Saken om den røde rubin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saken om den røde rubin"

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 11/ august årgang Saken om den røde rubin NTNU-styret på landtur Studenter i alle prisklasser UKA 03: Briskeby og Uri Geller

2 LEDER INNHOLD 11/2003 Første skritt mot enhet Tirsdag i forrige uke holdt universitetsstyret styremøte på Dragvoll for første gang i NTNUs historie. I tillegg planlegger de et møte på Øya i lokalene til medisinstudiet. Under Dusken mener at det er svært viktig skritt mot en mental samling av NTNU. Ledelsen har innsett at nøkkelen til et enhetlig universitet ligger i å fysisk være til stede ved alle avdelingene og å vise ansikt blant menneskene som aldri ser Styret til vanlig. Naturlig nok ligger fokuset der ledelsen befinner seg til daglig. Dette er en noe Styret må legge hele sin sjel i å motvirke. NTNU lider fortsatt under NTHs anseelse som ledende teknologi-skole i Norge under sin eksistens. Senest i juli i år ble NTNU omtalt som NTH på TV2- nyhetene. Så det er klart at blant annet medier og politikere ta sin del av skylda for at «NTH» er et mye brukt uttrykk og at navnet «NTNU» ikke gir den samme effekten. Men det tok dessverre hele sju år før ledelsen innså dette var et problem. Alle fagene og studentene ved NTNU er likeverdige, uansett hva de koster universitetet eller hvilke jobber de får etter endt utdannelse. Derfor må Styret ta konsekvensen av at NTNU er svært spredt geografisk, og at Dragvoll lider under både NTH-nostalgien og perifer lokalisering. At de eksterne representantene i hvert fall har besøkt universitetets forskjellige avdelinger én gang, burde være et minstekrav. Når man er med på å styre en så stor institusjon, er det maktpåliggende at alle representantene har innsikt i alle institusjonens deler. Dette innsikten bør ikke bare tilegnes gjennom saksdokumenter, men gjennom personlig involvering. Vi håper den gode trenden fortsetter og at Styret blir å treffe oftere på Dragvoll enn det som har vært realiteteten til nå.ud Venstrehåndsarbeid Mange studenter ved bachelorprogrammet i psykologi gikk tidligere dette semesteret glipp av forelesninger på grunn av plassmangel. Det midlertidige løsningen på problemet er doble forelesninger og pendling til Gløshaugen. Vel og bra er det at instituttet har ryddet opp i rotet. Men det er uheldig at psykologistudentene må pendle fram og tilbake på denne måten. Å adgangsbegrense et så viktig fag er absolutt ikke den riktige løsningen. Siden det heller ikke er aktuelt for instituttledelsen, bør de sette flere ressurser inn på å organisere det på en skikkelig måte. NTNU må ha vært klare over at kvalitetsreformen kom til å medføre et høyere antall studenter. Da kunne forandringer i det siste byggetrinnet på Dragvoll vært på sin plass. Kapasitetsproblemene vi opplever nå vitner om dårlig planlegging fra NTNUs side. Men nå er det for sent. Mon tro hva NTNU har tenkt å gjøre på lang sikt. Psykologi kan ikke holde til på Gløshaugen for all framtid.ud NYHETER 4 Det vanskelige valget 7 Hvor mye koster du? 9 Moholt-festen er over 10 Quo vadis HiST 12 Forskningsnorge sakker akterut 13 Skjerpings med søpla 11 Psykologer på flyttefot Psykologisk institutt har måttet ty til kreative løsninger for å få årets gigantkull i hus. Bli ikke sjokkert om du støter på en framtidig psykolog i realfagskantina. 19 Status Samfundet 28 UKAs melkeku 31 Klovner i tikamp 32 I morra da skal jeg Ex.phil.-mesteren Djupedal 34 Om krittfetisj og slikt 24 Hvis du vender det andre kinnet til Kari Jensen, slår hun. En real knockout KULTUR 38 Klassisk i intimformat 39 Studieplassen forsvant i papirrot 40 Mørklegger Storsalen 43 Møte med Mew 44 Anmeldelse: Saybia 45 Anmeldelse: Johndoe 48 Bølgeblikk: Mysteriet med kultfilmen REPORTASJE 36 Snart UKEklart Briskeby, Paperboys og Uri Geller er bare noen av plakatnavnene under UKA 03. Det fullstendige programmet slippes denne uka.

3 studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Solveig Knudsen, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Rannveig Windingstad, Anja Danielsen Stabell, Jostein Ihlebæk, Camilla Kilnes, Amund A. Nilsen, Trine Viken Sumstad, Ingvill Naterstad og Tone Ellefsen Lye. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud og Øyvind Nordahl Næss. Gøy på landet UT PÅ TUR: Styret har vært på Dragvoll, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. (Foto: Birger Jensen) Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, Erich M. de Vasconcelos, Gernot Reisenhofer og Are Håvard Høien. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Kristin Lien, Ragnhild Braaten og Ingve Løkken. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Nils Magnus Larsgård. Omslag Birger Jensen(Foto) Einar Hallgren (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Langeland Haugen (konstituert korrekturansvarlig) og Tommy Halvorsen telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersam- For aller første gang i NTNUs historie har NTNU-styret avholdt et møte på Dragvoll. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Det er bra de besøker provinsen, er den eneste kommentaren fra instituttleder Hroar Klempe ved psykologi. Bakgrunnen for valget av møtelokale er at styret i lengre tid har hatt planer om å flytte møtene sine til forskjelige deler av universitetet. Styrerepresentant Christian Thommessen hadde aldri vært på Dragvoll før tirsdag 2. september, da møtet fant sted. Han har sittet i Styret i snart to år. Det var veldig nyttig, man får et dypere inntrykk av miljøet ved fysisk å møte fakultetene, sier Thommessen. Han er en av fire eksterne representanter i Styret. Heller ikke de andre eksterne frekventerer Dragvoll ofte. Karl Glad har vært der på omvisning et par ganger. Siri Beate Hatlen har vært der i forbindelse med immatrikuleringen og da hun selv studerte i Trondheim. Begge har snart sittet i Styret i fem år. Kari Werner Øfsti var ikke tilgjengelig for kommentar. Må gå i fjøset Det er en naturlig del av et verv at man prøver å gjøre seg kjent med den institusjonen man skal styre. At det har tatt enkelte i NTNU-styret såpass lang tid, overrasker meg, sier Vegard Austmo, leder for Studentutvalget på Dragvoll. Han understreker at det er positivt at de omsider tok turen og mener somlingen kan komme av at NTNU har problemer med å framstå som et samlet universitet. Et udyr vi studenter sliter med er disse gamle museumsvokterne som ser på NTNU og tenker NTH. For å oppnå helhet skulle man tro man av og til måtte være til stede der nesten halvparten av studenene befinner seg, mener han, og legger til: For å si det sånn, du kan ikke være gårdbruker uten at du er i fjøset av og til. På høy tid Høyere opp i systemet er reaksjonene blandet, men samtlige Under Dusken har vært i kontakt med er glade for det historiske besøket. Man skjønner mye mer av hva som foregår her oppe ved å være tilstede. For noen kan Dragvoll ha vært en slags fiksjon, sier dekan Petter Aaslestad ved Historiskfilosofisk fakultet. Instituttleder Bjørn Sørenssen ved Kunst- og medievitenskap mener det var på høy tid. Prinsipielt burde rektor hatt et kontor på Dragvoll hvor han befant seg jevnlig, for eksempel noen ganger i måneden. Dette understreker problemene med separate campus. Administrasjonen prioriterer den campus der de holder til. Vi på Dragvoll lider under det, mener Sørenssen. En svale lager ingen sommer Sjefen sjøl, rektor Eivind Hiis Hauge, mener Sørenssen har helt rett i at han burde hatt et kontor på Dragvoll. Jeg synes faktisk det er litt pinlig at jeg ikke har det. Dessverre er det sånn at sakene kommer fortløpende og da er det enklere å bli på ett sted, unnskylder Hiis Hauge. Han presiserer at han vet unskyldningen er dårlig. Selv har han vært på Dragvoll to ganger dette semesteret og mener han er altfor dårlig på dette punktet. Prorektor og jeg ser hverandre med jevne mellomrom inn i øynene og sier at dette må vi gjøre noe med. Dessverre har det betenkelige likheter med et standard nyttårsløfte. Men hvem vet, plutselig greier vi å ta oss sammen, håper Hiis Hauge.UD fundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Nyheter 3 Einar har stålkontroll...

4 Valgets kvaler Lokale valg skal dreie seg om de lokale sakene. Men hva mener egentlig partiene her i Trondheim? AV NITA STEINUNG OG LENE BERTHEUSSEN ud@underdusken.no Elisabeth Leithe og Tina Tungen studerer på Dragvoll, og tenker ikke så mye på hva lokalpolitikerne kan gjøre for dem. Universitetet ligger jo under staten, så direkte studentrelaterte saker har mer å si ved stortingsvalg, sier Leithe. De er opptatt av kollektivtrafikk og skolepolitikk, samt eldreomsorg. Alt er veldig godt lagt til rette for studenter, vi har det ikke så ille som andre grupper i samfunnet, mener Tungen. Stemmer ikke Elin Grotnes kommer ikke til å stemme ved årets valg. Selv om hun prinsipielt er imot å ikke bruke stemmeretten sin. Jeg er folkeregistrert i hjemkommunen, men har ikke peiling på hva som skjer i politikken der, sier hun. Under Dusken har laget en uformell tabell der du får vite hva partiene i Trondheim mener om en del saker som kan være av interesse for studenter. De har blant annet blitt spurt om hvordan de vil gjøre kollektivtilbudet bedre, om de er for mer offentlig utleie av hybler, og hva de mener om samlokalisering av universitetet. Bedre kollektivtilbud og full barnehagedekning De fleste partiene ønsker lavere priser i kollektivtrafikken, og flere bussavganger. Videre ønsker de fleste full barnehagedekning, og satser kraftig på bygging av barnehager i tida fremover. Dette lover bra for studenter i etableringsfasen. I byens kulturliv er det mer delte meninger om hva som bør satses på. Også når det gjelder arbeidsledighet tror partiene på ulike virkemidler. De grønne går for eksempel inn for seks timers arbeidsdag for å skape flere arbeidsplasser, mens Høyre går inn for å gjøre det lettere å starte opp og drive sin egen bedrift. Demokratiet vårt avhenger av deltakelse ved valg, og det er viktig å si sin mening annethvert år. Dersom du har stemmerett i Ola B. Moe Senterpartiet Hilmar Sæther Norges kommunistiske parti Terje Fjellvær Kristelig folkeparti Fredrik Carlsen Venstre Peder Martin Lysestøl Rød Valgallianse B D Hva vil dere gjøre for å utbedre kollektivtilbudet for studentene? Ønsker en generell prisnedgang Ønsker å utvide sporveien til alle bydeler, til en billig pris. Dette vil også føre til en miljøforbedring Ikke vektlagt i partiprogrammet Vil redusere prisene på buss og halvere prisene på månedskortene. Støtter planene om bybane Ønsker at prisene skal reduseres kraftig, og ønsker studentpriser i tillegg Studenter bor ofte dyrt og privat, vil dere jobbe for flere offentlige hybler? Ønsker gjennom et samarbeid med SiT å regulere områder til bygging av hybler Vil gjenoppta den sosiale boligutbyggingen Vil stimulere til flere hybler i nærheten av utdanningsinstitusjonene Ønsker at det skal bygges flere billige boliger, og at statstilskudd til SiT finansierer flere studenthybler Ønsker at kommunen skal bygge ut flere boliger slik at prisene kan styres uavhengig av konkurransemarkedet Hva vil dere gjøre med et presset arbeidsmarked? Vil skape flere jobber ved å utvikle infrastruktur, og bedre konkurransevilkår Det er en folkerett at alle har rett til arbeid og bolig. Samfunnet må legges opp til mer industri-utvikling Ønsker å gjøre det enklere å sette opp bedrifter og danne nye arbeidsplasser Vil gjøre sitt beste for å bedre arbeidsmarkedet RV har arbeid for alle som hovedsak og ønsker at staten skal være mye mer aktiv Hva med full barnehagedekning? Vil ha full dekning av barnehageplasser om to år, samt vesentlig nedsatt pris maks 1500 kr/mnd Tilbudet må byggest ut snarest Føler et spesielt ansvar for å utbedre barnehagetilbudet Satser på full utbygging slik at alle får plass fremfor å gi alle billigere priser Ønsker gratis barnehage til alle, finanisert av skattepolitikken Hvilke kulturtilbud vil dere satse p å? Ønsker å satse bredt, og videre på eksisterende tilbud. Ønsker å utvikle et musikkteatermiljø Vil utvikle sentrale og lokale krefter Ønsker å gjøre kommunale bygg tilgjengelige for de som har et privat initiativ Mener det er viktigere å støtte unge kunstnere framfor de institusjonene som allerede er godt etablerte Ønsker offentlig støtte til eksisterende kulturtilbud, samt nye kulturtilbud fra innvandrere og frie grupper Hva mener dere om samlokalisering av universitetet? Er positive til samlokalisering Negativ Mener det er praktisk vanskelig Ønsker en samlokalisering i nærheten av Gløshaugen Partiet har ikke tatt et standpunkt 4 Nyheter

5 Trondheim bra, hjemme best kommunen, men ikke har bestemt deg for parti ennå, kan det være nyttig å ta en titt i denne oversikten slik at også du sørger for å avgi din stemme 15. september. UD STUDENTER I VALGET: Elisabeth Leithe og Tina Tungen er ikke så opptatt av hva lokalpolitikerne kan gjøre for dem. (Foto: Espen Nersveen) I vår ble studentene lovet penger og stemmerett mot å melde flytting til Trondheim. Det fristet ikke. AV LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no Hver sjette person i Trondheim er student. Før sommerferien skrev Under Dusken om Arbeiderpartiets anstrengelser for å få disse til å folkeregistrere seg i Trondheim. De som meldte flytting skulle få et engangsbeløp for å dekke det de ville tape i reisestipend. På denne måten ville både kommunen og studentene tjene penger på ordningen, i tillegg til at studentene ville kunne stemme her i byen. Mislykket kampanje Den kampanjen ble litt halvveis, mener sekretariatsleder Kari Aasnes. Hun har ingen følelse av at flere stemmer i Trondheims kommunevalg i år enn før. Studentene føler tilhørighet til <hjemkommunene og stemmer heller der, tror Aasnes. Tidsfristen for å melde flytting var så kort at mange ikke hørte om tilbudet før det var for sent. Det finnes ikke noen oversikt som forteller hvor mange som faktisk har meldt flytting. Stem på forhånd Trondheim kommune har gitt velgerne mulighet til å stemme ved bibliotekene hver dag i tillegg til at deler av lærestedene ble omgjort til valgavlukker 28. og 29. august. Dersom du ennå ikke har stemt, men har planer om å gjøre det, har du fortsatt mulighet. Hver dag til og med fredag 12. september klokka kan du avgi din stemme ved byens bibliotek. UD Bjørn Hugo Håkneland De grønne Svein Otto Nilsen Demokratene Gunnar Kvam Pensjonistpartiet Kristian Dahlberg Hauge Fremskrittspartiet Knut Fagerbakke Sosialistisk venstreparti Rita Ottervik Arbeiderpartiet Frank Jenssen Høyre Ønsker å redusere bussprisene til maks ti kroner. Vil bygge ut buss- og trikketilbudet Ønsker å redusere prisene betraktelig Ønsker flere bussavganger, og bedre dekning i hele kommunen, også utkantstrøkene Større konkurranse og mer frislepp for å senke prisene Vil bygge ut trikkelinja, Midtbysløyfa, samt teste ut billetter på ti kroner for å se om flere tar buss dersom prisene senkes Vil arbeide for rimeligere kollektivtransport for ungdom og studenter Vil bruke pengene fra salget av Team trafikk til å styrke kollektivtilbudet Ønsker en kraftig økning i både privat og offentlig utbygging. Vil gjeninnføre øvre grense på hvor mye man har lov til å ta i leie Støtter LOs trondheimsmanifest om bygging av to hundre kommunale boliger Ønsker så mange hybler som mulig tilgjengelig gjennom SiT Vil ikke nødvendigvis bygge offentlige boliger, men vil sikre bygging av nok boliger for å få lavest mulig pris Ønsker også å påvirke stortinget til å bygge flere studentboliger i regi av SiT Vil samarbeide med SiT om rimelige tomter, og går til valg på at de innen fire år skal bygge 4000 nye boliger i Trondheim Vil jobbe for å få staten til å ta sitt ansvar i Trondheim, og bygge flere studenthybler gjennom SiT Ønsker sekstimersdag slik at det blir mindre arbeid per person, og flere arbeidsplasser Ønsker å være restriktive i forhold til omregulering fra næringsarealer til boliger Mener det er viktig å satse på å beholde allerede eksisterende arbeidsplasser Ønsker å legge til rette for flere arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Trondheim SV er imot privatisering, og mener konkurranseutsetting gir færre arbeidsplasser Vil gjeninnføre ungdomsgarantien for å sikre de yngste jobb, samt starte ulike tiltak Vi gjøre det lettere å starte og drive sin egen bedrift Ønsker full barnehagedekning og reduserte priser Ønsker full barnehagedekning og rimelige priser Ønsker full barnehagedekning Vil legge forholdene til rette for både offentlig og privat utbygging. Dekning framfor pris Ønsker full barnehagedekning i Trondheim i 2005, og makspris på 1500 kroner Kommer til å bygge ut kommunale og private barnehager Vil følge opp Stortingets vedtak Ønsker å bygge ut Brattøra og få en utendørs konsertscene der, samt utvikle Svartlamoen Vil overføre ressurser fra teater og symfoniorkester til breddekultur Ønsker å beholde det tilbudet som er Vil prioritere kultur for folk flest, og nedprioritere finkultur, som svært få er opptatt av Vil satse på kultur i skolen, samt utøvende kunstnere, og vil ha fast utendørsscene på torget Ap har foreslått et kulturfond på 100 millioner kroner for Trondheim, men ble nedstemt Vil styrke frivillighetskulturen, samt bruke av Kultur- og næringsfondet til å styrke kulturtilbudet i byen Støtter ikke samlokaliseringen I utgangspunktet positive, men bekymret for at det kan gå ut over arbeidsplasser på Marienborg Samlokalisering er en fordel, men det er vanskelig å si hvor det bør ligge Positiv til samlokalisering God idé på lang sikt Ap er for å samlokalisere NTNU For samlokalisering Nyheter 5

6 Fra Til Emne Mytteri myttera > Hei! > Hva slags skip er egentlig en studentsamskipnad? > > Kan jeg få overta roret? > > Kaptein Fabelmann. Hei! Ja, det skal du ikke se bort ifra. For å ta den mer marine delen først: En samskipnad er noe studentene har skipet sammen - det betyr å starte noe/skape noe. Hensikten er å bidra til et godt studentliv også utenom det rent faglige. Studentsamskipnaden i Trondheim ble skipet av studentene i 1948, og fremdeles er det studentene selv som har størst innflytelse. Dere har flertall i styret vårt, dessuten er styrelederen alltid student for tiden er det samfunnsøkonomi-student Bjørn Bye som er styreleder. Hvis du etter hvert vil overta det roret, kan du ta kontakt med Velferdstinget ( mvh SiT PS Send meg gjerne en ny mail hvis du blir kastet ut hjemmefra, får kjærlighetssorg, trenger prevensjon/blir far, må ha kjøttkaker, setter inn gulltenner, leter etter en bok om nytestamentlig gresk grammatikk el.l. Det er mulig vi kan hjelpe deg med det også. Tapir Uttrykk

7 Studentbørsen KOSTER MINST: Daniel Getz er den billigste studenten i Universitets-Norge (Foto: Birger Jensen) KOSTER MEST: Marthe Haugland er koster mest av alle Norges studenter (Foto: Birger Jensen) Står du med en pensel eller et stetoskop i hånden gir staten studiestedet ditt fire ganger så mye for studiepoengene du produserer, enn om du leser flittig for å bli sosionom. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Kvalitetsreformen innebærer at studiestedene får deler av tilskuddet fra staten etter hvor mange studiepoeng som produseres. Men noen studenter er dyrere i kosten enn andre. Mye dyrere Ulik vekting av studiepoeng Jeg som trodde at jeg tilhørte en kostbar studengruppe, utbryter sosionomstudent Daniel Getz da han får høre at utdanningen hans regnes for å være billigst av alle høyere utdanninger. Vi er utplassert i praksistjeneste på sosialkontor i lange perioder i andre og tredje klasse, og jeg trodde at dette var relativt kostnadskrevende. Det har heller ikke manglet på ressurser til ekstraforelesninger eller materiell, sier sosionomstudenten overrasket. Forskning- og Utdanningsdepartementet regner sosionomutdanningen for å være den minst ressurskrevende utdanningen, og plasserer den i nederste kostnadskategori. Det betyr at Høgskolen Sør Trøndelag, HIST, bare mottar kroner for hver sosionomstudent som fullfører et helårsstudium verdt 60 studiepoeng. Til motsetning mottar NTNU kroner, fire ganger så mye, når en kunst- eller medisinerstudent produserer samme antall studiepoeng. Medisinerstudent Marthe Haugland kan utfra denne beregningen erklæres som en av de dyreste studentene i landet. Vi er nødt til å være i små grupper for å lære praktiske ting på en ordentlig måte. Mye tid i laboratorier og i disseksjonssal gjør utdannelsen relativt dyr, tror Haugland. Billigst i drift Kostnadsdifferansieringen av studiene gjenspeiles i midlene som gis til rådighet, hevder leder av institutt for sosionomutdanningen på HIST, Ragna Binde. Vi har tilpasset oss etter lite ressurser, men noen ganger lurer vi på om vi har tilpasset oss for mye, sukker hun. Instituttet har et budsjett på rundt åtte millioner og over 300 studenter. Bevilgningene har gått ned de siste årene, og antall studenter i læringsgruppene har følgelig måttet øke fra sju til tolv studenter. Vi skulle gjerne hatt mer ressurser til oppfølging av studentene når de er i praksisarbeid og til personlig veiledning, sier Binde. Hun tror samfunnet ikke ser verdien av å kvalitetssikre sosionomene. Det kan få alvorlige konsekvenser hvis en sosionom ikke klarer jobben sin. Heldigvis er sosionomutdanningen populær og vi får inn sterke studenter som lærer lett. Vi jobber hardt for at studentene ikke skal føle seg nedprioritert, avslutter instituttlederen. Dyrest i drift Dekanus Gunnar Bovim råder over et fakultet med 590 studenter og et budsjett til medisinstudiet på omlag 86 millioner kroner. Medisinsk fakultet er svært forskningstungt og studentene tar i bruk kostbare laberatoriefasiliteter. Studiet krever også omfattende bruk av lærerkrefter. Riktig undersøkelsesteknikk kan ikke læres i et auditorium, og vi tilrettelegger derfor for en-til-en-veiledning fra lærer til student. NTNU har også en PBLbasert undervisningsmetode, der studentene og en veileder arbeider sammen i små grupper. Utplasseringen på lokalsykehus og i allmennpraksis er også ressurskrevende. Vi er med andre ord utstyrstunge, forskningstunge og avhengig av mye personell. Disse faktorene gjør oss dyre, forklarer Bovim. UD fakta bevilgninger Medisin, odontologi, veterinær, kunstakademiet Siv.ark., industridesigner, psykologi (prof.) og farmasi Realfag på høyt nivå, sivilingeniørutdanning HSV- fag på høyere nivå, idrett, juss, siviløkonom, fysioterapi Sykepleier, allmennlærer, journalist, ingeniør,siviløkonom HSV-fag på lavere nivå, sosionom, ex. phil., bibliotekar fakta studentbevilgninger De statlige bevilgningene til studiestedene deles i tre komponenter: Basiskomponenten (56 prosent) utgjør uspesifiserte rammemidler til institusjonen. Undervisningskomponenten (22 prosent) regnes ut etter antall studiepoeng som produseres på studiestedet Forskningskomponenten (22 prosent) Tapir Uttrykk Nyheter 7

8 Teddybjørner tar rotta på orm Medisinernes humanitæraksjon MedHum er i gang. Målet er å utrydde Guinea-ormen. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Vi håper å kunne samle inn to millioner kroner på landsbasis, en halv million bare her i byen, forklarer Siri Opsahl som er presseansvarlig for MedHum i Trondheim. Sammen med landets øvrige PÅ BAMSESYKEHUS: I Nordre gate helbreder medisinstudentene teddybjørner. Og mer alvorlige sykdommer. (Foto: Silje K. Frantzen) medisinstudenter står Opsahl for ansiktsmaling, bamsesykehus og kakelotteri fram til aksjonsslutt 14. september. Vi vil kombinere innsamling med opplysningsarbeid, forklarer lokalleder Sigrid Ådnøy. Inntektene går uavkortet til Health Development International (HDI) og Nobelprisvinner Jimmy Carters arbeid med å utrydde Guinea-ormen i Sudan. Ormen er svært smertefull og forbindes mange steder med stor skam. Den rammer allerede herjede og sårbare samfunn. I en krigssituasjon vil det være umulig for de infiserte å flykte, forklarer Opsahl. Men ormen er avhengig av mennesker for å kunne formere seg, og ved å dele ut lindrende medisiner og sugerør med filter, håper HDI å kunne stanse spredningen av parasitten. Dette kan bli den andre sykdommen vi utrydder for godt. Den første var kopper, forteller Ådnøy.UD fakta guineaormen Guinea-ormen er en parasitt som smitter via drikkevannet. Den vokser seg en halv meter lang før den sprenger seg ut gjennom huden til den infiserte. Såret ormen lager innebærer stor fare for livstruende infeksjoner, og den rammede er totalt handicappet de tre månedene ormen er på vei ut. Parasittormen er i dag utryddet i 13 av 20 land. Sudan er hardest rammet, med hele 90 prosent av sykdomstilfellene. Medisinernes Humanitæraksjon samler denne uken inn penger til arbeidet med å utrydde den smertefulle sykdommen. Student og behov for PC? besøk I perioden september kan du få 9 måneders betalingsutsettelse. Besøk linsespesialisten Linsebruker og ny i byen? Vi overtar alle typer linseavtaler - uansett hvor du kommer fra. Kontakt oss for synsprøve, linsetilpasning eller linsekontroll. Ring for timeavtale eller stikk innom for drop-in time. Du finner oss i midtbyen (Nordre gt. 2) og på KBS Kjøpesenter. Nordre gt KBS Kjøpesenter har sett 5 generasjoner i øynene

9 OPPGITTE: Guro Aamot og Sveinung Ertsland er oppgitte over at kjellerne på Moholt nå får begrenset åpningstid. under dusken for 75 år siden Kroken på kjellerdøra Redaksjonssekretær Stillingen som redaksjonssekretær i Under Dusken er ledig for resten av semesteret. En pennefør ung mann, som ikke har utseendet imot sig, og som har vist fremragende evner til å forbli uberørt selv om han daglig utskjelles, vil bli foretrukket. Det blir slutt på festing på Moholthyblene etter midnatt. Og 16. mai får du legge andre planer, har SiT bestemt. AV AMUND A. NILSEN amundni@underdusken.no 1. september markerte en foreløpig slutt på både langåpne kjellere og fest 16. mai. SiT Bolig har i styrevedtak bestemt at Kjellerstyrene må begrense åpningstidene til på hverdager og til midnatt fredag og lørdag. Det tradisjonsrike 16. maiarrangementet, som fyller hele Moholt studentby med festglade mennesker, kan dermed være en saga blott. De ulike kjellerstyrene ønsker foreløpig ikke å kommentere saken overfor Under Dusken. SiT sa stopp I begrunnelsen fra SiT heter det at: «Gjennom flere år har vi mottatt klager fra beboerne (på Moholt studentby, journ.anm.) samt at reglene for åpningstider ikke har vært respektert. Dette har igjen ført til ekstra uro rundt kjellerne.» Vår hovedoppgave er å sørge for at beboerne på Moholt får et akseptabelt bomiljø, sier administrerende direktør i SiT Bolig, Eirikur Ingólfsson. Han bekrefter at det er satt en foreløpig stopper for langåpent. SiT Bolig ønsker at kjellerne skal benyttes som klubbkjellere, og ikke som festkjellere. Brannsikkerhet Vi ser ikke for oss at det er mulig å drive kjellerne fremover på samme måte som i dag, sier Ingólfsson. Et viktig moment er brannsikkerheten, som SiT Bolig nå ønsker å fokusere på. Brann har igjen blitt et hett tema etter bybrannen i Trondheim i fjor. Kjellerne tilfredsstiller per i dag ikke kravene til brannsikkerhet. Denne må utbedres, og det blir en kostbar affære, hevder Ingólfsson. Er det aktuelt at kjellerstyrene og linjeforeningene eventuelt kan dekke kostnadene for utbedringer med hensyn til brannsikkerhet selv? Vi ser ikke det som verken en særlig sannsynlig eller god løsning. Et festlokale for 50 personer i en trang kjeller på Moholt er ingen god løsning uansett. Da må det være mye bedre om disse midlene benyttes til andre lokaler, fastslår Ingólfsson. 16. mai «Festene på 16. mai har vært spesielt ille hele området ser ut som en slagmark natta før nasjonaldagen.» Beskrivelsen er hentet fra hjemmsidene til SiT. Saken kom da også for alvor opp etter årets feiring, da brannvesenet måtte rykke ut. Men vi presiserer at vi ikke knytter 16. mai på Moholt kun opp mot kjellerne. Vi er fullt klar over at det er et samlingspunkt for mange flere enn de som bruker kjellerne til vanlig, sier Ingólfsson. Mulig løsning SiT Bolig jobber nå med flere forslag sammen med Velferdstinget og representanter fra kjellerstyrene. En revisjon av dagens kjellerregler er på trappene, og kjellernes framtid som helhet skal vurderes. Videre vil saken bli tatt opp på styremøtet til SiT Bolig 16. september. Vi ønsker å finne en løsning på denne saken, og ønsker fortsatt å ha en konstruktiv dialog med kjellerstyrene, avslutter Ingólfsson.UD 25 år siden Hedninger i Trondheim 9. september greide to importerte Oslo-hedninger å gjøre seg sterkt bemerket på «Nordre». Inspirert av dette og glødende av iver etter å følge opp suksessen gikk vi Trondheims-hedninger den påfølgende torsdag hen og konstituerte oss. Trondheimslaget av Det Norske Hedningesamfunn er et gledelig faktum. Ca. 25 ukristelige individer var tilstede, og 4 av disse endte opp i et styre som skal fungere fram til et forhåpentlig snarlig årsmøte. 10 år siden Universitetsavisa tapte i Kollegiet Det som vi fryktet er nå et faktum. Universitetsavisa ble frarøvet sin frie og uavhengige stilling på kollegiemøtet onsdag 15. september. Med et kanppest mulig flertall, fem mot fire, ble forslaget til ny formålsparagraf vedtatt. Rykter vil ha det til at informasjonssjef Kåre Kongsnes satte hardt mot hardt i avstemmingen. Han ville gå fra sin stilling hvis Universitetsavisa ikke ble underlagt hans avdeling. Heldigvis slapp han det, og alle kan puste lettet ut. Nyheter 9

10 Høyskolen samles snart fakta HiST på flyttefot De eksisterende leieavtalene til Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) går ut i Ett eventuelt nybygg må stå ferdig da. En samlokalisering er vedtatt av det nåværende styret ved HiST. Hvilken plassering det nye HiST skal ha er ikke avklart. Det står mellom Marienborg og Teknobyen. Høyskolen vil trenge rundt kvadratmeter. MARIENBORG: Dette bygget skal romme opptil studenter om Studentparlamentet får det som de vil. (Foto: Kaja Svarva Denstad) Studentparlamentet stiller seg positive til en samlokalisering av høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Den tidligere jernbanetomta Marienborg er en av mulighetene. AV INGVILL NATERSTAD ud@underdusken.no Jeg ønsker dere veldig velkommen til Marienborg. Slik avsluttet prosjektleder Ottar Remman fra ROM Eiendom sin omvisning og presentasjon til Studentparlamentet ved HiST. Og studentrepresentantene var imponerte. Vi stiller oss positive til en samlokalisering, sier nestleder Pål Tore Vedeld, men legger til at de ikke har tatt stilling til lokalisering enda. Ett av Marienborgs tidligere togverksted er nå fullstendig pusset opp, og prosessen har kostet 60 millioner kroner. Det opprinnelige utvendige uttrykket er beholdt, da det er verneverdig. Marienborg eies av ROM Eiendom, tidligere NSB Eiendom. Dersom Marienborgs potensial utnyttes til fulle, blir totaltarealet på kvadratmeter. Høyskolen trenger 60 av dem. Sentralt eller upraktisk? Remman er overbevist om at en høyskole vil påvirke kollektivtransport og ankomstmuligheter. Han viser også til at Osloveien etter hvert skal bygges ut og forbedres. I dag er eventuell transport for studenter fra flere av de største studenthjemmene komplisert. Elever fra Moholt må for eksempel bytte buss for å komme til Marienborg. Brua fra regionssykehuset til Marienborg er forbeholdt kollektivtrafikk. I høst vil et område som tilhører Marienborg legges ut for salg av boligtomter. Marienborg og SiT har vært i dialog om eventuelle løsninger. Dersom HiST bestemmer seg for å bruke Marienborg, vil hybler i området bli svært ettertraktet. Store kostnader ved nytt høyskolesenter Dersom HiST skal bygge et nytt høyskolesenter kan kostnadene komme opp i 1,5 millarder kroner. Teknisk sjef ved HiST, Bjørn Bakken, mener det er urealistisk å forvente at staten vil stille opp med disse pengene de nærmeste årene. Ledelsen ved HiST har lagt fram forslaget for undervisningsminister Kristin Clemet, til klart bifall. Hun uttalte til Adresseavisen at finansieringen av et nybygg gjennom et samarbeid mellom offentlig og privat sektor er svært positivt, siden HiST på den måten unngår den lange køen av offentlige byggeprosjekter som Stortinget skal behandle. De første av HiSTs leieavtaler går ut i Et eventuelt nybygg må stå ferdig da. Teknobyen annet alternativ Marienborg står høyt i kurs hos studentrepresentantene, men teknobyen på Dalsenget er enda ikke ute av bildet. Teknobyen er også sentrumsnær, like ved både Gløshaugen og Sykehuset. Studentparlamentet vil legge sitt neste møte til Teknobyen.UD 10 Nyheter

11 Psykologi må pendle Endelig har man funnet plass til psykologistudentene fra Dragvoll på Gløshaugen. Det blir mye reising for studentene på NTNUs største grunnfag. AV TRINE VIKEN SUMSTAD Nå skal det være en plass til alle som ønsker å følge forelesningene, sier kontorsjef Kolbjørn Ballo ved Psykologisk institutt. Årets grunnfagskull kom bardus på instituttet, som etter noen kaotiske uker nå tror de har funnet en løsning. Det vil bli gjennomført doble forelesninger i alle emner, én av dem på kveldstid. I tillegg flyttes undervisningen i ett emne til auditorium R1 i Realfagbygget på Gløshaugen. Aksepterer løsningen Leder av Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap (SU-HSV), Vegard Austmo, aksepterer løsningen, men synes at både kveldsforelseninger og bussing til Gløshagen er langt fra ideelt for studentene. Instituttet har planlagt for dårlig. De burde sett at dette kom. Studentutvalget er lite fornøyd med måten studentene er blitt behandlet på og vil jobbe for at dette ikke skjer igjen. Forelesninger etter seks om kvelden ødelegger jo for fritidsaktiviteter. Vil ikke lukke Lange køer og kaos til tross, Psykologisk institutt er ikke villig til å diskutere inntaksbegrensning på grunnfaget. Psykologi er et fag som lar seg kombinere med andre fag. Kvalitetsreformen legger opp til tverrfaglighet og psykologi vil være en av de viktigste underleverandørene til interessante tverrfaglige program, sier instituttleder Hroar Klempe. SARDINER: Line Lorentzen og Kjetil Ytrehus og de andre psykologistudentene må finne seg i å pakkes tett om de vil få med seg forelesningene. (Foto: Eivind H. Fiskerud) Må være åpent Line Lorentzen og Kjetil Ytrehus er to av dem som får merke kapasitetsproblemene på psykologi. Det er kjedelig for oss som virkelig vil noe med faget, sier Lorentzen. Tre uker etter første forelesning har hun fått tak i siste pensumbok. Mange feilmeldinger fra instituttet gjorde at Tapirs bestillinger ble forsinket. Det er klart at grunnfaget må være åpent, men det er tydelig at instituttet ikke har tenkt gjennom situasjonen godt nok, sier Kjetil Ytrehus. Han mener kurset har så stor allmenn interesse at det ikke skal være forbeholdt karakterjegerne. Varig kapasitetsproblem Instituttet vil også neste semester satse på doble forelesningsrekker og ha Gløshaugen i bakhånd. Vi signaliserte allerede tidlig i 2002 at infrastrukturen på Dragvoll var underdimensjonert på bakgrunn av kvalitetsreformen og den studentmengden som knytter seg til psykologi. Vi har umiddelbart behov for et stort auditorium, som rommer mellom 1000 og 1500 studenter. Men siden enda ett nybygg på Dragvoll er lite aktuelt, må psykologistudentene i Trondheim være forberedt på å være fleksible i mange år framover. UD Kunsten å gjete sauer kommentar Karoline Flåm Det begynner å bli lenge siden auditoriekapasiteten på psykologi grunnfag ble sprengt. Allerede i 1995 måtte brannvesenet gripe inn og stanse forelesningene. I fjor ble psykologistudentene pent nødt til å følge forelesningene fra Prinsen og Novas dunkle saler. I år har svimlende 960 unge håpefulle fått plass på det populære årsstudiet. At studentene nok en gang må oppleve at et dårlig administrert institutt kludrer til læringsforholdene, er ganske enkelt uholdbart. Det massive psykologikullet er likevel aller mest betenkelig for samfunnet som helhet. For selv om kvalitetsreformen sikkert vil fostre nye generasjoner desillusjonert, nerveslitt ungdom, er det begrenset hvor mange tusentalls psykologer vi kan brødfø her på berget. Overproduksjon av fagpersonell som arbeidsmarkedet strengt tatt ikke har bruk for har aldri vært et sjakktrekk. Det kan enhver med et minimum av forståelse for samfunnsøkonomi begripe. Misforstå meg rett, folk må selvsagt få studere hva de enn måtte ønske. Tannlege, sosionom, prest. Kjør på. Like selvskrevent er det imidlertid ikke at Staten skal dele ut stipendgaver til studiepoengshoppere som mellom jordomseilinger og kafébesøk avlegger sporadiske visitter til allerede overbefolkede forelesningssaler. Herrens glade dager lever de helt sikkert, disse globetrotterne på jakt etter livet, lykken og seg selv, beleilig finansiert av Lånekassen, vår alles venn i nøden. Jeg kritiserer dem ikke, klart det er fristende. Det er systemet i seg selv som fortjener pisk. For slik situasjonen nå er, må de oppriktig engasjerte studentene, hvor få de enn måtte være, se faget sitt bli tråkket ned av hordevis av bevisstløse flokkdyr som «tar litt fag». «Psykologi eller noe.» At ingen stanser dem fra å ende opp i Aetats endeløse køer er ikke bare forunderlig, det vitner også om kortsiktig og dumsnill politisk styring. Så hvordan gjeter en hyrde sine sauer? Adgangsbegrensning av høypopulære fag er én mulighet. Regulering av studiefinansieringen er en annen. Med differensierte stipendordninger kan en favorisere ulike utdanninger i takt med arbeidsmarkedets behov. Hadde det ikke vært fullt så behagelig å sippe latte over Freuds teorier, ville kanskje de som virkelig og inderlig ønsket innsikt i sinnets mysterier, få plass og ro til å lese sitt fag. Også på Dragvoll. Nyheter 11

12 Verst på søppel OPPGITT: Kari Engen savner avfallsfølelse blant studenter. (Foto: Espen Nersveen) SKJERPINGS: Mora di jobber ikke her. (Foto: Espen Nersveen) fakta kildesortering Avfallet skal sorteres i fire ulike beholdere: en for restavfall, en for papp og papir, en for miljøavfall og en liten beholder for spesialavfall. Kommunen har vedtatt at alle skal kildesortere. Er du leietaker, er det eiers ansvar å eventuelt sørge for flere eller større avfallsbeholdere. Usortert avfall (restavfall) er dyrest, og utgjør 70 prosent av renovasjonsgebyret. Jo mindre restavfall, jo lavere gebyr. Sånn sett kan kildesortering faktisk påvirke husleien din. Komposterer du våtorganisk avfall, vil renovasjonsgebyret reduseres med 372 kr. pr. år. Normalgebyret for renovasjon i Trondheim er kr. På miljoguide får du matnyttig oversikt over bruktformidling, verksteder, deleordninger, haiketorg og andre miljøvennlige tjenester. Studentene er miljøverstinger, mener Trondheim kommune. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Det er Kari Engen ved avfallsseksjonen i Trondheim kommune som plasserer studentene på jumboplass. Hun er dyktig lei av å brenne tonnevis av søppel som heller kunne gjenvinnes. I 2001 samlet Trondheim kommune inn tonn søppel. Det tilsvarer 324 kilo per person. Bare 33 prosent av forbruksavfallet resirkuleres. De største problemene har vi i områder med mye studenthybler, for eksempel på Møllenberg. Her er det tydelig at ikke alle gidder å sortere avfallet sitt, avfallsdunkene renner bokstavlig talt over. Hvorfor gidder de ikke, kan dere si meg det? Kari Engen er oppgitt over studentenes slappe holdninger. Saken har jo også en økonomisk side. Det koster mer å ikke sortere, da restavfallsdunkene har de høyeste gebyrene. Jo mindre avfall som havner i denne dunken, jo mer penger å spare, påpeker Engen. Også om du er leietaker. Huseier bruker jo sannsynligvis husleien din til å betale renovasjonsgebyret. Gidder ikke I de sentrumsnære områdene må beboerne, av arealmessige årsaker, til midtbypunkter med fellescontainere for å sortere avfallet sitt. Problemet er at altfor mange simpelthen stopper ved husveggen og hiver alt i ett og samme spann. De gidder vel rett og slett ikke ta seg bryet til noe mer, tror Engen. Og det er trist. Et nytt tre kan jo alltids plantes, men plasten som utvinnes fra oljen bruker vi opp. Å vite at kildesortering sparer miljøet, burde være motivasjon nok til å sette i gang. Det er tydelig at ikke alle er like sikre på hvordan man kildesorterer. Vi får en del rare henvendelser, folk som lurer på hvor de skal kaste kaviartuben, om de må skru fra hverandre ting, om vingene på bind bør klippes av, ler Engen. Men det er da virkelig bare å bruke hodet. Det er tross alt de store mengdene vi vil ha tak i, avslutter hun.ud 12 Nyheter

13 Hvis ikke politikerne snart våkner, vil Norge i 2050 bare være et friluftsområde for hardbarkede turister. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Det frykter professor Sigmund Waagø ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. På 70-tallet satset USA stort på informasjonsteknologi. Da Norge fikk øynene opp for feltet i 1990, var IT-bølgen på vei ned. Bioteknologi har vært et amerikansk satsingsfelt i over 20 år, mens dette feltet ennå ikke har slått rot her i landet. Det virker som en lovmessighet at Norge ligger 20 år etter på nyvinningsfronten, konstaterer Waagø. Som leder i Gruppe for entreprenørskap og innovasjon (GREI) og tidligere styremedlem i innovasjonskonkurransen Venture Cup har Waagø hatt en sentral rolle i innovasjonsmiljøet i Norge. Siden man på 70-tallet begynte å snakke om hva Norge skal gjøre når oljekrana blir tom, har lite skjedd. Vi har ennå ikke fått igang en overgang fra det råstoffbaserte til det kunnskapsbaserte samfunn. Mens det akademiske miljøet følger med på hva som skjer, sover de politiske og teknologiske miljøene i timen, tordner professoren. Innovasjonskonkurranse nedlagt Politikernes rolle i å støtte innovasjonsfremmende tiltak har blitt gjenstand for debatt etter at Norges største innovasjonskonkurranse, Venture Cup, ble lagt ned i høst. Investeringstørken de siste årene gjorde det vanskelig å finne sponsorer til konkurransen. I sommer sa Microsoft og Telenor seg villige til å gå inn med kapital, mot at Nærings- og handelsdepartementet garanterte for konkurransen for tre år framover. Departementet sa nei, og konkurransen måtte legges ned. Sverige har fire velfungerende Venture Cup-sekretariater. Amerikanerne har over hundre slike innovasjonskonkurranser. I USA ville det blitt sett på som latterlig hvis ikke disse konkurransene klarte å finne støtte. Det er et paradoks at nyskapningskonkurranser vokser alle andre steder i verden, men legges ned i Norge, sier tidligere leder av NASJON UTEN INNOVASJON: Sigmund Waagø bekymrer seg for framtiden for norsk økonomi hvis man ikke blir flinkere på nyvinnende forskning. (Foto: Birger Jensen) Venture Cup, Eric Partaker. Han mener staten burde ha grepet sterkere inn for å redde konkurransen. Det er litt ironisk at jeg har blitt fortalt at «if there is a will, there is a way» når det gjelder statlige beslutninger i Norge, sier amerikaneren. Ikke budsjettpraksis Det kan ikke gå automatikk i at det offentlige skal komme reddende inn med skattebetalernes penger når det private svikter, sier statssekretær Helle Hammer i Nærings- og handelsdepartementet. Hun anerkjenner betydningen av Venture Cup for norsk innovasjonsmiljø, men sier departementet ikke ville gjøre noe unntak for å redde konkurransen. Søknaden om tre års garanti kom midt i et budsjettår. Det er ikke slik man driver budsjettpraksis i det offentlige, sier Hammer. Waagøs hestekur Sigmund Waagø arbeider nå for å arrangere en lokal variant av Venture Cup i Trondheim. Han håper at en lokal konkurranse vil trekke til seg flere sponsorer. Professoren har mange tanker om Det virker som en lovmessighet at Norge ligger 20 år etter på nyvinningsfronten. Sigmund Waagø, Professor ved NTNU tiltak som må til for å redde Norge fra stagneringsfellen. Først av alt må vi bygge videre på relasjonene til amerikanske universitetsmiljø, etablert gjennom skatteavtalen mellom USA og Norge. EU-forskningen er et viktig suplement, men Europa sakker akterut i grunnforskningen. La doktorkandidaten dra til USA- Waagø fremhever universitetets nøkkelrolle som den viktigste motor en i kunnskapsbasert nyskapning. Vi kan ikke utelukkende satse på at det eksisterende næringslivet tar hånd om utviklingen av nytt næringsliv. Etablerte bedrifter genererer bare utviklingen av ny virksomhet basert på eksisterende teknologi. Nye ideer springer ut av miljø som ikke spesialiserer seg, som universitetet, fortsetter professoren. Tredje tiltak er entreprenøropplæring fra ungdomsskolen av. Det er mange som har ideer, men få som klarer å gjøre noe ut av dem. Norge må fostre opp mennesker med entrepenørånd, sier Waagø og avslutter med sitt siste poeng. Vi må også fostre opp kompetente investeringsmiljøer. Mens Sverige har 140 investeringsselskaper har Norge bare 14. Vi trenger selskaper som har vilje og mot til å satse kapital og kompetanse på nye forretningsideer, spesielt i tidlige faser av bedriftsetableringene, avslutter den engasjerte professoren.ud fakta Venture cup Venture cup ble arrangert en gang i året og kåret beste forretningside blant deltagerne. Deltakerne fikk gratis hjelp til å lage en forretningsplan, samt forelesninger om hvordan de skulle starte egen forretningsvirksomhet. Siste års vinnere kom fra NTNU; Anders Ytterland og Endre Kvalheim vant med ideen om utaskjærs oppdrettsanlegg. Konkurransen er bare fire år gammel, men ble lagt ned i august i år på grunn av manglende finansiering. NTNU jobber med å arrangere en lokal variant av konkurransen. Nyheter 13

14 transit Skoleveien vekk fra fattigdom FN vil halvere verdens fattigdom innen Den beste måten å redusere fattigdom er å utdanne folk, mener Lars-Johan Johnsen i Fadderbarnas framtid. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no Utdanning er den beste løsningen, sier Lars-Johan Johnsen i Fadderbarnas Framtid, en frivillig organisasjon som driver med bistandsarbeid i India. Organisasjonens arbeid finansieres av norske givere som fjernadopterer et barn, og drives gjennom det offentlige skoleverket i delstaten Maharashtra. To ting er helt grunnleggende for å dra områdene vi arbeider i, opp av fattigdommen. Det er utdanning, og familieplanlegging. Vi kommer ingen vei uten utdanning. Tusenårige mål Spol tre år tilbake i tid. Dotcomøkonomien hadde ennå ikke rast sammen, heller ikke World Trade Center. I New York var verdens toppledere samlet på FNs Millennium-toppmøte for å benytte den historiske anledningen til å løse verdensproblemer i fellesskap. Kong Harald og Jens Stoltenberg var der. Det samme var Clinton, Blair, Chiraq, Jiang Zemin, Fidel Castro, Thabo Mbeki, Václav Havel lista er lang. Etter et par dager kom delegatene mysende ut i blitzregnet mens de presenterte sluttdokumentet sitt, FNs Millenniumsmål. Mål nummer én: Halvere andelen av menneskeheten som lever på under én dollar per dag. Mål nummer to: Innen 2015 skal alle verdens barn få fullføre grunnskolen. Lang vei Midtsommers 2003 slipper FN sin årlige fattigdomsrapport. Til tross for de vidløftige målsetningene, er flere land blitt fattigere enn de var for tre år siden, konkluderer verdensorganisasjonen. Én milliard verdens seks milliarder mennesker lever under fattigdomsgrensa på en dollar om dagen. Overbefolkning er et av verdens største problemer, men også hiv og aids en en stor trussel, heter det videre. I noen deler av verden ser målet om grunnskoleutdanning for alle barn ut til å være overkommelig. Sterk økonomisk vekst og demografi som peker mot flere gamle og mindre barnekull, gjør at blant andre Sørøst-Asia er i rute. Andre verdensdeler sliter tyngre. Bare i på det afrikanske kontinentets sørlige halvdel regner FN med at 80 millioner skoleplasser må skapes om målet skal nås. FN mener rike land må øke bistanden den gir til fattige land, samtidig som grensene må åpnes for økt handel med varer fra den fattigere delen av verden. Store giverland som Frankrike, Tyskland, Nederland og Italia opplever nå økonomiske nedgangstider. Da er bistand til fattige land de første utgiftene som kuttes, sa direktør Mark Malloch Brown i FNs utviklingsprogram UNDP da dokumentet ble sluppet. Når strømmen av penger fra rike til fattige land slunkner, blir det viktigere enn før bruke pengene så effektivt og målrettet som mulig. Forstyrrerende bistand En rapport det britiske Departementet for internasjonal utvikling ga ut i 1998 uttrykker bekymring over koblingen mellom bistand og utdanning, og de utenlandske bistandsorganisasjonenes innflytelse over utdanningspolitikken i fattige land. Rapporten hevder at utenlandsk bistand i stor grad forstyrrer «den naturlige utviklingen i utdanningspolitikk», idet mottakerlandene blir gjenstand for svingninger i utdanningsmarkedet. Bistandsprosjektene har utvidet skolesystemet til å favne om stadig flere. Til slutt kan ikke skolesystemet lenger finansieres med landets skatteinntekter. «Det kanskje skadeligste initiativet har vært universell grunnskole og de enorme kostnadene det medfører. Mange land har utvidet utdanningstilbudet for raskt til å kunne ivareta kvaliteten. Resultatet er en rekke uutdannede lærere, dårlig bygde skolebygg og store utstyrsmangler.» Grunnskolen er det viktigste, mener Johnsen. Fadderbarnas framtid konsenterer innsatsen sin om grunnutdanningen. Den gjør det mulig for de flinkeste å gå videre til høyere utdanning. Samtidig har grunnskolen ringvirkninger også for dem som ikke tar høyere utdanning. Poblematiserer utdanning Temaet for Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim i 2005 skal være nettopp utdanning. Festivalens leder Sæba Bajoghli mener satsing på utdanning går hånd i hånd med bekjempelse av fattigdom. Utdanning er en forutsetning for økonomisk vekst. Samtidig gjør økonomisk vekst at flere får muligheten til å ta utdanning. FNs mål om grunnskoleutdanning og 14 Nyheter

15 fattigdomsbekjempelse er gjensidig avhengige, mener Bajoghli, som mener utdanning kan være mer effektivt en rent opplysningsarbeid. Det får større følger i for eksempel Pakistan om en pakistansk student tar til orde for kvinners rettigheter, enn om noen europeere kommer og sier akkurat det samme. På den måten er utdanning et kjempeviktig verktøy for sosial forandring, så lenge det skjer på mottakernes egne premisser.ud fakta tusenårsmålene Under Millenniumstoppmøtet i New York i 2000 satte verdens land seg fore å forsøke å gi alle verdens barn, gutter og jenter, muligheten til å fullføre grunnskole. Disse tre indikatorene brukes for å vurdere hvor nære man er målet: Netto innrullering i grunnskolen Andelen av elevene som begynner i første klasse, som fullfører femte klasse Andelen av åringene som kan lese og skrive fakta verden på skolebenken Vest-Asia Sør-Asia Sørøst-Asia Sentral- og Vest Afrika PÅ SKOLEBENKEN: Den rike verdens bistandsmidler må fokusere på utdanning dersom man skal kunne nå FNs mål om å halvvere antallet fattige i verden innen (Foto: Scanpix) 57% 63% 76% 74% Nyheter 15

16 kronikk Knut Kolnar Knut Kolnar er dr. art fra NTNU og forsker ved Nordisk ministerråds program for kjønn og vold, Etnologisk institutt, Universitetet i Lund. Mannlige voldsparadokser Med lanseringen av Martin Scorseses seneste film Gangs of New York blusset debatten om voldens status opp igjen. Filmen reflekterer en voldsvirkelighet som på strukturplan er aktuell både på et nasjonalt og et interstatlig plan. Grovt sagt dreier den seg om menn som søker å ordne og strukturere virkeligheten gjennom vold. Filmen kan ikke sies å høre til regissørens mer betydningsfulle verk. Men den reiser en rekke viktige spørsmål som peker på voldens paradoksale karakter. Dersom det er slik, som beretningen søker å vise, at etableringen av New York historisk sett er grunnet i vold, så har ikke volden bare et entydig destruktivt, men også et skapende og kreativt aspekt. USA er grunnlagt på vold. Det samme er Europa. Når det gjelder Europas historie, så er det et enkelt realhistorisk faktum at de store statsdannelsene først kan sies å bli selvstendige og etablerte nasjoner, gjennom opprettelsen av et fungerende monopol på voldsutøvelse. Disse statsdannelsene ble etablert og konsolidert på tallet ved at en enhetlig og sentralisert ordens- og forsvarsmakt var sterk nok til å virke strukturerende på de prosesser som opprettholdt familien, ætten og mannen. Statsmaktens voldsmonopol er, som sosiologen Norbert Elias viser, både limet i samfunnsbygningen og forutsetning for statsdannelse overhodet. Forstå fenomenet vold Forestillingen om at volden også inneholder et kulturkonstituerende og samfunnsbindende element er gammelt nytt. Det som i større grad ser ut til å kreve forklaring er den voldsglemsel det markedsorienterte konsumsamfunnet er gjennomtrengt av. Til tross for at volden figurerer nærmest overalt i de ulike media, og er tilstede, både i velkjente og i nye former overalt i samfunnslegemet, så er tendensen likevel at den blir betraktet som noe utenfra-kommende, som et element som ikke inngår i samfunnsorganismens opphav og virke. Denne fremmedgjøringen for volden er en av årsakene til at vi som samfunn betraktet har så store vansker med å gripe og forstå et fenomen som vold. På den ene siden jubler vi ofte over volden og hyller den som et ideal vi forbinder med styrke mot, kraft, og ikke minst med mandighet. På den andre siden blir den betraktet som noe barbarisk og primitivt, som tegn på manglende evne til å mestre et livsfelt, og som kompensasjon for beskjedne retoriske ferdigheter og vaklende emosjonell modenhet. Voldens paradoksale karakter viser seg også på det politiske plan. Machiavelli ( ) som kan sies å være grunnleggeren av en vitenskap om staten og den politiske handling, betraktet realpolitikken som et spørsmål om voldens økonomi. Uten voldsevne ingen handleevne. Denne tankegangen materialiserer seg blant annet i skillet mellom terrorist og frihetskjemper, det vil si i kontroversen om hvem det er som kan skilte med å være utøver av den legitime/rettferdige vold. Dette er paradokser som også er tilstede i hverdagsvolden, enten denne oppfattes som blind eller strategisk. Denne volden, som nesten all annen vold, er knyttet til menn og ulike forestillinger om mandighet og maskulinitet. På maskulinitetsforms nivå fremkommer voldens paradoksale karakter som et skille mellom den peripetale og den sentrifugale form for vold. Skillet refererer til de bevegelser volden setter det mannlige jeg i. Den peripetale vold utgjøres av de voldsformer som marginaliserer individet, eller driver det ut i periferien av et samfunnsmessig felt. Den sentrifugale vold utgjøres av de voldsformer som bidrar til å legitimere det enkelte mannlige jeg. Disse driver individet inn mot et sentrum. Dette kan være et sentralt samfunnsmessig eller familiemessig sentrum, eller det kan være en sentral posisjon internt i en mannlig kjønnsordning. Maskulinitetens identiteskrise I Joel Schumachers film Falling Down fra 1992 finner vi en god presentasjon av disse voldsformene. Den sentrale karakteren i filmen er William Foster. Hans maskulinitet blir satt under et større identitetsmessig press enn den mestrer. Det resulterer i en lang voldsodyssé som i utgangspunktet kan virke tilfeldig og blind. Volden er imidlertid et forsøk på å mestre avmakten han opplever ved å være en tradisjonell mann i et samfunn som utvikler seg med større hastighet enn denne individformen er konstruert for å håndtere. Det spesifikke ved volden kommer til syne ved at den er rettet mot de fenomen og trekk ved samfunnsutviklingen som undergraver de verdiformasjoner som denne formen for maskulinitet er tuftet på. Voldens peripetale karakter viser seg i at den ikke restituerer Fosters skrantende maskuline selv. Den gir ham heller ikke jobben og familien tilbake. Tvert om blir han for hvert 16 Debatt

17 Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter voldsuttrykk mer og mer marginalisert, og drives lenger og lenger ut av samfunnet. Det andre sentrale mannsportrett i filmen utgjøres av politimannen Prendergast. I denne skikkelsen møter vi en annen type avmaskulinisert mann av omtrent samme årgang som Foster. Han blir satt til å etterforske de voldshandlinger Foster begår. I sluttscenene møtes Foster og Prendergast i et showdown, som ender med at Prendergast tar livet av Foster. Begge disse mannsskikkelsene avdekker et intimt forhold mellom maskulinitet og vold på forskjellig måte. I begge tilfeller er volden en skjebnedistributør, dog med vidt forskjellig fortegn. Fosters nostalgiske vold er illusorisk i den forstand at den ikke vil kunne gi ham tilbake en virkelighet han kan ferdes i med verdighet. Mens Fosters vold blir til voldsomme gester foran lukkede dører, er Prendergast i en eksistensiell posisjon hvor den vold han anvender setter ham i en sentrifugal bevegelse. Det vil si at den fører ham lenger og lenger inn mot et samfunnsmessig senter, som han i lang tid har vært i ferd med å bli marginalisert fra. Jakten og drapet på Foster blir både et karriéremessig og personlig høydepunkt for Prendergast. Som politimann er Foster, internt i det kollegiale fellesskap, blitt betraktet som umandig. Fordi han ikke har fremvist de tradisjonelle mannlighetsmarkørene, har han så å si blitt drevet ut av kjønnskategorien. Drapet på Foster reverserer denne bevegelsen. Volden har en nærmest mirakuløs virkning, idet den restituerer Prendergast som mann, både i egne og verdens øyne. En helstøpt mann Om volden driver en mann ut i en sentrifugal eller en peripetal bevegelse kan ha et visst tilfeldig preg. Det vil si at en sentrifugal voldsbevegelse i utgangspunktet ikke nødvendigvis trenger å være sanksjonert av myndighetene eller anses som legitim. Den må imidlertid ha som konsekvens virkninger som anses som legitime. Vi har et eksempel i Martin Scorseses Taxi Driver, hvor hovedpersonen Travis er en søvnløs urban einstøing som mangler den type sosialisering som knytter ham til og integrerer ham i samfunnet. Han er på desperat jakt etter å bli virkelig, etter å komme vekk fra opplevelsen av å være «gods lonely man», som han uttrykker det. I kampen for å bli et reelt menneske søker han ikke å opparbeide den type sosiale ferdigheter som gjør ham i stand til å beherske en bestemt livsstilsformasjon, men han setter istedet sin lit til volden. Hans korstog mot sin egen uvirkelighet, ender tilfeldigvis med at han dreper de riktige menneskene; et par halliker og en dårlig kledd gangster. I tillegg redder han en tolv og et halvt år gammel prostituert jente fra «the filth and the scum», og sikrer henne en blidere tilværelse i landlige omgivelser. Travis opplevelse av ikke å være et virkelig menneske har hele tiden hatt potensiale til å gjøre ham til en psychokiller, og sette ham i en definitiv peripetal bevegelse. Det er blant annet gjennom medias vinkling av hendelsene at han blir fokusert som helt og gir volden det legitime preget som setter ham i en sentrifugal bevegelse. Etter drapene er han rolig og sentrert, møter respekt fra kollegaer og beundring fra kvinner som han tidligere har beskrevet som kalde og distanserte. Han er plutselig en virkelig mann som inngår med selvfølgelighet i begivenhetenes sentrum. De ulike bevegelsene disse maskulinitetsformene settes i peker på skillet mellom den gode og den onde vold, eller den samfunnsbevarende og den desintegrerende vold. I tillegg fremvises det paradoks at evne til presis og effektiv vold er en av samfunnets mest oppskattede og prestisjefylte egenskaper, samtidig som det er noe av det samfunnet fordømmer sterkest og uttrykker dypest avsky mot. Slike spørsmål dukker opp igjen i Gangs of New York. Her er det den primitive volden eller heltevolden som blir dyrket. De sentrale mannsskikkelsene i filmen definerer seg selv og kjernen i sin mannlige verdighet i forhold til en æreskodeks, hvor det er evne til vold som sikrer mannlig prestisje. Dersom de ikke velger vold som løsningsstrategi settes de som menn i en peripetal bevegelse. Scorseses voldsepos tegner imidlertid ingen alternative former for mannlighet som gir bud om at kultur og sivilisasjon kan opprettholdes av andre krefter enn vold. Kanskje er filmen i det henseende i større grad en refleksjon over aktuell kulturell og politisk virkelighet, som Taxi Driver i sin tid var det, enn et dokument over en historisk begivenhet.ud Debatt 17

18 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på maks 2500 tegn til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Ang. artikkel «ikke krig, men paintball» «Pennen er mektigere enn sverdet» skrev du i Under Dusken 10/2003, i forbindelse med paintballarrangementet i Dødens Dal 21. september. Det forsøker du også til gangs å bevise i artikkelen. Det starter utmerket allerede på forsiden. «Kjemisk krigføring», med store typer, i god gammel tabloidånd. Minner godt om VG og Dagbladet, i deres iherdige kamp om å selge flest mulig løssalgsaviser. Artikkelen minner om bitter syting. Skikkelig dekke av arrangementet og sporten som helhet er erstattet med overdrivelser og ordlek. Det ser mest ut som VM i å lire av seg finurelige formuleringer. Sporten har som mange andre en skjev fordeling av jenter og gutter. Tviler på at mange student-jenter vil oppsøke klubben med stempelet sporten og NTNU Paintball nå har fått i Under Dusken. Om dere hadde tatt dere tid til litt journalistisk arbeid og intervjuet noen av jentene i NTNU eller HiST Paintball ville dere nok skjønt at denne militærvinklingen er et sleivspark av dimensjoner. «(...) han fikk en overhøvling kun en sersjant kan overgå. Ikke militæret, my ass.» Dette kan vel sies å være bunnen i artikkelen. Skribenter tar seg muligens litt friheter i valg av ord, men for oss i den vanlige verden er det et sterkt skille mellom bestemte svar og «overhøvling». Når det gjelder avgjørelser i spillet, av dommerne, har det med sikkerhet å gjøre. Det var en nybegynnerturnering, og følgelig må dommerne passe ekstra godt på at alt går etter boka. Paintball, med 0.24 registrerte skader per utøver per år (i USA), er blant de absolutt minst skadebelastede sportene. For eksempel er golf og bowling mer utsatt. Dette i stor grad på grunn av sikkerhetsregler. Nå misforstod jeg muligens sjangeren? Det var kanskje et kåseri? Får si som Drillo; du har din spisskompetanse i journalistikk, mens jeg har min i paintball. En forskjell finner du likevel ved at Truls Dæhli (som Drillo henvendte seg til) har satt seg inn i fotball, pratet med mangfoldige personer om sporten, og derfor også tar seg friheten til å spisse blyanten sylskarp når han skriver. Jeg kan vanskelig se hvor mange du har samtalet med i forkant av denne artikkelen, og hvilken videre forståelse og innsiktdu har om sporten generelt. Får uansett applaudere ditt bidrag til spotting av sporten. Bra jobba! Jarle Snertingdalen paintballspiller, som ble mett på militæret i førstegangstjenesten (innlegget er forkortet) Tillit og teknologi på NTNU Den siste tidens hendelser er nok en bekreftelse på at alder og utdanning ikke nødvendigvis har sammenheng med moral, og at et ønske om å være et teknologiuniversitet ikke nødvendigvis er det samme som å være det. Det må sørges for at kun personer uten faglig tilknytning til studentene har tilgang på detaljert informasjon i administrasjonssammenheng. Det er et stort problem at tilliten til foreleserne er brutt. Én person har vist seg å misbruke ITLs funksjonalitet grovt, og det er liten grunn til å tro at han er den eneste som benytter seg av de tilgjengelige dataene på måter som ikke er ønskelig. Dette viser tydelig at godt voksne, belærte personer ikke nødvendigvis er mer til å stole på enn andre, og at man må tilpasse seg det. Det er dessverre naivt å ha «den tiltro til NTNUs lærere at de ikke vil misbruke opplysninger om studentenes progresjon og aktivitet» (Kirsti Rye Ramberg, prosjektleder ITL). Jeg oppfordrer derfor til at forelesernes muligheter til å overvåke den enkelte student fjernes ASAP. Victor Engmark (innlegget er forkortet) Kvalitetsreformen gjør oss dummere Viser til Ingrid Ertshus Mathisens innlegg i Under Dusken. Når jeg leser at folk ikke orker å høre mer klaging om kvalitetsreformen og i tillegg har tenkt å slå seg til tåls med den, tar jeg det som en personlig fornærmelse. Her avlyses ingen verdens ting. Det som i all hovedsak provoserer i kvalitetsreformen er, hva jeg oppfatter som, en fundamental frihetsberøvelse. At vi som studenter skulle slå oss til ro med å bli uansvarliggjort på den måten, er på den andre siden kanskje grunn nok til å la den bli. Nå porsjonerer Lånekassen ut studielånet i månedlige beløp, for at studenter ikke skal måtte ta seg jobb på slutten av semesteret, midt i eksamensperioden, for å overleve. Hvis studenter skal tjene ekstra penger anbefales de å gjøre dette i feriene. Og i samme åndedrag som de har oppfordret oss til det utvider de studieåret med en tiende måned, «slik at flere studenter skal kunne fullføre studiene sine på normert tid.» Vi kan trenge all den tiden vi kan få, hvis vi skal få tid til alt det de nå presser inn i skoleåret. I stedet for store avsluttende eksamener, som de nå ønsker å gå bort i fra, skal nå hver student vurderes på flere måter. Det innføres semesterprøver som er en del av karaktervurderingen i fag, slik at vi kan glemme alt vi kan med god samvittighet litt tidligere. Å skaffe seg oversikt, erstattes nå av detaljpugging, og fylling av korttidsminne. Vi får flere innleveringer enn det er uker i semesteret. Å la de store tinga få modne og sige inn til sin tid har man overhodet ikke tid til. Ingen vil selvfølgelig nedlate seg til å skrive av en innlevering eller to eller tre, når fjellet blir for stort. Det lærer man mye av. Skulle dette emne bli tatt opp begynner man plutselig allikevel å snakke om ansvar for egen læring, samtidig som man innfører stikkprøver ved mistanke om avskrift. I tillegg til dette skal man ha fremføringer, foruten at man skal jobbe masse i grupper. Ikke for fagstoffet sin del kan det se ut som, men mest for grupperarbeidet i seg selv. At jeg våger å kritisere gruppearbeid er kanskje å tale Roma midt imot. Noen vil kanskje minne meg på at jeg sannsynligvis skal jobbe i grupper og team i store deler av min arbeidstilværelse. Og det må jeg kanskje gi dem rett i, og håper at det i alle fall da vil være en oppgave som det har noe for seg å løse. Oppi alt det overnevnte skal man etter hvert også forsøke å gi hver student tettere oppfølging og personlig vurdering. Kvalitetsreformen er åpenbart et forsøk på å stramme oss opp, gjort i god tro, men jeg tror det norske velferdssamfunnet gjør seg selv en gedigen bjørnetjeneste. Kanskje får man flere studenter gjennom systemet. Når vi i så stor grad nå fratas muligheten til å gjøre egne disposisjoner og legge egne løp fra semesterstart til eksamen, også der det måtte resultere i noen på trynet og gjerne stryk, svekkes også muligheten for å klare dette senere. Om tre år pareres det kanskje med en revidert utgave som pålegger alle bedrifter å gi nyutdannede en personlig assistent som kan følge dem de første fem åra. Lære dem å ta avgjørelser og slikt. Jeg tror Kvalitetsreformen gjør oss dummere. Ferdig med det. Audun S. Kristoffersen (innlegget er forkortet) 18 Debatt

19 reportasje Studentersamfundet i Trondhjem. Et hjem for oss, et hjem for deg?

20 Det lille storsamfundet Samfundet er ment å være det naturlige tilholdsstedet for alle studentene i byen. I dag er 85 prosent av dem naturstridige. SAMFUNDET AN SICH: Ikke alle vet like mye om Samfundet, men at det er Trondheims viktigste konsertscene har neppe gått noen hus forbi. fakta grunner til medlemskap Støtter driften av Samfundet Rabatt på Sesam Fordeler andre steder (Adressa, Mobildata) (0%) Symboliserer tilhørighet i studentmiljøet Gratis inngang fredag/lørdag Medlemspris på øl Rabatt på arrangement utvikling medlemsskap % 24% 6% 4% 6% Medlemsmassen på Samfundet (røde søyler) i relativt forhold til studentmassen i Trondheim (blå kurve). 40% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% «DET FINNES ET UTALL GRUNNER til å gå inn dørene på Studentersamfundet, og ingen grunner til å la være. Mange barer, dører og etasjer gjør det lett å gå seg vill på første besøk. Men du vil komme igjen og igjen; for de store konsertene, de hemmelige forelskelsene, de harde debattene og de vakre kunstneriske øyeblikkene.» Sitatet finner man i «NTNU og du», universitetets guide for nye studenter. Informasjonsdirektør ved NTNU, Anne Kathrine Dahl, forklarer hvorfor. Vi bruker absolutt Samfundet i vår markedsføring, både når det gjelder generell profilering og ikke minst når det gjelder studentrekruttering. NTNU vil selge produktet «studentbyen Trondheim». Og markedsstrategien ser ut til å fungere. Hun forteller at undersøkelser viser at Trondheim er Norges beste studentby. Hva det vil si? Vi lar informasjonsdirektøren forklare. Trondheim er Norges beste by å studere i. Og? Og Samfundet er en helt fundamental årsak til akkurat dette. STUDENTERSAMFUNDET. SAMFUNDET. HUSET. Grunnlagt i En myriade av mennesker og engasjement. Et pulserende hjerte midt i det store kretsløpet Sør-Trøndelag. Men blodårene ser ut til å være litt tette, for menneskene strømmer ikke like fritt til som før. Derfor ble Medlemskortprosjektet født, for å stille diagnose og utføre operasjonen som må til. Medlemskortprosjektet (MKP) ble i all enkelhet opprettet for å heve antall medlemmer på Samfundet. Er det for få medlemmer på Samfundet? I en markedsplan fra 2003, utrettet av seks studenter fra faget, Markedsføring og entrepenørskap, for Studentersamfundet i Trondhjem, kan vi lese følgende: «[Studentersamfundet i Trondhjem] har siden 1910 vært en samlingsplass for studenter, men har gradvis mistet sin posisjon i studentmiljøet. Medlemstallet har de siste tyve årene ligget stabilt på omlag fem tusen. I det samme tidsrommet har det totale antallet studenter i Trondheim blitt tredoblet til 28 tusen. Medlemsandelen har altså sunket fra 55 prosent til 15 prosent.» Huset og institusjonen som har sitt overordnende mål i å være «et naturlig samlingssted for studenter i Trondheim», ser ut til å ha blitt noe annet. Det har blitt et samlingssted for de få. Det er en grunn til denne problematiske utviklingen, og MKP er satt ned for å finne denne grunnen, forteller Christian Waale Hansen, leder av MKPs hovedgruppe. NÅR NOE ER GALT, søker man en løsning. Det er dette MKP er satt ned for å gjøre. Og for å øke bevisstheten omkring situasjonen. Waale Hansen forklarer. Vi må finne årsaken, finne roten til at Samfundet ikke klarer å utvikle seg i takt med studentmassen. Studenter er annerledes i dag enn for tjue år siden, og følgelig må også tilbudet de får være annerledes. Derfor har vi fokusert mye på direkte økonomiske fordeler ved å være medlem på Samfundet. Leder for Studentersamfundet i Trondhjem, Margrethe Assev, er enig. Vi må tilbake til formålsparagrafen; Samfundet skal være et naturlig samlingssted for studenter i Trondheim. Dette vil vi gjøre ved å tilby et bredt kulturtilbud. Samtidig vil vi være et sentrum for alle ikke-akademiske aktiviteter for studenter. Samfundet skal være et naturlig sted 20 Reportasje

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Temasamlingene spilles i Kjellerstua på Skollerudhuset så Helsethuset går opp dit. Dato SKOLLERUDHUSET tirsdag 27. HELSETHUSET

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no Ludens Reklamebyrå as Foto: Atle Bye TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 31 47 00, fax: 22 31 48 01, mail: marked@tv2.no På TV 2? Ludens Reklameby å as Altfor Det er dyrt.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

ETABLERER- BANKEN I TANA

ETABLERER- BANKEN I TANA ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer