Strategiplan

Transkript

1 Strategiplan

2 Strategiplan Sett Sjøbein 1. Overordnede føringer for Sett Sjøbein Innledning Bakgrunn for prosjektet Dagens situasjon Forutsetninger for arbeidet Visjon Hovedmål og delmål Hovedmål Delmål Målgrupper for prosjektet Evaluering og oppfølging Videre oppfølging Finansiering Evaluering...13

3 1. Overordnede føringer for Sett Sjøbein Prosjekt Sett Sjøbein skal jobbe for økt rekruttering, kompetanse og kjønnsbalanse i marin sektor. Det er opprettet på bakgrunn av et statlig tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Gjennom tilsagnet legger FKD målsettinger og føringer for prosjektarbeidet: Fiskeri- og havbruksnæringen skal være en sentral del av kunnskaps- og kompetanseøkonomien i Norge Det legges til grunn at kunnskap og kompetanse er kritiske nøkkelfaktorer for næringens framtidige konkurranseevne Næringen skal være åpen for personer uten formell fagkompetanse, men disse skal etter en tid i næringen gis tilbud om og insentiver til å formalisere sin kunnskap gjennom etterutdanning og kompetansekurs Flere som jobber i fiskeri- og havbruksnæringen skal på sikt ha formell fagkompetanse Flere skal finne det attraktivt å jobbe i og i tilknytning til marin sektor Næringen skal i større grad etterspørre personer med formell fagkompetanse Næringen skal i større grad ta i bruk kvinners kompetanse Sett Sjøbein er et treårig prosjekt som forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Prosjektet har lokaler i Trondheim og drives av to prosjektledere. Prosjektet har en fastsatt totalramme for statlig tilskudd på 10,8 millioner kroner fra FKD. Dette tilføres prosjektet over en treårsperiode. Sett Sjøbeins styringsgruppe har representanter fra følgende organisasjoner: Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges kystfiskarlag, Sjøfartsdirektoratet, Norsk Sjømannsforbund Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO), Norske sjømatbedrifters landsforening, NettOppFisk (opplæringskontorene), FOSFOR (videregående skoler) og fylkeskommunene. Med basis i en liste med organisasjoner som FKD har angitt har styret i FHF oppnevnt styringsgruppen. Styret i FHF har også oppnevnt Trude Olafsen og Camilla Schreiner som leder og nestleder for styringsgruppen. I tillegg består styringsgruppen av en observatør fra FKD. Styringsgruppen er valgt for en periode på tre år. Overordnede målsetninger for Sett Sjøbein er å sikre og styrke rekrutteringen til og kompetansen i marin sektor. Prosjektet skal effektivisere rekrutterings- og kompetansehevende tiltak og organisere og koordinere det nasjonale rekrutteringsog kompetansearbeidet i næringen. Sett Sjøbeins strategi- og handlingsplan skal synliggjøre prosjektets visjon, som videre skal konkretiseres gjennom målbare mål og tiltak for prosjekt-arbeidet. Prosjektets styringsgruppe er ansvarlig for å utvikle og vedta strategi-og handlingsplan. Styringsgruppen har et særskilt ansvar i forhold til å forankre prosjektgruppens arbeid i næringen og styringsgruppens skal fungere som et bindeledd mellom egne organisasjoner og Sett Sjøbein. Strategiplan Sett Sjøbein 02

