FORVALTNINGS- REVISJONS- PROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGS- REVISJONS- PROSJEKT"

Transkript

1 FORVALTNINGS- REVISJONS- PROSJEKT Askvoll Kommune: KOSTRA til hjelp i planlegging og styring i Pleieog omsorg Rapport tinga av Askvoll Kontrollutval Endeleg rapport levert den:

2 INNHALD 1 INNLEIING: VIKTIGE FUNN OG om TENESTEANALYSAR Tilrådingar i rapporten: Viktige funn i rapporten KOSTRA-analyse: Tenesteanalyse av PLO gjennom bruk av KOSTRA- og IPLOS-statistikk Definisjonar av ord og uttrykk nytta i rapporten 9 2 KVA FORVALTNINGSREVISJON ER Rettsleg forankring av revisjon og forvaltningsrevisjon KRYSS-Revisjon 1 3 OM DEN REVIDERTE EININGA Askvoll KOMMUNE Askvoll slik kommunen sjølv presenterer seg på Web Demografiske data: Folkemengd og befolkningssamansetjing Organisasjonskart og folketal i Askvoll kommune Pleie- og omsorg i årsrapporten til kommunen 11 4 BAKGRUNNEN FOR OG PROBLEMSTILLINGANE I FORVALTNINGSREVISJONEN Formelt om tinginga av forvaltningsrevisjonen Tingingsdokumentet frå SEKOM Føremål problemstillingar og avgrensingar av prosjektet Revisjonen sine vurderingar av tingingsdokumentet Metodiske implikasjonar ved og tolking av problemstillinga Kva er ein tenesteanalyse kva føremål har den? fallgruver i analysen 15 5 REVISJONSKJELDER OG -KRITERIUM Generelt om revisjonskjelder og revisjonskriterium Revisjonskjelder og -kriterium i dette prosjektet Problemstilling 1: KOSTRA- og IPLOS-tal brukt i tenesteanalysen Problemstilling 2: Mogelege feil i Kostra- og Iplos-rapporteringane frå kommunen Revisjonskriterium knytt til problemstillingane i rapporten 18 6 METODE 2 7 PROBLEMSTILLING 1: FAKTA, VURDERING OG KONKLUSJONAR BEHOV Fakta: Alderssamansetjing som indikator på behov Fakta: Alderssamansetjing over tid som indikator på behov Registrerte bistandsbehov gjennom Iplos Vurdering Behov for tenester (jf del 7.1 ff) Ressursbruk/prioritering Pleie- og omsorgstenestene samla Vurdering Ressursbruk/Prioritering heile PLO Heimetenester Vurdering Heimetenester Institusjonstenester Vurdering Institusjonstenester Aktivisering og støttetenester Vurdering Aktivisering og støttetenester Dekningsgrad Pleie- og omsorgstenesta samla 33 2

3 7.3.2 Vurdering dekningsgrad - PLO samla Heimetenester: Vurdering dekningsgrad Heimetenester Institusjonstenester: Vurdering dekningsgrad Institusjonstenester Produktivitet Heile tenesta Heimetenester Institusjonstenester Vurdering Produktivitet PLO samla, Heimetenester og Institusjonstenester Kvalitetsindikatorar Kostra/Iplos Vurdering kvalitetsindikatorar Iplos/Kostra Medarbeidarane Vurdering medarbeidarane i PLO sin kompetanse og fråvær 58 8 PROBLEMSTILLING 2: FAKTA, VURDERING OG KONKLUSJONAR Fakta Manglande rapportering eller mangelfulle rapporteringar Kostra/Iplos Vurdering KOSTRA- og IPLOS-rapportering Konklusjon 6 9 RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR TIL HØYRINGA 61 1 Underskrift REFERANSAR VEDLEGG: Omgrep frå SSB KOSTRA Kostra-veileder

4 FIGURAR: Figur 2 Tenestebehov sett i lys av alderssamansetjing (i %) og prioritering uttrykt gjennom netto driftsutgifter (i kr) Figur 3: Folketal , og folketalsutvikling i Askvoll: Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Figur 4: Figuren over syner korleis samtlege tenestemottakarar fordeler seg på ulike typar registrert bistandsbehov Figur 5: Figuren over syner kommunen sine samla netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstenester - fordelt på alle kommunen sine innbyggjarar over 67 år Figur 6: Figuren over syner fordelinga av kommune sine netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstenester fordelt på Kostra-funksjonar Figur 7: Figuren over syner kommunane sine netto driftsutgifter til heimetenester, fordelt på alle innbyggjarar i kommunen Figur 8: Figuren over syner netto driftsutgifter til institusjonstenester, kr pr innbyggjar over 8 år.. 31 Figur 9: Netto driftsutgifter til aktivisering og servicetenester kroner pr innbyggar Figur 1: Figuren syner delen innbyggjarar 8 år + som anten har institusjons- eller heimetenester. (Kjelde: Fylkesmannen sin kostragenerator) Figur 11: Andel innbyggjarar i ulike aldersgrupper - som mottek heimetenester Figur 12: Figuren syner kor stor andel av mottakarar av heimetenester som er registrert med omfattande bistandsbehov Figur 13 Mottakarar av heimetenester, aldersfordelt (i prosent) Figur 15: Andel innbyggjarar som er bebuarar på institusjon - aldersfordelt Figur 16: Fordeling av institusjonsplassar på ulike typar opphald Figur 17: Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottakar av pleie og omsorgstenester Figur 18: Årsverk pr. mottakar i brukarretta tenester PLO (Fylkesmannen sin Kostra-generator). 45 Figur 19: Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottakar av heimetenester, kr Figur 2: Gjennomsnittleg nettoutgifter pr brukar av heimetenester i aldersgruppa -66 år og 67 år og eldre Figur 21: Andel vedtakstimar til heimetenester for brukarar -66 år og 67 år og over Figur 22: Gjennomsnittleg timar til praktisk bistand og heimesjukepleie, pr brukar pr veke Figur 23: Gjennomsnittleg antal tildelte timar i veka. Brukarar utanfor institusjon Figur 24: Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon, i kroner... 5 Figur 25: Andel plassar i einerom og andel plassar i brukartilpassa einerom med eige bad/wc i PLOinstitusjonar Figur 26: : Tilgjenge til lækjar og fysioterapeut på sjukeheim, timar pr veke pr bebuar Figur 27: Andel av alle brukarar eksklusiv brukarar med langtidsopphald på institusjon med individuell plan Figur 28: Andel årsverk i brukarretta tenester med fagutdanning Figur 29: Andel årsverk i brukarretta tenester etter utdanning Figur 3:Legemeldt sjukefråvær av totalt antal årsverk i brukarretta teneste TABELLAR: Tabell 1: Folketal for kommunar i kommunegruppe 5 pr , (absolutte tal) Tabell 2 Problemstillingar i forvaltningsrevisjonen; revisjonskjelder og revisjonskriterium Tabell 3: Manglande innrapporteringar/mogelege feilrapporteringar eller mistenkjelege tal i nytta figurar i forvaltningsrevisjonsrapporten knytt til Kostra/Iplos

5 1 INNLEIING: VIKTIGE FUNN OG OM TENESTEANALYSAR I dette kapittelet er sentrale funn frå kapittel 7 i forvaltningsrevisjonsrapporten dregne ut, og presentert som ei skjematisk oppsummering for å kunne gje ei rask oversikt over rapporten. Vurderingane som er gjorde av funna, finn ein fortløpande i kapittel 7 og 8. Det er i dette kapittelet vidare gjort greie for kva tenesteanalysar er for noko og kva dei kan nyttast til. Endeleg er sentrale ord og uttrykk i rapporten definert. Dersom ein ynskjer det, kan ein, etter å ha lese kapittel 1 hoppe direkte til kapittel 7 og 8, som direkte omhandlar Kostra-tala for Askvoll og kvaliteten på desse. 1.1 Tilrådingar i rapporten: Det er ikkje gjeve tilrådingar i rapporten korkje knytt til problemstilling 1 eller 2, slik forvaltningsrevisor har høve til etter revisjonsstandard RSK Viktige funn i rapporten KOSTRA-analyse: Nedanfor er viktige funn i rapporten knytt til problemstilling 1 dregne ut og presenterte punktuelt. Behov - analysen har synt at: 1. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane med flest innbyggjarar i aldersgruppa 67 år eller eldre (kring 2%), og er dessutan den kommunen av dei samanlikna med flest innbyggjarar i aldersgruppa år (13,1%) og aldersgruppa 8 år og eldre (6.9%). Andelen innbyggjarar i aldersgruppa år har vore svakt aukande i åra (frå 12,2 % til 13,1 %). 2. Askvoll etter føreliggande estimat vil få fleire eldre innbyggjarar i tidsperioden : Ein auke på kring 1 innbyggjarar fram til 23, både i aldersgruppa år (frå 394 til 481 innbyggjarar) og i aldersgruppa 8 år og eldre (frå 28 til 292 innbyggjarar). 3. Askvoll har ein andel brukarar av PLO-tenester med "noko/avgrensa" bistandsbehov (36,3%) noko under landssnittet (44,4%), og ein andel brukarar med "middels" bistandsbehov (38,5%) noko over landssnittet (32,2%) og ein andel brukarar med "omfattende" bistandsbehov (25,2%) på litt over landssnittet (23,4%). Ressursbruk/Prioritering analysen har synt at: PLO samla: 1. Askvoll er mellom dei kommunane som har lågast netto driftsutgifter til PLO (kr 94171), fordelt på alle kommunen sine innbyggjarar over 67 år (berre Fjaler har lågare driftsutgifter: kr 9397). Landssnitt er kr Askvoll kommune følgjer den nasjonale trenden for fordeling av netto driftsutgifter til pleie og omsorgstenester i PLO innbyrdes; a. Ein brukar minst pengar til Aktivisering (f 234), meir pengar til Tenester til institusjonar (f ) og mest pengar til Tenester for heimebuande (f 254). b. Men: Askvoll brukar langt meir midlar på tenester til heimebuande (58%) enn det dei samanlikna kommunane gjer (landsnitt er 49%) ein auke på 24% på 3 år fram til 29. c. Omvendt: Askvoll brukar minst midlar på Institusjonar (f 253 og 261) av dei samanlikna kommunane; netto driftsutgifter til funksjonen er på 32% dette er 14% under landssnittet (46%) 5

6 Heimetenester: 3. Askvoll er den av dei eksplisitt 1 samanlikna kommunane med høgast netto driftsutgifter (kr 1999) til Heimetenester i kroner pr innbyggjar (Fjaler nytta kr 8334 og Gulen kr 1659 pr innbyggjar til heimetenesta). Institusjonstenesta: 4. Askvoll er den av dei eksplisitt samanlikna kommunane som har lågast netto driftsutgifter til institusjonstenester (kr 88255) pr innbyggjar over 8 år (Gulen kr 14236; Fjaler kr 197 og landssnittet kr 13785). Aktivisering: 5. Askvoll er den kommunen mellom dei eksplisitt samanlikna som har høgast netto driftsutgifter og slik nyttar mest pengar til aktivsering pr innbyggjar (kr 1784); dette er over fire gonger så mykje som i Gulen kommune (kr 434) og over dobbelt så mykje som for landet sett under eitt (kr 714). Dekningsgrad analysen har synt at: PLO samla: 1. Askvoll er mellom dei kommunane med høgast dekningsgrad på tildeling av PLO-tenester i aldersgruppa 8 år og over; 58,2% av innbyggjarane i denne aldersgruppa mottek institusjons- eller heimetenester (landssnitt er 48,9%). Heimetenester: 2. Askvoll er mellom dei kommunane med størst dekningsgrad (43,8%) på tildeling av heimetenester for innbyggjarar i den eldste aldersgruppa, 8 år + (landssnittet er på 34,6%). Askvoll tildeler også heimeteneste til fleire i aldersgruppene -66 år (2,5%) og år (1,7%) enn som er tilfelle for same kommunegruppe, fylket og landet under eitt. 3. Askvoll har fleire heimetenestemottakarar med omfattande bistandsbehov i både den eldste aldersgruppa, 8 år og eldre (2%, mot 18% som landssnitt) og den yngste aldersgruppa, - 66 år (17% mot 12% som landssnittet), for kommunane det føreligg tal for. Institusjonstenester: 4. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane med den lågaste institusjonsdekninga (13,9%) målt i innbyggjarar 8 år +, av dei samanlikna kommunane (landssnittet er på 18,3 %). 5. Askvoll er mellom dei kommunane som har lågast (14,4%) andel innbyggjarar buande på institusjon i aldersgruppa 8 år og eldre (dette er omtrent på landssnittet (14,3%), men lågare enn Fjaler (kring 15%), Gulen (14,6%) og fylket (14,8%). Produktivitet analysen har synt at: PLO samla: 1. Askvoll sine korrigerte brutto driftsutgifter pr mottakar av kommunale Pleie og omsorgstenester (kr 34924) ligg omtrent på landssnittet (kr 36416) men har den høgaste årsverkverknaden pr mottakar i brukarretta tenester (,51) av dei samanlikna kommunane, etter Gulen (,61. Landssnitt:,48) men lågast lønsutgifter pr årsverk (kr landssnittet er kr pr årsverk). 1 Dei eksplisitt samanlikna kommunane i denne rapporten er Askvoll, Fjaler og Gulen. Nemninga "eksplisitt" samanlikna kommunar blir brukt i dei tilfella det ikkje føreligg komplette? KOSTRA-tal for alle "kommunane" i figurane, men der det ligg føre tal for kommunane Askvoll, Fjaler og Gulen, og stundom for "landet utanom Oslo". 6

7 Heimetenester: 2. Askvoll er den av dei eksplisitt samanlikna kommunane med høgast netto driftsutgifter til heimetenestene pr tenestemottakar (kr ) i aldersgruppa -66 år kommunane (Fjaler kr ) og Gulen kr ein differanse på kring kr 67 pr tenestemottakar)). 3. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane med høgast korrigerte brutto driftsutgifter (kr 265) til heimetenestene pr brukar, (saman med Gulen, kring kr. 262 ). Landssnitt er kr og dei korrigerte brutto driftsutgiftene i Askvoll er nesten dobla på tre år, frå 27 (kr 18738) til 29 (kr 26 5). 4. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane som tildeler færrast timar heimeteneste i den eldste aldersgruppa (67 år og over (41%)) og som tildeler flest timar heimeteneste til innbyggjarar i den yngste aldersgruppa (-66 år (59%)). Like fullt: I Askvoll utgjorde aldersgruppa heimetenestemottakarar -66 år 31,4% av alle mottakarar og denne aldersgruppa nytta heile 59% av alle tildelte timar til heimetenesta. 5. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane som tildeler flest timar pr veke (9,9 t) til dei som mottar heimesjukepleie landssnittet er 4,5 timar pr veke. Askvoll ligg under landssnittet på timetalet pr veke (3,2 timar) for brukarar av praktisk bistand (landssnittet 6,6 t). Institusjonstenester: 6. Samla sett (funksjon f 261) utgjer dei korrigerte brutto driftsutgiftene pr kommunal plass i institusjon i Askvoll kr , noko som plasserer Askvoll mellom dei kommunane med lågast samla driftsutgifter pr institusjonsplass (berre Fjaler har mindre landssnittet er på kr 83136). a. Askvoll er mellom kommunane med lågast driftsutgifter pr plass på funksjon 253, bistand, pleie- og omsorg (kr 6649 landssnittet var på kr pr plass). b. Derimot var Askvoll den kommunen mellom dei samanlikna som hadde størst brutto driftsutgifter til drift (funksjon f 261) pr kommunal plass (kr landssnittet var på kr 8314). 7. Askvoll (93%) er på landssnittet (94%) i dekning på tal plassar i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar. Vidare har Askvoll 93% dekning på plassar i brukartilpassa einerom; dette er over landssnittet (69%). Kvalitet (Iplos/Kostra) analysen har synt at: 1. Askvoll er den av dei samanlikna kommunane som hadde best tilgang både på lækjar- og fysioterapitimar pr veke pr bebuar i institusjon, høvesvis,38 t/v tilgjenge til lækjar og,33 t/v på fysioterapi (landsnittet: lækjar:,33 t/v, fysioterapi,28 t/v). 2. Askvoll er den av dei eksplisitt samanlikna kommunane med høgast del (22%) brukarar som har individuell plan; tilsvarande tal for Fjaler er (kring) 13% og Gulen (17%). Medarbeidarar analysen har synt at: 1. Askvoll er mellom kommunane med lågast del (68%) årsverk med fagutdanning i Pleie- og omsorgstenesta, berre Gulen har lågare del (66%) årsverk med fagutdanning. Landssnittet er på 73%. 2. Askvoll er mellom kommunane med lågaste (6,3%) legemeldte sjukefråværet i brukarretta tenester av dei samanlikna kommunane. Landssnittet er på 8,7%. 7

8 1.3 Tenesteanalyse av PLO gjennom bruk av KOSTRA- og IPLOS-statistikk Denne forvaltningsrevisjonen omhandlar ressursbruk i Pleie- og omsorgstenesta i (27-) 29 i Askvoll kommune og dei kommunane det er naturleg å samanlikne seg med, basert på samanstilling av statistiske data frå KOSTRA og frå IPLOS. Denne forvaltningsrevisjonen er ein hybrid: Innanfor dei formelle og bindande rammene som er sett til revisjonen for gjennomføringa av og innhaldet i forvaltningsrevisjonar i kommunar (nedfelt i den såkalla RSK 1-standarden) ligg revisjonen tett opp til den metodiske standarden KS (gjennom KS Effektiviseringsnettverkene) nyttar for skriving av såkalla tenesteanalysar/ressursanalysar i Noreg. Datagrunnlaget for analysen er stort; offentleg statistikk frå den reviderte kommunen sjølv og dei samanlikna kommunane, gjennom dei offentleg pålagde KOSTRA- og IPLOS-rapporteringane frå kommunane. Kommunale pleie- og omsorgstenester utgjer ein komplisert og samansett meny, og kommunar har ulik vekting og samansetjing av tenester seg imellom. Ved utarbeiding av rapporten har siktemålet vore å vise dei viktigaste indikatorane, inndelt i dimensjonane: Behov Prioritering Dekningsgrad Produktivitet (Kvalitet/medarbeidarar) for slik å få auka innsikt i samanhengane mellom ressursinnsats, resultat og kvalitet. Vi skuldar å gjere merksam på at det er det samla tenestetilbodet til ulike aldersgrupper som må vurderast, og ein bør t.d. ikkje vurdere heimetenester og institusjonstenester kvar for seg, men sjå tenestetilbodet som ein heilskap. I KS Effektiviseringsnettverkene er noko av målet med å gjennomføre tenesteanalysar, der tilsette i kommunane sjølve er med i nettverksgrupper der slike analysar vert utarbeidde, at deltakarane får auka kunnskap og medvit om tenester og praksis i eigen kommune, og at lærdomen har overføringsverdi og kan nyttast når deltakarane kjem tilbake til kvardagen. I tråd med dette: Noko av intensjonen med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet og utarbeidinga av tenesteanalysen, er at kommunen sine politikarar og administrasjon får eit statistisk oversyn over status innan PLO i Askvoll kommune. Dette kan så danne basis for dialog og arbeid med funna i rapporten, som ledd i å finne forbetringsområde og tiltak/endringar som bør følgjast opp. Skilnadene som er registrert at er der mellom dei samanlikna kommunane, kan gje indikasjonar på om Askvoll har noko å hente ved å endre praksis i form av betra tenesteyting og/eller effektivisert ressursbruk. Endeleg vil det for kommunen sjølve vere mogeleg å gjennomføre eit tilsvarande statistisk-metodisk opplegg seinare, etter mal frå denne forvaltningsrevisjonen, om det er ynskjeleg. Det er viktig å understreke at presentasjon og tolking av statistikk, som denne forvaltningsrevisjonen er, ikkje åleine kan gje eit samla bilete av den faktiske stoda innan PLO i Askvoll. Dei ansvarlege for tenesta i kommunen vil kunne gje eit kompletterande og utdjupande bilete, dei kjenner best kor skoen trykkjer, basert på erfaring frå drifta over tid. Denne kunnskapen vantar forvaltningsrevisor når hans analysar er gjort. 8

9 1.4 Definisjonar av ord og uttrykk nytta i rapporten KOSTRA står for KOmmune-STat-RApportering (sjå del 5 ff.). Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunane i 29 kategoriar. Kommunane er her gruppert langs tre ulike dimensjoner: 2 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5 innbyggere, mellomstore har fra 5 til innbyggere, mens store kommuner har 2 eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kommunegruppe 5 (sjå KOSTRA): Er definert som små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. o Dette gjeld kommunane: Aremark 1223 Tysnes 1571 Halsa 121 Rømskog 1233 Ulvik 1613 Snillfjord 436 Tolga 1234 Granvin 1622 Agdenes 439 Folldal 1265 Fedje 1633 Osen 441 Os 1411 Gulen 1725 Namdalseid 512 Lesja 1412 Solund 1743 Høylandet 541 Etnedal 1413 Hyllestad 1822 Leirfjord 827 Hjartdal 1428 Askvoll 1825 Grane 83 Nissedal 1429 Fjaler 1828 Nesna 912 Vegårshei 1444 Hornindal 1834 Lurøy 929 Åmli 1514 Sande 1836 Rødøy 935 Iveland 1523 Ørskog 1838 Gildeskål 121 Marnardal 1526 Stordal 1852 Tjeldsund 127 Audnedal 1545 Midsund 1859 Flakstad 134 Hægebostad 1546 Sandøy 1927 Tranøy IPLOS: IPLOS er nemninga på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunane og for statlige styresmakter. KS: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon PLO: Pleie- og omsorg. Eit av fleire administrative tenesteområde i kommunen. Tenesteanalyse er ei systematisk og balansert vurdering og tolking av tenesta sine einskilddelar og heilskap. Analysen skal ideelt sett fungere som et strategisk og fagleg grunnlagsdokument for dialog om forbetringsområde i tenesta

10 2 KVA FORVALTNINGSREVISJON ER Denne rapporten er utarbeidd av KRYSS- Revisjon på oppdrag frå kontrollutvalet i Askvoll kommune. Oppdraget vart formalisert gjennom vedtak i kontrollutvalet og i eiga skriftleg tinging; seinast gjennom justert tinging frå kontrollutvalet gjennom SEKOM, datert : Kostra til hjelp i planlegging og styring, Askvoll kommune. Metodikken for forvaltningsrevisjonen byggjer på, i tillegg til å innfri krava i RSK 1, ein såkalla tenesteanalyse slik denne er utvikla av KS (jf over). 2.1 Rettsleg forankring av revisjon og forvaltningsrevisjon Kravet om revisjon av kommunal verksemd er heimla i Kommunelova 78, og i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner, fastsett av KRD den 15. juni 24. Forvaltningsrevisjon er ein sjølvstendig disiplin innan revisjonsfaget, og er rettsleg forankra i Kommunelova 78 og Forskrift om revisjon, 6. I Forskrift om revisjon 7 vert det fastslått at forvaltningsrevisjon skal skje etter god kommunal revisjonsskikk og etter anerkjende standardar. I dette prosjektet er den såkalla RSK 1 standard for forvaltningsrevisjon nytta som basis for å svare på tinginga, om ikkje anna er presisert. 2.2 KRYSS-Revisjon KRYSS-Revisjon er eit interkommunalt samarbeid oppretta etter Kommunelova 27, og verksemda er resultatet av samanslåinga av dei tre tidlegare revisjonsdistrikta i Ytre Sogn, Ytre Sunnfjord og Indre Sunnfjord. Samarbeidet har to forvaltningsrevisorar tilsette på heiltid. 3 OM DEN REVIDERTE EININGA ASKVOLL KOMMUNE 3.1 Askvoll slik kommunen sjølv presenterer seg på Web 3 Askvoll ligg sentralt plassert på kysten av Sogn og Fjordane og er eit knutepunkt mellom land og sjø. Kommunen strekkjer seg frå bygdene på sørsida av Førdefjorden i aust og til Bulandet i vest, med Dalsfjorden i sør og Førdefjorden i nord. Vi har gode kommunikasjonar langs kysten med ekspressbåt og bussamband med Førde. Internt i kommunen er øyane våre knytt til fastlandet med to ferjesamband. Kommunesenteret Askvoll ligg på fastlandet. Her er kommuneadministrasjonen og mange av dei kommunale tenestene lokalisert. Askvoll har stor breidde i private handel og sørvisbedrifter og hotell, bank og apotek. Av andre offentlege tenester har vi og lensmannskontor, tannlege, veterinær og NAV-kontor. Askvoll kommune har eit desentralisert tilbod innan dei viktigaste tenesteområda. Skule og barnehagar finst i dei fleste bygder. Likeeins har vi desentralisert mykje av omsorgstenesta vår, men sjukeheimen, Askvollheimen, ligg i kommunesenteret. Dei viktigaste næringane i Askvoll i dag er industri, fiske og havbruk, landbruk og reiseliv. Kommunen er og ein stor arbeidsgjevar med tilsette innanfor skule, helse, omsorg og administrasjon

11 3.2 Demografiske data: Folkemengd og befolkningssamansetjing Nedanfor er det gjeve eit oversyn over folkemengda i Askvoll og for dei eksplisitt samanlikna kommunane Fjaler og Gulen. Kommunar og folketal 1428 Askvoll Fjaler Gulen 23 Tabell 1: Folketal for kommunar i kommunegruppe 5 pr , (absolutte tal) (Kjelde: Organisasjonskart og folketal i Askvoll kommune Rådmann Ass.rådmann Konsul ent/ Teknisk avd. Økonomiavd. Rådgj evar Vaktmeistersentral Prosjektleiar Omstillingsorganisasj onen Nærmiljøsentralen Landbruksavd. Askvoll og Fjaler Omsorgssjef Oppvekstsjef Legesenter NAV Stat/kommune Barnevernteneste Interkommunal Konsulentar Kjøkken Konsulent Ungdomsleiar Sosialkonsulent Reinhald/vaskeri Rektorar Barnehagestyrar Musikk- og kulturskule Helsestasjon/jordmor Psykiatrisk sjukepleiar Fysioterapi Avdelingsleiarar 4 stk Gruppeleiarar 19 stk ( 3.4 Pleie- og omsorg i årsrapporten til kommunen I Årsrapporten for 29 heiter det for Pleie- og omsorgsetaten (utdrag): PERSONALE. Pleie- og omsorgsetaten har om lag 1 (inkl.pleie- og omsorgssjef) stillingar som er fordelt på ca.16 personar, av dette er 3,5 avdelingsleiarar, og 1,51 stillingar til personleg assistent og pr tilsvarande 2.17 still. omsorgsløn. I tillegg kjem vikarar i samband med sjukdom, permisjonar og avvikling av ferie, samt om lag 44 støttekontaktar pr. desember

12 Omsorgsetaten har tidlegare år hatt fokus på eit løftefritt miljø, det vart mellom anna gjennomført ein investeringsplan til hjelpemiddel og opplæring. Det kan sjå ut som denne satsinga no har gjeve effekt. Vi er ikkje kjende med at det er sjukmeldingar som direkte kan tilskrivast fysisk belastning. Vidare har det vore sett mykje fokus på tilrettelegging og tilpassing av hjelpemiddel både ved institusjon og i heimetenesta, noko som ergoterapeut har arbeidd mykje med. Vedkommande har hatt permisjon for vidareutdanning i 2.halvdel av 29.Det har ikkje vore sett inn kvalifisert vikar. Pleie og omsorgsetaten har vore IA-bedrift i en del år. Det vert i samhandling med arbeidstakar nytta tilgjengelege verkemiddel som tilretteleggingstilskot, aktiv sjukmelding og gradert sjukmelding med meir, for å få sjukmelde arbeidstakarar raskt attende til arbeidplassen og samtidig prøve ut ev. tilrettelegging. TENESTETILBOD OG MÅLGRUPPE Pleie- og omsorgstenestene omfattar drift av følgjande tenester: Adm.leiing Aktivisering/servisetenester til eldre og funksjonshemma Tryggleiksalarmar Avlasting,støttekontakt,ferietilbod Drift av aktivitetssenter Transportteneste Hjelp i institusjon Askvollheimen (langtidsopphald/korttidsopphald/avlastningsopphald og plass i buf.skap) Hjelp i heimen heimesjukepleie, praktisk hjelp, psykiatrisk sjukepleieteneste Omsorgsløn Drift tryggleiksalarmar Drift/vedlikehald av bygg/anlegg Askvollheimen Drift av omsorgsbustadene ved Askvollheimen og trygdebustadene i Holmedal, Kvammen, Bulandet og Værlandet REKNESKAP 29 12

13 4 BAKGRUNNEN FOR OG PROBLEMSTILLINGANE I FORVALTNINGSREVISJONEN 4.1 Formelt om tinginga av forvaltningsrevisjonen Bakgrunnen for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet går fram av tingingsdokumentet frå SEKOMsekretariat, og som seinare er justert, jf brev frå SEKOM datert , der det vert synt til møte i kontrollutvalet i Askvoll i sak 17/1. Her vert to problemstillingar utmeisla: Problemstilling 1: Kontrollutvalet ynskjer å få utført ressursanalyse for PLO i Askvoll kommune for år 27 til 29. Ved samanliknande analyse skal ein samanlikne med kommunar i sama kommunegruppe og i fylket og landet og kommunane Fjaler og Gulen Problemstilling 2: Dersom revisjonen i tenesteanalysen kjem over funn som indikerer feil i KOSTRA eller IPLOS-rapporteringane skal dette gjerast greie for i rapporten 4.2 Tingingsdokumentet frå SEKOM Føremål problemstillingar og avgrensingar av prosjektet Føremålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet går fram av tingingsdokumentet av sak 17/1. Tingingsdokumentet seier at kontrollen skal avgrensast til følgjande tenesteeiningar: PLO i Askvoll kommune Tidsavgrensing: Kontrollen skal i følgje tingingsdokumentet gjelde: År: Revisjonen sine vurderingar av tingingsdokumentet Metodiske implikasjonar ved og tolking av problemstillinga Ordlyden i endeleg problemstilling 1 er slik: Kontrollutvalet ynskjer å få utført ressursanalyse for PLO i Askvoll kommune for år 27 til 29. Ved samanliknande analyse skal ein samanlikne med kommunar i sama kommunegruppe og i fylket og landet og kommunane Fjaler og Gulen. Kva ein tenesteanalyse er for noko, slik det blir forstått i denne revisjonen, vart forklart for kontrollutvalet i Askvoll i møte den Revisjonen sa då at tenesteanalysen som vil bli gjennomført vil liggje tett opp til den metodiske standarden KS nyttar i Noreg i 29/21 og den skriftlege presentasjonsmalen som her blir nytta. Datagrunnlaget som ligg til grunn for tenesteanalysen er offentleg statistikk, innrapportert frå den reviderte kommunen sjølve gjennom dei pålagde KOSTRA- og IPLOS-rapporteringane. For å kunne gje eit statistisk bilete av situasjonen i kommunen ut over berre eit øyeblikksbilete er det i tillegg til tal for 29 også teke med samanliknbare tal for åra 27 og 28 for Askvoll kommune sitt vedkomande. Slik er det mogeleg å danne seg eit bilete av utviklinga over tid. Revisjonen les problemstillinga til, for det første, å vere av deskriptiv (skildrande) karakter. Det vil seie at vi gjennom talmaterialet skal gje ein faktuell, talmessig status over tenesteområdet slik det er avgrensa til ein gjeven tidsperiode. Men statistiske data er harde data, og gjev ikkje uttrykk for t.d. brukarar sine opplevingar av eller kvaliteten på kommunale tenester. Der funna i talmaterialet gjer det naturleg, stiller revisjonen spørsmål til refleksjon : Dette er spørsmål kommunen kan 13

14 fundere over som ledd i vurdering og analyse av noverande situasjon i eininga PLO, og kva ynskje ein har frametter. Problemstillinga ber oss vidare om å samanlikne Askvoll kommune med kommunar i sama kommunegruppe og i fylket og landet og kommunane Fjaler og Gulen. KOSTRA-tala er organisert slik at kommunar er ordna i ulike kommunegrupper ut frå karakteristika ved kommunen. Askvoll høyrer til kommunegruppe 5 som saman med Fjaler, Gulen, Solund, Hyllestad og Horningdal kommune er dei 6 kommunane i same kommunegruppa i Sogn og Fjordane (sjå kapittel 6). Vidare, for å få eit breiare referansegrunnlag for eigne tal, er tal for Sogn og Fjordane og for landet elles (utanom Oslo) presenterte. Ei slik deskriptiv tilnærming på rapporten er noko anna enn ei rein normativ tilnærming som i tillegg til å skildre den faktiske tenestesituasjonen og kva variasjonar som finst gjerne har karakter av å kome med detaljerte tilrådingar eller er instruerande i høve til løysingstiltak som ledd i å endre ein situasjon/tilhøve/praksis i retning: slik noko bør vere. Uansett, ein må først gå vegen om å søkje å årsaksforklare tilhøva slik dei er før ein kjem med for bombastiske tiltakspakkar. Eller biletleg sagt: Ein må stille diagnosen før ein føreskriv medisin. Bruk av KOSTRA-tal har sider ved seg som ein må vere seg medvite også når denne rapporten blir lesen: KOSTRA-rapportering og -tal er enno ein ung vitskap ; kommunane kan ha unnlate å rapportere som dei skal og innrapporterte tal kan vere feil. Også innhenting og val av indikatorar, og måten statistikken vert generert i dei nytta statistikkgeneratorane frå KS og Fylkesmannen, samt presentasjon av talmateriale, kan ha feil og unøyaktigheiter hefta ved seg. Til det kjem problematiseringa av kva KOSTRA-tala djupast sett fortel: Syner det statistiske materialet at den reviderte tenesteeininga t.d. ligg lågare enn andre kommunar på ulike verdiar på variablane ein samanliknar så kan dette av kommuneleiinga bli lese som god økonomistyring. Ein tenesteleiar tenkjer på si side kanskje at hadde ein brukt opp heile budsjettet, så ville ein fått ytt betre tenester medan tenestemottakaren og pårørande vil kunne hevde at kommunen brukar for lite samla ressursar på området, og at ekstraløyvingar eller budsjettoppjustering er på sin plass. Same KOSTRA-tala nytta som indikator på ressursbruken i ei eining, kan slik vurderast også i lys av auga som ser, og dermed kven sin ståstad ein har, og ligg der ikkje berre som objektive fakta. Dersom KOSTRA-tala viser høg ressursbruk, treng dette ikkje nødvendigvis bety at ein yter gode tenester. Og omvendt: Om tala viser låg ressursbruk, kan kommunen likevel yte gode tenester. Om så er tilfelle, så seier vi at kommunen er kostnadseffektiv. KOSTRA-tal seier heller ikkje noko om korleis tenestetilbodet er samansett og kvaliteten på dette. Det er også slik at sjølv for kommunar som er definert i same kommunegruppe så som m.a. Askvoll, Fjaler og Gulen i kommunegruppe 5 så vil det alltid vere kommunespesifikke skilnader knytt til måte å organisere seg på, naturgjevne skilnader o.a. som gjer at kostnadsnivået vil variere og såleis kan vere medforklarande på skilnadane i presenterte figurar og tabellar kommunane mellom. KOSTRA-tal vil uansett berre vere ein grov indikator på problemstillinga; skal ein kunne seie noko meir presist om ressursbruken ved desse tenestene, må ein gjere ei meir omfemnande undersøking av organisering og drifta ved desse tenestene; eit arbeid som ligg langt forbi dei ressursane som er sett av gjennom denne forvaltningsrevisjonen. Endeleg må ein hugse på at KOSTRA-tala er augneblinksbilete og uttrykkjer ikkje, isolert sett, utvikling. Tilsvarande som for KOSTRA ligg det også potensielle feilkjelder knytt til innrapporterte IPLOS-data som ein må vere seg medvite, når ein nyttiggjer seg slikt materiale (jf òg omtale av dette i metodekapittelet). 14

15 4.3.2 Kva er ein tenesteanalyse kva føremål har den? fallgruver i analysen Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført som ein tillempa tenesteanalyse. Definisjon av ein analyse er: Undersøkelse som består i at noe sammensatt oppløses i enkelte bestanddeler. Ei tenesteanalyse er ei systematisk og balansert vurdering og tolking av tenesta sine einskilddelar og heilskap. Analysen skal ideelt sett fungere som eit strategisk og fagleg grunnlagsdokument for dialog om forbetringsområde i tenesta, der sentrale aktørar er politikarar, tenesteleiarar og rådmannsnivå i kommunen. Føremålet med analysen er generelt å få oversikt over og kunnskap om tenesta si: Styrke Svakheiter Forbetringspotensial Ei vurdering av og val av forbetringsområde Den metodiske rekkjefølgja i ein slik tenesteanalyse er: Først: Skildre kva syner KOSTRA-indikatorane knytt til: - Prioriterer vi tenestene i forhold til andre tjenester i kommunen? - Rettar vi ressursane mot de prioriterte målgruppene? - Produserer vi tenestene på en produktiv og effektiv måte? Dinest: Drøfte/vurdere funna Når ein drøftar/vurderer Kostra-tal, må ein vere seg medviten: Kva ligg bak desse variasjonane ein avdekkjer i Kostra-tala? Er det andre forhold som er medverkande til at tala evt. ikkje kan samanliknast? Er det behov for å rette opp nøkkeltal (feilrapportering) i den einskilde kommune? Kva syner kartlegginga av kvalitet, gjennomgang av likskap og variasjon? Er det nokon samanheng mellom produktivitet, dekningsgrad, prioritering og kvalitet? Kva kritiske suksessfaktorar kan være sentrale i å forklare resultat? Til sist: konkludere: Konsekvensar kva avgjerder må fattast? retning! Kva tiltak, erfaringar og læring kan overførast? Kva konkrete mål bør det einskilde tenesteområde og kommunen under eitt sette seg? 15

16 5 REVISJONSKJELDER OG -KRITERIUM 5.1 Generelt om revisjonskjelder og revisjonskriterium KRYSS-Revisjon har nytta anerkjende metodar for forvaltningsrevisjon i arbeidet med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet. Dei anerkjende metodane er å finne i RSK 1, og fagartiklar med utgangspunkt i denne standarden. I RSK en heiter det mellom anna: I RSK 1, punkt 27, er dei generelt viktigaste kjeldene for aktuelle revisjonskriterium ved forvaltningsrevisjonar lista opp, og her blir nemnt mellom anna: Lover, forskrifter, forarbeid, rettspraksis, politiske vedtak, mål og føringar, administrative retningsliner m.v. I mange tilfelle vil beste praksis også kunne fungere som eit revisjonskriterium. RSK 1, punkt 25 seier at revisjonskriteria er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal reviderast/vurderast i forhold til. Revisjonskriteria skildrar altså korleis det som blir undersøkt, bør fungere eller vere. Revisjonskriteria dannar såleis eit målegrunnlag som relevante faktiske tilhøve innafor området problemstillinga dekkjer, vert vurdert og målt mot, for å kunne trekkje konklusjonar basert på funna i revisjonen. Desse revisjonskriteria skal vere grunngjeve i, eller utleia av, autoritative kjelder innanfor det reviderte området, jf RSK 1, pkt Revisjonskjelder og -kriterium i dette prosjektet Rammeverket for utarbeiding av revisjonskriterium i dette prosjektet er lover og føreskrifter, anerkjende prinsipp for økonomistyring, politiske vedteke rutineverk og administrativt rutineverk, offentleg statistikk m.v. Nedanfor vil vi først gå gjennom rammeverket for, og til slutt dei konkretiserte revisjonskriteria, som er lagt til grunn for undersøkinga Problemstilling 1: KOSTRA- og IPLOS-tal brukt i tenesteanalysen Problemstilling 1: Kontrollutvalet ynskjer å få utført ressursanalyse for PLO i Askvoll kommune for åra Ved samanliknande analyse skal ein samanlikne med kommunar i same kommunegruppe i fylket, landet og kommunane Fjaler og Gulen. KOSTRA er eit nasjonalt informasjonssystem som gjev styringsinformasjon om kommunal verksemd. Målet med innføringa av KOSTRA var å systematisere og samordne økonomi- og tenesterapportering frå kommunane til staten. Målet har vore å gjere eksisterande data betre tilgjengeleg og å samanstille dei på ein meiningsfull måte. Informasjonen er meint å gje betre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og sjå om nasjonale nål blir oppnådde. Det blir rapportert to typar data til KOSTRA rekneskapsdata frå kommunen sitt kommunerekneskap og tenestedata. Det er desse tala som dannar grunnlag for nøkkeltala og grunnlagstala som blir presentert i KOSTRA. Når kommunane rapporterer sine rekneskapsdata til SSB, skal utgifter og inntekter førast i/grupperast i faste definerte funksjonar. På denne måten blir det mogeleg å samanlikne tala mellom kommunar og over tid. For eksempel skal kommunane rapportere sine utgifter til aktivisering av eldre og funksjonshemma (t.d. matombringing) på Funksjon 234, uavhengig av korleis kommunen har organisert denne tenesta. Med slik kategorisering har ein forsøkt å gjere KOSTRA-rapporteringa organisasjonsnøytral. 16

17 Vi har i denne revisjonen tatt utgangspunkt i dei KOSTRA-funksjonane som SSB/Kostra har definert som Pleie- og omsorgstenester: Funksjon 234: Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 4 Funksjon 253: Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon Funksjon 254: Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon 261: Institusjonslokaler Vi har nytta KOSTRA-tal for året 29 (presentert ), utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå og utlagt på deira heimesider ( for å svare på problemstilling 1. Vi har også valt, for Askvoll kommune sin del, å ta med KOSTRA-tal for 27 og 28 for å kunne sjå utviklinga i ressursbruk, dekningsgrad og prioritering i kommunen over tid. For kommunane Fjaler og Gulen samt for kommunegruppe 5, fylket og landet er tal for 29 med. Nokre gonger er nøkkeltal henta direkte frå Kostra nivå 2, andre gonger er samanstillingar komne fram ved å kople data frå Kostra nivå 2 og 3 (noko som gjer at det i desse situasjonane ikkje nødvendigvis finst tal på alle grafane i figurane). KOSTRA systematiserer kommunane si rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typar indikatorar og nøkkeltal (sjå figur 7 nedanfor): Kommunane si prioritering av tilgjengelege ressursar (kommunens ressursinnsats) Dekningsgrad for aktuelle tenester (tilgjenge til tenestene) Produktivitetsindikatorar KOSTRA fangar dermed opp tre føresetnader for effektivitet: 1. Retter vi ressursane mot dei prioriterte målgruppene? 2. Tilbyr vi tenester til brukarane som har behov for dei? 3. Produserer vi tenestene på ein produktiv (kostnadseffektiv) måte? Figur 1: Forholdet mellom prioritering, produktivitet og dekningsgrad Produktivitet: Dette er forholdet mellom produsert mengde av tenester og omfanget av innsatsfaktorar som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukar ein Korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfattar 4 Funksjon 254, tjenester til hjemmeboende omfattar følgjande støttetjenester utover praktisk bistand og hjemmesjukepleie: Brukerstyrt personlig assistent; Avlastning - utenfor institusjon ; Omsorgslønn 17

18 driftsutgiftene ved kommunen sin egen tenesteproduksjon pluss avskrivingar minus dobbeltføringar i dei kommunale rekneskapa som skuldast vidarefordeling av utgifter/internkjøp mv. Dekningsgrad: Prinsipielt skal dekningsgrad seie noko om i kor stor grad behovet for ei bestemt teneste blir dekka. I KOSTRA brukar ein indikatorar for andel innbyggjarar i sentrale målgrupper som har teneneste. I pleie og omsorg blir desse nøkkeltala brukt til å vise kapasitet i tilbodet. Prioritering: Prioritering speglar korleis kommunen (gjennom politiske vedtak) velgjer å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursane. I KOSTRA er dette netto driftsutgifter pr. innbyggar i målgruppa. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivingar etter at driftsinntektene, som m.a. inneheld øyremerka tilskot frå staten og andre direkte inntekter/eigenbetalingar er trekt frå. Dei resterande utgiftene må dekkast av dei frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringar frå staten mv. Utgiftsrammene i den enkelte kommune er grunnlaget for nivået på prioritering, og skilnader mellom kommunar skuldast erfaringsvis ulikt inntektsnivå. Sjå elles vedlegget for meir detaljert informasjon Problemstilling 2: Mogelege feil i Kostra- og Iplos-rapporteringane frå kommunen Den andre problemstillinga i tingingsdokumentet, lyder: Problemstilling 2: Dersom revisjonen i tenesteanalysen kjem over funn som indikerer feil i KOSTRA eller IPLOSinnrapporteringa, skal dette gjerast greie for i rapporten. Når det gjeld metodikken for å avdekke evt feil i Kostra- og IPLOS-rapporteringane, nyttar vi følgjande framgangsmåte: 1) Manglande talmateriale: Gjeve dei figurane/tabellane vi i tenesteanalysen vel subjektivt ut som ledd i gjennomføringa av tenesteanalysen av PLO i Askvoll knytt til behov, produktivitet, prioritering og dekningsgrad så blir det på dei stadene desse figurane blir presenterte, gjort merksam på det om det ikkje føreligg innrapporterte tal i statistikken henta frå 2) Mistenkelege tal /mogelege feilrapporteringar: I fall dei presenterte tala etter revisjonen si oppfatning teiknar til å vere unormalt avvikande, og av den grunn kan tenkjast å vere feil, gjer vi merksame på at kommunen bør gå etter å vurdere om rapporteringane kan vere rette. Dei mogelege avvika kan t.d. vere at det er påfallande store avvik frå eitt år til det påfølgjande, eller at det er påfallande variasjonar i tala mellom dei samanlikna instansane for same året. Summa summarum inneber dette at vi har avgrensa etterrøykinga etter mogelege feil og manglande rapporteringar, til den delen av statistikken vi har nyttiggjort oss i tenesteanalysen, og ikkje meir enn dette. Vi har i denne forvaltningsrevisjonen heller ikkje hatt ressursar til å årsaksforklare manglande eller feilaktig innrapporteringar Revisjonskriterium knytt til problemstillingane i rapporten Dei konkretiserte revisjonskjeldene revisjonskriterium som er nytta i denne rapporten er fleire. Nedanfor er problemstillingane (i følgje tinginga) og dei revisjonskjelder og -kriterium vi har knytt til desse, lista opp: 18

19 Problemstilling: Nr 1: Ordlyd: Revisjonskjelder: Revisjonskriterium: Kontrollutvalet ynskjer å få utført ressursanalyse for PLO i Askvoll kommune for åra Ved samanliknande analyse skal ein samanlikne med kommunar i same kommunegruppe i fylket, landet og kommunane Fjaler og Gulen. Statistikk: Statistisk sentralbyrå KOSTRA-tal KS effektiviseringsnettverkene Plandokument Askvoll kommune Kostra-tal, PLO Askvoll kommune, 27-29, på nivå 2 og 3. Dei spesifikke figurane og tabellane som er presentert etter innhaldslista, og som er brukt i rapporten Mal for tenesteanalysar PLO/samanstillingsnotat Årsmelding Årsrekneskap Årsrapport 29 Nr 2: Dersom revisjonen i tenesteanalysen kjem over funn som indikerer feil i KOSTRA eller IPLOSinnrapporteringa, skal dette gjerast greie for i rapporten Statistikk: Statistisk sentralbyrå KOSTRA. Statistikk: IPLOSrapporteringar slik dei kjem fram i Kostrastatistikkane på PLO, nivå 2/3. Kostra-tal, PLO Askvoll kommune, 27-29, på nivå 2 og 3. Dei spesifikke figurane og tabellane som er presentert etter innhaldslista, og som er brukt i rapporten, Askvoll kommune, PLO Iplos-tal, PLO Askvoll kommune, 27-29, henta inn og brukt i Kostra på nivå 2-3. Tabell 2 Problemstillingar i forvaltningsrevisjonen; revisjonskjelder og revisjonskriterium 19

20 6 METODE Vi føreset i vårt arbeid med denne revisjonen at vi hjå den administrative toppleiinga og andre vi hentar inn data frå, har fått tilgang til og er oss førelagt all etterspurd eller relevant dokumentasjon, og at dokumentasjonen som elles er stilt til rådvelde frå desse er komplett og dekkjande. Hovudsakleg er nøkkeltala som vert brukt i prosjektnotata basert på Statistisk sentralbyrå sine KOSTRA-faktaark. 5 Ikkje alle nøkkeltal finst i desse fakta-arka direkte, noko er utrekna for analyse med utgangspunkt i grunnlagsdata som SSB har lagt ut på internett. 6 Nokre av befolkningstala er henta frå andre kjelder i SSB, og der er kjeldene oppgjevne. Vi har nytta KOSTRA-tal for året 29 (presentert , utarbeidd og utlagt på SSB sine sider ( Denne statistikken er så henta inn i anten ein såkalla statistikk-generator utarbeidd av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 7 som vi har nytta til å generere nokre få av våre figurar/tabellar i rapporten. Likevel er dei fleste av figurane som er nytta, bygd på KS, Effektiviseringsnettverkene, sine rekneark. Fleirtallet av indikatorene er henta direkte frå nivå 2 i SSB. Nokre indikatorar er likevel rekna ut fra nivå 3/råtall. Her er det ikkje med snitt for land eller kommunegruppe i dei presenterte figurane. Statistisk Sentralbyrå har gruppert dei 434 kommunane i landet inn i 28 kategoriar, etter folkemengde og økonomiske rammeføresetnader. Det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5 innbyggere, mellomstore har fra 5 til innbyggere, mens store kommuner har 2 eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Frie disponible inntekter per innbygger er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Askvoll kommune er plassert i kommunegruppe 5, saman med mellom andre Fjaler, Gulen, Solund, Horningdal og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Vi oppmodar generelt til at dei som les rapporten er noko varsam med tolking av tala, då det kan vere feil både i talgrunnlag frå kommunane til SSB og i KS sine berekningar der. Det meste av tal og figurar kjem fram etter manuelle berekningar, og dette aukar sjansen for at det kan oppstå feil. Når det gjeld problemstilling 2, knytt til mogelege feil kring innrapportering av Kostra- og Iplos-tal, har vi altså avgrensa oss til å gjere greie for feil og mogelege feil som har kome til syne gjennom bruk av SSB-statistikk henta inn i figurar/tabellar som ledd i tenesteanalysen som er gjennomført. Dette kan vere manglande innrapportering eller at innrapporterte tal verkar mistenkjelege eller avvikande. 5 Sjå: 6 SSB publiserer/ legg ut faktaark for kvart tenesteområde i tre nivå: Nivå 1 gir eit fåtall overordna og aggregerte nøkkeltall for prioritering, dekning og produktivitet. Nivå 2 inneheld meir detaljerte nøkkeltall som gir høve for ei breiare analyse av ressursbruk og tenesteyting. I nivå 3 har SSB lagt ut grunnlagstala som er brukt for utrekning av nøkkeltalla i nivå 1 og 2. Desse grunnlagstala blir brukt for å sette saman andre nøkkeltall enn dei som finst i nivå 1 og

21 7 PROBLEMSTILLING 1: FAKTA, VURDERING OG KONKLUSJONAR Problemstilling 1: Kontrollutvalet ynskjer å få utført ressursanalyse for PLO i Askvoll kommune for åra Ved samanliknande analyse skal ein samanlikne med kommunar i same kommunegruppe i fylket, landet og kommunane Fjaler og Gulen. Tenesteanalysen (ressursanalysen) for PLO vil omhandle statistikk knytt til følgjande hovudområde: Behov prioritering produktivitet dekningsgrad/bruksratar. Først om behov: 7.1 BEHOV Fakta: Alderssamansetjing som indikator på behov Når vi samanliknar kommunar ved hjelp av økonomi og tenestedata, er det viktig å ta omsyn til at utgiftsbehovet kan vere ulikt. Variasjonar i folkemengde og -samansetjing, inntekts- og utgiftsnivå påverkar ressursbruken og tenestestrukturen på ulike tenesteområde. Når vi tolkar resultata, bør vi ta omsyn til slike ufriviljuge skilnadar. De er ikkje nødvendigvis slik at ulikskapar i kommunane sine føresetnader har noko å seie for effektiv ressursbruk og god tenesteyting på den einskilde tenestestad. Innbyggjarane sine behov for tenester er eit viktig grunnlag for kva og kor mykje tenester som vert tilbydd. I kortversjon kan vi seie at behovet for tenester bør ha stor innverknad på kommunen si prioritering. Det er likevel ikkje enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunen sine samla behov på ein slik måte at det kan ha direkte nytte når ein skal gjere vedtak om prioriteringar, kapasitet og kostnader. Behovet for tenester vert også påverka av andre kjenneteikn, og SSB sin levekårsindeks kan gje oss fleire indikasjonar på behov. I tillegg er det andre sosiodemografiske kjenneteikn som kan påverke innbyggjarane sine behov og kommunane sitt tenestetilbod, t.d. rusmisbruk og psykisk helse. Ein del slike kjenneteikn er gjensidig forsterkande, og førekjem samtidig, og det er ikkje alltid eintydig kva som vert påverka av kva, og kva som har si årsak i ein utanforliggjande variabel. Det vil til dømes vere vanskeleg å talfeste kva som påverkar kva, og med kor stor styrke når det gjeld kjenneteikn, arbeidsløyse, rus, økonomi, helse og utdanningsnivå. Det er få eller ingen objektive indikasjonar som legitimerer eller gjev eit eintydig bilete av kva som er riktig tenestenivå sett i forhold til innbyggjarane sitt behov. Behovet for PLO-tenester er gjennomgåande påverka av alder, og såleis har alderssamansetjinga blant innbyggjarane betydning for tenestetilbod og utgiftsnivå. I denne revisjonsrapporten brukar vi alderssamansetning som ein indikator på behov. 21

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST...

BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST... BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST... 2 KVEN KAN SØKJE/BRUKE DET ELEKTRONISKE SØKNADSSKJEMAET?... 3 STARTSIDE...

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Lærdal kommune. Overforbruk ved tenesteeininga Pleie og omsorg

Lærdal kommune. Overforbruk ved tenesteeininga Pleie og omsorg Lærdal kommune Overforbruk ved tenesteeininga Pleie og omsorg Notat 5.05.2008 Forord I februar 2008 vart det kjent at overforbruket ved tenesteeininga Pleie og omsorg i Lærdal i 2007 vart uventa stort.

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Kommunen sin lønspolitikk må vere konkurransedyktig, og ta omsyn til den arbeidsmarknaden og dei behov kommunen til ei kvar tid har.

Kommunen sin lønspolitikk må vere konkurransedyktig, og ta omsyn til den arbeidsmarknaden og dei behov kommunen til ei kvar tid har. FOROD Masfjorden kommune vedtok lønspolitisk plan for 2012-2014 den 23 oktober 2012. I denne to-årsperioden har me gjennomført: Lokale forhandlingar i 2012 og 2013, der struktur og prioriteringar i lønspolitisk

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.03.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/11 10/881

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 12.03.2013 Kl.15:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

TENESTEANALYSE AV PLEIE OG OMSORG KOSTRA

TENESTEANALYSE AV PLEIE OG OMSORG KOSTRA REVISJONS- RAPPORT Jølster kommune: Verknad av organisasjonsendring ved Pleie- og omsorgstenesta 26 : TENESTEANALYSE AV PLEIE OG OMSORG 28-21 KOSTRA Rapport tinga av Jølster Kontrollutval Endeleg rapport

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer