K5- Kompetanseprogram i universell utforming

Transkript

1 K5- Kompetanseprogram i universell utforming Ski,

2

3 Modul 1 Introduksjon til uu

4 Mennesket i møte med omgivelsene

5

6

7

8

9 Kompetansemodell Menneskets mestring Løsningsrettet Kunnskapsbasert Samarbeidsorientert Deltakelse inkludering Aktivitet Omgivelser Ill. hentet fra Norsk ergoterapeut forbund

10 Universell utforming Def: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet, 2007))

11 STRATEGI FOR NAL Vedtatt: Universell utforming bidrar til en mer inkluderende arkitektur som forenkler livet for mennesker med ulike ferdigheter, i alle aldrer og størrelser. Universell utforming handler om forståelse, kunnskap og kompetanse som hele plan- og byggkjeden i både offentlig og privat sektor må utnytte for å skape omgivelser av høy kvalitet. Ill. hentet fra nettet

12 Hvem har nytte av uu? Mangfold av behov Ill. Ådland, Trondheim kommune

13 Nedsatt bevegelsesevne Nedsatt syn Nedsatt orienteringsevne Nedsatt hørsel Krav til brukergrupper -bedre for alle Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet (Astma, allergi)

14 Universell utformingnødvendig for noen- godt for alle!

15 Modul 1 Introduksjon til uu Målet med modul 2 er er å gi en innføring om begrep, lov- og regelverk, virkemidler

16 Visjon: Norge universelt utformet 2025 Strategi: Universell utforming. Strategien innebærer at hensynet til alle brukergrupper skal innarbeides i hovedløsningen Mål: Et inkluderende samfunn med likestilt og likeverdig deltakelse Begrep: Universell utforming Tilgjengelighet

17 Universell utforming Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling.

18 Regjeringens visjon om universell utforming er forankret i et samfunnsperspektiv på funksjonsnedsettelse

19 Universell utforming byggverk for publikum arbeidsbygning uteområder Tilgjengelighet En standard i Pbl-området der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Begrepet er knyttet til bygning med boenheter

20 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet (1)Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i 12-9 første ledd. (2)Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst. (3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett

21 De 7 prinsipp for universell utforming Ronald L.Mace (1985) Universal Design Institute, North Carolina State University, USA. Universell utforming vektlagt i Norge fra Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.

22 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Produkt utvikling

23 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå Velferdsteknologi og universell utforming IKT oppbygging av data og lesbarhet

24 Enkelt og intuitivt

25 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.

26 Mal for skilting Trondheim kommune

27 Ill. hentet fra nettet 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger

28

29 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær

30 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppsstillig eller mobilitet.

31 Sentrale lover Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven Lover om universiteter og høgskoler, om fagskoleutdanning, om folkehøgskoler, om grunnskolen og den videregående opplæringa Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

32 Plan-og bygningsloven (Bygninger, boliger, uteområder etc) Offentlige anskaffelser (alle varer og tjenester til offentlig sektor) Transport (tog, busser, skip, infrastruktur mv) Utdanning (bygninger, læringsmiljø) IKT (informasjon- og kommunkasjonstekn. - internett, minibanker, billettautomater mv)

33 Plan og bygningsloven (Pbl) Pbl 1 prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggverk. TEK 10 (tekniske forskrifter til plan-og bygningsloven

34 Diskriminering og tilgjengelighetsloven Dtl 9 Universell utforming, rettslig definisjon Dtl 9, 2.ledd: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

35 Frihet og opplevd mestring

36 Tilretteleggingsplikt -For offentlig virksomhet og for privat virksomhet rettet mot allmennheten Personlig assistanse Spesialtilpasningindividuell tilrettelegging Dtl 12 Universell utforming Generell tilretteleggingsplikt Dtl 9

37 Kommunens plikt til aktivitet - ulikt innhold avhengig av kommunens rolle: Som virksomhetseier: Jobbe aktivt og målrettet innenfor egen virksomhet Som planlegger: Fremme hensyn til likestilling og samfunnsdeltakelse både i egen virksomhet og i overordnede planer Som saksbehandler: Bevisst saksbehandling krever kompetanse og koordinering i kommunen Som kunde og bevilgende etat: Krav om universell utforming i kontrakter og anbud

38 Lov om offentlige anskaffelser Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer må ta hensyn til universell utforming under planleggingen av anskaffelser av varer og tjenester. Still krav om universell utforming Kvalifikasjonskrav: still krav om firmakompetanse i universell utforming Tildelingskriterium: still krav om saks -behandler kompetanse i universell utforming Referanseprosjekt: still krav om referanseprosjekt som viser løsninger for universell utforming

39 Modul 3 Planlegging Modul 3 Målet er å vise hvordan kommunene gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan nå nasjonale mål om et universelt utformet samfunn

40 Universell utforming fra plan til gjennomføring

41 Fra regjeringens handlingsplan: Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen Lom sentrum

42

43 Kommunal planstrategi Aktuelle vurderingspunkter: Status for universell utforming i kommunen Utfordringer for kommunen når det gjelder universell utforming Eventuell kommunedelplan for universell utforming

44 Eksempel: Frøya kommune samfunnsplan Hovedmål 3 Kystbyutvikling av Sistranda Delmål: Det skal utvikles plasser, gater, stier, belysning med høy kvalitet i utforming og med strenge krav til universell tilgjengelighet. Særlig viktig tiltak er en Si-sti mellom Rabben og Siholmen og tverraksen mellom Idrettshallen/kulturhuset og torget gjennom skolekvartalet.

45 Frøya kommune eksempel:reguleringsplan Holahaugan boligfelt, reguleringsbestemmelser, rev Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gangsti: Det er innregulert gangstiforbindelse fra boligfeltet på Holahaugan gjennom planområdet til fylkesveien og gjennom/mellom områdene for sjøhus/naust ved Kåvika. Stiene skal ha en bredde på inntil 1,5m, inkludert fundament, og kunne opparbeides til en slik standard at de kan benyttes av funksjonshemmede. Ved terrengmessige ujevnheter kan stien utføres som treplatting/trapp.

46 Malvik kommune Fra kapittel 3: Samfunnsdelens mål for arealdisponeringen Mål 1 Vi er en pådriver i helhetlig og fremtidsrettet samfunnsplanlegging d) Vi skal vektlegge universell utforming og helsefremmende tiltak

47 Malvik kommune Planbestemmelser og retningslinjer til arealdelen , eksempler: 2.2: I alle plansaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. 2.7: Minst 5 % av parkeringsplassene skal lokaliseres og utformes slik at de er særlig egnet for forflytningshemmede helst i en avstand på under 20 meter fra hovedinngangen. 2.10: Plassering av skilt og reklame skal følge prinsippet om universell utforming.

48 Trondheim kommune Kommuneplanens samfunnsdel Hovedmål 3: I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by. 3.7: I 2020 er byens ulike arenaer tilrettelagt for mangfoldet i befolkningen. Kommunen vil utforme bymiljø og kommunal bygningsmasse etter prinsippene om universell utforming, og jobbe sammen med private utbyggere og andre aktører for å medvirke til at hele bysamfunnet er tilgjengelig for alle

49 Trondheim kommunes arealplan (behandles av bystyret mai 2013) Retningslinjer og bestemmelser, 28.1: I reguleringsplaner med småhus skal minimum 30 % av boenhetene ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og universelt utformet uteareal. Med småhus menes eneboliger, to til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus.

50 Vurdering av planforslag produsent av planer levere planer som er kvalitetssikrede kontrollmyndighet sjekke at planen er i henhold til de krav som gjelder for plantypen Gamle Stavanger stadion et nytt byområde utformet med universell utforming som bærende prinsipp berørt, råd, politiker kunne forstå og analysere planen og ut fra det kunne komme med innspill og forslag til forandringer

51 Medvirkning Plan og bygningsloven har et lovpålagt system for medvirkning i plansaker Det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Brukerorganisasjoner

52 Medvirkning Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medvirkning i byggeprosesser Hørings instans

53 Strategiske grep for å nå målet Styrke sektoransvarsprinsippet: Universell utforming skal innarbeides i den ordinære virksomheten og ikke betraktes som et tillegg Helhetlig og tverrsektoriell samarbeid mellom alle forvaltningsledd og nivå Øke medvirkning og samarbeid med brukerorganisasjoner, råd og utvalg Bruke rettslige virkemidler: lovfesting, lokale planbestemmelser/retningslinjer

54 Trondheim en av 13 ressurskommuner i universell utforming utnevnt av Miljøverndepartementet Foto: Jan Olav Jenssen

55 OVERORDNET NIVÅ Planprosessen universell utforming tidlig og underveis i planprosessen. Reguleringsplaner DETALJ NIVÅ Pbl Planstrategi som legger føringer for at universell utforming tas med i ulike planer. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel De gode eksempler TEK10 Prosjekteringsverktøy Forankring Politisk Administrativt Pådriveransvar Organisatorisk Samarbeid Fylke Stat - kommune Forståelse kompetanseheving internt og eksternt Tilsyn Befaring Bruk av bilder Rådgiving konkrete prosjekter

56 Informasjons brosjyre som leveres til alle legesenter

57 Rampegruppa Tverretatlig og tverrfaglig Gruppe Brosjyre som leveres til virksomhetseiere og huseier samt arkitekt ved befaring av inngangsparti ved søknad om leie av kommunal grunn for oppføring av rampe.

58

59 Modul 4 Transportsystemer Målet med Modul 4 Transportsystemet er å vise hvordan hensynet til ulike brukergrupper i transportsystemet kan ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven.

60 Tilgang til transportordning mellom ulike arenaer for aktiviteter. Knytter de ulike arena sammen.

61 Transportplanlegging Nasjonal transportplan (NTP) All ny infrastruktur skal utformes ut fra universell utforming. Holdeplasser og knutepunkt. Håndbok 129 Universell utforming av veger og gater. Statens vegvesen. Statens vegvesens håndbok 017- veinormal angir krav til utforming Statens vegvesen: Håndbok V 123, kollektivhåndboka, 2014

62 Overføres til kommunens normtegninger for veg og gateutforming - detaljer

63 Som fotgjenger: Alle kan bruke forbindelsene for gående (gangveier, gangfelt, fortau, trapper, ramper, hvilemuligheter osv.). Alle kan oppfatte informasjonen som gis langs gangårene. Ingen grupper av fotgjengere utsettes for fare eller utrygghet, og i den grad dette ikke kan unngås, skal de ulike risikomomenter kunne oppfattes. Som bilist: Det finnes for forflytningshemmede som er gunstig lokalisert. parkeringsplasser Alle anlegg langs veien kan benyttes av alle. Automater knyttet til parkering, bommer osv. kan betjenes av alle.

64 Som kollektivtrafikant: Universell utforming av infrastruktur Alle kan komme til holdeplassen. Holdeplassen er utformet slik at alle kan foreta påstigning. Universell utforming av kjøretøy Universell utforming av informasjon Det ytes nødvendig service til dem som trenger det for å gjennomføre reisen.

65 : Veien til holdeplassen (kommunen) Holdeplassen (Statens vegvesen) Informasjon på holdeplassen (fylkeskommunen) Busstilbudet (et busselskap som utfører trafikk for fylkeskommunen) Felles forståelse for universell utforming. Forutsigbar utforming. Samarbeid på tvers mellom forvaltningsnivå.

66 For å starte en analyse/kartlegging av hele reisekjeden bør en avgrense strekninger eller områder.

67 Statens kartverk kan være behjelpelig med igangsetting og råd med hensyn til kartlegging

68 Forutsigbarhet: enkel og tydelig Definerte gangarealer fri for hindringer Overflater Informasjon Belysning Ledelinjer Kunstig ledelinje Naturlig ledelinje

69 Farget sykkelfelt

70 Oppmerksomhetsfelt (Riller) Farefelt (Knotter)

71

72 Gangveg i urbane områder I urbane områder er det rullator og manuell rullestol eller elektrisk inne/uterullestol som er dimensjonerende Stigning 1:20-1:15 Tverrfall 2%

73 Gangveg Urbant miljø Bruk av kantstein ved overgang til møbleringssone

74 Lekeplass- Nedre Bakklandet Atkomst fra begge plan Asplan Viak, Landskapsarkitekt Brit Johansen

75 Fremkommelighet og orienterbarhet, en utfordring

76

77 Belysning Unngå oppadrettet belysning som er plassert under ansiktshøyde Plassering av lyskilde slik at en unngår å se direkte på lyskilden God belysning i underganger Varm belysning Belysning av vertikale flater Belysning av krysningspunkt Belysning av viktige steder/plasser

78 hierarki i belysningen, hovedvei og hovedatkomst lyssettes tydeligere Armatur og stolper utenfor gangsonen Belysningsstyrke: Gangatkomst og hovedgangvei/turvei- minst 30 lux Skiltbelysning minst 50 lux Unngå blending

79 Universell utforming i drift og vedlikehold Opprettholde universell utforming i hele levetiden :) også gjennom året Sikre at uu ivaretas i hele arbeidsutførelsen f.eks i arbeidsvarsling og sikring Kvalitetshevende tiltak også på strekninger som ikke er grunnleggende universelt utformet Djevelen ligger i detaljene en hindring kan ødelegge en hel reisekjede

80 Drift/vedlikehold Materialbruk- holdbarhet Kompetanse og rutiner. Belysning Strø-kontrastfarge Soneinndeling-bredde måking Brøyte gangveier Sope løs sand på våren Løv på høsten Film fra Drifts-konferanse:

81

82 Fremkommelig gangareal

83 Utfordringer knyttet til gangarealer Ledelinjer og indikatorer skal fungere hele året Jevn overflate sommer, uten løs grus Jevn overflate og god friksjon, vinter, varmekabler Friksjon i stigninger om vinteren. Over/underganger Snø og is mellom gs-veg og gangfelt og leskur Nivåsprang maks 2 cm Ferdselsareal i 2 m bredde, brøytekanter, vegarbeid, reklame Opprettholde lys og kontrast og annen merking Holdeplasser. Høyde 18 cm også om vinteren, fjerne allergiframkallende vekster Trapper. Rekkverk i 2 høyder, trinnmarkering, snørydding og sklisikring Arbeidsvarsling, synlighet, informasjon på gangveg

84 Praktiske tiltak Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer.

85 Kompetansehevende tiltak Fokus på universell utforming og drift og vedlikehold i planog byggeprosessen. Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget Universell utforming inn i hver kontrakt Universell utforming inn som en del av strategisk kompetanseutvikling i Statens vegvesen, kommuner og fylkeskommuner, konsulenter og entreprenører Opplæring av leverandører/utviklere av maskiner og utstyr

86

87 Modul 5 Friluftsområder Målet med denne modulen er å vise hvordan kommunene gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan innarbeide universelt utformede og tilgjengelige friluftsområder i kommunalt planarbeid.

88 Grønnstruktur Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Grønnstrukturen en del av det myke transportsystemet og er viktige forbindelseslinjer som knytter sammen boligområder og de mest brukte og egnede friluftsområdene. De viktigste verdiene i grønnstrukturen er knyttet til temaene natur, friluftsliv og rekreasjon.

89 Et universelt utformet friluftsområde

90 Universell utforming er et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Universell utforming av omgivelsene bidrar til økt aktivitet og deltakelse for alle. Friluftsliv for alle! Turveger Elektrisk uterullestol, dimensjonerende faktor langs turveger i marka Stigning: opptil 1:10, kan klare 1:8 Fordrer sittemuligheter underveis

91

92 Turveger i Lom overgangene er viktig for fremkommelighet

93 Bredde Ulik bredde i forhold til type gangveg Turveier bør ha en bredde på min. 1,8 m, helst bredere, 2,5 m Dekke: Underlaget på turveger må være fast, type grus som setter seg og får en fast overflate. (Subbus) I snarveier prøvd ut knust asfalt i bratte strekninger.

94 Snarvei Gående dimensjonerende faktor langs snarveier Stigning slik snarveiene er Kompenserende tiltak: Sittemuligheter trukket vekk fra snarveien Horisontale parti der benk settes ut 1,5 m plant nivå foran benk 0,9m fri sideplass ved siden av benk (barnevogn, sykkel m.m.) Håndløper i de bratteste partier

95 Informasjon vedrørende Viewpoint Snøhetta

96

97 Kartlegge Kartlegge muligheter og hindringer for god tilgjengelighet til friluftsområder og gode nærmiljøer Kartlegge ferdselsårer for gående og syklende mellom arbeid, hjem, skoler, barnehager, fritids- og tjenestetilbud i nærmiljøet Kartlegge og drøfte potensielle konfliktsituasjoner, risikofaktorer og suksessfaktorer. Statens kartverk kan være behjelpelig med igangsetting og råd med hensyn til kartlegging.

98 Samarbeid med friluftsorganisasjonene og kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

99 KOSTRA (Kommune-Stat rapportering) Kommunene skal rapportere om universell utforming: Offentlige friluftsområder som kommunen har rådighet over Leke og rekreasjonsområder i og nær bebyggelse som kommunen har ansvar for. Statens kartverk- kartleggingsredskap kehelse/friluftsliv/tilrettelegging/

100 Modulen har informasjon om fysisk utforming av Parkering Informasjon Turveier Toalett Gapahuk-bålplass Badeplass-flytebrygge

101 Tiltak for å øke tilgjengelighet rydding av turstier gode trinn- og trappeforhold (markering av trinnenes ytterkant) håndløper i hele trappens lengde rekkverk/håndløper langs gangveier som støtte og orienteringselement sikring av farlige steder (bratte skrenter, bryggekanter o.l.) god belysning hvilemuligheter

102 Tiltak ved Elgseterhytta i bymarka i Trondheim

103 Hyttene i marka- universell utforming Rønningen, atkomst, toalett anlegg og trespiler i taket, demper gjenklang

104 Modul 6 Bygg og uteområder Målet med denne modulen er å vise hvordan vektleggingen av universell utforming i plan- og bygningsloven nye forskrifter og standarder legger premisser for byggesak og utforming av bygg og uteområder.

105 TEK10 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 8 Uteareal og plassering av byggverk

106 Tydelighet i bestilling fra byggherren prosjekteringsverktøy Jfr. Lov om offentlig anskaffelser Foto: Solveig Dale

107 DIBK- Direktoratet for byggkvalitet Tekniske forskrifter til plan-og bygningsloven Temaside om universell utforming Prosjekteringsverktøy universell utforming publikumsbygg Utforming/Verktoy/Prosjekteringsverktoy-for-universellutforming-av-publikumsbygg/ Prosjekteringsverktøy tilgjengelig bolig

108 Juridisk oppbygging av TEK10 Ny oppbygging: Systematisering av TEK 10 med utdrag fra tilhørende veiledning relatert til tilgjengelig boenhet og til universell utforming av publikumsbygg. Temablad med tilhørende sjekkpunkt og anbefalte tilleggsytelser med forklaring.

109 Målgruppe Prosjekteringsverktøyet er ment for prosjekterende i privat og offentlig virksomhet. Videre kan det benyttes ved kommunalt tilsyn og ved kontroll av prosjektering og utførelse. Verktøyet kan også være til hjelp i planarbeid.

110 Et verktøy for kommuner, fylker og prosjekterende firma Planleggingsarbeid Innkjøpsordning Praktisk prosjekteringsarbeid Tilsyn, bruk av sjekklistene Uavhengig kontroll av prosjekterende, bruk av sjekklistene

111

112 Innhold 01: Utearealer Parkering Adkomst til bygning 02: Bygningens planløsning Inngangsparti Kommunikasjonsvei Toalett Bad institusjon Beboer rom institusjon Dusjanlegg Stellerom Kjøkken Hotellrom Rom med amfi Avfallssystem og kildesortering

113 03: Bygningsdeler Heis Trapp Rampe Rekkverk Dører Vindu og andre glassfelt 04: Installasjoner Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak Lyd- og taleoverføringsutstyr 05: Miljø Romakustikk

114 06: Dimensjonering Ledelinjesystem Dimensjonering for rullestol 07: Skilt Sikkerhetskilt Informasjonsskilt 08: Diverse Definisjoner, ord og begreper Aktuell litteratur Adresser og lenker 09: Kontroll Sjekkliste

115 02: Bygningens planløsning Inngangsparti 02:01

116

117

118 Utearealer Atkomst til bygning 01:02

119 02: Bygningens planløsning Toalett 02:03

120

121

122

123 02: Bygningens planløsning Kommunikasjonsvei 02:02

124 Belysningsnivå i kommunikasjonsveier

125

126

127

128

129

130 Orientering- inngang, heis og resepsjon i umiddelbar nærhet av hverandre

131 02: Bygningens planløsning Avfallssystem og kildesortering 02:11

132

133 Sjekkpunkt Generelt TEK 10 med utdrag fra veiledning Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming og tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning. Hotellrom 02:09 Anbefalte tilleggsytelser 1/10 av rommene med universell utforming i henhold til TEK (5) Resten av rommene anbefales med utforming som for tilgjengelig boenhet. 12-7(5) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.

134 02: Bygningens planløsning Hotellrom 02:09

135

136 03: Bygningsdeler Vindu og andre glassfelt 03:06

137 Betjeningsareal

138 Nødvendig betjeningsareal

139 Betjening dør

140 Sideplass ved dør

141

142 Betjening kjøkken

143

144 Betjening toalett/bad Dobbelt bruk av areal

145 Betjening vask

146 Betjening seng

147

148 Heis 03:01 Betjening heis

149 Krav om heis

150 Ikke krav om heis

151 Heis i umiddelbar nærhet av hovedtrapp- orientering Foto Bård Solem, Eggen ark.

152 04: Installasjoner Skilt, styrings--- og betjeningspanel, håndtak, armaturer 04:01

153 Nedsatt syn Unngå skilt hengende i motlys God kontrast og størrelse på bokstaver Bruk stor forbokstav og små bokstaver ellers- enkel skrift- mest lesbart!

154

155 Veileder for felles skilting av kommunale bygg

156 05: Miljø Romakustikk 05:01 Lydpanel, stående trespiler i ulik tykkelse med lydisolerende materiale bak, gir god demping av etterklangstiden. Stående panel som ikke samler mye støv. Trinnlyddempende materiale i gulv i alle etasjer og i felles trapperom. Unngå romgeometri som har utstrekning 1 : 1 eller 1 : 2. Denne romstørrelsen gir lang etterklangstid.

157 Lydmiljø Universell utforming TEK10

158 Veiledningen til TEK Et overordnet krav er at brukerne ikke skal oppleve plagsom etterklang eller ha problemer med å forstå tale, viktige meldinger eller lydsignaler. Scandic Hotel Gardermoen Operabygget

159 Kulturhuset i Stjørdal

160 Trondheim kommune Øya stadiontribuneanlegg

161 Personer fra rådene inviteres inn i en prosess knyttet til utviklingen av bygget (tidlig eller senere, mer eller mindre omfattende) Rådet brukes som høringsinstans ved at byggeprogrammet eller forprosjektet legges fram for rådet til uttalelse. Disse to formene kan også kombineres.

162 Tilsynuniversell utforming av bygg byggesakskontoret virkemiddel, kunnskapshevingkvalitetsikring Krav om uavhengig kontroll av prosjekterende Arkitekturprosjektering (uu) Stedlig tilsyn Stedlig tilsyn ved anmodning om midlertidig brukstillatelse Krav om tilsyn i forhold til universell utforming. Trondheim kommune har utviklet App. til bruk ved tilsyn av uu

163 Luxometer belysningsstyrke i rom Tommestokk- Måling av lysåpning i dører, høyde på toalett, vask m.m. Fiskevekt Måle drakraft på dører Lyshetsgrad måler- Måler lyshetsgradforskjell mellom to tilliggende farger

164 Lyshetsgrad- måler Måling av metning av farger- kontrast mellom to tilliggende farger. Hvor stor metningsforskjell mellom to farger er det. Anbefales 0,4 i forskjell.

165 Estetikk og funksjonalitet sammen med kreativitet fremmer deltakelse og aktivitet Universell utforming TEK10

166

167 Offentlig uteareal Offentlig park-område, Agnar Mykles plass, Kun snarvei over området. Før-bilde:

168 Agnar Mykles plass Etter..

169 Adskilt møbleringssone og gangsone Ladeparken

170

171 Sittemuligheter

172 Offentlig toalett knyttet til parkanlegget fremmer mulighet for opphold og turer.

173 TEK10 8-4, 5 a)opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk.

174 Modul 7 Eiendomsforvaltning Målet med Modul 7 Eiendomsforvaltning er å øke bevisstheten om universell utforming i forbindelse med utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, anlegg og uteområder.

175 Kilde: SINTEF

176 Status og mulige tiltak. a) Kartlegging av status og mangler i forhold til krav om universell utforming. b) Identifisering av mulige tiltak som kan utbedre mangler og gi universell utforming. Utvikling av tiltaksplan for hvert bygg. Dette omfatter prioritering av tiltak og plan for gjennomføring i samordning med andre registrerte og prioriterte behov. Dette omfatter også avveininger av krav til universell utforming mot andre hensyn. Plan for hele organisasjonen for gjennomføring av tiltak som gir universell utforming av organisasjonens bygningsmasse og oppfølging av denne planen. Behov for kartleggingsverktøy

177 Kartleggings redskap Bygg for alle Det planlegges å utvikle et enklere verktøy til å kartlegge publikumsbygg i kommunal regi Utarbeidet av Statsbygg

178 Tilstandsanalyse av eksisterende bygg (eks. skolebygg). Universell utforming som eget vurderingstema. Kartlegging av status og mangler Vurdering av mulige tiltak Prioritering av tiltak og gjennomføring (tiltaksplan) Det bør angis kostnader for de enkelte tiltakene. Gjennomføring av tiltak

179 Når slår krav om uu inn for eksisterende bebyggelse? Ved total fornyelse etter brann eller forfall. Reparasjon / endring som er så omfattende at bygget blir vesentlig fornyet. Ved hovedombygning med bruksendring. I disse tilfeller må de nye byggereglene følges, også kravet til universell utforming.

180 Ved å samordne hensynet til universell utforming med andre utbedringsbehov kan en oppnå en mer rasjonell utbedring. Vedlikeholdsplan- rehabilitering Tilstandsanalyser som grunnlag for rullering av handlingsdelen og økonomiplanen. Tiltaksplan for det enkelte bygg

181 Prosessverktøy Kulturminnevern og universell utforming

182

183 Fase 1 Kartlegging Universell utforming Kulturminnevern Fase 2 Diskusjon og forslagsfase Fase 3 Søknadsfase Fase 4 Gjennomføringsfase Fase 5 Sluttfase/Evaluering Diskusjon og forslagsfase Dialogen Søknadsfase Gjennomføringsfase Sluttfase/Evaluering

184 Hvordan komme i gang? Ulike instanser som må samarbeide- Dialogen viktig gjennom alle fasene - Tiltakshaver - Riksantikvar - Fylkeskonservator - Byantikvar - Repr. fra det kommmunale/fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne/brukerorganisasjoner - Byggesaksbehandler - Ergoterapeut

185 I dialogen mellom kulturminnevern og universell utforming- ligger de gode resultat som ivaretar estetikk og funksjonalitet. Prosess

186 Mål Prosessverktøyet skal bidra til å tydeliggjøre muligheter og redusere konfliktpotensialet mellom kulturminnevern og universell utforming. Bruk av prosessverktøyet søker å gjøre det enklere å foreta de vurderingene som må ligge til grunn når tiltak skal vurderes i kulturminner. Målet er at rapporten skal fungere som et verktøy for å finne funksjonelle og estetisk gode løsninger for universell utforming som samtidig ivaretar og styrker kulturminnet.

187 Kulturminnevern og universell utforming Systematikken kan også brukes på tilsvarende typer kulturminner, miljø og landskap

188 Gangbane fra veien ved Juvasshytta til istunell- Gangbane funksjonell for alle

189 2. Diskusjon og forslagsfase Helhet Tilføyelse Lesbarhet Brukbarhet og funksjonalitet Kontrast/tilpasning Design/visuelt uttrykk Bærekraftig Berikende Reversibelt Formidling som alternativ til reell opplevelse

190 Kulturminnevern og universell utforming

191

192 Arbeid med universell utforming fordrer tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i alle ledd av prosjekteringsarbeidet frem til ferdig resultat. Arbeid med universell utforming fordrer også brukermedvirkning. Behov for kunnskap om uu i alle ledd

193 Nettside for nyhetsinformasjon om universell utforming. Gratis abonnement! Nettsiden styres av barne-,likestilling- og inkluderings departementet Nyhetsinformasjon en gang pr. uke Nye prosjekt innen universell utforming Pågående debatter om teamet Informasjon om kurs som er holdt og vil bli holdt m.m.

194 Solveig Dale Rådgiver universell uforming Trondheim kommune, Byplankontoret Mob:

195 Helhet En helhets-tenkning gir rom for nyansering. Tenke helhet der deler av kulturmiljøet kan tilrettelegges mens andre deler av kulturmiljøet skjermes. Dette i spesielt utfordrende kulturmiljø.

196 Tilføyelse Enhver endring bør komme som et tillegg. Slik kan historiske spor og materialer bevares og endringen blir lesbare

197 Lesbarhet Det skal være mulig å forstå at endringene er utført i vår tid. Kulturminner er historiske dokumenter, og det skal være mulig å se hva de forskjellige tidsperiodene har bidratt med.

198 Brukbarhet og funksjonalitet Kulturminnet skal i størst mulig grad gi like muligheter for bruk. Utformingen skal være så brukbar og tilgjengelig som mulig, for personer med ulike ferdigheter.

199 Tilpasning/ Kontrast En kontrast vil si at det nye skal være nytt og markere seg som det. En tilpasning vil si at det nye gis en diskret utforming som underordner seg det gamle.

200 Reversibelt

201 Formidling som alternativ til reell opplevelse I de deler av kulturminnet hvor det viser seg umulig å få til tilrettelegging uten å ødelegge uerstattelige kulturminneverdier, bør det tenkes alternative måter å formidle på. Borgund stavkirke -besøkssenter som formidler stavkirken

202 Taktile modeller Kulturminnevern og universell utforming

203 Sola ruinkirkegod atkomst og Faldstadsenteret

204 Bærekraftig Endringen og/eller tilføyelsen må være slik at den ikke svekker kulturminnet over tid. Løsningene og materialene som velges må være slik at de ikke fører til skader på kort eller lang sikt, eller til at verdiene forringes eller forsvinner.