MINNETAlE OVER sivilingeniør FRED KAVlI. holdt på årsmøtet 5. mai av professor dr.philos. Reidun Sirevåg

Transkript

1 MINNETAlE OVER sivilingeniør FRED KAVlI holdt på årsmøtet 5. mai 2014 av professor dr.philos. Reidun Sirevåg Fysikeren, ingeniøren, forretningsmannen og mesenen Fred Kavli døde i Santa Barbara, California 21. november i Han ble 86 år. Fred Kavli var kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og han var æresmedlem av vårt Akademi. Han er kanskje mest kjent i Norge for Kavliprisen som han opprettet i 2005 og som han ga Det Norske Videnskaps-Akademi ansvaret for å gjennomføre. Jeg var på denne tiden generalsekretær i Akademiet og hadde derfor mye med ham å gjøre. Barndom og ungdom Fred Kavli het egentlig Fridtjof Kavli og kom fra Eresfjord i Romsdal. Her vokste han opp på gården Moen sammen med en bror og to søstre. Han hadde det antakelig som smågutter flest da han var liten. Senere ble han som så mange andre preget av den tyske okkupasjonen av Norge. Både Fred og broren Aslak var teknisk flinke og under okkupasjonen, da bensin var mangelvare, utviklet de sammen en motor som gikk på treflis. Han var flink på skolen og kom som mange andre flinke ungdommer til Landsgymnaset, denne fantastiske institusjonen. I Fred Kavlis tilfelle ble det Firda Landsgymnas. Firda ligger jo i Sogn og Fjordane, og Fred Kavli måtte reise langt og antakelig tungvint fra Eresfjorden. Firda Landsgymnas holdt til i en staselig bygning, som etter sigende var inspirert av Eidsvollsbygningen. Fred Kavli skal senere ha sagt at det var i årene på Firda at han utviklet sitt livssyn.

2 62 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 Fred Kavli foran barndomshjemmet i Eresfjorden i forbindelse med opptakene til tv-programmet NRK laget om ham i Foto: Stig Andersen Som mange andre gutter med gode karakterer til artium begynte Fred Kavli på Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim for å bli sivilingeniør. Han gikk på linjen for teknisk fysikk, og vi ser ham på bildet her sammen med noen kullkamerater. Det var ikke mange på fysikklinjen ved NTH den gangen. Jeg har forsøkt å få tak i hvilken del av fysikken Fred Kavli spesialiserte seg i ved NTH. Det har ikke lyktes å få tak i selve diplomarbeidet, men jeg har funnet fram til tittelen på dette arbeidet som den gang ble kalt Det store eksamensarbeid. Fred Kavli på forelesning på NTH

3 Minnetale over sivilingeniør Fred Kavli 63 Vi forstår fra tittelen at han arbeidet innenfor målesystemer. Et målesystem kan fremstilles noe skjematisk på denne måten: Fred Kavli var tydeligvis konsentrert om selve sensoren i et slikt system og spesielt om hvordan man ved hjelp av magnetisme kunne påvirke signalene inn til sensoren. Antakelig hadde dette å gjøre med telekommunikasjon, et område som var særlig aktuelt i 1950-årene. Ingeniøren Med god kunnskap om sensorer i kofferten reiste Fred Kavli umiddelbart etter eksamen ved NTH til Amerika med Stavangerfjord, som mange av oss har gjort. Han kom først til Canada og senere til California, hvor han raskt fikk stilling som ingeniør i det firmaet som laget Atlas-raketten. Det skulle vise seg at han både den første tiden i USA og deretter hele resten av livet arbeidet med sensorer.

4 64 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 Det tok ikke lang tid i California før han begynte for seg selv og startet bedriften Kavlico som produserte sensorer for trykk, temperatur og rom til bruk i fly, biler raketter og romfartøy. Han fikk store kontrakter med det amerikanske forsvaret, med General Motors og med Ford kompaniet. Sensorene var av særlig høy kvalitet, usedvanlig nøyaktige og følsomme og spesiallaget for formålet både med hensyn til materialer og konstruksjon. Bedriften ble en stor suksess og gjorde etter hvert Fred Kavli til en rik mann. Fornuftige investeringer også på andre områder som for eksempel eiendom, gjorde ham med tiden til det amerikanerne omtaler som ultrarik. Mesenen Fysikeren Fred Kavli var hele livet opptatt av naturvitenskap. Han forsto hvor viktig det var med grunnleggende forskning og kunnskap på dette området og mente at slik kunnskap alltid ville komme menneskeheten til gode. Disse tankene lå bak da han i 2000 solgte bedriften Kavlico og opprettet stiftelsen Kavli Foundation, ved hjelp av en formue grunnlagt nettopp på kunnskap i fysikk. Da Fred Kavli etablerte Kavli Foundation, gikk han til noen av de beste og klokeste hodene innenfor naturvitenskap i USA for å få råd. Han ønsket å støtte fremtidsrettet forskning. Rådet han fikk var å satse på de tre områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som han selv omtalte som det største, det minste og det mest kompliserte innenfor naturvitenskap. Han fikk også det råd å holde seg bare til disse tre fagområdene. Til nå har stiftelsen opprettet 17 såkalte Kavli-institutter på ulike universiteter i USA, Europa og Asia. I Norge har vi et Kavli-institutt i nevrovitenskap ved NTNU, ledet av May-Britt og Edvard Moser. Instituttene får økonomisk støtte fra Kavli Foundation, men bestemmer selv hva de skal arbeide med. Fred Kavli mente at gode forskere vet best. Kavli Foundation har også etablert sju Kavli-professorater ved en rekke universiteter i USA, samt etter hvert andre prosjekter som fremmer interessen for naturvitenskap. Kavliprisen Omkring 2004 ble det kjent at Fred Kavli også ønsket å etablere forskningspriser på de tre fagområdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

5 Minnetale over sivilingeniør Fred Kavli 65 Prisene skulle være på 1 million dollar hver. Han og daværende direktør for stiftelsen, fysikeren David Auston, reiste i den anledning rundt i verden for å finne et passende sted hvor utdelingen av prisene kunne finne sted. På veien kom de til Det Norske Videnskaps-Akademi for å sondere terrenget. Her ble de mottatt av daværende preses Lars Walløe og meg som var generalsekretær. Under samtalene ble det helt klart for oss at Fred Kavli ønsket noe storslagent i forbindelse med prisutdelingen, og at han nok hadde Nobelprisene i tankene. Det Norske Videnskaps-Akademi hadde allerede erfaring med den norske Abelprisen i matematikk, og for å vise ham hvordan dette arrangementet foregikk, inviterte vi Fred Kavli til å være til stede under utdelingen av Abelprisen og på banketten etterpå på Akershus. Fred Kavli likte hva han så og foreslo at Det Norske Videnskaps-Akademi skulle få ansvaret for det faglige og seremonielle også i forbindelse med Kavliprisen. Så begynte forhandlingene. Fred Kavli var en dreven og beinhard forretningsmann, og i alle forhandlinger var han like nøyaktig når det gjaldt detaljer som de sensorene han produserte. Han visste hva han ville. Han forlangte at Norge som stat måtte forplikte seg til å være med på å dele utgiftene i forbindelse med arrangementene rundt prisutdelingen, og han ønsket at medlemmer av Kongehuset, først og fremst H.M. Kongen skulle dele ut prisene. Jan Fridthjof Bernt, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, statsråd Kristin Clemet og stifteren Fred Kavli i Kavli Foundation, undertegner samarbeidsavtalen på Det Norske Videnskaps-Akademi. Foto: Tor Richardsen/ Scanpix

6 66 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 Fred Kavli fikk det som han ville. Kunnskapsdepartementet forsto at dette var viktig for landet som kunnskapsnasjon og sa seg villig til å dekke kostnadene ved driften her i landet over Statsbudsjettet. Norge fikk på den måten en generøs gave og Akademiet en ansvarsfull oppgave da kontrakten mellom Kavli Foundation, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet ble undertegnet i For Fred Kavli ble etableringsfasen viktig. Han deltok og fulgte nøye med under møter og forhandlinger som foregikk både i Oslo og California og over telefon. Han sa klart fra hvis det var noe han ikke likte eller var uenig i. Hvis diskusjonen virkelig ble tilspisset, sa han: It is my money. Fred Kavli hadde dessuten liten eller ingen forståelse for at det tok tid å få en utgiftspost inn på Statsbudsjettet. På den annen side sa han alltid fra når han likte noe og var fornøyd. En ting vi alltid var helt enige om var at ingen måtte tro at det var Fred Kavli selv som bestemte hvem prisene skulle gis til. Han har alltid uttrykt stor tilfredshet med at prisutdelingen og alle arrangementene ble så vellykket på alle måter. You guys did a great job, pleide han å si. Jeg så selv hvor rørt han var under banketten i Rådhuset da det ble helt stille, og klokkene i Rådhuset spilte bare for Fred Kavli og Kavliprisen. Fred Kavli og Reidun Sirevåg på vei inn til den første Kavliprisutdelingen i Oslo konserthus i Foto: Scanpix

7 Fred Kavli bodde i Santa Barbara, og noen av oss var heldige og fikk flere ganger komme hjem til Fred Kavlis flotte hus og eiendom på klippene mot Stillehavet og nyte godt av hans store gjestfrihet. Fred Kavli følte alltid tilknytning til Norge. På en av veggene hang et originalt bilde av Tidemand og Gude, som han selv sa han hadde kjøpt fordi det sto i leseboka fra folkeskolen (Nordal Rolfsens Lesebok). Til ære for sine norske gjester hadde Fred Kavli på seg busserull. I tillegg til å fremheve viktigheten av naturvitenskap generelt og grunnforskning spesielt, har Kavliprisen bidratt til mer kunnskap om og forståelse for astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap også utenfor forskermiljøet. At Det Norske Videnskaps-Akademi fikk ansvaret for å finne verdige vinnere til Kavliprisen, og også dele ut prisen, har vært med på å gi Akademiet mer liv og tyngde. Vi har mye å takke Fred Kavli for. Vi vil hedre og lyse fred over hans minne. Minnetale over sivilingeniør Fred Kavli 67