Årsrapport 2015 Norsk miljøforskning mot 2015/Miljø 2015, og Miljøforskning for en grønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2015 Norsk miljøforskning mot 2015/Miljø 2015, og Miljøforskning for en grønn"

Transkript

1 Årsrapport 2015 Norsk miljøforskning mot 2015/Miljø 2015, og Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling/miljøforsk Miljø 2015 overlater stafettpinnen til MILJØFORSK Året 2015 markerer overgangen til neste generasjons miljøforskningsprogram. MILJØFORSK tok opp tråden og videreførte Miljø 2015s praksis med tematiske utlysninger. Utvalget som skrev foreløpig programplan for MILJØFORSK, bidro i utformingen av utlysningen. Miljø 2015 forberedte avslutningsaktiviteter som synteserapport, administrativ sluttrapport og avslutningskonferanse, mens MILJØFORSK ble etablert med programstyre, foreløpig programplan og innledende programstrategisk arbeid. Den pågående delen av prosjektporteføljen fra Miljø 2015 videreføres under MILJØFORSK. Innvilget nye prosjekter innenfor arealer, kystsone og byer Hovedutlysningen til MILJØFORSK var innenfor temaet Arealer under press og resulterte i elleve nye forskerprosjekter fra MILJØFORSK bevilget i alt 78 mill. kroner. Programstyret la vekt på å få til en balansert portefølje med prosjekter av høy kvalitet og relevans som reflekterer utlysningens tematiske og faglige bredde. MILJØFORSK deltok også i en fellesutlysning innenfor kystsoneforvaltning sammen med BIONÆR, MARINFORSK, HAVBRUK og KLIMAFORSK, med et tilgjengelig totalt budsjett på 45 mill. kroner. Utlysningen resulterte i etableringen av fem prosjekter fra Videre har MILJØFORSK støttet fellesutlysningen "Byer som virker" under Idelab-konseptet, sammen med satsingen IKTPLUSS og programmene ENERGIX, KLIMAFORSK, TRANSPORT2025 og BIONÆR. Utlysningen resulterte i fire nye prosjekter fra Støtter prosjekter med ledende roller i Horisont 2020 To prosjekter fikk stimuleringsmidler fra Miljø 2015 for å ha tatt på seg ledende roller innenfor EUs miljø- og klimaprogram. ERA-NET Cofund Biodiversa lanserte en felleseuropeisk utlysning. 121 søknader ble mottatt i desember, 29 av dem er med norsk deltakelse. Beslutningen om hvilke prosjekter som får støtte, er ventet i mai Sentrale møteplasser med god respons Miljø 2015 arrangerte i mai programmets fjerde og siste stipendsamling, en populær lærings- og nettverksarena for PhD-stipendiater og post.doc-er tilknyttet Miljø I mai møttes også prosjektlederne for de 17 prosjektene som fikk midler etter den store økosystemutlysningen i 2014 til oppstartsmøte. Informasjonsmøter om MILJØFORSK og planene for de første utlysningene i programmet ble avholdt i juni i Tromsø, Trondheim og Oslo. 1

2 Programmenes overordnede mål/formål Miljø 2015 Miljø 2015 har vært et bredt anlagt forskningsprogram som har bidratt til kunnskap om sentrale miljøspørsmål som har dannet og fremdeles vil danne grunnlag for framtidig politikkutforming. Programplanen er innrettet med hovedmål og delmål: Hovedmål Miljø 2015 skal frambringe ny kunnskap om sentrale prosesser i natur- og samfunnssystemene våre med relevans for bærekraftig bruk og forvaltning av natur- og kulturmiljø. Programmet skal videre gi dypere forståelse om årsaker til og konsekvenser av miljøproblemer. Både nasjonale og globale utfordringer skal vektlegges. Miljø 2015 skal bidra til å framskaffe kunnskap for handling om hvilke handlinger og reguleringer som kan gi miljøforbedringer og hvordan disse kan eller bør skapes. Fokus skal rettes både mot det nasjonale og internasjonale nivået, inklusive hvordan Norge best kan forholde seg til og delta i formuleringen av internasjonale rammebetingelser. Miljø 2015 skal stimulere til helhetlig miljøforskning av høy kvalitet. Programmet skal bidra til oppbygging og styrking av norske forskningsmiljøer i seg selv og som internasjonale samarbeidspartnere. Programmet skal også bidra til å sikre grunnlaget for en robust miljøovervåkning. Delmål Miljø 2015 har vært organisert i en faglig struktur med fire spesifiserte tematiske områder: Samfunnsmessige rammebetingelser og styringsmuligheter (Samfunn) Landskap, terrestriske økosystemer og biomangfold, friluftsliv og kulturmiljø (Land) Ferskvannsøkologi, villaks og limnisk biomangfold (Vann) Forurensninger og kretsløp (Forurens) I tillegg har programmet operert med et tematisk område kalt Tvers, der målet har vært å fremme tverrgående forskning rettet inn mot økosystembasert forvaltning, utvidete livssyklusanalyser og modell- og metodeutvikling. Arvtageren MILJØFORSK har i programplanen definert målene noe annerledes enn forgjengeren. En tredelt tilnærming til de faglige prioriteringene er grunnleggende for programplanen, med vekt på mest mulig gjennomgående beskrivelse av utfordringene uten at de tematiske inndelingene blir dominerende. 2

3 MILJØFORSK MILJØFORSKs hovedmål er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling og en grønn omstilling av samfunnet. MILJØFORSK overtar Miljø 2015s rolle som Forskningsrådets hovedsatsing på miljøforskning som dekker landbasert miljø, ferskvann og luft. Miljøforskningen griper inn i alle samfunnsområder, og retter seg mot store, sammensatte spørsmål som krever tverrfaglige tilnærminger. MILJØFORSK skal utvide mulighetsrommet for forsking på miljø og samfunn. Programmet ser derfor miljø som både utfordring, ressursgrunnlag og konkurransemulighet, og som et samspill mellom økologiske og samfunnsmessige prosesser. Begrepet bærekraft omfatter både økologiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle dimensjoner. MILJØFORSK vil legge til rette for mer dialog mellom kunnskapsprodusenter og ulike bruker- og interessegrupper. MILJØFORSK ønsker å styrke kunnskapsutviklingen som er relevant for forvaltningen og næringslivet og å oppnå et bredere samarbeid og integrering mellom miljøsektoren og ulike brukere innenfor offentlig og privat sektor. MILJØFORSK tar opp de viktigste nasjonale og globale miljøutfordringene gjennom tre hovedtemaer under Faglige utfordringer, gjengitt nedenfor, og konkretisert i til sammen 11 underkapitler. Disse bygger på hverandre, og det er klare gjennomgående tematiske sammenhenger. Det er et mål at programmet skal knytte sammen kunnskapselementer fra de tre hovedtemaene for å kunne besvare sammensatte kunnskapsbehov og bidra til en grønn omstilling av samfunnet. 1. Ressurser, påvirkninger og miljøgoder: Kunnskap om ressursene hvordan de påvirkes og hvordan miljøet evner å bidra til samfunnsmessige goder. Forskningsområder: a. Naturmangfold og økosystemtjenester b. Miljøgifter og forurensning c. Kulturminner og kulturmiljøer d. Samvirkende miljøeffekter og samlet belastning 3

4 2. Endringer og bruk: Kunnskap om endringsprosesser og om hvordan miljøgoder brukes, samt om samfunnsmessige og naturgitte drivkrefter og mulige tiltak. Forskningsområder: a. Landskaps- og arealutvikling i rurale og urbane områder b. Økosystemer i endring c. Samfunnsendringer og drivkrefter d. Globale endringer og miljøpåvirkninger 3. Løsninger for omstilling: Kunnskap for å finne løsninger for omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Forskningsområder: a. Bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv b. Forvaltning og samfunnsperspektiver c. Miljø, helse og livskvalitet Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 74,5 mill. kroner Forbruk i 2015: 72,5 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: - Klima- og miljødepartementet (KLD) - Landbruks- og matdepartementet (LMD) - Kunnskapsdepartementet (KD) - Kommunal- og næringsdepartementet (KMD) - Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) - Styrene for forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (JA/FFL) Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: - 88 prosjekter totalt (22 nye); 80 forskerprosjekter (17 nye) - 16 doktorgradsstipend som del av forskerprosjekt (4 nye) - 17 postdoktorstipend som del av forskerprosjekt (5 nye) Miljø 2015/MILJØFORSK mottok totalt 81,6 mill. kroner fra bevilgende departementer i Klima- og miljødepartementet var den klart største bidragsyteren med 52,0 mill. kroner. Kakediagrammet til høyre viser prosentvise bidrag fra de ulike finansieringskildene. Miljø 2015 startet opp i 2007 med et årlig budsjett på i underkant av 70 mill. kroner og et langsiktig mål om å øke budsjettet til 100 mill. kroner. Det var beregnet at en budsjettvekst i den størrelsesorden ville gi en rimelig faglig måloppnåelse. Samtidig ble det påpekt at de reelle kunnskapsbehovene ville kreve et budsjett på mer enn 100 4

5 mill. kroner. Budsjettet som MILJØFORSK disponerer, er lavere enn det som i Miljø 2015s programplan ble beskrevet som "nødscenariet". Miljø 2015 har levert mye relevant kunnskap av høy kvalitet, men måloppnåelsen innenfor enkelte områder er noe lavere enn ønskelig, spesielt når det gjelder tverrfaglig tematikk. MILJØFORSKs programplan har en annen innretning enn Miljø 2015s programplan, men det nye programmets ansvarsområder er sammenfallende med forgjengerens, og således er MILJØFORSKs budsjettambisjoner på nivå med de som er beskrevet for Miljø Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Miljø 2015s hovedmål har vært å etablere kunnskap om natur- og kulturmiljøer; hvordan de fungerer, påvirkes og utvikler seg. Programmet har bidratt til å danne en kunnskapsbasert plattform for utvikling av nåtidas og framtidas forvaltning av natur- og kulturressursene. Gjennom utlysninger, tilrettelegginger og ulike andre initiativer har programmet i stor grad nådd målende som er skissert i programplanen. Til tross for et vedvarende budsjettnivå som har vanskeliggjort ønsket innsats på enkelte områder, er programmets måloppnåelse god, også sett fra miljøforvaltningen. Miljø 2015 har etablert omfattende forskning på alle de fire tematiske områdene i tillegg til enkelte prosjekter på det tverrgående temaet Tvers. Miljø 2015s prosjekter har produsert en rekke brukernyttige resultater, og gjennom flere pågående prosjekter initiert gjennom Miljø 2015, forventes det mye brukerrelevant forskning fram til Pågående prosjekter etablert under Miljø 2015 videreføres i MILJØFORSK. Den store faglige bredden i programmets portefølje gir samlet en merverdi utover de resultater hvert enkelt prosjekt og miljø skaper. Bredden gir seg til kjenne både gjennom prosjekter som fokuserer på samfunns- og forvaltningsmessige forhold knyttet til miljø, men også gjennom mer spissede prosjekter på mange felter. Under Høydepunkter, resultater og funn senere i rapporten er det gitt flere interessante eksempler på resultater fra programmets portefølje. Miljø 2015 har til tross for relativt mye forskning, ikke hatt rom for å dekke de reelle kunnskapsbehovene på flere felt. For eksempel er det behov for mer forskning enn det programmet har kunnet finansiere på områder som biologisk mangfold, tiltak og virkemidler samt effekter av miljøgifter, økosystembasert forvaltning og livssyklusanalyser, momenter som også trekkes frem i FoU-rapporten Miljø21 Miljø i alt. MILJØFORSK arbeider videre for å legge til rette for at slike kunnskapshull tettes. Miljø 2015 tok relativt tidlig flere strategiske valg som la opp til sterk internasjonal involvering, spesielt gjennom å åpne for økonomisk handlingsrom i langtidsbudsjettet for deltagelse på internasjonale forskningsarenaer. Programmet har vært involvert i og tildelt midler på flere multilaterale utlysningsarenaer, blant annet i regi av JPI-er og Belmont Forum. En stor del av prosjektene innenfor programmets ordinære aktiviteter har betydelig grad av internasjonalt samarbeid, og de aller fleste har internasjonale partnere. Kvinneandelen blant prosjektlederne i de to programmene er om lag 43 prosent, uforandret fra 2014, og er tilfredsstillende høy. Ser man isolert sett på kvinneandelen blant prosjektlederne i MILJØFORSK er den på nær 48 prosent. Blant stipendiatene er andelen om lag 49 prosent, fordelt mellom 69 prosent doktorgradsstipendiater og 35 prosent post.doc-er. Miljøprogrammene har med andre ord høy grad av måloppnåelse på dette området og legger dermed grunnlag for rekruttering av mange nye dyktige kvinnelige miljøforskere i det norske forskningssystemet. 5

6 En betydelig andel av den nåværende prosjektporteføljen har relasjon til nordområdene. Forskningsrådets reviderte strategi for nordområdeforskning har vært og er fremdeles førende for Miljø 2015s/MILJØFORSKs satsinger på landbasert miljøforskning i denne regionen. Miljøprogrammenes portefølje omfatter flere prosjekter som studerer de mange miljøutfordringene som Arktis særlig er utsatt for. En lang rekke langtransporterte miljøgifter ender opp her, klimaendringene medfører spesielt store konsekvenser og økologiske nisjer for en lang rekke arter er i ferd med å forsvinne. Forskningsmiljøene i Tromsø utgjør et tyngdepunkt i prosjektene. Miljø 2015 har utarbeidet en synteserapport (se Viktigste aktiviteter) og en intern sluttrapport som vurderer programmets virksomhet og måloppnåelse, sett i forhold til programplanens prioriteringer og forvaltningens behovsutvikling. Sluttrapporten tar i større grad for seg spesifikke måltall enn forskningsmessige resultater, og vil således i hovedsak være et verktøy til intern bruk i Forskningsrådet for å vurdere effekten av ulike virkemidler som er tatt i bruk gjennom programperioden. MILJØFORSKs programstyre hadde konstituerende møte i september. I forkant av at det nye programmet ble etablert, lå det en rekke forventninger, dels bygget på FoU-strategien Miljø21 og dels signaler fra Divisjonsstyret. Blant disse kan følgende nevnes: Legge vekt på samarbeid med tilgrensende programmer for størst mulig effekt Miljøforskning og klimaforskning må sees i sammenheng Fremme mulighetsorientert miljøforskning Utvikle grenseflaten mot næringsaktivitet Videreutvikle internasjonalt samarbeid Se mer på byer og tettsteder Ut over den sentrale oppgaven knyttet til utvikling av endelig programplan, kom MILJØFORSKs nye programstyre raskt i gang med flere prioriterte oppgaver som har nær sammenheng med føringene som er presentert over. Styret sluttet seg for eksempel til flere fellesaktiviteter i samarbeid med tilgrensende programmer i 2016, flere av dem berører grenseflaten miljø og klima og en av dem er en fellesutlysning knyttet til byer og tettsteder. Utvikling av koblingen med næringsaktivitet er en prioritert oppgave, blant annet i planleggingen av MILJØFORSKs hovedutlysning for Som opptakt til arbeidet med en handlingsplan for , har styret rettet oppmerksomheten mot ulike roller MILJØFORSK kan spille i ulike sammenhenger for å få størst mulig effekt. Når skal programmet for eksempel ha en finansierende rolle, i hvilke sammenhenger er det hensiktsmessig å bidra som pådriver og/eller premissleverandør i tiltak som andre aktiviteter leder, når kan møteplasser fungere og innenfor hvilke internasjonale arenaer skal programmet ev. ta en aktiv rolle? Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 12,2 7,9 4,3 8,7 6,3 2,4 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 14,1 6,5 7,6 10,7 3,7 6,9 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader

7 Antall prosjekter har holdt seg på et stabilt nivå siden 2010, mens stipendiattallet har hatt en svak nedadgående trend i den samme perioden. En svak positiv endring i 2014 har snudd, og antallet stipendiater er litt lavere i 2015 enn året før. MILJØFORSK vil oppfordre framtidige prosjekter til å omfatte stipendiatstillinger for å sikre rekrutteringen til forskningsfelt som antas å ha økende relevans i kommende år. Kvinneandelen blant prosjektledere og stipendiater anses å være god i miljøprogrammenes portefølje. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 5 11 Publiserte monografier 8 2 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) * Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 2 10 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 2 - Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 - Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 - Søkte patenter - - Inngåtte lisensieringskontrakter - - Nye foretak som følge av prosjektet - - Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet - - Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi - 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 1 - * Det høye antallet har sin bakgrunn i noen få prosjekter som har fått spesielt stor medieoppmerksomhet. Viktigste aktiviteter Totalt ble 17 prosjekter bevilget midler etter Forskningsrådets store fellesutlysning på økosystempåvirkninger i I mai 2015 arrangerte Forskningsrådet et oppstartsmøte for prosjektlederne, der formålet var å bygge nettverk og gjøre alle prosjektene kjent med hverandre og kanskje utløse ekstra faglige synergier. Prosjektene presentert seg og noen relevante forskningsmiljøer og forvaltningsinstitusjoner hadde innlegg. En gjennomgangsmelodi var nødvendigheten av å krysse grensen mellom vitenskap og samfunn for å gjøre forskningen mer forvaltningsrelevant, et hensyn alle de innvilgede prosjektene synes å ha ambisjoner om. Miljø 2015 arrangerte i mai 2015 programmets fjerde og siste stipendsamling. Dette er en veilederfri sone og arena for PhD-studenter og post.doc-er tilknyttet Miljø Stipendiatene møttes for å presentere sine respektive prosjekter, diskutere problemstillinger og hente inspirasjon. Seminaret 7

8 hadde meget godt oppmøte. 15 av totalt 20 stipendiater tilknyttet programmet bidro med foredrag om egne prosjekter, som omfatter et vidt spekter av fagfelt. På programmet sto også to presentasjoner fra Forskningsrådet; i den første fikk deltakerne smarte tips for å vinne fram på den europeiske forskningsarenaen, mens det i det andre ble gitt en presentasjon av den nye satsingen MILJØFORSK. Forskningsrådet inviterte til informasjonsmøter om MILJØFORSK ved tre anledninger i juni 2015, henholdsvis i Trondheim, Tromsø og Oslo. Innretningen og målene til MILJØFORSK ble presentert, sammen med 2015-utlysningene programmet var involvert i. Tanken bak møtene var også å skape en arena for å etablere nye kontakter blant miljøforskere og potensielle brukere av forskningsresultatene, utveksle ideer og forhåpentligvis igangsette prosjektplanlegging med tanke på både årets og framtidige utlysninger. Arrangementene ble svært godt mottatt av forskningsmiljøene, og det var godt oppmøte alle tre stedene. Forskningsrådet fikk i 2015 en operativ samordningsgruppe for å fremme forskning og innovasjon for framtidens byer gjennom samordnet innsats på tvers av programmer. Dette har resultert i Forskningsrådets bysatsing (BYFORSK), og bærekraftig byutvikling er grunnleggende for denne. Både Idelabs utlysning, en egen kartlegging av norsk byforskning v/nibr og planleggingen av kommende fellesutlysning var sentrale oppgaver i I januar 2016 gjennomførte Forskningsrådet konferansen Kunnskap for framtidens byer, med om lag 300 deltakere. Etter konferansen svarte 84 prosent at de var svært godt eller godt fornøyd med konferansen i sin helhet. Og 69 prosent at de hadde svært godt/godt faglig utbytte. Temaet engasjerer mange, og Forskningsrådet lyktes i å nå viktige målgrupper, løfte sentrale problemstillinger og gi møteplassen en form som falt i smak blant publikum. Forskningsfaglige I 2014 oppnevnte Forskningsrådet et programplanutvalg for å utarbeide en foreløpig programplan for MILJØFORSK. FoU-strategien Miljø21 og anbefalinger fra Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø skulle legges til grunn. Utvalget besto av relevante forskere, forvaltere og næringslivsledere. Gruppen ble ledet av Bjørn Kaltenborn, seniorforsker i NINA. Den foreløpige programplanen ble godkjent av Divisjonsstyret i februar 2015 og senere presentert for det nyopprettede programstyret for MILJØFORSK. Programstyret har i 2015 arbeidet videre med å utarbeide den endelige programplanen, som skal vedtas av Divisjonsstyret i april MILJØFORSKs hovedutlysning innenfor temaet Arealer under press resulterte i 11 nye prosjekter fra Utlysningens fulle tittel var "65 mill. kroner til forskning på naturmangfold, kulturmiljøer og økosystemtjenester press på arealer". Forskningsrådet mottok 61 prosjektsøknader med totalt omsøkt beløp på ca. 500 mill. kroner. Programstyret bevilget i alt 78 mill. kroner til nye forskerprosjekter. Det ble lagt vekt på å få til en balansert portefølje med prosjekter av høy kvalitet og relevans som reflekterer utlysningens tematiske og faglige bredde. De innvilgede prosjektene dekker problemstillinger med et stort tematisk spenn: flåttbårne sykdommer, fragmentering av skog, gjengroing av tidligere landbruksareal, forvaltning av kystlynghei, konsekvenser av arealpress for sjøørret, økosystemtjenester i storby, reinsdyr og arealendringer, samt ulovlig jakt. Ett prosjekt går inn i et til dels konfliktfylt tema på tvers av ulike samfunnssektorer og skal studere i hvilken grad hensynet til naturmangfold ivaretas i forbindelse med vindkraftlisenser i Norge. To prosjekter løfter blikket mot sammenhenger mellom vårt forbruk og global miljøbelastning. 8

9 MILJØFORSK deltok i en fellesutlysning innenfor kystsoneforvaltning sammen med BIONÆR, MARINFORSK, HAVBRUK og KLIMAFORSK. Utlysningens fulle tittel var "45 mill. til forskning på arealforvaltning i kystsonen", og Forskningsrådet mottok prosjektsøknader for i alt 124 mill. kroner. Utlysningen resulterte i etableringen av fem prosjekter fra De nye prosjektene skal forske på verdisetting, forvaltning og bruk av økosystemtjenester i kystsonen, der politiske strategier og sektorinteresser i økende grad kommer i konflikt med miljøhensyn og andre faktorer, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Prosjektene ble vurdert å ha meget høy kvalitet, samtidig som de er svært relevante for utlysningen. Den vitenskapelige kvaliteten i søknadene ble vurdert av et ekspertpanel, mens et utvalg med én representant fra hvert av de fem involverte programstyrene foretok den endelige vurderingen og beslutningen om støtte. MILJØFORSK støttet sammen med IKTPLUSS, ENERGIX, KLIMAFORSK, TRANSPORT og BIONÆR fellesutlysningen Byer som virker under Idelab-konseptet. Utlysningen resulterte i fire nye prosjekter fra MILJØFORSKs programstyre har oppsummert erfaringene fra alle utlysningene som programmet deltok i i 2015, både programmets egen hovedutlysning og de fellesutlysningene. Dette blir lagt til grunn i videre arbeid med utlysninger. Resultatet i form av tildelte prosjekter, både av hensyn til kvalitet, relevans og bredde, blir vurdert som meget tilfredsstillende. Bedre kunnskapsgrunnlag Mangel på nasjonale tall for miljøforskningen var et viktig budskap i FoU-strategien Miljø21. NIFU har på oppdrag av Forskingsrådet kartlagt ressursinnsatsen til norsk miljøforskning, for året Grunnlaget for første rapport ble lagt i 2015 og resultatet presenteres i mars Statistikken vil inngå i en tidsserie og gi verdifull kunnskap som vil gi grunnlag for MILJØFORSKs videre arbeid og Forskningsrådets som helhet. Tidlig i 2015 ble det igangsatt en prosess for å utarbeide en synteserapport over Miljø 2015s resultater innenfor programmets ansvarsområder. Tolv temaområder ble identifisert, fra Naturmangfold og økosystemer via Kulturminner, Miljøgifter og Landskap og areal til Forvaltning og virkemidler. Forskere fra programmets portefølje er forespurt om å delta i forfattergrupper som har utarbeidet synteser av forskningsresultatene innenfor de tolv respektive kapitlene. Prosjektene til Miljø 2015 settes i en større faglig kontekst og deres bidrag til nasjonal og internasjonal forskningsutvikling beskrives. Det er også forsøkt å identifisere kunnskapshull og potensielle fremtidige problemstillinger av relevans for forvaltningen. Synteserapporten inneholder en oppsummerende innledning på overordnet nivå, skrevet av det avgående programstyret, samt en epilog der MILJØFORSKs ambisjoner og mål presenteres. Hensikten med synteserapporten har vært å sammenfatte etablert kunnskap og status for norsk miljøforskning på en måte som er anvendbar for miljøforvaltningen, der aggregerte resultater vil gjøre det enklere for myndighetene å iverksette riktige forvaltningstiltak. Identifiserte kunnskapshull gir veiledning til fremtidige forskningsbevilgninger. Synteserapporten utarbeides i en trykt og en noe forkortet digital versjon, og lanseres under programkonferansen april

10 Internasjonalt samarbeid En svært stor andel (om lag 80 prosent) av prosjektene i Miljø 2015 har internasjonale partnere, og programmet har således sikret god utvikling av internasjonalt samarbeid gjennom den ordinære virksomheten. Miljø 2015 har i tillegg gjennomført ekstraordinære prioriteringer mot den internasjonale arena som ytterligere underbygger programmets internasjonale profil. Felleseuropeiske satsningsarenaer Flere av prosjektene i porteføljen har klare koplinger til prosjekter under EUs rammeprogram, både FP7 og Horisont 2020 (H2020). Miljø 2015 har både gjennom egne utlysninger og deltakelse i fellesutlysninger støttet forskning på bred basis og som bidrar til å strukturere det norske forskningssystemet. Dette vil også ha betydning for forskersamfunnets kapasitet og mulighet til å delta i H2020-forskningen. Programmet informerer om og oppmuntrer til deltakelse i H2020 på mange ulike arenaer. Stipendiatsamlingen i 2015 fokuserte blant annet på hvordan man kan oppnå suksess i H2020. Stimuleringstiltak relatert til H2020-deltakelse For å stimulere norske forskere til å påta seg tyngre roller i EU-prosjekter, lyste Miljø 2015, KLIMAFORSK og Polarforskningsprogrammet i 2014 og 2015 i fellesskap ut stimuleringsmidler under Horisont Forskere som påtok seg roller som koordinator, arbeidspakkeleder eller taskleder kunne søke Forskningsrådet om ekstra støtte. Programmet støttet to stimuleringstiltak av denne typen i Joint Programming Initiatives (JPI) og ERA-NET Miljø 2015 har vært involvert i internasjonalt samarbeid på flere andre arenaer gjennom europeiske Joint Programming Initiatives (JPI) og ERA-NET, og avsatte i alt 20 mill. kroner for perioden for å kunne delta i felleseuropeiske samarbeidstiltak. Dette har vært et meget nyttig strategisk virkemiddel som har gitt ønsket fleksibilitet og handlingsrom i samarbeid på internasjonale utlysningsarenaer. Klima- og miljødepartementet (KLD) og Forskningsrådet har tidligere besluttet å engasjere Norge i flere JPI-er, blant annet for å posisjonere landet for deltakelse i Horisont KLD, og KMD til JPI Urban Europe, har i 2015 fulgt opp med egne midler for å kunne finansiere faglige fellestiltak under JPI-ene som departementene har ansvar for. Dette har økt det norske handlingsrommet betydelig. Alle de tre nedenstående JPI-ene har fått egne nasjonale hjemmesider fra Norge har siden 2011 vært fullt medlem av følgende JPI-er med relevans for Miljø 2015: JPI Kulturarv Det viktigste arbeidet for JPI Kulturarv i 2015 var å ferdigstille den ERA-NET Plus baserte utlysningen Heritage Plus og utvikle og få godkjent en ny CSA (Coordination and Support Action) i EUkommisjonen. Utlysningen Heritage Plus førte til oppstart av 16 transnasjonale kulturarvsprosjekter i Norge deltar i ett prosjekt rettet mot endringer i planlegging og forvaltning av byer og tettsteder og påvirkninger på kulturmiljø og stedsidentitet. Ny CSA2, med navnet JHEP2 ble godkjent av EU-kommisjonen i desember Det er bevilget 1 mill. euro likt fordelt på 18 land over fire år. Arbeidet med ny CSA førte til bred 10

11 involvering av mange av medlemslandene. JHEP2 har fire arbeidspakker. Norge deltar aktivt i utviklingen av utlysningene, både med innspill til strategiske føringer og konkrete forskningsbehov. Norge har finansielle muligheter til å bidra i faglig relevante utlysninger, og dette vil også være viktige for å styrke norske forskningsmiljøer på kulturarvfeltet. JPI Urbant Europa Det viktigste målet for JPI-en i er å ferdigstille og implementere Strategisk forsknings- og innovasjonsagenda (SRIA). Lanseringen av SRIA skjedde september 2015 i Brussel, hvor en del av arrangementet ble holdt i den norske delegasjonen til EU (Norway House). Av viktige aktiviteter ut over utlysninger er det særlig grunn til å nevne et nytt CSA-prosjekt med siktemål om å engasjere nye land i JPI-en, særlig i Øst-Europa, og et arbeid for å erstatte Scientific Advisory Board (SAB) med et forum som inkluderer strategisk "stakeholder"-involvering. Prosjektsøknader til utlysningen Smart Cities and Communities (ERA-NET Cofund) ble innvilget i desember. Det er norske deltakere i fire av i alt 17 nye prosjekter. Med den siste bevilgningen er porteføljen av prosjekter med norsk deltakelse i alt seks (de to første prosjektene kom i stand etter pilot call II). Utlysningen Smart Urban Futures (ERA-NET Cofund), hvor Norge deltar, har søknadsfrist 15. mars Norge deltar også i søknad om nytt ERA-NET Cofund kalt Sustainable Urbanisation Global Initiative (EN-SUGI), som har søknadsfrist til EU 8. mars. Dette er et samarbeid mellom JPI-en og det globale Belmont Forum, med 20 europeiske partnere, og 9 ikke-europeiske partnere, deriblant USA, Brasil og Japan. Utlysning forventes høsten JPI Vann JPI Vann har startet prosessen med å revidere JPI-ens strategiske forsknings- og innovasjonsagenda (SRIA 1.0) av 2014, med sikte på lansering sommeren JPI-en har sendt et posisjonsdokument som innspill til Horisont 2020s neste arbeidsprogram , samfunnsutfordring 5. En pilotutlysning i 2014 innenfor temaet miljøforurensninger førte til at sju prosjekter ble igangsatt fra Tre av prosjektene har norsk deltakelse. Det er dessuten satt i gang to ERA-NET Cofund til støtte for JPI Vann: Et ERA-NET Cofund (WaterWorks2014) er satt i gang med støtte fra EU-kommisjonen under Horisont Dette ga opphav til en fellesutlysning i 2015 som resulterte i at seksten nye prosjekter startet fra 2015/2016, herav tre med norsk deltakelse. Søknad om enda et nytt ERA-NET Cofund (WaterWorks2015), denne gangen i samarbeid med JPI FACCE ble godkjent av Kommisjonen med sikte på oppstart fra En fellesutlysning relatert til landbruk og vann publisertes i februar EU-kommisjonen har åpnet for en ny Coordination and Support Action (CSA) til støtte for JPI Vann, knyttet til internasjonalt samarbeid på vannområdet utover Europa. Mulige samarbeidsland er Canada, Sør-Afrika, Vietnam, USA og India, kanskje også flere. Forskningsrådet ønsker å delta. ERA-NET BiodivERsA I 2015 ble det etablert et nytt BiodivERsA, som følger opp de to som har vært tidligere og er et ERA- NET Cofund under Horisont 2020 (BiodivERsA3). Målet er å videreutvikle nettverket, og det ble i 2015 lansert en kraftfull fellesutlysning med totalbudsjett på 30 mill. euro. Norsk deltakelse vil bli finansiert av Miljø 2015/MILJØFORSK. Det er ventet at prosjekter vil bli igangsatt i løpet av

12 Bi- og multilaterale områdesatsninger Miljø 2015 har pågående bilateralt samarbeid både med Kina og India: Programmet lanserte en felles norsk-kinesisk utlysning sammen med CHINOR, NORKLIMA og Chinese Academy of Sciences (CAS) i Tre norsk-kinesiske prosjekter knyttet til miljøforurensning med finansiering fra begge land ble igangsatt fra 2011, og disse ble avsluttet i løpet av 2014/2015. En planlagt utlysning i samarbeid med CHINOR, KLIMAFORSK og ENERGIX for norsk-kinesisk forskningssamarbeid innenfor energi, miljø og klima i 2015 måtte dessverre avlyses av økonomiske årsaker. Det er i samarbeid med INDNOR og indiske Department of Science and Technology også etablert et norsk-indisk bilateralt samarbeid om en fellesutlysning innenfor miljøforskning, og to prosjekter knyttet til bresmelting i Himalaya er fortsatt under gjennomføring. Programmet deltok i 2014 i en multilateral utlysning i regi av Belmont Forum om nettverksmidler til forskning på naturmangfold. Fire prosjekter ble igangsatt fra 2015, herav tre med norsk deltakelse. Ikke-europeiske land som Australia, Japan, Brasil, India, Kina, Sør-Afrika og USA deltar i flere av prosjektene. Det er ventet at utlysningen følges opp med en ny utlysning om et par år, i samarbeid med ERA-NET Biodiversa med sikte på å etablere forskerprosjekter innenfor samme fagtema. Kommunikasjons- og formidlingstiltak MILJØFORSKs nettside ble etablert i I overgangsåret skjedde dermed kommunikasjon og formidling via to nettsider. Det ble i løpet av 2015 publisert til sammen 30 nyhetssaker på programmenes nettsider. Og 15 faktaark, fra et bredt spekter av programmenes ansvarsområder. Flere har fungert som grunnlag for oppslag på forskning.no. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Ved utlysningen av midler til forskerprosjekt ble det presisert at prosjekter med kvinnelig prosjektleder ville foretrekkes der søknader hadde lik faglig kvalitet og relevans. Kvinneandelen blant prosjektlederne for aktive prosjekter i 2015 er tilfredsstillende høy og er på godt over 40 prosent. I søknadsbunken for MILJØFORSKs ordinære utlysning i 2015 var kvinneandelen på 37 prosent, men kun på 27 prosent blant de innvilgede søknadene. For fellesutlysningen på kystsoneforvaltning var de tilsvarende tallene henholdsvis 53 og 40 prosent. Disse tallene vil medføre en noe lavere kvinneandel blant prosjektlederne i prosjektporteføljen neste år, og MILJØFORSK vil ventelig videreføre prinsippet med prioritering av kvinnelige prosjektledere ved tildeling av prosjektmidler når faglig kvalitet og relevans vurderes likt. Miljø 2015/MILJØFORSK har et bevisst forhold til kjønnsbalanse i alle aktiviteter, også når konferanse- og seminarprogrammer utformes. 12

13 Driftsrelaterte aktiviteter Miljø 2015s programstyre hadde møter i februar og mai, sistnevnte for å jobbe med synteserapport og administrativ sluttrapport. MILJØFORSKs konstituerende møte var i september. Deretter fulgte et møte i november, spesielt for å arbeide med endelig programplan. Tildelingsmøtet var i desember. Programstyret til Miljø 2015: Marianne Ryghaug (leder) Christian Dons Vemund Jaren Katarina Eckerberg Göran Ericsson Trine Lise Wahl Pia Lassen Geir Grønningsæter Niels Jepsen Geir Dalholt (observatør) Programstyret til MILJØFORSK: Tora Aasland (leder) Christian Rekkedal Knut Maroni Thomas Hartnik Göran Ericsson Henriette Selck Camilla Sandström Jan Turtinen Lene Lyngby Bente Lise Dagenborg (observatør) Forskingseksempler smakebiter Miljø 2015 har hatt årlige utlysninger gjennom hele programperioden og har satt i gang i alt 138 forskerprosjekter. Samtidig er det etablert 29 prosjekter etter ulike internasjonale utlysninger med norsk deltakelse, og 24 kommunikasjons- og nettverksprosjekter. Utlysninger og porteføljeanalyser har bidratt til en bred og variert prosjektportefølje. Prosjektene har generelt hatt meget høy kvalitet og stor samfunnsrelevans, det er mye samarbeid på tvers av fag og nasjoner, og godt integrert brukermedvirkning. Miljø 2015 har langt på vei lyktes med å oppnå programmets mål, som kan oppsummeres i følgende tre punkter: - Etablering av kunnskap om natur- og samfunnsprosesser, inkludert årsaker til og konsekvenser av miljøproblemer. - Etablering av kunnskap om effektiv miljøforvaltning. - Styrking av miljøforskningen generelt og norsk miljøforskning spesielt. 13

14 Programmets prosjektportefølje omfatter hele spekteret fra spisset forskning på relativt smale felt til mer overgripende prosjekter med resultater av direkte nytte for forvaltningsmyndighetene. Nedenfor følger et knippe kategoriserte resultater fra prosjekter finansiert av Miljø Forvaltning Miljø 2015 og MILJØFORSK er hovedsakelig innrettet for å støtte opp under anvendt forskning, hvilket vil si at programmenes aktiviteter skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for miljøforvaltningens avveininger og prioriteringer. Denne innretningen gjenspeiles i Miljø 2015s prosjektportefølje og vil også være ledende for oppbyggingen av MILJØFORSKs portefølje. En andel av prosjektene støttet av Miljø 2015 er relativt smale og styrker kunnskapen om enkeltelementer og -systemer, noe som i mange tilfeller er avgjørende for å utforme god forvaltning og dermed har potensial for å bli forvaltningsrelevant i et lengre perspektiv. Nedenfor følger eksempler på prosjekter som tar for seg forvaltningsutfordringer på et overgripende nivå, og som i mange tilfeller er av direkte nytte for myndighetene. Prosjektet Regional planning and wild reindeer management, ledet av Norsk institutt for naturforskning, har studert effekter av omlegging fra nasjonal til regional forvaltning av villrein. Omleggingen ble iverksatt som følge av at Norge ble kritisert av FNs miljøprogram for ikke å gjøre nok for å ivareta villreinen. I stedet for bare å regulere bestandene gjennom jakt, skulle villreinforvaltningen nå også skje gjennom lokalt forankrede arealplaner, der utbyggingshensyn ble ivaretatt. Planleggingen skulle både ta hensyn til villreinens leveområder og bygdenes utvikling. Et viktig trekk var å ta utgangspunkt i villreinens leveområder framfor politiske og administrative enheter. GPS-merkede dyr i ti forvaltningsområder har gitt forskerne et stort tallgrunnlag for å studere reinens bevegelsesmønster over tid. Resultatene fra prosjektet viser at omleggingen av forvaltningen har ført til noen problemer. Forvaltningen har tidligere mest vært basert på ekspertkunnskap, men må i dag ta mange flere hensyn. Ofte blir konflikter basert på ulike interesser, tilspisset og politisert. I mange tilfeller fungerer ordningen godt, men i enkelte tilfeller kunne en mer ekspertbasert forvaltning ha medført at spesielt uheldige tiltak kunne vært unngått, for eksempel i tilfeller der ferdselskorridorer er ødelagt. Prosjektet ble omtalt på forskning.no 22. juni Prosjektet The post-medieval archaeological resource in and around Norwegian towns, ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning, har studert nyere tids arkeologiske kulturminner og kulturlag, samt sett på praksis rundt vern av dette arkeologiske kildematerialet. Prosjektet har vist til et mulig arkeologisk potensial i spesielt de urbane arkeologiske kulturlagene. Gjennom eksempler i Trondheim, Levanger og Røros, er det demonstrert hvilken verdi disse kulturminnene har som et grunnlag for planarbeid, og som kilde til kunnskap og formidling. Alt dette arkeologiske materialet er kilder til verdiskapning i form av kunnskap, opplevelse og turisme. Prosjektet har vært en viktig pådriver for å vise hvordan en helhetlig vernepolitikk kan implementeres innen dagens forvaltningsregime. Resultater viser at en forvaltningspraksis, som også inkluderer en vurdering av nyere spor fra perioden etter 1537, vil gi en mer helhetlig forståelse av byens historiske urbane karakter. En større bevissthet om verdien av tidsdybde er et viktig element i denne delen av forskningen. Røttene til moderne urbanisme strekker seg langt tilbake i tid. Prosjektets viktigste forsknings- og utviklingsarbeid har vært å delta i den daglige kulturminneforvaltningen av henholdsvis Levanger og Røros. Dette skjedde samtidig som Riksantikvaren arbeidet med en ny fredningsstrategi mot år

15 Klima og miljø Et varmere klima medfører endrete utfordringer på mange av miljøfeltets ansvarsområder. Eksempelvis vil et varmere klima føre til åpenbare konsekvenser for mange økosystemer, der artenes tålegrenser utfordres, ofte med utdøing eller justerte utbredelsesområder som konsekvens. Klimaendringer kan også føre til endrede kjemiske egenskaper for miljøgifter, spesielt med tanke på samvirkende effekter. Og mange kulturminner vil utsettes for andre fysisk-kjemiske påvirkninger med et endret klima. Miljø 2015 har støttet flere prosjekter som har klimakomponenter i seg. Som nevnt vil kunnskapsutvikling i grenseflaten mellom klima- og miljøforskning være en prioritert oppgave for MILJØFORSK. Internasjonale klimaavtaler fordeler ansvarsbyrden mellom nasjonalstater for å oppnå spesifikke klimamål, men forskerne bak prosjektet Intergenerational and intragenerational equity of climate policy, ledet av Frischsenteret, Universitetet i Oslo, trekker inn generasjons-elementet i debatten. Prosjektet peker på de negative effektene klimaendringene vil få for kommende generasjoner og argumenterer for at det vil være rettferdig å skyve deler av byrden over på fremtidige generasjoner, enten ved å bruke oppsparte midler eller å ta opp lån. For Norges del vil det være naturlig å bruke oljefondspenger for å finansiere klimatiltak, mens utviklingsland i hovedsak vil måtte ta opp lån. Tanken er at den finansielle byrden som påføres fremtidige generasjoner i form av økte låne- og pensjonskostnader vil oppveies av reduserte klimarelaterte ulemper. Forskere ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo har gjennom prosjektet Partial migration of red deer and tick distribution at the altitudinal colonization border undersøkt hvordan tettheten av hjort har innvirkning på tettheten av flått. Flått er blitt viet særlig oppmerksomhet fordi den kan være bærer av Borrelia-bakterien som kan medføre at verten utvikler sykdommen borreliose. Når flåtten suger blod kan den overføre smitte mellom vertsdyr og mennesker. Studien viser at hjortebestanden må reduseres svært mye for å ha særlig innvirkning på tettheten av flått, og et slikt tiltak vil bryte med andre mål for hjorteforvaltningen. Hjorten er ikke bærer av Borrelia-bakterien, og enkelte data antyder at det blir en lavere andel av Borrelia-bærende flått i områder med mye hjort. Likevel antas det at høy hjortetetthet ikke reduserer faren for å bli smittet av Borrelia-bakterien, og grunnen er at hjorten gjerne bidrar til vesentlig høyere tetthet og økt spredning av flått. Man vet lite om hvilke av flåttens ulike vertsdyr som kan være bærer av Borrelia-bakterien, et tema forskerne skal studere i det nylig oppstartede prosjektet Ecotick, som mottar støtte fra MILJØFORSK. Klima ser ut til å være en viktigere faktor for flåttens utbredelse enn hjortebestanden. Flåtten liker seg i varmt og fuktig kystklima og har spredd seg til nye områder etter hvert som klimaendringene har gjort større områder egnet for artens overlevelse. Det er derfor grunn til å anta at tilfeller av borreliose vil øke i omfang i tiden framover. Forurensning Ett av Miljø 2015s viktigste ansvarsområder har vært forurensning på land, i ferskvann og i luft. Mange av dagens miljøproblemer stammer fra tidligere utslipp av miljøgifter som siden har blitt forbudt, men som bruker lang tid på å forsvinne fra naturen. Industrien tar i bruk et enormt antall nye stoffer hvert år, og svært ofte er de miljømessige konsekvensene av stoffene ukjent. Kravene som stilles overfor industrien til dokumentasjon av miljøkonsekvenser, er ofte for dårlig. De negative effektene avdekkes i mange tilfeller av mer dyptgående forskning lang tid etter at et stoff er tatt i bruk. Samvirkende effekter av ulike stoffer og endrede effekter i et endret klima kompliserer også bildet. Forskning innenfor dette området har vært en svært viktig del av Miljø 2015s portefølje, og vil også være det for MILJØFORSK. Prosjektet Integrated modeling and monitoring of emerging organic contaminants in the Nordic region, ledet av Norsk institutt for luftforskning, har fokusert spesielt på spredning og organisk 15

16 opptak av to relativt nye grupper av miljøgifter, kortkjedete klorparafiner og flyktige metylsiloksaner, som det eksisterer lite kunnskap om, men som tiltrekker seg økende grad av oppmerksomhet fordi de potensielt sett er miljøskadelige. Forskerne utviklet spredningsmodeller for gruppene og fant god overenstemmelse med empiriske data. Dette understreker modellenes potensial for å benyttes til spredningsberegninger i forkant av faktiske målinger. Betydelige mengder av avfallet vi produserer i dag, inneholder kjemikalier som er både giftige for mennesker og miljø. Blant disse kjemikaliene finner vi bisfenol A, tungmetaller, antimon, PCB og bromerte flammehemmere. Prosjektet Life cycle effects of emerging contaminants in waste, ledet av Norges Geotekniske Institutt, har sett på hvordan vi best kan behandle dette avfallet. En studie av flere avfallshåndteringsanlegg i Norge viser at deponering var det alternativet som førte til de mest forurensende utslippene av miljøgift til luft og vann. Forbrenning til energigjenvinning gir generelt de laveste utslippene av miljøgift til både luft og vann, mens gjenvinning gir noe høyere utslipp enn forbrenning. Disse funnene tilskrives delvis god infrastruktur (state-of-the-art forbrenningsanlegg) samt reguleringer rundt dette i Norge. For å optimalisere fordelene fra forbrenning og gjenvinning, anbefaler prosjektet å implementere og identifisere smartere sorteringsstrategier, som kan gi mindre miljøgifter i materialer for videre gjenvinning. Transport og miljø Transportsektoren er på mange måter utfordrende for miljøet. Utslipp fra kjøretøyer som benytter fossilt drivstoff fører til globale klima- og lokale miljøgiftutfordringer, og transportsektoren legger beslag på store arealer i form av veier, skinnegang, lufthavner, marine havner og tilliggende infrastruktur. Prosjektet (When) are financial policy instruments environmentally effective? The case of transport sector, ledet av Transportøkonomisk institutt, har tatt for seg effektiviteten og legitimiteten til økonomiske virkemidler iverksatt for å få ned utslippene fra transportsektoren. En tredjedel av klimagassutslippene i Norge kommer fra transportsektoren, og reduksjon av utslippene innenfor sektoren vurderes som et svært viktig klimatiltak. Prosjektet har studert ulike økonomiske tiltak som er innført for å begrense utslippene fra privatbilismen. Både konkrete effekter av tiltakene og folks holdninger til innføring av slike tiltak er undersøkt. I enkelte tilfeller der de konkrete effektene har vært positive, har folks holdninger til tiltakene endret seg i positiv retning når de erfarer at tiltakene fungerer som tiltenkt. For å forklare slike holdningsendringer, har adferdsøkonomien blitt tatt i bruk, et fagfelt som strekker seg utover klassisk økonomisk teori ved å legge til psykologiske dimensjoner. Prosjektet argumenterer for at adferdsøkonomien er et kraftfullt redskap til verktøykassen for å redusere utslippene fra transportsektoren fordi det åpner døra for mer effektive tiltak som ofte medfører kortsiktige økonomiske tap. Norsk institutt for vannforskning har gjennom prosjektet Effects-directed identification of emerging substances undersøkt forekomsten av ulike miljøgifter i forskjellige elementer i naturen. Prøver ble samlet inn fra snø, måkeegg, isbjørn og mose. Forskerne konsentrerte seg om kjemikalier som har dioksinlignende effekter, og i nær alle prøvene ble spor av slike stoffer påvist. Snø ble samlet inn fra steder med svært ulik forurensingsbelastning: veikanten langs E18, fra Ring 2 i Oslo, fra en bygate i Oslo og fra Norefjell. Ikke uventet var miljøgiftkonsentrasjonen korrelert med trafikkbelastningen, men forskerne var overrasket over omfanget av kjemikalier i snøen langs E18, der tusenvis av giftige kjemikalier ble funnet. Selv om mange av de påviste stoffene ikke er vannløselige, og dermed ikke tas opp av levende organismer, er mengden stoffer som faller utenfor de nasjonale overvåkingsprogrammene meget stor, og det hersker stor usikkerhet rundt eventuelle 16

17 samvirkende effekter. Det ble målt til dels meget høye dioksinnivåer i sjøfuglegg fra ulike deler av landet. Prosjektet viser at miljøet utsettes for et stort spekter av miljøgifter som vi ikke kjenner effektene av, langt mindre overvåker. Det er behov for langt større oppmerksomhet på slike problemstillinger. Naturmangfold For å kunne nå målet om å frambringe forvaltningsrelevant kunnskap, er det viktig å ha god forståelse av hvordan økosystemer fungerer, hvordan de påvirkes og hvordan de tilpasses endrede miljøbetingelser. Samtidig representerer naturmangfoldet betydelige verdier for samfunnet gjennom økosystemtjenester, og det er en økende erkjennelse av sammenhengen mellom samfunn og omgivelser som ett system. Programplanene for både Miljø 2015 og MILJØFORSK understreker viktigheten av å forstå slike sammenhenger som grunnlag for forvaltningens avveininger og prioriteringer. Norsk institutt for naturforskning har gjennom prosjektet Quantifying genetic effects of escaped farmed salmon on wild salmon (QuantEscape), støttet gjennom en fellesutlysning mellom HAVBRUK og Miljø 2015, frembragt banebrytende ny kunnskap om genetisk innblanding fra oppdrettslaks på villaks. Gjennom prosjektet har forskerne blant annet identifisert et "pubertetsgen", som er svært avgjørende for laksens vekst og kjønnsmodning. Resultatene er oppsiktsvekkende nok til at de prydet forsiden til det ledende internasjonale tidsskriftet Nature 17. desember Dette arbeidet vil fra 2016 videreføres i QuantEscape 2, der effektene av den genetiske innblandingen på fitness-relaterte livshistorieparametre, slik som overlevelse, vekst, smoltifiseringstidspunkt og kjønnsmodning, skal studeres mer i detalj. QuantEscape 2 er et resultat av en ny fellesutlysning mellom HAVBRUK og MILJØFORSK. Erfaringen med QuantEscape er også interessant for Forskningsrådets videre arbeid med å forene kunnskapsutvikling på tvers av politiske sektorer og tilhørende kunnskapsmiljøer som til dels er i konflikt. Prosjektet er omtalt som en kunnskapsplattform. Pollenprøver i sedimenter har lenge blitt benyttet av botanikere for å beskrive plantesamfunn tilbake i tid. Slike undersøkelser har imidlertid ikke forsøkt å beskrive mengdeforhold mellom ulike taksonomiske grupper, noe som er viktig for å forstå endringer i økosystemer. Gjennom prosjektet Terrestrial biodiversity through time novel methods and their applications har forskere ved UNI Research kartlagt pollenmengder i ferske sedimenter fra 52 innsjøer fra fjord til fjell i Setesdalen og sammenlignet med kvantitative kartlegginger av omkringliggende vegetasjon. Prosjektet viser at det er gode og konsistente korrelasjoner mellom pollen- og vegetasjonsfordelinger, korrigert for store variasjoner i pollenproduksjon mellom ulike arter. Potensielt kan resultatene benyttes til å beskrive artssammensetningen i tidligere tiders økosystemer og bidra til å forstå mekanismene bak pågående og fremtidige økosystemendringer. Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi har gjennom prosjektet Ash dieback in Norway causes, impact and control funnet et eksempel på evolusjonær tilpasning ved endrede miljøbetingelser. Etter at askeskuddsyken ble oppdaget i Norge i 2008 har sykdommen spredd seg til nesten hele det norske utbredelsesområdet for ask. En stor andel av de angrepne trærne har dødd, og det har gitt ask status som rødlisteart. Forskerne har oppdaget at det er stor variasjon i hvor godt de angrepne trærne klarer seg, og det er mye som tyder på at sykdommen fører til et sterkt seleksjonspress til fordel for resistente individer. Asken må bli år før den blomstrer og setter frø, og derfor er det fare for at arten kan utryddes i mange områder før den rekker å etablere nye resistente bestander. En del av prosjektet har konsentrert seg om å kartlegge det genetiske mangfoldet i norsk ask. Sammen med videre studier på innsamlede frø fra resistent ask vil resultatene fra DNA- 17

18 undersøkelsene være viktige for å kunne sette i gang eventuelle plantingstiltak med sikte på å redde artens tilstedeværelse i Norge. Forskere ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, har ledet et prosjekt som har sett på klimatiltak i regnskogen i Indonesia og Sør-Amerika, jordbrukspolitikk i Minnesota, fiskeri i Nord- Norge, klima- og skog-forvaltning i Sør-Afrika og landskapsvern og seterkultur i Norge og i Alperegionen. En tendens er felles for alle tiltakene: Lokalbefolkningen blir ikke rådført og involvert i beslutninger som gjelder deres livsgrunnlag. Prosjektet Cultures of biodiversity: perceptions and practices har hatt særlig oppmerksomhet på REDD, et klimatiltak i regi av FN der rike land betaler fattige land for å ta vare på skogen. Skogen og de øvrige naturlige omgivelsene er en integrert del av lokalbefolkningens liv, blant annet i Indonesia. Det er mange viktige spørsmål som bør besvares før utviklings- og verneprosjekter settes i gang. Blant annet må man ha avklart hvem prosjektene skal gagne og hva konsekvensene er for lokalbefolkningen. Det er m.a.o. svært viktig å gjennomføre konsekvensutredninger i forkant, gjerne understøttet av feltarbeid som kan gi en grundig forståelse av kultur og holdninger. Miljø og landbruk MILJØFORSK overtar ikke bare en portefølje med stort innslag av landbruksrelevante prosjekter fra Miljø 2015, men også en langvarig tradisjon for dialog og samhandling på tvers. For et landbasert miljøprogram er landbrukssektoren svært viktig, og kunnskapsutvikling i grenseflaten avgjørende. Statistisk sentralbyrå har ledet prosjektet Biodiversity and Nature Index: Understanding, adaptive planning, and economic policy means for management of open lowland and forest. Som tittelen antyder har prosjektet konsentrert seg om landskapstypene blomstereng og skog. Forskerne har konkludert med at det ikke skal særlig høye subsidier til for å øke beiting i utmarka og dermed ta vare på kulturlandskapets biologiske mangfold. Bøndene ønsker å bruke utmarka, for eksempel til beite, forutsatt at det bærer seg økonomisk. Prosjektet har blant annet vist at jordbrukspolitikk og miljøpolitikk må sees i sammenheng. Skal det biologiske mangfoldet i beitelandskapet opprettholdes, kan det stimuleres ved å legge om jordbrukssubsidiene. Funnene fra skogen står i motstrid til flere studier som argumenterer for bruk av mer biomasse for å redusere klimagassutslippene. Resultatene gir sterke indikasjoner på at det å la skogen bli gammel både er bra for karbonlagring og for det biologiske mangfoldet. Det har de siste årene skjedd store endringer i hva norske bønder har lov til å dyrke og omsette. Og forskriftsendringer fra 2004 kunne ødelagt mye av mangfoldet i jordbruket hvis de hadde blitt fulgt, ifølge forskere. Prosjektet Norwegian biodiversity policy in the interface between European legislation and multilateral environmental treaties: The seed issue har vært ledet av forskere ved Fridtjof Nansens Institutt. Norge var i 2004 forpliktet til å følge nye EU-regler gjennom EØS-avtalen, og Matlovens såvareforskrift måtte endres. Som en konsekvens av dette, kunne mange av såvarene ikke lenger omsettes eller byttes. De første par årene var det omtrent ingen bønder som kjente til de nye reglene, og Mattilsynet så gjennom fingrene på regelbrudd. Dette var på mange måter bra. Plantehelse er nemlig avhengig av et rikt genetisk mangfold, slik at bønder og andre kan foredle fram sorter som er motstandsdyktige mot plantesykdommer og skadegjørere. Reglene var utformet på en måte som i praksis innebar at det å følge dem ville føre til en dramatisk reduksjon i mangfoldet. Mattilsynet har ønsket å gjøre systemet så fleksibelt som mulig for norske bønder, og i 2009 ble de norske reglene noe mykere enn EUs, blant annet er det åpnet opp for at bønder kan omsette såvare ikke-kommersielt. 18

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Programrapport SAMRISK

Programrapport SAMRISK Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Forskning for en grønn omstilling Kjære dere Takk for invitasjonen Som klima- og miljøminister har jeg fått

Detaljer

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( ) Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS (2015-2024) Året 2015 har vært det første året for programmet DEMOS. Det har vært et innholdsrikt år, med oppstart av

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Årsrapport JPI Klima/JPICLIMATE

Årsrapport JPI Klima/JPICLIMATE Årsrapport 2016 - JPI Klima/JPICLIMATE Overordnede mål/formål Store globale utfordringer kan ikke løses uten samarbeid. JPI Klima skal forberede Europa på å møte fremtidens klimautfordringer gjennom forskning

Detaljer

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021)

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter.

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Årsrapport 2015 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 (2012 -?)

Årsrapport 2015 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 (2012 -?) Årsrapport 205 Bioteknologi for verdiskapning/biotek202 (202 -?) 250 millioner til nytt bioteknologi-senter. Etableringen av Digital Life Norway et nasjonalt senter som skal fremme innovasjoner fra bioteknologisk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet Transport 2025 - Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov Lise Johansen Forskningsrådet Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger Klima og miljø Øke verdiskapningen i næringslivet 1 Transportforskning

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI

Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Elizabeth Bauman Ofstad Programstyreleder RENEGI 1. September 2010 Dagens tekst Programmets strategiske tanker Hvilke arenaer RENERGI vektlegger Programmets

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommunikasjonsplan NORKLIMA

Kommunikasjonsplan NORKLIMA Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT) Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer