SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /143 Kommunestyre /143

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /143 Kommunestyre /143 Arkivsaksnr: 2011/2354 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV. 285, GANG-/SYKKELVEG EGGE MUSEUM - ØSTBYVEGEN. Trykte vedlegg: - Reguleringsplan (Statens vegvesen), dat. juni 2012, inneholdende plankart dat , reguleringsbestemmelser, dat , og beskrivelse. Ikke trykte vedlegg: - Teknisk plan (Statens vegvesen). Vedlegg inneholdende vegprofiler, ledningskart, o.a. tekniske tegninger. - Innkomne uttalelser fra offentlig ettersyn i perioden Rådmannens forslag til vedtak: Det foretas følgende endringer av planforslag datert : - Ny reguleringsbestemmelse tas inn som 2 d: "Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk freda kulturminner, id og id Det skal tas kontakt med Nord- Trøndelag fylkeskommune i god til før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for fv. 285, gang-/ sykkelveg Egge museum Østbyvegen. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i hht. formannskapsvedtak Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag til vedtak og innstilling ble enstemmig vedtatt.

2 Vedtak Formannskapet : Det foretas følgende endringer av planforslag datert : - Ny reguleringsbestemmelse tas inn som 2 d: "Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk freda kulturminner, id og id Det skal tas kontakt med Nord- Trøndelag fylkeskommune i god til før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for fv. 285, gang-/ sykkelveg Egge museum Østbyvegen. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i hht. formannskapsvedtak Behandling i Kommunestyre : Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak i Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for fv. 285, gang-/ sykkelveg Egge museum Østbyvegen. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i hht. formannskapsvedtak

3 Saksopplysninger: Planforslaget ble gjennom formannskapssak 12/114 i møte lagt ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger gitt i forbindelse med utleggingsvedtaket er vist i kursiv: Statens vegvesen region midt har utarbeidet reguleringsplan for gang-/ sykkelveg på strekningen Egge museum Østbyvegen. Gang- og sykkelveg ble tatt inn i kommunedelplan Sentrum ved revisjon i 2009, vedtatt i kommunestyret Til kommunedelplanen ble det utarbeidet en konsekvensvurdering for dette tiltaket. Dette gjør at en ikke finner det nødvendig å utarbeide egen konsekvensutredning for reguleringsplanen som nå fremmes. Strekningen er skoleveg, og et hovedmål er å oppnå en framtidsrettet løsning med økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet for myke trafikanter. Spesielt på strekningen fra Egge museum fram til vegkrysset med Bogavegen, er det en del biltrafikkblandet med gående og syklende. Dette medfører en vesentlig risiko for ulykker. I tillegg er det mange som benytter områdene omkring Lundselva og langs sjøen til rekreasjon og friluftsliv. Fv 285 har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1850 østfra fram til krysset ved Lund, og 810 videre vestover til kryss med Østbyvegen. Forholdene generelt i området fyller ikke dagens krav til godt miljø og trafikksikkerhet. Å bygge gang- og sykkelveg langs fv. 285 er i den forbindelse et viktig miljø- og trafikksikkerhetstiltak som er høyt prioritert, og er derfor også grunnen til igangsetting av planarbeidet. Foreliggende reguleringsplan berører to gjeldende reguleringsplaner: - Reguleringsplan for E6 Eggelia-Selli, ny Fv 286 samt tilstøtende areal, vedtatt Det er lengst i øst at ny plan berører planen fra 2005, og viser sammenføyning med eksisterende g/s-veg. - Reguleringsplan for Fv 285, ombygging av krysset ved Lund, vedtatt Ny plan erstatter i sin helhet denne planen. Grunnforhold: Det er foretatt grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet. Grunnen består i hovedsak av leire, med varierende fasthet. Det er ikke avdekket kvikkleire. Østre del av strekningen, fram til kryssing av Lundselva har stor løsmassemektighet og dypt til fjell. Videre vestover er det lite løsmasser og grunt til fjell. Kulturmiljø/ kulturminner: Planområdet ligger innen området som i kommuneplanen er avsatt som kulturmiljøområde i Eggemarka. Ved arkeologisk forundersøkelse som er gjennomført ble det funnet to automatisk freda kulturminner som er i konflikt med planen: En bosettingslokalitet ved profil 1800 og et område med nydyrkingslag ved profil Det søkes om dispensasjon fra fredningsbestemmelser og frigivelse av kulturminnene før planen kan gis endelig vedtak. Naturmiljø: Kantvegetasjon og beitemark ved Lundselva er verdifulle leveområder for mange arter, og registrert som et svært viktig område i naturbase. Planforslaget for g/s-veg vil imidlertid ikke komme i berøring med dette. Forslagsstiller har vurdert planforslaget etter Naturmangfoldslovens 8-12, og angir hensynene her ivaretatt. Landbruk: Øst for Lundkrysset vil ny g/s-veg i hovedsak legge beslag på dyrka jord. Vest for krysset vil g/s-vegen i hovedsak berøre beitemark. Ny g/s-veg vil legge beslag på ca. 8 daa jordbruksareal. I tillegg er landbruksareal utenfor g/s-banen regulert som midlertidig anleggs- og riggområde. Dette er areal som skal tilbakeføres til landbruk når veganlegget er gjennomført. Berørt areal, som er meget god dyrkingsjord, tilhører eiendommen Lund gbnr. 198/1. Eier, Bjarne Wæhre, driver intensivt husdyrhold i kombinasjon med kornproduksjon. Wæhre har forespurt kommunen om makeskifte som kompensasjon for det arealet som nedbygges. Wæhre ber om å få erverve areal av Eggemarka gnr. 197/2 slik at arealressursene på Lund 168/1 opprettholdes.

4 Støy: Ny g/s-veg ansees ikke å gi økt biltrafikk, og vil normalt ikke medføre krav om støyreduserende tiltak. Planforslaget. Planforslaget omfatter en strekning på ca. 1240m, fra vestre ende av eksisterende gangveg ved Egge museum fram til kryss med Østbyvegen. Bredde av regulert område er ca. 12m, og omfatter 3m skille mellom g/s-bane og kjørebane, 3,5m g/s-bane inkl. skulder, veggrunn utenfor kjørebanen samt landbruksareal midlertidig båndlagt som anleggs- og riggområde. Ved krysset ved Lund er noe større areal regulert, og inkluderer større areal til veggrunn. På strekningen fra Egge museum fram til ca. 60m vest for Lund-krysset (profil 2100) er g/s-vegen regulert på sørvestre side. Vegen er her flat/ slakt skrånende. Ved profil 2100 krysser g/s-vegen kjørebanen i plan, og fortsetter på nordøstre/ nordre side fram til krysset med Østbyvegen. Vegen har stigning fra like vest for Lundkrysset og opp til høyeste punkt ved ca. profil 2350 (største stigning 7%), videre flatt og slakt fall ned mot kryss Østbyvegen. Ny g/s-veg følger kjørebanen parallelt på hele strekningen. Ved ca. profil 2050 krysser gang-/ sykkelvegen i bru over Lundselva. Planen inkluderer også ca. 70m av eksisterende Bogaveg ved Lundkrysset, samt endel veggrunnareal i dette området. Innkomne uttalelser fra offentlig ettersyn i perioden Formannskapet vedtok i møte å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn. Saken ble samtidig sendt endel fagmyndigheter, utvalg mv. til uttalelse. Det er innkommet følgende uttalelser til planen (resymert): Fylkesmannen i NT, dat Landbruksavdelingen: Gang-/ sykkelveg på strekningen har stor samfunnsmessig betydning, samtidig som jorda som foreslås omdisponert har høy kvalitet og er av regional og nasjonal interesse. Dette er ikke utredet slik det ble bedt om ved oppstart av planarbeidet. Ikke innsigelse til planen, men påpeker at det framtidig må gjøres grundigere landbruksfaglige vurderinger når vegplanlegging kommer i konflikt med dyrka/ dyrkbar mark. Må skje på et tidlig stadium slik at vurderinga kan legges til grunn for trasevalg. Ber Statens vegvesen ta opp med Samferdselsdept.et hvordan vegmyndigheten kan bidra til å ivareta matjord og matvaresikkerhet i landet, spesielt i forhold til endring av Vegnormalen, med mulighet for differensiert vegutforming i områder der det er konflikt med dyrka/ dyrkbar jord. Miljøvernavdelingen: G/s-veg på sørsida av fylkesvegen mellom museumsområdet og Lundkrysset medfører at tiltaket ikke vil komme i konflikt med Lundselva og tilhørende kantsone, eller amfibiedammen. Anser løsningen som svært positiv mht. biologisk mangfold. Kommunalavdelingen har ingen merknad til planforslaget.

5 NT fylkeskommune, dat og Generelt: Innebærer klar bedring av trafikksikkerhetsmessige forhold for gående og syklende på strekningen. Ingen merknader. Vedr. kulturminner: Ved registrering i 2011 ble det påvist konflikt med automatisk freda kulturminner. Riksantikvaren har i brev til fylkeskommunen akseptert dispensasjon fra kulturminnelovens 3, jfr 8.4. Vilkåret er at det foretas arkeologisk utgraving av berørte kulturminner før tiltak etter planen realiseres, og at det i god tid før gjennomføring tas kontakt med fylkeskommunen. Dette må tas inn som ny reguleringsbestemmelse til planen. Dersom slik bestemmelse ikke blir tatt inn vil Riksantikvar/ Fylkeskommune normalt ha innsigelse mot planen. Arkeologisk gransking forutsettes bekosta av tiltakshaver. NVE, dat Har tidligere uttalt at de var opptatt av grunnforholda og hensynet til vassdragsmiljøet langs Lundselva. Konstaterer at Statens vegvesen har foretatt geotekniske undersøkelser. Forutsetter at lokal stabilitet er tilfredsstillende, både i anleggs- og driftsfase, og at veganlegget ikke bidrar til erosjon eller påvirker områdestabiliteten. Har tidligere uttalt at Lundselva har viktige allmenne interesser som vassdrag. Det er positivt at tiltaket ikke kommer i berøring med vassdraget. Rådet for funksjonshemmete, møte Fartsgrensa bør settes ned til 40 km/t der g/s-vegen krysser fv 285, og der den krysser Bogavegen. Må også vurderes opphøyd gangfelt på disse kryssingene. Steinkjer eldreråd, dat Mener, ut fra ÅDT-trafikk, at kryssområdet med Bogavegen må få fartsgrense 40 km/t. Mener også at dersom g/s-vegen skal krysse fv 285 så langt som 60m unna Lund-krysset, så bør fartsgrensa også her settes til 40 km/t og at det bør etableres fartsdemper enten vest for gangfeltet, eller at gangfeltet opphøyes. Ser ellers meget positivt på at denne g/s-vegen blir en realitet. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg, møte Er positive til at det blir anlagt g/s-veg på strekningen. Forutsetter at det blir trygg kryssing, og at dette følges opp gjennom vurdering i utbyggingsfasen, og også etterpå når en får se virkningen av tiltaket. Bjarne Wæhre, dat Understreker sterkt at foreslått trasevalg ikke kan være det mest framtidsretta, særlig med tanke på sikkerhet for brukere av gangvegen. Stor fart gjennom Lundkrysset vil kreve sikkerhetsmessig regulering her. Mener at gangvegen burde fortsatt på samme side fram til Østbyvegen. Sideveg opp til Lund gård er bratt og til tider sterkt trafikkert av traktor/ lastebil og privatbiler fra eiere/ leietakere. På vinterføre kan det være vanskelig å stoppe der gangvegen krysser fv Utfordrende å finne god løsning her. Vanskelig å si hvilke vurderinger eiere av tomter på sørvestre side ville hatt i forhold til inngrep i tomter, men det er rikelig areal rundt tomtene for å kunne kompensere for tapt areal dersom g/s-veg hadde blitt ført på sørvestre side helt fram til Østby-vegen. Det burde vært laget felles

6 avkjørsel for alle boliger sørvest for fv. 285 i dette området. Med forholdsvis enkle grep kunne dagens 3 avkjørsler, i meget uoversiktlige partier, vært sammenslått til 1 avkjørsel med bedre sikt før utkjøring. Areal som blir berørt av g/s-vegen er av det mest produktive areal i Innherred, og derfor svært beklagelig at kommunen må ta i bruk slike areal til vegbygging. Må derfor settes som et absolutt krav at alt dyrkbart areal (8 daa) som blir omregulert blir erstatta ved makeskifte av areal i Eggemarka. Det vil ta lang tid før slikt areal vil gi samme avkastning i produksjon. Foreslår derfor at kommunen overfører minimum det dobbelte arealet fra Eggemarka til eiendommen gnr 198/1 Lund, og at dyrkningskostnader dekkes av kommunen. Gjør oppmerksom på at utbygginga vil berøre grøfter, rør mm innen sin eiendom, og at det også kreves nye avkjøringer for å komme inn på dyrka areal. Jens Musum, Valhallv. 27, dat Tiltaket bør ikke gjennomføres i hht. planen, og planen bør heller ikke godkjennes, fordi o kostnader vil bli svært høge i forhold til forventa gevinst mht bedra trafikksikkerhet og bedre vegstandard. o Tiltaket vil beslaglegge ca. 8 daa dyrkaareal. o Ingen statistikk over gående/ syklende på strekningen. Økt trafikksikkerhet antas marginal i forhold til andre vegstrekninger. Bor i Søndre Egge, og har god kjennskap til området både som fotgjenger, syklist og bilist. G/straseer er utbygd både internt i S.Egge, mot byen og mot skolene i Egge. Reg.planen omfatter en strekning der det i begrensa grad ferdes mosjonister, men de har mange alternative traseer som er sikre. I størrelsesorden 10 boliger finnes innen naturlig gangavstand til barne- og ungdomsskole. Disse har muligheten til å velge vegen om Lund/ Gjevran (ca. 500m lengre til b- skolen, ca. 100m lengre til u-skolen). Vil ikke undervurdere ulykkesrisiko langs strekningen, men er sikker på at midler kan brukes på andre prosjekter med større trafikksikkerhetsgevinst. Nevner trafikale forhold i nærområdet ved Egge b-skole som eksempel. Selv om det er forskjellige myndigheter som har ansvar er det vanskelig å forstå at fylkeskommunen kan bruke opp mot 10 mill kr på g/s-vegen når kommunen ikke har muligheter til å finansiere de viktigste prosjektene. Kommunen bør utsette vedtak av reguleringsplanen inntil Fylkeskommunen/ Statens vegvesen har foretatt en analyse på om bedring i trafikksikkerhet forsvarer en så vidt stor investering. Fylkesvegplanens sjablong-metode for prioritering av vegprosjekt er i dette tilfelle ikke egna for å vurdere ulykkesrisiko. Beslag av 8 daa dyrka jord bør også vurderes nærmere. Statens vegvesen (dat ) har uttalt at de ikke har merknader. Repr. for barns interesser i plansaker har ingen merknader til planforslaget. Saksvurderinger: Saksvurderinger fra formannskapssak 12/114 i møte (utlegging til offentlig ettersyn) er vist i kursiv: Vegvesenets vurderinger: Det er under planarbeidet vurdert på hvilken side av fylkesvegen gangvegen bør ligge, og evt. kryssingssteder. Mht. nærføring og inngrep i sonen langs Lundselva vil det klart beste alternativet være å legge g/s-vegen på sørvestre side på strekningen fra Egge museum til Lundkrysset. Det er vurdert å føre

7 gangvegen på samme side helt fram til krysset med Østbyvegen, men dette er ikke ansett gunstig bl.a. pga. inngrep i boligtomter. Kryssingssted for gangvegen er vurdert. Ideelt sett burde kryssingssted ligget nærmere Lundkrysset, men er likevel forskjøvet ca. 60m vestover for å oppnå en bedre trafikksikkerhetsmessig løsning. Behov for bussholdeplass(er) langs strekningen ansees som liten. Kan, hvis behov, utformes som kantstopp, og derfor ikke nødvendig å ta stilling til i denne planen. ROS-analyse. Forslagsstiller angir at lovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom de avsnitt i beskrivelsen som omhandler trafikk, grunnforhold, støy og midlertidig anlegg-/ riggområde. Ny veg prosjekteres i hht. Statens vegvesens normaler, og vil med det ivareta krav til sikkerhet og beredskap langs vegen. Forslagsstiller er ikke kjent med andre vesentlige forhold av betydning for samfunnssikkerheten. Rådmannen vil bemerke at en savner redegjørelse av flomfare i ROS-analysen. Ved studie av flomsonekart finner en imidlertid at det ikke er flomutsatt areal langs Lundselva så langt opp som ved fv Rådmannens vurderinger: En slutter seg i hovedsak til de utredninger og vurderinger som er gjort av Statens vegvesen i saken. En er imidlertid ikke overbevist om løsningen med legge g/s-vegen på nordre side fra Lundkrysset til Østbykrysset er bedre enn om g/s-vegen hadde fulgt søndre side hele strekningen. Ved å føre g/s-veg på søndre side ville riktignok en boligeiendom bli berørt. Vegvesenet mener dessuten det er bedre sikt ved foreslått kryssingssted enn ved kryss med Østbyvegen. Dersom g/s-vegen hadde fulgt søndre side hele strekningen ville en sluppet kryssing av kjørebanen innen planområdet, og beboerne på søndre side, vest for fylkesvegen ville sluppet kryssing av kjørebanen. En finner imidlertid vegvesenets forslag tilstrekkelig begrunnet til at vegvesenets forslag fremmes. Kommunens landbruksfaglige vurdering: Bygging av gang- og sykkelvegen beslaglegger noe av den beste jordbruksarealet i kommunen. Både ut fra beliggenhet (klimatiske forhold), jordsmonn og arrondering er dette jord av høg dyrkingsklasse, og nedbygging av slike arealer bør unngås. Formålet med tiltaket, som går på trafikksikkerhet, vurderes imidlertid å være av så stor viktighet at her må jordvernet vike. Wæhre sitt ønske om makeskifte som kompensasjon bør utredes. Her ligger det til rette for å erstatte det arealet som bygges ned med nydyrking og derved opprettholde areal med dyrka mark både på Lund og totalt i kommunen. En slik løsning anbefales. Samråding med andre kommunale avdelinger: Planforslaget er drøfta med avd. for oppvekst/repr. for barns interesser i plansaker, avd. for helse v/ kommunelegen, enhet for veg, trafikk, park, samt repr. for rådet for funksjonshemmete. Det er ikke innvendinger mot planforslaget slik det framlegges.

8 Supplerende saksvurdering på grunnlag av innkomne uttalelser fra offentlig ettersyn i perioden Til uttalelse fra fylkesmannens landbruksavd. og miljøvernavd: I kommunens saksframlegg ved utlegging til offentlig ettersyn er det i den landbruksfaglige vurderinga redegjort for at g/s-vegen beslaglegger noe av det beste jordbruksarealet i kommunen (klima, jordsmonn og arrondering), og at dette er jord av høg dyrkingsklasse. Det sies videre at nedbygging av slikt areal bør unngås, men at formålet med tiltaket, trafikksikkerhet, er av så stor betydning at jordvernet må vike. Det vises videre til at det kan være muligheter for å kompensere areal som tas i bruk ved nydyrking av tilstøtende areal som kommunen eier. Statens vegvesen viser i sin beskrivelse til at arealet mellom fylkesvegen og Lundselva er registrert som et svært viktig i naturbasen. Det går ikke fram i vegvesenets beskrivelse at det er foretatt en spesifikk avveining mellom å legge g/s-vegen på sørvestre eller nordøstre side på strekningen fra museet til kryss Bogavegen, men det framgår likevel at naturmiljø langs Lundselva er kjent, og vektlagt så sterkt at en ikke foreslår inngrep i denne sonen. Dette vil da ha som konsekvens at det medfører inngrep i dyrkaareal på sørvestre side av fylkesvegen, ettersom en ikke kan se at det foreligger andre relevante trasevalg på strekningen. Det er mulig at dette kunne vært uttrykt bedre gjennom beskrivelse/saksutredning, men en mener likevel at det framgår av det totale saksmaterialet at dyrkaarealenes kvalitet er redegjort for, og at det er gjort et valg ved å regulere g/s-veg på sørvestre side av fylkesvegen. Dette ivaretar naturmiljøet langs Lundselva, noe fylkesmannens miljøvernavdeling uttaler seg positivt til. Traseen er regulert med standard i hht. gjeldende vegnormaler. Hvorvidt normer/ standard bør reduseres der planlagte veganlegg kommer i konflikt med verdifull dyrkajord tas ikke opp til realitetsvurdering i forbindelse med denne saken. Til uttalelse fra NT fylkeskommune: En er innforstått med de vilkår som settes fra Riksantikvaren mht. de kulturminner som er påvist, hvor det forutsettes utgraving før tiltak iverksettes. Krav om at dette tas inn som en reguleringsbestemmelse til planen imøtekommes. Til uttalelse fra Steinkjer eldreråd og Rådet for funksjonshemmete: Bogavegen er sekundær trase i forhold til fv 285, og hastighet ved kryssingsstedet vil i alle tilfelle bli liten. Når det gjelder fotgjengerkryssing av fv 285 er spørsmålet om fartsreduksjon og opphøyd fotgjengerfelt relevant. Skilting av nedsatt fart uten fysiske tiltak har erfaringsmessig liten virkning. Opphøyd fotgjengerfelt vil utvilsomt gi bedre sikkerhet ved kryssing, men trafikkmengden er begrensa, og det kan være unødvendig å ha et brudd i fartsnivået bare for 1 fotgjengerkryssing når sikt ved kryssingsstedet er god og fartsgrense er 60 km/t. Etter nærmere drøfting med vegvesenet finner en at spørsmålet om hvorvidt det skal bygges fysisk fartsdemper ved kryssingsstedet vurderes videre ved detaljplanlegging. Fartsmåling for å registrere reelt hastighetsnivå kan være et hjelpemiddel i videre vurdering. Til uttalelse fra Bjarne Wæhre: Plassering av fotgjengerkryssing og avkjørsler er vurdert av Statens vegvesen ved utarbeidelse av planen, og funnet forsvarlige ut fra sikt, stigningsforhold mm. Det er ikke funnet nødvendig å utvide planen for å samle avkjøringer på sørvestre side til 1 avkjørsel. Sidevalg for g/s-vegen vest for krysset med Bogavegen er fra rådmannens side tatt opp ved første gangs behandling av planen. En viste der til at en kunne se fordeler ved å legge g/s-vegen på sørvestre side, men fant at vegvesenets forslag var tilstrekkelig begrunnet til at det kunne fremmes. En kan ikke se at det er nye momenter mht. sidevalg som kommer fram gjennom uttalelsen.

9 Når det gjelder erstatningsareal for tapt dyrkajord er dette et spørsmål som ikke tas stilling til gjennom behandling av reguleringssaken. Til uttalelse fra Jens Musum: Bakgrunnen for utarbeidelse av reguleringsplan er at det er blanding av biltrafikk og gang-/ sykkeltrafikk på strekningen, noe som medfører risiko for ulykker. Statens vegvesen anser at forholda generelt i området ikke fyller dagens krav til godt miljø og trafikksikkerhet. Selv om strekningen ikke brukes av så mange som skoleveg, er det en god del turgåere og syklende som nytter vegen. Vegen om Lund/ Gjevran ansees ikke som noe godt alternativ som skoleveg, da den i tillegg til å være lengre også er mer kupert. Gang-/sykkelveg lang s fv. 285 på strekningen Egge museum - Østbyvegen er tatt inn i kommunedelplan Sentrum fra 2009, og er prioritert av fylkestinget ved behandling av den såkalte marginallista i gjeldende fylkesplan Trafikkregulerende tiltak ved Egge barneskole vil ha annet ansvarsforhold og finansiering, og ikke være direkte relatert til reguleringsplanen som nå er til behandling. Rådmannen vil på bakgrunn av ovenstående tilrå at reguleringsplanen sluttbehandles.