KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2013-2025"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD Foreløpig planutkast (ikke korrekturlest før møtet) Vestby Kommune Side 1

2 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET Planprogrammet Statlige og regionale føringer SITUASJONSBESKRIVELSE Dagens situasjon Vedtatt kommuneplan Utbyggingsreserver i gjeldende kommuneplan Utfordringer i forhold til nåsituasjon og vedtatt kommuneplan LANGSIKTIGE AREALSTRATEGIER FOR SENTRUMSUTVIKLING OG BOLIGER Nordlig utviklingsalternativ for Vestby sentrum; Randem/Kleiver Sørlig utviklingsalternativ; Delijordet/Nordbyjordet Konklusjon IKEA på Delijordet Langsiktig boligbygging PLANFORSLAGET Næringsområdet Vestby nord Skolt pukkverk (C) Fortetting av sentrumssonen IKEA på Delijordet Fortettings og utbyggingsstrategier Sentrumsutviklingen i forhold til kommunedelplanens målsettinger Viktige faktorer for tettstedsutviklingen i planområdet Drøfting av konsekvenser av planforslaget i planperioden Drøfting av konsekvenser av planforslaget etter planperioden Konsekvensutredningens vurdering av sentrumsutviklingen TILTAK KOMMUNEDELPLANENS AREALDEL

3 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET Kommuneplanens arealdel som ble vedtatt har avsatt store arealer innenfor planområdet til næring og boligbygging. Næringsarealene er nå utbygd med Norwegian Outlet i nord og Bauhaus syd for Verpet. Det nye Vestby Senter nord for Kirkeveien er også åpnet. Boligbyggingen i sentrumsområdet pågår kontinuerlig. Store boligreserver er fortsatt tilgjengelige spesielt på Sole IV-området. Vestby vil fortsatt ha muligheter og utfordringer knyttet til en sterk befolkningsvekst. Det er derfor behov for en kommunedelplan som kan gi føringer for den videre utviklingen av Vestby sentrum og de omkringliggende områder. 1.1 Planprogrammet Kommunestyret vedtok planprogrammet for kommunedelplan Vestby nord. Hovedfokus er rettet mot fortetting av sentrum i henhold til vedtatt kommuneplan. I tillegg ble det besluttet å konsekvensutrede tre mindre områder i forbindelse med konkrete planer (Skolt pukkverk, Solerunden barnehage og parkeringsareal for Norwegian Outlet). Disse delområdene vil ikke ha stor betydning for kommunedelplanen for øvrig og behandles som en del av planforslaget (A). Kommunestyret vedtok også at områdene syd for sentrum (alternativ E Delijordet) og nord for sentrum (alternativ J Kleiver/Randem) skulle konsekvensutredes som mulige utvidelsesområder for Vestby sentrum, enten sydover (E) eller nordover (J). Planprogrammet skisserer følgende mål for kommunedelplanen: Tilrettelegge for gode sentrumsfunksjoner Bidra til å skape et trivelig og livskraftig sentrum for hele kommunen Ta hensyn til natur og miljø Utvikle stedes kultur og særpreg Tilrettelegge for myke trafikanter miljøgateløsninger / grønne lunger Næringsutvikling Gode og trygge trafikkløsninger for kollektivtrafikk og veier 1.2 Statlige og regionale føringer De statlige og regionale planforutsetningene legger en ramme for den kommunale planleggingen og vurderes opp mot lokale interesser. Statlig nivå: Kommunedelplanen utarbeides i henhold til Ny plan- og bygningslov av Denne har andre arealformål som er innarbeidet i kommunedelplanens arealdel. I den nye planloven er det innarbeidet nye prosesskrav der det ligger intensjoner og lovbestemmelser for et tettere regionalt samarbeid, blant annet gjennom krav til et regionalt planforum og oppfordring til interkommunalt samarbeid. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har til hensikt å bidra til en bedre samordning av areal og transportplanlegging på regionalt og lokalt nivå i forhold til ABC-prinsippet for klassifisering av lokalitet etter tilgjengelighet. A-lokaliteter krever høy tilgjengelighet med høykvalitets kollektivtransport, men det er ingen krav til biltilgjengelighet. Det er klare, statlige føringer for etablering av kontor, detaljhandel og servicefunksjoner nær kollektivknutepunkt. Kapitalvarer kan lokaliseres noe lenger unna. A-lokaliteter trekker til seg 3

4 mange mennesker med lav bilavhengighet. Kommunedelplanen vil stimulere til at Vestby sentrum som kollektivknutepunkt skal videreutvikle seg som kommunens naturlige A-lokalitet. B- lokaliteter kjennetegnes ved middels arbeidsplass/besøksintensitet og middels bil- eller veitransportavhengighet. Forretningsvirksomhet, lettere industri, salg og service er eksempler på næringsvirksomhet for disse områdene. Planområdet nord for sentrum klassifiseres som en B- lokalisering. C-lokaliteter fordrer høy tilgjengelighet med bil og har lett adkomst til hovedveinett. Det er få ansatte og besøkende pr. arealenhet. Typiske næringer i slike områder er lagervirksomhet, en gross- og transportvirksomhet og tyngre industri. Det er en fordel om slik virksomhet, som genererer tungtransport, er tilknyttet sidespor. Næringsområdene syd for planområdet (Deli og Vestby næringspark Øst) er eksempler på C-lokalisering. Avsatt område til sidespor over planområdets sydlige del, samt diskusjon om omlastningsterminal syd i planområdet gjør likevel C-lokalisering også relevant innenfor kommunedelplanområdet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Spesielt i sentrumsområdet betyr dette utfordringer for kommunen blant annet i forhold til utearealer med gang- og sykkelveier etc. I forhold til private utbyggere vil kommunen ha en pådriverrolle for at disse lovkrav etterkommes i tillegg til en dialog med næringslivet for på sikt å utvikle også eksisterende arealer med hensyn på universell utforming. Regionalt nivå: Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Et av hovedmålene for kulturminnepolitikken i Akershus er å vise at kulturarven kan bidra til å skape økt kulturforståelse, identitet/tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Planområdet inneholder en rekke kulturminner og kulturmiljøer. Dette setter sterke begrensninger til utbyggingsmuligheter og kommunen må derfor ha et nært samarbeid med overordnede myndigheter om dette der prinsippene i fylkesplanen vil være førende. Deler av Vestby sentrum mot kirken og prestegården og skogryggen på Randem søndre er eksempler på kulturlandskap av nasjonal og regional betydning. Strategisk næringsplan for Follo. Follorådet har tatt initiativ til en felles strategisk næringsplan for et nært og forpliktende samspill mellom næringslivet, FOU-sektoren og det offentlige og skal være et styrings/arbeidsredskap for prioritering av ressursbruk til næringsutvikling. Follo har mange fordeler ved en sterk befolkningsvekst, tilgjengelige arealer med god tilknytning til kollektivtransport og hovedveinett. Kommunene har et handlingsrom for utvikling innenfor egne kommunegrenser, men må også sammen med nabokommuner og fylkeskommunen tilstrebe en hensiktsmessig og bærekraftig utvikling for hele regionen. Vestby har utviklet seg som et tyngdepunkt i regionen innenfor lager/logistikk og storhandel. I tillegg har kommunen gode fortettingsmuligheter i sentrum som kan tilrettelegges for nye virksomheter innen kontor, helse og utdanningssektorene. Kommunens næringsutvikling må derfor også ses i sammenheng med det regionale næringsliv og de strategier som er vedtatt for denne. Follorådets regionale føringer er en videreføring av samferdselsstrategi for Follo, næringsplan for Follo samt samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og skal bidra til videreutviklingen av det regionale samarbeidet i Follo. De regionale føringene bygger på tre tunge trender: Sentralisering av befolkningen, næringsutvikling og klima- og miljøhensyn. Målsettingen i disse føringene er at ca. 75 % av befolkningsveksten skal skje i tilknytning til kollektivknutepunkt, hvilket innebærer et sterkt fortettingsbehov i denne type tettsteder hvorav 4

5 Vestby sentrum blir viktig med sitt høye fortettingspotensial og gode muligheter for arealutvidelse av sentrum. De regionale målene for næringsutvikling tilsier at offentlig virksomhet og kunnskapsbedrifter lokaliserer til kollektivknutepunkt, gods og transport langs hovedveinettet sammen med plasskrevende varehandel som trenger god biltilgjengelighet. Denne næringsutviklingen har kommet langt i Vestby. Kommunedelplanen skal tilrettelegge for å videreføre de regionale målsettingene og derigjennom bidra til at Folloregionen blir en konkurransedyktig region som imøtekommer lokaliseringskrav som også er positive med hensyn til klima og miljøhensyn. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Dagens situasjon Planområdet; avgrensning og arealbruk Planområdet omfatter Vestby sentrumsområde på østsiden av E-6 fra kommunegrensen til Ås og sydover til grensen mot næringsområdet Deli skog/garderveien. Vestby pukkverk ligger lengst syd i planområdet. Planområdet avgrenses i øst mot Fallentinbekken, Krom skog og Revlingbekken. Grov arealoversikt: Bebygd areal daa Vedtatt utbygget til bolig 340 daa (1.300 boliger) Vedtatt utbygget til forretning 80 daa Vedtatt utbygget til næring 30 daa Sum ubebygd; vedtatt utbygget 450 daa Dyrket mark daa Annet areal; i hovedsak skog av høy/middels bonitet 850 daa Totalt areal i planområdet daa I det nære influensområdet vest for E-6 ligger Vestby kirke og kultursenteret Vestby prestegård samt boligområdene Krusebyen og Pepperstad skog med ca 800 boliger (2.500 personer), barneskole, ungdomsskole, idrettshall og idrettsanlegg. Pepperstad skog skal videreutvikles med nye 500 boliger. Naturgrunnlag og -miljø Marine avsetninger, hovedsakelig silt og leire særpreger området, men det er innslag av sand og grus lokalt (Norbylunden-Sole skog). Leire av betydelig mektighet, 30 meter og mer, opptrer typisk i daldragene langs jernbanen og langs E-6/Ringbekken. Lavpartiene er geoteknisk sett ofte vanskelige, med svak tørrskorpeleire og bløt underliggende leire med hyppig inntreden av kvikkleirelommer; ikke rasutsatt, men utsatt for grunnbrudd ved belastning. Over høyderyggene er løsmassedekningen begrenset, men med inntreden av dypere lommer. Det er innenfor utbyggingsalternativene ikke registrert biologisk mangfold av spesiell verdi eller naturtype; heller ikke naturvernområder (DN's database). De ubebygde områdene nord, syd og øst for stasjonsbyen Vestby sentrum er i hovedsak sammenhengende dyrket mark av stor landbruksmessig betydning, definert som nasjonalt viktig å sikre for matproduksjon. Planområdets søndre del mot pukkverket er sammenhengende skogområde med barskog av høy og middels bonitet, og uten den vernestatus som jordbruksarealene har. 5

6 Det åpne jordbrukslandskapet rundt Vestby sentrum og Vestby kirke er karakterisert som nasjonalt/regionalt viktig kulturlandskap på grunn av stor historisk tidsdybde tilbake til jernalderen. Middelalderkirkegård, fredet prestegård, gamle veifar tilbake til middelalderen, store ansamlinger med gravhauger og jernalderbosetting, godt bevarte gårdstun, fine randsoner med veksling mellom åker, skog, åkerholmer/gammel beitemark, er stikkord som begrunner betegnelsen bevaringsverdig kulturlandskap. Slik kommunen har vurdert det i tilknytning til konsekvensutredningen, er det området fra Vestby kirke/vestby prestegård/revhaug over mot Søndre Randem med skogkledd åsrygg i tilknytning til tunet som er kjerneområdet i dette kulturlandskapet. Også det sentrale området rundt Sundby og Deli med åsryggen sydover mot Deli skog (Asko), er påpekt som viktig å bevare. Kommunen har ved flere anledninger definert også kulturlandskapet rundt Krom som viktig å bevare fordi gårdstunet ligget intakt på et høyt platå med gammel beitemark/åkerholmer, fine randsoner mot åker, gravrøysområder og registrerte naturtyper som eikehage og allé fram mot tunet. I gjeldende kommuneplan for Vestby inngår kun området på vestsiden av E-6 som viktig kulturlandskap. Nærfriluftsområder for befolkningen sommerstid er skogområdene øst og nord for Randem mot Tveter samt øst for Sole skog mot Garder. Vinterstid utnyttes i tillegg de åpne jordene rundt tettbebyggelsen. Befolkning Befolkning innenfor planområdet pr : Nord for jernbanen Syd for Aldersgruppe Sum jernbanen Sum Kilde:GAB Siden 2010 har det blitt bygget ytterligere ca 150 boliger i Vestby sentrum syd for jernbanen (Norbyhagen og Sole IV), med en befolkning på ca 300 innbyggere Samlet befolkning pr er da ca personer. Sentrumsdannelse Fram til omtrent 1960 omfattet Vestby sentrum kun stasjonsbyen med rådhuset, skolen, trelastvirksomheten, mølla, seks mindre forretningsgårder og omkringliggende boligbebyggelse i Grøstadfeltet, langs Kroerveien og langs Støttumveien. Etableringen av møbelsenteret med matvareforretning, gardinforretning, treningssenter, bensinstasjon, verksted, hotell rundt møbelsenteret og kommunalt industriområde med flere forretningsbedrifter på Verpet vis a vis i 60- og 70-årene, førte til en ny senterdannelse, Vestby nord 2 km nord for det gamle Vestby sentrum. Denne sentrumsdannelsen er ytterligere forsterket vesentlig med etablering av reiselivsanleggene og bedrifter ved E-6 rundkjøringene helt i nord samt nylig fordoblet ved etableringen av Bauhaus og Norwegian Outlet i

7 Sentrumsdannelsen i planområdets nordre del preges i dag av et sekstitalls forretninger (35 bare på Norwegian Outlet) innen hus, hjem, hage, bil, klær, bevertningssteder og bensinstasjoner for en stor del rettet mot E-6 og det regionale markedet, i tillegg til at det lokale behov dekkes. Det er ikke etablert kulturtilbud i området (unntatt Vestby bedriftssenter). Etter 1960 har stasjonsbyen ikke utviklet seg i nevneverdig grad og sentrum stod fram til 2013 med et svært dårlig forretningstilbud innen detaljvarehandel og annen privat tjenesteyting. Kultur tilbudene er begrenset til biblioteket, visse aktiviteter i rådhuset og kultursenteret Vestby prestegård (utenfor sentrum). Sosiale møteplasser er begrenset til bakeriet, Remakafeen og to bevertningssteder i Vestbytorget, samt treningssenter og gamle Vestby skole som foreningslokaler. Vestby sentrums detaljvaretilbud er nå forsterket vesentlig med åpningen av det nye Vestby Storsenter våren 2013, et kjøpesenter på nesten m² og 50 forretninger i gangavstand fra Vestby stasjon. Grunnlaget for et forsterket sentrum rundt stasjonsbyen øker også med den kraftige boligbyggingen som skjer i Sole skog. Den sterke sentrumsdannelsen i Vestby nord er selvsagt en avgjørende årsak til at utviklingen i stasjonsbyen stagnerte, men også den generelle utviklingen av bilbaserte kjøpesentra (Mosseporten, Drøbak city og Vinterbro) og lokalisering av store boligområder langt fra sentrum (Pepperstad) har dratt i sammen retning. Til tross for at E-6 barrieren gjennom sentrum forsvant i 1983 og det er vedtatt en rekke planer for sentrumsutviklingen og investert i parkanlegg, kunstnerisk utsmykking (Rådhusgata), parkeringsanlegg, og oppgradering av jernbane/innfartsparkering, har det vist seg vanskelig helt fram til i dag å få virkeliggjort Vestby sentrum som kommunens hovedsenter med variert forretningsliv, sosiale møteplasser og kulturtilbud. Dagens bebyggelse (2013) til næring, forretningsvirksomhet, kontor, skoler, barnehager og institusjoner, målt i antall gulv-m² i alle etasjer, fordeler seg slik innefor planområdet: -Verpet Rød (inkl. Bauhaus) vest for Vestbyveien: gulv-m² - Møbelsenterområdet (inkl. Norw. Outlet) øst for Vestbyveien: gulv-m² -Randem (inkl. sykehjemmet): gulv-m² -Sentrum nord for jernbanen: gulv-m² -Sentrum syd for jernbanen (inkl. skoler/barnehager)*: gulv-m² Sum gulv-m² * Leiligheter i Rådhusgata ikke medregnet Boligområder Boligområdene er i hovedsak lokalisert i to konsentrasjoner, nord og syd for jernbanen: - Høgda/Randem/Støttumveien med ca 600 leiligheter i eneboliger og rekkehus (hybler inkludert). - Grøstad/Nordby/Sole skog med ca 950 leiligheter i eneboliger, rekkehus og blokk (hybler inkludert). Sole skog ble startet i slutten av 80-årene som kommunalt prosjekt og lokaliseringen ble særlig begrunnet i nærhet til Vestby sentrum for å sikre et bedre grunnlag for sentrumsutvikling og kollektivtransport. Reguleringsvedtakene for Sole IV åpner for ytterligere leiligheter i blokk og småhusbebyggelse i det nære sentrumsområdet syd for jernbanen. Reguleringsvedtakene for Randemjordet åpner for 100 nye leiligheter i småhusbebyggelse nær sentrum på nordsiden av jernbanen der en del alt er ferdigstilt. 7

8 Skoler og barnehager Den nye Vestby skole på Sole skog er bygget for 4 paralleller fra 1-7 klasse; samlet kapasitet ca 700 elever. Dagens elevtall er snaut 400. Skolekretsen til den nye barneskolen er Vestby nord på østsiden av E-6 sydover til Kjenn (omtrent samme befolkning/elevmengde som planområdet for kommunedelplanen). Idrettshall m/stadionanlegg er bygd i det samme området og ny Svømmehall kommer senere. Ny ungdomskole med 3 paralleller fra 8-10 klasse er under prosjektering inntil den nye barneskolen med ferdigstillelse i 2012; samme opptaksgrense som Vestby og Garder skoler. Skolekapasitet 270 elever. Dagens elevtall innenfor kretsen for den nye ungdomsskolen er ca 200. I dag går ungdomsskoleelevene i Vestby på Risil ungdomskole på vestsiden av E6. Vestby videregående skole i Kroerveien er nylig påbygget og tomten er innebygget og fullt utnyttet til formålet. Akershus fylkeskommune er eier. Follo Folkehøgskole på høydedraget syd for sentrum eies av Akershus fylkeskommune. Barnehager: Avdelinger Kapasitet* Org.form Randem barnehage 2 36 Kommunal Støttumveien barnehage 4 82 Kommunal Sole skog barnehage 4 72 Privat Østbydammen barnehage 4 82 Kommunal Vestby naturbarnehage; Sundby 3 50 Privat Sum * Kapasitet oppgitt som antall plasser for barn 3-5 år. Barn 0-2 år krever to plasser. Barnehagedekningen for planområdet er omtrent 100 % (kan variere noe, avhengig av andel barn 0-2 år). Ny barnehage med fire avdelinger er under bygging på Solerunden, nær skoleanleggene Idrettsanlegg og grøntstruktur Vestby kommune drifter Vestby stadion, grusbanen og den nye idrettshallen m/stadion og treningsbane på Sole skog; i tillegg parken/kulturminneområdet Nordbylunden og parkarealene rundt rådhuset/grøstaddammen. Den øvrige grøntstruktur som kommunale friområder, fellesarealer, ballsletter, ballbinger, løyper og stier/turveier ivaretas av befolkningen gjennom velforeninger, idrettslag, boligsameier; hovedsakelig uten kostnader for kommunen. Vestby stadion forutsettes nedlagt og området er tenkt utnyttet som ledd i forttingen (leiligheter, forretning, kontor) da området ligger strategisk til nær sentrum og Vestby stasjon. Sosiale institusjoner og anlegg Vestby sykehjem på Randem er nylig utbygget og modernisert med enkeltrom til alle beboere; eldreinstitusjonstilbud for hele kommunen. Sykehjemmet er nær fullt utnyttet, og det er behov for å se på utvidelse av sykehjemmet eller andre løsninger. En utvidelse av sykehjemmet er vedtatt og vil skape stordriftsfordeler samt at beliggenheten er nær sentrum. Kollektivtrafikk Vestby stasjon er kollektivknutepunkt i kommunen. Timesavganger er hovedregelen, men det er 8

9 halvtimesavganger i rushtiden. Stasjonsområde ble for få år siden oppgradert med bussterminal, taxisentral og innfartsparkering (65 P-plasser på sydsiden og 190 P-plasser på nordsiden). Det er vedtatt plan for ytterligere 40 P-plasser på nordsiden. Bussavganger via sentrum og nordover mot Randem og vestover til pepperstad skog, korresponderer med togene. I tillegg et fåtall bussavganger sydover langs gamle E-6. Busslommer m/leskur er etablert på de fleste holdeplassene, men enkelte mangler i Randemområdet. Myke trafikanter Gang-/ sykkelveinettet (G/S) er godt utbygget med regional G/S-vei (driftes av Statens vegvesen) langs Vestbyveien/Garderveien/gamle E-6 fra kommunegrensen i nord og sydover forbi Deli skog og langs Kirkeveien og Kroerveien fram til grusbanen/vestby videregående skole. Det er også etablert sammenhengende G/S-veier fra sentrum og til boligområdene Randem/Høgda og Sole skog/nordbyhagen samt til det nye skole- og idrettsområdet på Sole skog, de øvrige skoleanlegg, sykehjemmet og barnehagene. Ny G/S-veie langs Garderveien fra Sundbytoppen til Vestby skole, etableres nå i 2013 og sakl stå ferdig før høstens skolestart. Kommunen har de senere år satt miljøgateprosjektet i Vestby sentrum på kartet og har anmodet fylkeskommunen om at planlegging og bygging av miljøgate fra jernbanebrua til Mega må prioriteres; herunder at gangbru på vestsiden av jernbanebrua medtas i prosjektet. Målet med miljøgateprosjektet er å etablere Garderveien gjennom sentrum på de myke trafikanters premisser slik at trafikkbarrieren mellom sentrum øst og sentrum vest reduseres betraktelig. Planarbeidet er forsinket, til tross for at det er satt av midler. Vedtatt reguleringsplan for Randem viser ny G/S vei langs Randemfaret fra sykehjemsbakken og fram til Vestbyveien. I private reguleringsplaner for de nye byggeområdene (Randemjordet, Sole skog, Nordbyhagen, Vestby senter) er det regulerte G/S-veier og fortau som blir etablert av utbyggeren i takt med utbyggingen av områdene. Det har i mange år vært påpekt behov for G/S-vei eller fortau langs Kroerveien fra grusbanen til Falltin/Sole III. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan. Mye av G/S-veienettet er bygget uten hensyn til de senere års krav om universell tilpasning. Veianlegg og trafikkavvikling I tilknytning til kommunedelplan Vestby nord, har kommunen latt utarbeide en egen trafikkanalyse (Rambøll ) som følger plandokumentene som underlag. Her er dagens trafikkbelastning på hovedveinettet beskrevet og det er gjort vurderinger av trafikkveksten de neste 20 år, basert på etablering av store forretningssentra, fortetting i Vestby sentrum og boligbygging i nærområdet. Med utbygging av nye kryss til Bauhaus, Vestbysenteret (Plantasjen m.m.), Norwegian Outlet våren 2010, ny rundkjøring nord for jernbanebrua (Vestbyveien X Kirkeveien) m/utbedring av Støttumveikrysset 2010/2011 samt utvidelse av Kirkeveien med ny veiforbindelse forbi Vestby Storsenter våren 2013, vil trafikkavviklingen også i kryss og rundkjøringer skje uten kødannelser/konflikter de nærmeste årene. Tofeltsveier som Vestbyveien, Kirkeveien, Kroerveien, Garderveien og gamle E-6 har en teoretisk kapasitet på ca kjøretøyer ÅDT, men den praktiske kapasiteten er lavere fordi det er korte 9

10 avstander mellom kryssene og enkelte av fylkesveiene (Garderveien og Kroerveien) har dårligere veistandard. Det er allikevel betydelige kapasitetsreserver på hovedveinettet i dag. Hovedveinettet i Vestby nord samt de kommunale veiene Sentrumsveien, Nordlysveien og Høgdaveien har 10 tonns helårsakseltrykk. De øvrige har 8 tonn. 10

11 E6 NORD Vestbyveien VERPET HØGDA RANDEM SKOG Kirkeveien SENTRUM SOLE SKOG Mosseveien E6 SYD Figur 1: Dagens trafikktall (2010) på det overordnede vegnettet i Vestby sentrum (NVDB) uten Bauhaus, Norwegian outlet og Vestby Storsenter 11

12 2.2 Vedtatt kommuneplan Visjon, mål og strategier Ved sitt planvedtak av 4. juni 2007 til gjeldende kommuneplan, har kommunestyret formulert: Visjonen for Vestby kommune er: Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper Visjonen uttrykker på en kortfattet måte kommunens fokus og retning for planlegging, forvaltning og utbygging i et langt tidsperspektiv. Hovedmål for Vestby sentrum/tettsted: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med forretninger, tjenesteyting og kulturtilbud. Videre fra kommuneplandokumentet: Når man skal utvikle et livskraftig kommunesenter, er det grunnleggende at sentrum innbyr til aktivitet både på dagtid og kveldstid. Ønsket er et levende sentrum. Derfor er det viktig at det bor mennesker i sentrum og at en del av arealene planlegges for både næring og boliger. Strategier: 1) Det forutsettes at arealene i Vestby sentrum blir regulert og utnyttet på en effektiv måte med tanke på bruk til forretninger, tjenester, kultur og andre sentrumsfunksjoner. 2) I Vestby sentrum bør det legges opp til noe boligbygging for å unngå at store deler av sentrum blir liggende dødt utenfor butikkenes åpningstider. For å unngå konflikt med forretningsarealer o.l. bør boliger plasseres i 2. og 3. etg., eventuelt i 4. etg. 3) Området Verpet/Høgda* skal ikke benyttes til forretninger o.l. som normalt kan plasseres i Vestby sentrum. Deler av området bør kunne benyttes til handel med plasskrevende varer som møbler, byggvarer, motorkjøretøy, hagesentervarer o.l. Resten av Verpet bør benyttes til industri/kontor/lager og tjenesteyting rettet mot trafikken langs E Utbyggingsreserver i gjeldende kommuneplan Boligområder I tillegg til restområdet på Pepperstad skog med ca 500 boliger og Hvitsten med godkjent reguleringsplan for et fortettingspotensiale på ca 300 boliger utenfor planområdet, ligger det følgende ubebygde boligreserver i godkjente planer utenfor planområdet: - Sole IV: boliger i blokk, småhusbebyggelse og eneboliger - Randemjordet 100 boliger i småhusbebyggelse Dessuten kan ca. 500 leiligheter i sentrum bygges i kombinasjon forretning, kontor og bolig. *Kommunedelplanen definerer Verpet som området vest for gamle E6 fra og med Verpet industriområde og til bensinstasjonen i nord. Med Høgda forstås arealet øst for gamle E6 fra og gamle Europris og til kommunegrensa mot Ås i nord 12

13 Det foreligger utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommunen for begge boligområdene: -Sole IV som gir utbygger rett til å bygge inntil 100 boliger pr år. -Randemjordet som gir utbygger rett til å bygge 30 boliger pr år. (Det foreligger også utbyggingsavtale med utbygger på Pepperstad skog). Denne åpner for at utbygger kan bygge boliger årlig inntil feltet er ferdig.) Hertil kommer leiligheter i sentrum, knyttet til kontor- og forretningsbygg, antagelig opp i mot 500 leiligheter samlet. Vestby tettsted med det nære influensområdet Pepperstad har altså en samlet ubebygd boligreserve innenfor godkjente reguleringsplaner på ca boliger samt opp i mot 500 leiligheter ved fortetting i Vestby sentrum når områdereguleringen er vedtatt. Med en utbyggingstakt som er angitt for kommunens nordområde i gjeldende kommuneplan og handlingsprogram, boliger pr år, er boligbehovet innenfor planområdet dekket for de neste år. Vestby Næringspark øst samt Deli skog Næringspark utenfor planområdet Umiddelbart syd for planområdet, med to hovedadkomster fra gamle E-6, er det godkjente reguleringsplaner for ca 1000 daa byggeområde for næring, som bare i mindre grad er utbygget og hvor kommunen fremdeles sitter med ca 500 daa byggeareal usolgt. Hele området teknisk tilrettelagt fra kommunens side med vei, vann, avløp, fjernvarme og delvis også terrengplanering. Hele området er byggeklart. Hele Deli skog er ferdigutviklet og solgt til bedrifter for utbygging. Fortsatt gjenstår en utbyggingsreserve på ca 100 daa fordelt på fire næringstomter. Ferdig utbygget vil næringsområdene gi ytterligere ca 2000 arbeidsplasser i tillegg til de ca 1000 arbeidsplasser som allerede er etablert. Områder for forretningsvirksomhet/kontor og næring Arealreserver i godkjente private reguleringsplaner: - Verpet nord (Rød): 20 daa regulert til næring - Kleiver (syd for Bauhaus): 11 daa regulert til forretning (kapitalvarer) - Vestby senter, uspesifisert: 12 daa regulert til forretning (eks. veiareal) - Kirkeveien (ved Shell): 10 daa regulert til forretning/kontor - Hotelltomta (ved telestasjonen): 30 daa under regulering til hotell - Vestheimveien, g.nr. 9/145, 428: 5 daa regulert til forretning/kontor - Trekanten (ved Mega): 10 daa regulert til forretning/kontor Samlet utbyggingsreserve: 98 daa til næring, kontor, forretning 13

14 Fortettingspotensiale ved sanering på bebygde forretn.-/næringstomter: På kort sikt (<10 år) På lang sikt (>10 år) Schau bussområde m.m. 8/542 m.fl. 16 daa Vestby skole (nedl.), 8/5 8 daa Berntsen/innfartsparkering, 4 tomter 6 daa Kommunens rehab.tomt, 12/95 7 daa Støttumveien 7 AS, 8/64 16 daa Uni eiendom, 8/61 12 daa Sum nord for jernbanen 23 daa 42 daa Vestby stadion, 12/48 22 daa Grøstad bygg, 9/ daa Innfartsparkering Vestheimv., 9/174 2 daa Vestheim, 9/32 1 daa Meierigården, 9/27 2 daa Vestby mølleomr. 9/190 og 11/30 7 daa Parkering Sentrumsv. 9/86 og 10/23 5 daa Nordby gårdstun, 11/ (reg. bevaring) 15 daa Ti boligtomter Sentrumsv/Østbykr. 10 daa Sum syd for jernbanen 39 daa 45 daa Sum fortettingspotensiale: 62 daa 87 daa Mange av de ferdigregulerte områdene påregnes bebygd i en etasje, men en del også i to og tre etasjer. Med et bebygd areal på 50 % av tomtearealet og 1,5 etasjer i gjennomsnitt, vil de ferdigregulerte områdene på 98 daa gi ca m² gulvflate. Fortettingstomtene i sentrum påregnes bebygd med et bebygd areal på 70 % av tomtearealet og med gjennomsnittlig tre etasjer. Fratrukket dagens bygningsmasse ( gulv-m²), vil fortettingstomtene på 149 daa (62 og 87 daa), gi netto ca m² gulvflate. Utbyggingsreserven og fortettingspotensialet til næring, forretning, kontor og leiligheter i Vestby sentrum/vestby tettsted representerer altså ca m² gulvflate som kan bygges innenfor rammen av godkjent kommuneplan/godkjente reguleringsplaner. Til sammenligning er som nevnt den samlede gulvflate på dagens bebyggelse til næring/kontor/forretning/leiligheter/adm. bygg/skoler i planområdet (Verpet, Bauhaus, Norwegian Outlet og Vestby Storsenter inklusive) på ca m ². 14

15 K artskisse 1: Oversikt over utviklingsområder for næring, forretning og bolig i planområdet. Grønt 15

16 er ubebygde områder regulert eller under regulering. Lilla er utviklingsområder innenfor planperioden. Gult er langsiktige utviklingsområder etter planperioden. 2.4 Utfordringer i forhold til nåsituasjon og vedtatt kommuneplan Befolkningsutvikling Befolkningsveksten er i vesentlig grad en følge av boligbyggingen. Boligbyggingen i nordområdet er bundet opp i private reguleringsplaner og utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommunen hvor det i praksis er markedet som styrer utbyggingstakten. Kommunen kan i liten grad styre befolkningsveksten når reguleringsplaner og utbyggingsavtaler i nordområdet åpner for en årlig boligbygging på inntil boliger de neste årene. Med Vestbys sentrale beliggenhet i Osloregionen, aktiv næringspolitikk med massiv arbeidsplassetablering og et signalisert økende boligpress på Follo, må det forventes at dagens utbyggingstempo på ca. 50 boliger årlig i planområdet vil øke. Konsekvensen av økt boligbygging vil bli økende press på det kommunale tjenestetilbudet. Ungdomsskolen er i dag sprengt. Ny ungdomsskole er under prosjektering i Sole skog og skal stå ferdig i Også ny fireavdelingers barnehage i Sole skog, nær skolene, er under bygging og og ferdigstilles i Nye Vestby skole har stor kapasitetsreserve. Vestby sykehjem vil være fullbelagt allerede om tre fire år med dagens utbyggingstakt og presset på eldreomsorgen vil bli økende. For rask boligbygging og befolkningsvekst, kan ha store negative sosiale konsekvenser og være medvirkende til dårlig oppvekstmiljø og sosialt dårlig lokalmiljø. Det vises til kommunens sterke vekstperiode på slutten av 1970 tallet med påvisning av store negative konsekvenser som følge av sterk befolkningsvekst over flere år. Veitrafikkutvikling Trafikkanalysen som er utarbeidet i tilknytning til kommunedelplanen, beskriver trafikkbelastningen på hovedveinettet i planområdet i dagens situasjon (se pkt 2.1) og i 2020 som følge av den generelle trafikkveksten og angitt utbygging som følge av gjeldende kommuneplan og vedtatte reguleringsplaner for forretning, næring, kontor m.m. Trafikkøkning som følge av fortetting på allerede bebygde tomter i sentrum er ikke medregnet, men noe av dette inngår i den generelle trafikkveksten. Tallene medtar trafikken fra Sole IV fullt utbygget, selv om dette neppe skjer innen år Trafikkberegningene viser at veitrafikken på det lokale hovedveinettet vil øke vesentlig som følge av allerede vedtatte prosjekter; to/tre ganger dagens trafikk: -Vestbyveien nord øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Vestbyveien syd øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Kirkeveien øst øker fra til 7.800(etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Kirkeveien midt øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Garderveien v/rådhuset øker fra til ÅDT. -Garderveien v/mega øker fra til ÅDT -Garderveien v/sundby øker fra 600 til ÅDT. -Gamle E-6 ved kryss syd for Mega øker fra til ÅDT. -Kroerveien v/stasjonen øker fra til ÅDT. 16

17 Med korte avstander mellom kryssene vil kapasitetsgrensen for disse veiene ligge ned mot kjøretøyer ÅDT og avviklingsproblemer og kødannelser vil i økende grad måtte påregnes i Kirkeveien og Vestbyveien. Ellers vil ikke trafikkavvikling være noe stort problem hvis det aksepteres mye trafikk i sentrumsgatene. Trafikkavvikling i T- kryss bør vurderes spesielt; kan bli problematisk over tid. Allerede i dag er det kødannelser i krysset Garderveien X Sentrumsveien. Vestbyveien syd med nytt kanalisert T-kryss mot Vestby senter (nord for Støttumveien), bør vurderes nøye før det bygges da trafikkanalysen indikerer større trafikk i Vestbyveien enn tidligere beregnet og dermed mulige avviklingsproblemer. Eksisterende kryssløsninger i Garderveien syd for Mega er allerede i dag karakterisert som dårlige og lite oversiktlige. Med en dobling til tredobling av trafikken i dette område, er det høyst nødvendig å vurdere kryssutbedring både ved avsvingning til Garder og utkjøring på gamle E-6. Med Vestby senter etablert og vedtatte utbyggingsplaner realisert, viser trafikkanalysen omtrent samme konklusjon som tidligere trafikkanalyse fra Asplan Viak i 2008 når det gjelder Kirkeveien øst/midt og de tre nye rundkjøringene her: Trafikken vil kunne avvikles i makstime, men nivået nærmer seg grensen (belastningsgrad over 0,85). Kort avstand mellom rundkjøringene kan medføre at avviklingsproblemet forplanter seg fra rundkjøring til rundkjøring. Med sterkt økende trafikk i sentrumsgatene, vil barrierevirkningen bli kraftigere og det bør vurderes krysningstiltak og breddeutvidelse både i Kirkeveien og Vestbyveien. Den store trafikkøkningen på Garderveien forbi rådhuset, indikerer en sterk opprioritering av miljøgateprosjektet Garderveien fra rundkjøringen til Mega med ny gangbru over jernbanen på jernbanebruas vestside. Den sterke trafikkøkningen er også et økende sikkerhetsproblem. En dobling av trafikken representerer grovt sett 80 % økning i personskadeulykker. Det vil derfor være spesielt viktig å ha høy fokus på trafikksikkerhetstiltak i tiden framover. Som nevnt er trafikkutviklingen på det lokale hovedveinettet beregnet med grunnlag i vedtatte planer og prosjekter og i begrenset grad tatt hensyn til det store fortettingspotensialet som ligger på allerede bebygde tomter. Hvis vi forutsetter at halvparten av fortettingspotensialet på 149 daa ikke er fanget opp av trafikkanalysen, representerer dette et byggeområde på 75 daa en netto tilvekst på gulv-m² til næring/forretning/bolig som produserer en trafikkmengde på i størrelsesorden kjøretøyer ÅDT. Disse skal fordeles på Vestbyveien, Kirkeveien, Garderveien og Kroerveien på toppen av de angitte trafikktallene. Områderegulering er under oppstart for hele Vestby sentrum og trafikksituasjonen for alle trafikantgrupper må vies stor oppmerksomhet. Trafikkanalysen fra Rambøll gir et bilde av situasjonen framover, men det må i tilknytning til områdereguleringen gjennomføre nye trafikkutredninger og trafikktellinger som grunnlag for en rekke tiltak som skal innpasses i reguleringsplanen. 17

18 3 LANGSIKTIGE AREALSTRATEGIER FOR SENTRUMSUTVIKLING OG BOLIGER Problemstilling Situasjonsbeskrivelsen i kapitel 2 illustrerer at det er betydelige arealreserver til boligbygging og sentrumsutvikling med forretning/kontor/bolig innenfor godkjente byggearealer i gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner som ikke er realisert: - ca 1400 boliger i regulerte byggefelt - ca 150 daa regulert til næring/forretning/kontor; m² gulvflate - ca 150 daa sentrumsareal på fortettingsarealer; m² gulvflate Kartskisse 2:Langsiktige arealstrategier 18

19 På et eller annet tidspunkt, 10, 15 eller 20 år fram i tid, vil Vestby sentrum trenge arealutvidelse ut over dagens rammer. Kanskje trengs det begrensede arealer nær sentrum også tidligere. Kravet til forutsigbarhet i arealpolitikken samt hensynet til effektive investeringer i bygninger, veier og tekniske anlegg med avskrivningstid på år, tilsier at sentrums langsiktig utviklingsretning avklares allerede nå. I prinsippet har to utviklingsretninger vært drøftet i de senere planprosesser; nordover mellom E-6 og Vestbyveien eller sydover mot Deli og Sundby. Sentrumsutvikling østover er forkastet tidlig da dette alternativet er svakt funksjonsmessig og trafikalt og i tillegg er like uheldig som de øvrige med hensyn på konflikt med dyrket mark og viktig kulturlandskap. Alternativet er dessuten geoteknisk dårlig og flomutsatt på store lavtliggende flater. For boligbygging har også to mulige alternativer vært vurdert; bygging sydover fra Sole skog mot pukkverket og Røldal slik gjeldende plandokumenter signaliserer på lang sikt, eller bygging østover fra Randem skog, inn i Krom skog. Uavhengig av disse alternative utbyggingsretningene på lang sikt, har tre konkrete prosjekter blitt vurdert i konsekvensutredningen: - Utvidet parkeringsareal for Norwegian Outlet, 22 daa, vedtatt tatt ut av planen etter innsigelser og mekling. - Utvidelse Vestby pukkverk, netto 33 daa; inntatt i planforslaget. - Ny barnehage på Solerunden, 13 daa, under utbygging i samsvar med reguleringsplan. 3.1 Nordlig utviklingsalternativ for Vestby sentrum; Randem/Kleiver Arealet strekker seg fra søndre Randem opp til Bauhaus, i en avstand på ca 100 meter fra E-6- Området består av 210 daa dyrket mark av god kvalitet og med god arrondering; nasjonal bevaringsverdi. I tillegg berøres 20 daa tun og skog. Den søndre delen nordover mot tunet på Kleiver ligger innefor det kulturlandskapet som Riksantikvaren og fylkeskommunen har karakterisert som nasjonalt/regionalt viktig å bevare på grunn av sin visuelle nærhet til Vestby kirke- og prestegård samt gravområdene på Randem. Utbygging vil kreve at det tas geotekniske og hydrologiske forholdsregler, men ikke mer en det som normalt i utbyggingsområder rundt sentrum. Området er støyutsatt (rød sone) og eventuell boligbygging må hensynta dette. Utbygging gir en presset trafikksituasjon på Vestbyveien syd og Kirkeveien med opp mot kjøretøyer ÅDT på Kirkeveien; trafikkmengden nærmer seg kapasitetsgrensen og trafikkavviklingen i kryssene blir mer uforutsigbar. Utbygging for trafikkskapende virksomheter nordover langs Vestbyveien, ut over det som gjeldende planer åpner for, bør først tillates etter en grundig gjennomgang av trafikkavviklingssituasjonen med vurdering av kapasitetsøkende tiltak. Utvikling av Vestby sentrum nordover vil ikke kunne bidra til å styrke sentrum. Med sin størrelse og beliggenhet vil en nordlig utvikling ytterligere bidra til den uheldige spredning av sentrum som senterdannelsene i nord hittil har medført. Preget av et udefinert og spredt Vestby sentrum vil 19

20 fortsette og mulighetene for å styrke kjerneområdet med forretninger, møteplasser og andre gode sentrumsfunksjoner vil ytterligere svekkes. 3.2 Sørlig utviklingsalternativ; Delijordet/Nordbyjordet Arealet ligger i direkte fortsettelse sydover fra Vestby sentrum og omfatter ca 325 daa, herav 320 daa dyrket mark av god kvalitet og med god arrondering; nasjonal bevaringsverdi. Arealet inngår i det bevaringsverdige kulturlandskapet rundt Vestby kirke og prestegård som fylkeskommunen har beskrevet som nasjonalt/regionalt viktig å bevare. Kommunens egen tilleggsvurdering til konsekvensutredningen konkluderer med at området vest for E-6 samt høydedraget fra Delitunet østover mot Sundbytoppen fortjener en slik karakteristikk, mens lavpartiene på østsiden av E-6 mellom tunene på Deli/Sundby og Vestby sentrum klart bør settes i en lavere bevaringsklasse. Utbygging vil kreve at det tas geotekniske og hydrologiske forholdsregler i større grad enn for området nord for sentrum, men arealene er ikke spesielt vanskelige å bygge ut. Området er støyutsatt (rød sone) og eventuell boligbygging må hensynta dette. Utbygging sydover forutsetter biladkomst fra gamle E-6 og Garderveien syd for Vestby sentrum. Som følge av dette vil trafikkvirkningen på Kirkeveien og Vestby veien bli svært liten, mens trafikkøkningen i hovedsak kommer på Garderveien og gamle E-6. Sydlig utviklingsretning er altså klart mindre konfliktfylt for trafikkavviklingen i Vestbyveien/Kirkeveien enn det nordlige. Utvikling av Vestby sentrum sydover Delijordet, i forlengelsen av dagens sentrumsområde, er en arealpolitikk som kan medvirke til å styrke det historiske Vestby sentrum, ved at utbygging i stor grad vil preges av gangavstander, visuell sammenheng klar bygningsmessig avgrensning mot åpne landskap og god kollektivdekning. 3.3 Konklusjon Totalt sett er en sydlig utviklingsretning å foretrekke som en langsiktig sentrumsutvikling. Landbrukskonsekvensene er omtrent de samme negative som ved en nordlig utvikling, men kulturlandskapskonsekvensene bedømmes som mindre skadelige og trafikkonsekvensene er klart mindre uheldige. Dessuten åpner en sydlig utvikling for en klart bedre sentrumsdannelse enn tilfellet er ved en nordlig retning. Konsekvensutredningen drøfter imidlertid fallgruver ved å åpne for sentrumsutvikling sydover på jomfruelig mark før det egentlige Vestby sentrum er utnyttet i samsvar med vedtatte planer; dvs. før Vestby senter, Trekanten, hotellet og mange av fortettingsarealene er utbygget. Utvikling av Delijordet vil på sikt kunne styrke sentrum, men det er av stor betydning at sentrumskjernen rundt rådhuset og stasjonen først får en ønsket utvikling. Hvis ikke vil Delijordet med sin størrelse og det naturlige grep med boliger nærmeste sentrum (vekk fra vei- og banestøy, nærmest mulig til stasjon og sentrum) og næring/handel lenger unna, ytterligere bidra til spredning av handelsfunksjoner. Det vil være særlig uheldig for utviklingen av gode sentrumsfunksjoner å spre ulike typer handelsvirksomhet ytterligere utover fra sentrum. Selv om deler av denne handelen er tenkt og rette seg mot et regionalt handelsmarked, så har den også innvirkning på det lokale marked. Resultatet vil bli at handelsvirksomhet sentrum kunne trengt for å skape interesse for gode sentrumsfunksjoner ikke finner grunnlag for å etablere seg i sentrum. Resultatet blir at sentrum tappes snarere enn styrkes. 20

21 Sentrum kan utvikles gjennom en målrettet innsats over tid. Denne må starte med et troverdig fokus på at det er sentrum det er ønskelig å utvikle. Den spredning av aktiviteter nord for dagens sentrum som har skjedd de seneste årene og som fortsatt skjer og kommer til å skje, kan ikke sies å ha et slikt fokus. Tilsvarende vil gjelde for Delijordet hvis en utvikling her forseres før sentrum er utviklet langt på vei slik det er ønskelig å ha det. Valg av en sydlig utviklingsretning nå, med åpning av større arealer for kontor, forretningsbebyggelse og leiligheter på jomfruelig mark nå, vil undergarve den ønskede utvikling av sentrum som er nedfelt i kommuneplanens målsettinger for Vestby sentrum. Og nå en slik sentrumsmålsetting de nærmeste årene er vanskelig nok med etableringen av det planlagte Vestby senter. 3.4 IKEA på Delijordet Etter høringsrunde og mekling av innsigelser - bl.a. knyttet til kommunens valg av sydlig utviklingsretning for Vestby sentrum har IKEA ut fra gjennomførte lokaliseringsanalyser besluttet å etablere seg på Delijordet. Etter innsigelser og mekling, har kommunen og IKEA landet på en tomteløsning på 70 daa med et bygg på ca m² plassert opp mot mølleområdet med en avstand til Vestby stasjon på 500 meter; altså god gangavstand til sentrum og stasjonen. Fra kommunens side vil en annen lokalisering av IKEA i Vestby kommune være uaktuell fordi IKEAetableringen må sees som et meget viktig ledd i sentrumsutviklingen og virke sterkt stimulerende på den planlagte fortetting/tranformasjon med forretninger, leiligheter og kontor i dagens Vestby sentrum. IKEA på Delijordet vil således representere Vestby sentrums sydlige vegg med landbruksarealer lenger syd. IKEA vil være kanskje den viktigste enkeltsatsing i kommunen basert på: Betydelige positive ringvirkninger for næringslivet lokalt/regionalt Økonomisk forutsetning for å gjennomføre den knutepunktsfortetting områdeplanen for Vestby sentrum legger opp til i samarbeid med grunneierne. Bred nasjonal, regional og lokal forankring av Vestbys planer om knutepunktfortetting i sentrum Fylkestinget har vedtatt at fylket ønsker IKEA-etablering på Delijordet. Regionrådene i Follo, Moss og indre Østfold er også positive Totalt miljøbesparende. 75% av kundene får til dels betydelig kortere reisevei til IKEA enn ved dagens situasjon med Slependen og Furuset Det er nå muligheten foreligger. Å utsette saken til påfølgende planprosesser og nye regionale planer vil forpurre en beslutning slik at i verste fall IKEA etablering uteblir De veitiltak IKEA forplikter seg til å gjennomføre vil gi betydelige lokale forbedringer av trafikkfarlige områder som ellers ikke vil bli utbedret Jordvernet vil ivaretas ved flytting av matjord finansiert av tiltakshaver 3.5 Langsiktig boligbygging I gjeldende kommuneplan er det vedtatt markaområder som langsiktige varsomhetsområder hvor friluftsliv skal prioriteres. Skogområdene på Krom og østover mot Tveter inngår som markaområde. Det samme gjør skogområdene fra Sole skog og innover i Garder. Det er med andre ord vedtatt føringer som tilsier at det ikke skal bygges i disse områdene. Skogområdene sydover fra Sole skog mot Røddal, forbi næringsparken og fram til Hølen er ikke prioritert som markaområder. Her har det gjennom kommuneplanene helt tilbake til 90-årene, blitt signalisert 21

22 en langsiktig utbyggingsakse. Videre er det signalisert gjennom flere kommuneplandokumenter at det på lang sikt bør tilrettelegges for en utbyggingsakse vestover mot Hvitsten/Strandåsen, via Pepperstad skog, Berg og Brattåsen/Gruveåsen (bruksendring hytter). Med andre ord har det gjennom diverse planprosesser blitt påpekt at utbygging i Vestby nord skal skje i to retninger fra Vestby sentrum: - Boligbygging vestover mot Hvitsten - Bolig- og næringsbygging sydover mot Kjenn Det er god grunn til å opprettholde tidligere vurderinger om langsiktig boligbygging fra Sole skog sydover mot Røddal og derved beskytte krom skog mot utbygging. Krom skog tilhører et sammenhengende høyproduktivt jord- og skogbruksområde som i dag er bortimot fritt for større bygninger og tekniske anlegg unntatt gårdsbebyggelsen og noen spredte boliger. Utbygging denne veien kan fort føre til utbyggingspress på dyrket mark under Krom som vil kunne bli liggende som en enklave i bebyggelsen. Utbygging sydover fra Sole vil også kunne presse mindre arealer dyrket mark, men ikke i sammen grad. Utbygging mot Krom skog krever i større grad framføring eller utbedring av veier og tekniske anlegg enn Soleutviklingen, hvor det ligger vei (Garderveien) med god kapasitet, uten avkjørsler og med 10 tonns helårsakseltrykk samt nye ledningsanlegg fra sentrum og Deli skog/vestby næringspark. Utbygging sydover fra Sole skog er meget gunstig i forhold til ny barneskole, planlagt ungdomsskole, idrettshall, stadionanlegg og barnehage i Solerunden (gangavstand 0,2-0,8 km). Utbygging på Krom skog er klart dårligere (gangavstand 2,2-3 km). Begge alternativene er gunstig for lokalisering av boliger ut fra støy, lokalklima, solforhold og begge alternativene er konfliktfrie i forhold til bevaring av kjente truede naturtyper/truede arter. Boligbygging på Krom vil kunne berøre randsoner rundt det åpne kulturlandskapet på Krom; et kulturlandskap som kommunen har vurdert som viktig å bevare. En langsiktig boligbygging sydover fra Sole skog vil i større grad enn Kromutbygging, bygge opp under et sterkt Vestby sentrum. Dette skyldes både kortere avstand til sentrum syd for jernbanen, hvor tyngden av framtidige sentrumsfunksjoner vil ligge, og beliggenheten. Utbygging sydover fra Sole skog er meget gunstig i forhold til den store arbeidsplasskonsentrasjonen som kommer på Deli skog /Vestby næringspark øst. Konklusjonen bør ut fra ovennevnte gjennomgang være meget klar: Langsiktig boligutvikling rundt Vestby sentrum bør skje sydover fra Sole skog, når ubyggingen på Sole skog IV nærmer seg avslutning. Skogområdene på Krom og Garder øst for Sole skog prioriteres for friluftsliv og landbruksformål slik det allerede er signalisert i gjeldende kommuneplan. 4 PLANFORSLAGET Det er gjennomført en prosess i forkant med politikere, interesseorganisasjoner, næringsliv og lokalbefolkningen. De innspill som er framkommet gjennom dette har påvirket planforslaget. Til dels har innspillene utrykt forskjellige løsninger, men det synes å være en bred enighet om at 22

23 sentrum bør utvikles til et funksjonelt og velfungerende område for kommunens innbyggere, primært gjennom fortetting av eksisterende byggeområder. Planforslaget baserer seg på fortetting av sentrumsområdet i henhold til vedtatt kommuneplan (skravert området i kartskisse 4). De øvrige delområdene H, C og I omfatter konkrete endringer i forhold til planlagte prosjekter. Disse vil ha liten innvirkning på planen for øvrig og er konsekvensutredet uten at vesentlige negative virkninger er påvist. Om få år vil sykehjemmet være fullt belagt. En utvidelse er derfor under planlegging. Med 24 plasser østover i tilgrensende friområde, som anses som den beste løsningen. Det understrekes at ved å holde sykehjemmet samlet, oppnås stordriftsfordeler. 4.1 Næringsområdet Vestby nord Dette området omfatter området mellom Bauhaus og E6-avkjøringen Vestby nord (kartskisse 3). Området er gjennom flere reguleringsplaner fra 1968 til 2008 regulert til forskjellige former for næring. I store deler av området er det åpnet for forretninger. I forbindelse med reguleringsplanen for Det norske møbelsenteret ble det inngått en utbyggingsavtale som presiserte at Det norske møbelsenteret ikke fikk tillatelse til å etablere dagligvarebutikker innenfor planområdet. I forbindelse med en søknad om å etablere Lidl i området åpnet formannskapet for at dagligvarebutikk kunne etableres. Kommunen har en stor utfordring for hvordan hele næringsområdet Vestby nord bør utvikles. Med dagens regulering og med de store arealene som her finnes, vil det være en fare for at store deler av kommunesenterets framtidige forretningsvirksomhet kan utvikle seg her, på bekostning av en ønsket utvikling i sentrum. På den annen side har kommunen bevisst lagt til rette for den positive forretningsutviklingen som har vært i området. 23

KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2011 2023 Planutkast

KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2011 2023 Planutkast KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2011 2023 Planutkast 11.10.2010 Vestby Kommune Side 1 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET... 3 1.1 Planprogrammet... 3 1.2 Statlige og regionale føringer... 3 2 SITUASJONSBESKRIVELSE...

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD

PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD Vedtatt av kommunestyret 1. mars 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formålet med kommunedelplanarbeidet... 3 2 Planprosessen... 4 3 Medvirkning... 7 4 Alternative strategier...

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Utvalgssak. Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser til planprogramutkast for kommunedelplan 11.01.2010 F, K

Utvalgssak. Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser til planprogramutkast for kommunedelplan 11.01.2010 F, K Utvalgssak Saksbehandler: Trond Wangen Arkiv: 143// Arkivsaksnr.: 07/972 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -31/07 14.05.2007 Kommunestyret K -33/07 04.06.2007 Formannskapet F -47/09 19.10.2009

Detaljer

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD 1 Formålet med kommunedelplanarbeidet...2 2 Planprosessen...3 3 Medvirkning...5 4 Alternative strategier...5 5 Behov for utredninger...6 Planprogramutkastet

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord Behandles i: Formannskapet KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD - MEGLING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord 16.02.2011 F forespørsel om megling 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008 SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008 Innhold Planprogram Sole Skog skole og idrettsanlegg 1 Forslag til planprogram... 1 1.1 Generelt...1

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST

TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST Oppdragsgiver Vestby kommune Rapporttype Utkast rapport 2010-04-26 TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]" UTKAST 3 (21) VESTBY

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2014/188 15/5222-9 30.05.2016 Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Det vises til oversendelse

Detaljer

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/1288 / 4 Ordningsverdi: 1709r1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Planutvalget REGULERINGSPLANFORSLAG

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011 2011 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR PLANBESKRIVELSE Åsmund Rajala Strømnes 15.04.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Del av Leknes sør Kommune: Vestvågøy kommune Tiltakshaver:

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL Arkivsak-dok. 16/05659-1 Saksbehandler Henning Hornnæss Saksgang Møtedato Plan- og næringsutvalget 06.04.2017 Klima- og miljøutvalget 04.04.2017 Formannskapet 19.04.2017 Kommunestyret 26.04.2017 OPPSTARTSAK

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Til berørte parter, private og offentlige høringsinstanser Trondheim 24.02.2014 Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Iht. plan- og bygningslovens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING Godkjent av Nes kommunestyre den 13.08.15, sak 44/15 03.11.2014 Nes kommune Foto: Vibeke Hjønnevåg Innhold Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk

Detaljer

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Beregnet til Lier kommune Dokument type Tekstrapport Dato 2009-06-01 SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Revisjon 00 Dato 2009-06-01 Utført av

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FEVIK SKOLE GRIMSTAD KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR FEVIK SKOLE GRIMSTAD KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR FEVIK SKOLE GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 22.03.2011 Reguleringsplan for Fevik skole, Grimstad kommune 1 PLANBESKRIVELSE GENERELT Plandokumentene er utarbeidet av Asplan Viak AS.

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er

Detaljer

NOTAT Søgne, 03.08.2005

NOTAT Søgne, 03.08.2005 NOTAT Søgne, 03.08.2005 Saksnr Snr: 2005/1115-0 Win-sak 04/252 Arkivnr Lnr: 4333/2005 Ark: /DAR Reguleringsplan Tangvall sentrum - reguleringsbestemmelser Revidert av Søgne kommunestyret 22.10.2009. 1.

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer