ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde via webskjema på kommunen si nettside. Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 16/14 PS 16/15 PS 16/16 PS 16/17 PS 16/18 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Søknad om støtte til jegerprøvekurs. Utredning om Meråpent bibliotek med vekt på kostnader knyttet til tiltaket Søknad om kjøp av del av kommunal grunn til oppføring av garasje. Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp.

3 PS 16/14 Godkjenning av protokoll frå forrige møte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Formannskapet Arkivref: 2013/82-9 Saksbeh.: Olav Vehus, Skogbruksrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Søknad om støtte til jegerprøvekurs. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Viltorganet kan ikkje imøtekome søknaden om tilskot til jegerprøveopplæring. Ansvaret for opplæringa er overlatt til skulen og lagt inn som ein del av undervisningsopplegget. Økonomien viltforvaltninga rår over for å fremje viltstell i vid tyding tillet heller ikkje bruk av midlar i det omfanget det er søkt om. Vedtaket er gjort i medhald av forskrift om kommunale viltfond. Saksnr: 2013/82-9 Dato: Saksframlegg: Søknad om støtte til jegerprøvekurs. Side 1 av 3

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Søknad om støtte til jegerprøvekurs dat SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: # KORT OM SAKA: Etter at valfag vart innført i skulen att, har Åmli skule tilbydd jegeropplæring til elevar som måtte ha ininteresse av det. Det har då vore innanfor skuletida utan at det har kosta elevane noko. Tidlegare i år kom det fram at det ikkje ville bli gjeve slikt tilbod dette skuleåret. Det vart stadfest at skuleleiinga hadde bestemt seg for å gje dette tilbodet annakvart år. Viltforvaltninga i kommunen har gjort avtale med skulen at dei tek seg av opplæring retta mot ungdomsskulelevar. Med det er kommunens plikt til å tilrettelegge for opplæring meir enn oppfylt. I tillegg har skulen tatt på seg å arrangere elektronisk eksamen, der kommunen har eit eige ansvar. Så dette er også oppfylt. Kommunens viltforvaltning legg seg ikkje opp i korleis skulen veljer å tilrettelegge og tilby jegeropplæring for skuleelevar. Det er fullt og heilt skulens ansvar. Jeger og fisk er gjort klar over måten skulen har valt å organisere opplæringa for elevane på, og at det ikkje vil bli ytt tilskot til same opplæring til andre aktørar frå viltfondet. Trass i dette veljer dei å starte kurs og søker om tilskot etter at kurset har starta opp (22.01) I saker som gjeld bruk av viltfond er kommunens klageorgan ankeinstans. I dette tilfellet vil det seie kommunestyret. MERKNADER/VURDERING: Måten dette er gjort på ber ikkje preg av ryddig og gjennomtenkt framferd. Foreninga har sett i gang tiltaket på eigen rekning og risiko, eller eventuelt velta det vidare over på deltakarane. At det ikkje skal ha vore nok søkararar til å tilby valfag i jegeropplæring rimar ikkje heilt når foreninga i løpet av kort tid fekk påmelding frå 17 elevar. Om økonomien hadde tillate det, ville det like fullt vere dårleg gjort av kommunal viltforvaltning å gå inn og sponse eit kurs som hentar deltakarar frå ei gruppe som skulen tilbyr undervisning og på same tema. Då ville ei avtale om samarbeid kring opplæringa medrekna eksamen mellom kommunens viltforvaltning og skulen vere null verdt. Kommunens viltforvaltning og aktive tiltak knytt opp til den er basert på inntekter frå viltfondet. I fjor var fondet brukt opp, og ved årsskiftet stod det 0,03 kr. På grunn av låge fellingstal vil det ikkje bli romsamt att. Enkeltsøknader i det leiet foreninga presenterer har ein ikkje sjanse til å innfri i det heile. Eit raskt overslag over fellingsavgifter som vart innbetalt i 2015 syner at ein ligg litt under kr i samla inntekter (29700 for å vere heilt nøyaktig). Saksnr: 2013/82-9 Dato: Saksframlegg: Søknad om støtte til jegerprøvekurs. Side 2 av 3

6 Jeger- og fisk må gjerne tilby tenester og arangere kurs og drive opplæring. Men å forvente støtte til kurs der det alt finst eit tilbod er ganske drygt. Foreninga gjorde ein framifrå jobb dei åra valfag var ute av skuleverket, då dei tok på seg å arrangere kurs utanom skuletid mot at viltfondet dekte utgiftene til kurset. På den måten greidde ein å halde kontinuitet i opplæringstildbodet retta mot ungdom. Nå har skulen overtatt den rolla att. I det lange løp er det ei sikrare og meir føreseieleg løysing enn å overlate det til andre. Saksnr: 2013/82-9 Dato: Saksframlegg: Søknad om støtte til jegerprøvekurs. Side 3 av 3

7 Åmli kommune Gata ÅMLI Åmli SØKNAD OM STØTTE TIL JEGERPRØVE KURS Det har tidligere vært Åmli jeger- og fiskeforening som har arrangert jegerprøve kurs i kommunen. Fra skoleåret 2014/15 ble det ved Åmli skole gitt tilbud om et valgfag hvor bla jegerprøve kurs var en del av innholdet i faget. For inneværende skoleår blir ikke dette tilbudet gitt ved skolen. Etter våre opplysninger er årsaken at det ikke var nok søkere til valgfaget. Åmli jeger- og fiskeforening har derfor tatt initiativ til å arrangere jegerprøve kurs. Vi startet kurset Dette er veldig populært blant ungdommene. Vi har 19 deltakere på kurset, 17 er skoleungdom og 2 voksne. Tidligere når vi arrangerte jegerprøve kurs, fikk vi tilskudd fra kommunen på kr 2.000,- pr ungdom som deltok på kurset. Vi søker om tilskudd på kr 2.000,- pr deltakende skoleungdom på vårt nåværende kurs, dvs et tilskudd på kr ,-. Dersom søknaden blir innvilget, vil ungdommene våre kunne delta på kurset uten å betale egenandel. (Eksamensgebyr til miljødirektoratet på kr 300,- må betales av hver enkelt deltaker). Håper på positivt svar. Vennlig hilsen Åmli jeger- og fiskeforening Synnøve Bråtveit

8 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Formannskapet Ungdomsrådet Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyret Arkivref: 2016/240-1 Saksbeh.: Liv Vik Epletveit, Biblioteksjef Eining: Samfunn Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Utredning om Meråpent bibliotek med vekt på kostnader knyttet til tiltaket RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: #Det legges til rette for innføring av Meråpent bibliotek ved Åmli bibliotek. Investeringskostnadene på kr dekkes ved låneopptak. Det aksepteres et overforbruk på vikarbudsjettet i 2016 på kr for merarbeid knyttet til innføring av ordningen. Økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold, stipulert til , må innarbeides i framtidige driftsbudsjett. Meråpent bibliotek bør være klart til bruk fra nyttår Saksnr: 2016/240-1 Dato: Saksframlegg: Utredning om Meråpent bibliotek med vekt på kostnader knyttet til tiltaket Side 1 av 3

9 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Et Meråpent bibliotek er et tilbud til folk som vil bruke biblioteket utenom den vanlige åpningstiden. Det er viktig å skille på Meråpent og selvbetjent bibliotek. Et selvbetjent bibliotek har en utlånsautomat som folk kan bruke selv, men ikke utenfor åpningstiden til biblioteket. Saken om Meråpent bibliotek var oppe til behandling i kommunestyret som budsjettsak i desember Saken ble sendt tilbake for nærmere utredning særlig med tanke på økonomi. Nasjonalbiblioteket, som er finansieringskilden for utviklingsprosjekter knyttet til bibliotek, har nå kommet med klare retningslinjer for tildelinger av prosjektmidler for Slik vi ser det er støtte til Meråpent bibliotek ikke innenfor kriteriene for å kunne søke støtte. Dette er også blitt bekreftet av leder for Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, Randi Nilsen. Nasjonalbiblioteket har valgt å sette fokus på bibliotekene som kulturarena og støtte bibliotekene i deres formidler- og arrangørrolle. Åmli bibliotek deltar, igjennom fylkesbiblioteket, i to prosjekter som støttes av Nasjonalbiblioteket. Vår andel av støtten er ,- som brukes til utstyr knyttet til arrangement og til honorar i forbindelse med arrangement. Vi kjenner ikke til andre steder der det vil være mulig å kunne få støtte til et slikt tiltak, da innføring av Meråpent bibliotek vil bli definert som drift. Ulike typer kostnader knyttet til innføring av Meråpent bibliotek: Kostnader knyttet til nødvendige endringer i bygget: Tiltak Kostnad Nødvendig/valgfritt Elektrisk sluttstykke i utgangsdør Helt nødvendig Nye låskasser i to innerdører Helt nødvendig Flytting av telefon fra publikumsarealet Nødvendig Endringer i bygget Nødvendig Kostnader knyttet til etablering av Meråpent bibliotek: Tiltak Kostnad Nødvendig/valgfritt Kodelås for til å logge seg inn med Helt nødvendig lånekortet, kamera og tilrettelegging Alarmport Kan sløyfes (bør sløyfes) Utlånsautomat for sjølbetjent ut/innlevering Helt nødvendig Innleveringsskap for reserverte bøker Nødvendig for fullgod løsning Innleveringshylle Nødvendig To arbeidsstasjoner for registrering Helt nødvendig RFID-brikker for merking av alle medier Helt nødvendig Datanstallasjon av Meråpent bibliotek Helt nødvendig Tiltak for å gjøre biblioteket sjølbetjent Nødvendig, har sløyfet alarmport Kostnader knyttet til arbeid ved innføring av Meråpent bibliotek Saksnr: 2016/240-1 Dato: Saksframlegg: Utredning om Meråpent bibliotek med vekt på kostnader knyttet til tiltaket Side 2 av 3

10 Opplæring av fast ansatte og vikar Nødvendig Arbeid med omregistrering av bøker Helt nødvendig Opplæring av publikum Innenfor vanlig arbeidstid Helt nødvendig Ekstraarbeid utan dekning i budsjett Nødvendig MERKNADER/VURDERING: Meråpent bibliotek krever en del tekniske løsninger, kostnadene er uavhengige av bruken. Det bør derfor nøye vurderes hvor mange som vil få nytte av tilbudet før kommunen investerer i tekniske løsninger. Dersom vi legger tallmateriell fra Froland til grunne vil den største brukergruppen av Meråpent bibliotek være folk i alderen år, neste like mange menn som kvinner. Dette er en brukergruppe som kunne vært større ved Åmli bibliotek. Sammenlignet med Froland kan en vente seg mellom 60 og 80 brukere av Meråpent bibliotek totalt i Åmli. Mange av disse er selvfølgelig brukere også i dag, men de vil kunne bruke biblioteket mer fleksibelt. En ser generelt at ved meråpent bibliotek tilbringer folk mer tid på biblioteket, men utlånet går ikke særlig opp. Det er viktig at man samtidig som man innfører meråpent bibliotek opprettholder et godt betjent bibliotektilbud. Vi har mange brukergrupper som ikke ville være komfortable med en slik teknisk løsning, det er også viktig at alle kan finne en tid der det er mulig å få hjelp og veiledning, tips og råd ved valg av litteratur. Det må settes en aldersgrense på 16 eller 18 år for å få tilgang til biblioteket utenom ordinær åpningstid. Åmli bibliotek har i ferier mye besøk av folk som stopper for handling eller pause i parken, for at disse skal kunne bruke biblioteket er det selvfølgelig den ordinære åpningstiden som er viktig. Meråpent bibliotek er nå etablert ved mange bibliotek i landet og felles for alle er at det er lite problem med ordningen. Det medfører noe mer arbeid med rydding, både før ansatte forlater plassen og med ettersyn av for eksempel toaletter. For at det skal bli lettere å finne frem på biblioteket på egen hånd, må det merkes og skiltes noe mer enn vi gjør i dag. Åmli bibliotek blir mye brukt av barn etter skoletid, særlig i forbindelse med timer på kulturskolen, det er derfor viktig at etablering av Meråpent bibliotek ikke medfører at biblioteket må stenges i en periode under omleggingen. Stenging av et publikumstilbud som biblioteket er i det hele tatt svært ugunstig og må unngås. Dersom vi tar hensyn til de brukergruppene vi har nå og i tillegg innfører Meråpent bibliotek kan vi tiltrekke oss nye brukergrupper. Selve etableringen krever stor innsats fra personalet. Åmli bibliotek har pr i dag en 70 % stilling på folkebiblioteket. Under omleggingen til Meråpent bibliotek vil det kreves ekstra ressurser til omregistrering og tilrettelegging av biblioteket samtidig som biblioteket skal betjenes som vanlig. Det er derfor budsjettert med økte vikarkostnader i den perioden. Saksnr: 2016/240-1 Dato: Saksframlegg: Utredning om Meråpent bibliotek med vekt på kostnader knyttet til tiltaket Side 3 av 3

11 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2016/152-2 Saksbeh.: Jan Terje Jansen, Senioringeniør Eining: Samfunn Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Søknad om kjøp av del av kommunal grunn til oppføring av garasje. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune selger nødvendig areal fra eiendommen gnr 41 bnr 76 som tilleggsareal til eiendommen gnr 41 bnr 107, slik at eier kan få plass til å føre opp et garasjebygg. Åmli kommune selger tilleggsarealet for kr 50,- per kvadratmeter. Nødvendig areal oppmåles etter at plassering av garasjen er foretatt. Kjøper dekker alle omkostninger ved kjøpet. Saksnr: 2016/152-2 Dato: Saksframlegg: Søknad om kjøp av del av kommunal grunn til oppføring av garasje. Side 1 av 2

12 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Søknad om kjøp av kommunal grunn fra gnr. 41, bnr. 76. Kartusnitt og reg. plan. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: I søknad datert den søker Nina Merethe Haugstøyl og Turid Ellinor Haugstøyl om å få kjøpe ca. 200 m² areal av Åmli kommunes eiendom gnr 41 bnr 76, for å kunne sluttføre planer om å føre opp en garasje til sin eiendom. I forbindelse med klargjøring av tomt til ny garasje har søker kommet i vanvare for å ha planert ut terreng på kommunal eiendom, som følge av at grensene var uklare mellom eiendommene. Søker tok kontakt med Åmli kommune da de blei klar over at de var kommet over grensen til kommunal eiendom. Søker blei bedt om å søke om å få kjøpe nødvendig tilleggsareal for å kunne ferdigstille garasjebygg. MERKNADER/VURDERING: I søknaden søkes det om å få kjøpe et nødvendig areal av Åmli kommune sin eiendom gnr 41 bnr 76 for å oppføre en garasje. Se vedlagte kartskisse. I reguleringsplanene for Århuskleiva er eiendommen gnr 41 bnr 76 regulert til leikeplass. Området har vært satt av til et område for leik, men det er ikke blitt opparbeidet eller tilrettelagt. Dette området ligger kun 90 meter fra et annet område som også er regulert til leikeplass og som er tilrettelagt. Det aktuelle området er eller har ikke vært brukt av barn og unge i Århuskleiva, da det har vært andre områder som har vært mere naturlig å bruke i steden. I dag er det vanlig at eiendommer har frittstående garasjer i tilknytning til boliger. Så når det er problemer med å finne et egnet sted for plassering av garasje og snuplass innenfor dagens eiendomsgrenser, ser en at den ønskede plasseringen av en garasje vil være gunstig i forhold til oppstillingsplasser for bil og inn og utkjøring av den planlagte garasjen. Søker burde ha avklart plassering av eiendomsgrensene før de gikk i gang med planleggingen av en garasje. Men ettersom det arealet det søkes om å få kjøpe ikke er i bruk i dag, eller ikke vil redusere mulighetene for eventuell framtidig bruk av resterende areal, mener en at Åmli kommune kan innvilge søknaden. Åmli kommune selger nødvendig areal fra eiendommen gnr41 bnr 76 som tilleggsareal til eiendommen gnr 41 bnr 107, slik at eier kan få plass til å føre opp et garasjebygg. Åmli kommune selger tilleggsarealet for kr 50,- per kvadratmeter. Nødvendig areal oppmåles etter at plassering av garasjen er foretatt. Kjøper dekker alle omkostninger ved kjøpet. Saksnr: 2016/152-2 Dato: Saksframlegg: Søknad om kjøp av del av kommunal grunn til oppføring av garasje. Side 2 av 2

13 Nina Merethe Haugstøyl Turid Ellinor Haugstøyl Øvre Futveg Åmli 152, Åmli kommune Plan og næringsavdeling v/jan Terje Jansen Fr/9- Søknad om kjøp av kommunal grunn 4ff gnr. 41, bnr. 76. I forbindelse med planene våre om å bygge garasje, har vi et ønske om å kjøpe ca 200 kvm fra kommunen, se vedlagte kartskisse. Som man kan se av kartskisse, har vi kommet i skade for å planere et litt for stort område tidligere. Siden kommunens område ligger mer eller mindre brakk, hadde vi håpet på å få kjøpe de 200 kvm det er snakk om. Vi har forstått at det må måles opp på nytt og at utgiftene til dette må dekkes av oss. Håper på et snarlig svar. MVH Nina Merethe Haugstøyl P 4'- T rid Ha/ti lg6 øyl

14 Kjøp ev kommunal omn Gm.41, bnr

15

16 Y 47010f. X6 Y X ' E/94 \, 821 LEIKEPT7i S /»ei /1 k, , /103 41/$ '. r;* / X 6512g?8, Arhuskleiva Kjøp av kommunal grunn Målestokk 1:500 Amli Kommune Y 47ffl

17 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Formannskapet Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyret Arkivref: 2016/371-1 Saksbeh.: Jan Terje Jansen, Senioringeniør Eining: Samfunn Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Saken tas til orientering. Saksnr: 2016/371-1 Dato: Saksframlegg: Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp. Side 1 av 4

18 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: - Kommunestyresak. PS 15/195 Gebyr for vann og avløp Gebyrfinansierte selvkosttjenester. Etterkalkyle Handlingsprogram og økonomiplan Årsbudsjett Vedteke i kommunestyret , sak 15/205 KORT OM SAKA: I forbindelse med behandlinga av gebyrer for vann og avløp 2016 i kommunestyret den vedtok kommunestyre følgende vedtak: Gebyrregulativ med gjeldende satser for vann og avløp i 2016 blir vedtatt som vist i framlegg til gebyrregulativ for vann og avløp Gebyrsatsene vil auke med 23,3 % for vann og 9,9 % for avløp for Tiltakene 42, 26, 28 og 29 medfører store økninger i kommunale vann og avløpsavgifter. Kommunestyret ønsker en sak tilbake i løpet av våren 2016 med konsekvensene av disse tiltakene. Samtidig ønsker vi en sammenligning med andre kommuner på kommunale avgifter. Sak nr. 42 omhandlet økning gebyr vann og avløp. Sak nr. 26 er utskiftning av vannledning Åmli sentrum med oppstart i Sak nr. 28 er ny hovedvannledning Nergarden med planlagt oppstart i Sak nr. 29 er nytt høgdebasseng Børtinghus med planlagt oppstart i Åmli kommune har i kommunestyresak nr. 15/74 vedtatt at kommunen skal oppnå selvkost på gebyrområdene vann og avløp i løpet av de tre årene frå 2016 og fram til Gebyrene vil i denne perioden øke pga. at en skal oppnå selvkost innen Framtidige investeringer innen vann og avløp vil ha betydning for økningen av vann og avløpsgebyrene når en har vedtatt å ha selvkost. Dekningsgraden vil avhenge av investeringsgraden. Åmli kommune har i dag en dekningsgrad for vann og avløp på 82 % - 83%. Det vil si at en i dag subsidierer driften av vann- og avløpstjenesten. Dagens regelverk åpner for at en kan sette overskudd av inntektene på vann- og avløp på fond i inntil 5 år. Deretter må overskuddet brukes enten til å sette ned gebyrene eller til nye investeringer. Saksnr: 2016/371-1 Dato: Saksframlegg: Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp. Side 2 av 4

19 MERKNADER/VURDERING: Tabellen for vann viser økningen i gebyrer for vann for en normalhusholdning og dekningsgraden ved å gjennomføre de planlagte investeringene. Tabellen viser også gebyrer dersom en velger å ikke gjennomfører de planlagte investeringene. Vann: Gjennomførelse av planlagte investeringer. Endring i gebyr fra året før (%) Forutsetter 100 % inndekning. Gjennomførelse av planlagte investeringer Kostnadsdekning (%) Forutsetter at gebyrinntektene blir holdt konstant. Utan overnevnte økning. Ikke gjennomførelse av planlagte investeringer. Endring i gebyr fra året før (%) Forutsetter 100 % inndekning. Ikke gjennomførelse av planlagte investeringer Kostnadsdekning (%) Forutsetter at gebyrinntektene blir holdt konstant. Utan overnevnte økning ,3 % 8,5 % 6,9 % 6,0 % 92,4 % 92,9 % 87,2 % 82,6 % 23,3 % 5,9 % 1,0 % 1,0 % 92,6 % 95,0 % 94,1 % 93,2 % Dekningsgraden for vann er i 2015 etter kalkulert til 82,6 %. Tabellen for kloakk viser økningen i gebyrer for kloakk for en normalhusholdning og dekningsgraden ved å gjennomføre de planlagte investeringene og dersom en velger å ikke gjennomfører de planlagte investeringene. Kloakk: Gjennomførelse av planlagte investeringer. Endring i gebyr fra året før (%) Forutsetter 100 % inndekning. Gjennomførelse av planlagte investeringer Kostnadsdekning (%) Forutsetter at gebyrinntektene blir holdt konstant. Utan overnevnte økning. Ikke gjennomførelse av planlagte investeringer. Endring i gebyr fra året før (%) Forutsetter 100 % inndekning. Ikke gjennomførelse av planlagte investeringer Kostnadsdekning (%) Forutsetter at gebyrinntektene blir holdt konstant. Utan overnevnte økning ,9 % 17,9 % 1,3 % 1,2 % 101,0 % 96,2 % 90,3 % 85,4 % 9,9 % 17,6 % 1,3 % 1,2 % 92,6 % 90,0 % 89,0 % 88,1 % Dekningsgraden for kloakk er i 2015 etter kalkulert til 83,2 %. Saksnr: 2016/371-1 Dato: Saksframlegg: Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp. Side 3 av 4

20 Tabellen nedenfor viser en sammenlingning av kommunale avgifter for nabokommuner til Åmli. Oversikt VA- gebyr 2015 Forutsetting: Forbruk på 230 m3 Priser eks. mva. Vann: Abonnementsgebyr Vann per m3 Kloakk: Abonnementsgebyr Vann per m3 ÅMLI GJERSTAD VEGÅRSHEI NISSEDAL , , , , , , Sum eks. mva Sum inkl. mva Oversikt VA- gebyr 2016 Forutsetting: Forbruk på 230 m3 Priser eks. mva. Vann: Abonnementsgebyr Vann per m3 Kloakk: Abonnementsgebyr kloakk per m , , , , , ,50 Sum eks. mva Sum inkl. mva Tabellen viser at Åmli kommune samlet sett har de laveste kommunale avgiftene, for vann og avløp både for 2015 og 2016 sammenlignet med nabokommunene. Tabellen viser at selv om en gjennomfører de planlagte investereningen, vil Åmli kommune ikke ligge vesentlig høyere en nabokommuner. Saksnr: 2016/371-1 Dato: Saksframlegg: Konsekvenser for vann- og avløpsgebyrer ved gjennomføring av nye tiltak innen vann og avløp. Side 4 av 4