plass og monument iurbanemiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "plass og monument iurbanemiljø"

Transkript

1 plass og monument iurbanemiljø

2

3 Helga Stave Tvinnereim plass og monument i urbane miljø

4 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2010 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-boken. Grafisk formgivning: Type-it AS Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag Trykk og innbinding: AIT AS e-dit Forsidebilder: Flyndra. Foto fra Nils Aas Kunstverksted. Gjengitt med tillatelse. Carnavalsmonument. Foto: Desirée Tonnaer. Gjengitt med tillatelse. Øvrige foto er forfatterens egne. Utgivelsen er støttet av: Det humanistiske fakultet (HF), NTNU Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM), NTNU Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er: Fagbøker Vitenskapelige publikasjoner Sakprosa Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: E-post: Forlagsredaktør:

5 When the inhabited landscape draws close to man, then space, form, and figure all work together, so as to condition the intensity of the place, which ever since ancient times has been designated the genius loci. Christian Norberg-Schulz (2000)

6

7 Innhold Føreord... Innleiing... Historiske epokar... Plass og monument i historisk perspektiv... Kunst- og arkitekturteoretisk tilnærming KAPITTEL 1 Antikken... Uregelrette byar... Regelrette byar... ITALIA ROMA... Campus Martius og Ara Pacis Augustae (Marsmarka og det augusteiske fredsalteret)... Romersk bybyggingskunst KAPITTEL 2 Mellomalderen... Mellomalderens urbanisme... TYSKLAND... Torgplassen i Nürnberg... TSJEKKOSLOVAKIA... Tabor, Bøhmen... ENGLAND... London... FRANKRIKE... Vézelay

8 Plass og monument i urbane miljø Reims... Montpazier... ITALIA... Siena... NOREG... Norske mellomalderbyar... Nidaros KAPITTEL 3 Renessansen og barokken... Renessansens urbanisme... ITALIA FIRENZE... Piazza della Signoria... Piazza Santissima Annunziata... ROMA... Piazza del Campidoglio... Barokkens urbanisme... ROMA... Piazza del Popolo... Piazza Navona... Piazza San Pietro... FRANKRIKE PARIS... Versailles-anlegget... Place des Victoires... ENGLAND LONDON... Sir Christopher Wrens byplan NOREG... Nidaros/Trondheim... ULIKE SYN PÅ BAROKKEN KAPITTEL 4 Nyklassisismen og opplysningstida... Akademi, vitskap og auka opplysing... TYSKLAND... Mannheim... SKOTTLAND... Edinburgh... USA... New York... Washington

9 Innhold KAPITTEL 5 Mangfald på 1800-talet... Tradisjon og nye ideal... Ny teknologi vinn innpass i arkitekturen... FRANKRIKE PARIS... Baron Haussmanns regulering... Parisoperaen med monumentalskulptur ved Place d Opera... ENGLAND LONDON... Monumentalskulptur ved Holborn Viaduct... Farmer & Brindley: Science (Vitskap)... Auguste Rodin: The Burghers of Calais (Borgarane i Calais) ved Parlamentet... NOREG OSLO... Nasjonsbygging etter Det kongelege slottet og Slottsplassen... Det kongelege Frederiks Universitet og Universitetsplassen... NYE BYPLANIDEAR... Reinhardt Baumeister... Camillo Sitte... Ebenezer Howard... KAPITTEL talet: Nyklassisisme, modernisme, postmodernisme... ENGLAND LONDON... A. Stanley Young: Prudence, Justice and Liberty (klokskap, rettferd og fridom)... Sir William Reid Dick: Controlled Energy... Barbican... Enzo Plazzotta: Camargue Horses... Broadgate... Richard Serra : Fulcrum... Fernando Botero: Broadgate Venus... Skidmore, Owings & Merrill, med Stephen Cox: Water Feature... Barry Flanagan: Leaping Hare on Crescent and Bell... George Segal: Rush Hour... Fleet Place... Bruce McLean: Man with Pipe... Stephen Cox: Echo... Paternoster Square... Elisabeth Frink: Paternoster... Peter s Hill (nær St. Paul s Cathedral)... John W. Mills: Blitz (The National Fighters Memorial)

10 Plass og monument i urbane miljø ITALIA ROMA... Ara Pacis Augustae, Benito Mussolinis byrenovering i mellomkrigstida... Richard Meiers nye bygning for Ara Pacis Augustae... NOREG... ÅNDALSNES... Sverre Pedersen: Utkast til kyrkje og plassanlegg... MOLDE... Sverre Pedersen (BSR): En by og et landskap... Sverre Pedersen (BSR): En by med innrammet utsikt... USA NEW ORLEANS, LOUISIANA... Charles Moore mfl.: Piazza d Italia... NOREG BRATTVÅG, SUNNMØRE... Reguleringsplan for tettstaden Brattvåg... Bygdeparken... Ola Stavseng: Kjensler Brattvåg ( )... STRAUMEN, INDERØY, NORD-TRØNDELAG MUUSTRØPARKEN... Nils Aas: Flyndra... Nilsplassen med Nils Aas: Litj-anda... Nils Aas: Ringkatta... Nils Aas: Arbeiderkvinnen... Nils Aas: Lesende... Nils Aas: Fisker... Nils Aas: Ekorn... Nils Aas: Elg... Nils Aas: Stavhopperen... Tusenårsstaden... NEDERLAND SITTARD... Torget... Yol van Esch-Corbey: Krombroodvangers... Piet Meijers: «Historie»... Désirée Tonnaer: Carnavalsmonument... Sjef Courtens: De Troubadour... Rob Roquas og Joop Utens: Stadsfontein... Gène Eggen: Zefke Mols... Louis Wierts: Zittesje Sjnaak... Dienand Christe: Klokkentoren

11 Innhold MARGRATEN DENAMERIKANSKEGRAVSTADENI NEDERLAND... Joseph Kiselewski: Skulptur utan tittel... Gravene... Kapellet KAPITTEL 7 Plass og monument i dagens og framtidas urbane miljø... Ordforklaringar Kjelder... Litteraturliste... Primære kjelder... ANDRE PRIMÆRKJELDER... Andre skriftlege kjelder... BREV... UTSTILLINGSKATALOGAR... AVISER... LEKSIKON... INTERNETT... Munnlege informantar Illustrasjonar... Kapittel 1 Antikken... Kapittel 2 Mellomalderen... Kapittel 3 Renessansen og barokken... Kapittel 4 Nyklassisismen og opplysningstida... Kapittel 5 Mangfald på 1800-talet... Kapittel talet: Nyklassisisme, modernisme, postmodernisme

12

13 Føreord Alle som har gjort det mogeleg for meg å gjennomføre prosjektet som har resultert i denne boka, fortener takk. Eg vil rette særskild takk til Det historiskfilosofiske fakultet ved NTNU, Trondheim, som har gjeve økonomisk støtte til faglege reiser til London og Roma, til Institutt for kunst- og medievitskap NTNU for å leggje forholda til rette for forsking og til bibliotektenesta ved NTNU for hyggeleg og verdfull bistand. Takk til Det norske institutt i Roma for inspirerande studieopphald ved fleire høve og til Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening (NFF) for reisestipend. I samband med studiet av Brattvåg bygdepark takkar eg for nyttig kontakt med tilsette Haram kommune, med Jorunn Ulstein Fjørtoft, dir. Bjørn Hatlehol og skulptør Ola Stavseng. Stavseng har gjeve meg kunnskap om eigne kunstverk og har lagt private fotografi av skulpturen i Brattvåg bygdepark til min disposisjon. Takk til Inderøy kommune ved kulturkonsulent Kåre Bjerkan, ordførar Svein Jørum, Einar Sandlund og tidlegare rådmann Einar Jakobsen. Eg takkar Nils Aas Kunstverksted, Straumen, ved dagleg leiar Trix Scherjon og kurator Inger Marie Lillesand for å ha delt allsidig kunnskap med meg, for tilgang til arkiv og kunstsamling og for løyve til å bruke galleriet si samling av fotografi av Nils Aas sin kunst i boka. I tillegg vil eg takke leiar av komiteen for Muustrøparken i Straumen, Per Vatn, for motiverande og nyttige samtalar og redaktør Stig Leinan for fotografi av Nils Aas sin kunst. Ein særskild takk går til mi svigerdotter, Kathrine R. Tvinnereim, for omsetting av nederlandsk tekst til norsk og for at ho har skaffa meg kontakt med fagleg ekspertise i Sittard. Eg takkar forfattar av litteratur om byen Sittard i Nederland, lektor Piet Meijers, for interessante, lærerike samtalar og byvandring i Sittard. Hans merknader til avsnittet om Sittard har tilført ny kunnskap og vore ei kvalitetssikring av denne delen av manus. Takk til skulptør Desirée Tonnaer, Maastricht, for grunnleggjande informasjon om eigne kunstverk i urbane miljø og for løyve til å nytte hennar fotografi som illustrasjonar i boka. 13

14 Plass og monument i urbane miljø Professor Helge Fiskå fortener takk for gode råd og konstruktive kommentarar til manus. Hjartelege takkar går også til mannen min, Jon, for faglege råd og støtte undervegs i arbeidet. Takk til Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, for hyggeleg og godt samarbeid om trykking og utgjeving av boka. Eg takkar alle som har gjeve meg tru på at boka vil kome til nytte for fleire lesargrupper. Helga Stave Tvinnereim Professor emeritus Institutt for Kunst- og medievitenskap (NTNU) 14

15 Innleiing Denne boka er ei kunst- og arkitekturfagleg innføring i temaet offentlege plassar og monument i byar og tettstader i eit historisk perspektiv. Boka er ein kunstog arkitekturhistorikar sitt forsøk på å gjere kunnskap om emnet tilgjengeleg for kunsthistorikarar, arkitektar, byplanleggjarar, studentar og allment interesserte. Plass og monument i urbane miljø er ei akademisk fagbok som byggjer på nyare forsking og ein rikhaldig litteratur om urban form. Boka inneheld ei framstilling og drøfting av mønster og element av urbane former, korleis og kvifor byar og offentlege byrom har fått den forma dei har. Ein gjennomgang og nærare analyse av eksempel på plassar frå ulike bymiljø i fleire land tek opp spørsmål om form, estetisk, politisk, sosial og økonomisk funksjon. Eksempla er henta frå tidsrommet frå antikken til vår tid og viser korleis mangfald har prega offentlege byrom i ulike historiske epokar. Variasjon avspeglar korleis lokal kultur, lokalt offentleg og privat engasjement saman med overordna styring og økonomiske forhold har hatt innverknad på utforming av sentrale delar av allment tilgjengelege byrom. Samtidig gjev døma grunnlag for diskusjon om korleis tradisjon og arv frå tidlegare tider er vidareført gjennom hundrevis av år, stundom med greiner tilbake til oldtida. Temaet er avgrensa til plassar i offentlege rom med fri tilgang for alle. Av plasskategoriar som fell utanom denne framstillinga, er private plassar, offentlege idretts- og sportsanlegg, opne stasjonsområde og andre areal som tener som offentlege trafikk-knutepunkt for ferdsel på land, sjø og i luft. I tillegg fell større natur- og landskapsparkar med ulike former for skulpturkunst eller andre monument utanom. Dette er viktige og interessante anlegg, men denne boka er konsentrert om opne plassar og monument i sentrale, urbane miljø. 15

16 Plass og monument i urbane miljø Historiske epokar Europas historie er delt inn i tre hovudperiodar: antikken, mellomalderen og den moderne tida, den sistnemnde med start i den italienske renessansen. Denne inndelinga er vanleg i skriftlege framstillingar, i organisering av museum og i dagleg tale og tenking. Vanlegvis reknar ein med at antikken tok slutt og gjekk over i mellomalderen i det femte hundreåret e.kr., og at renessansen starta i Italia kring 1400 og i landa nord om Alpane kring I denne framstillinga er den nemnde inndelinga av europeisk historie i tre hovudperiodar brukt. Ein nærare omtale av dei enkelte epokane er teken med i dei respektive kapitla. Plass og monument i historisk perspektiv Opne rom eller plassar i bymiljø har funnest heilt tilbake til vår eldste historie. Jamvel om dei har hatt ulike funksjonar i ulike kulturar gjennom tidene, har dei likevel det fellestrekket at gatenett og plassering av bygningar har skapt byforma, og dette har vore avgjerande for lokalisering og form av plassar. Det er vanleg å skilje mellom to hovudtypar byformer. Byar som har vakse organisk fram utan plan, er den eine. Her er gater og bygningar blitt bygde etter som behov har meldt seg, ofte over mange år. Då der i utgangspunktet ikkje var ein overordna plan for byvokster, blei utviklinga organisk. Den veksande busetnaden som blei tilpassa behov og landskapsformer, fekk ei uregelmessig form. I slike miljø fekk opne plassar mellom gater og hus tilsvarande uregelrette mønster som vanskeleg kan karakteriserast med enkle geometriske termar. Dei blei eit resultat av det organisk utvikla gatenettet og byggjemønsteret. Den andre bytypen er den regelrette som er blitt etablert etter ein på førehand utarbeidd reguleringsplan. Dei opne plassane i slike byar blei plasserte på reguleringsplanen saman med gateløp og sentrale bygningar. Plassane fekk fast, regelbunden form som del av byplanen som var vedteken før byen blei bygd. Såleis blei også desse plassane eit resultat av den overordna byforma. Begge dei nemnde by- og plasstypane er kjende frå oldtida. Med utgangspunkt i antikkens to byformer vil denne framstillinga vise med konkrete døme korleis desse formene er vidareførte i urbane miljø gjennom hundreåra fram til vår tid. Det har vist seg vanskeleg å få sikker kunnskap om dei aller eldste byane i oldtida, då ein ikkje har skriftleg kjeldegrunnlag. Arkeologiske utgravingar har 1 Panofsky, Erwin: (1971) 1989, s W.Eugene Kleinbauer: (1971) 1989, s

17 Innleiing gjeve svar på mange spørsmål, og myter kan fortelje noko. 2 Det er vanleg å sjå på skiping av ein by som teikn på kva nivå sivilisasjonen i eit land har nådd i samfunnsutviklinga på eit gjeve tidspunkt, og at dei første byane oppstod som eit resultat av endringar innanfor jordbruket. Endringa skjedde ved at gjetarar og jegerar gjekk over frå eit primitivt liv der dei stadig var på flyttefot, til å bli permanent bufaste jordbrukarar med husdyrhald og planteproduksjon. Dei stadbundne folkegruppene starta med foredling av jordbruksprodukt, bygde seg enkle bustader, og landsbyar voks fram. Her produserte dei eit overskot av mat som kunne seljast, og handel og samkvem mellom busetnadene oppstod. Ein kjenner til slike anlegg t.d. i Sumer (den sørlege delen av Eufrat og Tigrisdalen i Mesopotamia) kring år 5000 f.kr. 3 Denne nye måten å organisere næringsgrunnlaget på gav støyten til at folk flytta og busette seg i tette agglomerasjonar som utvikla seg til byar, og dei tidlege byane var avhengige av landområda rundt. Byen Erudi, som eksisterte rundt år 4000 f.kr., er den første kjende byen i Sumer. Fleire byar kom til, og alle var avgrensa av murar. Slike byar og sivilisasjonar blei knytte saman, og dei forma sine karakteristiske trekk. I desse bysamfunna hadde religion ein sentral plass. Menneska hadde sine heilage samlingsstader og ritual som gav uttrykk for uro kring død, ulykker og det å vere fruktbar og kunne syte for kontinuitet i samfunnet. Difor kom særleg viktige heilagdommar til å få vitjing av pilegrimar som kom med gåver. Slik oppstod religiøse senter. Prestar utførte etterspurde tenester, fysiske omgjevnader for utøving av ulike seremoniar stod sentralt, og plassar blei tilpassa dei religiøse rituala og staden der desse skulle utførast. Når andre oppgåver og nye roller kom i tillegg, gav byforma plass til differensierte funksjonar som administrasjon, handel med marknadsplass, varelager, handverk, verkstader og militære installasjonar etter som behova melde seg. Av dei to ulike byformene som oppstod i oldtida, reknar ein den uregelrette som den eldste. Karakteristiske trekk her er at gater blir bygde utan fast struktur. Dei manglar faste linjer, får ulik breidd og svinga løp. Bygningar av ulike kategoriar blir plasserte der det er ledig tomteplass utan omsyn til eksisterande gateløp, og nye kommunikasjonslinjer blir konstruerte etter kvart. Tilsvarande blir opne plassar lokaliserte der det høver mellom gater og hus, eller dei blir knytte direkte til ein bygning med bestemte funksjonar. Avgrensinga av plassar blir tilfeldig, forma blir uregelmessig og gjev ofte eit pittoresk inntrykk med preg av intimitet. I Europa har den organisk utvikla byen ei kontinuerleg historie frå 2 Her kan ein t.d. nemne kunnskap om Sumer, Egypt, Indusdalen, Kina, Mellom-Amerika og Peru. 3 Lynch, Kevin: (1981) 1990, s

18 Plass og monument i urbane miljø antikken til i dag og fekk særleg stor utbreiing i mellomalderen då auka handel mellom landa førte til skiping av mange nye byar. Det organiske bymønsteret blei særleg utbreidd i landa nord om Alpane, og den uregelrette byforma blir i våre dagar oftast assosiert med mellomalderbyar i dette området. Den eldste bydelen i Edinburgh, Skottland, er eit typisk døme på ein by som har vakse fram etter det organiske prinsippet. Mange av dei tettbygde, norske sørlandsbyane med uregelrett gatemønster kan også seiast å høyre inn under denne kategorien. Seinare blei ny interesse for den organisk veksande byen vekt til live ved modernismens gjennomslag i Europa mot slutten av det nittande hundreåret. Bytypen blei tema i debatten om byutvikling i samband med den aukande industrialismen, og den uregelrette byen fekk ein renessanse som impulskjelde til nye idear i europeisk byhistorie. Som døme på ekspertar som framheva mellomalderbyen som eit ideal, kan ein nemne Camillo Sitte ( ). Han baserte sitt syn på moderne bymiljø på inspirasjon frå det han såg som eineståande estetiske verdiar i mellomalderbyen. Med boka han gav ut i 1889, Der Städtebau nach seinen künstlerischen Grundsätzen, skapte han ny kunnskap og nye haldningar som har gjort seg gjeldande i moderne bybygging fram til i dag. Ebenezer Howard ( ) lanserte på same tid sin teori og idé om den engelske hagebyen som alternativ til den veksande storbyen med industrialisering som utfordrande press mot helse og det gode liv. Boka To-Morrow, A Peaceful Path to Social Reform kom ut i Dette er tema vi vil kome tilbake til. Den regelrette bytypen som utgjer den andre grunnforma, har ein fast struktur bestemt av ein reguleringsplan. Som nemnt ovanfor er også slike byar kjende frå den eldste historia. I den greske byhistoria blir denne typen karakterisert som ein rektangulært forma by basert på to samferdselsårar som kryssar kvarandre i rett vinkel, to hovudgater som er lagde etter himmelretningane. Av desse går gata cardo i nord sør-retninga, og decodamus som kryssar cardo i bykjernen, går i aust vest-retninga. Resten av gatenettet blir lagt parallelt med hovudgatene, og resultatet blir tilnærma likt eit sjakkbrett. Ein slik plan har geometrisk forma gateløp og kvartalinndeling. Her er sentrale plassar lagde inn i reguleringsplanen, og dei har fått si utforming i tråd med gatenettet. Denne plantypen kan omfatte ein avgrensa bydel eller heile byen. Priene frå om lag 350 f.kr. i gamle Hellas er døme på ein sjakkbrettby etter planleggjaren Hippodamus av Miletus (femte hundreåret f.kr.) sitt skjema, og grekarane nytta planmønsteret også i vestlege koloniar. Romarane blei tidleg kjende med den stramt regulert byen, og dei førte arven frå grekarane vidare. I tillegg til byar med ordinære funksjonar bygde romarane legionærbyar kjende som castrum romanum etter same hovudmønster. Slike byar fanst i erobra område i utkantane av det store romerske keisarriket. Den regelrette byen blir i dag rekna som den klassiske bytypen. Etter ein periode 18

19 Innleiing med mindre aktualitet i mellomalderen fekk antikkens og renessansens klassiske gate- og aksesystem med geometrisk forma opne plassar ei særleg oppblomstring under renessansen først på 1400-talet og blei ei viktig inspirasjonskjelde for nyskaping innanfor byforming både då og seinare. Nyklassisismen på og 1800-talet gav dei klassiske ideala første prioritet både i bildande kunst, arkitektur og byforming. Washington og New York er karakteristiske døme frå og 1800-talet. I Noreg fekk t.d. ein del av Kristiania eit sjakkbrettmønstra gatenett ved Akershus festning under kong Christian 4. på 1600-talet, og dette mønsteret går også att i Kvadraturen i Kristiansand frå same tid. Når utvikling og vokster endra seg som følgje av økonomiske og politiske forhold, har dette ført til endringar i bystruktur. Dermed kan ein by ha fått ei samansetting av begge dei to ulike byformene. Som døme kan vi igjen nemne Edinburgh som opphavleg hadde grodd fram etter det organiske mønsteret, og som fekk reguleringsplan etter rutenettsystemet på og 1800-talet. Reguleringa greip ikkje inn i det eldste stroket, og dermed står byen i dag som representant for begge byformene. Denne boka gjev relativt stor plass til perioden frå omlag 1850 og fram til i dag, og vi tek med nokre døme frå perioden her. Tida frå første halvdel av det nittande hundreåret og framover viser at tekniske nyvinningar førte til endringar i det arkitektoniske formspråket. Nye materialar blei tekne i bruk og gjorde det mogeleg å nytte nye konstruksjonsmetodar. Innovasjon i raskt veksande industri måtte følgjast opp med nye bygningstypar tilpassa nye funksjonar, og prefabrikerte bygningselement blei vanlege. Den store utstillinga i London i 1851 er blitt ståande som ein milepåle for presentasjon av industriell utvikling som også inkluderte husbygging. Samtidig skapte industrialiseringa ein reaksjon på bruk av maskinar til framstilling av varer, noko som førte til auka interesse for å ta vare på handverkstradisjonar og manuell framstilling av ulike vareslag. Særleg blei innsatsen til Arts and Crafts-rørsla i England epokeskapande på dette feltet. William Morris ( ) er blitt ståande som den fremste aktøren. Han utforma dessutan tapet og inventar med inspirasjon frå blomster, stilkar og andre vegetative element i lette og ledige former. Ein ny stil fekk internasjonal utbreiing frå 1890-åra. Den blei t.d. kalla Art Nouveau i fransktalande land og Jugend i område med tysk språk. Motiv med svinga linjer nytta både i eksteriør, interiør, tekstilkunst og andre former for biletkunst blei dominerande stilkjenneteikn kring førre hundreårsskiftet. Den nye stilen tok dessutan i bruk lokale og nasjonale tema i ulike kunstgreiner, og stilen fekk sitt eige namn i ulike land. Jamvel om dei stilmessige uttrykka hadde visse fellestrekk, fekk dei sin nasjonale identitet. Klassiske ideal fekk eit nytt gjennomslag tidleg i det tjuande hundreåret. Klassiske føredøme blei framstilte som ideelle for moderne bybygging. Rettlinja 19

20 Plass og monument i urbane miljø gatetrasear og breie aksar som framheva sentrale bygningar, blei basis for nye tettstader, nye byutvidingar og reguleringar av eldre strok. Som døme på at både den stramme, klassiske bytypen og den meir oppmjuka byforma blei teken i bruk, kan Le Corbusier ( ) sine byskisser frå 1920-åra nemnast. Dette var i den modernistiske perioden, og skissene bygde på idear frå den regelrette byen i sentrum og hadde samtidig trekk frå den engelske hagebyen med meir oppmjuka strukturar i utkantane. Med omsyn til arkitekturen var det ein anerkjend regel at modernistiske bygningar skulle vere heilt utan utsmykking i eksteriøret. Dette gav bygningane ein karakter som skilde dei frå historiske, estetiske bygningsideal, noko som også verka inn på modernismens plassmiljø. Modernismen utvikla seg vidare i førre hundreåret til å bli eit internasjonalt mønster for val av både byform og bygningstypar, medan den bildande kunsten fekk eit større mangfald. Kring 1960 kom det reaksjonar frå ulike arkitektgrupper og bydesignarar mot tendensar innanfor deira respektive fagfelt. Som eksempel kan nemnast arkitektane Robert Venturi (f. 1925) og Charles Moore ( ). Dei karakteriserte resultata av utviklinga som uniformering og einsretting. Dei ville bryte med modernismens monotone ideal og skape noko som var nytt og annleis. Med dette nye ville dei finne tilbake både til lokale og nasjonale særpreg og gi plass til historiske tradisjonar. Postmodernismen opna for varierte konstellasjonar og mangfald i bydesign, arkitektur og monumental utsmykking både på bygningar, plassar og elles i det offentlege rom. Særtrekk frå både dei uregelrette og dei regelrette byformene levde vidare i det tjuande hundreåret. Dei var med på å skape nye bymønster som blir førte vidare inn i det tjueførste århundret. Denne framstillinga viser eksempel på at tradisjonar frå oldtida er tekne vare på og lever parallelt med nyskaping og innovasjon på ulike område i utvikling av moderne, urbane plassar. I europeiske miljø har dette vore gjennomført i demokratisk styrte statar så vel som der totalitære regime har stått for byutvikling fram til i dag. Sentrale plassar har fått ulike funksjonar med ulike symbolverdiar tilpassa det aktuelle, lokale miljøet og det statlege styret sin ideologi. Slik har vi sett at skulpturell utsmykking som har vore oppsett under eitt regime, er blitt fjerna saman med regimeskifte på eit seinare tidspunkt. Særleg har dette gjort seg gjeldande etter den andre verdskrigen, då dei totalitære styresetta i Italia og Tyskland blei erstatta med demokratisk valde regjeringar etter Statuar, relieff og tekst som heidra fascismen og nazismen i det offentlege rommet, blei tekne bort. Samstundes blei mange krigsminnesmerke sette opp i land som hadde delteke i krigen og hadde enda opp med siger mot invasjon. Det var ei djuptgripande interesse for å markere at krigen var over, og det var viktig å minnast og heidre alle som hadde ofra livet i kampen for fridom og rettferd. Å reise slike minnesmerke var folket sin måte å vise at dei tok avstand frå ideolo- 20

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) 1 10.04.08 Registrering av potensielle organdonores 2007 Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) Styringsgruppa i NIR: Inger-Lise Fonneland Knut Dybwik Jon Henrik Laake Kristian Strand Hans Flaatten Sørlandet

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 3 2001 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING 1 1.0 Heimel 1 1.1 Bakgrunn.. 1 1.2 Formål... 1 1.3

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering (veke) 33 40 Kontinenta og verdsdelar Arbeid med eit emne - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

«Han (eller ho) kunne fare. Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland

«Han (eller ho) kunne fare. Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland «Han (eller ho) kunne fare skikkelegåtogfåsegeit seg eit bygdamenneskje» Om flytting og levebrød «i gamle dagar» Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland Kva er flytting? noko som gir slektsgranskarar

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer