5IePostboks 3021, N-7441 Trondhetrn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5IePostboks 3021, N-7441 Trondhetrn"

Transkript

1 Bergvesenet Rapportarkivet 5IePostboks 3021, N-7441 Trondhetrn Innlegging av nye rapporter ved: Arve Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5097 Kommer fra..arkiv Elkem Skorovas AS Ekstern rapport nr Oversendt fra NTNE- st 1584 Elkem Skorovas AS st 1934 Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel En orientering om forekomster av sjeldne jordarter i Norge og deres metalurgi. samt Rapport fra studietur i USA, november/desember Forfatter Braaten, Alstad,Sæbø Dato År 1966 Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) NTNF, Metalurgisk komite Kommune Fylke Bergdistrikt kartblad 1: kartblad Fagområde Kjemiske analyser Forekomstbeskrivelser Råstoffgruppe j Råstofftype Malm/metall I RE Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfett) Blandt annet Fens-feltetr Søftestad Evjelveland Karbonatitt Stjernøy Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Fremstilling av Lanthanider, generelt om RE og priserpå sjeldne jordartsoksyder. Beskriver forekomster av RE-metaller i Norge. Om RE-råstoff generelt Beskrivelse av de separasjonsmetoder som benyttes mest i USA.

2 PLI - st Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd Konfidens GAUSTADALLEEN 30 - BLINDERN - OSLO 3 TELEFON

3 EN ORIENTERINGOM FOREKOMSTERAV SJELDNEJORDARTERI NORGE OG D=S METALLURGI FORTROLIGMEDDF=E FRA METALLURGISKKOM1TE NORGESTEKNISK-NATURVITENSKAPFLTGE FORSKNINGSRÅD September,1966 St, 1584

4 NTNF INNHOLD Samsendrag 1 Side Innledning 2 ProfessorEr'åmets'eils besøk25.-31/ Virksomheteni Finland 3 Framstillingav lanthanider 3 Anvendelsesområder for lanthanider 3 Instituttfor Atomenergi 7 Pulsekstraksjonskolonnene 7 Uranrenseanlegget 7 Kjemilaboratoriene 7 Genereltvedr.sjeldnejordarterog atomenergiforskning 8 Priserpå sjeldnejordartsoksyder 9 Forekomsterav RE-metalleri Norge En foreløpigorientering 9 Fensfeltet 9 Ekerittenved Gjerdingen 10 Hørtekollenshelvin-forekomst 10 Rombe-porfyr-lavaen i Asker 11 Langesundsfjordens nefelir-syenitt-pegmatitt-ganger 11 Granitt-pegmatitt-gangene i Evje-Ivelandistriket.11 Søftestadjerflforekomst 12 Karbonatitt-området på Stiernøy 12 Materialefor pilotforsøk 12 RE-råstoffergenerelt(utenomNorge) 13 Ce-gruppensmineraler 13 Mineralersom kan få betydningsom Re-råstoff 14 Konklusjon 14 Y-gruppensmineraler 14 Konklusjon 15 Progra'i 15 Budsjett 17 Bilag1: Besøki Norgevedrørendesjeldnejordartsmetaller. Programfor professorh.o.era:metski m/frue25/8-30/8-66. Bilag2: Oversiktfra AmericanPotash& ChemicalCorporation,Rare EarthDivision. Bilag3: Oversiktfra KochLightLaboratoriesLimited,PureElementsDivision. Bilag4: Avskriftav brevfra A/S NorskFeldspatCo.,datert St. 1584

5 1 Sammendrag På bakgrunnav samtalerover en ukes tid i august1966med en av verdens ledendeforskerepå områdetsjeldnejordarter,den finskeprofessor H.O.ErUmet&d,gir dennemeddelelsen oversiktmed tankepå at Norge er et av de få landi Europa,om ikkedet eneste,som har betydelige forekomsterav dissestrategiskeog tekniskviktigemineraler. Utenlandskeindustriselskap har i den seneretid visten økende interessefor de norskeforekomster.for å tilgodesenorskeinteresser på dettepotensieltbetydningsfulle områdei størstmuliggrad,ber vi om at innholdeti.dettedokumentetinntilviderebetrakte som en fortroligmeddelelsefra NTNF. Det foreslåsat det innen1.juli 1967utarbeidesen faglignoe bredere rapportav spesifisertesakkyndigepå områdeneråmaterialressuroer Norge,markederi Europaog de sjeldnejordartersmetallurgimed referansetil de norskemineraler. Det foreslåsvidereat det alleredenå settesi gangvisseorienterende prosessteknisk betontepilotforsøkpå IFA,og at man til dissesikrer seg et begrensetkvantummineralerfra Evje,som er stilttil NTNPYs disposisjon. Den større rapportenog de orienterendepilotforsøkene (resultatene fra dissevil kunnegis i rapporter)bør kunnegi indikasjonerpå om de sjeldnejordartsforekomster vi har vil kunnetenkeså bli gjorttil gjenstandfor lønnsomindustriellutnyttelsei Norge. Den bør ogsåkunnedanneutgangspunktfor hensiktsmessige forskningsprosjekterfor å utvidevår kunnskappå området. st. 1584

6 2 Innledring På bakgrunnav den senere tids raske ekspansjemav markedet for sjeldne jordartsmetaller,og fordi vi vet at det i Norge finnes en rekke forekomster som inneholderslike mineraler,har ForskningsrådetsMetallurgiske komite tatt opp tanken å la utarbeideen rapportom foreksmsterav sjeldne jordarteri Norge og deres metallurgi. Formåletskal på den ene side være å gi en Introduksjontil hva vi vet om sjeldnejordarteri Norge i dag, og på den annen side den å peke på mulig teknisk/industriellutnyttelseog deres anvendelsei metallurgien. Det er et marked for sjeldnejordesterogså innen andre områder så som glassindustrien,elektronikken,medisinog farmasøytiskindustriete. Men det vil fpre for langther å gå i detaljerinn på alle disse. Det er ønskeligat utredningengir utgangspunktfor forskningsarbeid på disse områder,men dessutenogså at den skal kunne gi impulsertil eventuelleindustrielletiltak. Den første og mest nærliggendemålsettingmå være at utredningenfølges opp med kankreteforskningsprosjekter. Det er viktig at spesieltråmaterialressursenereserveres for, og i størst mulig utstrekningkommer norske interessertil gode. Det er tanken at utredningenskal gjøres tilgjengeligfor Forskningsrådets egen organisasjon,dets funksjonærerog komiteer,for forskere på dette området knyttet til våre vitenskapeligeinstitutterog Imrestoler samt 1nteressertnorsk industri,og visse administrative organisasjoner.eventuelloffentliggjørelse,og det at den blir t11- gjengeligfor interesserteogså utenfor Norge bør komme senere,etter en kritisk vurdering. Vi ber derfor om at den foreliggendeorientering betraktessom et fortmlig notat fra NTNF. Forskningsrådetinviterteden finske professorerlimets'a til orienterende samtaleri Norge /8-66for å finne ut hvordanman på beste måte ville kunne angripeoppgaven. Besøket skulle-)gsåtjene til å skape de kontaktersom ville bli npdvendigeunder arbeidet. Denne rapport gir en oversiktover de emner man diskuterteunder besøket. St. 1584

7 NTNF 3 ProfessorEråmetsh'sbesøk 2.-31/8-66 Programmetfor besøket fremgår av bilag 1 og ble fulgt som planlagt med noen mindre endringer. Virksomheteni Finland Typpi, Oy, Oulu. Produksjoneni dag er 100 tonn lanthanideoksyder, og vil fra neste år vmre utbyggettil 400 tonn lanthanideoksyerpr.år. Hoveddelen av disse er Ce-metallermed et visst innholdav Y-metaller. Det produseresnoen hundre kilo Europium pr. år og også noe Praseodym, alle som oksyder. Råmaterialeter utelukkenderussisk importert Kolafosfat, tonn pr.år. Finland har bare helt ubetydelige kjente forekomsterav sjeldnejordartsholdigemineralersom dessuten ikke benyttes. Det arbeidesderimotmed utviklingav metoder for utnyttelseav apatittkonsentratfra Korsnes blygruve. Produksjonenav lanthanideranvendesi dag i den finske glassindustri i det de gir meget sterk fargeeffekt,ved absorbsjon. Europium eksporteresi sin heinet til fargefjernsynsindustrien og betaler alene omkostningeneved finnenesproduksjonav alle lanthanider. Eatterier gir samme effekt ved meget lave temperaturersom ved romtemperatur, hvis man har tilsattvisse lanthanider. Lanthanideoksyderhar en sterk bakterisidvirkning stigendemot høyere atomnummer. Man har også arbeidetmed Scandium molar oppløsninger mer effektivenn sublimat. øyensynlighar Typpi, Oy, hittil konsentrertseg lite om den metallurgiske anvendel3eav sjeldnejordartselementer.nan kunne kanskjederfor alleredeher ane en mulig fremtidigarbeidsdeling? Under samtaleneved dette besøket var professoreråmetsågjentagneganger inne på tanken at det måtte kunne være et attraktivtalternativfor eventuellenorske interesserå arbeidepå lisensfra Finland. Framstilli av lanthanider Den kjemiskeprosess av mineralkonsentratetav monazitt startermed varmebehandlingmed enten svovelsyreeller kaustisksoda. Begge metodenehar sine fordelerog ulemper. Syreprosessenanvender billigerekjemikalierenn alkaliproseesen,men medføreralvorlige korrosjonsproblemerog flere prosess-trinn. En alternativmetode er basert på sintringetterfulgtav klorering. St. 1584

8 NTNF 4 Kola-apatittkonsentratblir behandletmed salpetersyre,ogfra filtratet blir lanthanide-fosfateneutfelt ved partiellnøytralisasjon. Forskjelligenorske mineralerer uten forbehandlingløslig i fortynnet syre, noe som irinebærerbilligeprosessmuligheter. De framstilterene blandingerav lanthanideforbindelservil foreligge som sulfater,klorider,oxalatereller oksyder, alt etter hviikenoppløsningsproses som er brukt. Disse blandeteforbindelserkan markedføres som sådanneeller benyttestil framstillingav de enkelte lanthanider. Ceriumforbindelserframstillesrelativtbillig fra blandingenved oksydasjonog ekstraksjon,og lanthan,praseodymog neodym kan separeres ved fraksjonertkrystallisasjontil ca. 95% renhet. De tyngre elementene framstillesved jonebytterseparasjon,og denne metode blir også brukt når de lette produkteneskal ha høyere renhetsgrad,99% eller mere. Jonebyttermetodener en langsomprosess og er en vesentligårsak til den høye produksjonskostnad.en intens forskning på å anvendevi2ske-vmske-ekstraksjon for å erstattejonebyttermetoden har pågått i de senereår, og det er mye som taler for at jonebyttermetoden i sin nåværendetekniskeform vil bli avløst. Den mest alminneligemetode til framstillingav ceriummetallog mischmetall er ved elektrolyseav en vannfrikloridsmelte. Tyngre metaller lar seg lkke framstilleetter denne metode. Elektrolytiskemetoder er blitt brukt på blandete oksyd- og fluoridsmelter,og ved å elektrolysere lanthanide-metalleneinn i katoder av lavtsmeltendt: metdller som sink og kadmium eller kvikksølveller amalgam-katoder.forskjelligemetallotermiskemetoder er i bruk. Alkalimetaller,magnesiumog kalsium er brukbarereduksjonsmidler.tyngre lanthaniderblir redusertmed lanthan, mischmetalleller zirkonium. Anvendelsesområderfor lanthanider I metallurgienhar en kanskje det potensieltstørstemarked for lanthanider. I jernindustriener lanthanideneblitt beskrevetsom "vidundermedisinen"og "stålpenicillinet".men den rolle lanthanidene spillerer sterkt avhengigav sammensetningenav metallmassende anvendes på, noe som har ført til motstridenderesultateri mange praktiske forsøk som er utført. Det hersker en stor uvitenhetom årsakentil effektenav lanthanide-tilsetninger, og en har inntrykkav at tilsetningen i visse tilfellerer "en mystiskheksedoktorering".en bedre forståelseav tilsetnings-effektenville føre til en mere effektiv prosessog et økendekonsum av lanthanider. st. 1584

9 NTUF 5 Ferroceriumer et meget effektivtmiddel til å danne nodulmr grafitt i støpejern. Generelthar støpejernmye bedre mekaniskeegenskaper (duktilitet,strekkfasthet,trans-vers-fasthet),når all grafittforeligger i nodulmr form enn når det bare delvis er nodulmrteller i flak. Tilsetningav 0.2 % ferroceriumtilsvarersåledesen økning i fasthetsegenskapenemed en faktor 2, slik at støpejernetf.eks. kan brukes til store veivaksleri dieselmotorerfor traktorer.det er for visse formål brukt betydeligstørre innholdav cerium i støpejern, f.eks. i "High strengthcastings"med ca. 1 % cerium.hvis en vil vurderebehovet for cerium forsfktig og antar at nodulært støpejern tilsettes0.01 % cerium,vil en, hvis en leggerusals lanthanideproduksjontil grunn, kunne framstille tonn nodulært støpejern,hvilket er det faktiskeårlige forbruk av denne jerntype. Årsakentil at forbruketav cerium er vesentligmindre skyldesat magnesiumtildels er mere effektivtos dessutenbilligere. Men tilstedevmrelseav visse ødeleggendeforurensninger(subversiveelements) forhandrernoduleringenav grafittenved magnesiumtilsetningen.i slike tilfellerer cerium eller andre lanthaniderfortsattvirksomme og de tillatersåledeset bredere spektrumav kvaliteterpå råmaterialetfor nodulertstøpejern. Ikke publiserteforsøk med yttrium som tilsetningpåstås å ha gitt enda bedre resultaterenn cerium. Det er blitt vist at lanthanidertilsattrent stål og svåkt legert stål har en gunstigvirkningpå kvalftetenav disse produkter. Til desoksydasjoner lanthanidenemeget effektive,men av prismessige årsakerblir billigeremidler, f.eks. aluminium,brukt for å fjerne hovedmengdenav oksydet,mens lanthaniderkan tilsettesetterpåfor å fullstendiggjøredesoksydasjonen.undersøkelserhar vist at effekttivitetenav lanthanidetilsetningfor desoksydasjonav stål er avhengig av hva slags type ildfastmaterialesom brukes. Et surt materialei foringeneller en sur slagg vil reageremed lanthanidene i smelteni løpet av brøkdelerav et minutt,mens basiske foringer eller slagg fører til langsommerereaksjon,men likevelraskt nok til at effektivitetenav lanthanidenenedsettes. Tilsetningenmå derfor skje idet smeltentas ut av smelteovneneller 1 støpeformen. Gjenvinning av lanthanidemetallenefra støpegodseteller blokkene er vanligvismindre enn 25 % og størstedelenav utgifteneforbundetmed lanthanidebehandlingav stål skyldesdet betydeligetap av tilsetningsmateriale. St. 1584

10 6 ETNF Lanthanidetilsetningerforetattunder riktigebetingelserforårsaker en entydigforbedringav ståletsfysikalskeegenskaper: formbarhet og slagfasthetøker, seigringmotvirkes,sveisbarhetenforbedresetc. Ved framstillingav rustfrittstål kan forbruketav lanthaniderbli større enn det som kan tenkes å medgå til vanlig stål, selv om mensden av produsertrustfrittstål er relativt liten. Den rent økonomiskefordel av å tilsettelanthanidertil rustfrittstål skyldesen betydeligreduksjoni vrak når biokkerblir laget. Lanthanideneer lite løseligi jernlegeringer,men de små menger som tas opp har en voldsomeffekt på kromjernsbearbeidbarhet,kornfinhetog dets even til å unngå rekrystallisasjonved høye temperaturer. Flere legerteståltyperviser forbedretkornfinhetog forbedringi egenskaper ved høye temperaturer,når lanthaniderer tilsatt. Foruten i jern- og stålindustrienhar lanthanidenefått stor innflytelsesom tilsetningi lettmetaller,spesieltmagnesiumog aluminium. Legeringermed disse metalleneøker styrkenog/elierbearbeidbarhetog krypefasthetved høye temperaturer. De motstår også oksydasjonved høy tefferaturog egner seg til bruk i gassturbiner, jetmotorerog rakett-komponenter.lanthan, "didym",neodym og mischmetall har vmrt benyttet,men også her erdet forutsagtaz yttrium vil gi bedre resultater. I krom-nikkellegeringersom brukes til elektriske motstandstråderer det vist at tilsetningav ceriumøker levetidenfor varmeelementene.lanthanidenehar også virkningpå legeringenselektriske motstandog reduserertemperaturkoeffisienten.vanadiumkan lages meget rent ved scavengingmad yttrium. Yttrium kan også ha lignendeeffekt på niob, molybden,tantal og hafnium. Cerium er lite løselig i kopper og er et mulig desoksydasjonsmiddelfor dette metall. Undersøkelseover anvendelseav sjeldne jordarteri metallurgieninngår SI's prosjektfor 1967 B 1937 "Undersøkelseav primserstruktur og mikroseisringi støpestål". (Det gjelder utprøvningav potensielle kimdanneresom Ti, Zr, V og sjeldnejordarter). SIETEF'sprosjektB 2127 for 1967 "Korrosjonsundersøkelser av lettlegeringer"gjelderutherdingav Mg-Li-X-legeringer.En ternær Mg-Li-Al-legeringer valgt som basis og den optimalestrukturer forsøktstabilisertved tilsetningav en 4.,eventueltogså 5.komponent, idet legeringenovereldesved relativt lave temperaturer. For stabile seigringsformålvil man prøve enkelteovergangsmetallerog lanthanider/ actinider. st. 1584

11 7 Til tross for at man ikke kan vente særlig stor grad av oppløselighet i fast fase av disse elementeri normalmetallersom (Mg-Li)kan virkningenav en slik tilsetningbli markert (som f.eks. lanthanider tilsattmer vanligemg-legeringerhvorved brukstemperaturener hevet opp til maksimalt C). Studier av legeringsteorier og en ganske nylig publisertrapport,har gitt grunn til å feste seg ved yttrium,både som ternær evt. 4. komponenttilsattmg-ld-al. Likeledesvil neodyniumgadoliniumvære åktuelleav lantkanidene. Instituttfor Atomenergi Pulsekstraksjonskolonnene Reaktorskolenhar to pulskolonnerfor vr2ske-væske-ekstraksjon med tilhørendeinstrumenteringog utstyr. Forsøksoppstillingenbrukes til undersøkelserav teknologiskeog kjemitekniskeaspekterav vmske-væske-ekstraksjon, som f.eks.: pulseringved hjelp av trykkluft, instrumenteringog kontroll,kolonneneskapasitetog effektivitetsom funksjonav gjennomstrømningshastighet, faseforhold,platenesutformingetc. Kolonnehøydener ca. 6 m, diameteren5 cm. Kapasiteterpå opptil 20 1/h (sum faser)har vært oppnådd. Undersøkelsenehar hittil vært konsentrert on systemetvandigeuranylnitratløsninger- 30% tributylfosfat5.kerosene, som er av intersseved regenereringav brukt reaktorbrensel. Anleggeter imidlertidfleksibeltos kan lett tilpassesandre systemer,f.eks. slike som kan bli aktuellei forbindelsemed lantanideekstraksjon. Uranrenseanlegget Uranrenseanleggethar et forsøksanleggfor rensing av brukt reaktorbrenselved væske-væske-ekstraksjon.her undersøkesforskjellige metoder for dekontaminering(fra fisjonsprodukter)og separasjonav uran og plutonium. Foruten tributylfosfatanvendesogså trilaurylamin som ekstraksjonsmiddel.lilesteparten av prosessutstyreter avskjermet og fjernstyrtp.g.a. radioaktiviteten.avfallsanleggetinneholderbl.a. ionebytterkolonnerfor fjerningav radioaktivitetfra lavaktivtavløpsvann. Kjemilaboratoriene IFA's nye kjemibygginneholder15 laboratorierforuteninstrumentrom, kontorer,osv. De radiokjemiskelaboratorierhar utstyr for ekstraksjonsforsøk i laboratorieskala(miniatyr-mixer-settlers), ionebytterkolonner for sluttrensingav plbtonium,samt instrumenterog telleutstyr. st.1584

