ikke gikk til skolen? Hva hvis Lisa Nobels fredspris 2014: LOs kamp mot barnearbeid og samarbeidet med fredsprisvinner Kailash Satyarthi.

Transkript

1 Nobels fredspris 2014: FOTO: COLOURBOX.COM Hva hvis Lisa ikke gikk til skolen? LOs kamp mot barnearbeid og samarbeidet med fredsprisvinner Kailash Satyarthi.

2 «Ingen unnskyldning om fattigdom eller ditt eller datt. Vi er for total boikott av barnearbeid.» Fredsprisvinner Kailash Satyarthi til LO-Aktuelt i millioner barn tripper ikke glade til skolen 2 barna er på jobb 3

3 VERDEN KAN FORANDRES Siden 80-tallet er antall barnearbeidere gått ned med 78 millioner. Fredsprisvinner Kailash Satyarthi har frigjort titusener barnearbeidere fra slaveri. Mange av barna har levd under umenneskelige arbeidsforhold og blitt utsatt for alvorlige overgrep. Satyarthi er en pionér for bekjempelse av barnearbeid. Fredelig utvikling og sosial rettferd hviler på et kunnskapsfundament og en respekt for barns rettigheter. Nobelkomiteen har gjort et særdeles klokt valg ved tildeling av årets fredspris. LO KJEMPER MOT BARNEARBEID Året er Den unge jenta er solgt av sine foreldre og innelåst på en teppefabrikk i Nepal. Hun er 5 år. Enten vil hun dø før hun er 20, eller være krøpling. Og kanskje pryder noen av hennes tepper norske gulv. LO krever samme år at norske myndigheter tar affære. LO krever dokumentasjon på hvilke norske bedrifter som selger varer produsert av barnearbeidere eller slaver. Vi vil så sterkt vi kan oppfordre regjeringen til å legge like mye tyngde og kraft i dette spørsmålet som det er gjort i miljøspørsmålet internasjonalt, sier LOs nestleder Esther Kostøl på en høring om barnearbeid. Bjørne Grimsrud i Frie Faglige Internasjonale (FFI) har samlet dokumentasjon. Han kan fortelle at barn ofte jobber 16 timer i døgnet. Barna får ikke ta imot besøk. Barna blir presset, truet og mishandlet. De orker ikke å leke. Mange er utslitt før de kommer i tenårene. Grimsrud og LO mener det må opprettes et internasjonalt kontrollorgan. Barnearbeid er et globalt problem, konstaterer han. DEN LANGE KAMPEN Barnearbeid har lenge vært et omfattende problem, særlig i fattige land. På begynnelsen av 1990-tallet vokste det fram en økende bevissthet om barnearbeid. Det ble den gang anslått at det fantes nær 250 millioner barnearbeidere i verden. Med barnearbeid snakker vi ikke om at barn og unge får betalt for å utføre noen små tjenester, men om barn som daglig arbeider, med den konsekvens at de nektes rett til utdanning og har arbeid som går ut over barnets helse. Barnearbeid var (og er) mest utbredt i Asia, særlig innen servicenæring, teglsteinindustri, teppeindustri, jordbruk, klesindustri og fyrstikkproduksjon. I dag anslås det at det finnes 168 millioner barnearbeidere i verden. Barna rekrutteres fra fattige deler av befolkningen. De har gjerne foreldre som selv er analfabeter, eller er kasteløse (India). Foreldre lokkes til å selge sine barns arbeidskraft for småpenger og vage løfter. Også i Afrika er barnearbeid utbredt. I USA og Europa er det tilfeller av barnearbeid, men i langt mindre omfang. Land med obligatorisk skolegang har generelt lite barnearbeid. I Norge har LOs sommerpatrulje avdekket noen få enkeltsaker. TEPPEKNYTERE: Disse barna i Katmandu i Nepal er tvuget til daglig blodslit med knytting av tepper. 4 5

4 FREDSPRISVINNER KAILASH SATYARTHI «Forbrukerne må bevisstgjøres til ikke å kjøpe varer tilvirket av barn.» Fredsprisvinner Kailash Satyarthi, til LO-Aktuelt i 1994 I over 30 år har årets fredsprisvinner Kailash Satyarthi arbeidet for å avskaffe barnearbeid og å fremme utdanning for barn. Han startet og var den ledende kraften i organisasjonen South Asian Coalition on Child Servitude (SACCS). Satyarthis organisasjon har etablert og drevet en lang rekke uformelle skoler og rehabiliteringssentre for tidligere barnearbeidere. Han er i dag president i Global Campaign for Education i India. Barnearbeid var innarbeidet i Satyarthis hjemland India. I mange LO-Aktuelt 1996: Kailash Satyarthi med barn han hentet ut fra en teppefabrikk i land hvor barnearbeid var utbredt, ble det stilltiende akseptert og/eller støttet av myndighetene. I India ble myndighetene relativt tidlig med på å bekjempe barnearbeid. I tråd med indisk tradisjon organiserte SACCS en rekke «marsjer», der barn og voksne drar fra landsby til landsby og snakker med lokalbefolkning. Satyarthi stiller samtidig krav til myndigheter om å gjøre noe med barnearbeidsproblemet. Satyarthi har frigjort titusener av barnearbeidere, ikke minst innen teppeindustrien. Barna har levd under umenneskelige arbeidsforhold og i mange tilfeller vært utsatt for alvorlige overgrep utover selve arbeidet. Satyarthis metoder var å frigjøre barn fra slaveri, gi dem trygghet og opplæring og gjenforene dem med foreldrene. Han vekket samtidig opinion og myndigheter i eget land og internasjonalt. SACCS har også knyttet allianser til fagbevegelsen i India for å øke deres engasjement i kampen mot barnearbeid. Den faglige føderasjonen HMS (Hind Mazor Sabha) ble en samarbeidspartner for LO i denne sammenheng. Satyarthi er en rolig, klok mann, som gjennom handling viser alvoret i barnearbeid og dets konsekvenser. Han støtter bruk av boikott og forbrukeraksjoner rettet mot produkter laget av barn. Satyarthi arbeid har vært risikofylt. Han har ofte blitt truet på livet, og to av hans medarbeidere er blitt drept i dette arbeidet. Satyarthis prosjekt er å skape en verden fri for barnearbeid, og de konkrete aksjonene er alltid blitt fulgt opp med informasjon til omverdenen og politisk innsats. KAMPEN DRAS I GANG Framfylkingen drar i 1987 til India. Her blir LOs barne- og familieorganisasjon vitne til barnearbeid i praksis. LOs nestleder Esther Kostøl deltar på turen sammen med Framfylkingens Liv Baklund. Inntrykkene blir sterke, og bidrar til å vekke et dypt og langvarig engasjement. På slutten av 1980-tallet blir barnearbeid for alvor satt på dagsordenen i fagbevegelsen i Norge. Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Handel og Kontor (HK) krever handling. Leif Iversen, daværende ungdomssekretær i HK, spiller en sentral rolle i kampen. LOs ledelse, med Yngve Hågensen og Esther Kostøl i spissen, gir barnearbeid prioritet, og LOs internasjonale avdeling ILO ILO er unikt i FN-systemet med sin trepartsstruktur bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter, alle fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. ILO er FNs vaktbikkje i arbeidslivet. (KILDE: FN) engasjerer seg kraftig i arbeidet sammen med LOs organisasjons- og informasjons-avdeling. I 1991 støtter LO et prosjekt i regi av Frie Faglige Internasjonale (FFI). LO tar sikte på å kartlegge omfanget av barnearbeid. Samtidig innleder LO samarbeid med fagbevegelsen i land hvor barnearbeid er vanlig. Målet er avskaffelse av alt barnearbeid. FFIs ungdomssekretær Bjørne Grimsrud gjør barnearbeid til et stort tema innen FFI. I 1993 er det utarbeidet en omfattende internasjonal strategi. Samme år holder FFI en konferanse om barnearbeid i Sør-Asia, der Satyarthis organisasjon SACCS deltar. Konferansen blir finansiert av FFI og LO. KRAV OM REGLER MOT BARNEARBEID I 1994 lanserer FFI en kampanje for å vise at barnearbeid er et globalt problem. Målet er å skape nasjonale og internasjonale lover og regler som forbyr barnearbeid. FNs organ for arbeidssaker, Den internasjonale 6 7

5 arbeidsorganisasjonen (ILO), var på den tiden i tvil om hva slags strategi den skulle velge i kampen mot barnearbeid. FFI lanserer derfor krav på ILOs årlige konferanse om å mobilisere samfunnet i kampen mot barnearbeid, samt å støtte tiltak og regler for å stoppe handel med varer produsert av barn. Som resultat er det allerede i nasjonale faglige kampanjer mot barnearbeid, i alle deler av verden. Fra 1991 til 1996 bruker LO, inkludert støtte fra Norad, nær 3 millioner kroner på kampen mot barnearbeid. Gjennom FFIkampanjen øker engasjementet ytterligere. Mot slutten av 90-tallet er fagbevegelsen i over 100 land engasjerte i å dokumentere barnearbeid, fremme kampanjer mot barnearbeid, jobbe for bedre lovgivning og kreve et bedre skoletilbud. ILO-konvensjon 138, artikkel 1 Enhver medlemsstat som denne konvensjon gjelder for, forplikter seg til å føre en politikk som tar sikte på en effektiv avskaffelse av barnearbeid og en gradvis hevning av minstealderen for adgang til sysselsetting eller arbeid til et nivå som gjør det mulig for unge personer å oppnå en mest mulig fullstendig fysisk og mental utvikling. (KILDE: FN) FLERE BLIR MED Her hjemme vokser det fram et bredt engasjement i LOs lokalorganisasjoner og fagforeninger over hele landet. Det lages underskriftskampanjer til støtte for LOs krav om at FN må nedsette en barnearbeidskommisjon. LO i Moss får en rekke lokale bedrifter til å undertegne kontrakter mot barnearbeid. I tillegg til NTL og HK, engasjerer Fellesforbundet, Norsk Næringsog Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Fellesorganisasjonen (FO) og Norsk Idretts Sentralorganisasjon (NISO) seg aktivt i kampen mot barnearbeid. På initiativ fra HK sender LO og Virke i mai 1995 brev til handelsministeren. Her bes det om en utredning om barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, samt et utvalg for å se på merkeordninger som virkemiddel i kampen mot barnearbeid. Initiativet blir fulgt opp av stortingsrepresentant Grethe Fossli (A) ved en interpellasjon i Stortinget i juni samme år. Her blir begge LOs krav imøtekommet. I 1996 får HK gjennomslag for en felles erklæring med Virke om bekjempelse av barnearbeid. ERKJENNELSENE KOMMER Det internasjonale presset fra fagbevegelsen gir resultater mot slutten av 90-tallet. Land som tidligere fornektet at det finnes barnearbeid, begynner å erkjenne problemet. I Bangladesh gjennomfører myndighetene, i samarbeid med ILO og Unicef, tiltak som eliminerer barnearbeid i tekstilindustrien. Barna får i stedet skolegang, og foreldrene blir tilbudt jobbene barna hadde. Mens internasjonal fagbevegelse kjemper mot barnearbeid, er det sterke krefter som ikke vil ha endring. SAMARBEID: Fredsprisvinner Kailash Satyarthi og Bjørne Grimsrud i Myndigheter og overklassen i land med mye barnearbeid, som ofte selv tjente på barns billige arbeidskraft, ønsker ikke noe forbud mot barnearbeid. Kailash Satyarthi og andre ble ofte utsatt for represalier og drapstrusler. BARNEARBEID PÅ DAGSORDENEN I FN FN vedtar i 1989 en konvensjon om barns rettigheter, der frihet fra barnearbeid er en rettighet. ILO, som helt siden etableringen i 1918 har hatt barnearbeid på dagsordenen, er usikre på hvordan de skal følge opp dette. Et eget prosjekt kalt International Program for elimination of Child Labour (IPEC) blir etablert, men problemet er at ILO-konvensjon 138 kun har 46 ratifikasjoner fra de over 170 medlemslandene. FFI avholder ungdomskonferanse i Oslo i LOs daværende leder Yngve Hågensen sier i sin hilsningstale: «Målet er å avskaffe barnearbeid, og vi skal gjøre vår del av jobben.» Ett år tidligere tar LO opp spørsmålet om barnearbeid i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet. Det blir nedsatt en arbeidsgruppe med Esther Kostøl som leder. Gruppen fremmer sin rapport våren OSLO I SENTRUM MOT BARNEARBEID Rapporten blir et viktig dokument for Arbeiderpartiregjeringens jobb mot barnearbeid. Ikke minst blir rapporten viktig da Utenriksdepartementet bestemmer seg for å gjennomføre en større internasjonal 8 9

6 barnearbeidskonferanse alt i Konferansen resulterer i Oslo Decleration against Child Labour og en Agenda for Action. LO i Norge spiller en betydelig rolle i å tilrettelegge for konferansen, både med tanke på deltakere fra fagbevegelsen og politisk innflytelse. Bjørne Grimsrud, da forsker ved Fafo, blir hentet inn av UD som rådgiver i forbindelse med forarbeidene, gjennomføringen og etterarbeidene. Konferansen blir viktig for å få UNICEF og ILO til å jobbe tettere og mer samlet mot barnearbeid. Oslokonferansen var også medvirkende til at ILO intensiverte arbeidet med å utvikle en ny ILO-konvensjon: C182. Den nye konvensjonen utfyller lovgivning i forhold til de aller verste former for barnearbeid. Den erstatter ikke, men skal alltid virke sammen med den eksisterende ILOkonvensjon 138. Norsk UD følger året etter opp med å ta initiativet til å opprette et felles organ mellom ILO, UNICEF og Verdensbanken om å utarbeide ny felles statistikk om barnearbeid. Denne institusjonen ligger i dag ved Universitetet i Roma og heter Understanding Children s Work (UCW). Det blir også tatt et norsk initiativ overfor Verdensbanken. Tre norske eksperter (en av dem var Bjørne Grimsrud) blir sendt til Washington for å bidra til å etablere en politikk mot barnearbeid i Verdensbanken. PLAKAT: I 1996 laget elevene på Tegning-, form- og fargelinja på Røyken videregående skole en utstilling om barnearbeid. BRED MOBILISERING Kampen mot barnearbeid vokser i omfang utover 1990-tallet. COOP Norge gir klart utrykk for at de ikke selger varer produsert av barn, og har kontrollmekanismer for å etterleve dette. LO jobber parallelt med store internasjonale selskaper, for å få avtaler om at deres underleverandører ikke skal benytte barn i produksjonen. Gjennom tiår har den internasjonale fagbevegelsen forsøkt å etablere dialog med multinasjonale selskap om arbeidsstandarder. Dette arbeidet kastet lite av seg, fordi selskapene ikke ønsket å anerkjenne internasjonal fagbevegelse som part i slike samtaler. Den brede sosiale mobiliseringen i kampen mot barnearbeid skaper nytt handlingsrom. I 1997 vedtar partene innen klesproduksjonen i EU en erklæring der barnearbeid er sentralt. Dermed er en barriere brutt. I årene som følger kommer flere avtaler og klausuler av ulike slag, både med enkelte multinasjonale selskap og i handelsavtaler. ILO-konvensjon 182, Artikkel 1 og 2 Hver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal treffe umiddelbare og effektive tiltak for å sikre forbud mot og avskaffelse av de verste former for barnearbeid snarest mulig. I denne konvensjon skal uttrykket «barn» omfatte alle personer under 18 år. (KILDE: FN) 10 11

7 KAMPANJE: LO ga ut CDene «Kom ut og lek» og «Lek mer» hvor inntektene gikk til kampen mot barnearbeid. LOs daværende leder, Yngve Hågensen, skrev en hilsen til kjøperen. DEN LANGE MARSJEN I 1996 tar LOs internasjonale avdeling, ved nestleder Else Berit Eikeland, initiativ til at ITUC (The International Trade Union Confederation) samler fagbevegelsen til å jobbe mer koordinert mot barnearbeid. ITUC samler innspill til å utarbeide en ny ILO-konvensjon mot de verste formene for barnearbeid det som senere skulle bli ILO-konvensjon 182. I dette arbeidet blir det opprettet nær kontakt med flere frivillige organisasjoner i land i sør, hvor særlig Kailash Satyarthi spiller en helt sentral rolle. Med støtte fra ITUC blir han leder for Global March against Child Labour. I 1998, med støtte fra norsk LO, gjennomfører organisasjonen en storstilt marsj med tidligere barnearbeidere, på alle verdens kontinenter. Marsjen kom til Norge 30. april mai står Kailash Satyarthi på talerstolen på Youngstorget og taler mot barnearbeid. Dagen etter drar følget hans videre til Bergen, Stavanger og Tromsø. Marsjen ender opp i Genève, til åpningen av ILOs generalforsamling. Tusenvis av barn, representanter fra frivillige organisasjoner og fagbevegelsen markerer sin motstand mot barnearbeid. ET HISTORISK VEDTAK ILO-konvensjon 182 om forbud mot barnearbeid blir vedtatt første gang i Samarbeidet mellom Global March og fagbevegelsen fortsetter opp mot endelig behandling året etter. Frykten var stor for at ILO vil svekke forslaget som ble vedtatt. Men kampanjen og trykket mot regjeringer og arbeidsgiverne viser seg å gi positive resultater. Bill Clinton, som den gang var USAs president, deltar på ILO-konferansen. Clinton garanterer at USA ville ratifisere ILO-konvensjon 182, om den ble vedtatt. Dette var historisk, da USA har et svært anstrengt forhold til ILO og konvensjonene. Det ble et veldig sterkt signal til ILOs medlemsland at USA ønsket en konvensjon om de verste former for barnearbeid velkommen. I 1999 ble forslaget til ny konvensjon faktisk styrket, og vedtatt enstemmig. ILO-konvensjon 182 om forbud mot barnearbeid er i dag ratifisert av 177 nasjoner, Dette er, sammen med konvensjonen mot tvangsarbeid, det høyeste antall ratifikasjoner noen ILO- konvensjon har oppnådd. MYE OPPNÅS Antall barnearbeidere er redusert. Bevisstheten om barnearbeid er styrket internasjonalt. Myndighetene i land hvor barnearbeid er utbredt, nekter ikke lenger konsekvent for at barnearbeid eksisterer, men erkjenner i større grad barnearbeid som et problem som må løses. Tall fra 2014 anslår at barnearbeid er redusert med rundt 78 millioner. Norsk fagbevegelse har bidratt til denne utviklingen. Forbrukere er mer bevisste, og store selskaper har i økende grad tatt inn klausuler mot barnearbeid i sine interne etiske retningslinjer. Vi er på vei mot en verden fri for barnearbeid. Men det vil kreve tid og innsats å komme dit. Rapporter fra ILO viser at det ikke blir mulig å oppnå målet om avskaffe de verste formene for barnearbeid innen Det er derfor ønskelig fra både ITUC og Global March å bruke anledningen knyttet til prisutdelingen til å få barnearbeid på dagsordenen igjen. I tillegg har millioner av barn fortsatt ikke tilgang til utdanning. NOEN AV LOS PROSJEKTER Fra 1995 var LO engasjert i fem prosjekter i Pakistan, India og Nepal. Prosjektene fokuserte hovedsakelig på å skaffe skoletilbud som alternativ til barnearbeid. De mest omfattende var et skoleprosjekt i området rundt Haripur i Pakistan, startet av pakistansk LO, All Pakistan Federation of Labour (APFOL). Prosjektet tilrettela fem års utdanning for 40 barnearbeidere. Her fikk tidligere barnearbeidere skolemateriell, undervisning, et varmt måltid hver dag og et par sko (for mange det første par de hadde hatt). LO dekket alle kostnader ved driften av prosjektet, samt en godtgjørelse til foreldrene. Betalingen var litt større enn lønna de ville ha fått om de hadde hatt barna i arbeid. Lønningsdag var alltid kombinert med foreldremøte, så her var det 100 prosent frammøte ved alle foreldremøter. Etter hvert kom foreldre eller bestemødre fra nabolaget og spurte om deres barn også kunne få gå på skolen. Slik vokste prosjektet til totalt å omfatte 160 barn. I perioden overførte LO til sammen kr til prosjektet. JENTEKOLLEKTIVET LO ga støtte til å etablere et jentekollektiv knyttet til Mukti Ashram i New Dehli, India, som ble drevet av South Asian Coalition on Child Servitude (SACCS). Senteret ble startet og drevet av årets fredsprisvinner Kailash Satyarthi. Senteret var i første omgang et tilbud bare for gutter. Siden jenter og gutter ikke kunne bo sammen utenfor familien, ønsket senterets ledelse å bygge en avdeling for jenter, som etter en del vanskeligheter ble ferdigstilt i Driften kom i gang i januar LO bidro med storparten av kostnadene for 12 13

8 HVILER: En indisk gutt sover på jobb. Arbeidet hans er å samle inn hår fra frisører. Håret brukes til å lage parykker. «KOM UT OG LEK» I 1996 tar LO initiativ til to CD-utgivelser («Kom ut og Lek» og «Lek Mer»), hvor alle LOs salgsinntekter ( kr) gikk uavkortet til barnearbeidsprosjektene i Asia. Framtredende norske artister bidro. I denne sammenheng ble det utgitt to CD-singler: «Drømmeskogen» av Magnus Grønneberg og «Hjerte av is» av Jørn Hoel. Bluesartisten Kristin Berglund stilte seg i front for barnearbeidssaken og turnerte på skoler og i foreninger om barnearbeidssaken. Hun lagde også sangen «Av en barnehånd», som ble utgitt som CD-singel i norsk og engelsk versjon. CD-ene fikk mye medieomtale, og mange artister bidro ved ulike arrangementer. LO holdt solidaritetskonsert med Steinar Albrigtsen, Lynni Treekrem, Jørn Hoel, Ole Paus med flere. På denne tiden var etterspørselen etter foredragsholdere og artister i fagbevegelsen større enn det var mulig å dekke. barnearbeid er utbredt. Et spesielt eksempel er Iqbal Masih. Teppearbeideren ble satt fri av Bounded Labour Liberation Front (BLLF) i Pakistan. Han ble aktivist og flere ganger truet på livet. Iqbal drømte om å bli jurist og arbeide mot barneslaveri. Han talte barnearbeidernes sak på CNN og i den amerikanske kongressen. Etter å ha gjort problemet med barnearbeid kjent for verden, kom han hjem til Pakistan. Første påskedag 1995 ble han myrdet. Mordets omstendigheter var sterkt omdiskutert. Den svenske filmregissøren Magnus Bergmar lagde filmen «Slavpojkens död» om Iqbal Masih. Filmen ble til under krevende omstendigheter. LO støttet filmen økonomisk og bidro til visning på mange ulike arrangementer. Iqbal Masih ble bare 12 år. etableringen. Jentekollektivet hadde plass til 38 barn. Bare i løpet av de første 14 månedene i drift hadde 155 barn nytt godt av å kunne oppholde seg i senteret. Her har de hatt fokus på å opprette selvtillit og selvrespekt, lære å lese og skrive. Samtidig er det tett kontakt med familiene, med sikte på at barn kan komme hjem og starte på sin lokale skole, så langt det er mulig. Prosjektsamarbeidet med SACCS fungerte godt. LO overførte i prosjektperioden totalt kr til SACCS jentekollektiv. BARN OG UNGE MOT BARNEARBEID Kampen mot barnearbeid skaper stort engasjement, både blant barn og unge og i samfunnet for øvrig. I 1996 lager elevene ved tegning-, form- og fargelinja på Røyken videregående skole en utstilling om barnearbeid. LOs barneorganisasjon Framfylkingen engasjerer seg blant annet med T-skjorter påtrykket «Stopp barnearbeid». HK gjennomfører en storstilt kampanje for elever i klasse om barnearbeid. Det blir laget både informasjons- og aktivitetshefte. I tillegg arrangeres en tegnekonkurranse. Den blir gjennom flere episoder dekket av NRK og Midt i Smørøyet. Vinneren får reise til New York for å møte generalsekretæren i UNICEF. Vinneren overrekker der 2000 signerte postkort med oppfordring til FN om å bekjempe barnearbeid. ETISK HANDEL Etableringen av Initiativ for etisk handel i 2000, hvor LO er en av initiativtakerne sammen med Kirkens Nødhjelp, COOP Norge og Hovedorganisasjonen Virke, blir et nytt og viktig bidrag også i kampen mot barnearbeid. Mer enn 100 norske selskaper får nå råd om hvordan de blant annet skal håndtere barnearbeid i leverandørkjeden. «SLAVPOJKENS DÖD» LOs aktiviteter har gitt stor oppmerksomhet om barnearbeid, og betydelige midler er blitt skaffet til veie. FN ga i sin tur ros for måten prosjektene ble gjennomført på. Den mest betydningsfulle innsatsen mot barnearbeid blir likevel gjort av lokale personer og organisasjoner i landene der Denne brosjyren er utgitt av LO i forbindelse med utdeling av Nobels fredspris 2014 til Kailash Satyarthi. Manus: Ståle Dokken, leder av LOs organisasjonsavdeling Takk til: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for arkiv/ billedmateriale og til Leif Iversen og Bjørne Grimsrud for bakgrunnsstoff, tekstbidrag, billedmateriale og framfor alt for innsatsen i kampen mot barnearbeid. Bearbeiding, layout og trykk: LO Media 14 15

9 «5 til 10 prosent av all bistand bør øremerkes fri og obligatorisk skolegang. Det burde være ethvert lands fremste prioritet. Fredsprisvinner Kailash Satyarthi til LO-Aktuelt i facebook.com/lonorge GRAFISK PRODUKSJON: LO MEDIA