MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN"

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN Modellering av partikkelspredning i fjorder Havforskningsinstituttet har uttalt seg i flere saker angående effekter av å bruke fjordene som avfallsplass for gruveavgang. De mest aktuelle sakene har vært utslippene fra Sydvaranger Gruve til Bøkfjorden, og Nordic Mining og Nussir sine planer om nye gruveprosjekter med utslipp til henholdsvis Førdefjorden og Repparfjorden. Instituttet har gått nøye gjennom og gitt uttalelser i flere omganger om disse sakene. Uttalelsene våre omfatter vurderinger av søknader om utslippstillatelser og konsekvensutredninger. Havforskningsinstituttet har inntil nylig ikke hatt forskning på effekter av gruveavfall i fjorder. Derfor har vi brukt vår erfaring og ekspertise innenfor de aktuelle fagdisiplinene til å kommentere på søknadene. I våre vurderinger bygger vi på den informasjonen som foreligger i søknadene og konsekvensutredningene. Hvis vi mener at vesentlige forhold ikke er godt nok utredet så har vi kommentert dette. Generelt mener vi at disse sakene representerer store planlagte utslipp med udiskutable negative påvirkninger på fjordmiljøet og dets ressurser. Vi mener derfor at planene for Repparfjorden og Førdefjorden er en ikke bærekraftig bruk av disse fjordene. Når myndighetene allikevel ser ut til å tillate at fjorder blir omgjort til gruvedeponi så er det viktige temaer som bør analyseres. Et av de temaene vi har lagt vekt på er strømforhold og partikkelspredning i de to planlagte fjorddeponiene i Førdefjorden og Repparfjorden. Vi har påpekt mangler i kunnskapene om strømforhold og i modelleringsarbeidet som er utført. Dette har medført lange og vedvarende debatter mellom Havforskningsinstituttet og gruveindustrien sammen med de institusjonene som har utført strømmålinger og modelleringene for gruveindustrien. Havforskningsinstituttet har meget god kompetanse på fjordfysikk og modellering av strømmer og spredning av partikler i fjordsystemene. Derfor har vi brukt modeller til å simulere spredning av gruvepartikler i Førdefjorden og Repparfjorden. Dette har vi gjort for å underbygge og forklare våre faglige vurderinger. Hittil har vi presentert resultatene fra strømmodelleringen i et av våre egne tidsskrifter og i aviser og foredrag. Gruveindustrien har imidlertid uformelt etterlyst en bedre dokumentasjon av modellresultatene enn det vi normalt kan gjøre i foredrag og populærvitenskapelige artikler. Derfor har instituttets eksperter på fjordmodeller, Lars Asplin m. fl., forklart bakgrunnen for vår modellering i vedlagte notat (vedlegg 1). Havforskningsinstituttet Avdeling: Akvakultur og kystøkologi Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Karin Kroon Boxaspen Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: IBAN: NO E-post: Besøk: Nordnesgaten 50

2 2 Instituttets kritikk av eksisterende spredningsmodellering har først og fremst vært at strømmodellene har vært for enkle, flere av de viktige drivkreftene og grenseverdiene har ikke vært med, og strømdata som er innhentet fra fjorden og brukt i modellen har ikke vært gode nok. I de aktuelle tilfellene har dette ført til at spredningspotensialet er betydelig underestimert. Erfaringene fra Bøkfjorden viser dette ved at bunnens miljøtilstandsklasse har endret seg fra "god" til "svært dårlig" helt ut til 7 km fra utslippspunktet over en periode på bare 2 år. Overvåkningsrapportene viser dette tydelig. Vi mener at det foreligger for lite dokumentasjon om hvor mye finpartikler og forurensning i form av f eks tungmetaller fra et utslipp som spres. Det hevdes at kjemikaliebruken i utvinningsprosessen er med på å binde de minste partiklene sammen slik at vekten øker og de får en høyere synkehastighet, og at sjøvannet i seg selv er med på å flokkulere partiklene. Erfaringene fra Bøkfjorden viser imidlertid at avfallet sprer seg og får en negativ påvirkning på bunnøkosystemet langt utenfor det som normalt ville defineres som deponiområde, til tross for omfattende kjemikaliebruk. Spredningsmekanismene og deres innbyrdes betydning kan imidlertid diskuteres. Det kan tenkes at fine partikler i suspensjon ved bunnen kan generere tetthetsstrøm langs bunnen siden Bøkfjorden skråner utover. Hvorvidt dette er en virksom mekanisme er ikke undersøkt. Det er ikke forsket på slike strømmer i norske fjorder siden fjordene er dype og generelt sett vil eventuelle turbiditetsstrømmer bidra lite til det som foregår i vannmassene ellers. Hvis det forekommer spredning langs skrånende fjordbunner ved hjelp av turbiditetsstrømmer, så er dette bare enda en måte forurensningene kan spres på. I Førdefjorden f eks kan vi ikke tenke oss at turbididtetsstrømmer kan dannes på den flate fjordbunnen som nå finnes. Men, utslippene skal foregå i mange ti-år og det vil bygge seg opp en kjegle av gruveavfall. Dette vil føre til at det til stadighet vil rase gruveavfall ned skråningen. Det kan også tenkes at det vil dannes turbiditetsstrømmer som kan føre de fineste partiklene langt av gårde. Dette vil i tilfelle være et resultat av at dumpingen endrer bunnprofilen i det aktuelle fjordavsnittet. Det vi har gjort er å simulere spredningspotensialet for svevende partikler basert på ordinære strømmer skapt av skiftende forskjeller i tettheten av vannmasser mellom indre deler og ytre deler av fjordene. Slike tetthetsendringer forekommer regelmessig og er et naturlig fenomen knyttet til kyststrømmen. Dette fører til relativt svake (< 10 m/s), men ofte langvarige (flere dager) ensrettede strømmer som vil gi utskiftning av vann og gruvepartikler. Det er også verdt å merke seg at slike strømmer forekommer EPISODISK med noen dagers varighet, altså vil en langtidsmiddelverdi for strøm maskere denne effekten (noe Veritas f. eks. gjør i Førdefjorden: De presenterer kun langtidsmiddelverdier av det de måler, og ikke frekvens og styrke på enkeltepisoder). En partikkelspredningssimulering vil illustrere effekten av slike episoder ved at partiklene i lengre tid kan bevege seg fram og tilbake over en kort avstand pga. tidevannet for så plutselig sette avsted som om de hadde kommet seg ombord på et tog. På denne måten kan store mengder partikler spres utover et langt større område enn hva som fremkommer hvis disse episodiske strømmene ikke inkluderes i modellen. Vi har ikke utført kvantitativ modellering for å vise hvor mye gruvepartikler som blir spredt hvor langt og i hvilke konsentrasjoner, men å simulere spredning av partikler i et fast dyp illustrerer den strømmen som er på dette dypet. Det hevdes at strømmen er for svak for vesentlig spredning, men vi illustrerer at dette ikke er tilfellet. Svake, men vedvarende strømmer vil generelt gjøre områder uegnet for deponering av gruveslam. Resultatene fra vår modellering viser at i Repparfjorden er spredningspotensialet for små partikler svært høyt. I Førdefjorden vil partiklene spre seg i hele det indre bassenget og etter hvert som utslippspunktet blir grunnere (slik planene viser) vil faren for spredning ut av fjordbassenget øke betraktelig. Når figurene for Repparfjorden viser spredning langt ut i kystøkosystemet etter 120

3 3 døgn betyr det ikke at vi vil få skadelige konsentrasjoner utenfor Repparfjorden. Det vet vi ingenting om, modelleringen viser bare hvor åpent systemet er. Vi håper at disse opplysningene kan virke oppklarende for Miljødirektoratet når dere siden skal vurdere de miljømessige konsekvensene av de planlagte utslippene. Vennlig hilsen Karin Kroon Boxaspen Fungerende administrerende direktør Jan Helge Fosså Seniorforsker Kopi til: Nærings- og fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet Norges fiskarlag Norsk bergindustri Klima og miljødepartementet Vedlegg Notat fra Lars Asplin med Appendiks 1 og 2

4 Strømning i dypet av Repparfjorden Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Bakgrunn Havforskningsinstituttet gjennomfører en årlig overvåkning av lakselusspredning i Altafjordområdet. I den sammenhengen har vi etablert en strømmodell som også inkluderer Repparfjorden. Siden Repparfjorden er anbefalt som dumpingsområde for gruveavfall, finner vi det riktig å formidle våre resultater med relevans for denne problematikken. Spesielt siden våre resultater avviker fra gruveselskapets egen undersøkelse ved å ha større sirkulasjon. Metodikk Vi har beregnet strøm for perioden mars-august 2013 og har anvendt et koblet modellsystem der en strømmodell med relativt høy romlig oppløsning (160m ganger 160m) danner det mest detaljerte nivået. Randverdier til denne hentes fra strømmodellen NorKyst800 og atmosfæriske drivkrefter er beregnet med vindmodellen WRF (3 km romlig oppløsning). Tilsvarende modelloppsett er i bruk av Havforskningsinstituttet langs hele Norskekysten, og kvaliteten på resultatene er tilfredsstillende der vi har hatt mulighet til å validere dem. Nærmere beskrivelser av modellsystemet og validering er gitt i Albretsen m.fl. (2011), Asplin m.fl. (2104), Johnsen m.fl. (2014) og Taranger m. fl. (2014). Vår erfaring med beregning av strøm med numeriske modeller er at drivkrefter og grenseverdier er av stor betydning for et realistisk resultat. For dypvannsstrøm i fjorder som Repparfjorden vil variasjoner av vannmassene tyngde på kysten utenfor fjorden være avgjørende, og denne må representeres med en oppløsning i tid med verdier helst hver time. Resultater Strømmen i de øvre m i en fjord er direkte påvirket av drivkrefter fra bl.a. vind, ferskvann og tidevann, og det er vanligvis her de høyeste hastighetene forekommer. Strømmen i 50 m dyp vil være redusert en hel del i forhold til de øvre vannlagene siden det er færre og svakere drivkrefter som danner strøm på dette dypet. Her er det kun tidevannet og horisontale trykkforskjeller på grunn av ulik tyngde av laterale vannmasser som virker inn. I dette notatet presenterer vi utelukkende strøm i 50 m dyp, noe som vil være relativt nær bunnen inne i Repparfjorden. Middelstrømfart for 50 m dyp i hele modellområdet viser at det er lavere hastigheter innerst i fjordene enn i smalere sund og områdene nærmere kysten (Figur 1). Den høyeste midlere strømfarten i dette dypet vil overgå 0,2 m/s. I Repparfjorden er middelstrømmen lavere med omkring 0,04-0,05 m/s (Figur 2). For hele den 165 dagers lange simuleringsperioden er det en midlere innstrømning langs land på sydsiden av fjorden (venstre på figuren) og strøm ut på nordsiden (høyre). I innsnevringen ved Markopneset øker middelhastigheten noe, til verdier omkring 0,06-0,07 m/s. Strømfarten i 50 m dyp fra posisjonen P1 (angitt i Figur 2) for perioden mars-august 2013 viser et 1

5 varierende bilde med nokså regelmessig verdier over 0,15 m/s (Figur 3) og flere høye verdier mot slutten av simuleringen, dvs. om sommeren. Transport av vannmasser og vannutskiftning er viktig for fjorder, og Repparfjorden framstår som en typisk Nord-Norsk terskelløs fjord med hyppig vannutveksling. Vanntransporten skjer ikke med middelstrømmen, men med den reelle strømmen fra time til time. Vanntransporten kan også være vanskelig å estimere ut fra oppstillinger av strømfart slik det er gjort i Figur 3. For å forstå spredningspotensialet i en fjord er det derfor viktig å analysere tidsutviklingen av strømmen, og vi vil finne at vannutveksling foregår episodisk. Tidevannet er episodisk, men har ensrettet strøm kun i 5-6 timer av gangen. Repparfjorden er drøyt 10 km lang og med en strømhastighet på 0,2 m/s vil tranporten av vann med tidevannet bare flytte vannmassene ca. halve fjordlengden innenfor hver periode. En strømepisode med 2 dagers varighet og midlere strømhastighet på 0,06 m/s vil derimot transportere en vannmasse ut av Repparfjorden. Tidsserier av strøm langs fjordaksen i 50 m dyp for posisjonene P1 og P2 (angitt i Figur 2) viser at strømmen inneholder et relativt kraftig tidevannssignal (blå linje) samtidig som det er en definert reststrøm (rød linje, Figur 4 og 5). Reststrømmen varierer med perioder av noen dagers varighet. Strømhastigheten av reststrømmen i de kraftigste episodene er nesten like høye som for tidevannsstrømmen. I løpet av perioden mars-august 2013 er det mulig å identifisere flere 10-talls episoder med innstrømning og utstrømning. For å se mer inngående på noen av disse episodene med innstrømning og utstrømning, har vi valgt tidsperiodene markert med sorte piler i Figur 4. Den første perioden representerer en utstrømning og foregår den 21 og 22. mars (Figur 6). Langs nord-østsiden av hele Repparfjordens lengde strømmer det i middel ut vann i denne perioden med hastighet mellom 0,05 og 0,1 m/s. Neste episode har lengre varighet og foregår mellom 10. og 16. mai. Dette er en innstrømningsepisode langs sør-vestre side av fjorden som også dekker hele Repparfjorden samt Sammelsundet utenfor og med strømhastigheter mellom 0,05 og 0,10 m/s (Figur 7). Legg merke til at strømmen er smal, kanskje bare ca. 500 m bred. For å illustrere hvordan tidevannet virker har vi plottet øyeblikksverdier av strømmen i 50 m dyp hver andre time mellom 10. mai klokka 10 og klokka 20 (Figur 8). I begynnelsen av perioden er det innoverrettet tidevannsstrøm, noe som bidrar til å øke hastigheten på reststrømmen. Etterhvert som tidevannet snur blir strømmønsteret mer utydelig og stopper helt opp der strømmen fra tidevannet den ene veien utlignes av reststrømmen den andre veien. Tidevannet bidrar med sin relativt korte periode (M2 = 12,42 timer) med lite nettotransport av vannet, men som det går fram av figuren vil det skje endel horisontal blanding. Sommeren er den perioden vannmassene er mest lagdelt pga. tilført ferskvann og varme, og dette gir opphav til sterkere interne trykkrefter. Den 7-8. juni var det en utstrømningsepisode med både relativt kraftig og vid strøm langs den nord-østre siden av fjorden (Figur 9). Noen dager senere, mellom 15. og 17. juli, finner vi en innstrømningsepisode som har skapt en betydelig strøm i nærheten av Markopneset (Figur 10). I perioden juli foregår det en betydelig 2

6 utstrømning fra Repparfjorden der det i hele 10 dager er en gjennomsnittlig transport av vannmasser helt fra fjordbunnen og ut hele Sammelsundet (Figur 11). Årsaken til disse strømepisodene er forskjeller i laterale vannmassers tyngde, noe som skaper horisontale trykkforskjeller i dypet. Strømmen vil oppstå som en del av en langperiodisk indre bølge i en naturlig tilpasning til et trykkfelt i endring. Et enkelt mål på trykkforskjeller i 50 m dyp er gitt ved verdien av saltholdigheten mellom posisjoner. Selv om tyngden av vannmassene opp til overflaten ikke nødvendigvis er fullstendig representert ved denne verdien, gir verdien av saltholdighet på dette dypet likevel en indikasjon på sannsynlig trykkraft. Fra verdien av den modellerte saltholdigheten i 50 m dyp for posisjonene P1 og P2 (angitt i Figur 2) fra simuleringsresultatene finner vi svingninger som stemmer overens med de episodene med innstrømning og utstrømning vi har vist forekommer i Repparfjorden (Figur 12). Forenklet vil det være at dersom saltholdigheten i P1 inne i Repparfjorden er høyere enn saltholdigheten P2 utenfor, indikerer det at det er en trykkraft ut fjorden som vil skape en utadgående strøm i 50 m. Motsatt vil være tilfellet om saltholdigheten ved P2 er større enn P1. Figur 1. Midlere strømfart (m/s) i 50 m dyp i perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. 3

7 Figur 2. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 3. Timesverdier av strømfart i 50 m dyp ved posisjonen P1 (Figur 2) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Figur 4. Timesverdier av strømkomponenten langs fjordaksen i 50 m dyp ved posisjonen P1 (Figur 2) samt 24t lavpassfiltrerte verdier (reststrøm uten tidevann) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Negative 4

8 verdier er strøm inn fjorden. De sorte pilene angir episoder som beskrives senere i notatet. Figur 5. Timesverdier av strømkomponenten langs fjordaksen i 50 m dyp ved posisjonen P2 (Figur 2) samt 24t lavpassfiltrerte verdier (reststrøm uten tidevann) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Negative verdier er strøm inn fjorden. 5

9 Figur 6. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mars 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 7. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden mai 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 6

10 Figur 8. Utsnitt fra Repparfjorden av strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp hver andre time mellom klokka 10 og klokka 20 den 10. mai 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 7

11 Figur 9. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden 7-8. juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 10. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. 8

12 Figur 11. Utsnitt fra Repparfjorden av midlere strømfart (m/s) og strømvektorer i 50 m dyp i perioden juli 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. Kartet er rotert med klokka i forhold til nord. Figur 12. Timesverdier av saltholdighet i 50 m dyp ved posisjonene P1 og P2 (Figur 2) for perioden mars-august 2013 fra de numeriske strømmodellresultatene. 9

13 Konklusjon Vi finner at Repparfjorden har regelmessig vannutveksling med kysten, noe som er typisk for terskelløse fjorder i Nord-Norge. Vanntransporten forekommer i episoder fra noen timer til noen dagers varighet, og er forårsaket av horisontale trykkforskjeller mellom fjordvannet og kystvannet skapt av ulik vertikal lagdeling og tyngden av vannkolonnen. Strømhastighetene i episodene kan komme opp i over 0,1 m/s. Tidevannsstrømmen i Repparfjorden er også relativt sterk med en maksimal strømfart nær 0,3 m/s. Tidevannet er likevel ingen effektiv transportmekanisme på grunn av den korte perioden med ensrettet strøm. Derimot er tidevannsstrømmen effektiv til å blande og røre rundt i vannmassene. Resultatene bekrefter at det er viktig å inkludere alle relevante drivkrefter for å gjenskape realistisk strøm i fjordene. Spesielt i dypere vannlag vil en ikke kunne beskrive episodene med innstrømning og utstrømning uten en god randverdi mot kysten (eventuelt at modellområdet er veldig stort). Analysen og presentasjonen av resultatene er også viktig for å belyse vesentlige sider av sirkulasjonen. Ved for eksempel bare å presenterer oppstillinger av strømfart er det vanskelig å identifisere de ulike innstrømning- og utstrømningsepisodene. Også middelfelt over lengte perioder, f.eks. en måned, kan være med på å maskere viktige episoder av noen dagers varighet. Referanser og generell litteratur Albretsen J, Sperrevik AK, Staalstrøm A, Sandvik AD, Vikebø F, Asplin L NorKyst-800 report no. 1: User manual and technical descriptions. Fisken og Havet, Institute of Marine Reserch 2/ pages. Asplin L, Salvanes AGV, Kristoffersen JB Non-local wind- driven fjordcoast advection and its potential effect on plankton and fish recruitment. Fisheries Oceanography, 8: Asplin, L., Johnsen, I.A., Sandvik, A.D., Albretsen, J., Sundfjord, V., Aure, J. & K.K. Boxaspen Dispersion of salmon lice in the Hardangerfjord. Marine Biology Research, 10:3, , DOI: / Ciannelli L, Knutsen H, Olsen EM, Espeland SH, Asplin L, Jelmert A Maintenance of small-scale genetic stucture in a marine population in relation to water circulation and egg characteristics. Ecology, 91: Farmer D.M., Freeland H.J The Physical Oceanography of Fjords, Progress in Oceanography, Vol. 12, pp Johnsen, I.A., Fiksen, Ø., Sandvik, A.D., Asplin, L., Vertical salmon lice behaviour as a response to environmental conditions and its influence on regional dispersion in a fjord system, Aquaculture Environment Interactions, 5, DOI: /aei

14 Klinck JK, O Brien JJ, Svendsen H., A simple model of fjord and coastal circulation interaction. Journal of Physical Oceanography, 11: Stigebrandt A Hydrodynamics and circulation of fjords. In: Bengtsson L, Herschy RW, Fairbridge RW, editors. Encyclopedia of Lakes and Reservoirs. Berlin: Springer, p F. R. Cottier F.R., Nilsen F., Skogseth R., Tverberg V., Skardhamar J., Svendsen H Arctic fjords: a review of the oceanographic environment and dominant physical processes. From: Howe, J. A., Austin, W. E. N., Forwick, M. & Paetzel, M. (eds) Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications, v. 344, p DOI: /SP344.4 Inall M.E., Gillibrand P.A The physics of mid-latitude fjords: a review. From: Howe, J. A., Austin, W. E. N., Forwick, M. & Paetzel, M. (eds) Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications 2010; v. 344; p doi: /sp344.3 Taranger m. fl., Risikovurdering norsk fiskeoppdrett. Fisken & Havet, særnummer , 155 sider. 11

Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen

Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Strømning i dypet av Repparfjorden Notat Havforskningsinstituttet, desember 2014. Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen Bakgrunn Havforskningsinstituttet gjennomfører en årlig overvåkning

Detaljer

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm. Lars Asplin, Anne D. Sandvik og Jon Albretsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Att: Christopher Grøvdal Rønbeck Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/899 BERGEN 20.09.2016 Arkivnr. 323 Løpenr: 15596/2016 ALMINNELIG HØRING -

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING...

Detaljer

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2014/987 BERGEN 05.08.2014 Arkivnr. Løpenr: 8208/2014 MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr. ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune Dato 17.11.2014 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Klima- og miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi - Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet

Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet Notat, 2. juni 2014. Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Bakgrunn Havforskningsinstituttet har de senere 10-20 årene hatt

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12 2017 Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Jon Albretsen, Pål Arne

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2 F02 2014-09-15 IFF TF CM TO BM F01 2014-09-01 IFA TF CM TO BM Rev. Contractor: Issued date Description ABB AS OIL, GAS AND PETROCHEMICAL Made by Chk'd by Supplier: Disc. appr. Proj. appr. Client: Contract

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO 937 375 158 MVA Tlf: 77 75 03 00 Skrevet av: Ole Anders Nøst www.akvaplan.niva.no

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

LQQYLUNQLQJÃ .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ 6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Malvik Biogass, Hommelvika

Malvik Biogass, Hommelvika RAPPORT LNR 5656-2008 RAPPORT L.NR. 5656-2008 Malvik Biogass, Hommelvika Malvik Biogass, Hommelvika Vurdering av utslipp til sjø Vurdering av utslipp til sjø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars

Detaljer

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet Til stede: Annlaug Kjelstad og Rolf Kalland (Naustdal kommune); Kjersti Sande Tveit og Håkon Loftheim (Askvoll kommune); Jan Helge Fosså og Jan Aure (Havforskningsinstituttet); Birger Bjerkeng, Jens Skei

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ

PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ )RUIO\WQLQJÃDYÃYDQQPDVVHUÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGVWU NÃÃQXPHULVNÃ PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ /DUVÃ$VSOLQÃ 6WRUHÃGHOHUÃDYÃYnUWÃODQGÃEHVWnUÃDYÃN\VWRPUnGHUÃPHGÃXWDOOLJHÃ \HUÃYLNHUÃ EXNWHUÃRJÃIMRUGHUÃ6DPIXQQVPHVVLJÃHUÃGLVVHÃN\VWRPUnGHQHÃYLNWLJHÃPHGÃ

Detaljer

Fureneset Velforening

Fureneset Velforening Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.

Detaljer

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

SINTEF F26318 - Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye

SINTEF F26318 - Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye - Fortrolig Rapport Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye SINTEF Materialer og Kjemi Miljøteknologi 22. september 21 Historikk DATO

Detaljer

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Bidragsytere: Øyvind Leikvin (Akvaplan-niva) Jarle Molvær (Molvær Resipientanalyse) Qin Zhou (Akvaplan-niva) Ole Anders Nøst (Akvaplan-niva) Innledning

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016 Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016 Karin Kroon Boxaspen Luseforsker og Forskningsdirektør Fikk noen spørsmål Hvorfor har det blitt så ille? Utviklingshistorie Før og nå Ansvar og roller Forskning

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

INSTITUTE OF MARINE RESEAßCH

INSTITUTE OF MARINE RESEAßCH HAVTORS KN I NGS I NSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEAßCH Tit Se adresseliste Deres ref. Your ref.: Vår ref: Our ref.: ndal, 12 Juni 2015 INVITAJON TIt KONTAKTMøTE I BERGEN 1 SEPTEMBER 2015 Havforskningsinstituttet

Detaljer