4 2. Innledning 2.1. Bakgrunn for prosjektet I 1990 la Kystkompetanseutvalget fram Handlingsplan for ledelse - og kompetanseutvikling i norsk fiskerinæring. En konsekvens av handlingsplanen var opprettelsen av Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) og Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU). FFK var et samarbeidsorgan for Fiskeridepartementet og ulike organisasjoner. Arbeidsområdene var kompetansehevende tiltak, informasjon, organisasjonsutvikling, rekrutteringstiltak og koordinering. FKU besto av representanter fra ulike organisasjoner og hadde som mål å gjøre de fiskeriavhengige, usentrale kommunene til mer attraktive bosteder for kvinner. 1. januar 2001 ble FFK og FKU slått sammen og dannet Fiskerinæringens kompetansesenter, Finko. Etter et politisk vedtak ble Finko lagt ned 30. april Etter dette har det ikke eksistert et overordnet nasjonalt organ med ansvar for rekrutterings- og kompetansehevende tiltak i fiskeri- og havbruksnæringen. Resterende midler fra Finko finansierte en rapport som beskrev daværende og framtidige utfordringer i fiskeri- og havbruksnæringen. Rapporten ble oversendt FKD, og med utgangspunkt i denne ble Sett Sjøbein (opprinnelig kalt Prosjekt for økt rekruttering til marin sektor ) etablert. FHF ble satt til å forvalte prosjektet over en periode på tre år Dagens situasjon En kunnskapsbasert næring Norsk fiskeri- og havbruksnæring har alltid vært kunnskapsbasert, og i dag blir Norge ansett som verdensledende på området. Tidligere ble innovasjoner utviklet gjennom erfaring og erfaringsutveksling i bedriftene og på båtene. I dag utvikles ny kunnskap i nært samarbeid mellom næringsaktører, leverandører og forskningsinstitusjoner det som kan betegnes som næringens innovasjonssystem. Innovasjon stiller store krav til kompetanse i alle leddene i næringskjeden, hos leverandørene og i forskningsinstitusjonene. Utvikling i sysselsetting og verdiskaping Antall sysselsatte i næringen har gått ned de siste årene. Dette gjelder i alle deler av næringen, både fiskeri, fiskeoppdrett og fiskeforedling (Figur 1). I tillegg har antall enheter innen næringen avtatt. Til tross for nedgang i antall enheter sysselsatte, øker næringens verdiskaping. Ringvirkningsanalysen 1 som SINTEF gjennomfører hvert år for alle deler av fiskeriog havbruksnæringen inkludert avledet virksomhet, er en analyse som ser verdiskaping og sysselsetting i sammenheng. Disse viser at total verdiskaping (bidrag til BNP) inkludert ringvirkninger i 2007 ble estimert til å være i underkant av 39 milliarder kroner, mens næringen totalt sett representerer i overkant av årsverk. 1 Sandberg, M.G., Volden, G.H., Aarhus, I. J., Hofman, M. & Olafsen, T Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i en ringvirkningsanalyse. - SINTEF Fiskeri og havbruk. 03 Strategiplan Sett Sjøbein

5 Figur 1: Totale virkninger av fiskeri- og havbruksnæringen. Årsverk, bidrag til BNP og produksjonsverdi i (løpende priser) 1. Fiskeri- og havbruksnæringen signaliserer at den ikke har behov for flere folk ut over det å erstatte naturlig avgang 2. På grunn av strukturering og automatisering forventer man å trenge færre ansatte i framtiden, men kravene til hver enkelt ansatt vil endres fordi behovet for mer spesialisert kompetanse vil øke. For å møte framtidens kompetansebehov bør hensiktsmessige utdanningsstrukturer videreutvikles, og det må satses på aktiv nyrekruttering. Like viktig vil det være å gi næringens etablerte arbeidstakere og arbeidsgivere mulighet til å videreutvikle sin kompetanse, slik at de står bedre rustet til å møte framtidens krav og slik at de vil oppfatte arbeidet som meningsfylt og utviklende. Markedskrav Mer bevisste forbrukere, sterke markedsaktører (super- og hypermarkeder) og økt internasjonal handel vil stille marin sektor overfor nye krav. For å være konkurransedyktige, må næringsaktørene fange opp kravene fra markedet og inkorporere dette i sine produkter og prosesser. Dette forutsetter både kunnskapsutvikling og kunnskapservervelse. Markedsaktører og markeder vil trolig også stille større krav til dokumentasjon av slik kompetanse i bedriften. Kompetansebehov i marin sektor Med kompetansebehov i marin sektor menes kompetansebehovet i hele næringen. Det vil si kjerneaktivitetene (fangst, akvakultur, fiskeindustri, salg/eksport) samt avledet virksomhet (leverandørindustri, organisasjoner, forvaltning, virkemiddelapparat etc.). 2 Sandberg, M. G. & Olafsen, T Kartlegging av kompetansebehov i norsk fiskeri- og havbruksnæring. SINTEF Fiskeri og havbruk. SFH A Strategiplan Sett Sjøbein 04

6 Selv om næringen har behov for kompetent arbeidskraft på alle områder og nivåer, vil vi i det følgende særlig beskrive kompetansebehovet i kjernevirksomhetene: Fangst Som følge av adgangsbegrensning, strukturering og økende gjennomsnittsalder blant aktørene i deler av flåten, ser vi en nedgang i antall fiskere. Adgangsbegrensning og strukturering har gitt nødvendig lønnsomhet i flåten, slik at den har konkurransedyktig lønnsevne. Samtidig har struktureringen vært nødvendig for å få modernisert flåten med hensyn til personell, fartøysikkerhet, matvaresikkerhet osv. En rekke nasjonale og internasjonale krav til sporbarhet på råstoffer, kvalitetshåndtering og egenkontroll stiller nye krav til hele mannskapet. Adgangsbegrensning og strukturering har også ført til at det enkelte fartøy har blitt større og mer komplekst. Dette gir nye krav til sertifikatpliktige stillinger om bord. I tillegg har Sjøfartsmyndighetene skjerpet krav og regeloppfylling i forhold til flåten, og undersøkelser viser at det er behov for høyere kompetanse hos ansatte med sentrale stillinger om bord. Utdanningene som gir de nødvendige sertifikatene er viktige. Dette betyr at en langt større del må ha formell utdannelse, og personer med utdanning som gir de nødvendige sertifikatene har blitt mer etterspurte. I tillegg er det behov for generell fiskerifaglig kompetanse om bord. Det viser seg å være en utfordring å rekruttere tilstrekkelig med folk til sertifikatpliktige stillinger i fiskeflåten. Siden konkurransen om denne arbeidskraften er stor, er det kun en liten del av de fagskole- og høgskoleutdannede som velger å arbeide i fiskeriflåten. Stadig strengere krav til yrkesutøvernes kompetanse, gjør at etablerte fiskere bør gis mulighet til å dokumentere sin realkompetanse. Dette kan gjøres gjennom praksiskandidatordningen eller andre etablerte etterutdanningssystemer (for eksempel gjennom fagskolene). Sjarkflåten, med båter under 11 meter, opererer med andre sertifikatkrav enn de større båtene. Besetningen består oftest av en til to personer som dekker alle arbeidsoppgavene om bord. Også i denne delen av fiskeriflåten er gjennomsnittsalderen høy, samtidig er dette det flåtesegmentet hvor inngangsbilletten er lavest økonomisk sett. For at ungdom skal la seg friste til sjarkfiskeryrket, kan en modernisering av flåten og en mer oppdatert framstilling av yrket være hensiktsmessig. Tradisjonelt har fiskere blitt rekruttert gjennom familie, lokalsamfunn og yrkesnettverk. Henholdsvis to og fire prosent av dem som har fiske som hovedyrke og biyrke er kvinner 3. Akvakultur Også innen akvakultur har strukturering og effektivisering helt fram til 2005 bidratt til nedgang i antall ansatte. I 2006 og 2007 var det imidlertid en liten økning i sysselsettingen. Samtidig øker effektiviseringen og spesialiseringen. Behovet øker for ansatte med fagbrev og høyere utdanning. Stillinger som ledere, driftsledere og kvalitetsledere regnes som nøkkelstillinger i bedriften. 3 Kilde: Fiskeridirektoratet 05 Strategiplan Sett Sjøbein

7 Bedriftene er ulikt sammensatt og av ulik størrelse. Dette gir nødvendigvis ulike utfordringer og problemstillinger knyttet til rekruttering og kompetanse. Generelt ønsker bedriftene seg folk med både erfaring og høyere utdanning og som kan være virksomme fra dag én. I denne sammenheng stiller nyutdannede ofte uten nødvendig praksis. Ofte har bedriftene også utfordringer når det gjelder å beholde arbeidstakerne over tid, med mindre de er rekruttert lokalt. På grunn av mangel på personer med fagbrev, har havbruksnæringen i stor grad ansatt kandidater uten formell kompetanse og lært disse opp, tillegg til å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft 4. En potensiell utfordring knyttet til bruk av utenlandsk arbeidskraft, er risikoen for at arbeiderne reiser ut av landet igjen slik at kompetansen som er opparbeidet bare var midlertidig tilgjengelig for bedriften. Det kan altså anses som risikabelt å investere i kompetansehevende tiltak i denne gruppen. Forskning og bruk av nye arter til oppdrett vil fordre ny kompetanse i havbruksnæringen. Det er forventet at næringen vil ha en videre vekst, men det er usikkert om veksten vil bli møtt hovedsakelig med ytterligere effektiviseringer eller med økt sysselsetting. Kvinneandelen innen akvakultur varierer mellom de ulike delene av næringen, men den ligger i området prosent 5. Kvinneandelen i ledende stillinger utgjør 10 prosent. Foredlingsindustri En nylig gjennomført undersøkelse av foredlingsindustrien indikerer at heller ikke denne delen av næringen ser for seg at de vil trenge vesentlig flere ansatte framover. Utvalget av bedrifter i undersøkelsen melder imidlertid om et stort behov for gode mellomledere med fiskerikompetanse, teknisk personale (herunder operatørkompetanse, automasjon, IT, etc.) og omstillingskompetanse. Siden bedriftene er av ulik størrelse og ulikt sammensatt, er de stilt overfor ulike utfordringer og problemstillinger knyttet til rekruttering og kompetanse. De små bedriftene er ofte avhengig av at en og samme ansatt dekker flere arbeidsområder, og ved nyansettelser etterspørres gjerne personer med bred kompetanse. I slike bedrifter vil det være en stor kostnad, både personellmessig og økonomisk, å avsette tid til kompetanseheving. De større bedriftene har ofte flere ansatte med spesifikke arbeidsområder, og er dermed ikke like sårbare. Rekruttering foregår stort sett lokalt på samme måte som for fangstleddet. Deler av industrien er også avhengige av å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, noe som medfører utfordringer av kulturell og organisatorisk art. Denne arbeidskraften er ofte bare midlertidig tilgjengelig, og investeringer knyttet til kompetanseheving kan innebære risiko. 4 Utsagnet er basert på samtaler med representanter fra næringen 5 Kilde: Fiskeridirektoratet Strategiplan Sett Sjøbein 06

8 Videre modernisering av foredlingsindustrien vil skape nye behov for kompetanse knyttet til matsikkerhet, kvalitet og automatisering. Særlig vil markeds- og ledelseskompetanse bli viktigere. Kvinneandelen innen foredlingsindustrien har generelt vært høy (41 prosent i ). Sett bort fra foredlingsindustrien er kvinneandelen i marin sektor er gjennomgående lav. Behovet for sterkere representasjon av kvinner i næringen kan begrunnes ut fra forholdsom at økt mangfold på arbeidsplassen og i styrer bidrar til at ulike perspektiver kommer frem og legger til rette for fornyelse. I tillegg må marin sektor konkurrere om tilgjengelig arbeidskraft og må derfor kunne rekruttere også fra den halvdelen av befolkningen som kvinner utgjør samt at økt kvinneandel bidrar til å opprettholde bosettingen i kystdistriktene. Det er et behov for å få fram mer kunnskap knyttet til kompetansebehov nå og i framtiden for alle deler av næringen. Videre vil ny viten om bærekraft være en forutsetning for videreutvikling av næringen på alle områder. Utdanningstilbud Det har altså kommet nye kompetansebehov og -krav i takt med effektiviseringen og struktureringen av næringen. Selv om deler av næringen ikke opplever det som problematisk å få tak i arbeidskraft, er tilgangen på formell marin fagkompetanse begrenset. For å øke antallet rekrutter til næringen må man i større grad rekruttere gjennom utdanningsinstitusjoner. De videregående skolene blir særlig viktige rekrutteringsarenaer for bedrifter som har behov for fagbrevutdannede ansatte. Dette fordrer at det er tilgang på lærere med nødvendig kompetanse, og nødvendige ressurser for å ha fagtilbudet. Videregående skole Antall elever innenfor programområdene Akvakultur og Fiske og fangst ved yrkesfaglig utdanningsprogram i den videregående skole har vært nedadgående de senere årene. På landsbasis er det for skoleåret 2008/2009 totalt 74 elever på Akvakultur Vg2, hvorav 20 prosent jenter 7. Det er 95 elever på Fiske og fangst Vg2. Her er jenteandelen 10 prosent 8. Skoleåret 2008/2009 har de maritime fagene 525 elever på Vg2, herav 8 prosent jenter 6. Til tross for god søkning, er det få elever som velger fiskeriflåten som lærlingplass. Skolene dimensjonerer klassene sine basert på behovet meldt fra opplæringskontorene for maritime fag. Det vil si at behovet fra fiskeriflåten ikke ivaretas gjennom denne ordningen. Her har næringen selv et ansvar for å tilby elever attraktive lærlingplasser som motormann og matros. Lærlinger Antall elever i den videregående skole ved yrkesfaglig utdanningsprogram er avgjørende for antallet elever fra skolen som søker om læreplass. Det finnes imidlertid også lærlinger som er underlagt andre lærlingordninger enn den klassiske ordningen med opplæring to år i skole pluss to år i bedrift. Noen tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og/eller andre ordninger. På landsbasis 9 er det i dag totalt 140 akvakulturlærlinger (hvorav kvinneandelen utgjør 17 prosent), 149 fiske- og fangstlærlinger (med to prosent kvinner), 529 matroslærlinger (fire prosent kvinner) og 453 motormannlærlinger (fem prosent kvinner). Cirka 20 prosent av disse lærlingene er i andre lærlingordninger Strategiplan Sett Sjøbein

9 Ved innføringen av Kunnskapsløftet 2006 ble fiskeindustrifagene organisert under utdanningsprogram for Restaurant og matfag, og forsvant dermed som egne studieløp. I dagens ordning kan elever velge sjømatfag som fordypning, men en uformell spørreundersøkelse viser at svært mange skoler ikke tilbyr fagene. Dersom elevene ikke kan velge fordypning i sjømatfagene, må de få undervisning i bedrift. Dermed begrenses elevenes erfaringer med yrket fra skolen. Denne omorganiseringen av læreplanen kan ha vært med på å redusere fokuset på denne fagretningen og påvirke antall lærlinger. Anno juni 2009 er det 26 lærlinger i sjømatproduksjonsfaget, hvorav kvinneandelen utgjør 42 prosent, og i sjømathandlerfaget er det 9 lærlinger, herav 6 kvinner. Mer enn 70 prosent av disse lærlingene faller inn under andre lærlingordninger, og mer enn 80 prosent av lærlingene er lokalisert i Nordland 11. Fagskoler Fagskoler utdanner operatører på sertifikatpliktige nivåer i fiskeflåten. Opptakskrav til fagskole er fagbrev i treårig likeverdig yrkesutdanning i skolen eller fem års praksis i faget. På landsbasis er det 511 studenter på nautikk og 292 studenter på skipsteknisk drift, fordelt på de to studieårene. Kvinneandelen er ca 2 prosent på hvert av fagområdene 12. Fagskolene kan være aktuelle samarbeidspartnere for å formalisere realkompetanse og etter- og videreutdanning. I dag har ikke fagskolene tilbud innenfor akvakultur eller fiskeindustri. Det eksisterer imidlertid kurs i automasjon, elektronikk, mekanikk etc. som om ønskelig bør kunne tilpasses næringens behov. Høgskoler og universitet Det totale årlige antallet søkere til fiskeri- og havbruksutdanninger ved universiteter og høgskoler har de siste årene ligget stabilt på ca 500. Institusjonene utdanner personer med eksamen fra kandidat-, bachelor- og masternivå. For studieåret 2008/2009 er det rundt studenter på bachelorog mastergradsnivå, hvorav kvinneandelen er cirka 53 prosent. Bachelor biologi 14, som kvalifiserer til marine fag, har 621 studenter, hvorav 68 prosent er kvinner. Denne graden kvalifiserer imidlertid også til andre biologirettede fag. For studieåret 2008/2009 har de maritime fagene rundt studenter fordelt på bachelor- og mastergradsnivå. Kvinneandelen er cirka 18 prosent Kilde: Statistisk Sentralbyrå 7 Kilde: Sett Sjøbein, Kilde: Sett Sjøbein, Samlet antall lærlinger uavhengig av hvilken lærlingordning de er underlagt 10 Kilde: Sett Sjøbein, Kilde: Sett Sjøbein, Kilde: Sett Sjøbein, Tallmaterialet fra NTNU var ufullstendig, og det reelle tallet vil sannsynligvis være noe høyere. 14 Tall fra UiA er ikke inkludert, da de ikke har marine fag, noe som gjør kryssløp tilnærmet umulig. 15 Tallmaterialet fra NTNU var ufullstendig, og det reelle tallet vil sannsynligvis være noe høyere. 16 Kilde: Sett Sjøbein, 2009 Strategiplan Sett Sjøbein 08

10 Fag Jenter Gutter Totalt Jenteandel Videregående skoler Akvakultur % Fiske og fangst % Maritime fag % Fagskole nautikk % Skipsteknisk drift % Universitet/Høgskole Marine fag Bachelor % Marine fag Master % Maritime fag Bachelor % Maritime fag Master % Bachelor biologi % Årsstudium biologi % Årsstudium annet % Tabell 1: Elev- og studenttall ved undervisningsinstitusjoner i Norge med marine fagretninger, per mai Tallene er hentet inn av Sett Sjøbein gjennom direkte kontakt med videregående skoler, fagskoler, høgskoler og universiteter. Fag Jenter Gutter Totalt Jenteandel Lærlinger utenfor 2+2 ordningen Lærlinger Akvakultur ,1 % 78 Fiske og fangst % 11 Matros ,2 % 123 Motormann ,1 % 58 Sjømathandler ,7 % 1 Sjømatproduksjon ,3 % 23 Tabell 2: Antall lærlinger innenfor marine fagretninger pr mai Lærlinger utenfor vanlig ordning (2 år i videregående skole og 2 år som lærling), er spesifisert i egen kolonne. Tallene er hentet inn av Sett Sjøbein gjennom direkte kontakt med fylkeskommunene. Det er viktig å være klar over at også en rekke andre utdanningstilbud i videregående skole og høyere utdanning kvalifiserer for arbeid i marin sektor. Rekrutteringsarbeidet må derfor rettes mot en bred gruppe. Ved å skape varierte og gode karriereveier som grunnlag for rekruttering må næringen legge til rette for og kunne nyttegjøre seg av et bredere sett av kompetanser enn det som benyttes i dag. Samtidig bør det i større grad fokuseres på mulighetene til videre- og etterutdanning av etablerte yrkesutøvere, da dette er et ledd i arbeidet for kompetanseheving i marin sektor. Den etablerte arbeidsstokken er allerede i næringen, og kan demme opp behovet for kompetanse. Et stort mangfold i rekrutteringsarbeidet Det foregår mye godt rekrutterings- og kompetansearbeid i marin sektor. Viktige rekrutteringsagenter er bedriftene selv, opplæringskontorene, grunnskolene, videregående skoler, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning, fagskolene og en rekke enkeltprosjekter. Engasjementet er stort, og det blir lagt ned mye arbeid. God koordinering mellom tiltakene og aktørene er viktig for å kunne se effekter av arbeidet. 09 Strategiplan Sett Sjøbein

11 3. Forutsetninger for arbeidet 1. Sett Sjøbein skal jobbe for å sikre rekruttering til hele den marine sektoren og alle ledd i næringen 2. Basisyrkene innen marin sektor danner grunnlaget for verdiskaping i tilgrensende næringer og har et særlig fokus i Sett Sjøbein 3. Alle føringer og anbefalinger fra Sett Sjøbein skal være kunnskapsbaserte 4. Sett Sjøbein skal være en ressurs i rekrutteringsarbeidet og bistå med og koordinere eksisterende og nye rekrutteringstiltak 5. Rekrutteringsarbeidet skal være tydelig og mangfoldig for hele sektoren 6. Sett Sjøbein skal arbeide overordnet og nasjonalt, men stimulere til arbeid regionalt I det følgende beskrives visjon, hovedmål og delmål for Sett Sjøbein. Disse skal gjelde for hele prosjektperioden Derfor er også delmålene valgt å holdes generelle og overordnede. For å kunne vurdere og evaluere Sett Sjøbeins måloppnåelse, etter prosjektperiodens slutt, er det definert resultatindikatorer under delmålene. 4. Visjon Sikre næringen kompetansen den etterspør for å være handlekraftig, framtidsrettet, konkurransedyktig og bærekraftig. Strategiplan Sett Sjøbein 10

12 5. Hovedmål og delmål 5.1. Hovedmål Sett Sjøbein skal styrke og sikre rekrutteringen til og kompetansen og kjønnsbalansen i marin sektor Delmål 1) Prosjektet skal øke rekrutteringen til marin sektor og har som mål; Den årlige søkingen til Fiske og fangst Vg2 og Akvakultur Vg2 ved videregående skoler skal utgjøre cirka 220 elever. Den årlige søkingen til marine fag ved høgskoler og universitet skal utgjøre cirka 670 studenter. Det årlige antallet rettighetslærlinger innen sjømatfagene (fiskeindustrifag) skal utgjøre cirka 20 personer. Flere lærlinger fra Maritime fag Vg2 skal finne fiskeflåten attraktiv som lærlingplass. En større andel personer med fagskole- og høgskoleutdannede innen sjøfag skal velge fiskeflåten som arbeidssted. Flere kandidater fra ikke-marine fagretninger skal finne marin sektor attraktiv som arbeidsplass. Det skal være flere kvinnelige søkere til Akvakultur Vg2 og Fiske og fangst Vg2 og til Maritime fag i Vg2 og fagskolene. Alle som tar fagutdanning på Vg2 skal få tilbud om lærlingplass. 2) Prosjektet skal kartlegge og eventuelt videreutvikle etterutdanningstilbudene som finnes og jobbe for kompetanseheving i marin sektor Flere ansatte skal informeres om og tilbys etter- og videreutdanning på fagbrev-, fagskole- og/eller høgskole-/universitetsnivå. 11 Strategiplan Sett Sjøbein

13 3) Prosjektet skal legge til rette for et samordnet og mangfoldig rekrutteringsog kompetansearbeid i marin sektor Alle kystfylker skal ha opprettet egne arbeidsgrupper eller inngått samarbeid med andre fylker, for økt rekruttering og kompetanse innen marin sektor. Sett Sjøbein skal bli en felles og samlende paraply for nasjonalt rekrutteringsarbeid. Basert på kunnskap framkommet gjennom Sett Sjøbein skal man gi råd og innspill til sentrale, regionale og lokale myndigheter knyttet til styrket rekruttering, kompetanse og kjønnsbalanse i marin sektor. 4) Sett Sjøbein skal bidra med ny kunnskap om rekruttering til marin sektor og kompetansebehov i bedriftene Initiere utvikling av ny kunnskap knyttet til ungdoms valg og bortvalg av utdanning og yrke i marin sektor kompetansebehov i alle deler av marin sektor rekrutteringsstatus i alle deler av marin sektor eksisterende relevante etterutdanningstilbud hvordan ulike utdannings- og kompetanseløp kan samordnes bedre 6. Målgrupper for prosjektet Sett Sjøbein skal rette seg mot følgende hovedmålgrupper: Ungdom fra ungdomskolealder og oppover Næringsutøvere (ansatte og ledere) Andre viktige målgrupper er: Næringenes interesseorganisasjoner Lærere, forelesere, ansatte og rådgivere ved utdanningsinstitusjoner med tilhørende organisasjoner Ansatte ved opplæringskontor med tilhørende organisasjoner Ansatte i fylkeskommunene (næringslivs- og utdanningsavdelinger) Myndigheter Strategiplan Sett Sjøbein 12

14 7. Evaluering og oppfølging 7.1. Videre oppfølging Dette strategidokumentet skal revideres årlig i løpet av prosjektperioden av styringsgruppen. Det er viktig at prosjektrammene er tydelige og realistiske, for å sikre forankring i næringen. Sekretariatet og medlemmene i styringsgruppen er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av planen Finansiering Omfanget av tilskuddet fra FKD dekker i hovedsak drift av personell og møteaktiviteter. Penger til gjennomføring av delprosjekter eller støtte til rekrutteringstiltak i sektoren, må hentes fra eksterne kilder. Sett Sjøbein ser det nødvendig å inngå økonomisk samarbeid med andre institusjoner for å få frigitt økonomiske virkemidler Evaluering For å kunne vurdere mulige effekter av Sett Sjøbein er det nødvendig med oppsummering og evaluering. Erfaringer fra prosjektet vil være viktige for videre rekrutteringsinnsats etter prosjektperioden og for omfang og forankring av rekrutteringsarbeidet i næringen. Disse vil videre kunne brukes av FKD ved deres evaluering av prosjektet. 13 Strategiplan Sett Sjøbein

15 Strategiplan Sett Sjøbein 14

16