Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 21. april 2016

2 Innhold Side Forskrifter 2011 Aug. 25. Forskrift om slam, Arendal (Nr.1567) Des. 18. Forskrift for avfallsbehandling, Gol (Nr. 1482) Juni 20. Forskrift om tildeling av kommunal bolig, Elverum (Nr. 1787)... 8 Feb. 5. Forskrift om godkjenning av Skei i Jølster som typisk turiststad, Jølster (Nr. 1788) Juli 18. Forskrift om friluftsaktivitetar ved Frøylandsvatnet, Klepp (Nr. 1970) Juli 18. Forskrift om friluftsaktivitetar ved Kleppelunden, Klepp (Nr. 1971) Juni 18. Forskrift om bandtvang, Giske (Nr. 1867) Sept. 3. Forskrift om båndtvang, Holtålen (Nr. 1868) Nov. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Arendal (Nr. 1869) Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden (Nr. 1871) Des. 11. Forskrift om anløpsavgift 2016, Ålesundregionens havnedistrikt, Sula, Giske, Haram og Ålesund (Nr. 1873) Des. 17. Forskrift om gebyrer 2016, Nord-Odal (Nr. 1875) Des. 17. Forskrift om feie- og tilsynsavgift, Hamarøy (Nr. 1876) Sept. 3. Forskrift til lov om hundehold, Sola (Nr. 1878) Sept. 29. Forskrift for namnesetjing, adressering og adresseforvaltning, Eidfjord (Nr. 1879) Des. 10. Forskrift om anløpsavgift, Narvik (Nr. 1880) Des. 16. Forskrift for gebyrregulativ, slamgebyrer, Oppdal (Nr. 1881) Des. 16. Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Grane (Nr. 1885) Des. 16. Forskrift for husholdningsavfall og avfallsgebyr, Oppdal (Nr. 1888) Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for avfallsgebyrer husholdningsavfall, Oppdal (Nr. 1889) April 30. Forskrift om minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever Åmli (Nr. 1890) Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for saker etter matrikkelloven, Lenvik (Nr. 1891) Des. 10. Forskrift om slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Meløy (Nr. 1894) Des. 10. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Meløy (Nr. 1895) Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, Lenvik (Nr. 1896) Feb. 5. Forskrift om åpning av jakt og minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Lyngdal (Nr. 1899) Des. 16. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Nordreisa (Nr. 1901) Jan. 20. Forskrift om godkjenning av Lærdal som typisk turiststad, Lærdal (Nr. 1906) Jan. 22. Forskrift om vern av Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange (Nr. 47) Jan. 22. Forskrift om vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat, Fet og Skedsmo (Nr. 48) Jan. 22. Forskrift om etablering av permanent restriksjonsområde EN R103 over området rundt Kongsvinger i forbindelse med det årlige World Rally Championship, Rally Sweden, Hedmark (Nr. 49) Jan. 26. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden (Nr. 61) Jan. 26. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Asker (Nr. 63) Jan. 28. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Gausdal (Nr. 79) Jan. 29. Forskrift om politivedtekt, Nes (Nr. 80) Feb. 4. Midlertidig forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning, Oslo (Nr. 81)... 60

3 Feb. 8. Forskrift om etablering av to midlertidige restriksjonsområder EN R193 og EN R194 over Lillehammer og Hamar i forbindelse med Ungdoms-OL, Oppland og Hedmark (Nr. 109) Jan. 27. Forskrift om båndtvang for hund, Bærum (Nr. 110) Jan. 27. Forskrift om husholdningsavfall, Bærum (Nr. 111) Feb. 2. Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta (Nr. 113) Feb. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane (Nr. 114) Feb. 10. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Rødøy og Lurøy (Nr. 116) Jan. 28. Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Hemnes (Nr. 137) Feb. 3. Forskrift om tildeling av tilskudd til Den kulturelle spaserstokken, Oslo (Nr. 138) Feb. 9. Forskrift om kommunale gebyr for arealeininga, Sund (Nr. 139) Feb. 9. Forskrift om løype for rekreasjonskjøring med snøscooter, Grong (Nr. 140) Feb. 9. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad (Nr. 141) Feb. 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Aremark (Nr. 142) Feb. 16. Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Namsskogan (Nr. 145) Feb. 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien (Nr. 173) Feb. 11. Forskrift om løyper til kjøring med snøskuter på vinterføre. Fauske (Nr. 174) Feb. 24. Forskrift om etablering av fire midlertidige restriksjonsområder i Midt-Norge i forbindelse med militærøvelsen Cold Response 2016, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (Nr. 178) Feb. 2. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Eidsvoll (Nr. 198) Feb. 2. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Eidsvoll (Nr. 199) Feb. 17. Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter, Hattfjelldal (Nr. 200) Feb. 17. Forskrift om påslipp av fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Tromsø (Nr. 201) Feb. 25. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter i 2016, Nordland (Nr. 202) Feb. 17. Forskrift om skolefritidsordningen, Ås (Nr. 225) Feb. 25. Forskrift om drosjereglement for Bergen køyreområde, Bergen, Sund, Fjell og Askøy (Nr. 226) Mars 3. Forskrift om hundehold, Narvik (Nr. 227) Mars 4. Forskrift om fredningssoner ved kraftverk, vannverk m.m., Sør-Trøndelag (Nr. 228) Feb. 16. Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter, Lierne (Nr. 243) Mars 1. Forskrift om tilgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bygland (Nr. 244) Mars 7. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Fauske (Nr. 246) Mars 8. Forskrift for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, Rauma (Nr. 247) Mars 9. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord (Nr. 248) Mars 9. Forskrift om utvidet jakttid for elg i bestandsplanområde Kautokeino sørøst 2016, Kautokeino (Nr. 249) Mars 10. Forskrift for løypenett for fritidskøyring med snøskuter, Vinje (Nr. 250) Mars 14. Forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Rissa (Nr. 251) Mars 17. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 252) Mars 17. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag (Nr. 253) Mars 17. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag (Nr. 254) Mars 3. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Våler (Nr. 270) Mars 18. Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy (Nr. 272) Mars 18. Forskrift om sammenslåing av Hof og Holmestrand (Nr. 273) Mars 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Hordaland (Nr. 274) Mars 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Rogaland (Nr. 275)

4 Mars 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane (Nr. 276) Feb. 16. Forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever, Hof (Nr. 295) Feb. 17. Forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever, Holmestrand (Nr. 296) Mars 16. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Bærum (Nr. 299) Mars 18. Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, Alta (Nr. 300) Mars 18. Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, Nøtterøy (Nr. 301) Mars 18. Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, Røyken (Nr. 302) Mars 21. Forskrift om godkjenning av sentrum i Balestrand som typisk turiststad, Balestrand (Nr. 305) Mars 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud (Nr. 306) Mars 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold (Nr. 307) Mars 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 308) Mars 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 309) Mars 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder (Nr. 310) Mars 29. Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal (Nr. 312) Mars 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo kommune og Akershus (Nr. 314) Mars 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 315) Mars 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 316) Mars 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 317) Endringsforskrifter 2015 Nov. 26. Endr. i forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Nesodden (Nr. 1870) Des. 17. Endr. i forskrift om kommunen si berekning og innkrevjing av kai-, vare- og passasjeravgift i Bremanger kommune sitt sjøområde, Bremanger (Nr. 1882) Des. 17. Endr. i forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Askøy (Nr. 1883) Des. 17. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy (Nr. 1884) Nov. 26. Endr. i forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av utslipp av avløpsvann og forurenset grunn, Ringerike (Nr. 1900) Jan. 7. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen (Nr. 13) Jan. 7. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen (Nr. 14) Jan. 20. Endr. i forskrift om bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn og Fjordane (Nr. 30) Jan. 25. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Meløy og Rødøy (Nr. 50) Jan. 26. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal (Nr. 62) Feb. 2. Endr. i forskrift til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning alkoholholdig drikk m.v., Bjugn (Nr. 112) Feb. 16. Endr. i forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Oppland (Nr. 144) Feb. 17. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Lenvik og Tromsø (Nr. 175) Feb. 22. Endr. i forskrift om fredning av Stavnes naturreservat, Kragerø (Nr. 176)... 86

5 Feb. 24. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo kommune og Akershus (Nr. 177) Feb. 25. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Aust-Agder (Nr. 203) Mars 3. Endr. i forskrifter om vernebestemmelser for Hornøya og Reinøya naturreservat, Vardø (Nr. 245) Mars 17. Endr. i forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll (Nr. 271) Mars 8. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 15, fredning av Baneåsen plantefredningsområde, Bamble (Nr. 297) Mars 14. Endr. i forskrift om fredning av Risøysundet naturreservat, Andøy (Nr. 298) Mars 18. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen (Nr. 303) Mars 21. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes (Nr. 304) Mars 29. Endr. i forskrift om vern av Vågsdalsliane naturreservat, Birkenes (Nr. 311) Mars 30. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø og Øksnes (Nr. 313) Diverse 2001 Juli 1. Opph. av forskrift om restriksjoner på transport av farlig gods i visse vegtunneler, Oslo (Nr. 1714) Des. 11. Regional plan for handel og service , Troms (Nr. 1872) Jan. 21. Opph. av forskrift etter konsesjonsloven, Grimstad (Nr. 31) Feb. 5. Vedtak om sammenslåing av Lardal og Larvik (Nr. 115) Feb. 12. Opph. av forskrift om innskrenket fart på strekningen Moseknappen lykt Enigeviken i Loksund, Tysnes (Nr. 143) Rettelser Nr. 3/2015 s. 340 (i forskrift 24. mars 2015 nr. 918 om adressetildeling og skilting, Frosta kommune, Nord-Trøndelag) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 25. aug. Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 21. april 2016 Nr juli Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om restriksjoner på transport av farlig gods i visse vegtunneler, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen 1. juli 2001 med hjemmel i forskrift av 8. desember 1989 nr om landtransport av farlig gods 4 1. Kunngjort 26. januar 2016 kl Forskrift 8. juni 1994 nr. 625 om restriksjoner på transport av farlig gods i visse vegtunneler, Oslo, ansees opphevet fra 1. juli 2001 fordi den ikke lenger er hjemlet i gyldig forskrift. 25. aug. Nr Forskrift om slam, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 25. august 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 18. februar 2016 kl Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Formålet med denne forskriften er å sikre en forsvarlig miljøkvalitet ved avløpsanlegg, slik at forurensning ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 2. Virkeområde Forskriften gjelder tømming, transport og behandling av slam og sanitært avløpsvann fra slamanlegg i hele kommunen. Forskriften fastsetter retningslinjer for slamgebyr. Bystyret fastsetter gebyrets størrelse. Tjenester utover tømming, transport og behandling av slam omfattes ikke av forskriften. Oljeutskillere, fettutskillere, oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke-sanitært avløpsvann, omfattes ikke av forskriften. 3. Definisjoner Slamanlegg Med slamanlegg menes slamavskiller, tett tank, minirenseanlegg og gråvannstank. Abonnent Som abonnent regnes eier av eiendom med slamanlegg som omfattes av slamtømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet blir avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Ekstratømming Tømming av anlegg utover fastsatt tømmefrekvens. Tømming på anrop Anlegg som ikke har fastsatt tømmefrekvens, tømmes på anrop fra abonnenten. Transportgebyr Når abonnent tilkaller renovatør, påløper transportgebyr.

7 25. aug. Nr Norsk Lovtidend Tømmefrekvens Antall tømminger av slamanlegget innenfor et gitt tidsrom. Tømmesone Geografisk område hvor slamanlegg tømmes innenfor et gitt tidsrom. Fellesanlegg Anlegg med to eller flere abonnenter tilknyttet. 4. Tvungen slamtømmeordning Alle eiendommer med slamanlegg i kommunen omfattes av slamtømmeordningen. Etter søknad kan kommunen unnta bestemte eiendommer fra ordningen. Kommunen skal sørge for at det er etablert et tilfredsstillende system for tømming av slamanlegg. Kommunen skal registrere abonnenter og hvert slamanleggs volum, fastsette slamanleggets gebyrgruppe og tømmefrekvens, samt fastsette og innkreve gebyr. Tømmesoner fastsettes av kommunen på grunnlag av anleggenes beliggenhet og volum. Kap. 2. Tømming 5. Abonnentens plikter og ansvar Abonnenten skal sørge for fri adkomst til anlegget for kjøretøy eller båt, beregnet for slamtømming. Abonnenten er ansvarlig for vedlikehold av veg og plass. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Dersom abonnenten unndrar seg sine plikter i forhold til klargjøring av anlegg, kan kommunen besørge de nødvendige arbeider utført for abonnentens regning med tilleggsgebyr, jf Rettigheter og plikter til den som utfører tømmingen Den som utfører tømmingen har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få tømmingen utført. Tømmingen skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår unødig skade på veg eller eiendom, eller slik at beboere unødig sjeneres av støy eller lukt. Når tømmingen er utført, skal abonnenten gjøres kjent med at anlegget er tømt. Den som foretar tømmingen, skal forlate anlegget i samme stand som før tømmingen ble utført. Eventuelle grinder, porter, dører o.l. skal lukkes. Så sant det ikke er utvist uaktsomhet, er ansvar for skade på veg og plass, kommunen og den som tømmer uvedkommende. 7. Tømmefrekvens For eiendom med slamanlegg inntil 3 m 3, skal anlegget (alle kamre) tømmes hvert år. For eiendom med slamanlegg over 3 m 3 skal anlegg (alle kamre) tømmes hvert annet år. Slamanlegg beregnet kun for gråvann tømmes minimum hvert annet år, uavhengig av tankvolum. Fellesanlegg tømmes hvert annet år når den enkelte abonnents andel er 3 m 3 eller mer. Øvrige fellesanlegg tømmes hvert år. For minirenseanlegg plikter den enkelte abonnent å inngå serviceavtale ved installasjon av anlegg. Minirenseanlegg tømmes på anrop fra abonnenten. Dersom abonnenten ønsker rutinemessig tømming av minirenseanlegg innenfor den kommunale ordningen, kan det inngås avtale med kommunen om dette. For alle typer anlegg kan kommunen fastsette en annen tømmefrekvens, dersom fastsatt tømmefrekvens ikke er tilstrekkelig. Ved tømming utover fastsatt tømmefrekvens påløper tilleggsgebyrer, jf Varsel om tømming Varsel om tømming gis innen rimelig tid gjennom dagspressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Kap. 3. Slamgebyr 9. Gebyrplikt Alle abonnenter som omfattes av denne forskrift, skal betale slamgebyr med mindre annet er skriftlig avtalt med kommunen. 10. Gebyrsystem Kommunen fastsetter og regulerer det årlige grunngebyret (G) for slamtømming. Grunngebyret danner grunnlaget for beregning av årsgebyret (A) og tilleggsgebyrer. 11. Gebyrgrupper Nedenfor følger oversikt over beregning for de ulike gebyrgrupper:

8 25. aug. Nr Norsk Lovtidend Gebyrgruppe 1 Slamanlegg som tømmes hvert annet år etter en fastlagt tømmerutine: Tankvolum inntil Årsgebyr Grunngebyr Grunnlag 4 m 3 A = G 1,0 6 m 3 A = G 1,5 8 m 3 A = G 2,0 10 m 3 A = G 2,5 12 m 3 A = G 3,0 Følgende formel benyttes ved beregning av årsgebyret: Årsgebyr = Grunngebyr x Grunnlag Minste årsgebyr beregnes ut fra tømming av en 4m 3 tank. Gebyr for tanker over 12 m 3 beregnes ut fra samme prinsipp som vist i tabell over. Gebyrgruppe 2 Slamanlegg som tømmes en eller flere ganger i året etter en fastlagt tømmerutine: Tankvolum inntil Årsgebyr Grunngebyr Grunnlag Antall tømminger pr. år 4 m 3 A = G 2,0 Y 6 m 3 A = G 3,0 Y 8 m 3 A = G 4,0 Y 10 m 3 A = G 5,0 Y 12 m 3 A = G 6,0 Y Følgene formel benyttes ved beregning av årsgebyret: Årsgebyr = Grunngebyr x Grunnlag x Antall tømminger pr. år Minste årsgebyr beregnes ut fra tømming av en 4 m 3 tank. Gebyr for tanker over 12 m 3 beregnes ut fra samme prinsipp som vist i tabell over. Årsgebyr for fellesanlegg fordeles på antall abonnenter tilknyttet anlegget. Dersom slamanlegg består av flere slamavskillere som er knyttet sammen, beregnes årsgebyr ut fra det totale tankvolum. 12. Tilleggsgebyrer Transportgebyr Transportgebyr for tømming med kjøretøy utgjør ½G. Transportgebyr for tømming med båt utgjør 2 G. Gebyr for ekstratømming Ved ekstratømming påløper gebyr tilsvarende ordinært slamgebyr for gjeldende anlegg, samt transportgebyr. Gebyr for tømming på anrop Ved tømming på anrop påløper gebyr tilsvarende gebyrgruppe 2, samt transportgebyr. Gebyr for klargjøring av anlegg Ved manglende klargjøring for tømming av anlegg, se 5, påløper gebyr tilsvarende ½ G. Gebyr for tømming utenom normal arbeidstid Dersom renovatør, på bestilling fra abonnent, utfører tømming av anlegg utenom normal arbeidstid (man fre, kl ), påløper gebyr tilsvarende 3G. I tillegg påløper gebyr for ekstra tømming. Gebyr for tømming med båt For slamanlegg som må tømmes med båt, påløper gebyr tilsvarende 2G pr. tømming. Slangeutlegg Ved behov for slangeutlegg over 30 m, beregnes følgende tilleggsgebyr: Slangeutlegg Gebyr m 0,2 G m 0,4 G m 0,6 G m 0,8 G m 1,0 G m 1,2 G Over 150 m 1,5 G

9 18. des. Nr Norsk Lovtidend 13. Innkreving, renter mv. Gebyr i henhold til denne forskriften innkreves av kommunen. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder regler i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunen 26 og 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser 14. Klage Vedtak fattet i medhold av denne forskrift, kan påklages til kommunal klagenemnd dersom det er et enkeltvedtak, jf. forurensningsloven 85, jf. forvaltningsloven 28, 2. ledd. 15. Straff Overtredelse av forskriften kan straffes med bøter etter forurensningslovens 79, 2. ledd. 16. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift for avfallsbehandling, Gol kommune, Buskerud. Hjemmel: Fastsatt av Gol kommunestyre 18. desember 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34 37, 79, 83 og 85. Kunngjort 4. februar 2016 kl Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk, estetisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning, gjenbruk og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen. 2. Delegering Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er med hjemmel i forurensningsloven 83 delegert fra Gol kommune til Hallingdal Renovasjon IKS: 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13 og Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer/matrikkelenheter hvor det oppstår husholdningsavfall i Gol kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig boenhet i bygning. Som selvstendig boenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes en bruksenhet per to hybler. Gol kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for husholdningsavfall fra hytter, støler og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Gol kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. 4. Definisjoner Avfall (jf. forurensningslovens 27): Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Abonnent: Tinglyst hjemmelshaver, eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Bringeordning: Kildesorteringssystem der abonnenten selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. returpunkt, lokalt avfallsmottak, eller annen tilrettelagt felles innsamling. Farlig avfall/spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker, dyr eller miljø. Fraksjon: Lik avfallsfraksjoner, benevnelse for ulike typer avfall.

10 18. des. Nr Norsk Lovtidend Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) plasseres i påvente av innsamling. Henteordning: Kildesorteringssystem der kildesortert og restavfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær abonnenten som mulig. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, fritidsboliger og tilsvarende, herunder større gjenstander som løst inventar og lignende. Kommunal renovasjon: Lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall samt renovasjon av næringsavfall som er med i den samme ordningen. Kildesortere: Å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Lokalt avfallsmottak: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall, som er betjent og har faste åpningstider. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Oppsamlingsenhet: Stativ for sekk, plastdunk/-beholder, container eller annen godkjent enhet for å henlegge avfall frem til kommunal henting. Restavfall: Avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall. Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor abonnentene kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Smittefarlig avfall: Smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende avfall som blod og stikkende/skjærende avfall. Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. 5. Kommunal renovasjon av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Gol kommune er det lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor denne forskriftens 2 første og andre ledd omfattes av denne renovasjonsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad og eventuelt uttale fra Hallingdal Renovasjon IKS, gi dispensasjon for særskilte tilfeller. Kommunene har egne retningslinjer for fritak. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljøog ressursmessig best mulig håndtering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Gol kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Jamfør også forskrift 17. november 2009 nr om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gol kommune, Buskerud. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt næringsavfall som etter kommunalt vedtak er med i den samme ordningen. 6. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall og farlig avfall fra næring omfattes ikke av lovpålagt kommunal renovasjon, og avfallsbesitter skal selv dekke alle kostnader og ha ansvar for å bringe slikt avfall til godkjent betjent avfallsmottak. Det er ikke tillatt å henlegge avfall på kommunale ubetjente retur-/konteinerpunkt. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall, grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan kommunen tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne renovasjonsordningen, tilbyr kommunen mottak ved lokale avfallsmottak, sorteringsanlegg eller forbrenningsanlegg. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent avfallsbehandling. Kommunen er delegert myndighet til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall.

11 18. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal renovasjonsordning plikter å kildesortere avfallet etter kommunens henvisning iht. de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall som leveres til kommunal renovasjonsordning kan bli manuelt sortert/kontrollert. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Henteordning Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med henteordning skal kildesortere avfallet etter kommunens henvisning i egne oppsamlingsenheter på eiendommen. Bringeordning Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med bringeordning skal kildesortere avfallet etter kommunens anvisning i oppsamlingsenheter på sentrale steder eller på returpunkter. Lokale avfallsmottak Kildesorterte fraksjoner fra husholdningen kan også leveres til lokale avfallsmottak. Kommunen avgjør hvilke fraksjoner som kan leveres, hvilke som inngår i renovasjonsgebyret og hvilke som krever tilleggsbetaling. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent, skal leveres til lokalt avfallsmottak. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning for abonnenter med henteordning og betjente lokale avfallsmottak for abonnenter med bringeordning. 8. Kompostering Hageavfall bør komposteres i egen hage, alternativt leveres til lokalt avfallsmottak. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenter som tegner slik avtale og derved reduserer sin egen avfallsmengde, kan gis redusert avfallsgebyr dersom våtorganisk avfall ikke legges i oppsamlingsenhetene. Brukeren skal dokumentere kunnskaper om kompostering, og kompostering skal skje i en beholder som er godkjent av kommunen. Komposteringen skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller er sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe og bekoste beholder. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Abonnenter med henteordning må selv bekoste oppsamlingsenhet (sekkestativ/trilledunk) for restavfall. Andre oppsamlingsenheter leveres abonnenten av kommunen og er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Oppsamlingsenheter skal leveres av kommunen for å sikre riktig kvalitet og at enhetene kan håndteres av kommunens innsamlingssystem/-utstyr, samt at avfallet sikres mot skadedyr og gjør at utstyret tåler normal bruk. Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke felles beholder når dette er hensiktsmessig iht. mål i 1. Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet eller antallet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Dette vil som hovedregel medføre økning i abonnementskostnaden. 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenheter plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsutstyr. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plassering av oppsamlingsenheter utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enhetene omplasseres. Veistandarder Privat atkomstvei som renovasjonsbilen bruker frem til hentested skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snuplass. Privat atkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter, og fri høyde på minimum 4,0 meter (herunder fri for vegetasjon innenfor kjørebane og i 4,0 meters høyde). Transportør kjører kun på privat atkomstvei der kommunen finner det hensiktsmessig. Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter og avfall for øvrig (transportvei) skal være fri for trapper og andre hindringer. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. I perioder med is og snø må privat atkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves resten av året.

12 18. des. Nr Norsk Lovtidend Abonnenter med henteordning skal plassere sine oppsamlingsenheter (sekkestativ og sorteringsskap) så nær innsamlingsrute som praktisk mulig innenfor en gangavstand på 20 meter målt fra veikant (offentlig vei eventuelt privat atkomst vei). Abonnenter med henteordning som bruker dunk, skal plassere oppsamlingsenhetene så nær innsamlingsrute som praktisk mulig innenfor en gangavstand på 10 meter målt fra veikant. Når abonnenten ikke har mulighet til permanent plassering av oppsamlingsenheter på egen grunn, skal oppsamlingsenhetene merkes med abonnentens husnummer, eller gårds- og bruksnummer. Privat atkomstvei, transportvei, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter og godkjennes av kommunen. 11. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det beholderne eller sekkene er beregnet for og som kommunen til enhver tid bestemmer. Det er ikke tillatt å bruke oppsamlingsenhetene til følgende avfall: Smitte- og risikoavfall, flytende avfall, større metallgjenstander, stein og jord, hageavfall, sand/grus, bygningsavfall, etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal kun leveres til oppsamlingsenhet (rød boks) som er merket med dette. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. For abonnenter med henteordning Det skal kun nyttes sekk utlevert av kommunen i sekkestativ. Alt avfall skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn til fyllkant/fyllmerking på sekk, og slik at lokk på sekkestativ/dunk kan lukkes. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Maksimal tillatt vekt for 100 liters sekk er 20 kg. På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast i sekkestativ/dunk og at den dermed ikke lar seg tømme. Abonnent som plasserer sekk utenom sekkestativ er ansvarlig for å rydde opp dersom sekken blir ødelagt av dyr, fugl eller på annen måte er ødelagt før innsamling. I tilfeller hvor abonnenten etter avtale bringer avfallet fram til kjørerute på innsamlingsdag, må dette gjøres innen kl samme dag for å ha krav på innsamling. Abonnent som benytter trilledunk til restavfall får ikke utlevert sekk. For hytter, fritidsboliger og abonnenter med bringeordning Beholdere som er utplassert og merket for husstander, hytter, fritidsboliger og støler, skal bare benyttes av abonnenter med avgiftsgrunnlag for bringeordning, og bare for de avfallsfraksjonene de er merket for. 12. Kommunens plikter Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør (dersom krav i 11 er fulgt). Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Bringeordning Kommunen har ansvar for utplassering og vedlikehold av oppsamlingsenheter for abonnenter med bringeordning. Kommunen skal sørge for oppstillingsplass, tilstrekkelig kapasitet for de forskjellige fraksjoner og nødvendig renhold av oppsamlingsenhetene. Henteordning Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet og som brukes iht denne forskrift. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 13. Abonnentens plikter Abonnenter med henteordning er ansvarlig for oppstilling av oppsamlingsutstyr på sin eiendom eller etter avtale på annen manns grunn, og at det er plassert iht. 10 i denne forskrift. Alle abonnenter er ansvarlig for at bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnent med henteordning har ikke lov til å levere avfall i konteinere på returpunkt som er plassert ut av kommunen til abonnenter med bringeordning. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter, hentested og atkomstvei, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga. uhensiktsmessig plassering, feilaktig bruk,

13 20. juni Nr Norsk Lovtidend hærverk eller lignende. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting av utlevert utstyr etter behov. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen. 14. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift skal betale renovasjonsgebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen for hvert år. Tinglyst hjemmelshaver, eier eller fester av eiendom/matrikkelenhet der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom eiendommen ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Dersom abonnenten ikke har gitt beskjed om abonnentsforhold, og har hatt anledning til å benytte renovasjonsordningen, kan kommunen med tilbakevirkende kraft kreve gebyr for inntil 3 år. For hytter, støler og fritidseiendommer påløper gebyr fra og med året etter at tillatelse til oppføring av bygget er gitt. Dersom eier eller fester kan dokumentere at bygningen ikke er tatt i bruk kan kommunen gi fritak jf Gebyrdifferensiering Kommunen kan innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av innsamlingsordning, beliggenhet, avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning, mv. 16. Innkreving av gebyr og renter Abonnenten skal betale årlig renovasjonsgebyr. Beløpet per år kreves inn av kommunen i henhold til forurensingslovens 34. Abonnenter som ikke vil delta i tvungen renovasjonsordning, etter at kommunen har fattet lovlig vedtak om dette, er pliktig til å betale fullt renovasjonsgebyr. Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkreving av gebyr til et interkommunalt selskap. 17. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunen sin faste klagenemnd. 18. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven 79 annet ledd. 20. juni Nr Forskrift om tildeling av kommunal bolig, Elverum kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Elverum kommunestyre 20. juni 2013 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6 Kunngjort 14. januar 2016 kl Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for at de personer som faller inn under målgruppen i forskriften, kan få leie nøktern og egnet kommunal bolig. Forskriften skal bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig. 2. Virkeområde Forskriften gjelder boliger som Elverum kommune disponerer for utleie med forankring i husleielovens 1 1, hvor det inngås avtale om bruksrett til bolig mot vederlag (husleiekontrakt). Forskriften gjelder ikke ved opphold i institusjon, bolig for avlastningsopphold, eller opphold i midlertidige boformer iht. lov om sosiale tjenester i NAV, 27. Forskriften gjelder heller ikke for utleie av boliger som er ervervet eller innleid for utleie til kommunalt ansatte.

14 20. juni Nr Norsk Lovtidend 3. Målgruppe Målgruppen for forskriften er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning. Kapittel 2. Grunnvilkår for å få leie kommunal bolig 4. Vilkår ved tildeling av bolig For å få leie kommunal bolig etter denne forskrift må som hovedregel alle grunnvilkårene i 5 9 være oppfylt 5. Ikke alternative muligheter Søker som har alternative muligheter til selv å skaffe seg egnet bolig, er som hovedregel ikke kvalifisert for tildeling av kommunal bolig. Kommunen vil gi bistand og veiledning i alternative muligheter ved behov, for eksempel startlån. 6. Oppholdstillatelse og botid Søker må ha oppholdstillatelse i Norge på søknadstidspunktet. Søker må ha hatt folkeregistrert adresse i Elverum kommune i de siste to år. Botiden må dokumenteres med utskrift fra folkeregistret. Vilkåret om botid gjelder ikke for flyktninger som bosettes av Elverum kommune etter avtale med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vilkåret om botid dersom dette får urimelige følger for søker. Det kan i slike tilfeller også sees bort fra krav til at botid må være basert på registrering i folkeregisteret hvis søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid. 7. Nåværende boforhold Søker må være eller være i ferd med å bli uten egnet bolig. Søker ansees blant annet å være i ferd med å bli uten egnet bolig når: a) Leiekontrakt utgår innen seks måneder uten at søker har mulighet for fornyelse, eller b) Søker ikke har noe bosted ved utskriving fra institusjon, fengsel eller lignende boform som han eller hun skal skrives ut fra innen 6 måneder, eller c) Søker har fått tilvist midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i NAV, eller d) Søkers nåværende bolig ikke er egnet p.g.a. varig nedsatt funksjonsevne, boligens beskaffenhet eller helsemessige årsaker, eller e) Søker deler bolig med noen han eller hun ikke har et akseptert husstandsfellesskap med. 8. Alder Søker må være fylt 18 år før bolig kan tildeles. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vilkåret om alder. Leiekontrakt må i slike tilfeller inngås med verge eller tjenesteapparat. 9. Økonomiske forhold Søkers økonomiske forhold må være slik at søker selv ikke er i stand til å skaffe seg egnet bolig. Det skal gjøres en individuell vurdering av husstandens totaløkonomi, der det tas hensyn til inntekt, formue, gjeldsbyrde, bidragsforpliktelse og lignende, sett opp mot muligheten søker har til å selv skaffe seg egnet bolig. Kapittel 3. Andre vilkår 10. Uoppgjort gjeld til Elverum kommune Har søker uoppgjort gjeld til Elverum kommune som følge av tidligere boforhold stilles det vilkår om at det inngås en nedbetalingsavtale som tilpasses søkers betalingsevne. 11. Veiledning og praktisk bistand i boforholdet Hvis helsemessige forhold, rusavhengighet, gjeldsproblemer eller tidligere boerfaring tilsier at søker har behov for tjenester fra kommunen i form av veiledning og praktisk bistand i boforholdet, skal tildeling av kommunal bolig gjøres betinget av at det inngås bo- og oppfølgingsavtale. Kapittel 4. Prioritering mellom søkere som fyller grunnvilkårene 12. Prioritering Er antallet søkere som fyller grunnvilkårene etter forskriftens kap. 2 større enn antallet boliger til disposisjon, skal det gjøres en prioritering mellom søkere som oppfyller vilkårene. Ved prioriteringen skal det legges vekt på søkernes ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering har de mest påtrengende behov for bistand til bolig skal prioriteres. Ved vurdering av hvem som har det mest påtrengende behovet vektlegges særlig alder, medisinske og/eller sosiale forhold. Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle vilkår til en variert sammensetning av beboere, samt stedlig sammensetning av beboere og bomiljømessige forhold.

15 5. feb. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 5. Saksbehandling m.m. 13. Enkeltvedtak iht. forvaltningsloven Vedtak etter denne forskriften er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder. 14. Positivt vedtak En søker som får positivt vedtak, skal få tildelt bolig innen seks måneder. 15. Leietid Leietiden er som hovedregel tre år. Foreligger det særlige grunner, kan det inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn tre år, jf. husleieloven 11 1 sjette ledd. Bestemmelsen gjelder bare hvis leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet, og at dette unntaket gjelder. 16. Søknad Skriftlig søknad sendes Elverum kommune. Søker har ansvar for å gi nødvendig og korrekt informasjon om sine husstandsforhold, boforhold, personlig økonomi og helsemessige forhold. Kommunen plikter å gi veiledning og hjelp med søknaden til de de som har behov for dette, jf. forvaltningslovens Vedtaksformer Vedtak om tildeling av bolig skjer normalt i forhold til konkret ledig bolig. Dersom søkeren kvalifiserer for å kunne få tildelt bolig etter kapittel 2, og prioriteres etter kapittel 3, kan det fattes vedtak om plass på venteliste til bestemte boligprosjekt eller boligtype. Vedtak om fornyelse av tidsbegrenset leiekontrakt skal fattes dersom det ved leietidens utløpe fortsatt er slik at leietaker fyller grunnvilkårene for å kunne leie kommunal bolig. Det kreves ny skriftlig søknad, jf. 16, for fornyelse av leiekontrakt. Søkere som ikke fyller grunnvilkårene etter kap. 2 skal gis avslag på søknad. Det kan også gis avslag dersom søker ut fra en prioritering mellom søkere som oppfyller grunnvilkårene, jf. kap. 3, ikke vil kunne oppnå tilbud om kommunal bolig innen 6 måneder. Avslag på søknad dersom: a) søkeren ikke tar imot tilbud om bolig som er gitt, eller b) Søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke lenger fyller grunn vilkårene i kapittel 2 for å leie kommunal bolig, eller c) søknaden har feil eller er mangelfull med hensyn til informasjon og søkeren er blitt varslet skriftlig om dette. Dersom vedtak om leie av kommunal bolig faller bort etter fjerde ledd eller femte ledd bokstav a til c, skal det fattes eget vedtak om bortfall. 18. Klageadgang Skriftlig klage sendes til den avdelingen som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Opprettholdes vedtaket Videresendes klagen til Elverum kommunes klagenemnd. Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 19. Utfyllende bestemmelser Kommunestyret kan gi instruks til forskriften. 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 20. juni Overgangsregler Personer som leier kommunal bolig i Elverum kommune ved ikrafttredelsen av forskriften, kan bo ut kontraktstiden uten å måtte søke i henhold til forskriften. Ved utløpet av kontraktstiden må leietakere som har et husleieforhold som omfattes av virkeområdet i forskriften 2, søke om å leie kommunal bolig, hvis de ønsker fornyet husleiekontrakt. Bestemmelsene i 16 gjelder tilsvarende. 5. feb. Nr Forskrift om godkjenning av Skei i Jølster som typisk turiststad, Jølster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 5. februar 2013 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4. Kunngjort 31. mars 2016 kl Kommunesenteret Skei i Jølster kommune skal reknast som typisk turiststad i perioden 10. juni til 20. august. Verknaden av dette er at utsalgsstadene i Skei i Jølster er unnateken frå reglane om opningstider i lov om helligdager og helligdagsfred 5 første ledd i perioden 10. juni til 20. august.

16 18. juli Nr Norsk Lovtidend 2. Forskrifta trer i kraft straks. 18. juli Nr Forskrift om friluftsaktivitetar ved Frøylandsvatnet, Klepp kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Klepp kommunestyre 12. mai 2014 sak 29/14 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) 2 andre ledd og 15, og forskrift 19. mai 2008 nr. 533 om utvida bandtvang for hund, Klepp kommune, Rogaland. Stadfesta av fylkesmannen i Rogaland 18. juli Kunngjort 28. januar 2016 kl Virkeområde Forskrifta gjeld for friluftsområdet ved Frøylandsvatnet, Klepp kommune. Sjå vedlegg. 2. Føremål Føremålet med forskrifta er å regulera dei friluftsaktivitetane som er omtalt i 3 11 i denne forskrifta. 3. Riding og annan bruk av hest Riding og annan bruk av hest er ikkje tillate utan særskilt løyve. 4. Hund Det er bandtvang heile året jamfør forskrift 19. mai 2008 nr. 533 om utvida bandtvang for hund, Klepp kommune, Rogaland. 5. Sykling Syklistar som passerer andre brukarar skal gje signal før passering og passering må skje med tilnærma gangfart. 6. Campingvogner og bubilar Overnatting med campingvogn eller bubil er ikkje tillate ved Frøylandsvatnet. Det er ikkje lov å parkera campingvogner eller bubilar på parkeringsplassane mellom kl og kl Motorferdsel Motorferdsel er berre tillate som adkomst til eigedomane langs vatnet, som del av skjøtselen og elles etter skriftleg løyve frå kommunen. 8. Bål og bruk av open eld Bål og bruk av open eld er forbode i perioden 15. april til 15. september. I denne perioden er grilling og liknande tillate på tilrettelagte grillplassar. Eingongsgrill bør ikkje brukast og ev. berre type med stativ og med sand eller grus som underlag. 9. Større arrangement Gjennomføring av større arrangement må avklarast med kommunen, grunneigarar og eventuelt andre styresmakter jamfør forskrift 27. august 2009 nr om politivedtekt, Klepp kommune, Rogaland juli Nr Forskrift om friluftsaktivitetar ved Kleppelunden, Klepp kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Klepp kommunestyre 12. mai 2014 sak 29/14 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) 2 andre ledd og 15, og forskrift 19. mai 2008 nr. 533 om utvida bandtvang for hund, Klepp kommune, Rogaland. Stadfesta av fylkesmannen i Rogaland 18. juli Kunngjort 28. januar 2016 kl Virkeområde Forskrifta gjeld for friluftsområdet Kleppelunden i Klepp kommune med tilgrensande turvegsystem. Sjå vedlegg. 2. Føremål Føremålet med forskrifta er å regulera dei friluftsaktivitetane som er omtalt i 3 11 i denne forskrifta. 3. Riding og annan bruk av hest Riding og annan bruk av hest er ikkje tillate utan særskilt løyve. 4. Hund Det er bandtvang heile året jamfør forskrift 19. mai 2008 nr. 533 om utvida bandtvang for hund, Klepp kommune, Rogaland. 5. Sykling Syklistar som passerer andre brukarar skal gje signal før passering og passering må skje med tilnærma gangfart.

17 3. sept. Nr Norsk Lovtidend 6. Campingvogner og bubilar Overnatting med campingvogn eller bubil er ikkje tillate i Kleppelunden. Det er ikkje lov å parkera campingvogner eller bubilar på parkeringsplassane mellom kl og kl Motorferdsel Motorferdsel i sjølve Kleppelunden med tilgrensande turvegsystem på Kleppevarden er berre tillate som tilkomst til eigedomane, del av skjøtselen og elles etter skriftleg løyve frå kommunen. 8. Bål og bruk av open eld Bål og bruk av open eld er forbode i perioden 15. april til 15. september. I denne perioden er grilling og liknande tillate på tilrettelagte grillplassar. Eingongsgrill bør ikkje brukast og ev. berre type med stativ og med sand eller grus som underlag. 9. Større arrangement Gjennomføring av større arrangement må avklarast med kommunen, grunneigarar og eventuelt andre styresmakter jamfør forskrift 27. august 2009 nr om politivedtekt, Klepp kommune, Rogaland juni Nr Forskrift om bandtvang, Giske kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Giske kommunestyre 18. juni 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 annet ledd. Kunngjort 14. januar 2016 kl Bandtvang I Giske kommune skal hundar ut over den generelle bandtvangen i perioden 1. april til og med 20. august haldast i band eller forsvarleg innestengd eller innegjerda slik det går fram av punkta nedanfor: Heile året i og i tilknyting til bustadområde, handleområde, idrettsanlegg, gravplassar og der husdyr beiter på innegjerda område. Heilårig bandtvang i utmarka/fjellsida på nordsida av Godøyfjellet mot Alnes og heile øya Giske. I tida 21. august til 20. september i dei område i kommunen der storfe, sau, geit eller hest beiter. 2. Unntak Unntak frå bandtvangen i 1 går fram av hundelova Naturreservat I område som etter lokal forskrift er regulert som naturreservat eller fuglefredingsområde er det eigne reglar som går framfor reglane i denne forskrifta. 4. Ro og orden Eigar, eller den som har ansvar for hund, pliktar straks å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg i bustadområde og på offentleg stad. 5. Opptak av laus hund Hund som er laus i strid med denne forskrifta kan takast opp i medhald av hundelova Straff Hundeeigar som forsettleg eller uaktsomt ikkje held reglane i denne forskrifta, vert å straffe etter hundelova Dispensasjon Giske kommune kan etter skriftleg søknad i særlege tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta med unntak av Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft straks. 3. sept. Nr Forskrift om båndtvang, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Holtålen kommunestyre 3. september 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 og 9. Kunngjort 14. januar 2016 kl I Holtålen kommune skal hunder ut over den generelle båndtvangen i perioden 1. april 20. august holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det går fram av lovens 7 der rein beiter og i perioden 20. august 15. september der bufe beiter. 2. Med hjemmel i hundelovens 9 gis det unntak for lovens bestemmelser og denne forskrift for følgende:

18 19. nov. Nr Norsk Lovtidend a) Holtålens del av Ålen, Haltdalen og Singsås fjellstyret treningsområde ved Meiåan iht vedlagt kart og bestemmelser. b) Andre treningsområder for hund i regi av fjellstyre eller grunneiersammenslutning i perioden 1. august 31. mars. Slike områder meldes kommunen med kart og bestemmelser. Det forutsettes at bestemmelsene inneholder krav om saurenhetsbevis som et minimum. c) Bruk av hund til taksering av rype når dette skjer i regi av fjellstyre eller grunneiersammenslutning i tiden 1. august 20. august og 1. april 14. mai. Melding om taksering skal sendes kommunen senest 7 dager før oppstart sammen med angivelse av område. Det forutsettes at det kun nyttes hunder med godkjent saurenhetsbevis i perioden 1. august 20. august. d) Avholdelse av jaktprøve i tiden 1. august 20. august og 1. april 15. mai når det foreligger samtykke fra fjellstyre/grunneierlag. Melding om slik arrangement sendes kommunen minimum 7 dager i forveien. Alle hunder som deltar skal ha godkjent saurenhetsbevis i perioden 1. august 15. september. e) Bruk av hund på lovlig jakt fom 10. september og så lenge jakten varer. f) Hunder som nyttes til skadefelling av fredet rovvilt. Kommunen varsles om dette så snart praktisk mulig. 3. Bruk av løs hund til jakthundtrening, jakthundprøve og dressur i perioden 21. august 31. mars krever grunneiers eller den som har allmen bruksrett til eiendommens samtykke. For statsallmenning gis samtykke av fjellstyrene. 4. Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskrift. Hund som opptas skal leveres hundeeier der dersom denne er tilstede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeeier, skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeeieren å hente hunden inne en uke etter at han eller hun er varslet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Det vises for øvrig til hundelovens Holtålen kommune kan etter skriftlig søknad i særskilte tilfelle dispensere fra loven og denne forskrifts Hundeiere som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundelovens 28. Vedlegg Kart over treningsområde ved Meiåan: Treningsområde for hund bestemmelser 19. nov. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 19. november 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 5 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16 1 annet ledd. Kunngjort 14. januar 2016 kl Kap. 1 Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler gebyr for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av følgende lover og forskrifter, samt av lokale bestemmelser og regulativer: 1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kap Plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr Forskrift 19. november 2015 nr om vann- og avløpsgebyrer, Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre 19. november Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Administrative bestemmelser, utgitt av Kommuneforlaget i (Vedtatt som forskrift av Arendal bystyre 8. desember 2011). 6. Øvrige dokumenter og kilder: Kommunens handlingsprogram; vann- og avløpsgebyrer VA-norm for Arendal kommune Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Tekniske bestemmelser, utgitt av Kommuneforlaget i 2008 Matrikkelen. 1. Formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnenten skal betale for vann- og avløpstjenester levert av kommunen.

19 19. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter. 3. Definisjoner Abonnent 1. Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer/seksjonsnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning. 2. Fester av eiendom hvor festeavtalen ikke er tinglyst. 3. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at andre enn fester skal være abonnent. Abonnementsgebyr: Gebyr til dekning av kommunens investeringskostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Beregnet forbruk: Forbruk vann og avløp hos abonnent beregnet ut fra bebyggelsens bruksareal (BRA). Boenhet: Bolig, fritidsbolig/ hytte eller annen bygning med ett eller flere rom, med separat inngang samt eget bad/wc og kjøkkendel. Bruksareal: Bruksareal (BRA) er i denne sammenheng areal innenfor bygningens omsluttende vegger. Ved beregning av bruksareal gjøres ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Fellesledning: Privat vann- eller avløpsledning som er felles for flere abonnenter. Forbruksgebyr: Gebyr til dekning av kommunens driftskostnader knyttet til vann og avløpstjenester, basert på målt eller beregnet vannforbruk. Gebyret består av to deler, ett for vann og ett for avløp. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte i følge matrikkel. Handlingsprogram: Handlingsprogram og årsbudsjett er den konkrete årlige oppfølging av kommuneplanen, og har et fireårs perspektiv som vedtas hvert år i desember måned. Handlingsprogrammet inneholder kommunens gjeldende gebyrsatser for vann- og avløpstjenester. Satsene justeres årlig gjennom vedtak i bystyret. Matrikkel: Offentlig register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Næringsvirksomhet: Eiendom som benyttes til ervervsmessig virksomhet, og andre eiendommer som ikke hovedsakelig benyttes til boligformål. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stikkledning: Privat ledning fra bebyggelse frem til tilknytningspunkt på kommunal ledning. Sommervann: Midlertidig tilknytning til bruk i sommerhalvåret. Stipulert forbruk (for abonnent med vannmåler): Gjennomsnittlig beregning av forbruket. Tidsbegrenset tilknytning: Bygg, eiendom eller virksomhet som er tilknyttet vann og/eller avløp for en begrenset periode. Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for tilknytning til det kommunale vann- og/eller avløpsnettet. Årsgebyr: Summen av abonnentsgebyr og forbruksgebyr for ett år. Kapittel 2. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrer Følgende gebyrer gjelder for vann- og avløpstjenester Tilknytningsgebyr Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for tidsbegrenset tilknytning Tilleggsgebyr for merarbeid ved innhenting av manglende måleravlesning. Gebyrsatsene fastsettes årlig av bystyret og kan ikke påklages. 5. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal faktureres i følgende tilfeller: For hvert eksisterende bygg på eiendom som tilknyttes offentlig vann- og/eller avløpsnett. Ved nyoppføring av bygg på eiendom som tilknyttes offentlig vann- og/eller avløpsnett. For tilbygg på/eller ombygging av eksisterende bygg som fører til etablering av ny boenhet.

20 19. nov. Nr Norsk Lovtidend For bygning på eiendommer som inneholder flere boenheter, skal det betales tilknytningsgebyr for hver boenhet. Ved kombinasjonsbygg næring/boenhet betales ett tilknytningsgebyr pr. boenhet og ett pr. næringsenhet. Kommunen kan fastsette ulike satser for tilknytningsgebyr. Det skal ikke betales tilknytningsgebyr for tidsbegrenset tilknytning. 6. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter, og beregnes fra den 1. i måneden etter tilknytningsdato på ferdigmelding fra rørlegger. Dersom eiendommen tas i bruk før ferdigmelding fra rørlegger foreligger, beregnes årsgebyret fra og med måneden etter at eiendommen er tatt i bruk. 7. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori A E. A. Næringsvirksomhet B. Forsamlingshus, grendehus/klubbhus som eies av idrettslag eller andre lag/foreninger og som drives på ikke kommersielt grunnlag C. Boenhet D. Fritidsboenhet E. Andre bygg med vann og/eller avløp uten boenhet på eget gnr./bnr. For eiendom med næringsvirksomhet/-bygg i kombinasjon med boenhet, og jordbrukseiendommer i kombinasjon med boenhet, beregnes abonnementsgebyrene separat for den enkelte enhet. Gebyrets størrelse avhenger av brukerkategori og fremkommer av kommunens handlingsprogram. 8. Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på målt vannforbruk. Øvrige abonnenter betaler forbruksgebyr etter målt vannforbruk, eller etter beregning basert på bruksareal (BRA). Gebyret fremkommer av kommunens handlingsprogram. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, med de unntak som fremgår av 12. Dersom vannmålerstand ikke innmeldes til kommunen innen fastsatt frist, vil forrige års forbruk bli videreført uten at det foretas årsoppgjør. 9. Gebyr for leie av vannmåler Vannmåler er kommunens eiendom. Pris for leie av vannmåler fremkommer av kommunens handlingsprogram. 10. Gebyr for tidsbegrenset tilknytning Gebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) betales etter målt vannforbruk som for næringseiendom. Kommunen fakturerer et depositum ved utlevering av vannmåler. Depositum betales tilbake når kommunen har mottatt ferdigmelding om frakobling, og vannmåler er levert inn. Dersom tilkobling er av kortere varighet enn 6 måneder, kan det benyttes en egen beregningsmodell. 11. Tilleggsgebyr for merarbeid Ved manglende vannmåleravlesning kan kommunen foreta avlesning av måler i egen regi. Det ilegges da et tilleggsgebyr som fastsettes i handlingsprogrammet. Gebyret går til dekning av kostnader som påløper for merarbeid ved at kommunen må innhente måleravlesningen. 12. Avvik i årsgebyret Der avløpsmengden fra næringsvirksomhet, offentlig virksomhet eller idrettsforeninger med egne baneanlegg er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, kan forbruksgebyret for avløp beregnes etter målt eller stipulert avløpsmengde. Restriksjoner på vannforbruk, kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Ved arbeid på det kommunale vannledningsnettet der kommunen gir abonnenten beskjed om uttapping av vann, kan det betales en ulempeerstatning. Abonnenten må lese av vannmåler før og etter tapping, og melde avlesningene til kommunen. Avregning skjer senest ved neste årsoppgjør. 13. Gebyrfritak Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunalt ledningsnett i anboringspunktet. Gebyrplikten opphører når søknad om fritak er innvilget og ferdigmelding på frakobling fra godkjent rørlegger foreligger. Fritaket må gjelde for mer enn 12 måneder. Kapittel 3. Øvrige bestemmelser 14. Vannmåler I følge vedtak i bystyret 31. oktober 2011 er det krav om installasjon av vannmåler for samtlige abonnenter tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet i Arendal kommune. Hver eiendom skal normalt ha én tilknytning til kommunal vannledning. I de tilfeller der en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende. Alt vann inn på eiendommen skal måles.

21 26. nov. Nr Norsk Lovtidend Alle kostnader i forbindelse med installasjon, eventuell skade eller flytting av vannmåler dekkes av abonnenten. Ved rutinemessig utskifting av vannmåler bekoster kommunen utskiftning av vannmåler i konsoll, eventuelle ekstra kostnader for oppgradering av installasjonen til gjeldende standard bekostes av abonnenten. Måleren skal installeres og plomberes av godkjent rørlegger. Alle vannmålere skal ha tilbakeslagsventil, og monteres etter gjeldende standard som framkommer av kommunens VA-norm. Dersom en måler blir skadet, skal abonnenten straks melde dette til kommunen. Når kommunen pålegger kontroll av måleren, skal kommunen sørge for at vannmåleren blir levert inn for avlesing. Kostnadene dekkes av kommunen. Dersom abonnenten krever kontroll av måleren, og resultatet av kontrollen viser et avvik på mindre enn 5 %, skal abonnenten dekke alle kostnader ved kontrollen. Når avvik er større enn 5 %, dekker kommunen kostnadene. Dersom vannmåleren ved kontroll viser en feilmåling på mer enn 5 %, stipuleres årsgebyret ut fra tidligere avlesninger. Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning. Dersom kommunen etter forutgående varsel må dra ut til abonnent for å avlese/kontrollere vannmåler, kan abonnenten ilegges et tilleggsgebyr til dekning av påløpte kostnader, jf Tidsbegrenset tilknytning Alle tidsbegrensede tilknytninger skal meldes til kommunen gjennom godkjent rørlegger/foretak. Tilknytningsavtale løper frem til kommunen har godkjent ferdigmelding fra rørlegger om frakobling, og eventuell vannmåler er levert inn. Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Virksomheter som ikke defineres som abonnent, må inngå særskilt avtale med kommunen om kjøp av vann- og avløpstjenester. 16. Midlertidig tilknytning sommervann Kommunen kan kreve sommervannsledninger fjernet og frakoblet i anboringspunktet. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser 17. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten pålegg om å utbedre eget vann- og avløpsanlegg innen en nærmere angitt frist. Arbeidet er søknadspliktig og skal utføres av godkjent foretak. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kommunen ilegge tvangsmulkt etter kapittel 32 i plan- og bygningsloven. 18. Innbetaling av gebyr Tilknytningsgebyr faktureres når tilknytning er godkjent. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura. Abonnenter med vannmåler betaler forbruksgebyret a konto, basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer på første faktura det påfølgende år. Antall terminer fremkommer av kommunens handlingsprogram. Abonnenter som har vann/avløp fra andre kommuner gebyrlegges og faktureres etter Arendal kommunes handlingsprogram. Tilknytningsgebyret faktureres av kommunen som leverer/mottar vann og avløp. 19. Innkreving av gebyr Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant 6 1. Gebyrene kan innkreves av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. 20. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes etter delegert myndighet fra rådmannen. 21. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak, følger forvaltningslovens kap. IV VI, og kan påklages. Klagen sendes til Arendal kommune og behandles i kommunens klageutvalg. Vedtak i klageutvalget er endelig og kan ikke påklages. 22. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift 8. desember 2011 nr om vann- og avløpsgebyrer, Arendal kommune, Aust-Agder. 26. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Nesodden kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nesodden kommunestyre 26. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26, jf. 30 tredje ledd og 34. Kunngjort 14. januar 2016 kl

22 26. nov. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 29. januar 2009 nr. 398 om tømming av slamavskillere og tette tanker, Nesodden kommune, Akershus gjøres følgende endring: 5 første ledd skal lyde: Gebyret kan differensieres etter type og størrelse på slamavskiller/tett tank, beregnet etter faktisk tømt volum. Gebyrsatsene framgår av kommunens gebyrregulativ. Endringen trer i kraft 1. januar II 26. nov. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nesodden kommunestyre 26. november 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 14. januar 2016 kl I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel Forskrift 26. november 2015 nr om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden kommune, Akershus (dette dokumentet) 5. Øvrige dokumenter: Gebyrreglement Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Tekniske og administrative bestemmelser) VA-norm for Nesodden kommune Bestemmelser om bruk av vannmålere i Nesodden kommune. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Årsgebyr for vann- og avløp skal betales for alle eiendommer som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg. Med eiendom menes eget gårds- og bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i matrikkelen med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer) som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Stipulert forbruk: Forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Avlesingsgebyr: Gebyr til kommunen dersom kommunen må foreta den årlige avlesningen av vannmåleren. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og

23 26. nov. Nr Norsk Lovtidend andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer, se NS Enhet: En enhet i denne forskriften betyr en boenhet eller en næringsenhet. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/wc og kjøkkendel. En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som benyttes til næringsvirksomhet. Sommervann: Boliger/fritidsboliger som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrreglementet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrreglementet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning 5 Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) 6 Leie av vannmåler 7 Avlesingsgebyr Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyret betales når en eiendom blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Gebyret skal betales ved gitt igangsettingstillatelse, etter gjeldende satser på dette tidspunkt. Engangsgebyret er delt i 2 nivåer: Basisgebyr (lav sats) betales per enhet og gjelder for alle eiendommer. Arealavhengig gebyr for eiendommen betales i tillegg til basisgebyret der det ikke er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og eller avløpsanlegg utført i henhold til plan- og bygningslovens Kommunen kan fastsette høyere engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye kostnader. Kommunen kan kreve tilleggsgebyr ved tilbygg eller påbygg som utvider bygningsarealet. Tilsvarende gjelder ved nyoppføring av bygg som innebærer en utvidelse av bygningsarealet. Størrelsen og beregning av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrreglementet. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Årsgebyret betales fra dato for installasjon av vannmåler. Dersom vannmåler ikke er installert skal det betales årsgebyr senest fra den dato det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrreglementet. Abonnementsgebyr Abonnenten betaler et abonnementsgebyr per gnr., bnr. eller per seksjon dersom eiendommen er seksjonert. Borettslag betaler per andel. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for storforbrukere betales av abonnenter med større forbruk enn m 3 vann i året. Abonnementsgebyr for vannkrevende næring/offentlige institusjon betales av bensinstasjoner eller andre vannkrevende næringseiendommer og offentlige virksomheter (skoler, barnehager osv.) med mindre forbruk enn m 3 vann i året. Abonnementsgebyr for bolig/tørrnæring (forretninger/kontorer osv.) betales av øvrige abonnenter. Alle abonnenter i samme brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Beløpene fremkommer av gebyrreglementet. Storforbrukere (>5 000 m 3 /år) betaler abonnementsgebyr som fastlegges for hver enkelt abonnent. Forbruksgebyr Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert fastsettes vannforbruket etter bygningens areal målt i bruksareal. Vannforbruket og avløpsmengden baseres på et stipulert forbruk som fremkommer av gebyrreglementet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde.

24 11. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Plikt til å installere vannmåler Abonnenten plikter å installere vannmåler. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Unnlater abonnenten å installere vannmåler, kan kommunen velge å foreta installasjon for abonnentens regning. For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrreglementet. 8. Avlesing av vannmåler Abonnenten plikter hvert år å lese av vannmåleren så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning og innsende opplysninger om målerstand innen den fastsatte fristen kan kommunen stipulere årsforbruket eller selv velge å foreta en avlesing av forbruket for abonnentens regning. I sistnevnte tilfelle belastes abonnenten med et avlesningsgebyr per avlest vannmåler. Kommunen kan foreta avlesningskontroll av vannmåler ved mistanke om feilavlesning. Gebyret blir fastsatt i gebyrreglementet. 9. Sommervann Sommervann er en midlertidig tilknytning via sommervannsledning. Det tillates ingen nye sommervannstilknytninger. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning. Kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Årsgebyr betales i henhold til gebyrreglementet. 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten pålegg om å utbedre egne vann- og avløpsanlegg, herunder defekt vannmåler, vannlekkasje, defekt avløpsledning m.m. innen angitt frist. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget innen fristen påløper dagmulkt, jf. gebyrreglementet. Kommunen kan i alle tilfeller velge å utbedre forholdet for abonnentens regning. Kommunen stipulerer forbruket fra pålegg er gitt til tiltaket er utbedret. 11. Fritak ved frakobling Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Kostnader ved frakobling dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13. Klage Det er ikke klageadgang på gebyrer som kan utledes direkte av denne forskrift og gebyrreglementet. Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften, kan påklages til kommunens klagenemd. 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift 1. mars 2007 nr. 236 om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden kommune, Akershus. 11. des. Nr Regional plan for handel og service , Troms Hjemmel: Fastsatt av Fylkestinget i Troms 11. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 8 1 og forskrift 27. juni 2008 nr. 742 om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Kunngjort 14. januar 2016 kl Planen inneholder regional planbestemmelse og retningslinjer for lokalisering og etablering av nye samt utvidelse av eksisterende større handelsetableringer i fylket. Bestemmelsen skal legges til grunn ved utarbeiding av nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Den vil gjelde foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner. Hele planen kan leses her: Planen trer i kraft 1. januar 2016.

25 17. des. Nr Norsk Lovtidend 11. des. Nr Forskrift om anløpsavgift 2016, Ålesundregionens havnedistrikt, Sula, Giske, Haram og Ålesund kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens Havneråd 11. desember 2015 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 25. Kunngjort 14. januar 2016 kl Ålesundregionens Havneråd har fastsatt forskrift om anløpsavgift for Forskriften kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 12. desember 2014 nr om anløpsavgift 2015, Ålesundregionens havnedistrikt, Sula, Giske, Haram og Ålesund kommuner, Møre og Romsdal. 11. des. Nr Forskrift om saksbehandlingsgebyr for 2016, Ålesundregionens havneråd, Sula, Giske, Haram og Ålesund kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens havneråd 11. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 6 og 54, og forskrift 20. desember 2010 nr om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann. Kunngjort 14. januar 2016 kl I henhold til lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 6 og 54 med tilhørende forskrifter gis det adgang til å innkreve saksbehandlingsgebyr. Til dekning av ÅRH's nødvendige kostnader knyttet til behandling av søknad om tillatelse etter lov om havner og farvann 27 og forskrifter gitt i medhold av loven, skal tiltakshaver betale gebyr. Gebyrene kreves betalt før saksbehandlingen starter. Saksbehandlingen vil iverksettes når innbetaling av gebyr er registrert på ÅRH sin bankkonto. Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, vil tiltakshaver eller rekvirent få tilbakebetalt halve gebyret. Innbetalt saksbehandlingsgebyr vil ikke bli refundert ved avslag på søknad. Priser: Saksbehandlingsgebyr Gebyrtype Sats Enhet Saksbehandlingsgebyr, enkle tiltak kr pr. søknad Saksbehandlingsgebyr, enkle tiltak m/befaring kr pr. søknad Saksbehandlingsgebyr, større tiltak kr pr. søknad Saksbehandlingsgebyr, større tiltak m/befaring kr pr. søknad Forskriften gjelder fra 1. januar 2016 til ny forskrift publiseres. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2014 nr om saksbehandlingsgebyr for 2015, Ålesundregionens havneråd, Sula, Giske, Haram og Ålesund kommuner, Møre og Romsdal. 17. des. Nr Forskrift om gebyrer 2016, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 34, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33 1, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 30 og 32. Kunngjort 14. januar 2016 kl Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer. Forskriften kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, postmottak@nord odal.kommune.no eller Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 11. desember 2014 nr om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark.

26 3. sept. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om feie- og tilsynsavgift, Hamarøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Hamarøy kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7 3 og 7 5. Kunngjort 14. januar 2016 kl Formål Formålet er å gi klare retningslinjer og å sikre en konsekvent og enhetlig praksis i forbindelse med gjennomføring av lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt å gi kommunen grunnlag for å dekke sine kostnader i forbindelse med dette. 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle boliger med fyringsanlegg i Hamarøy kommune hvor følgende lover og forskrifter pålegger dette: Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 3. Gebyr for feiing og tilsyn Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn, og settes likt for hvert pipeløp. Gebyret skal dekke kommunens utgifter til lovbestemt feiing og tilsyn i henhold til forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7 3 basert på selvkostprinsippet. Feiing av fyringsanlegg gjennomføres etter behov. Minimumsfrekvens for feiing av fyringsanlegg er satt til hvert 4. år. Tilsyn med fyringsanlegg gjennomføres med minimumsfrekvens hvert 4. år. Feie- og tilsynsplikten gjelder for alle fyringsanlegg som kan brukes. Det skal svares gebyr for samtlige boliger/bygninger som har ett eller flere fast tilknyttede ildsteder, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. Gebyret er periodisert slik at gebyret påløper for feietjenester årlig uavhengig av om feietjenester utføres. Gebyr innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført når feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget, fordi eier eller bruker ikke har vært til stede, og ikke har lagt forholdene til rette for adkomst til fyringsanlegget. 4. Gebyrfritak Kommunen kan etter skriftlig søknad gi fritak fra å betale gebyr. Forutsetningen for avgiftsfritak er at fyringsanlegget ikke er i bruk over tid, samt at det er tilfredsstillende sikret mot bruk. Tilfredsstillende sikring mot bruk vil være en fysisk adskillelse av den varmeproduserende enheten og skorsteinen. Dette skjer ved å fjerne røykrørstilkoblingen og mure igjen hullet i skorsteinen. Alternativt kan ildsted eller røykløp fysisk plomberes. Det kan også gis fritak for fyringsanlegg som ikke kan brukes. Når tilfredsstillende sikring er gjennomført skal avgift ikke faktureres. Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som er ansvarlig for å underrette kommunen (ved søknad om fritak for feie- og tilsynsavgift) at fyringsanlegget ikke lenger er i bruk, samt gi melding til kommunen dersom det tas i bruk igjen. 5. Innkrevingsordning Avgift for behovsprøvd feiing og tilsyn av fyringsanlegg periodiseres og kreves inn som en årlig avgift. Avgiftsplikten er ikke knyttet opp mot tidspunktet eller fastsatt intervall for feiing eller tilsyn. Avgiften kreves inn sammen med andre kommunale avgifter. 6. Andre tjenester Feiing og tilsyn av fritidsboliger er ikke lovpålagt. Salten Brann kan gjennomføre tjenestene etter avtale med eier/bruker. 7. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift fremsettes skriftlig til Hamarøy kommune. Klagebehandling knyttet til gebyrer gjennomføres av kommunen. Klagebehandling knyttet til Brannvernlovgivningen gjennomføres i samsvar med Salten Brann. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar sept. Nr Forskrift til lov om hundehold, Sola kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Sola kommunestyre 3. september 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 og 11. Kunngjort 21. januar 2016 kl

27 29. sept. Nr Norsk Lovtidend 1. Formål Forskriften skal fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensyn til trygghet og alminnelig ro og orden. 2. Virkeområde Forskriften omfatter utvidede regler om båndtvang, og kommer i tillegg til bestemmelser om hundehold i hundeloven 4. juli 2003 nr. 74. Med båndtvang menes i forskriften at hundeholder skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. 3. Allmenn båndtvang I tiden mellom 1. april t.o.m. 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo i hele Sola kommune. 4. Lokale vedtekter om båndtvang mv. Hund skal holdes i bånd hele året i følgende områder: 1. I og i tilknytning til boligområder og handleområder. 2. I parker, på kirkegårder, grav- og urneområder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon. 3. Sentrum av Sola og Tananger. 4. Storevarden friområde. 5. Åsen friområde. 6. Ølbergskogen. 7. Hålandskogen. 8. Innenfor Jærstrendene landskapsvernområde fra Sele i sør til Brunnavika i nord og øyene på utsiden. 9. På og ved opparbeidede deler av Turvei Hafrsfjord. 10. Innenfor friområdene fra Tananger Havn i sør til Hafrsfjord bru i nord. For områder der sau, storfe eller hest går ute, utvides båndtvangen til 15. november. 5. Unntak fra båndtvang Det er unntak fra båndtvangsbestemmelsene hele året for hund som er godkjent som førerhund for synshemmede og godkjent ettersøkshund. 6. Forsøpling Personer med ansvar for hund skal straks fjerne ekskrementer fra sin hund på fortau, gater, veier, plasser, lekeplasser, parker, rabatter, friområder og andre offentlige områder. Hundeposer må ikke kastes i naturen, men tas med og kastes på egnet sted. 7. Ro og orden Hundeeier plikter for øvrig å sørge for at egen hund ikke er til unødig sjenanse for omgivelsene, ved f.eks. gjentatt og vedvarende bjeffing, gneldring etc. og på annen måte slik at gående og kjørende ikke opplever hunden som truende. 8. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart og kan straffes i samsvar med bestemmelsene i hundeloven Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 21. juni 2007 nr til lov om hundehold, Sola kommune, Rogaland. 29. sept. Nr Forskrift for namnesetjing, adressering og adresseforvaltning, Eidfjord kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Eidfjord kommunestyre 28. september 2015 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnlova). Kunngjort 21. januar 2016 kl Adressemynde Rådmannen er kommunen sin adressemynde. Adressemynde har ansvar for at adresseforvaltninga skjer i samsvar med reglane i matrikkellova med tilhøyrande forskrift. Adressemynde har ansvar for å dela kommunen inn i høvelege adresseparsellar, fastsetje nummereringsprinsipp og tildele adressenummer innan kvar adresseparsell. 2. Namnemynde Formannskapet er kommunen sin namnemynde og har ansvar for namnevedtak og gjere vedtak om skrivemåte for stad-/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. Namnemynde er og ansvarleg for å gje uttale på kommunen sine vegner om skrivemåte for stadnamn/adressenamn der kommunen ikkje har vedtaksmynde.

28 29. sept. Nr Norsk Lovtidend 3. Målbruks- og namnenemnda Målbruks- og namnenemnda kjem med framlegg til adressenamn og skal gje uttale i saker som gjeld stadnamn og adressenamn før dei vert lagt fram for formannskapet. 4. Offisiell adresse Med offisiell adresse er meint: a) Vegadresse oppgjeve med vegnamn, adressenummer (husnummer) og ev. bokstav. b) Områdenamn (til dømes namn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer). c) Matrikkeladresse, oppgjeve med gardsnummer, bruksnummer og ev. festenummer. Til offisiell adresse kan og høyra eit brukseiningsnummer og/eller eit adressetilleggsnamn. 5. Prinsipp for val av adressenamn Fylgjande skal leggjast til grunn for val av adressenamn: a) Namnet må høve inn i eit samordna system for adressering. b) Namnet må vere særmerkt for kommunen, og bør ikkje kunne forvekslast med andre namn i kommunen. c) Namnet bør byggje på lokal namnetradisjon og høve for staden. d) Namna bør vere varierte. e) Namnet må ikkje vere støytande eller komisk. f) Namnet bør vere lett å skrive og uttale. g) Namn på nolevande personar skal ikkje brukast. Namn på døde eller fantasipersoner skal berre brukast når særlege grunnar ligg føre. h) Skrivemåten skal byggje på den lokale uttalen og elles fylgje gjeldande regler for skrivemåten av stadnamn. 6. Reglar for tildeling av adressenummer (husnummer/hyttenummer) a) Nummereringa startar frå kommunesenteret og stig utover mot kommunegrensa. Ligg vegen ikkje i tilknyting til kommunesenteret, startar nummereringa i den enden av vegen som er naturleg startpunkt sett frå kommunesenteret. b) Adressenummer vert tildelt med like nummer (partall) på høgre side og ulike nummer (oddetal) på venstre side rekna sett frå startpunkt for vegen. 7. Skilting Kommunen er ansvarleg for oppsetjing og vedlikehald av vegskilt og andre adressenamnskilt for kommunale og private vegar. For riks- og fylkesvegar har regionvegkontoret dette ansvar. Alle grunneigarar og festarar som får tildelt adressenummer til bygg eller eigedom i vegadresse, plikter å koste, setje opp og vedlikehalde nummerskilt og ev. naudsynte opplysningsskilt på eigedomen etter reglane i 8. For eksisterande bygg/eigedomer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt vere sett opp innan 6 md. etter at adressetildeling er motteke. For nye bygg skal nummerskilt vere sett opp før bygg vert teke i bruk. Adressemynde skal føre tilsyn med at reglane vert fylgde og gje naudsynte pålegg, jf. matrikkellova Plassering av skilt, utforming og materialar a) Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasserast slik at det er tydeleg kva bygg/eigedom/leilegheit det høyrer til. Skilt skal vere lett synleg frå vegen dei høyrer til, haldast reine og heile med tydelege tal og ev. bokstav. Skilta bør plasserast slik at dei er lesbare i mørket. b) Nummerskilt skal som hovudregel stå 2,5 m over bakken, og sovidt mogeleg til høgre for inngangsdører og innkjørsler frå veg. c) Er det vanskeleg å sjå skiltet frå vegen, skal nummerskilt og setjast på port, innhegning, stolpe eller anna eigna stad og so vidt mogeleg til høgre for innkjørsla. d) Eigar/festar plikter å syte for at nummerskilt er godt synlege, og ikkje skjult av tre, busk andre skilt mv. e) Adressenummerskilt skal vere av aluminium eller anna rustfritt og haldbart materiale. Skilta skal festast solid og haldbart. f) Skilta skal ha svarte tal og ev. bokstaver, og svart kantbord på kvit eller kvitaktig reflekterande botn. g) Storleiken på borda skal vere i samsvar med skiltvegleiar frå Statens kartverk. h) Andre skilttypar kan, etter godkjenning av adressemynde, nyttast. Slike skilt må vere av varig materiale, ha tydelege tal og ha god kontrast mot bakgrunnen. 9. Ymse Statens Kartverk sin «adressevegleiar» og «handbok i adressering» skal leggjast til grunn for tildeling av offisiell adresse. 10. Klage Tildeling eller endring av adresse kan påklagast etter reglane i matrikkellova Iverksetjing Forskrifta gjeld når den er vedteken av kommunestyret og lovleg kunngjort.

29 10. des. Nr Norsk Lovtidend 10. des. Nr Forskrift om anløpsavgift, Narvik kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Narvik bystyre 10. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) og forskrift 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Kunngjort 21. januar 2016 kl Alminnelige bestemmelser I Hjemmel Anløpsavgift er fastsatt med hjemmel i hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) og forskrift 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Formål Anløpsavgiften skal dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i Lov om havner og farvann, samt kostnader for å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunenes sjøområde. Avgiftsområde Avgiftsområdet gjelder innenfor Narvik kommunes grenser. Kommunens grense i sjøen mot vest er en linje trukket fra Vegglandet i pos ,1 N 17 19,5 Ø og til midtfjords, deretter følger den midtlinjen til et punkt i pos ,0 N 16 58,5 Ø og derfra sørøstover slik at den omfatter Vidrekøyene og inn mot kommunegrensen mellom Narvik og Ballangen i Saltvika. Avgiftssatser og vilkår Avgiftsplikt og unntak Narvik kommune har bestemt at fartøy som anløper havn i kommunen skal betale anløpsavgift til kommunen, jf. havne- og farvannsloven 25 og forskrift 20. desember 2010 nr : Anløpsavgiften skal ilegges per anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i kommunen i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) Orlogsfartøy, norske og utenlandske d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Sysselmannen på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet på Svalbard f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer. Narvik kommune har ikke fritatt andre fartøy enn de som er nevnt i 2. Grunnlag for beregning av anløpsavgift Jf. forskrift 20. desember 2010 nr : Anløpsavgiften skal beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets internasjonale målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøy av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av kommunen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Satser for anløpsavgift Følgende satser gjelder for anløp i Narvik kommune: BT Satser jan ekskl. mva. Fra Til Sats per BT Sum per gruppe Akkumulert sum , , , , , ,50

30 17. des. Nr Norsk Lovtidend Minstesats settes til kr 100 per anløp ekskl. mva. Skip som er klassifisert som cruise-/passasjerskip innrømmes en rabatt på 60 % av beregnet anløpsavgift. Skip (andre enn de som er rabattert ovenfor) som er drevet med naturgass innrømmes en rabatt på 40 % av beregnet anløpsavgift. Forskriften trer i kraft 1. januar II 16. des. Nr Forskrift for gebyrregulativ, slamgebyrer, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 34. Kunngjort 21. januar 2016 kl Innsamling og behandling av slam pris pr. anlegg Innsamling og behandling av slam husholdninger 1.01 Henteordning slamavskillere hvor det ikke blir betalt avløpsgebyr inntil 4 m 3 Føres til inntekt på konto: Eks. mva. Inkl. 25 % mva , ,40 Innsamling og behandling av slam fritidsboliger Føres til inntekt på konto: pris pr. tømming Eks. mva. Inkl. 25 % mva Henteordning tette tanker inntil 6 m , , Henteordning slamavskillere (0 2,4 m 3 ) , , Henteordning slamavskillere (2,5 6 m 3 ) , , Henteordning minirenseanl. Kl. 1 inntil 6 m , ,60 Innsamling og behandling av slam div. tillegg Føres til inntekt på konto: pris pr. tømming Eks. mva. Inkl. 25 % mva Pris pr. m 3 over 4/6 m 3 (husholdning/fritid) ,30 482, Ekstra tømming, fritidsboliger * , , Ekstra tømming, husholdninger * , , Nødtømming ** , , Tank ikke påvist/utilgjengelig for tømming ,80 741,00 * Tømmes innen 7 dager. ** tømmes innen 24 timer. Årsgebyret for fritidsboliger vil være avhengig av tømmefrekvensen på anlegget. Eksempelvis skal godkjent anlegg for slamavskiller på 4m 3 tømmes hvert fjerde år. Årsgebyret blir da: kr 3.203,90/4 = kr 800,97, Gebyrregulativet er gjeldende fra og med 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om kommunen si berekning og innkrevjing av kai-, vare- og passasjeravgift i Bremanger kommune sitt sjøområde, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Bremanger kommune 17. desember 2015 med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 42 og forskrift 19. desember 2012 nr om kommunenes beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift. Kunngjort 21. januar 2016 kl

31 17. des. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 20. juni 2013 nr. 830 om kommunen si berekning og innkrevjing av kai-, vare- og passasjeravgift i Bremanger kommune sitt sjøområde, Sogn og Fjordane blir det gjort følgjande endringar: 3 «Kaiavgift for fartøy» skal lyde: Kaiavgift for fartøy Fartøy som nyttar offentlege kaier betaler kaiavgift etter følgjande satsar: Av dei fyrste 300 BT 66 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste 300 BT 66 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste 600 BT 59 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste 800 BT 59 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste BT 59 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste BT 59 øre pr. tonn pr. døgn. Av dei neste BT 47 øre pr. tonn pr. døgn. For alt over BT 42 øre pr. tonn pr. døgn. Minste avgiftsbeløp er kr 300,. 4 «Vareavgift» skal lyde: Vareavgift: Avgifta for alle varer, med unntak av dei som er nemnde nedanfor, er kr 11, pr. tonn for vektvarer og kr 7, pr. tonn for volumvarer (2 m 3 = 1 tonn.) Varegruppe Vareavgift i kr. pr. tonn Poteter, salt, korn, mel og gjødning i sekker kr 11, Sand, singel, asfalt, sement og dyrefor kr 11, Person og varebilar kr 65, pr. stk. Lastebilar, bussar og anleggsmaskiner samt chassis kr 185, pr. stk. Landbrukstraktorar kr 120, pr. stk. Robåtar og joller kr 120, pr. stk. Passbåtar og lettbåtar kr 1180, pr. stk. Cabincruiserar og sjarkar kr 240, pr. stk. Minste beløp for alle sendinger er kr 200, 5 syvende (siste) ledd skal lyde: Passasjeravgifta er kr 5, pr. passasjer. Endringane trer i kraft frå 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Askøy kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Askøy kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kunngjort 21. januar 2016 kl I I forskrift 24. januar 2002 nr. 238 for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Askøy kommune, Hordaland gjøres følgende endring: Romertall I avgifter skal lyde: Avgifter: Avgifter for feiertjenesten skal dekke kostnadene for den kommunale ytelsen. Kommunestyret fastsetter den årlige regulering av feieavgiften. Endringen trer i kraft straks. II

32 16. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Askøy kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. Kunngjort 21. januar 2016 kl I I forskrift 21. september 2006 nr om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy kommune, Hordaland, gjøres følgende endring. I merknader til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy kommune, Hordaland skal «til 5, Unntak fra forbudet» lyde: a) Ved åpen brenning i utepeis og kaffebål forutsettes bruk av rent trevirke. b) Brenning av rent trevirke i vedovn. Impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke avgir miljøgifter både under brenning og i asken og tillates ikke brukt. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta. Minner om de etablerte returordninger for papir og henstiller om at disse i det alt vesentlige benyttes. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. Endringen trer i kraft straks. II 16. des. Nr Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Grane kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Grane kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Kunngjort 26. januar 2016 kl Formål Forskriften skal ut fra et samfunnsmessig helhetssyn gi bestemmelser om bruken av kommunalt løypenett for snøscooter i Grane kommune. 2. Åpning og stenging av løypenettet Løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges senest 5. mai. Løype nr. 2, 3, 4, 5, 7 og 9 stenges senest 25. april. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra tidspunkt for stenging i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes gjennom kommunen, og fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til Miljødirektoratet. Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Kommunen skal stenge deler av eller hele løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta. Fylkesmannen kan stenge deler av eller hele løypenettet når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta, jf. motorferdselsforskriftens 9 første ledd, andre setning. Det er kjøreforbud i løypenettet fra kl. 23:00 til kl. 07:00. Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside og i lokal dagsavis. 3. Etablering av støyskjerming Eiere av støyømfintlige bygg som står under 50 meter fra senter av løypa, skal motta et skriftlig tilbud om støyskjerming. Dette gjelder selv om hastigheten er redusert til 20 km/t. Kommunen kan også inngå avtale om støyskjerming for bygg som står over 50 meter fra senter av løypa, der dette etter en samlet vurdering anses nødvendig. Støyskjermingen skal bygges enten av snø eller av doble treskjermer med to lag trevirke som utvendig kledning, og bærekonstruksjon i midten. Støyskjermingens høyde er i utgangspunktet 1,8 meter. Både høyde og plassering tilpasses likevel de stedlige forhold i hvert enkelt tilfelle, i dialog med eier av den aktuelle bygningen. Støyskjerming skal etableres før løypene tas i bruk. 4. Bruk av løypenettet Maksimal hastighet i løypenettet er 60 km/t. Forøvrig gjelder bestemmelser om kjørefart i forskrift fastsatt med hjemmel i vegtrafikkloven, herunder at beltemotorsykkel med slede ikke må kjøres fortere enn 40 km/t med passasjer. Farten skal tilpasses de lokale forhold. Det må kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/t) på steder med kort avstand (< 50 m) mellom løypa og bebyggelse (gjelder både hus og hytter). Maksimal hastighet ved kryssing av vei er 20 km/t. Lavere hastighet skal skiltes på de aktuelle stedene. Det er påbudt med hjelm både for fører og passasjer. Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for skiløpere/annen ferdsel.

33 16. des. Nr Norsk Lovtidend Ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar. All ferdsel skal skje så skånsomt som mulig, av hensyn til planteliv, dyreliv og friluftsliv. 5. Skilting og merking Løypenettet skal skiltes og merkes i henhold til gjeldende veileder/standard for fysisk sikring av snøscooterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper. 6. Drifting og tilsyn Kommunen har ansvar for å gjennomføre skilting og merking av løypenettet, og vurdere behov for stenging av løypenettet. Deler av løypenettet kan prepareres ved behov, dersom kommunen har tilgjengelig utstyr og personell for dette. 7. Løypebredde Maksimal bredde på trasè er 4 meter. 8. Parkering og rasting Snøscooter som parkeres ved løypenettet, skal plasseres slik at den ikke hindrer eller er til fare for annen ferdsel. I soner som er skiltet «Rasting tillatt» < 30 m > er det tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 30 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetrasèen er ikke tillatt. Det må kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/t) i forbindelse med rasting. 9. Kjøretillatelse og gebyr Det må kjøpes en personlig kjøretillatelse før kjøring i løypenettet. Det selges kjøretillatelser for enkeltdager og for sesong. Prisen tas inn i kommunens gebyrregulativ hvert enkelt år. Utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning av løypenettet. 10. Straffeansvar Kjøring i løypenettet uten å medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, fører til anmeldelse. Det vises for øvrig til motorferdselslovens 12 (straffeansvar): «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, straffes med bøter.» 11. Ikrafttredelse Forskriften med tilhørende kart trer i kraft straks. Forskriften opphever forskrift 14. oktober 2015 nr om kommunalt løypenett for snøscooter, Grane kommune, Nordland. 16. des. Nr Forskrift for husholdningsavfall og avfallsgebyr, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26, 30, 33, 34, 37, 79, 83 og 85. Kunngjort 4. februar 2016 kl Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Oppdal kommune. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Oppdal kommune. Forskriften gjelder også for hytter, fritidseiendommer og setre. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling, transport og behandling av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale avfallsordningen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Oppdal kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. 3. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander).

34 16. des. Nr Norsk Lovtidend Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter, institusjoner, lag og foreninger. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med glass- og metallemballasje menes emballasje av glass eller metall brukt til emballering av husholdningsartikler som syltetøy, drikke, matvarer og lignende. Emballasjen må ikke ha vært brukt til farlig avfall. Vindusruter, ildfast glass, porselen og metallgjenstander som ikke er emballasje, hører ikke hjemme i denne fraksjonen. Med plastemballasje menes ikke tilgriset emballasje laget av plast. Plastprodukter som hagemøbler, akebrett, vaskebøtter og lignende er ikke emballasje. Plastemballasje som er brukt til emballering av farlig avfall hører ikke hjemme i denne fraksjonen. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildeog sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale avfallsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes kildesorteringsskap, sekkestativ, container eller beholder, herunder restavfalls- og plastemballasjesekker. Oppdal kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva som anses som forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor husholdnings- og fritidsabonnenter kan legge/sortere avfall i containere for utvalgte avfallsfraksjoner (ikke grovavfall). Med miljøstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Miljøstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en miljøstasjon. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. 4. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Oppdal kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Skogskoier er unntatt forskriften. Oppdal kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Gjeldende fritaksgrunner er omtalt i egen instruks. Oppdal kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Oppdal kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg/container. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Kommunal innsamling av avfall Den kommunale innsamlingsordningen omfatter husholdningsavfall samt annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall).

35 16. des. Nr Norsk Lovtidend Farlig avfall Oppdal kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr Oppdal kommune, mot betaling, mottak ved egen mottaksstasjon for farlig avfall i Oppdal kommune. 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall, kan Oppdal kommune tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr Oppdal kommune mottak på Oppdal miljøstasjon. Oppdal kommune kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning, plikter å kildesortere avfallet etter nærmere anvisning for de avfallsfraksjoner Oppdal kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Oppdal kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt, er makulert. Henting av avfall fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning for husstander skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: Papir/papp/drikkekartong Glass- og metallemballasje Plastemballasje Restavfall. Fraksjonene skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. Returpunkt og miljøstasjon Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel klær) skal bringes og leveres til returpunkt eller miljøstasjon. Oppdal kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkt, kan på bestemte vilkår leveres til Oppdal miljøstasjon. Farlig avfall fra husstander som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved Oppdal miljøstasjon, eller på egne innsamlingspunkt på bestemte aksjonsdager. 7. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter tilhører Oppdal kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenhetene ikke skades ved skjødesløs behandling eller blir borte. Oppdal kommune kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt/ikke tilfredsstiller kommunens krav. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Det samme gjelder utlevert sekke- og posemateriell. Oppdal kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende innsamlingsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av 1. Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning, kan Oppdal kommune dele ut flere beholdere til samme abonnent. Et gjennomsnittlig årsforbruk av restavfalls- og plastemballasjesekker deles ut en gang i året. Ved utlevering blir pakken med merkede restavfalls- og plastemballasjesekker lagt i oppsamlingsenheten. Abonnenten må straks kontrollere leveransen, og melde fra til Oppdal servicetorg innen en uke hvis antallet restavfallssekker ikke stemmer. Abonnenten er ansvarlig for å ta vare på det utleverte materiellet og må selv sørge for å plassere ny restavfallssekk i stativet/beholderen etter hver tømming. Renovatør tar også med seg ekstra mengder med sortert papir, papp og drikkekartong som er plassert i esker eller som er sammenbuntet. I tillegg er det er mulighet for å levere ekstra plastemballasje, denne plastemballasjen legges i ny emballasjesekk.

36 16. des. Nr Norsk Lovtidend Restavfall må legges i merket sekk for at avfallet skal bli samlet inn. Ekstra restavfallssekker selges i Oppdal servicetorg. Ekstra plastemballasjesekker er gratis for husholdningsabonnenter. 8. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til vegstandard Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå, og sikres mot velt. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Oppdal kommune kreve at enhetene omplasseres. Naboer i borettslag, leilighetshus og lignende kan ha felles avfallsbeholdere. Dette må avtales med Oppdal kommune. Vegstandarder Med privat adkomstveg menes her kjørbar privat veg som avfallsbilen benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veger skal være kjørbare for større kjøretøy med hensyn til tilstrekkelige snumuligheter og stigningsforhold. Privat adkomstveg skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha vegbredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. Med transportveg menes her veg for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veger skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4. I perioder med is og snø må privat adkomstveg, transportveg og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Oppdal kommune kan påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene hvis vintervedlikeholdet ikke er godt nok til at avfallsbilen kommer seg problemfritt fram på vinteren. Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge maksimalt 20 meter fra kjørbar veg og være lett tilgjengelig. Oppdal kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. Oppdal kommune kan gi nærmere retningslinjer for plassering av oppsamlingsutstyr. Privat adkomstveg, transportveg, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal godkjennes av Oppdal kommune. Bruk av privat adkomstveg skal reguleres ved avtale mellom Oppdal kommune og vegeier/de som har vegrett. Privat veg med snuplass som er akseptert som kjørbar veg av renovatør, må minst ha tre eller flere abonnenter for at den skal kunne trafikkeres med avfallsbil. Trafikkeres den private vegen med avfallsbil, kan hentestedet ligge maksimalt 20 meter fra den private vegen og være lett tilgjengelig. Hentestedet skal maksimalt ligge 5 meter fra eventuelle fellesavkjørsler i boligfelt. Er det mindre enn tre abonnenter i privat veg, skal hentestedet ligge maksimalt 20 meter fra offentlig veg. I privat veg som trafikkeres (3 eller flere abonnenter), kan oppsamlingsutstyret plasseres maksimalt 1,5 km fra offentlig veg. Kjøring på privat veg med lengde over 1,5 km hver veg, må avtales spesielt i hvert tilfelle. 9a. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Flytende avfall skal ikke legges i restavfallssekken. I restavfallssekken må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I restavfallssekken må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i restavfallssekken. Opplysninger om farlig avfall fås ved henvendelse til Oppdal kommune v/servicetorget eller til renovatør. Det henvises også til 4 og 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Oppdal kommune til enhver tid bestemmer. Alt avfall som samles inn skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle restavfallssekken slik at den blir urimelig tung. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent.

37 16. des. Nr Norsk Lovtidend Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsutstyret ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Oppdal kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Oppdal kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 9b. Bruk av returpunkt Oppdal kommune skal sørge for nødvendig renhold og vedlikehold av containere og oppstillingsplass for containere. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 10. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller veg. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Oppdal kommune og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 11. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga. feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Oppdal kommune. Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet. Oppdal kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra forskriftens målsetting. 12. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter, skal betale avfallsgebyr. Årsgebyr skal betales for alle boenheter, fritidsboliger, setrer, gjeterbuer og lignende. Fritidsboliger, setrer, gjeterbuer og lignende er differensiert i to kategorier ut fra beliggenhet og tilgjengelighet jf. vedlagte kartskisse dat. 23. oktober 1995, vedtatt i sak K 108/95. I henteområdet kan boenheter innenfor samme eiendom og med felles avkjørsel fra offentlig veg, ha felles oppsamlingsenheter. Ved en eventuell tvist om antall oppsamlingsenheter, bestemmer likevel kommunen det endelige antallet. Kommunen kan kreve egen gebyrsats for abonnenter som ikke følger de fastsatte reglene for kildesortering. Ved registrering av nytt abonnement eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Oppdal kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til Oppdal kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. 13. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver oppsamlingsenhet, jf Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Oppdal kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. 15. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Oppdal kommune om at dette må rettes. Ved graverende, eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene, kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer, kan Oppdal kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.

38 17. des. Nr Norsk Lovtidend Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven 79 annet ledd. 16. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. 17. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 12. desember 2007 nr om gebyrregulativ, avfallsgebyrer, husholdningsavfall, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag. 16. des. Nr Forskrift om gebyrregulativ for avfallsgebyrer husholdningsavfall, Oppdal kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 34. Kunngjort 4. februar 2016 kl Oppdal kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for avfallsgebyrer husholdningsavfall. Regulativet gjelder fra 1. januar 2016 og finnes i sin helhet på kommunens hjemmeside april Nr Forskrift om minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Åmli kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett av Åmli kommunestyre 30. april 2015 med heimel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 11. februar 2016 kl Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Åmli kommune der minsteareal eller «åpna» er angitt og med angitt grunnlag for fellingsløyve: 2. Heile kommunen/del av Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Bever: Jakt/fordelingsgrunnlag Heile kommunen 500 Åpna/areal Ytre sone: Sør og aust for Ufselva og Nelaug Midtre sone: Opp til og med eigedommane Ytre Ramse, Gunleifjell, Håkedal, Eppeland, Engenes, Gjøvland, Gangsei, Olstad + alt aust for Nidelva frå grensa Olstad/Lia Øvre sone: Resten av kommunen Forskrifta trer i kraft straks og samstundes vert det som gjeld Åmli kommune i forskrift 5. juli 2001 nr om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bykle, Grimstad, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder oppheva. 17. des. Nr Forskrift om gebyrregulativ for saker etter matrikkelloven, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova) 32, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16. Kunngjort 11. februar 2016 kl Lenvik kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven. Regulativet er lagt ut på kommunens hjemmeside og kan ellers fås i sin helhet ved henvendelse til Lenvik kommune.

39 10. des. Nr Norsk Lovtidend 2. Forskrift for gebyrregulativet etter matrikkelloven trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 25. februar om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Lenvik kommune, Troms. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 10. des. Nr Forskrift om slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Meløy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Meløy kommunestyre, 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, 26 og 34. Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling og transport av slam i kommunen. 2. Virkeområde Forskriften gjelder tømming og transport av slam og avløpsvann fra alle slamavskillere, tette tanker, minirenseanlegg mv. Forskriften gjelder også fritidsbebyggelse som har slike anlegg. Alle eiendommer mv. der det er slike slamanlegg skal være med i den kommunale slamtømmingsordningen og betale for tømmingen. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av denne forskrift. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnr., eget festenr. eller seksjonsnr., og som er tilknyttet renseinnretning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka, men der fester eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som det framgår av lov om tomtefeste. Avløpsvann: Alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for avløps- og renseanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning, herunder gråvann, som er avløpsvann fra boliger og hytter uten vannklosett, og svartvann som er avløpsvann kun fra toalett. Ekstratømming: Tilleggstømming utenom fastsatt tømmeplan. Nødtømming: Tilleggstømming som må utføres innen 24 timer. Ordinær tømming: Planlagt tømming som skjer i den forhåndsvarslede perioden hvor tømming skjer i aktuelt område etter fastsatt tømmehyppighet. Tømmeplan: Ruteplan, fastsatt av kommunen, for å gjennomføre en effektiv og rasjonell tømming av slam for et større område. 4. Kommunal innsamling av slam Forskriften gjelder for hele kommunen, med mindre kommunen selv unntar enkelteiendommer eller geografiske områder, hvor det ikke er muligheter for tilfredsstillende adkomst. Ingen kan utføre tømming av slamanlegg uten kommunens tillatelse. 5. Abonnentens plikter Abonnenten plikter å innordne seg kommunens tømmeplan. Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Trær og busker som er til vesentlig hinder fjernes av abonnenten før tømming utføres. Hvis ikke dette er gjort må anlegget tømmes utenom fastsatte tømmeplan, og abonnenten kan bli ilagt ekstra gebyr. Abonnenten er pliktig til å holde tilsyn med eget anlegg og omgående utbedre skader på anlegget. Videre skal alle endringer i tekniske installasjoner, anleggsutførelse eller endret bruk varsles, jf. plan- og bygningslovens bestemmelser. 6. Tilgjengelighet til anlegget Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Dersom abonnenten etter forhåndsvarsel ikke har klargjort slamanlegget inkl. adkomstveg for tømming, eller fraktet fram slammet mv., blir ikke ordinær tømming gjennomført. Ekstrakostnader som kommunen påføres dekkes av abonnenten.

40 10. des. Nr Norsk Lovtidend Det er eiers plikt å sørge for at tømming blir utført, dvs. at eier må ta kontakt med kommunens renovatør dersom tanken skal tømmes utenom den fastsatte tømmeplan, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften eller gitt utslippstillatelse. 7. Kommunens plikter Kommunen fastsetter tømmeplan, og plikter å sende varsel om tømming til abonnentene 1 2 uker før tømming skal skje. Kommunen plikter å tømme alle anlegg som omfattes av denne forskrift i tråd med gitt utslippstillatelse og den tømmehyppighet som er beskrevet i 8 1. For å dekke abonnentenes ulike behov skal kommunen i tillegg til ordinær tømming kunne tilby ekstra- og nødtømming. Kommunen har rett til å tilbakeføre rejektvann fra slambil til slamavskilleren som tømmes. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Etter tømming skal anlegget forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Slamsøl skal fjernes. Abonnenten varsles etter utført tømming, og om eventuelle observert avvik. 8. Tømmehyppighet For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes annet hvert år. For eiendommer med fast bosetning uten toalett tilknyttet slamavskiller og for fritidsbebyggelse, skal slamavskilleren tømmes hvert 4. år. Tette oppsamlingstanker tømmes hvert år. For å unngå forurensing kan kommunen i spesielle tilfeller bestemme en annen tømmefrekvens. Tømmingen skal utføres slik at beboere ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukker, og eventuelt låses. 9. Gebyrer I medhold av forurensningslovens 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas tømming, skal det likevel svares gebyr. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Alle gebyr skal fremgå av kommunens gebyrregulativ, som vedtas årlig av kommunestyret. Gebyrer for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 10. Unntak Kommunen kan etter begrunnet søknad, gi dispensasjon fra denne forskriften. 11. Klageadgang Vedtak gjort etter denne forskrift kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 12. Sanksjoner og straff Overtredelse av denne forskriften straffes med bøter jf. forurensningslovens kapitel annet ledd. 13. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Meløy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Meløy kommunestyre 10. desember 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16 1 annet ledd. Kunngjort 18. februar 2016 kl Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av statlige lover og forskrifter, samt av kommunale reglementer og bestemmelser. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 16 Forskrift 10. desember 2015 nr om vann- og avløpsgebyr i Meløy kommune (dette dokumentet) Gebyrregulativ for det enkelte år Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser Leveringsvilkår i tråd med kommunens hovedplan for vann og avløp Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14). 2. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for kommunens vann- og avløpstjenester.

41 10. des. Nr Norsk Lovtidend 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Abonnent: Eier eller fester av eiendom som er tilknyttet kommunens vannforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. b) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i matrikkelen. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. c) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunens vann- og avløpsanlegg. Det er ikke en betingelse at avtalen er skriftlig. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. d) Sanitærinstallasjoner: Abonnenteide rør, installasjoner og utstyr innenfor byggets yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg. e) Privat vann- og avløpsanlegg: Abonnenteide private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor byggets yttervegg, som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. f) Bygg: Konstruksjon/byggverk med eget bygningsnummer. g) Bolig: Bygg som brukes til boligformål, herunder fritidsbolig. (Bygningstype etter NS-3457.) h) Fritidsbolig: Bygg som er registrert som fritidsbolig i matrikkelen. i) Kombinasjonsbygg: Bygg som består av en eller flere boenheter, samt en eller flere bruksenheter som ikke er boenhet. j) Næringseiendom: Bygg som ikke er bolig, fritidsbolig eller kombinasjonsbygg. Bygg for offentlige formål klassifiseres som næringseiendom. k) Boenhet: Bolig eller fritidsbolig med ett eller flere rom, separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. l) Bruksenhet: Bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager. m) Bruksareal (BRA): Bruksareal for en bygning eller bruksenhet som er registrert i matrikkelen og beregnet med utgangspunkt i NS Frittstående garasjer, uthus, anneks, utvendige boder samt naust regnes ikke som bruksareal. (Bygningstype etter NS-3457.) n) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. 4. Generell gebyrplikt Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder følgende abonnenter: a) Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. b) Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 27 1 eller 27 2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. 5. Gebyrtype Gebyrtypene er: a) Engangsgebyr for tilknytning til henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr for henholdsvis vann og avløp (summen av fast og variabel del). c) Oppmøtegebyr for avlesning av vannmåler. 6. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Gebyrsatsene fremkommer av gebyrregulativet, og er tilgjengelige på Meløy kommunes hjemmesider. 7. Arealberegningsmetode I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal det være bruksarealet beregnet etter NS-3940 som danner grunnlaget for gebyrfastsettelsen. 8. Tilknytningsgebyr 8 1. Gebyrplikt Tilknytningsgebyr for tilknytning til vann og/eller avløp skal betales for: a) Nybygg. b) Tilknytning av eksisterende bygg, eller bygg som kommunen krever tilknyttet. c) Eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent. d) Annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv. Tilknytningsgebyr for tilknytning til vann og/eller avløp betales ikke for: e) Bygg som har midlertidig tilknytning i opptil ett år, eksempelvis brakkerigg. Dersom tilknytningen varer i mer enn ett år, skal tilknytningsgebyr ilegges. f) Særskilt tilknytning av sprinkleranlegg Ansvar og betaling Den som er abonnent på det tidspunkt gebyrplikt oppstår er ansvarlig for betaling av gebyret. Gebyret faktureres etter gjeldende sats ved gitt igangsettingstillatelse.

42 10. des. Nr Norsk Lovtidend Tilknytningsgebyr skal være betalt før tilknytning. For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet fremsettes. 9. Årsgebyr 9 1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg. b) er pålagt tilknytning i medhold av lov og fristen for tilknytning er utløpt. For nybygg beregnes årsgebyr fra dato for midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. For eksisterende bygg beregnes årsgebyr fra dato for tilknytning. Gebyrplikten er uavhengig av om det er utendørs tappepunkt/vannpost eller om det er innlagt vann. Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig Gebyrets oppbygning Årsgebyrene for vann- og avløpstjenester består av to deler: a) Abonnementsgebyr (fast del). b) Forbruksgebyr (variabel del). Samlede abonnementsgebyrer skal dekke kommunens forventede kapitalkostnader. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Hvor stor andel av årsgebyret som skal være henholdsvis fast og variabel del, fastsettes hvert år i gebyrregulativet Abonnementsgebyr Boliger skal betale abonnementsgebyr som en fast sats per eiendom. Kombinasjonsbygg og næringseiendom skal betale abonnementsgebyr etter fastsatte kategorier i gebyrregulativet Forbruksgebyr Abonnentene skal betale forbruksgebyr etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m 3. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Som hovedregel gjelder at avløpsmengden regnes lik vannmengden ved beregning av forbruksgebyr. Unntak fra dette er nevnt i 9 7, femte ledd. Det gis ikke nedsatt forbruksgebyr for storforbrukere av vann Betaling etter målt forbruk Forbruksgebyr etter målt forbruk skal betales for: a) Næringseiendom, herunder også landbrukseiendom og gartnerier, samt andre bygg som ikke brukes som bolig. b) Kombinasjonsbygg. c) Anlegg med varig eller midlertidig tilknytning i forbindelse med oppføring av bygg eller anlegg. Dette gjelder også for anlegg på en ubebygd eiendom som kunne vært krevd tilknyttet etter plan- og bygningsloven 27 1 eller 27 2 hvis den hadde vært bebygd. Disse eiendommene skal: d) ha installert vannmåler. e) lese av vannmåleren en gang i året, og levere resultatet til kommunen. For midlertidige tilknytninger kan kravet om vanlig vannmåler fravikes dersom vannforbruket kan fastsettes på andre måter. Dersom det ikke er mulig å installere vannmåler kan kommunen fastsette et stipulert forbruk Betaling etter stipulert forbruk Boliger som ikke har vannmåler, skal betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk, dersom abonnenten eller kommunen ikke krever at det skal betales etter målt forbruk. Stipulert forbruk beregnes ut fra boligens bruksareal i henhold til et forholdstall mellom bruksareal og vannvolum som fremgår av gebyrregulativet Reduksjon av eller tillegg til årsgebyr Restriksjoner på vannforbruket, avbrudd i vannleveransen eller i mottak av avløpsvann gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt slik at den ikke kan brukes, betales årsgebyr inntil stikkledning er frakoblet (plugget) ved hovedledningen. Ved søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen utløser ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad og etter kommunens anvisning. For eiendom som ikke brukes som bolig, og der avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn vannforbruket, kan avløpsgebyret beregnes ut fra målt avløpsmengde, eventuelt stipuleres særskilt etter avtale med kommunen.

43 10. des. Nr Norsk Lovtidend Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. I slike tilfeller inngås det en separat avtale mellom kommunen og abonnenten. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene Pålegg om utbedring Kommunen kan kreve dekket alle kostnader direkte forbundet med tiltak som følge av at abonnent har unnlatt å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr. Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan kommunen kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om utbedring av lekkasjer som medfører forurensing kan ilegges tvangsmulkt etter forurensingslovens Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten skal melde fra til kommunen om endringer i abonnementsforholdet. Inntil kommunen har mottatt melding og/eller oppdatert abonnementsdata fra matrikkelen, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av årsgebyret, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdevariabel del av gebyret i samsvar med sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. Det er etter avtale med kommunen anledning til fellesfakturering av eiendommer med flere bo- eller bruksenheter, for eksempel seksjonerte leiligheter Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes normalt ikke. 10. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmåler Installasjon Kommunen godkjenner hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha, samt type, størrelse og plassering på vannmåleren. Kommunen skal godkjenne den som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Rørleggermelding må sendes til kommunen for godkjenning av forhold etter første og andre ledd. Dersom eksisterende eiendom med vannmåler, blir oppdelt i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i 9 10, 2. ledd. Pålagt vannmåler for ny eiendom skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, og for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter 9 6. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser Eierforhold og kostnader Den enkelte abonnent eier selv vannmåleren og bekoster selv installasjon, drift og utskifting av vannmålere Avlesning av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesing kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan kreve særskilt gebyr for dette Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesning, tilsyn og vedlikehold. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Abonnenten er også ansvarlig for å følge med på forbruksutviklingen, slik at lekkasjer eller feil oppdages snarest mulig. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret.

44 17. des. Nr Norsk Lovtidend Nøyaktighetskontroll Både kommunen og abonnenten kan kreve nøyaktighetskontroll av måleren. Dersom kontrollresultatet ligger utenfor feilmarginen etter 10 6, utføres en justering, eventuelt utskiftning av vannmåleren, uten utgifter for kommunen Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling av for mye betalt årsavgift som følge av feilmålingen. Er plomberingen brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler Utskifting og flytting Er målenøyaktigheten for dårlig, bestemmer kommunen om måleren skal justeres eller skiftes ut. Når vanlig levetid for en måler er nådd, kan kommunen bestemme at måleren skal skiftes ut helt eller delvis. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. 11. Innbetaling av årsgebyr Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt Innbetaling Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura. Avlesning av målt vannforbruk foretas to ganger per år. Forbruksgebyret er basert på faktisk forbruk i foregående termin. Faktura sendes til abonnent eller særskilt avtalt regningsmottaker. Kombinasjonsbygg med felles måler som har avtalt med kommunen at de skal faktureres felles, faktureres via en eier/fester av eiendommen eller særskilt avtalt regningsmottaker Manglende innbetaling Dersom årsgebyret ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt andre gangs varsel om innbetaling kan kommunen, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen. Kommunen kan ilegge den gebyrpliktige et tilleggsgebyr i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyningen. Tilleggsgebyret vil utgjøre kommunens faktiske kostnader med avstengning og påsetting av vannforsyningen. 12. Klage og omgjøring Det er ikke klageadgang på gebyrer som er fastsatt iht. kommunens gebyrregulativ, jamfør forvaltningslovens bestemmelser. Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften, kan påklages til særskilt klagenemnd, jamfør forvaltningsloven 28 andre ledd. Gebyr må betales innen forfallsdato selv om gebyrvedtaket er påklaget. 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrifts- og avgiftsregulativ for vann- og kloakkavgifter vedtatt i Meløy kommunestyre 5. mars Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 17. des. Nr Forskrift om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) kapittel 33, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 52a og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kunngjort 18. februar 2016 kl Lenvik kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver og øvrige oppgaver etter planog bygningsloven, forurensningsloven m.fl. Gebyrregulativet finnes på kommunens hjemmeside: Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 23. februar 2012 nr. 288 om gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver og øvrige oppgaver etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven m.fl., Lenvik kommune, Troms

45 16. des. Nr Norsk Lovtidend 5. feb. Nr Forskrift om åpning av jakt og minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Lyngdal kommune, Vest- Agder Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal kommunestyre 5. februar 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt og forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt. Kunngjort 3. mars 2016 kl Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Lyngdal kommune, Vest-Agder. 2. Minsteareal Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er som angitt i tabellen: Minsteareal Elg dekar Hjort dekar Rådyr Bever 300 dekar Søker må eie/disponere vann, bekkefar og lignende der bever er etablert. Felling av skadebever avgjøres av kommunen. 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 19. april 2007 nr om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lyngdal kommune, Vest-Agder. 26. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av utslipp av avløpsvann og forurenset grunn, Ringerike kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Ringerike kommunestyre 26. november 2015 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2 12 og 11 4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 3. mars 2016 kl I I forskrift 25. juni 2009 nr om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av utslipp av avløpsvann og forurenset grunn, Ringerike kommune, Buskerud gjøres følgende endringer: Nåværende 3 oppheves. Ny 3 skal lyde: For saksbehandling som utføres av kommunen skal tiltakshaver betale gebyr etter gjeldende satser. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Kommunen sender faktura for saksbehandling når vedtaket er fattet eller etter godkjenning av sluttrapport. For tilsyn på anlegg som utføres av kommunen eller etter oppdrag fra kommunen skal anleggseier betale gebyr etter gjeldende satser. Tilsynsgebyret betales årlig av eiere av eksisterende avløpsanlegg som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 12. Størrelsen på gebyrene i denne bestemmelsen fastsettes av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Nåværende 4 oppheves. Nåværende 5 blir ny 4. Nåværende 6 blir ny 5. Nåværende 7 blir ny 6. II Endringene trer i kraft fra det tidspunkt de kunngjøres i Norsk Lovtidend. 16. des. Nr Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Nordreisa kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Nordreisa kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift 17. desember 2015 nr om brannforebygging. Kunngjort 3. mars 2016 kl

46 16. des. Nr Norsk Lovtidend 1. Formål Forskriften har som formål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Nordreisa kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i fyringsanlegg og røykløp, reduseres så mye som mulig. Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn, samt tilleggstjenester. 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Nordreisa kommune. Bygg med fyringsanlegg og som er tilknyttet offentlig eller privat infrastruktur i form av vei, vann, avløp, strøm skal ha feie- og tilsynstjeneste i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike bygg skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. Fritidsboliger og ubebodde hus i Nordreisa kommune omfattes ikke av forskriften, men tjenesten kan utføres etter bestilling. 3. Hjemmel Forskriften er utarbeidet med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28, og forskrift om brannforebygging 17. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger kommunen å gjennomføre feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Kommunen gis også rett til å kreve gebyr som dekker kostnadene ved tjenesten. Gjennom lokal forskrift kan kommunen bestemme hyppighet og fastsette grunnlag for gebyrinnkreving. 4. Hyppighet for feiing Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år Boliger Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens fyringsanlegg, fyringens art og omfang Fritidsboliger og hytter Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens fyringsanlegg, fyringens art og omfang. Fritidsboliger og ubebodde hus i Nordreisa kommune omfattes ikke av forskriften, men tjenesten kan utføres etter bestilling. Bygg som ikke er tilknyttet offentlig eller privat infrastruktur i form av vei, vann, avløp, strøm vil ikke bli pålagt feiing, men kan utføres etter avtale med brann og feiervesenet og vil da bli fakturert etter gjeldende satser i gebyrregulativet. 5. Hyppighet for tilsyn 5.1. Boliger Tilsyn med fyringsanlegg i bolig utføres minst én gang hvert fjerde år Fritidsboliger og hytter Tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger og hytter utføres minst én gang hvert fjerde år. Fritidsboliger og ubebodde hus i Nordreisa kommune omfattes ikke av forskriften, men tjenesten kan utføres etter bestilling. Bygg som ikke er tilknyttet offentlig eller privat infrastruktur i form av vei, vann, avløp eller strøm vil ikke bli pålagt tilsyn, men kan utføres etter avtale med brann og feiervesenet og vil da bli fakturert etter gjeldende satser i gebyrregulativet. 6. Varsling Eier av fyringsanlegget skal varsles skriftlig eller elektronisk med dato/tid for gjennomføring, og pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Feiingen varsles inntil en uke før slik at eieren eller eierens representant kan legge forholdene til rette for at feiing kan gjennomføres. Tilsyn varsles inntil en uke før slik at eier eller eierens representant får tid til å forberede seg på å være tilstede ved tilsynet. 7. Gebyr for feiing og tilsyn I medhold av denne forskrift innfører Nordreisa kommune følgende forskriftsbestemmelser for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg Nordreisa kommune skal dekke sine kostnader i forbindelse med gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn etter selvkostprinsippet med 100 % dekningsgrad.

47 16. des. Nr Norsk Lovtidend 7.2. Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn. Det skal svares gebyr for samtlige bygg som har ett eller flere fast tilknyttede fyringsanlegg, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. Årsgebyr Grunnlag Gebyr Faktor 1. Årsgebyr for bygninger med ett røykløp Kr/xxx 1,0 2. Ekstragebyr for bygninger med flere røykløp Årsgebyr/xxx 0,5 3. Andre tjenester, ekstra inspeksjon av røykløp eller fyringsanlegg, fjerning av bek sot etc. Kr/Time/Km 7.3. Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for gjennomføring av feiing eller tilsyn Gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: 1. Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. 2. Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget. 3. Gebyret innkreves periodevis (årlig) sammen med andre kommunale gebyrer. 8. Gebyrfritak Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: 1. Bygningen har ikke montert fyringsanlegg. 2. Fyringsanlegg er frakoblet røykløp og røykkanal blendet. Før fritak gis, skal feieren ha godkjent frakobling av fyringsanlegget og at blending av røykkanal er tilfredsstillende utført. Fritidsboliger og ubebodde hus i Nordreisa kommune er ikke gebyrpliktig uten særskilt bestilling av tjenester. Byggeier plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg installeres, eller blending av røykkanal skal fjernes. Dersom byggeier unnlater å melde fra, kan det fastsettes straffegebyr. «Feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble innvilget.» 9. Andre tjenester Eiere av fyringsanlegg som ønsker feiing eller tilsyn utenom det som er lovpålagt, fjerning av bekk sot, inspeksjon av skorstein eller lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. Dette utføres mot eget gebyr. 10. Byggeiers/brukers plikter Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykløp foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til, og på taket. Eier er pliktig å sørge for at forskriftsmessig stige er lagt fram, tilgjengelig for feier, i umiddelbar nærhet til takstige, som et signal på at det er klart for feiing. Forskriftsmessig takstige eller trinn skal festes forskriftsmessig. Adkomst til tak skal sikres mot utskliding. Der feiing ikke skjer fra tak, skal eier/representant sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykløp. Eier/representant skal sørge for tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. Ved innvendig atkomst for feiing, skal eier/representant være tilstede under feiing. 11. Feierens plikter Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at sot blir fjernet, enten av feieren selv eller av byggeier/representant, og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. 12. Håndheving og sanksjoner Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser. 13. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift framsettes skriftlig til Nordreisa kommune. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av Brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016.

48 7. jan. Nr Norsk Lovtidend 20. jan. Nr Forskrift om godkjenning av Lærdal som typisk turiststad, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 20. januar 2015 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4. Kunngjort 31. mars 2016 kl Lærdal kommune skal reknast som typisk turiststad i perioden 1. juni til 15. september. Verknaden av dette er at Lærdal kommune er unnateken frå reglane om opningstider i lov om helligdager og helligdagsfred 5 første ledd i perioden 1. juni til 15. september. 2. Forskrifta trer i kraft straks. 7. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 7. januar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 14. januar 2016 kl I I forskrift 23. september 2015 nr om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms gjøres følgende endringer: 2 tredje ledd, andre setning (endret) skal lyde: Bekjempelsessonen er opphevet 14. januar 2016 og innlemmet i overvåkingssonen. Nåværende 2 tredje ledd, andre setning strykes. 2 femte ledd (endret) skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves. 11 tredje setning (ny) skal lyde: Bekjempelsessonen er 14. januar 2016 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. Forskriften trer i kraft 14. januar Vedlegg: Kart over overvåkingssone for ILA i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms. II

49 7. jan. Nr Norsk Lovtidend 7. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 7. januar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 14. januar 2016 kl I I forskrift 22. juni 2015 nr. 740 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner, Nordland gjøres følgende endringer: 2 femte ledd (endret) skal lyde: Bekjempelsessonen for Korsnes er opphevet ved forskrift 7. januar Sonen innlemmes i overvåkingssonen med virkning fra 17. januar Gjeldende tekst i 2 femte ledd går ut. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. Forskriften trer i kraft 17. januar Vedlegg: Kart over kontrollområder for ILA i Bø, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner, Nordland II

50 20. jan. Nr Norsk Lovtidend 20. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 20. januar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 17. juni nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 40. Kunngjort 21. januar 2016 kl I I forskrift 5. mai 2015 nr. 438 om bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn og Fjordane gjøres følgende endringer: 2 skal lyde: 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder i et kontrollområde som består av en bekjempelsessone og en observasjonssone i kommunene Vågsøy, Bremanger og Gloppen. Bekjempelsessonen avgrenses: a) mot øst i Hundvikfjorden av en linje som går fra Krokeneset (5,808;61,857 (alle tall i desimalgrader: lengde; bredde) til Ålfoten på den motsatte bredden (5,79; 61,845), og i Eidsfjorden av en linje som går mellom Stårheim (5,758;61,917) og et punkt mellom Verpeneset og Sørland på den motsatte bredden (5,803;61,9). b) Mot vest i Nordfjord av en linje som går fra Hessevika (5,422;61,826) til et punkt nord for Elde på den motsatte bredden (5,4;61,912). Observasjonssonen består av et østlig og et vestlig område som er avgrenset på følgende måte: a) Det østlige området dekker deler av fjordene Eidsfjorden og Hundvikfjorden samt hele Hyefjorden og Gloppefjorden. Området avgrenses i vest av bekjempelsessonen, og i øst av en linje som går i Hundvikfjorden mellom Sageneset (5,919;61,858) og Hennebygda (6,21;61,854). b) Det vestlige området avgrenses i øst av bekjempelsessonen og dekker Frøysjøen til en linje som går mellom Storevikneset (5,053;61,802) og til et punkt nord for Trælvikfjellet på den motsatte bredden (5,11;61,784), samt Vågsfjorden og Fåfjorden til en linje som går fra en holme sør for Festeneset (4,92;61,904) i sør forbi et punkt nord for Klovningen (4,928;61,942) til Buvika (5,031;61,937) Kart over kontrollområdet fremgår i vedlegg 1.

51 22. jan. Nr Norsk Lovtidend Forskriften gjelder også utenfor området angitt i andre og tredje ledd for a) akvakulturanlegg som mottar smolt fra bekjempelsessonen. b) håndtering av nøter fra bekjempelsessonen. c) slakterier som mottar fisk fra bekjempelsessonen. Nytt vedlegg skal lyde: Endringene trer i kraft straks. II 21. jan. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift etter konsesjonsloven, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 21. januar 2016 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr og delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr Kunngjort 21. januar 2016 kl Forskrift 30. mars 1990 nr. 247 etter konsesjonsloven, Grimstad kommune, Aust-Agder oppheves. 2. Denne forskriften trer i kraft straks. 22. jan. Nr Forskrift om vern av Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange kommuner, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 22. januar 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 26. januar 2016 kl (formål) Formålet med opprettelsen av naturreservatet er å bevare et verdifullt våtmarksområde som et dynamisk og komplekst innlandsdelta med kroksjøer og meandere og med stor variasjon i naturtyper, blant annet rike utforminger av bløtbunn, sumpmark, fuktenger, flomskogsmark og fastmarksskogsmark. Området har særlig stor betydning for biologisk mangfold i form av raste- og hekkeområder for våtmarksfugl og som leve- og voksested for sjeldne og truede plante- og dyrearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i en god tilstand og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Hamar kommune: 1/1316, 1/1490, 1/1501, 1/3609, 1/5676, 1/7406, 1/7315, 4/1, 4/2, 5/1, 7/1, 7/3, 7/32, 7/64, 7/156, 7/177, 7/184, 7/201, 7/281, 7/283, 7/289, 7/314, 7/323, 7/364, 7/417, 11/1, 19/94, 20/1, 21/1, 22/1, 26/1, 182/1. Stange kommune: 4/3, 4/7, 4/30, 4/37, 4/39, 4/44, 4/45, 4/46, 4/47, 4/62, 5/1, 5/9, 6/1, 7/1,7/2, 7/129, 7/157, 8/8, 8/39, 9/3, 15/4, 15/10, 15/113, 210/9, 210/15, 210/40, 410/21. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Klima- og miljødepartementet januar De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hamar og Stange kommuner, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen i vann og på land, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., henleggelse eller opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Kulturminner må ikke fjernes eller skades. e) Camping og teltslagning er forbudt. f) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

52 22. jan. Nr Norsk Lovtidend 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk i perioden fra og med 1. juni til og med 31. mars. I perioden fra og med 1. april til og med 31. mai er fiske bare tillatt under bruer og fra spesielle områder angitt i forvaltningsplan. Bruk av stående fiskeredskaper, eksempelvis garn, er forbudt hele året. c) Jordbruksdrift, herunder gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, på arealer som på vernetidspunktet er oppdyrket. d) Tradisjonell beiting og slått. e) Rydding av kratt og greiner som vanskeliggjør rasjonell jordbruksdrift på eksisterende dyrket mark eller som vokser opp under luftledninger. f) Drift og vedlikehold av jernbane og offentlig veg. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger, gjerder, vanningsanlegg, grøftesystemer og andre anlegg og innretninger. h) Vedlikehold av merkede stier og løyper som er angitt i forvaltningsplanen. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel på land og på is er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Videre er lavtflyging under 300 meter forbudt. b) Motorferdsel til vanns er forbudt hele året innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) og i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai i området utenfor jernbanebrua. c) I området innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) er ferdsel med robåt, kano/kajakk og andre ikke-motoriserte fartøyer forbudt i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Motorferdsel på jernbanelinjer og veger. b) Nødvendig motorferdsel ved utøvelse av jordbruksdrift. c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av vanningsanlegg, pumpestasjoner og offentlige anlegg og innretninger. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring. e) Hensynsfull ferdsel med motorbåt korteste veg gjennom reservatet utenfor jernbanebrua (Dovrebanen) fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og tilbake i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai for de som har hevd på båtplass i reservatet eller i innenforliggende vassdrag. f) Hensynsfull ferdsel med robåt korteste veg gjennom naturreservatet innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og tilbake i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai for de som har hevd på båtplass i reservatet eller i innenforliggende vassdrag. g) Motorisert preparering av gjennomfartsskiløyper som er angitt i forvaltningsplanen. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 f. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Anlegg og merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper. d) Hensynsfull ferdsel med motorbåt innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) i perioden fra og med 1. juni og ut kalenderåret korteste vei gjennom naturreservatet fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og tilbake, for de som har rett til båtplass ved Jernbanepersonalet Båtforenings bryggeanlegg mellom Stangebrua og jernbanebrua og for de som har hevd på båtplass i naturreservatet innenfor jernbanebrua. e) Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. f) Begrenset tynning eller høydereduksjon av skog som er til ulempe for rasjonell jordbruksdrift på dyrkede arealer. g) Legging av ledninger for vanningsanlegg og oppføring av gjerder i forbindelse med jordbruksdrift. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende bygninger, gjerder, vanningsanlegg, grøftesystemer og andre anlegg og innretninger som ikke dekkes av 6 pkt. b og c. i) Hogst av ved til eget bruk.

53 22. jan. Nr Norsk Lovtidend 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 10. februar 1984 nr. 273 om fredning for Åkersvika naturreservat, Hamar, Stange og Vang kommuner, Hedmark. 22. jan. Nr Forskrift om vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat, Fet og Skedsmo kommuner, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 22. januar 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 26. januar 2016 kl (formål) Formålet med vern av naturreservatet er å bevare to viktige kroksjøer i vassdraget Leira med deres mangfold av truet, sjelden og sårbar natur. Stilla og Brauterstilla er representative for naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti og er leveområde for en rekke sjeldne og truete arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Fet kommune: 1/1 og 1/3. Skedsmo kommune: 26/2, 27/11, 27/48, 28/1, 28/5, 28/15, 28/16, 28/20 og 30/18. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 596 dekar. Grensene for naturreservatet går frem av kart i målestokk 1: datert Klima- og miljødepartementet januar De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fet og Skedsmo kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbud å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk med unntak av jakt på våtmarksfugl. c) Vedlikehold av eksisterende traktorveier avmerket på vernekart i henhold til tilstand på vernetidspunktet. d) Beiting. e) Utsetting av saltsteiner. f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

54 22. jan. Nr Norsk Lovtidend h) Vedlikehold av eksisterende grøfteavløp som drenerer tilgrensende jordbruksarealer. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns, herunder landing og start med luftfartøy samt flyvning med modellfly og droner, er forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsel- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorveier i forbindelse med jordbruksdrift på bakenforliggende areal. b) Nødvendig uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig motorferdsel på eksisterende vei til skytebanen for personer med nedsatt funksjonsevne. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Nødvendig motorferdsel på eksisterende vei til skytebanen i forbindelse med vedlikehold og drift av skytebanen. c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. d) Forsiktig skjøtsel av kantsonen mot Stilla på eiendommene gnr./bnr. 28/5, 28/15 og 28/16 i Skedsmo kommune. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 22. jan. Nr Forskrift om etablering av permanent restriksjonsområde EN R103 over området rundt Kongsvinger i forbindelse med det årlige World Rally Championship, Rally Sweden Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 22. januar 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1 og 15 4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Kunngjort 26. januar 2016 kl Formål Formålet med forskriften er å ivareta flysikkerheten innenfor restriksjonsområdet i forbindelse med avviklingen av det årlige arrangementet World Rally Championship, Rally Sweden. 2. Stedlig virkeområde Forskriften gjelder i følgende område: EN R103 Vertikal utstrekning: Lateral utstrekning: SFC FT AMSL N E N E langs grensen mellom Norge og Sverige til N E N E ( N E) 3. Tidsrom Restriksjonene etter 4 gjelder én gang årlig i inntil tre sammenhengende døgn i forbindelse med World Rally Championship, Rally Sweden.

55 25. jan. Nr Norsk Lovtidend 4. Luftromsrestriksjoner Kun flyging som har fått tillatelse fra og er koordinert med arrangøren av World Rally Championship, Rally Sweden er tillatt innenfor restriksjonsområdet i perioder restriksjonene er aktive. Operasjoner i tilknytning til militær-, ambulanse-, politi-, søk- og redningsoppdrag skal prioriteres foran annen trafikk i restriksjonsområdet. 5. Aktivering For at restriksjonene skal tre i kraft må restriksjonene aktiveres ved utstedelse av NOTAM. NOTAMkunngjøringen skal inneholde opplysninger om tidsrommet for aktivering og nødvendig kontaktinformasjon til arrangøren av World Rally Championship, Rally Sweden. 6. Innmelding av NOTAM Arrangøren av World Rally Championship, Rally Sweden skal melde inn NOTAM med opplysninger som angitt i 5 til kunngjøringstjenesten senest én måned før restriksjonene skal tre i kraft. 7. Praktisering av restriksjonene sanntidsaktivering (real time activation) Innenfor perioden hvor restriksjonene er aktiverte skal arrangøren av World Rally Championship, Rally Sweden og flygekontrolltjenesten praktisere restriksjonene i samsvar med prinsippene om real time activation slik disse fremgår av ENR 5.1 punkt 3.4 i AIP-Norge versjon datert 2. april Arrangøren skal forhåndsvarsle flygekontrolltjenesten senest 30 minutter før området tas i bruk. 8. Særskilt oppheving av restriksjonene Luftfartstilsynet kan for det enkelte årlige rallyarrangementet forby aktivering av restriksjonene eller oppheve allerede aktiverte restriksjoner dersom viktige samfunnsmessige interesser tilsier det. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 25. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Meløy og Rødøy kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 25. januar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 26. januar 2016 kl I I forskrift 7. oktober 2015 nr om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland gjøres følgende endringer: 2 andre ledd andre punktum skal lyde: Bekjempelsessonen oppheves 25. januar 2016 og innlemmes i overvåkingssonen. 2 fjerde ledd (endret) skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves. 9 (ny) tredje punktum skal lyde: Bekjempelsessonen er ved forskriftsendring 25. januar 2016 nr. 50 innlemmet i overvåkingssonen. Vedlegg 1 til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg Vedlegg 1 Kart over overvåkingssone for ILA i Meløy og Rødøy kommune, Nordland II

56 26. jan. Nr Norsk Lovtidend 26. jan. Nr Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommuner, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Havnerådet for Bergen og Omland havn 11. desember 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak fra Askøy kommune 15. desember 2010, Austrheim kommune 1. desember 2012, Bergen kommune 25. november 2015, Fedje kommune 18. februar 2010, Fjell kommune 28. oktober 2010, Lindås kommune 27. november 2014, Meland kommune 14. desember 2011, Os kommune 27. mars 2012, Radøy kommune 15. desember 2011, Sund kommune 31. januar 2012 og Øygarden kommune 7. desember 2011, samt lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 14 første ledd og 42 første ledd. Godkjent av Kystverkets hovedkontor 26. januar 2016, jf. forskrift 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner 3 andre ledd. Kunngjort 28. januar 2016 kl Formål Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommuner. I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009 nr om farleder 2 andre ledd vedlegg Krav ved opphold i havnen og ved kai Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik at propellvannet ikke forårsaker skade. Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten. Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv eller sikker havnevirksomhet. 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

57 26. jan. Nr Norsk Lovtidend Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet. 5. Plikt til å varsle om skade Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen om skaden. 6. Krav om tillatelse for å dykke Dykking i følgende områder krever tillatelse fra Bergen og Omland havnevesen: a) Bergen Indre havn innenfor en linje trukket fra Gravdalsneset (posisjon 60 23,43 N ,54 Ø) til Fagerneset (posisjon 60 25,18 N ,94 Ø) b) Vatlestraumen avgrenset mot syd ved en rett linje trukket mellom Sauholmen (posisjon 60 19,68 N ,34 Ø) og Årholmen (posisjon 60 19,65 N ,13 Ø), og mot nord i en rett linje trukket mellom Bjorøygavlen (posisjon 60 20,24 N ,52 Ø) og Haakonshella (posisjon 60 20,7 N og ,56 Ø) c) Innenfor en avstand på 100 meter fra følgende ferjekaier: 1. Hatvik 2. Halhjem 3. Krokeide 4. Breistein 5. Leirvåg 6. Sævrøy. Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller skal det snarest mulig meldes fra til kommunen ved Bergen og Omland havnevesen om dykkingen. 7. Luftfartøy I Bergen Indre havn, jf. 6 første ledd bokstav a), kan luftfartøy bare lande og starte innenfor en linje trukket mellom Skolten (posisjon 60 24,10 N ,52 Ø og Fagerneset (posisjon 60 25,18 N og ,94 Ø). 8. Krav ved passering 9. Forbud mot snøtømming Det er forbudt å tømme snø i Bergen Indre havn jf. 6 første ledd bokstav a). 10. Andre reguleringer Ankring i Bergen Indre havn, jf. 6 første ledd bokstav a), krever tillatelse fra Bergen og Omland havnevesen. 11. Unntak i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra 3, 6, 7, 8, 9 og Reaksjonsmidler og straff Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer. Vesentlig overtredelse av 4, 6, 7, 8, 9 og 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. desember 1989 nr for Bergen og omland havnedistrikt om orden i, og bruk av havnen m.v., Hordaland. 26. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 26. januar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 28. januar 2016 kl I I forskrift 12. januar 2015 nr. 26 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal, gjøres følgende endringer: 2 andre ledd (endret) skal lyde: Bekjempelsessonen opprettet rundt lokaliteten Hønsvikgulen oppheves 12. februar 2016 og innlemmes i bekjempelsessonen.

58 26. jan. Nr Norsk Lovtidend 2 fjerde ledd (endret) skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves. 13 tredje setning (ny) skal lyde: Bekjempelsessonen er ved forskrift 12. februar 2016 nr. 62 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. Forskriften trer i kraft 12. februar Vedlegg: II 26. jan. Nr Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommunestyre 26. januar 2016 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 9 2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 28. januar 2016 kl Formål Gebyrene skal dekke faktiske kostnader forbundet med saksbehandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV samt gjennomføring av tilsyn. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Asker kommune. Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og for tilsyn med slik handel.

59 28. jan. Nr Norsk Lovtidend 3. Gebyrsatser Gebyrsatsene vedtas av kommunestyret. Det fastsettes gebyr for behandling av søknad om tillatelse, samt tilsyn/kontroll knyttet til gitte tillatelser. Ved eventuelt avslag belastes søker for halvt gebyr. 4. Betaling Gebyrpliktig er ansvarlig for betaling av de aktuelle gebyrer etter 3 innen forfall. Uteblir betaling vil tillatelse til handel med fyrverkeri ikke bli gitt. 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 28. jan. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gausdal kommunestyre 28. januar 2016 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 4. februar 2016 kl I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift 28. januar 2016 nr. 79 om vann- og avløpsgebyrer, Gausdal kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter, sist godkjent: Gebyrregulativ Leveringsvilkår Drikkevann/Avløpstjenester Bestemmelser for bruk av vannmålere Gjeldende Normalreglement fra KS for sanitæranlegg (Tekniske bestemmelser og Administrative bestemmelser) Norsk VA-norm for Gausdal kommune, godkjent i KS-sak 34/15 den 30. april Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Fritidsboliger innenfor regulert område med formål fritid, men som ikke er fradelt hovedbølet, regnes som en selvstendig abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 27 første og annet ledd, har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer, se NS Beregna areal Beregnet areal blir fastsatt på bakgrunn av boligens bruksareal (BRA) og framkommer ved at bruksarealet for hvert plan multipliseres med en beregningsfaktor for planet. Garasje skal imidlertid ikke inngå i beregnet areal.

60 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Beregningsfaktorer for de ulike etasjetyper: Kjellerplan: 0,2 Underetasje: 0,5 Hovedetasje: 1,0 Etasjeplan: 0,6 Loft: 0,3 Etasjetypene er definert i «Føringsinstruks for matrikkelen» pkt. 6. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning (Tilknytningsgebyr): Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tjenestedeklarasjon/Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning (Tilknytningsgebyr) Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for midlertidig tilknytning. 5. Engangsgebyr for tilknytning (tilknytningsgebyr) Lov om kommunale vann- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom og nybygg som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, samt ved utvidelse av eksisterende tilknyttet bygg. For boliger og næringsbygg differensieres engangsgebyret for tilknytning i lav og høy sats. Lav sats: benyttes for eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett, der kommunen eller privat utbygger krever inn refusjon (anleggsbidrag) for interne tekniske anlegg, grenledningsanlegg og som blir utført etter planer som er godkjent av kommunen. Høy sats: benyttes for eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett, i områder der det ikke blir innkrevd refusjon for tekniske anlegg. Høy sats benyttes bar for de første 120 m 2 (BA/BRA) deretter betales lav sats. For fritidsbebyggelse differensieres ikke i lav og høy sats. Det fastsettes i stedet en egen sats uavhengig om det er betalt anleggsbidrag eller refusjon. Engangsgebyret fastsettes etter bebyggelsens beregnede areal (BA) for boliger/fritidsboliger, og bruksareal (BRA) for annen bebyggelse. For bebygd eiendom og nybygg beregnes et minstegebyr som tilsvarer et areal (BA/BRA) på 80 m 2. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet for Gausdal kommune. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning, når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.

61 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Egne regler for spesiell bebyggelse Engangsavgift for kalde lagerbygg som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett settes til 25 % av full avgift. Ved omdisponering fra kaldt til varmt lagerbygg betales tilleggsavgift tilsvarende 75 % av full avgift. Engangsavgift for driftsbygninger i landbruket som tilknyttes. For vann beregnes denne ut fra bruksarealet for fjøs, melkerom, vaskerom etc. For avløp unntas fjøset. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at innflytting skjer eller at brukstillatelse kan gis. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. bolig, fritidsbolig og næring. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. Abonnementsgebyr for fritidsbolig Betales av fritidseiendommer. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer (eiendommer hvor hoveddelen er næring), offentlige virksomheter og borettslag. Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av beregnet areal (BA) og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk er satt til 1,5 m 3 /m 2 for boliger og 1,0 m 3 /m 2 for fritidsboliger/hytter. For eiendom som betaler forbruksgebyr etter stipulert forbruk etter areal, beregnes gebyr i trinn for hver 10. m 2, og arealet avrundes ned til nærmeste hele avgiftstrinn. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan likevel både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 7. Leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder følgende bestemmelser: Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse av måleren. Kommunen bekoster måler Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående meddele dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kreve full erstatning for tap eller skade. Installasjon og vedlikehold, samt ev. flytting, bytting eller fjerning av måleren skal utføres av godkjent rørlegger. Avlesning av vannmåleren foretas en gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding til kommunen innen fastsatt tid. Kostnader for installasjon dekkes av abonnenten. Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra abonnenten, foreta kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesing på mer enn 5 %, foretas en justering av årsgebyret for foregående år og eventuell utskifting av vannmåler skjer uten kostnad for abonnenten. I motsatt fall bekostes kontrollen av leieren, dersom kontrollen er foretatt etter abonnentens anmodning. 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår-Drikkevann/Avløpstjenester.

62 29. jan. Nr Norsk Lovtidend 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 7. Iht. forurensningsloven 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg skal kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Abonnementet opphører fra det tidspunkt melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen. 14. Klage Avgjørelser etter forskriften er enkeltvedtak som følger forvaltningslovens kap. IV VI, og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket og avgjøres av kommunens klagenemd. Vedtak om gebyrenes størrelse er en forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kapittel VII. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 20. februar 2016, og erstatter fra samme tidspunkt forskrift 1. februar Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 29. jan. Nr Forskrift om politivedtekt, Nes kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 29. januar 2016 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14 og delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Kunngjort 4. februar 2016 kl Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

63 29. jan. Nr Norsk Lovtidend 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero fra kl til kl Samles mange mennesker på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted som ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal påse at serveringsstedets gjester overholder pliktene i 3 ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet, jf. serverings- og alkohollovens bestemmelser. I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøy med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet. Det forutsettes at friområder som fremstår som allment tilgjengelig for motorkjøretøyer blir skiltet med forbudsskilt dersom det ikke skal være adgang til å kjøre eller parkere der. I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbygd strøk er telting, camping eller lignende, samt overnatting forbudt, med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet. 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. uten aktverdig grunn å skyte med luft- eller fjærvåpen som luftpistol, softgun, paintballvåpen, bue, sprettert eller lignende, 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten at det på forhånd er sendt melding til politiet om virksomheten, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 6. Tigging Den som ønsker å drive tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, må på forhånd melde seg for politiet. Kapittel III. Sikring av ferdselen 7. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted. Markiser, uthengsskilt og lignende skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik at de ikke dekker for fri sikt til trafikkskilt eller annet trafikksikringstiltak. 8. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 9. Avsperring av fortau med videre Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 10. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 11. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

64 29. jan. Nr Norsk Lovtidend 12. Vedlikehold av bygning med videre Ved vedlikehold av bygninger med videre på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 13. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. I 14. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i 10, 11 og 12 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 13 ikke lenger er til stede. 15. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Gårdeiers særlige plikter 16. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. 17. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å spytte, å kaste tyggegummi og snus/snusposer, å kaste glass, flasker, spiker, papir, sigarettstumper, fruktskall eller annet avfall utenom i oppsatte egnede søppelkasser, samt å knuse flasker, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende samt avrenning fra fakkelbokser på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater, oppslag eller lignende uten tillatelse fra politiet. Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slik bruk, eller oppslag på egen grunn som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor eller driver virksomheten der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes av den som har satt det opp når det er foreldet. 4. å urinere utendørs i tettbygd strøk eller på steder der det kan virke sjenerende på andre. 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse. Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hunder og hundehold.

65 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Kapittel IX. Barn 25. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning som varer til etter kl. 22:00, uten ifølge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser 26. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 27. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 28. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 6. desember 1996 nr om politivedtekt for Nes kommune, Buskerud. 4. feb. Nr Midlertidig forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo byråd 4. februar 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 7 annet ledd, jf. bystyrets delegeringsvedtak 25. mai 2013 sak 149/13. Kunngjort 4. februar 2016 kl Formål Forskriftens formål er å redusere luftforurensning fra trafikk i Oslo kommune i perioder med spesielt høy luftforurensning av nitrogendioksid (NO 2 ). 2. Virkeområde Forskriften gjelder bruk av motorvogn på kommunale veier i Oslo kommune. 3. Tiltak mot luftforurensning Som følge av overskridelse eller fare for overskridelse av grenseverdien for timemiddel av nitrogendioksidkonsentrasjon i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 7, kan Oslo kommune vedta a) Midlertidig kjøreforbud for dieseldrevne personbiler, varebiler, lastebiler, kombinerte biler, trekkbiler, busser og vogntog, og/eller b) Forbud mot bruk av personbiler med registreringsnummer som slutter på partall på oddetallsdatoer. Tilsvarende gjelder forbud mot bruk av personbiler med registreringsnummer som slutter på oddetall på partallsdatoer. Vedtak etter første ledd fattes av byråd for miljø og samferdsel. Vedtaket skal fastsette forbudets varighet og hvilket område forbudet skal gjelde. Vedtak blir kunngjort gjennom dagspressen, på kommunens hjemmeside og gjennom relevante sosiale medier. 4. Unntak Forbudet i 3 a) gjelder ikke for a) kjøretøy over 7,5 tonn som benytter Euro VI-teknologi, b) kjøretøy som brukes i næringsvirksomhet og som kan dokumentere kjørebehov den aktuelle dagen i forbudsperioden, herunder kjøretøy som leverer varer til Oslo,

66 8. feb. Nr Norsk Lovtidend c) kjøretøy som transporterer en forflytningshemmet person og som har med gyldig parkeringsbevis etter forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede, d) utrykningskjøretøy, e) kjøretøy som benyttes i offentlig tjeneste, f) pasienttransport og annen kjøring knyttet til liv og helse, g) kjøring til og fra ved fergetransport og flyplass ved avreise/hjemkomst den aktuelle dagen, og h) kollektivtrafikk. Forbudet i 3 b) gjelder ikke for a) elbiler og hydrogenbiler, b) kjøretøy som brukes i næringsvirksomhet og som kan dokumentere kjørebehov den aktuelle dagen i forbudsperioden, herunder kjøretøy som leverer varer til Oslo, c) kjøretøy som transporterer en forflytningshemmet person og som har med gyldig parkeringsbevis etter forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede, d) utrykningskjøretøy, e) kjøretøy som benyttes i offentlig tjeneste, f) pasienttransport og annen kjøring knyttet til liv og helse, og g) kjøring til og fra ved fergetransport og flyplass ved avreise/hjemkomst den aktuelle dagen. Ved kontroll må motorvognfører kunne dokumentere at et unntak etter 4 er til stede. 5. Straff Overtredelse av forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriften er straffbart etter lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) Ikrafttredelse, utløpsdato og kunngjøring Forskriften trer i kraft fra byrådets vedtaksdato og utløper 1. mai Forskriften vil kunngjøres i Norsk Lovtidend. 8. feb. Nr Forskrift om etablering av to midlertidige restriksjonsområder EN R193 og EN R194 over Lillehammer og Hamar i forbindelse med Ungdoms-OL, Oppland og Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 8. februar 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1 og 15 4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Kunngjort 10. februar 2016 kl Formål Formålet med forskriften er å ivareta flysikkerheten innenfor restriksjonsområdene i forbindelse med avviklingen av ungdoms-ol Stedlig virkeområde Forskriften gjelder i følgende områder: EN R193 «Lillehammer» Horisontal utstrekning: Definert som en sirkel med Fotpunkt N E i grader, minutter og sekunder (WGS-84) Radius 4 nautiske mil Vertikal utstrekning: GND til FL095 EN R194 «Hamar» Horisontal utstrekning: Definert som en sirkel med Fotpunkt N E i grader, minutter og sekunder (WGS-84) Radius 3 nautiske mil Vertikal utstrekning: GND til 3500 FT AMSL. 3. Luftromsrestriksjoner Kun flyging som har fått tillatelse fra og er koordinert med politiet er tillatt innenfor restriksjonsområdene i perioder restriksjonene er aktive. Operasjoner i tilknytning til militær-, ambulanse-, politi-, søk- og redningsoppdrag skal prioriteres foran annen trafikk i restriksjonsområdet. 4. Praktisering av restriksjonene sanntidsaktivering (real time activation) Politiet og flygekontrolltjenesten skal praktisere restriksjonene i samsvar med prinsippene om real time activation slik disse fremgår av ENR 5.1 punkt 3.4 i AIP-Norge versjon datert 2. april Aktiviteten i restriksjonsområdet skal alltid være koordinert mellom flygekontrolltjenesten og politiet. Politiet skal forhåndsvarsle flygekontrolltjenesten senest 30 minutter før området tas i bruk.

67 27. jan. Nr Norsk Lovtidend 5. Særskilt oppheving av restriksjonene Luftfartstilsynet kan oppheve allerede aktiverte restriksjoner dersom viktige samfunnsmessige interesser tilsier det. 6. Ikrafttredelse og opphør Forskriften trer i kraft 12. februar 2016 kl. 00:01 og opphører 21. februar 2016 kl. 23: jan. Nr Forskrift om båndtvang for hund, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Bærum kommunestyre 27. januar 2016 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6. Kunngjort 11. februar 2016 kl Formål Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Redusere konfliktnivå mellom hundeholder og allmennheten. Verne om bufe. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås ved: 1. Hundeholder: Den som eier eller har tatt omsorg for/hånd om en hund for kortere eller lengre tid. 2. Bufe: Storfe, sau, geit og hest. 3. Sikring av hund med båndtvang Forskriften omfatter utvidede regler for båndtvang, og kommer i tillegg til de ordinære båndtvangsbestemmelsene i hundelovens 6, første ledd som hjemler båndtvang i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august. 1. Hunder skal holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året: På Lilleøya, Storøya og i Nansenparken 2. Hunder skal holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt i deler av året: I Vestmarka hvor bufe beiter f.o.m. 21. august t.o.m. 20. september. Avgrensningene av nevnte områder fremgår av vedlagte kart. 4. Unntak fra båndtvangsreglene Båndtvang gjelder ikke for særskilt fastsatte formål i samsvar med lov om hundehold Straff Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 18. juni 2014 nr om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum kommune, Akershus. Kartvedlegg 27. jan. Nr Forskrift om husholdningsavfall, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Bærum kommunestyre 27. januar 2016 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 32, 34, 79, 83 og 85. Kunngjort 11. februar 2016 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre at miljø, helse og økonomi ivaretas ved oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall. Forskriften skal også gjennom god tilrettelegging av mottaks- og innsamlingsordning sørge for utstrakt kildesortering for gjenvinning eller andre former for ressursutnyttelse. Husholdningsavfallet samles inn eller leveres til videre håndtering i en kombinasjon av henteordning hjemme hos abonnentene, eller ved en samlesentral og en bringeordning til et returpunkt eller til Isi gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfall som hentes hjemme hos abonnentene er begrenset til avfall av mindre størrelse eller med en sammensetning som ikke medfører utstrakt behov for spesialbehandling og skal kildesorteres i følgende avfallstyper: Matavfall, plastemballasje, papir og pappemballasje, drikkekartong og restavfall.

68 27. jan. Nr Norsk Lovtidend Glass-/og metallemballasje skal kildesorteres og bringes til returpunkt eller leveres på Isi gjenvinningsstasjon. Større gjenstander, bygge- og rivningsavfall, farlig avfall/spesialavfall, EE-avfall og kvist-/hageavfall omfattes ikke av henteordningen og kan leveres Isi avfallsanlegg, eller til annen godkjent mottaker. 2. Virkeområde 2.1. Med hjemmel i forurensningsloven 30, 1. ledd er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall i Bærum kommune. Ordningen omfatter alle typer bolig med privat husholdning i Bærum kommune Husholdningsavfall skal ikke oppbevares, henlegges eller behandles på annen måte enn det som fremgår av forskriften. Dette innebærer blant annet at det ikke er tillatt å grave ned, brenne eller lagre husholdningsavfall selv om dette skjer på egen eiendom. Hjemmekompostering vil likevel være tillatt etter nærmere retningslinjer Kommunen skal etablere, tømme, rydde og vedlikeholde returpunkter for glass- og metallemballasje i hele kommunen. Returpunkter skal plasseres hensiktsmessig. Fortrinnsvis i tilknytning til større boenheter, borettslag/sameier, handlesentre, butikker eller lignende for å redusere transportbehovet Bærum kommune kan opprette innsamlingsordninger for næringsavfall. I tilfeller der næringsavfall samles inn sammen med husholdningsavfall, for eksempel i fellesløsning eller felles avfallssug defineres virksomheten som kommunens abonnent. Slike fellesløsninger krever kommunens samtykke Ingen andre enn Bærum kommune, eller de eller den som inngår skriftlig avtale om dette med Bærum kommune har lov til å samle inn husholdningsavfall Bærum kommune kan utarbeide nærmere retningslinjer for gjennomføring av bestemmelsene i forskriften, herunder fastsette detaljkrav til: Dimensjoneringskriterier for hver enkelt type avfall. Sortering av avfall. Kjørbar vei og adkomstvei. Oppsamlingsenheter og bruken av disse, inklusive nedgravde beholdere, komprimatorer, mobile og stasjonære avfallssug. Oppstillingsplass, avfallshus, avfallsrom eller lignende. Hjemmekompostering. Form, størrelse, materialsammensetning og/eller vekt på husholdningsavfall som hentes hjemme hos abonnentene. Avfallsrom/avfallshus. Kapittel 2. Innsamling av husholdningsavfall 3. Bærum kommunes oppgaver og ansvar 3.1. Bærum kommune skal sørge for innsamling av husholdningsavfall fra husholdninger som omfattes av forskriften. Henting/tømming skal skje i samsvar med gjeldende hentetabell Avfallet skal hentes så ofte at hygieniske ulemper ikke oppstår. Bærum kommune kan endre tømmefrekvens, dersom dette anses forsvarlig ut fra en samlet vurdering, etter først å ha hentet uttalelse fra kommuneoverlegen, og informert abonnenten(e) Innsamling av avfall skal utføres slik at beboere ikke unødig sjeneres av støy, lukt eller støv. Oppsamlingsenhet skal etter tømming returneres til oppstillingsplass i lukket tilstand. Grinder, porter og dører skal lukkes og ev. låses Alle boenheter kan benytte spesielt merket ekstrasekk fra Bærum kommune for levering av restavfall ut over kapasiteten i avfallsbeholder. En ekstrasekk kan settes ut ved siden av beholder på tømmedag. Alternativt kan kommunen tømme oppsamlingsenheter utenom ordinær rute. Behovet kan for eksempel være enkelthendelser med unormalt store mengder avfall, konfirmasjoner, åremålsdager eller lignende, eller spesielt lettbedervelig avfall som f.eks rekeskall, fiskerester eller lignende. Behovet meldes skriftlig ( /sms, App, nettside (skjema)) til kommunen, og ekstrahentingen faktureres den enkelte abonnent i ettertid i henhold til gjeldende gebyrregulativ Bærum kommune skal legge til rette for at abonnentene kan sortere avfallet og sørge for at sorterte avfallstyper blir gjenbrukt, gjenvunnet og/eller behandlet forsvarlig i tråd med avfallshierarkiet Bærum kommune skal i samarbeid med utførende renovatør legge opp til hensiktsmessige kjøreruter etter kjørbar vei.

69 27. jan. Nr Norsk Lovtidend 3.7. Blir vei midlertidig ufremkommelig, på grunn av snø, tele, veisperringer, veireparasjon, gravearbeider eller andre hindringer, som verken utfører eller abonnent har ansvar for plikter Bærum kommune å tilrettelegge slik at hygieniske ulemper ikke oppstår, og informere abonnenten om hvordan denne skal forholde seg så lenge veien er ufremkommelig. 4. Oppsamlingsenheter Kommunen anskaffer og setter ut oppsamlingsenheter. Alle standard avfallsløsninger er Bærum kommunes eiendom. Investering og drift av andre løsninger slik som nedgravd løsning og avfallssug vil måtte bekostes av utbygger/abonnenter. Ved flytting skal ikke utleverte beholdere medflyttes. Alle boliger skal minst ha det antall beholdere som kommunen bestemmer vurdert etter avfallsmengde, avfallstype, sammensetning og behov. Ingen boliger skal være uten avfallsbeholdere, eller tilgang til slike. Kommunen kan pålegge abonnent eller deltaker i fellesabonnement å øke antall eller størrelse på beholdere dersom forskriftens bestemmelser om sortering, vekt, fyllingsgrad, forpakning mv. ikke etterkommes. Hentefrekvensen er avhengig av volum på beholdere eller oppsamlingsenheter. Volumbehov utover standard dimensjoneringsgrunnlag kan løses med hyppigere tømming eller evt. større etablert oppsamlingsvolum. Hyppigere tømming vil medføre høyere renovasjonsgebyr Standard løsning for eneboliger og rekkehus: En 2-delt beholder (260 l.) for hver boenhet for matavfall, og for restavfall i separate rom, og med eget lokk for hver avfallstype. En beholder (240 l.) eller sekker for oppbevaring av papp/papir/drikkekartong. Ved behov settes det ut større beholder, eller leveres ut flere sekker, for papp/papir/drikkekartong, uten ekstra kostnad. Beholder byttes kostnadsfritt en gang, deretter faktureres det byttegebyr. Gjennomsiktige perforerte sekker for innsamling av plastemballasje Standard løsning for 2-mannsboliger: Samme som for eneboliger og rekkehus, for hver boenhet Standard løsning for boligblokker: For boligblokker settes det ut tilstrekkelig antall beholdere på hjul for matavfall, for restavfall, for papp /papir /drikkekartong og for plastemballasje. Det er også mulig å bruke oransje sekker for papir, papp og drikkekartong og gjennomsiktige, perforerte sekker for plastemballasje. For dimensjonering og nedgravde beholdere, se egen retningslinje: Retningslinjer for nedgravde beholdere Avfallsug Der det er etablert avfallsug med tre nedkast skal: Matavfall og restavfall kastes i samme nedkast merket med mat-/restavfall, men forskjellig fargede poser, som sorteres optisk. Til matavfallet skal det benyttes poser utlevert fra Bærum kommune. Til restavfallet kan det benyttes ordinære handleposer. Papp /papir/drikkekartong kastes i nedkast merket for dette. Plastemballasje kastes i nedkast markert for det. Glass-/metallemballasje kastes i returpunkt merket glass-/metallemballasje For fremtidige avfallsug etableres det egne løsninger, med fargede poser for optisk sortering Fellesabonnement: Flere abonnenter kan søke om fellesabonnement der 2 eller flere naboer etter avtale med kommunen kan ha felles beholder(e) for en eller flere avfallstyper. Abonnementet og gebyrplikten fordeles deretter forholdsvis blant deltakerne. Særlig aktuelt for rekkehusområder. Alle boenheter kan benytte nedgravde løsninger i tråd med retningslinjer for slike i Bærum kommune. Se retningslinjene for nedgravde løsninger for nærmere informasjon Fremtidsrettede løsninger Løsninger som ikke er omtalt i forskriften kan etableres etter forhåndsavtale med renovasjonen i Bærum kommune. Slike løsninger kan være bruk av komprimatorer og lav hentefrekvens for papp/papir og drikkekartong eller for plastemballasje fremfor tradisjonelle løsninger som beholdere eller nedgravde løsninger. Tekniske forhold ved løsningen vil være avgjørende for hentefrekvens og gebyrstruktur. Systemet skal også tilpasses Bærum kommunes etablerte transport og logistikkløsning For oppsamlingsenheter som Bærum kommune eier eller leier vil Bærum kommune reparere eller skifte disse ut ved behov etter vanlig slitasje eller elde, samt ved skader som påviselig har sammenheng med uaktsom håndtering fra renovatørens side. For oppsamlingsenheter som abonnenten selv eier (f.eks. nedgravde løsninger) er abonnenten selv ansvarlig for vedlikehold og evt. utskiftning. Skader forårsaket av uaktsom håndtering fra renovatøren er en sak mellom eier av objektet og renovatør.

70 27. jan. Nr Norsk Lovtidend 5. Manglende henting 5.1. Ved manglende henting som skyldes renovatøren skal gjenglemt avfall hentes så snart som praktisk mulig, og senest ved utløpet av neste virkedag Ved manglende henting som skyldes abonnenten, enten dette gjelder manglende snørydding eller strøing, parkerte biler på private veier eller vegetasjon som henger utover veien og hindrer fremkommelighet, må abonnenten selv bestille ekstrahenting. Ekstrahentingen faktureres etter gjeldende gebyrreglement Ved manglende henting enten dette gjelder manglende snørydding eller strøing, parkerte biler på offentlig vei eller vegetasjon som henger utover veien og hindrer fremkommelighet vil kommunen etter melding fra renovatør sørge for fremkommelighet, og gjennomføre renovasjon uten ekstra kostnad for abonnentene. 6. Abonnentens oppgaver og ansvar 6.1. Abonnenten plikter å legge forholdene til rette slik at renovasjonen kan utføres på en hensiktsmessig og hygienisk måte. Abonnenten plikter å kildesortere avfallet etter nærmere retningslinjer fra Bærum kommune. Abonnenten plikter videre å følge anvisninger fra Bærum kommune for bruk av oppsamlingsenhet, returpunkt og gjenvinningsstasjon. Det er ikke tillatt å legge avfall som ikke kan komposteres i beholder for matavfall. Matavfall og annet vått avfall skal avrennes og pakkes godt inn før det legges i beholderen. Stikkende, skjærende gjenstander som f.eks knust glass eller kniver skal pakkes godt inn i f.eks en drikkekartong før det legges i beholder for restavfall. Det er ikke tillatt å installere eller å bruke avfallskvern i Bærum kommune Alle abonnenter skal enten selv eller i samarbeide med andre avsette oppstillingsplass for oppsamlingsenhetene med tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal. Oppsamlingsenhetene skal stå på oppstillingsplassen på tømmedagen. Oppsamlingsenhet skal plasseres: Lett tilgjengelig for renovatør, på stabilt, plant og fast underlag. På hentedag plasseres beholder med håndtak ut mot vei. På bakkenivå fritt for vannansamlinger. Slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for omgivelsene. I forhold til omliggende bygninger slik at konsekvensene av evt. brann i oppsamlingsenheten reduseres. Slik at det ikke oppstår skader på andre gjenstander. Containere må ikke plasseres slik at de blokkerer eller hindrer atkomst for utrykningskjøretøy. Minimum fri bredde skal være 3 meter. Asker og Bærum Brannvesen har utarbeidet anbefalinger til plassering av oppsamlingsenheter herunder avstander til bygninger eller brennbare konstruksjoner. Se disse for nærmere veiledning om plassering Oppstillingsplassen skal være nærmest mulig kjørbar vei. Adkomstvei skal ha et plant og fast underlag, og lengden skal maksimalt være: 10 meter for beholder med 2 hjul 5 meter for beholdere med 4 hjul. Avstanden beregnes fra veikant, eller fra forlengelsen av veikanten ved en innkjørsel eller lignende. Det er ikke tillatt å plassere oppsamlingsenheten slik at det medfører bæring og/eller trilling i trapper for renovatøren. Større avstander kan etter søknad godkjennes mot tilleggsgebyr, dog ikke større enn 20 meter. Tilleggsgebyr bestemmes i eget politisk vedtak Der plassforhold eller annet ikke tillater utplassering av tilstrekkelig antall oppsamlingsenheter for avfall, kan Bærum kommune etter skriftlig søknad godkjenne bruk av andre typer oppsamlingsløsninger eller tømmefrekvens enn det som inngår i standardløsningene. Økt hentefrekvens kan medføre økt gebyr Ved innendørs oppsamling av avfall må oppsamlingsenheten plasseres i eget avfallsrom. Avfallsrom og/eller avfallshus skal utformes og utrustes i samsvar med krav fra Bærum kommune, og fra brannvesenet. Avfallsrom og avfallshus skal være godt tilrettelagt for: Abonnentens sortering av avfallet. Renovatørens innsamling Abonnenten skal selv sørge for renhold av beholder og oppstillingsplass samt opprydding i hensatt avfall i umiddelbar nærhet. Dersom hygieniske forhold tilsier det kan Bærum kommune iverksette rydding for abonnentens regning.

71 27. jan. Nr Norsk Lovtidend 6.7. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø, og om nødvendig være strødd. Vegetasjon må beskjæres slik at renovasjonsbilen kommer fritt frem. Ved vanskelig tilgjengelig oppstillingsplass vinterstid kan det avtales annen plassering Abonnenter som leier ut eiendommer eller boenheter er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt for sine eiendommer. Abonnenten plikter å informere leietakere om bestemmelsene som gjelder, og leietaker er pliktig til å følge disse Eventuelle endringer i abonnementsforhold, som eierforhold, innflytting, fraflytting, nedriving, brann etc. Skal meldes skriftlig til Bærum kommune, forurensning og renovasjon. Eier av bolig er ansvarlig for at Bærum kommune til enhver tid har riktige opplysninger for eiendom/abonnent. 7. Renovatørens oppgaver og ansvar 7.1. Husholdningsavfallet skal hentes på faste ukedager hele året. Bevegelige fri- og helligdager kan medføre forandringer. Hvilke dager avfallet skal hentes i slike tilfeller fremgår av hentekalender Oppsamlingsenhet tømmes av renovatør i henhold til hentekalender. Uteblitt tømming/henting varsles til Bærum kommune og til abonnenten med begrunnelse. Deretter skal avfallet hentes etter reglene i forskriften Innsamling av avfallet skal utføres slik at beboere ikke unødig blir sjenert av støy, lukt eller støv. Under transport skal avfallet sikres slik at det ikke faller av kjøretøy Etter tømming skal renovatøren bringe oppsamlingsenhet tilbake til oppstillingsplass, og sørge for at lokk, dører og/eller porter er lukket, og ev. låst. 7.5 Henting av avfall kan ikke starte før kl på følgende steder: Sandvika Bekkestua Stabekk Lysaker E 16 på Sollihøgda Ingen andre steder i kommunen kan henting av avfall starte før kl Bruk av oppsamlingsenhet 8.1. Oppsamlingsenheten skal ikke inneholde avfall eller gjenstander som kan utsette renovatøren for fare under håndteringen, f.eks skjærende, stikkende gjenstander, etsende væsker eller eksplosiver av enhver art Oppsamlingsenheten skal ikke overfylles, eller fylles med avfall som er så tungt eller så fast pakket at det skaper vanskeligheter ved innsamling eller tømming. Gjenstander som på grunn av form, materialsammensetning og/eller størrelse eller vekt skal ikke leveres i oppsamlingsenheten. Slikt avfall skal leveres til Isi gjenvinningsanlegg. Oppsamlingsenheten, uansett type eller størrelse må i fylt tilstand ikke overstige de grenseverdier som Bærum kommune setter: 140 liters beholder: 70 kg 240 liters beholder: 100 kg 260 liters beholder: 100 kg 660 liters beholder: 150 kg 100 liters sekk: 20 kg Restavfall som ikke får plass i oppsamlingsenheten for restavfall kan legges i spesielt merket ekstrasekk som fås kjøpt via Bærum kommune. Sekken må settes ved siden av oppsamlingsenheten på tømmedag. Flere sekker eller restavfall som settes løst ved siden av oppsamlingsenheten vil ikke bli tatt med Papir/papp/drikkekartong skal være plassert i beholder eller sekk på tømmedag for å bli hentet. Løst plassert papir eller drikkekartong vil ikke bli tatt med. Pappemballasje som er for stor til hensiktsmessig å kunne legges i beholder eller sekk kan brettes sammen og settes ved siden av sekk eller beholder på tømmedag. Kapittel 3. Hjemmekompostering 9.1. Kvist-/Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage. Hageavfall som ikke komposteres i egen hage kan leveres til Isi gjenvinningsstasjon Bærum kommune kan gi tillatelse til kompostering av våtorganisk avfall, herunder matavfall i godkjent komposteringsbeholder, Svanemerket eller tilsvarende. Hjemmekompostering av matavfall kan kun skje etter skriftlig avtale med Bærum kommune, gjennomført kompostkurs og i samsvar med krav fra kommunale helsemyndigheter. Det

72 27. jan. Nr Norsk Lovtidend er et krav at abonnenten selv anskaffer egen godkjent miljømerket beholder for kompostering. Godkjent beholder for hjemmekompostering kan fås kjøpt hos Bærum kommune. Avtale om hjemmekompostering vil føre til redusert gebyr i henhold til gebyrregulativet. Dersom hjemmekomposteringen gjøres i strid med inngått avtale kan tillatelsen til hjemmekompostering trekkes tilbake, og standard husholdningsrenovasjon iverksettes All hjemmekompostering skal foregå på en hygienisk tilfredsstillende måte, uten sjenanse for andre. Kapittel 4. Farlig avfall fra husholdninger Bærum kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil kg farlig avfall pr. år pr. avfallsbesitter Det er ikke tillatt å legge farlig avfall i oppsamlingsenheten for matavfall, restavfall, papiravfall og plastemballasje eller i enhetene for glass-/metallemballasje. Kapittel 5. Øyrenovasjon Det gjennomføres renovasjon av husholdningsavfall på øyene i Bærum i perioden 15. april til 15. oktober Husholdningsavfall på øyene skal sorteres etter de samme retningslinjene som for øvrig renovasjon i Bærum. Unntaket er at alt avfall må plasseres på nærmere angitt sted i nærheten av kai eller brygge som er egnet for formålet. Kapittel 6. Bestemmelser om renovasjonsgebyr Alle boenheter som omfattes av renovasjonsordningen for husholdningsavfall plikter å betale avfallsgebyr etter det til enhver tid gjeldende gebyrreglement. For flere boenheter kan det søkes om fellesabonnement der to eller flere naboer kan ha felles beholder(e)/løsning for en eller flere avfallstyper. Abonnementet og gebyrplikten fordeles deretter forholdsvis blant deltakerne. For eiendommer med flere boenheter skal renovasjonsgebyret beregnes separat for hver boenhet. Ved mislighold er eier av boenhet ansvarlig for leiers forpliktelser overfor kommunen. Dersom eiendommen er bortfestet for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Gebyrplikten løper til skriftlig melding om endring i abonnementsforhold er godkjent. Dersom eier ikke oppfyller opplysningsplikten eller gir feil opplysninger kan Bærum kommune ved for lite betalt gebyr foreta avregning inntil 3 år tilbake i tid Renovasjonsgebyrets oppbygging og størrelse fastsettes av kommunestyret i Bærum i forbindelse med vedtak om kommunens budsjett. Alle kostnader forbundet med innsamling og behandling av henteordningen for husholdningsavfallet i Bærum skal dekkes av renovasjonsgebyret. For leveranser til Isi gjenvinningsanlegg fastsettes det egen prisliste. Det kan fastsettes egne priser for innebygdsboende, for utenbygdsboende og for næringsdrivende Tilleggstjenester skal betales etter selvkost Avfallstyper som kan leveres gratis på Isi avfallsanlegg: Farlig avfall fra husholdninger i Bærum. Kvist-/hageavfall, fra husholdninger i Bærum, begrenset til 15 cm diameter. EE-avfall fra husholdninger i Bærum. Nedfallsfrukt eller større mengder mat, som f.eks. fra en ødelagt fryser Renovasjonsgebyr med renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29, 26 og 27 om eiendomsskatt til kommunen tilsvarende. Kapittel 7. Bestemmelser om unntak og fritak Bærum kommune kan gi unntak fra bestemmelsene i denne forskriften Bærum kommune kan, etter skriftlig søknad unnta en eller flere bestemte eiendommer fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall. Innvilgelse av søknad forutsetter helsemyndighetens godkjennelse Bærum kommune kan, etter skriftlig søknad gi midlertidig fritak for plikten til å betale hele eller deler av renovasjonsgebyret for boliger som er midlertidig ubebodd. Fritak gis for inntil 1 år av gangen, gjeldende fra søknaden ankom kommunen, eller fra den dato søknaden gjelder fra. Det gis ikke fritak for helårsbolig som er ubebodd i en sammenhengende periode mindre enn 6 måneder. Det gis bare fritak for lovpålagt øyrenovasjon fra fritidsbolig dersom fritidsboligen er å betrakte som kondemnert.

73 27. jan. Nr Norsk Lovtidend Dersom boligen tas i bruk før fritaksperioden utløper skal Bærum kommune varsles uten ugrunnet opphold. Bærum kommune kan fastsette nærmere retningslinjer om fritak fra lovpålagt renovasjonsgebyr, herunder hvordan gebyret skal beregnes Bærum kommune ved Forurensning og renovasjon (F/R) fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften følges Lokale helsemyndigheter har ansvar for å sikre at håndtering av avfall skjer i samsvar med Kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med helsemyndighetenes bestemmelser. Enkeltvedtak som fattes i medhold av forskriften kan påklages etter forvaltningslovens regler. Klagenemda i Bærum kommune avgjør klage over enkeltvedtak truffet av F/R Ved overtredelse av bestemmelser i denne forskrift eller vedtak fattet i medhold av forskriften kan Bærum kommune sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak, herunder ekstratømming og ettersortering av avfallet. Ekstrakostnader forbundet med slike tiltak må betales av abonnenten etter selvkost. Overtredelser av forskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensningslovens 79, 2. ledd. Kapittel 8. Gjennomføring av forskriften Forurensning og renovasjon (F/R) i Bærum kommune er delegert myndighet til å gjennomføre denne forskrift Forskriften trer i kraft fra 11. februar 2016, etter vedtak i Kommunestyret i Bærum 27. januar Gjeldende forskrift vedtatt av kommunestyret i Bærum 13. desember oppheves fra samme dato. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Vedlegg Definisjoner Abonnent: Eier eller fester av registrert grunneiendom eller boenhet som er tilsluttet lovpålagt renovasjonsordning for husholdningsavfall, og dens husholdning. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Avfallshierarkiet: 1. Avfallsreduksjon, 2. Ombruk, 3. Materialgjenvinning, 4. Energiutnyttelse og 5. Deponering. 1 er mest ønskelig og 5 er minst ønskelig. Avfallskvern: Spesiell kvern, som regel plassert i kjøkkenvask med formål å male opp matavfall slik at det går til avløpsanlegg. Slike kverner er ikke tillatt brukt eller installert i Bærum kommune. Avfallsposer: Poser for oppbevaring av forskjellige avfallstyper: Poser til matavfall, leveres ut av Bærum kommune Til restavfall benyttes ordinære handleposer Avfallsrom og avfallshus: Separat innendørs rom og/eller separat bygning for plassering av oppsamlingsenheter for avfall. Avfallssjakt: Avfallsløsning med egen nedkastluke, vanligvis plassert i oppgang i blokker. Avfallstype: Avfall med felles egenskaper Beholder/Oppsamlingsenhet: Med beholder menes i denne forskrift sekk, dunk, sjakt, boks, avfallsinnkast, container, nedgravd avfallsløsning eller annet som Bærum kommune til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Besitter (av avfall): Den som til enhver tid har avfallet i sin besittelse, enten det opprinnelig kommer fra en selv eller fra andre. Boenhet: Enhet som i matrikkelen er definert som boenhet og som benyttes til boligformål. Bringeordning: Levering av avfall til returpunkt eller til Isi gjenvinningsstasjon Bygge- og rivningsavfall: Trevirke, gipsavfall, gulvbelegg, takpapp og -stein, betong og lecablokker f.eks. EE-avfall (Elektrisk og elektronisk avfall): Alle produkter som bruker eller leder strøm enten det er fra strømnettet eller fra batteri. Ekstrasekk: Merket sekk fra Bærum kommune for levering av restavfall utover kapasiteten i utsatt beholder.

74 27. jan. Nr Norsk Lovtidend Eiendom: Fast eiendom som er opprettet som egen selvstendig juridisk enhet i tinglysningsregistret (grunnboka) gnr./bnr., gnr./bnr./snr. (seksjonsnr.), gnr./bnr./f.nr. (festenr.) Gjenvinningsstasjon: Bemannet mottak av kildesortert avfall, for eksempel grovavfall, farlig avfall/spesial avfall og EE-avfall. Glass-/metallemballasje: All tom og rengjort glassemballasje og all tom og rengjort metallemballasje. Ordningen omfatter ikke vindusglass, drikkeglass, eller varmebestandig glass. Ordningen omfatter ikke glass- eller metallprodukter som ikke er emballasje. Glass-/metallemballasje skal være rengjort og uten matrester. Grovavfall: Avfall som på grunn av sin størrelse eller andre egenskaper ikke kan leveres i henteordningen for husholdningsavfall. Slikt avfall kan leveres på Isi gjenvinningsstasjon. Henteordning: Omfatter avfall som hentes hjemme hos abonnentene, eller ved et annet definert sted i nærheten. Hentekalender: Oversikt over tidspunkt for planlagt/avtalt innsamling av avfall Hentevei: Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter fra oppstillingsplass til kjørbar vei. Hjemmekompostering: Biologisk nedbrytning av eget matavfall og/eller kvist-, hageavfall i godkjent kompostbeholder på egen eiendom. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander, inventar og lignende. Kildesortering: Sortering av avfall i ulike avfallstyper etter hvert som de oppstår ved kilden. Kjørbar vei: Privat eller offentlig vei som ved tømming er i slik stand at renovasjonsbil kan komme frem til standplass/oppstillingsplass og evt. snu på forsvarlig måte. Offentlige veier i Bærum har tillatt 10 tonns aksellast. Kjørbar gangvei: Adkomstvei til bolig regulert og/eller skiltet som gangvei. På veien tillates 5 tonns aksellast. Kvist-/hageavfall: Planterester, mindre grener, gress, nedfallsfrukt samt andre gjenstander som oppstår i forbindelse med vedlikehold av hage. Unntatt: Trestammer med diameter med mer enn 15 cm, trerøtter, jord, stein og grus. Matavfall: Biologisk lett nedbrytbart avfall av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. Nedgravd løsning: Oppsamlingsenhet for lagring av avfall under bakken. Løsning skal være i tråd med «Retningslinjer for nedgravde løsning i Bærum kommune». Papp og papir: All papp brukt som emballasje, og alt papir som aviser, blader, reklame og skrivepapir. Vått tørkepapir er restavfall. Drikkekartong: Emballasje for drikkevarer som f.eks melk, juice, drikkeyoghurt og kartonger for sauser og puddinger. Emballasje for bl.a vaffel- og pannekakerøre, tomatpure og sauser er også drikkekartong. Plastemballasje: Alle typer plast som benyttes som emballasje, eksempelvis poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Restavfall: Avfall som er igjen etter utsortering av avfall for gjenvinning og biologisk behandling. Returpunkt: Ubemannet mottak av kildesortert avfall av slik type som Bærum kommune bestemmer. Returpunkt er etablert for både glass-/metallemballasje og for levering av Farlig avfall. Samlesentral: Felles standplass for flere abonnenter Spesialavfall/Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Standplass/oppstillingsplass: Areal for plassering av oppsamlingsenhet på tømmedag. Tømmefrekvens: Antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Veiholder: Den som eier og drifter den aktuelle veien, for eksempel Statens vegvesen, Bærum kommune, eller et privat veilag. Veilag: Lovbestemt å etablere for private veier. Veilaget består av alle eiere, brukere eller de som har bruksrett til veien. Veilaget har ansvar for veiens beskaffenhet og kan blant annet gjøre vedtak om utforming, vedlikehold og parkering. Jf. veglovens

75 2. feb. Nr Norsk Lovtidend Våtorganisk avfall: Biologisk lett nedbrytbart avfall av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. Omfatter matavfall og annet lett nedbrytbart avfall 2. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning alkoholholdig drikk m.v., Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Bjugn kommunestyre 2. februar 2016 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., forskrift 6. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 11. februar 2016 kl I I forskrift 7. desember 1995 nr til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning alkoholholdig drikk m.v., Bjugn kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endringer: 5 skal lyde: 5. Salgstider for øl i forretningene Uavhengig av hva som måtte være bestemt for forretningers alminnelige åpnings- og lukningstid, kan salgssteder med kommunal bevilling til ølsalg maksimalt kunne selge øl i følgende tidsrom: mandag fredag kl lørdag/dager før søn- og helligdag (unntatt onsdag før skjærtorsdag) kl På søn- og helligdager, 1. og 17. mai er salg av øl ikke tillatt. 7 skal lyde: 7. Overtredelse Overtredelser behandles iht. sentrale forskrifter til alkoholloven, kap. 10. Kontrollutvalget delegeres myndighet til å administrere prikkbehandlingen. Formannskapet delegeres myndighet til inndragning av bevilling i tråd med forskriftenes bestemmelser. Endringene trer i kraft straks. II 2. feb. Nr Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Alta kommunestyre 2. februar 2016 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Kunngjort 11. februar 2016 kl Formål Forskriften skal fastsette snøskuterløype for turist- og reiselivsbedrifter for gjennomføring av organiserte turer for turister til Halddetoppen og Nordlysobservatoriet, og gi bestemmelser om bruk av løypa. 2. Løypetrasé Løypa går fra eksisterende snøskuterløype nr 2. ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7. januar Kartet og bestemmelser oppbevares hos Alta kommune. Skuterløypa vises i kommuneplanens arealdel og på Alta kommunes hjemmeside. Løypa skal merkes entydig og godt med stikker og refleks for sikker bruk av snøskuterløypa. Ved merking skal det tas særlig hensyn til åpne råker i elva, små brattheng, mulighet for dårlig vær, dårlig sikt, vertikal og horisontal kurvatur. 3. Bruk av snøskuterløypa Kommunen kan etter søknad utstede tillatelse til bruk av løypa til turist- og reiselivsbedrifter for gjennomføring av organiserte snøskuterturer for turister til Haldde forutsatt at virksomheten er registrert i enhetsregisteret og kan framvise at de selv har, eller har tilgang til, spesiell kompetanse innen vurdering av snøskredfare. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år av gangen. Bedriften skal gjennomføre en vurdering av sikkerhet, herunder skredfare, værforhold og føre, i hele skuterløypen før den enkelte tur. Denne vurderingen skal dokumenteres og lagres hos bedriften. Maksimal kjørehastighet i løypa er 40 km/t. Bruk av løypa skjer på eget ansvar. Bedrifter som har brukt løypa skal rapportere til kommunen om antall turer og antall gjester hvert år innen 10. mai.

76 5. feb. Nr Norsk Lovtidend 4. Åpning og stenging av løypa Løypa åpnes for bruk tidligst 1. desember og stenges seinest 1. mai. Når løypa er åpen kan den brukers hele døgnet. Åpning og stenging av løypa kunngjøres på kommunens hjemmeside. Bruk av snøskuter langs løypa etter denne forskrift er bare tillatt når løypa er entydig merket i terrenget. Kommunen kan stenge løypa med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Kommunen skal stenge løypa dersom reinbeitedistriktet ber om dette av hensyn til reindrifta. 5. Kjøring ut av løypa for stopp og rasting Langs hele løypa er det tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 30 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetraseen er ikke tillatt. Som unntak fra bestemmelsen i første ledd gjelder: Langs Botnelva, en strekning 6 km, er stopp og rasting ikke tillatt i perioden 20. februar og ut sesongen. Denne strekningen skal merkes med informasjonsskilter. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Kartvedlegg 5. feb. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsett av Statens vegvesen Region Vest 5. februar 2016 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 11. februar 2016 kl Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Sogn og Fjordane. Ein pdf-versjon kan lesast her: Forskrifta trer i kraft 12. februar Frå same tid vert forskrift 8. oktober 2015 nr om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane, oppheva. 5. feb. Nr Vedtak om sammenslåing av Lardal og Larvik kommuner, Vestfold fylke. Iverksetting og unntak fra kommuneloven, valgloven og enkelte særlover. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. februar 2016 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 4 og 17. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 11. februar 2016 kl Lardal kommune og Larvik kommune skal med virkning fra 1. januar 2018 slås sammen til én kommune. Navnet på den nye kommunen fastsettes til Larvik kommune. 2. Det er opp til det nye kommunestyret i 2018 å beslutte antall medlemmer i kommunestyret etter kommunestyrevalget Fram til konstitueringen etter ordinært kommunestyrevalg i 2019, skal kommunestyret i nye Larvik kommune bestå av 35 representanter fra Larvik (dagens kommunestyre) og 8 fra Lardal. Representantene fra Lardal utpekes av og blant kommunestyrets medlemmer. Representantene fra Lardal som ble valgt til kommunestyrene i september 2015, og ikke blir medlemmer av det nye kommunestyret, vil få en forkortet funksjonstid som kommunestyrerepresentanter. Det gjøres unntak fra valgloven 9 1 (2) for å ivareta dette. 3. Det avholdes ikke ekstraordinært valg for den nye kommunen forut for sammenslåingen. Det nye kommunestyret kalles sammen til konstituerende møte innen utgangen av oktober Lederen av fellesnemnda kaller sammen og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Ellers gjelder reglene i kommuneloven 17 nr. 1 til 3. Funksjonsperioden for kommunestyrene i Lardal og Larvik varer inntil tidspunktet for iverksetting av sammenslåingen. I perioden fra konstituering av nytt kommunestyre til sammenslåingen trer i kraft, er deres ansvar og fullmakter likevel avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende kommunene. 4. Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Lardal og Larvik kommuner skal fortsatt gjelde for vedkommende områder i den nye Larvik kommune inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er gitt av kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter settes til 30. juni Kommuneplanene etter plan- og bygningsloven

77 10. feb. Nr Norsk Lovtidend kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil det nye kommunestyret har vedtatt nye planer for den nye kommunen. Det samme gjelder reguleringsplaner etter lovens kapittel Senest innen ett år etter konstituering av det nye kommunestyret høsten 2017 skal det foreligge en samlet kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Fellesnemnda skal sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i tråd med domstolloven 27 og 57 i perioden fra sammenslåingstidspunktet 1. januar 2018 til nytt forliksråd i den nye kommunen trer i kraft 1. januar Fellesnemnda kan fastslå at det skal være to forliksråd i denne perioden. 7. Kommunestyret skal oppnevne to medlemmer til kommunal heimevernsnemnd i perioden fra sammenslåingstidspunktet 1. januar 2018, jf. forskrift til lov om Heimevernet pkt. 22 og Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i bestemmelser knyttet til unntak fra lov for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. 9. Denne resolusjonen trer i kraft straks. 10. feb. Nr Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Rødøy og Lurøy kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 10. februar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 11. februar 2016 kl Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Rødøy og Lurøy kommuner i Nordland. Bekjempelsessonen opprettes i en sirkel med en radius på 7 km omkring lokalitet Ørnstolen i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokalitetene Breivika, Renga S, Stangholmen og Bukkøya omfattes også av bekjempelsessonen. Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses av en radius på 10 km fra Ørnstolen. I tillegg inngår Melfjorden, Sørfjorden og Tjongsfjorden. Overvåkingssonen avgrenses i Tjongsfjorden i nordvest av en rett linje mellom Ytre Rosøya (13.105, ) og Sleipnesodden (13.206, ). I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen. 3. Definisjoner I forskriften menes med: Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert ILA-virus) RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.

78 10. feb. Nr Norsk Lovtidend 5. Tiltak overfor akvakulturanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Anlegg med laksefisk i sjø skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet. Anlegg med laksefisk i sjø i skal føre register over besøk på anlegget og gi informasjon om smittestatus til alle besøkende som kan komme i kontakt med fisk og utstyr/materiale som kan overføre smitte. Anlegg med laksefisk i sjø skal minst ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILAsmitte. Prøveuttak kan skje slik det fremgår av vedlegg 2 til forskriften. Fisk fra anlegg med laksefisk i sjø med påvist eller grunn til mistanke om ILA skal slaktes eller destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Etter at anlegget er tømt for fisk skal det rengjøres og desinfiseres. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder. Anlegg med laksefisk i sjø der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Alle anlegg med laksefisk i sjø i bekjempelsessonen skal etter rengjøring/desinfeksjon gjennomføre felles brakklegging i minimum to måneder. Etter at Mattilsynet har vurdert og skriftlig akseptert vask og desinfeksjon av anleggene til å være tilstrekkelig, kan brakkleggingstiden starte. Anlegg med laksefisk i sjø må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra nøter fra andre anlegg. Mattilsynet gir tillatelse til bruk av notvaskeri. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering. Slakteri som slakter fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til tilvirking uten at det er meldt fra til Mattilsynet minst to virkedager før overføring om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen Transport av levende laksefisk og rensefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. Transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen kan gå øst av Renga med lukkede ventiler. Annen transport av levende laksefisk og rensefisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen.

79 10. feb. Nr Norsk Lovtidend Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring 9. Tiltak overfor annen virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsesområdet som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkingssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Akvakulturanlegg for laksefisk i overvåkingssonen skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILA-smitte. Prøveuttak kan skje slik det fremgår av vedlegg 2 til forskriften. 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Dersom tiltak pålegges skal transportør daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Kontrollområdets varighet 13. Opphevelse av bekjempelsessonen Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen. 14. Opphevelse av overvåkningssonen Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet. Kapittel V. Andre bestemmelser 15. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter 24 om særskilt smittesanering, 25 om stenging og virksomhetskarantene og 26 om tvangsmulkt. 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i samsvar med forskriftens 13.

80 10. feb. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 1 kart Kart over ILA-kontrollområde i Rødøy og Lurøy kommuner, Nordland Vedlegg 2 prøvetaking Plan for prøvetaking i forbindelse med kontrollområdene for ILA i region Nord Uttak av prøver Lokaliteter med laks der det ikke er påvist ILA innenfor kontrollområdet 1. Dødfisk plukkes daglig og gjennomgås. Prøvene for ILA-overvåking tas fra fersk dødfisk eller svimere som har vokst normalt, fra «litt rufsete fisk», men ikke fra taperfisk. Det anbefales at oppdretter fortløpende tar prøver fra 5 10 fisk gjennom en månedsperiode. Det tas prøver fra nyre og hjerte og legges på glass med RNAlater. Et glass for hver fisk. Prøvene lagres i kjøleskap fram til innsending. Lokal fiskehelsetjeneste gir veiledning i prøveuttak og oppbevaring av prøvene. 2. Ved den månedlige helsekontrollen tar fiskehelsetjenesten et tilsvarende antall prøver (5 10 fisk) av hjerte og nyre på RNAlater for virusundersøkelse. Samlet antall laks som det tas prøver fra i løpet av en måned, bør være Fiskehelsetjenesten samler inn samtlige prøver tatt gjennom den siste måneden og sender til Veterinærinstituttet som er referanselaboratorium for ILA eller til utpekt laboratorium. Mistanke om smittsom sykdom i lokaliteter med laks innenfor kontrollområdet 1. Ved forøket dødelighet eller annen grunn til mistanke om sykdom skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold, jf. akvakulturdriftsforskriften 13. Ved forøket dødelighet eller dersom det er fisk med typiske tegn på ILA ved det daglige dødfiskopptaket, skal Mattilsynet umiddelbart varsles, jf. matlovens 19 og akvakulturdriftsforskriftens Dersom det ved den månedlige helsekontrollen er obduksjonsfunn som kan gi mistanke om ILA, skal det tas full organpakke på formalin (hjerte, lever, nyre, milt, tarm/blindsekker, hud/muskulatur og gjeller) samt hjerte og nyre på RNAlater og virustransportmedium (fra samme fisk som det tas organprøver til histopatologi fra). For mer detaljert beskrivelse av prøveuttaket, se: og diagnostikk/proevetaking fisk krepsdyr skjell#prover_medium

81 28. jan. Nr Norsk Lovtidend 3. Ved mistanke om ILA må prøvene sendes til Veterinærinstituttet. Lokaliteter med regnbueørret innenfor kontrollområdet Regnbueørret er mottagelig art for ILA-virus. Lokaliteter med regnbueørret skal innenfor ILA-kontrollområdet, tilsvarende som for lokaliteter med laks, inspiseres en gang pr måned av lokal fiskehelsetjeneste. Regnbueørret blir ikke syk av ILAV, men kan være bærer av viruset blant annet i hudslim og på gjeller. Derfor anbefales det at fiskehelsetjenesten tar svaberprøver fra hudslim fra 10 fisk per lokalitet til PCR-undersøkelse. Én svaber fra ett individ per rør. Merk rørene med individnummer. Fra hvert individ svabres det aseptisk under venstre brystfinne samt langs sidelinjen (svaber må ikke komme i kontakt med andre gjenstander/steder på fisken før eller etter svabring). Svaber puttes i rør med bufferløsning og brekkes av slik at røret kan lukkes. Prøvene oppbevares og sendes nedkjølt på raskeste måte. Veterinærinstituttet kontaktes i forkant for informasjon om rett bufferløsning og prøvetaking (tlf: ). Prøvene kan tas fra fersk dødfisk eller svimere som har vokst normalt, eller fra frisk, bedøvd fisk. Generelt om prøvesvar og rapportering Veterinærinstituttet eller utpekt laboratorium skal sende kopi til Mattilsynets avdelingskontor av de enkelte analysedata som sendes oppdretter/fiskehelsetjeneste. Dersom prøver undersøkes ved et utpekt laboratorium, skal resultatene fra prøvene rapporteres til Veterinærinstituttet, postmottak vetinst.no i henhold til fastsatt mal slik at Veterinærinstituttet, som kunnskapsstøtteinstitusjon, kan lage en samlerapport over ILA-overvåkingen innenfor kontrollområdene i region Nord. 28. jan. Nr Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Hemnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Hemnes kommunestyre 28. januar 2016 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a andre ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål Formålet med denne forskriften er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for kjøring med snøskuter i fastsatte løyper. 2. Virkeområde Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøskuterløyper i Hemnes kommune, herunder kjørefart og kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøskuter (beltemotorsykkel). Den hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskin (catskiing). 3. Åpning og stenging av løypenettet a) Løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges senest 15. april. I år hvor løypene ikke er i konflikt med naturmangfold eller reindrift, kan løypene ha utvidet åpningstid til 25. april eller 5. mai. b) Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside og i lokal avis. c) Det er ikke tillatt med kjøring i tidsrommet mellom kl og d) Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. e) Kommunen skal stenge hele, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta. f) Traséer som berører kalvingsområde og/eller sentrale senvinterbeiter for rein stenges senest 15. april. I de enkelte år reinen ikke bruker det aktuelle området, kan kommunen etter samtykke fra reindriftsnæringa, holde løypene åpen til 25. april (til 5. mai for løype nr. 5). Fylkesmannen kan gjøre unntak fra tidspunkt for stenging i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes gjennom kommunen, og fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til Miljødirektoratet. g) Motorferdsel er ikke tillatt i løypene i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 1. januar. Fylkesmannen kan bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta, jf. motorferdselforskriften 9 første ledd, andre setning. 4. Bruk av løypenettet a) Maksimal hastighet for løypenettet i Hemnes kommune er 60 km/t. b) Farten skal tilpasses lokale forhold. c) Det skal kjøres med redusert hastighet på steder med kort avstand (<50 m) mellom løypen og bebyggelse (hus/hytter). Lavere hastighet skal skiltes på de aktuelle steder. d) Føreren skal stanse før kryssing av veg og har vikeplikt for trafikanter som befinner seg på vegen. Maksimal hastighet ved kryssing av veg er 20 km/t. e) Det er påbudt med hjelm både for fører og passasjer. f) Fører av snøskuter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel.

82 3. feb. Nr Norsk Lovtidend g) Ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar. Den som ferdes på islagt vassdrag har et selvstendig ansvar for selv å påse at isen er trygg. h) All ferdsel i løypene skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. i) Eiere av støyømfintlig bebyggelse som blir liggende innenfor rød eller gul sone skal gis tilbud om støyskjerming. For eiere som ønsker støyskjerming, skal denne være etablert før den aktuelle løypa tas i bruk. 5. Skilting og merking Løypene skal skiltes og merkes i henhold til gjeldende veileder/standard for fysisk sikring av snøskuterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper ved sesongslutt. 6. Drift og tilsyn a) Kommunen har ansvar for skilting og merking av løypene. b) Kommunen har ansvar for å vurdere behov for omlegging og stenging av løypene. c) Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen. Kvisting og rydding av traséer regnes ikke som terrenginngrep. 7. Løypebredde Kjøring vil bare kunne skje langs den maksimalt 4 meter brede traséen som løypa utgjør. 8. Parkering og rasting a) Parkert snøskuter skal plasseres slik at den ikke er til hinder eller fare for all annen ferdsel. b) I soner skiltet «Rasting tillatt < 30 m >» er det tillatt å parkere inntil 30 meter fra senter av løypen på begge sider. Det er forbudt å brenne bål på islagt vann og vassdrag. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypa er ikke tillatt. c) Maksimal hastighet ved kjøring utenfor løypa i forbindelse med rasting er 20 km/t. 9. Kjøretillatelse og gebyr Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a gir kommunen mulighet til å fastsette krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. a) Det må kjøpes kjøretillatelse for kjøring i løypene. b) Prisen for kjøretillatelse reguleres årlig i kommunens gebyrregulativ. c) Utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning av løypene. d) Det er ikke nødvendig å løse ut kjøretillatelse i Hattfjelldal for å benytte trasé over Hjartfjellneset i løype L Straffeansvar a) Kjøring i løypene uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Kjøring i løypene tre ganger uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse fører til forbud mot å kjøpe kjøretillatelse, og utestengelse fra løypene i 2 år. b) Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, fører til anmeldelse. 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Kartvedlegg 3. feb. Nr Forskrift om tildeling av tilskudd til Den kulturelle spaserstokken, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 3. februar 2016 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6. Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål og virkeområde Tilskuddsordningen skal bidra til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser for seniorer i Oslo, ved at det tilrettelegges for ulike typer tilbud på ulike kulturarenaer, seniorsenter, sykehjem og andre arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Det kulturelle tilbudets innhold skal gjenspeile den mangfoldige gruppen seniorer som bor i byen vår. 2. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for tilskuddsordningen følger av Oslo bystyres årlige budsjettvedtak. 3. Hvem kan søke tilskudd Tilskudd kan søkes av profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner eller enkeltaktører innen kunst- og kulturfeltet. 4. Kriterier og vilkår for tildeling av tilskudd Ved tildeling vektlegges bl.a. følgende:

83 3. feb. Nr Norsk Lovtidend a) at tiltaket er av høy kvalitet b) om tiltaket er av nyskapende art c) at tiltaket er gratis for målgruppen d) at tiltaket er åpent og tilgjengelig for alle i målgruppen. For øvrig behandles søknader i henhold til de prioriteringer som angis i utlysning, jf. 5. Det gis ikke tilskudd: a) som erstatning for annen offentlig finansiering b) til investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling c) til ordinær drift av institusjoner, organisasjoner eller annen virksomhet d) til institusjon til innkjøp av kunst- og kulturopplevelser til egne beboere eller medlemmer e) til publikum til finansiering av egen kunst- eller kulturopplevelse f) til arrangementer som er gjennomført. 5. Kunngjøring og søknadsfrist Tilskuddsordningen kunngjøres i dagspressen og på nett senest 10 uker før søknadsfristen. Annonseringen skjer med forbehold om at det avsettes midler i budsjettet til formålet. 6. Krav til søknaden Søknaden skal være skriftlig og signert av den som søker eller den som har myndighet til å forplikte vedkommende søker. Søknaden skal inneholde følgende: a) beskrivelse av tiltaket det søkes støtte til, herunder antall planlagte arrangementer, sted og dato/periode for gjennomføringen(e) b) informasjon om de kunstnerisk ansvarlige og andre medvirkende c) informasjon om eventuelle samarbeidspartnere d) opplysning om hvordan tiltaket skal forankres og markedsføres mot målgruppen e) budsjett med finansieringsplan. Budsjettet skal inneholde alle forventede utgifter og inntekter. Det skal tydelig fremgå hvilke andre private og/eller offentlige finansieringskilder det er søkt støtte hos eller mottas tilskudd fra, og beløpsstørrelse. Summen av forventede utgifter og inntekter skal gå i balanse. 7. Behandling av søknaden Tilskudd gis ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering basert på forskriftens kriterier, jf. 1 og 4. Prosjekter som mottar tilskudd vurderes ut fra et helsefaglig perspektiv, ved at Helseetaten og Sykehjemsetaten v/geriatrisk ressurssenter har mulighet til å avgi uttalelse om søknader i forkant av vedtak. Andre relevante instanser kan rådspørres. 8. Vilkår for utbetaling og bruk av tilskudd I tilsagn om tilskudd gis nærmere vilkår for tildeling og utbetaling, herunder: a) at det skal fremkomme tydelig i annonseringen eller ved annen kunngjøringsform at tiltaket er støttet av Oslo kommune b) at det forutsettes at søkende instans selv forankrer og formidler prosjektet i målgruppen c) at kommunen skal gis melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetningene som fremgår av søknaden d) krav om rapportering og regnskap, jf. 9 og 10. Det forutsettes for utbetaling at: a) rapport og regnskap for tidligere mottatte tilskudd innenfor avsetningen skal være innsendt. Det skal av rapporten klart fremgå at midlene er brukt etter forutsetningen. b) det skal fremlegges dokumentasjon i henhold til krav i tilsagnsbrevet. Kommunen utbetaler tilskuddet til oppgitt kontonummer etter mottak av nødvendig dokumentasjon. 9. Rapport og regnskap Prosjektrapport og -regnskap for bruk av tilskuddet skal innsendes senest seks uker etter at tiltaket er avsluttet. Krav til rapport og regnskap fremgår av tilsagnsbrevet. Krav til rapport og regnskap skal følge regnskapsloven, bokføringsforskriften, og de til enhver tid gjeldende overordnede regler for tilskuddsordninger i Oslo kommune. 10. Bortfall av tilskudd og krav om tilbakebetaling Tilsagn om tilskudd bortfaller dersom tiltaket ikke er igangsatt eller påkrevet dokumentasjon for utbetaling ikke er innsendt innen 31. desember det året tilskuddet er tildelt. Dersom tildeling av tilskudd bygger på uriktige opplysninger fra søker, eller tilskuddet eller deler av det ikke er nyttet etter forutsetningene, herunder at fastsatte vilkår ikke er oppfylt, bortfaller tilskudd som ikke er utbetalt, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. Det samme gjelder dersom tilskuddsmottaker ikke har levert regnskap og rapport innen fastsatt frist, eller når regnskapet ikke oppfyller krav, jf Klageadgang Vedtak om tilskudd og avslag på søknader utgjør enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Underretning om vedtaket skal skje skriftlig og være begrunnet. Vedtak kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd,

84 9. feb. Nr Norsk Lovtidend jf. forvaltningsloven 28 annet ledd. Klagen skal sendes kommunen innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren, jf. forvaltningsloven 29 og 32. Klagen bør begrunnes. 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra dato for bystyrets vedtak. 9. feb. Nr Forskrift om kommunale gebyr for arealeininga, Sund kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Sund kommunestyre 9. februar 2016 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33 1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) 34 og 52a, forskrift 14. desember 2011 nr om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 2, lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 2 og 3. Kunngjort 18. februar 2016 kl Sund kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningslova, med fleire. Regulativet kan fås i sin heilskap ved henvendelse til Sund kommune, postboks 23, 5371 Skogsvåg, eller på kommunens heimeside 2. Gebyrregulativet trer i kraft frå kunngjeringsdato. 9. feb. Nr Forskrift om løype for rekreasjonskjøring med snøscooter, Grong kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Grong formannskap 9. februar 2016 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a. Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål Ut i fra et samfunnsmessig helhetssyn regulere bruk av løype for rekreasjonskjøring med snøscooter i traséen Sagmo Solumsmo Nesådal Møkkelvatn. 2. Løypetrasé Løypetraséen skal etableres i samsvar med denne forskrifts tilhørende kartvedlegg datert 30. oktober Generelle bestemmelser a. Løypa kan åpnes tidligst 20. desember og skal ikke brukes etter 30. april. Kommunen kan etter søknad fastsette annet tidspunkt for åpning. b. Det skal være etablert tilfredsstillende ordninger for parkering ved løypas startpunkter før løypa tas i bruk. c. Løypa skal være merket og skiltet iht. den enhver tid gjeldende Statens vegvesen Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper. Merking og skilting skal godkjennes av kommunen før den åpnes/tas i bruk. d. Det forutsettes snøføre over hele løypestrekningen for bruk av løypa. e. Løypa skal ikke brukes i tidsrommet f. Kjørefart 1 Uten slede maksimum 60 km/t 2 Med slede uten passasjer maksimum 60 km/t 3 Med slede med passasjer maksimum 40 km/t 4 Nær bebyggelse/hytter i en avstand av 200 m maksimum 20 km/t g. Løype/rasting 1 Kjøring utenfor løypetraséen er ikke tillatt. 2 Stopp/rasting kan skje i en avstand inntil 30 m ut fra løypa. h. Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel. i. Det kan etter godkjenning av kommunen fastsettes brukerbetaling for bruk av løypa. 4. Spesielle bestemmelser a. Løypa skal stenges når reinbeitedistriktet forlanger dette ved flytting av rein, eller dersom andre særlige forhold inntreffer, jf. også pkt. 3 d. Kommunen er ansvarlig for at stenging blir gjort kjent. b. Løypa skal stenges dersom skogsbilveiene er brøytet for biltrafikk/tømmerkjøring. c. Stopp/rasting i Solem naturreservat er ikke tillatt. 5. Kriterier for bruk a. Løypa skal være åpen for alle. b. All kjøring med snøscooter skal skje etter Veitrafikklovens bestemmelser. c. Ev. brukergebyr skal være betalt, jf. pkt. 3 i. 6. Driftsoppgaver/ansvar Alle oppgaver knyttet til drift av løypa, dvs. ansvar for grunneiertillatelser, dekning av ev. grunneiergebyr, etablering og drift av parkering, rydding og merking av trasè, vedlikehold, informasjon, ev. etablering og innkreving

85 9. feb. Nr Norsk Lovtidend av brukerbetaling, renovasjon m.m. kan gjennom avtale overdras fra kommunen til enkeltperson eller organisasjon/lag/forening. 7. Mislighold Kommunen kan stenge løypa dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke overholdes. 8. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Kartvedlegg. 9. feb. Nr Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 9. februar 2016 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 9 2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Nannestad kommune. Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført tilsyn. 3. Gebyrenes størrelse Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre Romerike Brann og Redning IKS og for Nannestad kommune, og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.

86 16. feb. Nr Norsk Lovtidend 4. Delegering av myndighet Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre Romerike Brann og Redning IKS. 5. Klage Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 26. mars 2007 nr. 484 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad kommune, Akershus. 11. feb. Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre 11. februar 2016 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16, forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt 5 og 6 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 18. februar 2016 kl I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Aremark kommune i Østfold. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse, samt fordelingsgrunnlaget for fellingstillatelse på bever settes til følgende: Elg minsteareal, dekar Hjort minsteareal, dekar Rådyr minsteareal, dekar 500 Bever minste tellende vannlengde i meter III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 7. april 2003 nr. 521 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Aremark kommune, Østfold. 12. feb. Nr Forskrift om oppheving av forskrift om innskrenket fart på strekningen Moseknappen lykt Enigeviken i Loksund, Tysnes kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kystverkets hovudkontor 12. februar 2016 med heimel i forskrift 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 tredje ledd, gitt med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 13. Kunngjort 18. februar 2016 kl I Forskrift 3. august 1951 nr om innskrenket fart på strekningen Moseknappen lykt Enigeviken i Loksund, Tysnes kommune, Hordaland vert oppheva. Forskrifta trer i kraft straks. II 16. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Oppland fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Oppland fylkeskommune ved fylkesrådmannen 16. februar 2016 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6 2 og 6A 2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 18. februar 2016 kl

87 16. feb. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 24. juni 2014 nr om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Oppland fylkeskommune gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: 3. Bruk av rett til videregående opplæring for ungdom Elever med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3 1 som slutter før 1. november, har ikke brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde. Søker under 25 år som har behov for utvidet rett for å få fullført påbegynt videregående opplæring, kan søke om utvidet ungdomsrett innen 15. april. Det forutsettes at søker er folkeregistrert i Oppland fylke på søkertidspunktet, og at det samtidig søkes om inntak til Vg2 eller Vg3 kommende skoleår. Søknaden skal begrunnes, og det er krav til dokumentasjon. Kravet om sammenhengende uttak av rett innen fem år, eller seks år når opplæringa helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, gjelder ikke i Oppland. 5 skal lyde: 5. Utvekslingselev Oppland fylkeskommune reserverer plasser for utvekslingselever fra andre land, jf. forskrift til opplæringslova 6 6. Søknadsfrist for søknad om skoleplass for utvekslingselever fra andre land er 15. juni. Fylkeskommunen reserverer kun skoleplass til søker som blir formidlet via godkjente organisasjoner (jf. forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole) som har utveksling av unge elver som sitt virkefelt. Ønsket skole, utdanningsprogram eller programområde vektlegges, men tilbud gis ut fra kapasitet. Norske elever som har tatt Vg1 som utvekslingselev, vil etter søknad få tilbud om inntak til Vg2 etter bestemmelsene i forskrift til opplæringslova 6 36 til Søknadsfrist er 1. mars. Norske elever som har tatt Vg2 som utvekslingselev, vil etter søknad få tilbud om inntak til Vg3 etter bestemmelsene i forskrift til opplæringslova 6 36 og 6 39 på skolen hvor de har gått Vg1. Søknadsfrist er 1. mars. For norske elever hvor utvekslingsåret følger kalenderår, delegeres det til skolen å reservere plass. Det forutsetter at det er tilstrekkelig grunnlag for vurdering etter forskrift til opplæringslova skal lyde: 16. Fortrinnsrett i inntaket for søker med vedtak om utvidet tid Fortrinnsrett for søker med vedtak om utvidet tid, jf eller 6 32, gjelder elever som har enkeltvedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3 1 femte ledd. Fortrinnsrett forutsetter at enkeltvedtaket om utvidet tid foreligger ved søknadsfristen 1. februar. Fristen for å søke utvidet tid er 31. desember for å få fortrinnsrett i påfølgende inntak. Søknad om utvidet tid med vedlagt dokumentasjon i henhold til opplæringsloven 3 1 femte ledd sendes Fylkesopplæringssjefen ved Inntakskontoret. Endringene trer i kraft 20. august II 16. feb. Nr Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Namsskogan kommunestyre 16. februar 2016 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a. Kunngjort 18. februar 2016 kl Formål Forskrifta skal ut fra et samfunnsmessig helhetssyn gi bestemmelser om bruken av kommunalt løypenett for snøscooter i Namsskogan kommune. 2. Virkeområde Forskrifta gir bestemmelser om bruken av løypenettet for snøscooter i Namsskogan kommune, herunder kjørefart og kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøscooter (beltemotorsykkel). Vedlegg 1 til forskrifta viser hvilke løypetraseer som kan åpnes for rekreasjonskjøring med snøscooter. 3. Åpning og stenging av løypenettet Løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges senest 25. april. Løypetrase fra Brekkvatnet opp til påkobling Steinfjelløypa stenges senest 1. april. Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside, i lokal dagsavis og løypenes startpunkt. Det er kjøreforbud i løypenettet fra kl 23:00 til 07:00.

88 16. feb. Nr Norsk Lovtidend Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. I situasjoner der bruken av løypene kan bli vesentlig til skade eller ulempe for reindrifta skal de stenges. Leder av reinbeitedistriktene kan kreve stenging av løypene i den utstrekning dette er påkrevet av hensyn til reindrifta. 4. Bruk av løypenettet For løypenettet i kommunen gjelder de nasjonale bestemmelser for hastighet etter veitrafikkloven. Maksimal hastighet er 60 km/t. Farten skal tilpasses lokale forhold. Det må kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/h) i sentrumsområder der løypene starter og ved hyttefelt med kort avstand (<50 m). Maksimal hastighet ved kryssing av vei er 20 km/t. Dette skiltes på de aktuelle stedene. Det er påbudt med hjelm både for fører og passasjer. Ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar. Enhver har ansvar for egen sikkerhet og sikkerhetsvurdering. Brukere av løypenettet må spesielt vurdere islagte vann før de kjører ut på vannflaten. All ferdsel skal skje så skånsomt som mulig, av hensyn til planteliv, dyreliv og friluftsliv. 5. Vikeplikt Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for skiløpere/annen ferdsel. Ellers gjelder reglene i veitrafikkloven. 6. Skilting og merking Løypenettet skal skiltes og merkes i henhold til gjeldende veileder/standard for merking av snøscooterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper. 7. Drifting og tilsyn med løypenettet Kommunen har ansvaret for gjennomføring av skilting og merking av løypenettet, og vurdere behov for omlegging og stenging av løypenettet. Løypenettet kan prepareres ved behov, dersom kommunen har tilgjengelig utstyr og personell for dette. Kommunen kan sette bort det praktiske arbeidet til lag og organisasjoner etter avtale. 8. Løypebredde Maksimal bredde på trasé er 5 m. 9. Parkering og rasting Snøscooter som parkeres ved løypenettet, skal plasseres slik at den ikke hindrer eller er til fare for annen ferdsel. Parallellkjøring langs løypa er ikke tillatt. Maksimal hastighet ved kjøring utenfor løypa i forbindelse med rasting er 20 km/t. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Ved rasting eller parkering av snøscooter skal snøscooteren stå i ro inntil rastingen/parkeringen er ferdig og en er klar til å forlate området, bruk av snøscooter mellom isfiskehull eller andre rasteplasser etter fastlagt løype er ikke lovlig. Generell regel for rasting er at det tillates rasting/parkering inntil < 30 m > på hver side av løypenettet, unntak fra generell regel er følgende: I soner der det er merket med «Rasting forbudt» er det ikke tillat og raste eller stoppe. I soner der det er skiltet med «Rasting tillat < 100 m >» er det tillatt å raste/parkere inntil 100 m fra begge sider av løypenettet. Vil kun gjelde islagte vann. 10. Kjøretillatelse og gebyr Det må kjøpes en personlig kjøretillatelse før kjøring i løypenettet. Det selges kjøretillatelser for enkeltdager og for sesong. Prisen tas inn i kommunens gebyrregulativ for hvert enkelt år. Utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning i løypenettet. 11. Løypenettet i opplærings og næringsøyemed Løypenettet kan i opplæring til kjørekort for snøscooter brukes av godkjente institusjoner/trafikkskoler. Det skal da være innkjøpt kjøretillatelser tilsvarende det antall elever de har i opplæring. Rekreasjonsløypene kan brukes i næringsøyemed. Nærmere bestemmelser kan gis av kommunen. 12. Straffeansvar Kjøring i løypenettet uten å medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag fører til anmeldelse. Det vises for øvrig til motorferdsellovens 12 (straffeansvar): «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, straffes med bøter.» 13. Ikrafttredelse Forskrifta trer i kraft straks.

89 11. feb. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 1 Følgende løypetraseer kan åpnes for rekreasjonskjøring med snøscooter. Løypenavn Brekkvaselv til Trones og Steinfjellet vest. Steinfjellet vest til Steinfjellet øst. Steinfjellet vest til Namsskogan sentrum Namsskogan sentrum til veiende ved Telttjønna. Kartvedlegg 11. feb. Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien bystyre 11. februar 2016 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16, forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt 5 og 6 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 25. februar 2016 kl Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Skien kommune. 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/ Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Bever: Fordelingsgrunnlag Hele kommunen daa daa 250 daa 500 daa 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 14. mars 2013 nr. 326 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien kommune, Telemark. 11. feb. Nr Forskrift om løyper til kjøring med snøskuter på vinterføre. Fauske kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fauske kommunestyre 11. februar 2016 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a andre ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Kunngjort 25. februar 2016 kl Formål Formålet med denne forskriften er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for skuterturisme, friluftsliv og næringsutvikling. 2. Virkeområde Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøskuterløyper i Fauske kommune, herunder kjørefart, kjøretider, åpning, stenging, parkering og rasting. 3. Åpning og stenging av løypenettet Turistløypa (løypa fra Daja til riksgrensen mot Sverige) og Tilførselsløypa (løypa fra Daja til Kjelvasskrysset/Skihytta) åpnes tidligst 2. januar (under forutsetning av snødekt mark) og stenges senest 25. april. Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside, sosiale media og i lokal avis. Det er ikke tillatt med kjøring i tidsrommet mellom kl og i både Turistløypa og Tilførselsløypa. Kommunen kan stenge løypene med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Kommunen skal stenge hele eller deler av løypene dersom reinbeitedistriktene eller samebyer med beiterett ber om dette av hensyn til reindrifta. Motorferdsel er ikke tillatt i løypene i tidsrommet f.o.m. 26. april t.o.m. 1. januar. Fylkesmannen kan bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta, jf. motorferdselforskriften 9 første ledd, andre setning.

90 17. feb. Nr Norsk Lovtidend 4. Bruk av løypene Hastighet: Maksimal hastighet for Turistløypa er maks. 60 km/t. Fra startpunkt på løypa og forbi skytebanen i Daja er hastigheten maks. 20 km/t. For Tilførselsløypa Skihytta/Kjelvasskrysset til Daja er hastigheten maks. 20 km/t. Parkering av skuterhengere for dem som skal benytte Turistløypa og Tilførselsløypa skal skje på skuterparkeringen i Daja. Det er påbudt med hjelm både for fører og passasjer. Fører av snøskuter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel. Ferdsel i løypene skjer på eget ansvar. Den som ferdes på islagt vassdrag har et selvstendig ansvar for selv å påse at isen er trygg. All ferdsel i løypene skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. 5. Skilting og merking Løypene skal skiltes og merkes i henhold til gjeldende veileder/standard for fysisk sikring av snøskuterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper. 6. Drift og tilsyn Kommunen har ansvar for skilting og merking av løypene. Kommunen kan sette dette ut på anbud til andre næringsaktører eller interesseorganisasjoner, f.eks. snøskuterklubber, etter regler for offentlig innkjøp. Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting og rydding av traséer regnes ikke som terrenginngrep. 7. Løypebredde Kjøring vil bare kunne skje langs den maks. 10 meter brede traséen som Turistløypa og maks. 4 meter brede traseen som Tilførselsløypa utgjør. 8. Parkering og rasting Det er tillatt å raste og parkere inntil 30 meter ut fra senter av Turistløypa på begge sider. Dette gjelder i tidsrommet f.o.m. 1. mars t.o.m. 25. april. I Tilførselsløypa er rasting og parkering ikke tillatt. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypa er ikke tillatt. Hastighet ved kjøring utenfor løypa i forbindelse med rasting er maks. 20 km/t. Parkert snøskuter skal plasseres slik at den ikke er til hinder eller fare for all annen ferdsel. 9. Kjøretillatelse og gebyr Fauske kommune betaler en årlig arealleie til grunneier for løypetrasene. Kommunen kan kreve at det må kjøpes kjøretillatelse for kjøring i Turistløypa og Tilførselsløypa eller hver for seg. Prisen for ev. kjøretillatelse reguleres da årlig i kommunens gebyrregulativ. Eventuelle utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning av løypene. 10. Straffeansvar Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, eller brudd på kommunal forskrift, fører til anmeldelse. 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. 17. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 17. februar 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 25. februar 2016 kl

91 22. feb. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 29. september 2015 nr om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms gjøres følgende endringer: 2 andre ledd, andre setning (endret) skal lyde: Bekjempelsessonen er 19. februar 2016 opphevet og innlemmet i overvåkingssonen. 2 fjerde ledd (endret) skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves. 13 fjerde setning (ny) skal lyde: Bekjempelsessonen er 19. februar 2016 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. Endringene trer i kraft 19. februar Vedlegg: Kart over overvåkingssone for ILA i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms. II 22. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Stavnes naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 22. februar 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr og delegeringsvedtak 15. mars 2013 nr Kunngjort 25. februar 2016 kl

92 24. feb. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 9. juli 1993 nr. 714 om fredning av Stavnes naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: Punkt II skal lyde: Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 21/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 960 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:8 000 datert Miljødirektoratet februar Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. Endringen trer i kraft straks. II 24. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo kommune og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region øst 24. februar 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 25. februar 2016 kl For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. I I forskrift 25. september 2015 nr om om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo kommune og Akershus gjøres følgende endring for Eidsvoll og Oppegård: Endringen gjelder fra 25. februar II 24. feb. Nr Forskrift om etablering av fire midlertidige restriksjonsområder i Midt-Norge i forbindelse med militærøvelsen Cold Response 2016, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 24. februar 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1 og 15 4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Kunngjort 25. februar 2016 kl Formål Formålet med forskriften er å ivareta flysikkerheten innenfor restriksjonsområdene i forbindelse med avviklingen av den internasjonale militærøvelsen Cold Response Stedlige virkeområder Forskriften gjelder i følgende områder: EN R380 COLD NORTH Vertikal utstrekning: SFC FT AMSL Lateral utstrekning: N E N E N E N E (642800N E). EN R381 COLD MID Vertikal utstrekning: SFC FT AMSL Lateral utstrekning: N E N E N E N E N E (640252N E).