, klare i årsskiftet Konkurranse om 10 nye legges ut, sept. 1 eiendom kjøp og kan gi plass for 4 av boenhetene. Kunngjøring ligger ut om leie av tomtegrunn Prosjektert 14 nye boenh. tatt i bruk Konkurranse utført, KII vedtatt. Ferdig høst nye boenh. Fullfinan. 14 nye tas i bruk v/årskif 24 nye under oppføring nye på konkurr. innen oktober Innarbeidet i vedtatt øk.plan 12 nye boenh. Øygard i nye boenh. Maudlandslia ferdig nye er vedtatt i øko.plan 2012 Finansiering av tiltakene, status Fullfin. av straksmidlene Riving og oppføring nye i Kanalgt er ikke fullfinansiert Side 5 av 8

6 3. ANTALLET VANSKELIGSTILTE ØKER Ventelisten på bolig øker Kriteriet for å bli godkjent som vanskeligstilt boligsøker er at søkeren ikke er i stand til å løse boligspørsmålet på egen hånd. Personer som kan kjøpe egen bolig ved hjelp av Startlån godkjennes ikke som vanskeligstilt boligsøker, men henvises til Startlånordningen Utviklingen på ventelistene Dato: På venteliste Hvem er personene på ventelistene De vanskeligstilte er en sammensatt gruppe. Blant søkerne er det følgende hovedgrupper: Personer med psykiske lidelser, rusvansker, flyktninger, funksjonshemmede, barn med barnevernsbakgrunn, økonomisk svaktstilte (enslige og barnefamilier). De fleste av boligsøkerne er enslige. Noen er par med samværsavtale med barn. Pr var 23 av søkerne familier, med til sammen 42 barn. Familier med små barn(under 3 år) kan bo i 3-roms leilighet. Det er størst behov for 2- roms leiligheter og noen 3-roms leiligheter Fram til 2007 klarte barnefamilier stort sett å finne bolig selv (kjøpe eller leie privat). Da prioriterte en kommunal bolig til de mest vanskeligstilte som ikke hadde andre tilbud. Personer med psykiske lidelser og rusproblemer var prioriterte grupper. Som følge av utviklingen på boligmarkedet har en de 2 siste årene måttet prioritere barnefamilier, til fortrengsel for de tidligere prioriterte målgruppene. Konsekvensen er at bruken av andre tilbud til disse gruppene, særlig rusavhengige, er økt vesentlig. Alternative tilbud som konsekvens av boligmangelen Kommunen har ansvar for å hjelpe personer som mangler tak over hodet til å skaffe seg bolig. I mangel av boliger, tvinges kommunen til å bruke andre løsninger, som hospits og lignende. Bruk av midlertidige botilbud/husvære Antall døgn på hospits Antall døgn på Akutten Antall døgn på hospits, Antall døgn på Akutten Antall døgn på hospits, pensjonat Antall døgn på Akutten pensjonat 1. tertial tertial tertial Sum Bruk av omsorgstilbud For personer med rusproblemer kan omsorgstilbud i institusjon være et aktuelt tilbud i faser av livet. Kjøp av slike tilbud er en kommunal oppgave. I mangel av botilbud har bruk av omsorgstilbud økt vesentlig Utgifter til omsorgstilbud Side 6 av 8

7 Vansker med å følge opp personer som kommer fra rusbehandling Kommunen har vansker med å ta tilbake personer fra behandling i psykiatri og særlig fra rusbehandling. For å få god effekt av rusbehandling er det viktig at tilbakeføring skjer planmessig. Dette har kommunen store vansker med å bidra til. I mange tilfeller er rusbehandling blitt forlenget fordi kommunene ikke klarer å bidra med bolig, med de økte kostnadene dette gir for Helse Vest Stavanger. Kommunen ser at det er nødvendig å øremerke noen boliger til denne målgruppa, bidrar til dette fra høsten 2009 Viktige tiltak på kort sikt for å avhjelpe den vanskelige boligsituasjonen Siden 2005 og gjennom den etterfølgende høykonjunkturen frem til høsten 2008 har boligprisen i Sandnes vært av den høyeste i landet. Den årlige prisvekst på boliger langt oversteget landsgjennomsnittet. Situasjonen har vært slik for både nye og brukte boliger og uavhengig av boligtype. Resultatene etter august viser nå at prisene er på vei oppover. For landet er økningen 1%, mens i Sandnes er økningen på 3%. Denne situasjonen er kritisk mht. å kunne gjennomføre nødvendige tiltak for å stoppe veksten i ventelisten på bolig i Sandnes Det krever at kommunen har en aktiv rolle, og at en bidrar med bredspektrede tiltak i samarbeid med statlige og lokale aktører. Tiltak på kort sikt Kommunen mangler klargjorte tomter til selv å kunne framskaffe boligprosjekter raskt. Det tiltaket som gir raskest effekt på kort sikt, er derfor å kjøpe boliger/leiligheter i markedet. De fleste vanskeligstilte ønsker å bo i ordinære boområder uten opphoping av personer med særlig problematikk. Med noen få unntak er derfor de kommunale boligene organisert i små enheter eller anskaffet i form av borettslagsleiligheter, spredd over kommunen. Med det antallet som nå venter på bolig er det nødvendig å vurdere ekstraordinære tiltak. Ved å samarbeide med en utbygger om å omgjøre et planlagt prosjekt til utleieboliger, kan det på kort tid framskaffes mange boliger. Ved å delta i detaljering av prosjektet kan en få boliger med ønsket størrelse og standard, og slik bidra til at både utforming og pris. Ut fra dagens søkerliste er det grunnlag for å etablere et prosjekt med boliger beregnet på utleie i samarbeid med en privat utbygger. Kommunen må påregne å dekke kostnader til anskaffelse. Til fradrag vil komme leietakernes husleie. I et slikt prosjekt kunne det vurderes en egen kommunal bostøtte, for å få kostnadene i balanse. Samtidig vil et tiltak som frigir kommunale boliger til den opprinnelige målgruppa kunne gi reduserte kostnader til omsorgstilbud og midlertidige husvære. Det er ønskelig å etablere ordningen Fra leie til eie til et slikt prosjekt. I denne ordningen er prinsippet at leietakerne etter hvert som deres situasjon tilsier det gradvis kan kjøpe en større andel av boligen. En slik ordning bør prøves ut i samarbeid med Husbanken. 4. RÅDMANNENS VURDERING Oversikt over den faktiske situasjonen er helt nødvendig for å kunne foreta prioriteringer både på kort og langsikt. Å få frem egnede boliger ift, målgruppene, slik det er definert i planen, er sentralt i arbeidet fremover. Rådmannen mener at samarbeidet med Husbanken må utvikles, herunder å styrke egen kompetanse om bruken av de økonomiske virkemidlene. I tillegg er det et uttrykt satsingsområde i planen at kommunen skal fremstå som en dyktig partner i arbeidet overfor så vel Sandnes tomteselskap KF som de private aktørene. Dette er nødvendig for å kunne oppnå at det i flere prosjekter tilbys nøkterne og rimelige boliger i varierte boligstørrelser i alle bydeler i Sandnes. Side 7 av 8

8 Innenfor tilgjengelige ressurser er det arbeidet frem løsninger som vil øke tilførselen av nye boliger til ulike grupper av vanskeligstilte. Samtidig ser rådmannen at økningen i ventelisten er en utfordring. Utleieboliger i ulike botyper, både i kommunal og privat regi må derfor gis en særlig prioritering fremover. Ut fra dagens søkerliste er det grunnlag for å etablere et prosjekt med boliger beregnet på utleie i samarbeid med en privat utbygger. Mer helhetlig styring av infrastrukturen i områdene kan bidra til å reduseres utgiftene for huskjøper, gjennom kostnadsfordeling og bruk av selvkost i større grad på dette enn det som er praksis i dag. For utvalgte områder vil dette være mulig å gjøre med virkning fra kommende økonomiplan, som et boligsosialt virkemiddel. Rådmannen mener at dette må gjenspeiles i prioriteringer og innretning i kommende økonomiplan. Husbanken har utfordret kommunen på målsetningen om at 50 nye boliger er igangsatt i løpet av året. Det vil gi kommunen økt tilskudd. Resultatet som foreligger pr.d.d er at igangsettelse av nye boenheter er konkret og i arbeid. Tomtesituasjonen gjør det ikke mulig å komme i gang med egne prosjekter i inneværende år. Det mest aktuelle er å kunne få frem en løsning på arealet i Wellhavensgt, men det avhenger av bl.a. beslutninger om tomtepris og at det tilføres midler i inneværende år. Rådmannen vil på den bakgrunn komme tilbake i perioderapporten om muligheter for ytterligere tiltak i inneværende år. Saken skal behandles i utvalg for helse- og sosiale tjenester og formannskapet fatter endelig vedtak. Rådmannen tilrår formannskapet å fatte slikt VEDTAK : Statusrapporten tas til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, den 8. september 2009 Tore Sirnes Rådmann Elin Selvikvåg kommunaldirektør Side 8 av 8