12 NTNF 8 Sistnevntekategoriomfatterbl.a. en Victoreen400-kanalspulsanalysator, en Packard vmskeseintillasjonsteller, og en "Li-driftedgermaniumdetector". Av instrumenterforøvrigkan nevnes optisk spektrograf(jarrell-ash),massespektrometer(atlasch 4) og atomabsorpsjons-spektrofotometer (Jarrell-Ash). Genereltvedr, sjeldnejordartero atomeneriforskni Det er en sammenhengmellom atomindustriensutviklingog den intensivering av lantanideforskningensom har funnet sted i den senere tid. Eåde fordi et flertallav lantanideneforekommersom fisjonsprodukter,og p.g.a. anålogienmed actinidene,rmfatterde fleste atomenergiprogrammerstudier av lantanidenesfysikalskeog kjemiske egenskaper. Et typisk eksempel er Ames Laboratoryved Iowa State Universityi U.S.A., drevet av den amerikanskeatomenergikommisjon,som har mren for mye av det forskningsog utviklingsarbeidesom danner grunnlagetfor eksisterendelantanideindustri. Ved U.S.A.E.C.'slaboratorieri Oak Ridge og Hanford er det også utviklet prosesserfor separasjonav lantanidersom Ce144 og Pm147 fra fisjonsproduktløsninger.den mest avanserteprosessen,en veeske-weske-ekstraksjon med di(2-ethyl-hexyl)fosforsyre,vil bli tatt i bruk av firmaet"isochem" for kbmmersiellproduksjonav fisjonsprodukteri Hanford. Det samme ekstraksjonsmiddelhar vært brukt ved IFA ved studier av de kortlivedefisjonsprodukterce145, ce146 og Ce147. En metode for hurtig separasjonav ce fra datterproduktetpr og andre fisjonsprodukterer blitt utviklet. Studierav fisjonsprodukter,omfattendeseparasjonved væske-vmske-ekstraksjon, vil bli fortsattved Instituttet. 10 års erfaringmed separasjonav uran, transuranerog fisjonsprodukterhar skaffetifa kompetansepå følgendeområder: metallerskomplekskjemi,beregningav ekstraksjonssystemerog -apparatur, separasjonved ionebyttingog ekstraksjonskromatografi, radiokjemiskeog konvensjonelleanalysemetoder, Institutteter interesserti.å påta seg forsknings-og utviklingsoppdraghvor denne kompetansekan komme til anvendelse. For utprøvingav ekstraksjonsprosesseri liten målestokk skulle Instituttets"mixer-settlers"være godt egnet, og radioaktive isopoperav lantanidenekan her med fordel brukes som tracere. For undersøkelserav ekstraksjonsprosesseri større målestokk,og for produksjonav lantanideri størremengder skulledet være mulig å anvende Instituttets pulsekstrasjonskolonner. st. 1584

13 NTNHF 9 Wske-væske-ekstraksjonville være velegnet for separasjonav spesielle elementersom Y, Ce og eventuelteu, men total separasjonav alle lantanideneville antakeligby på vanskeligneter,og en kombinasjonav ekstraksjonog ionevekslingville kanskje være den beste løsning. Særlig mineraletgadolinitt,rikt på Y og yttergruppensmetaller,er av interesse. Produksjoneni Norge er for tiden ca. 500 kg årlig. Når det gjeldernukleæreanvendelserer det her i første rekke snakk om anvendelsesom nøytronabsorbatori kontrollstavereller som "burnable poison",ogsærligeu (tildelsogså Gd eg Sm) synes å være egnet. Prisen er imidlertidet handicap,da lantanidenemå konkurreremed det langt billigerebor. Det kan heller aldri bli snakk om noen virkelig stor etterspørselfor slike formål. Priser å s eldne jordartsoksder./. Bilag 2 gir en oversiktfra AmericanPotash & ChemicalCorporation,./. Rare Earth Division. Bllag 3 gir en oversiktfra Koch Light Laboratories Limited,Pure ElementsDivision. Forekomsterav RE-elementeri Norge En foreløpi orienterin Vi kjenner idag neppe noen forekomstsom kan utnyttesutelukkendepå grunn av RE-innholdet. Vi må i forsteomgang ta opp til vurderingforekomster som kan tenkes å yte konsentraterav 1) RE-holdigemineraler(apatitt) 2) rene RE-mineralereller 3) en blanding av disse, ved siden av et eller flere hoved-produkter. 1. Fensfeltet I korthet skal anføresat feltet inneholderniob-holdigekarbonatitter(søvitter) med høye gehalterav apatitt. Denne apatittinneholderre-elementer. Disse søvitterble avbyggetsom niob-malmfra begynnelsenav årene inntilmidten av Feltet inneholdervidere en bergartstypesom kalles rødberg. Dette rødberg inneholdergangliknendepartierav hematit-malm. Denne malm ble tidligereavbyggetsom jernmalmmed ca. 45 til 55% Fe. Rødbergetbestår av betydeligemengder fin-fordelthematitt, rikeligkalkspat,endel silikater,relativt små mengder apatitt, svovelkisog tungspatt. Både rødberg og malm inneholderbetydelige mengder thorium (0,2%)og RE - elementer. St. 1584

14 NTNF 10 Disse elementerforekommeruhyre fin-fordelt. Man vet lite om hvilke mineralersom er tilstede.wbø har dog påvist krystaller av parisitt-synkisitti malmen (1960). Thorium og RE-innholdetlar seg ifølgeutførte forsøk (Svinndal, )utløse i svak svovelsyre. Rødberg-områdenei Fensfeltetrepresenterersannsynligvisvår størsteanrikningav thoriumog RE-elementer. Ekeritten ved G erdingen Bergartener en elpiditt-førendena-granitt. Den består av fra 90 til 95% kvarts + perthitiskk-na-feltspat,endel Eegirin, hornblendeog elpidittsamt en rekke andre mineraleri små mengder. Denne bergartenhar kun interessesom RE-råstoffkilde under forutsetningav at det er mulig å framstilleet salgbart kvarts-feltspatprodukt. I det tilfellevil det være mulig å oppberedeavgansen,ca. 10% av total masse, på yttrium-mineralet gagarinitt,monazitt,pyroklor,elpiditt,ogeventueltmolybdenglans tonn masse vil etter de data som foreliggergi 1 tonn Yttrium-metall. Ekerittenved Gjerdingenantyderhviike muligheterekerittene ellers i Osiofeltetkan ha som RE-kilder. Det gjenstårimidlertidet meget omfattendeundersøkelsesarbeid før vi kan danne oss et realistiskbilde av ekerittens muligheter. Hørtekollenshelvin-forekomst I Oslo-feltethar vi et meget stort antall av kontakt-forekomster knyttet til de store syenittog granitt-massiversgrenser. Forekomstene ligger som regel i.kalk-rikelag i Kambro-Siluriske sedimenter. Dette er forekomsterav Zn, Pb, Cu og Fe. Hørtekollen er en beryllium-rikforekomstmed endel Zn, Fe, Mo og F. ForekomsteninneholderdessutenRE-niobaterog ortitt. REgehalteneer ikke kjent, men RE-mineraleneantyder at slike kontaktforekomsterkan muligensinneholdetilstrekkeligere-mengdertil at de kan få aktualitetsom RE-råstoff-kilder. Vi vet på det nåværendetidspunktmeget lite om disse forekomstene. St. 1584

15 11 Rombe-porfyr-lavacn i Asker Rombe-porfyrlavaene i Oslofeltetdannerflerestedermektige lag-pakker.man har inndeltdisselava-strømmene i forskjellige typerog nummerertdem fra bunnenav lag-pakken,rp1,rp2 osv RP, ved Sandungeni Akserviseren merkverdiganrikningav REmineraleneparisitt-synkisitt, sammenmed titan-oksydetanatas. Bergartenhar idagingeninteressesom RE-råstoff-kilde, men funnet antyderat RP-lavaPneikkeskalheltoverseesnår det gjelder anrikningerav RE-mineraler. Langesundsfjordens nefelin-senitt-e atitt- er Gangeneer somregelsmaleog uregelmessigeog av underordnet betydningsomre-råstoff-kilder på det nåværendetidspunkt. Enkeltegangerkan imidlertidnå fleremetersmektighet.gangene beståri hovedsakenav K-Na-feltspat, nefelin,sodalittanalcimog zeolitter.dessutenbetydeligemengcermgirinellerhornblende, biotittog magnetitt.gangenekan vmre anriketpå sjeldne mineralermed et høytinnholdav thorium,re, niob,zirkonog molybden.en utvinningav RE må ta siktepå å anriketung-mineralenetil et bulk-konsentrat med tilfredsstillende innholdav RE. Et sliktkonsentratburdeværemuligå opparbeidepå følgende elementerniob-tantal,zirkonium,thorium,molybdenog helerekomplekset. Avgangensyneså væreutenanvendelses-muligheter. Områdeter ikke smrligsystematiskundersøkt.et områdepå Stokkøyer mutet. Dettebetyrsannsynligvis at de er av underordnetinteressefor tiden. Granitt-e.atitt- ene i Evje-Ivelandistriktet Dissegangeneprodusererstykk-vareav kvartsog K-feltspat. I enkeltebruddforekommerdet enkeltere-mineralersom gadolinittog euxenitt.heledistriktetproduserernå ca 500 kg. gadolinittpr. år. Denneproduksjonkan,etterde foreliggende opplysningerøkestil ca. 2000kg/år. Euxenitt-mengden foreliggerdet ikkeopplysningerom, men den er anslagsvisca.500 kg. pr. år. Denneproduksjonkan sannsynligvis ogsåøkestil ca. 1000kg. pr. år. Dissekvantaav FLE-mineraler representerer et viktigstan:-grunnlag når det gjelderå utprøveekstraksjons-metoder, St.1584

16 ICNF ::eparerins-metcde? cg prdduktframsciddinc for å legge grdanen til en framcladg, sclid fundert RE-industri i vårt land. Senere vil dehne produksjon av de tevnte mineralene alltid bccy et overmåte verdijtulc tddskuid ciu de avrige kvanta råsteff vd evencuelc kan prcdusere fra andre ki1der. L,eunedrdften av gadouinitt betyr videre at vi må ekstrakere andre elementer sem Be eg Atdre proldsencen av gadelinicc vil mullgens kunne atvdkles ådet, ved Tvedestrand dg på Ulsta. fuestad jernforeronst :.aumener en båndec acdet-magnuc±cm rein. en er ner beslekcet med Apatitten innencude! Apacitt-ilpå-,oddecvadderer nde melldm 2 og 5 2j. nde:?2=0,men anse0m-ttegenadcem er ikke undersckt n=ere. :.amen 'nccehedd dese[cen domband1tc. Decte mlnerau svarer nermest td1 en Y-orcf.tt. Seftestad-Ipmbanrddtten e-y1::dueetdd en Ce-led:caardict.Inetteer såvddt jec vet den eneste Ce-10mbaardItt som er funnet, 2.dfteata^cruber IcTenedlagt i En gjendppcagedse e_ totadm -._cccd; en malmemengde ca gangrd.stprre enn den man kjenner idac, Vi må derft: borc fra :cmftedcaddtm HE-råstaff smodusenc råde Dette e karoonatlttr med gjennemsn ttlig 5 ;:. apaticc. -everflaten er ca 4 km7. rgartea bectår av ca 50 bictitt, e=erto nernbuende. Sesten er i nrvedsaken kulkspatc..nedder ea. 1,75 d Sr0. naucee er akee kjenc. Apat1tten inneholder ended SE, men SE-drddecIdetvtser ingen cendens t 1,mscedort_,..ruav Ge-grupde2. Yttrium er Cilatede i ikke natic=e kjenc- Sieresbacse.Innndidav montitt ever sterkt tidå.,nders..åccc feltec megec grundign pll cti cn rr k Ed_ac nr. 4 er av srev fra CL ir'sr:eeltmpat Cc. av som tiåby.rå stille til ddsposiajon (mr kr ,-) et parti rene dec det vil vtereher-iktsmessig å gpve pnot, ventdeic su 7.1A.

17 WIRVF 13 RE-råstofferenerelt utenomnor e) Det eksistereret stortantallrenere-mineralerog mineralersom inneholderre-elementeri underordnedemengder,men barefå av disse forekommeri så storemengderat de har økonomiskbetydning.vi deler dissei te grupper. Cerium-gruppens mineraler.(inneholderfølgendere-elementer:la, Ce, Pr, Nd, Sm). Yttrium-gruppens mineraler.(inneholderfølgendere-elementer:eu, Gd, Tb, Dy, Ho, Er, Tm, Yb,Lu, Y). 1. Ce- ru ensmineraler BastnäsitCeF003. Megetviktigråstofffor framstillingav Ce-gruppenselementer. En viktigforekomsti drift. MountainPass,California. MolybenumCorp.of America. Reserver:Ca. 5. mill.tonn (Ce-gruppensoksyder). Monazite (CePO4)60% RE203+ Ce02 Megetviktigråstofftil framstillingav Thoriumog Ce-gruppens oksyder. Verdensreserver:USA ca tonni sand. Syd-Amerika tonni sand. India: 1,5mill,tonni sand. Australia: tonni sand. Afrika: tonni sandog solidrock. Asia (utenomindia): tonni sand. Europe (utenomussr):sannsynligvissmå ressurser. Muligereserveri Syd-Amerikaog Afrikaer megetbetydelige. ApatittCa5(PO4 ) (OH,F) Inneholderfra0 % opp til 1 % RE203 Det er flereforskjelligeapatitt-typer.vi klassifiserer dem etter deresgeologiskeopptreden. Nefelinsyenittområder: USSR. Kola-forekomstene. Tekniskeanalyserviser0,7-0,8% RE203 Av detteinnholder ca. 2 % Y203. Reservermegetbetydelige. Magmatiskejernforekomster av Kiruna-typen.

18 14 Sverige.Kiruna-Loussovara. Ren jernmal med 2 % - 3 % apatittmed 0,5 % - 0,7 % RE203. Årsprsd.15-18mill,tonnmalm. Representerer tonnRE203/år. Reserverca. 2000mill,tonnmalm. Verdenforøvrig.Antakeligmegetstore,men oppgaversavnespå det nåværendetidspunkt. Sedimentærefosfatleier: Undersøkelserviserat RE203-innholdet er megetlavti slike forekomster. Carbonatitterav Søvetypen. Inneholdersomregelfra 5-10% apatitt,unntagelsesvis opp til 20 % apatitt. Inneholderi alm.0,5-1% RE203. Reserveri Syd-Afrika-området, Brasilog Canadamegetstore. Pyroklor(Na,Ca, Fe, Ce)2Nb206F Mineraleter knyttettil karbonatitterav Søve-typen. ReservermegetbetydeligeinnenSyd-Afrikaområdet,Brasilog Canada. Euxenitt- Samarskitt- Davidittmineralene. Disseer knyttettil granittiskebergarterog granittpegmatitter. Reserversmå. Vii spilleen underordnetrollei RE203-framstillingen totaltsett. Mineralersomkan få bet dningsom Ce-råstoff. Ortitt(Allanitt) Ofteknyttettil granitterog pegmatitter. Steenstrupin. Knyttettil nefelinsyenitt bergarterpå Grønland. Konklusjon Følgendemineralerutnyttesnå til produksjonav Ce-gruppenselementer. Monazitt. Bastr:åsitt. Apatitt. EUxenitt- Samarskitt. Reservenemå betegnessommegetstorefor de tre førstemineralers vedkommende. 2. Y-gru ens mineraler. St Xenotim YPO4. Forekommeri granittiskebergarterog granittpeg.ganger.

19 NiNF 15 Program Små reserver. Forekommeri små mengdersammenmed monazitti sand. Sannsynligvis relativtsmåreserveri India,Brasilog USA. Branneritt.(U,Ca, Th, Y) (Ti,Fe)206 Forekomeri enkeiteuranforekomster av sedimentæropprinnelse, ElliotLake,Ontario. Betydeligereserveri Canada. Et viktigråstoff. Gadolinitt.Be2 Fe Y Si2 010 Forekommerknyttettil granittiskebergarterog granittpeg.ganger. Små reserver. Fergusonitt YNb04 Forekommeri granittiskebergarterog granittpeg.ganger. Megetsmå reserver. GagarinittNa Ca Y F6 Alkaliskegranitter. USSR. Reserverukjente. Zirkon Zi Si 04 Kan inneholdesmåmengdery203. Reservermegetstore. Konklusjon Følgendemineralerutnyttesnå til produksjonav Y-gruppenselementer. Xenotim. Fergusonitt(Euocenitt - Samarskitt). Brannesitt. Gadolinitt. Zirkon. Reservenefor alledissemineralenemå betrakte som små, unntattfor Zr. Hovedproduksjonen av 7-gruppenselementerkommerderforsom et biproduktav Ce-gruppensmineraler. Det foreslåsat ::TNFlar utarbeid en rapportsomnevnti innledningen. Dennerapportenber delesinn i 5 avsnitt: En oversiktovernorskeforekomsterav sjeldnejordartersmineraler som kan tenkeså væreav intersseefor norskindustri,utarbeidetav Norgesgeologiskeunderst:kelse. En orienteringutarbeidetav IFA om det tekniskeutstyrog de laboratoriersom finnesved Instituttfor Atomenergiog som villekunne anvendesfor arbeideri laboratorieskala og i pilotmålestokk til St. 1584

20 NTNE 1.6 forskningog forsøk,undersøkelserog analyserav råmaterialer og som villekunnedanneoppleggetfor en norskindustripå området. Eventuellereferansertil knowhowog forskereved IFA som sitter innemed pråktiskerfaringog teoretiskekunnskaperpå området. En markedsanalyse med oversiktovervolumog priser,med spesiell tankepå europeiskeforhold,utarbeidetav Parsons& Williamsi Danmark. Oversiktenbør også inneholdeopplysningerom antattetrendsog prognoserfor de ntermeste 5-10 år. En litteraturoversikt overhva som finnesi Norgeav: a) Norskearbeiderav vitenskapeligog tekniskart,publisert spesieltnår det gjelderforekomstene. Periodiskepublikasjoner, oversikter,tabellerog andre opplysningersom er offentligtilgjengelig. c) Spesiallitteratur i bokformpå områdetsjeldnejordarteri norskebibliotekerog institusjonar. OvenståendematerialetilstillesprofessorEråmetsäinnen1. februar1967 somunderlagforhans rapportom: De sjeldnejordartersmetallurgi,prosesserog anvendelser,med spesielltankepå norskeråmaterialerog ressurser. Den samlederapportmed disse5 avsnittbør så kunneforelig9eferdig og redigeresi bokformav en redaksjonskomite. ProfessorErhmetsäble underbesøketgitt et antallprøversomban vil analysereved laboratorieti Helsinkiog man regnermed at resultatene blirinkludertog kommenterti hansdel av rapporten. Det vil videreunderutarbeidelsenav rapportenbli nødvendigå innhente ogsåandreopplysninger. St. 1584

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer Sjeldne jordarter - Holder vi på å gå tom? Rognvald Boyd, NGU Tekna seminar Avfall Innlandet, Gjøvik, 26. 27. januar 2012 Om REE Anvendelser Produksjon Potensial Noen utfordringer Sjeldne jordarter i det

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311 5I Bergvesenet e Posthoks 3021. N-744I.I.rondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7244 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr U11) Bergvesenet Rapportarkivet 5(t Postboks3021. N-7441Trondheim Bergvesenetrapport nr 2439 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering. Gradering Kommer fra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Færden, Johs Dato År Sydvaranger AS ' 15.11 1974

Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Færden, Johs Dato År Sydvaranger AS ' 15.11 1974 5I t Bergvesenet Posiboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet I (B-e7gvesenet rapport nr InternJoumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4718 1971/98 Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr \ 5122 Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr

5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr tal? Bergvesenet Rapportarkivet 5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 2409,, i Ekstern rapport nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 1 1 Kommer fra..arkiv

Detaljer

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir Bergvesenet Postboks302,_N-744 "I'rondbeim Rapportarkivet, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir 5368 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

; k Bergvesenet. BV 1852 Trondheim. Sporelementer i jordprøver og bekkesedimenter, Romundstad. Volden, Tore L Orkla Industrier A/S NGU

; k Bergvesenet. BV 1852 Trondheim. Sporelementer i jordprøver og bekkesedimenter, Romundstad. Volden, Tore L Orkla Industrier A/S NGU ; k Bergvesenet Postboks 0, 700 Trondhem Rapportarkvet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkv nr Rapport lokalserng Graderng BV Trondhem Kommer fra..arkv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Bidjovagge Gruber. Vest for Namsen Grondalsvatnet Kjærfjellet skjerp

Bidjovagge Gruber. Vest for Namsen Grondalsvatnet Kjærfjellet skjerp Uni Bergvesenet Postboks 3071, N-7441 Trondheirn Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5154 Kommer

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Berresenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet. By /80VB Trondheim APen USB. Svein Olerud. NorgeVestlandske

Berresenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet. By /80VB Trondheim APen USB. Svein Olerud. NorgeVestlandske Berresenet Postboks 321, 72 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarldvnr Rapportlokalisering Gradering By 152 494/8VB Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendt

Detaljer

Grong Gruber a.s. Dato År 1984 ;

Grong Gruber a.s. Dato År 1984 ; Bergvesenet Postboks3021, N-7411Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradedng 5340 Kommerfra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern rapport nr

Detaljer

Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Ridjovagge Gruber a.s...,,

Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Ridjovagge Gruber a.s...,, P. Bergvesenet Postboks 3021, N-7441 Trondbeirn, Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7045 Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra.arkiv t Kautokeino kubberfelter

Detaljer

*7Bergvesenet \ Postboks3021, 14-7441Trondhetm

*7Bergvesenet \ Postboks3021, 14-7441Trondhetm *7Bergvesenet \ Postboks3021, 14-7441Trondhetm Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Bergvesenet rapport nr. InternJournal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5094 Kommer

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 376. Bergvesenet rapponnr InternJournalnr Interntarklvnr Rapportlokallsering Gradering

Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 376. Bergvesenet rapponnr InternJournalnr Interntarklvnr Rapportlokallsering Gradering Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapponnr nternjournalnr nterntarklvnr Rapportlokallsering Gradering BV 376 Oslo Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga

Detaljer

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland. 5I Rapportarkivet Bergvesenet e Postboks 3021. N-744I Trondheim Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr I Rapport lokalisering Gradering 5784 Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Dato Bedrift

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3702 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Kommerfra..arktv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark.

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark. Bergvesenet Postboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1481 Intern Journal nr Internt andv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr NGU

Detaljer

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster Bergvesenet Posffloks3021,7002 Trondhehn Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr BV 201 1 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Fortrolig. Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

5tPosihoks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr

5tPosihoks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Rapportarkivet 5tPosihoks 302. N-744 Trondheim Bergvesenet rapport nr 7249 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

26.01. 1960. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Andørja lbestad

26.01. 1960. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Andørja lbestad 221Bergvesenet 5I e Postboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4748 Åpen Kommer fra.srldv Ekstem rapport nr Oversendtfra

Detaljer

Bidjovagge gruver Produksjonsvolum og produksjonsverdi i de to driftsperiodene 1971-1975 og 1985-1990. Historikk 1952-1995.

Bidjovagge gruver Produksjonsvolum og produksjonsverdi i de to driftsperiodene 1971-1975 og 1985-1990. Historikk 1952-1995. 5it Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 4583 Rapportarkivet Trondheim Apen Kommer fra..arkiv

Detaljer

Fosfor en viktig komponent i lysrør. Navigering på et marked i forandring

Fosfor en viktig komponent i lysrør. Navigering på et marked i forandring Fosfor en viktig komponent i lysrør Navigering på et marked i forandring 2 Fosfor en viktig komponent i lysrør Hva er sjeldne jordarter? Et globalt ressursproblem og dets innvirkning på fosforbasert belysning

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

ist Bergvesenet BV 3671 Kjernelogger til diamantborhull , Stordø Kisgruver, boret Stordø Kisgruver AJS

ist Bergvesenet BV 3671 Kjernelogger til diamantborhull , Stordø Kisgruver, boret Stordø Kisgruver AJS ist Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3671 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

net Magnetisk undersøkelse Suovrarappat/Kautokeino, april ,k,7441;ir\oodheim intemt arkw nr . 13'9r0vaietmit rants

net Magnetisk undersøkelse Suovrarappat/Kautokeino, april ,k,7441;ir\oodheim intemt arkw nr . 13'9r0vaietmit rants net 3021,k,7441;ir\oodheim.....1BÆRBAR:MAS,K,.. 13'9r0vaietmit rants 7020 ' intemt arkw nr KoMMat tre''errirq:&> Kautokeino Kobberfelter AIS rapportynt GM 305 B.. Magnetisk undersøkelse Suovrarappat/Kautokeino,

Detaljer

Bergvesenet. BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen. Prøvedrift på jernmalm, Hyttemalmen, Bjørnevatn. En mulig naturstein

Bergvesenet. BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen. Prøvedrift på jernmalm, Hyttemalmen, Bjørnevatn. En mulig naturstein Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjonsforsøk av malm med stor forskjell på silikat og sulfidnikkel. Dato Ar. Jan 1976

Rapport vedr.: Flotasjonsforsøk av malm med stor forskjell på silikat og sulfidnikkel. Dato Ar. Jan 1976 5I Bergvesenet e Postboks3021. N-7441trondhean Bergvesenet rapport nr 7243 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Bergvesenet Postboks01, 700 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1881 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04.

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04. ise Bergvesenet Posihoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1146 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim itpen Kommer fra..arkivekstern USBNGU

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1718 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 3709 I

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 3709 I Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3709 I Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Forsrift om forurensningslovens anvendelse på radioativ forurensning og radioativt avfall Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra Fortrolig pqa Fortrolig fra dato:

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra Fortrolig pqa Fortrolig fra dato: Bergvesenet PosIboks 1)71, N-744 I I-rondlicini Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 3205 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Herperks.cl.k;wet Ekstern rapport

Detaljer

Bergvesenet. BV 3857 Trondheim. Utførte undersøkelser i Addjit (Agjet) i 1980, Kautokeino kommune. 4x4. Sulfidmalm A/S. Geologi

Bergvesenet. BV 3857 Trondheim. Utførte undersøkelser i Addjit (Agjet) i 1980, Kautokeino kommune. 4x4. Sulfidmalm A/S. Geologi 4x4 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapporl nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3857 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim

5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet 5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim 00.a. Jeala.31 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokaliserine Gradering 5576 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

Rapport fra borhullsmblings eksperiment i Dbh.198 C. Sigrid. PP. SP Borhullsgeofysikk

Rapport fra borhullsmblings eksperiment i Dbh.198 C. Sigrid. PP. SP Borhullsgeofysikk Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet r Bergvesenet rapport nr BV 2059 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokaltsering Gradering Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster utv 5it Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1778 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Rapportarkivet. 2.2i Bergvesenet. ckad e -3gHte v. Alprina AS ACME analytical Lab LTD 08.04 1998. 1: 50 000 kartblad 13183. 1: 250 000 kartblad

Rapportarkivet. 2.2i Bergvesenet. ckad e -3gHte v. Alprina AS ACME analytical Lab LTD 08.04 1998. 1: 50 000 kartblad 13183. 1: 250 000 kartblad 2.2i Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 4689 Intern Journal nr 1798/97 000199 Internt arkiv nr Rapport lokalisering GradeF:Ft2Qe Kommer fra Ekstem rapport

Detaljer

Internt arkiv nr. Oversendt fra Raffinerin2sverket A. Dato Ar. Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad I Mandal

Internt arkiv nr. Oversendt fra Raffinerin2sverket A. Dato Ar. Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad I Mandal Bergvesenet Po;thoks 50'1. N-7141 Trondhel m Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7171 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga FortrMig fra dato: Dato

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga FortrMig fra dato: Dato Bergvesenet Posiboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3593 Kommer fra..arkiv Næringsdepan.ementa Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Hvorfor hydrometallurgi?

Hvorfor hydrometallurgi? Hvorfor hydrometallurgi? Presentasjon på UiO 3.09.2012 Av Dag Øistein Eriksen Daglig leder, Primus.inter.pares AS www.pipas.no Energiformer og -bruk Primus.inter.pares AS 2 Hvorfor markedet for nisjeteknologi

Detaljer

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr xt Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3784 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapporl lokalisering Gradering Trondhcim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Bergvesenet Postbolcs 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postbolcs 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet xt Bergvesenet Postbolcs 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3917 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Dato År. Bergdistrikt

Dato År. Bergdistrikt 5th Postboks Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradenng 7131 Bergvesenet 3071, N-744I Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Jst Bergvesenet. BV 3592 Trondhcim. Kalifeltspat i Tysfjord Forslag til driftsopplegg. Sigersvold, Anders 15.08 1988 Mineral AJS

Jst Bergvesenet. BV 3592 Trondhcim. Kalifeltspat i Tysfjord Forslag til driftsopplegg. Sigersvold, Anders 15.08 1988 Mineral AJS Jst Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3592 Trondhcim Kommer fra..arkiv Ntenngsdcpartcmentet

Detaljer

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd NHD hilser og beklager at de ikke kunne være tilstede. Utarbeidingen av mineralstrategien er arbeidskrevende og har topp prioritet. NHD har bedt meg

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1454 Intern Journal nrinternt arkiv nr Rapport lokalisennggradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr NGU

Detaljer

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapporttokalisering Gradering BV 141 Dondheim Apen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Postboks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 4960 Intern Journal nr Internt arkiv nr 1 Rapport lokalisering I Gradering 17/90 Nordlandske ' Apen Kommer fra..arkiv

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012 11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012 2017/EØS/29/28 av 11. juni 2012 om fastsettelse av nærmere regler for beregning av materialgjenvinningsgrader

Detaljer

Oversendt fra Ø. Pettersen

Oversendt fra Ø. Pettersen 1/c a Bergvesenet 51Ie Postboks3021,N-7441Trondbeirn Bergvesenet rapport nr Intern Journalnr, N 5546 Rapportarkivet Internt arkwnr Rapport lokalisering Gradedng Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass NGU Rapport 2008.079 Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Dato 23.05 1961 NGU

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Dato 23.05 1961 NGU ist Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr EIV 1132 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

5tPostboks3021 N-7441Trondheim

5tPostboks3021 N-7441Trondheim Bergvesenet 5tPostboks3021 N-7441Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering 5703 Kommerfra..arkiv Ekstemrapportnr Oversendtfra Fortroligpga

Detaljer

Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kasse nr Oversendt fra Folldal Verk a.s. mai 1978

Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kasse nr Oversendt fra Folldal Verk a.s. mai 1978 Bergvesenet Postboks 3021, N-7441Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 5946 Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kasse nr. 142 Kommer fra..arkiv Folldal Verk AS Ekstern

Detaljer

~:~.~9~~,SM: , ::4,111W. Innlegging av nye rapporter ved: Haraldil :ensrn`',w Mr 9 m* :', Uni 011.UP'S. yjukaaes 5::19~1~: 4:&...

~:~.~9~~,SM: , ::4,111W. Innlegging av nye rapporter ved: Haraldil :ensrn`',w Mr 9 m* :', Uni 011.UP'S. yjukaaes 5::19~1~: 4:&... R:?: ;, 11FA : :. :.a:*,.. :,:s.::.:::;.:::t > t1g::::::4 r... tv.:.,.. m:::::::::::::::::: L M # 5::19~1~: 4:&...,4:; ::g." ;;;>..:>: 1 5403,>S r:!s s m.: y -:».....as,..«,. PL:."--:":;L..-SV :S.

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Rapport vedr.: Kraftforbruk ved konvensjonell kulemøllemaling, autogenmaling med forskjellig kornfordeling på møllemaling.

Rapport vedr.: Kraftforbruk ved konvensjonell kulemøllemaling, autogenmaling med forskjellig kornfordeling på møllemaling. X Postboks Bergvesenet 3021. N-7441 Trondbeim aleleb Rapportarkivet,115 11.. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 7234 Kommer fra.arkiv Ekstern rapport

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenet rapport nrintern Journal nr BV 2197 Kommer fra Ekstern rapport nr Sulitjelma Bergverk A/S "525000004" Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering

Detaljer

Internt arkiv nr. Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad

Internt arkiv nr. Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad Bergvesenet rapport nrntern BV2084 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Journal nr nternt arkiv nr Rapportarkivet Rapport lokaliseringgradering Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Internt arkiv nr Rapport lokalisering. Dato År. Bergdistrikt

Internt arkiv nr Rapport lokalisering. Dato År. Bergdistrikt fut2 Bergvesenet Posthoks 3071, N-7441 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7136 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig

Detaljer

51Ie Postboks3021, N-744I Trondheim Rapportarkivet ergvesenet rapport nr Intern Journal nr Gammelt Internt rapp. nr.

51Ie Postboks3021, N-744I Trondheim Rapportarkivet ergvesenet rapport nr Intern Journal nr Gammelt Internt rapp. nr. safr Bergvesenet 51Ie Postboks3021, N-744I Trondheim Rapportarkivet ergvesenet rapport nr Intern Journal nr Gammelt Internt rapp. nr. pport osenng e ng BV 380 890/78 ØB Trondheim Åpen Kommer fra..addv

Detaljer

Bergvesenet. FiV 239 Trondbeim. APen. Bedrift Bergyesenet. Dato ( 16.05 1» Nordsteien, Ole Ese, Harald. Kommune Steinkjer

Bergvesenet. FiV 239 Trondbeim. APen. Bedrift Bergyesenet. Dato ( 16.05 1» Nordsteien, Ole Ese, Harald. Kommune Steinkjer Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr RapponlokalIseting GraderIng FiV 239 Trondbeim APen Kommerfra..arklv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Raipas Grube i Alta (med innmalingskart)

Rapportarkivet. Bergvesenet. Raipas Grube i Alta (med innmalingskart) Bergvesenet Postboks 3021. N-7111 1romlicim Rapportarkivet Bergvosenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 7362 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

78 000 tonn å 0,90%Cu og 5,52%Zn, samt et tillegg på 0,2 g/t Au og 20 g/t Ag.

78 000 tonn å 0,90%Cu og 5,52%Zn, samt et tillegg på 0,2 g/t Au og 20 g/t Ag. ist Bergvesenet Postboks 3021 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1311 Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Bremen 2014 Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Nå har vi vært her i Bremen i snart en uke, og har opplevd ufattelig mye. Vi har også rukket å dra en dagstur til Hamburg.

Detaljer

Rapport nr. 84.116. Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver. Bind I

Rapport nr. 84.116. Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver. Bind I Rapport nr. 846 Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver fra feltsesongen 983 Bind I Norges giske undersøkelse fil j IN I I Rdppodnr. 846 ISSN0800-346

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse STORTINGS,MELDING OG MILJØGIFTSUTVALG Sammen for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid Stor mangel

Detaljer

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the European Parliament and of the Council, detailed rules regarding

Detaljer

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C Figur s. Li Na 9 K Rb Cs 8 Fr Be Mg 0 Ca 8 Sr Ba 88 Ra H 8 9 0 Sc 9 Y Ti 0 Zr V Nb Cr Mo Mn Tc Fe Ru Co Rh 8 Ni Pd 9 Cu Ag 0 Zn 8 Cd 8 9 80 Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg 0 0 0 0 08 09 0 890 Rf Db Sg Bh Hs

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer