UTDANNELS E FOR MISJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTDANNELS E FOR MISJON"

Transkript

1 UTDANNELS E FOR MISJON a" A. S. BURGESS I Historiens lop har tatt en ny kurs. Vi har gitt inn i en tidsalder ~ned kjemiske bomber og masseturisme, med flammekastere og jetfly, med ~nassemedia og massepsykologi, med telstar og pocketboker, sputnikker og vannstoff-bomber. Den nye verden har ogs2 resultert i nye poblemer for menneskene. En parallell utvikling har foregitt pi misjonenes arbeidsfelt. Den gamle bolge av inisjonsgl@d synes i ha kj@lnet. Nye misjonsgrupperinger har frembrakt forbauende resultater. En atmosfzre av optimisme og verdenserobring ridet i Edinburgh i Kirken rykket inn og grunnla sitt eget rike der kolonilnaktene hadde hatt fremgang og ipnet d$rene for misjonen. Det lot ti1 i vzre arbeidskraft nok, og markene li modne og ventet. For misjonslederne fortonet det seg som den viktigste oppgave ganske enkelt 2 opplyse folket hjemme om behovene. Et bevis pi at sutdannelse for misjona var maktpsliggende i den tiden er det faktum at den var temaet for den starste av de ni trykksaker som ble gitt ut av konferansen i Edinburgh. I irene som fulgte, var det naturlig at misjonslederne vendte sin storste oppmerksomhet mot problemene for de voksende unge kirker og siden ti1 sporsmilet om forholdet mellom umisjons og nkirkea. Som et resultat av dette ble problemet med cmisjonsutdannelsea ikke lenger av storste viktighet. Men siden vi i v2r nye tid stir overfor nye problemer, er det n@dvendig at vi retter v2r oppmerksomhet enda en gang mot autdannelse for misjon),. Det er av avgjorende betydning at vi lzrer kirken i erkjenne misjonens sanne vesen og de redskaper som er noclvendige i denne nye epoke.

2 Nlr vi betenker kirkens teologiske vesen havner vi i virkelig- Iieten i den konklusjon at akirke er misjons. Det er ikke hensikten med cknne artikkel % diskutere alle teologiske aspekter ved erklreringen at xkirke er misjona. Som et grunnlag for vir tanke aksepterer vi de utmerkede studier soln nylig er fullfort av Johannes Blaulv, <<The Missionary Nature of the Churchx (London og Xelv York 1962) og a? D. T. Niles, <<Upon this Earth), (London og New York 1962). Likesi rapporten ha en gruppe teologer trykt i Bulletin of the Division of Studies, World Council of Churches, Genkve, (Vol. VII, nr. 2, 1961), med tittelen athe Missionary Task of the Church: Theological Reflectionsa. Kirken kan defineres som ~Kristi vedvarende prestetjenesten, redskapet for det kongedflinme soln bide er her og soln koinmer. Gud utvalgte mennesket, Gud utvalgte sin egen s$nn og sendte ham som inisjonsr ti1 hele verden. Kirken i sin tur er blitt utvalgt av Kristus og sendt som hans fortsettende vitnesbyrd ti1 hele verden. Som Luther har sagt, vi skal alle vzre xsmi Kristusers. Vi leser i 1. Joh. 4: 10-12: <<I dette er kjzrligheten, ikke at vi liar elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin S@nn ti1 soning for vlre synder. I elskede, har Gud elsket oss si, da er og vi skyldige i elske hverandre. Ingen har noen sinne sett Cud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjrerligheten ti1 ham er blitt fullkommen i oss., Den hele oppgave for den hele kirke er i vitne for hele verden. Misjonene eksisterer fordi kirken har fitt fullmakt. Misjon er likestillet ined vitnesbyrd: Det kan ikke vzre forskjell pi vitnesbyrd og misjon. Og den fullmakt som ble gitt av Kristus ti1 kirkell i Matteus 28 er den store befaling om i vitne for alle folkeslag og ti1 jordens ender. Hvis kirken ikke ut $rer sitt oppdrag 2 ntbre evangeliet, da er den ikke kirke. I virkeligheten kan Inan spflrre: Er det mulig i vzre et lern pi Kristi legeine uten i vzre et vitne om Kristus bide i ord og gjerning? Gar det ikke an i undersflke om man er en levende gren ved 2 finne ut om inan er misjonzr eller ikke? Vi fremsetter dette som et sp$rsmil, fordi det er et meget omstridt tema. Vi opptrer ikke soin talsmann for en ny pietisme i noen nedsettende

3 betydning av begrepet, vi ansker ikke i ipne veien for gjerningsrettferdigbet hverken i den ene eller den annen form. Men vi vil peke pi den eneste hensikt lned kirken og den eneste hensikt ined hvert eneste medletn av kirken. Skal kirken vzre kirke, da er den en vitnende, en inisjonerende kirke. I Lukas 6:45 leser vi: afor munnen taler det som hjertet er fullt avn. Intet, ikke engang den hardeste sensur, kan stanse sprediiingen av viktige nyheter, enten de er gode eller dirlige. hlunnen flyter simpelthen over. Det er blitt sagt at en god vits soln starter p? den ene kysten av Sambandsstatene, vil dekke hele landet ti1 den motsatte kyst bare fra munn ti1 munn i l$pet av fire dager. Alle har vi opplevet dette, et menneske vender seg mot oss, og det farste han sier er: ~ Har du h@rt siste nytt?u Og det farste vi gjar, er i sende det videre. Det samme er tilfelle med Gilds nyheter, Kristi kjzrlighet, evangeliet. Nir det fyller virt hjerte, flyter det over. Skal evangeliet vzre kraftig og levende, si mi det flyte over, strekke seg nt og rare vecl livet hos hvert lnenneske vi m@ter. Det motsatte er ogsi tilfelle, - dammen som fylles med friskt vann uten i ha noe avlep, blir stillesdende og ubrukelig ti1 annet enn en naturens kuriositet. Dette blir en ond sirkel av handling og virkning: mangelen pi misjon skaper mange1 pi interesse for misjon. Pi den annen side blir kirken fornyet i den grad den misjonerer, vitner. Jo flere vitner det er i kirken, jo iner er kirken interessert i i vitne. Oppgaven med nutdannelse for misjonn er ikke i skape denne makt i evangeliet. Lzreren er hverken den som kaller kirken sammen eller den soin sender kirken ut. autclannelse for misjonz betyr i fjerne det som hindrer evangeliets l$p. Kanalen mi ikke ha un@dveiidige kroker, skjulte grunner mi markeres, kanskje 111i treratter og sandbanker og overfladig vegetasjon fjernes. I positiv mening mi utdannelse for misjon kunne gj@re breddene i kanalen sterkere og ti1 og med filtrere vannet si det kan holde seg rent. Og den vil alltid forsake i hjelpe kanalen som helhet pi en slik tnite at kallet ti1 i vitne blir erkjent i kirken, at lnisjonens sanne vesen blir forstitt, at misjonsarbeidets nivzrende status blir g,jort kjent, falske forestillinger om tnisjons- 23 1

4 arbeidet eliminert, de riktige redskaper brakt ti1 veie og misjonens endelige mi1 klart understreket. Hvis oppgaven med uutdannelse for misjon,, ikke blir tatt alvorlig, kan hele kirkens arbeid hemines. I vsr tidsepoke mi derfor uutdannelse for misjonx f% tilbake sin sentrale plass i kirkens program, bide i de eldre og de yngre kirker. Oppgaven er av fundamental betydning enten vi tenker pi New Yorks jnngel eller storbysentrene i I1 Sett fra dens negative side er xutdannelse for misjon), i oppdage de farer og svakheter som truer kirkens misjonsprogram, og deretter i peke pi disse farer. Noen av de viktigste farer som truer kirkens vitnesbyrd i dag, vil bli behandlet i det f#lgende. 1. Indre og ytre misjon. Vi lever i en tid hvor astronauter sirkler rundt jorden pi 88 minutter. Med jetfly tar det ni like lang tid i reise fra Nerv York ti1 Afrika soln det tok i reise fra New York ti1 Boston for 50 ir siden. Ti1 tross for Bambnsteppet og Jernteppet forsvinner de geog-rafiske skillemurer hurtig. Det samme gjelder de kommnnikasjonsmessige skranker. Det gir an for den alminnelige mann i ta en telefon ti1 Australia med bare en halv times ventetid, og en eneste radiostasjon kan dekke hele verden med sin propaganda. Likevel har mange beholdt forestillingen om de gamle grenser mellom ytre misjon og indre misjon. Denne oppdeling kan vzre ubevisst, og det er ikke alltid lett % ldsrive seg fra tradisjonenes bind. Det er alltid lettere i kontrollere enn 2 samarbeide. De gamle kirker mi erkjenne at det er hedninger over alt, szrlig i deres egne bakgtder. Pi den annen side mi de unge kirker bli klar over den ubevisste tiltrekning for dem ti1 oppdeling i indre misjon og ytre misjon. De mi alltid viere pi vakt mot den svekkende virkning av underst@ttelse utenfra, om den er aldri si velkommen. 2. Det falslte 6ilde au misjonen. Det er en tendens, basert pi ufullstendig kjennskap ti1 misjonshistorien, ti1 i tegne en karikatur av misjonzren. Man ser for seg en mann med tropehjelm trampende gjennom jnngelen med en bibel i den ene hinden og

5 en kniv i den andre. Han skal bare vzre opptatt av nden andre verdens tingx og ikke ha noe slags kunnskap om misjonsmetoder. Men dette bilde er like falskt i dag som det var for 50 ir siden. Med litt mindre overdrivelser tenker noen pi misjonzren som en som har gitt avkall pi all velvzre hjemme for i reise ti1 et fjernt land, fordi han har et spesielt kall. Ogsi dette er et falskt bilde. Definisjonen pi en misjonzr mi vzre: aen som vitner om ICristusr. Enhver som vitner om Kristus er misjonzr - enten han bor i Haslev i Danmark eller i Douala i Kamerun. Noen har et falskt misjonsbilde fordi de forbinder bestemte metoder med bestemte uttrykk. Det er ikke lenger popullert i snakke om anpid for sjelenen eller om ahedningen~, ahelvete~, ja ikke engang om anisjonzrern. Vi skal heller si xkjzrlighet ti1 din nestes og cbroderlig medarbeiders. Fi har mot ti1 3 holde en preken over emnet xsyndere i hendene pi en vred Gud~, i steden preker de fleste agud elsker deg, hvem du si ern. Ingen vil nekte for at det er gjort feil i misjonsmetodene og misjonsarbeidet. Men det er oppgaven for cutdannelse for misjon~ i peke pi at uttrykk i seg selv er uskyldige. Vi m3 se den historiske sammenheng begrepene er brukt i, bide i gir og i dag. nbroderlig medarbeiderx understreker det samarbeidende aspekt i misjonens vigestykke, amisjonzrx peker pi det faktum at denne person er usendtx av Gud. Begge disse uttrykk innebzrer et sterkt engasjement, og det ville vzre galt i utelate det ene ti1 fordel for det andre. Det samme er tilfelle med uttrykkene ahedningu og akjzrlighet ti1 nestenu. Ordet xhedning~ fremhever den omstendighet at det er forskjell pi om et menneske er innenfor kirken eller ikke. Uttrykket skjzrlighet ti1 din nesten slir fast at Gud elsker alle mennesker gjennom oss. Vi mi vzre pi vakt slik at ikke uttrykkene blir slagord som skaper et falsk misjonsbilde. Naturligvis vil man alltid kunne bruke slagord, og pedagogen mi forspike i fylle ethvert uttrykk med et innhold sotn er dekkende og fullt forstielig. Pi samlne mite er beste~nte misjonsmetoder ikke de beste utelukkende fordi de har vzrt prpivet og erfart i lfipet av de siste 50 ir. Pi den annen side er de ikke ngdvendigvis uheldige fordi de ikke er nye og moderne.

6 En annen mite bildet av misjonen er blitt forvansket pi, er at noen assosierer kristen ~nisjon med vestlig kolonialisme. Det er sant nok at misjonsarbeidet i mange ir ble utfyrrt vesentlig av mennesker soln h@rte hjemme i Vesten og at noen av de vestlige nasjoner var kolonimakter. I dag er Vesten splittet i konflikter ~nellom diktati~rer og demokratier, tnellom raser, mellom ulike Okonolniske systemer. Vesten er kjent for i ha sloppet to atombomber over Japan pi slutten av den annen verdenskrig. De store kriger i dette irhuntlre har oppstitt i og gjennom Vesten. Det er ikke sp@rsmil om hvorvidt alle grufullhetene utelukkende skyldes Vesten. Poenget er at i er det sikalte ~kristne Vesten, avgitt ved dyrden, dets indelige kraft strekker ikke lenger til. Kolonialismens tid er forbi, og Vesten blir betraktet som kilden for de negative krefter son1 er virksomme i dag. En konsekvens av dette er at ogsi kristen misjon blir mistenkeliggjort. Oppgaven for cutdannelse for misjon~ er i korrigere dette forvanskede bildet av misjonen, det er feilaktig i identifisere kristendommen med Vesten. (For $vrig: Kristus kom fra Bst, Jesus var en j@de.) Kristen misjon er ikke bundet ti1 Vestens feiltrinn eller Bstens villfarelser. 3. En sztnn balanse md Oeuares nrellom de follrkjellige syrisplinkter 116 kivkens misjon. a. Det mi vrere balanse mello~n ekunlenikk pi den ene siden og sekterisme pi den annen. I vire dager er [let nesten kjettersk i bestride verdien av den ekumeniske bevegelse fordi den har vrert en av de viktigste begivenheter i kirkens liv i dette irhundre. Likevel er det livets harde virkelighet at det i dukke ned ofte betyr?i bli oppslukt; den avgjyrrende brodden kan g2 tapt under prosessen nlecl 5 forene alle ting ti1 ct samnlensatt hele. Slagorclet: a h verden, 611 kirkes misjon,, bygger kirken opp dersonl det blir rett Eorstitt og virkeliggjort. Blir slagordet ikke forstitt, er rcsultatene hare i l~eklage. Et eksempel: En person som er Cortrolig 111e1l at el misjo~lsselskap i Amerika konsentrerer seg om ytrc misjon, kan bli forvirret av et nytt program med mottoet ~6n kirkes misjon~ so111 inkluderer pastoral ridgiving, n1e11igi1etsadministrasjon, ungdomsarheicl, ytre ~nisjon og for-

7 holdet arbeiderfarbeidsgiver, og som legger like stor vekt pi hver av disse oppgavene. Han kan bli bekymret over alt dette fordi han frykter for at vekten pi misjonen blir borte. Pi den annen side svekker sekterismen kirkens vitnesbyrd. Det er ikke i fre~nheve ulempene her, det har vzrt gjort ofte nok. Men verdien av den individuelle forskjell nevnes. Ikke alle barna i en familie er like som erter i belgen, det skal de heller ikke vzre. Ulike evner og talenter mi ikke underkues, enhet er ikke uniforinitet. Oppgaven Lor autdannelse for misjona er 5 holde milet klart opp for ass. Milet er ikke enhet, selv om splittelse ikke kan tiles. hlilet er vitnesbyrdet. b. Det mi vzre balanse.inelloin intellekt og f@lelse. Vi kan ikke tillate at kirkens misjon blir omdannet ti1 et stort utdannelsesprogram. Men vi vet ogsi at kirkens arbeid blir avstumpet hvis det innskrenkes ti1 torgin@ter og vekkelses-forkynnelse. Det samme er tilfelle ined forholdet mellom diakoni og tilbedelse, ing.en av delene mi fi lov i oppsluke kirkens totale misjon. Det kan sies at oppgaven ~ned autdannelse for rnisjonn ikke mi oppta si mye av var tid at selve misjonsarbeidet blir fors@mt. Pi en mite mi <<utdannelse for misjonr ta sikte pi i bli sin egenart bevisst. Vi ma fors9ke i n5 det hele menneske og utf@re den totale oppgave. c. Det mi vzre balanse mello~il i~lstitusjonalisme og de creligi@se entusiastern. Innen den institusjonelle kirke eksisterer det introverterte menigheter og autoritetsoverbygninger som ikke liar noen basis i det Nye Testamente. En reaksjon pi en slik institnsjonalisme er nylig kommet ti1 uttrykk i en leginannsteologi, bide i den romersk-katolske kirke og i de protestantiske konfesjoner. De areligifise entusiastene~ pi sin side har en tendens ti1 ikke i ta inkarnasjonen alvorlig, noe som f@rer ti1 et falskt skille mellom legeme og and. I sin sentrering om Anden har de en tendens ti1 i bli eksklusive og overse sitt ansvar for andre kristne og virkiling cle har pi den intellektuelle verden. Slike areligi@se entusiasteru er ofte overllodet ikke bekymret over en videre splittelse innen Kristi legeme, men tvertimot noen ganger stolte av det fordi de gj9r krav pi at de 235

8 har Anden. Ingen kan argumentere mot Anden. Og den institusjonelle kirke mi hnske at Anden er viktigere enn institusjotlen. Men de entusiastera mi ogsa huske at likesom det er en And, er det ogsi ett Legeme. Det kan ikke vzre 6n And og mange legemer. 4. Objelttivitetens illusjon. En annen fare som cutdannelse for tnisjonx trenger 9 understreke er den sofisteriets ind som har grepet mange. Som f$lge av naturvitenskapens fremskritt og presset fra de oitenskapelige inetoder er det ikke moderne i vise sinnsbevegelse og forpliktende engasjement i noen sak. I steden fors@ker man i overenstemmelse med naturvitenskapen i vzre abstrakt og objektiv. Det er en uillnsjon av objektivitetu. Men uansett hvor mye man fors@ker, er det uinulig i vzre objektiv nir clet gjelder de viktigere sider ved livet. Vi mi bli klar over farene ved sofisteriet, for asinnsbevegelsena finnes der allikevel, skjult under illusjonen av objektivitet. En avgj$relse som ikke blir tatt for en sak, blir tatt mot den. Den som ikke forplikter seg selv pi misjonen, har allerede tatt standpunkt mot den. 5. Synkretisntens problem. Debatten om verdien i de ikkekristne religioner har blusset opp med ny styrke. Vi skal ikke her komme inn pi de teologiske aspekter ved forholdet mellom naturreligion og ipenbaringsreligion. Men xntdannelse for inisjonr mi se det soin sin oppgave i presisere at pi dette punkt kan det ikke bli noe kompromiss. Det finnes ingen balanse mellom kontinuitet og diskontinnitet eller mellom toleranse og intoleranse, fordi den ene utelukker den andre. Det er meget i andre religioner som er prisverdig, og vi mi erkjenne det som er av verdi i euhver religion. Gild har ikke latt seg uten vitnesbyrd. Men if@lge det Nye Testamente er ICristos det endegyldige svar. Han, og han alene, er veien, sannheten og livet, han alene er tilstrekkelig. Skj@nt metodene kan skifte, er budskapet alltid det sainme. Pi bakgrimn av den loreggende fre~nstilling er det illustrerende i betrakte fremgangen ti1 cle ikke-historiske kirkesamfunn. De ikke-historiske kirkesatnfunn er en ilensartet gruppe ined variasjoner over et bredt spektrum fra de sikalte evangeliske 236

9 samfunn over ti1 fundamentalistiske grupper og ti1 cle mest ytterliggiende sekter. Hvilke beviser har vi for at de ikke-historiske kirkesamfunn liar hatt en slik fremgang? Statistikken viser at cleres kirkesamfunn og tallet pi ~nisjot~zrer har vokset i den grad at de er blitt en avgj~rende faktor i misjonsbevegelsen. FGlgende statistikk er utarbeidet av Missionary Research Library, New York, i 1960 og omfatter hare protestantiske misjoner. Det samlede tall pi protestantiske misjonrerer i verden i 1960 var Av disae var eller 356 prosent misjonarer fra Europa. De resterende misjonzrer (64.4 prosent) var fra Nord-Amerika. Vi skal innskrenke oss ti1 i se nzrmere pi statistikken for Nord-Amerika. Av de misjonarer fra Nord- Amerika i 1960 var eller 37.9 prosent fra Avdelingen for ytre misjon i Kirkenes nasjonalrid i Amerika (NCCA). Dette inkluderer store historiske kirkesamfunn som United Presbyterian USA, Southern Baptist, avdelingen for verdensmisjon i Methodist Church in America og National Lutheran Council. Deres andel i det samlede misjonzrtall Era Nord-Amerika endret seg fra 43.5 prosent i 1956 ti prosent i 1960, en tilbakegang p3 6.6 prosent pi 4 ir. Statistikken for de ikke-historiske kirkesamfunn inkluderer bide de eldre og de nyere trosmisjoner. De nyere trosmisjoner kan defineres som de som har vokset frem siden den annen verdenskrig. De ikke-historiske kirkesamfunn hadde ialt misjonzrer i Dette var 44.3 prosent av tallet pi protestantiske misjonrerer Era Nord-Amerika. Ytterligere misjonzrer som utgj@r de resterende 17.7 prosent, var fra mindre uavhengige misjonsgrupper som ikke tilh@rer de ikkehistoriske kirkesamfunn. Inkludert i de misjonzrer fra ikke-historiske kirkesamfunn var ha Evangelical Foreign Mission Association som tenderer i st2 tradisjonell kristendom nzrmere var misjonarer fra Interdenominational Foreign Mission Association, tnicltskiktet av cle ikke-historiske kirkesamfunn, og 877 var fra Associated Mission Agencies i International Council of Christian Churches som ligger helt ti1 evenstre,, i periferien. I tidsrolnmet mellom 1956 og 1960 har disse tre sitt misjonzrtall med Dette 237

10 representerer en vekst pi 4 ir pi 4 prosent av deres andel i det samlede antall misjonaerer fra Nord-Amerika, sammenliknet med en tilbakegang pi 6.6 prosent i de historiske kirkesamfunns andel. Hva kan vi tilskrive denne av arbeidsstyrken i de ikke-historiske kirkesamfunn? Selv vil de, overbevist om sannheten av sin egen sak, kunne si: vi har hatt fremgang fordi vi har tro. Et videre ntsyn bestrider en slik konklusjon. Ikke-kristne organisasjoner har hatt en lignende eller enda starre vekst i det samme tidsrom. Hele verden er for eksempel klar over ekspansjonen for Jehovas Vitner og mormonerne og kommunistene. Nei, de ikke-historiske kirkesamfunn har vokset fordi de har aktivisert hvert eneste lnedlem i evangeliseringen. Skj@nt budskapet kan vzre meget forskjellig, si er det presis de samme metoder som brukes av de ikke-kristne sekter. En annen irsak pi linje med den f@rste er at de ikke-historiske samfunn har en bred margin for individuelt initiativ. Pi hver sin mite, med sine egne redskaper og ubekymret av tradisjon gir de frem og griper anledningen nir den er der og nir den institusjonelle kirke har stilt seg n@lende eller latt sjansen gi forbi. De ikke-historiske kirkesamfunn er ikke redd for i dramatisere evangeliet, gj@re det dynamisk og personlig, selv om visse teologiske spldrsmil ikke kommer ti1 sin rett. De har hatt vekst pi grunn av sin enkelhet og fleksibilitet, noe som kan synes hemmed for de som er vant med perfekt organiserte teologiske overbygninger. Med denne nidkjzrhet hjemme og en tilsvarende nidkjzrhet pi misjonsfeltet og med bruk av den person som den Hellige And allerede har begynt i bygge pi, uten noen gang i ignorere denne person ti1 fordel for en kirkelig talsmann, har de ikke-historiske kirkesamfunn rykket frem i forreste rekke. Sant nok har ogsi de ikke-historiske samfunn sine svake sider. Deres krav ti1 enkelhet i forkynnelsen kan ganske enkelt bety at de forkynner overfladisk og lar metodene vaere preget av moderne reklame. Med all sin understreking av Anden kan de bli opptatt med de ytre ting, slik som de ytre tegn ved tungetale, de ytre former for omvendelse eller spesielle ytre gjerninger. Til sine tider unnlater de i skape en virkelig kirke. De kan brnkc ' 238

11 ntdannelsesmetoder fra det 19, irliundres verden eller ti1 og med forsgmme ~itdannelsen. Deres mangel pi historisk teologi ka~i fgre ti1 at de faller tilbake i gamle villfarelser og danner nye samfunn, slik at de gir nttrykk for eksklusive religi@se synsiniter i steden for S bygge opp Kristi legeme. VSr oppgave ined atdannelse for tnisjon. er ikke i finne feil. Vi mi vzre klar over farene for i kunne reformere oss selv. Fremfor alt mi vi vinne de ikke-historiske kirkesainfunn for visjonen a6n kirkes misjonx. Soln det 118 er, vil deres angrep og splittelse bare forvirre de unge kirker. 111 Etter i ha pekt pi de farer som truer tnisjonen, er det ngdvendig i se pi de positive bidrag som xutdannelse for misjona gir. 1. An augjerende betydning er bgnnen. Kirken mi tilbake pi kne, for her er den eneste kraftkilde, den Hellige Ands gave og ledelse. Nir alt kommer ti1 alt, avhenger kirkens vekst ikke av tall eller av metoder. Et enkelt menneske fylt av den kraft som bgnnen gir, er mer verd enn mange som arbeider alene. Dette har vist seg gang pa gang i historien bide for de eldre og yngre kirker. Men vi glemmer. Vi stoler pi oss selv. Vi trenger i bli minnet om at Anden alene kan omskape hjertene. Og gjennom bgnnen dyktiggjgr han oss ti1 i gjgre hans vilje i kirken. 2. Vi fnii gjenvinne pdnytt den eskatologiske uisjon. Det er ikke sp@rsmil om hvorvidt Kristus n@ler med i komme eller ikke. Verdens ende er ni for denne generasjon. I dag er Erelsens dag. Det er i virkeligheten ngdvendig 5 omskrive det bergmte slagord fra Student Volunteer Movement og si: ~Verdens evangelisering i huert slektleddx. Nir enhver Ease av akirken i misjon~ erkjenner at verdens ende er nzr for dette slektledd og at hvert menneske derfor mi bli nidd, vil man ikke lenger beh#ve i spgrre om ngdvendigheten av misjon. En slik erkjennelse av ngdvendigheten var tilstede i den fgrste kirke. Pi sine reiser var Paulus drevet av den overbevisning at han mitte rekke over hele den bebodde verden. Denne overbevisning mi bli vir i virt

12 slektledd. Vb generasjon kan ikke overlate denne oppgave ti1 andre. 3. IJi md laye kirken 6 witne. Her l~ar vi noe i lzre av de ikkehistoriske kirkesamfunn. Det kan ikke vzre noen forskjell pi det profesjonelle og det ikke-profesjonelle vitne. Den kristen som ikke er en misjonzr, er unntaket, problemet. Men vi mi lzre vire vitner i bruke vitnesbyrdets metoder slik som kommunistenes celle-virksomhet. De trenger i bli gjort oppmerksom pi inulighetene for vitnesbyrdet i dagliglivets ensformighet. Dette gjelder bide de eldre og de yngre kirker. Samtidig mi vi lzre i utruste legfolk for kirkens tjeneste. I Sambandsstatene har anglikanerne lagt stor vekt pi i ordinere utdannede legmenn ti1 prester. Forretningsfolk, jurister, leger og andre blir etter alvorlig b@nn og utvelgelse gitt flere ukers opplrering og deretter stillet ti1 disposisjon for tjeneste i kirken. De fir en deltids-tjeneste, men deres innflytelse pi omgivelsene er stor, for hvem lytter vel ti1 de profesjonelle prester? Han er betalt for i si det lian sier, er den alminnelige oppfatning. Men den innviede legmann blir h@rt. Pi en mite er enhver muhamrnedaner en prest son1 tar sin tilbedelse med seg hvor han kotnmer. En muhammedaner som studerte i England spurte: ~Hvorfor ber ikke dere kristne? Jeg vet at dere har prester og at de ber for dere pi s@ndagene i templene deres. Men vi muhaminedanere er i kontakt lned Allah fem ganger om dagen),. Slike vitnesbyrd som taler om troen er det vi ogsi trenger. Soldatene og studentene som flytter ti1 nabobyen, forretningsfolk, sj@menn og diploinater soin utf@rer sitt arbeid tvers over jordkloden - de mi alle bli opplzrt ti1 i vzre en del av sen kirkes misjon,,. Det finnes ingen st@rre illusjon enn illusjonen av xn@ytralitet>> i ens arbeid. Kommunisten eksporterer en tro, og han unnlater aldri i gj@re det. Heller ikke muhammedaneren. Likevel gir vi - for ekseinpel i USA's fredskorps - ut og fors@ker i vzere n@ytral, autdannelse for misjon,, mi gj@re det tindrende klart at dette er umulig. Den som ikke forkynner kristendommen, propaganderer for sekularismen, og sekularismen kan vzre en st@rre fare enn kommunismen i verden i dag. Vi mener ikke i foresli

13 ~- at kristendommen skulle vzre en del av Vestens offisielle propaganda, men vi gnsker % understreke behovet for det enkelte kristne vitne. Ti1 sine tider blir det glemt at penger er vituesbyrd, for penger er tid og en del av meg selv. autdannelse for misjona kan minne oss om at penger ikke er noe vi eier, men en del av mitt liv som hgrer hjemme innen kirkens misjon. Som en stpitte for dette syn kan det vzre nyttig i ha en <<personifisert giverlistex som garanterer giveren at denne del av hans liv vil bli brukt ti1 et spesielt vitnesbyrd innen kirken. I tillegg ti1 dette mi vi utdanne v%re folk ti1 % <<tenke under evighets-perspektiva. Park Street Congregational Church, en enkelt stormenighet i Boston i USA, bar et irlig ytre-misjons budsjett pi dollar med 125 delvis eller helt underholdte arbeidere. People's Church i Toronto i Canada bruker dollar i iret pi ytre misjon. Disse menigheter bar ganske enkelt lzrt i atenke under evighetsperspektivx. 4. Skal ki~ken n& de unge, mi den lere d bli konkret og personlig. Naturlig-uis pinsker kirken i ni alle mennesker, men kirkens fremtid ligger i ungdommen. Forrige tiirs ungdom ble kalt ade tause 50-tallistera, de syntes ikke i ha noe 3 si. Ungdommen i dette tiir kunne kalles nde hule GO-tallisters fordi de stilt overfor mulighetene av en atomkrig fpiler at de har ingenting i leve for uten piyeblikkets trivialiteter. Hvordan kan vi ni dem? Vi mi vzre personlige, vise omsorg for det hele menneske og utfordre det med det fulle evangelium. Vi mi vzre konkrete. En dags medarbeiderskap i velferdsarbeidet er verd et tusen prekener. Et eksempel pi de mange grupper som gir ungdommen konkret erfaring er et program som blir kalt ~Afrikansk korsvein. Her arbeider amerikansk ungdom noen uker om sommeren sammen med ungdom i Tanganyika. Vi mi vzre realister. Ved hjelp av litteratur, radio og televisjon har ungdommen i dag kjennskap ti1 livet i fjerne land, og vi skulle gjpire bruk av denne kunnskap. Men ve den som ikke er realistisk og eksakt nir han bruker denne kunnskap. Da vil nngdommen vende det dpive pire ti]. De vet allerecle at det er like uriktig i sii at kjernen i hin ~orsh ~id*,k,iir for hri.jan - IY 24 1

14 duismen er en indisk hellig mann som sitter pi en spikerseng og gar pi gledede kull for i vinne seg fortjenester, som det er for en japansk turist i pisti at dette er summen av kristendommen, nir han med sitt uunnvzrlige kamera tar bilde av en gruppe amerikanere som prever i utdype sitt indelige liv ved i rulle pi gulvet i merkelige og forvridde stillinger. Sett under ett er det oppgaven for autdannelse for misjonx i holde oss vikne for de skjulte farer og vire sanne ressurser. Vi har virkelig kilder i $se av. Cud har valgt i bruke oss. Han har sendt oss ut i verden. Han har gitt oss den Hellige And. Den Hellige And er drivkraften i autdannelse for misjon~. Innviet ti1 ham og hans kralt er kirken virkelig akn kirkes misjonn. To spersmil stilles kirken overfor i dag - to spersmil som mi besvares: 1. Hvordan kan vi som har vir arv i den lutherske kirke forbli tro mot vir tradisjon og likevel pi nytt gripe det dynamiske og maktpiliggende i misjonen? 2. Hvordan kan vi inspirere ungdommen i de d~ule 60-irenen? Hvordan kan vi gi dem vilje ti1 i vitne, en visjon for fremtiden i steden for den tomme nitid? Hvordan kan vi fylle dem med gled for kristen misjon? (Oversatt au Ruth Erlandsen)

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER Står om dette i 1.Korinterbrev kap 12 og 14 Romerbrevet kap 12 Efeserbrevet kap 4 1.Petersbrev kap 4 NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER 1.Kor 12,7-11 Hos hver

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

DET PERSONLIGE KALLET

DET PERSONLIGE KALLET DET PERSONLIGE KALLET DERSOM VI VET HVEM GUD HAR SKAPT OSS TIL Å VÆRE, KAN VI SLUTTE Å PRØVE Å VÆRE EN ANNEN OG SLIPPE STRESSET SOM FØLGER MED DEN SLAGS LIV. MIKE BREEN De fem tjenestene er for alle! Men

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer