Barnearbeid. Temaoversikt Bangladesh

Transkript

1 Barnearbeid Temaoversikt Bangladesh

2 Bruk av temaoversikten Dette heftet gir en introduksjon til Bangladesh slik landet blir presentert i Global Conflicts: Barnearbeid, og til det sentrale hovedtemaet i spillet: barnearbeid. Målet med heftet er å gi nok bakgrunnsinformasjon til at dere kan gjennomføre gode diskusjoner i klasserommet om de problemområdene spillet reiser. Samtidig gir temaoversikten et innblikk i landets historie og sentrale utfordringer som innbyggerne i Bangladesh står overfor. Barnearbeid I nesten alle land er barnearbeid i dag forbudt, men variasjonene er store når det gjelder forståelsen av hva som er barnearbeid: Når er man barn, og hvor mye arbeid bør man se på som akseptabelt? Barn har opp gjennom historien ofte blitt brukt som billig og ufaglært arbeidskraft, blant annet fordi de mye lettere enn voksne har latt seg kontrollere. Det var ikke før i og årene at det for alvor ble satt søkelys på barns rettigheter. I 1923 vedtok det internasjonale Redd Barna fem prinsipper om barns rettigheter, prinsipper som året etter også ble vedtatt av Folkeforbundet (mellomkrigstidas forløper for FN). Dette var det første forsøket på å lovfeste barns rettigheter. Med forbrytelsene mot menneskeheten under den andre verdenskrigen som bakteppe utformet FN i 1948 Verdenserklæringen om menneskerettighetene (UDHR Universal Declaration of Human Rights). 11 år seinere, i 1959, vedtok FN med utgangspunkt i de fem prinsippene som Redd Barna vedtok i 1923 ti prinsipper som definerer barns rettigheter. Dette skjedde 30. november, og datoen ble utnevnt som FNs barnedag H. Aschehoug & Co. Side 1

3 Universal Children s Day (må ikke forveksles med den internasjonale barnedagen, International Children s Day, som er 1. juni). I 1989 ble FNs barnekonvensjon vedtatt. Den inneholder 43 artikler og utgjør i dag det klart viktigste grunnlaget for arbeidet for barns rettigheter. Du kan lese mer om konvensjonen og om barnearbeidsproblematikken ved å bruke lenkene nederst i dette dokumentet. Spillets fire hovedtemaer Global Conflicts: Barnearbeid handler om barnearbeid i Bangladesh og problemstillinger knyttet til dette. For å gjennomføre spillet må du som spiller undersøke og reflektere over fire hovedtemaer: barns rettigheter, utdanning, globalisering og forurensning. Når ulike mennesker i spillet snakker med hovedpersonen (som kontrolleres av spilleren) eller hovedpersonen for eksempel oppdager kjemikalier på fabrikken han besøker, har alt dette med ett eller flere av hovedtemaene å gjøre. Det er også disse fire temaene som er utgangspunktet for den avsluttende samtalen med Raihan, eieren av fabrikken. Det er de fire hovedtemaene spilleren/hovedpersonen må konfrontere Raihan med, og på den måten prøve å overbevise ham om at forholdene på fabrikken må forbedres. Menneskerettigheter og barns rettigheter Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948 fastslår at alle mennesker er født likeverdige og har like rettigheter. FN ble opprettet i 1945, og organisasjonen var med andre ord temmelig ung i Som vi har sett, var formålet å forhindre at de grusomhetene som fant sted under den andre verdenskrigen, ikke skulle skje på nytt. Men det skulle ta tid før det ble allment akseptert å skille mellom barns rettigheter og rettighetene til resten av befolkningen, og først i 1989 ble altså barns rettigheter stadfestet med barnekonvensjonen. I Bangladesh har det ikke alltid vært fokusert på internasjonale menneskerettigheter, og menneskerettighetene har aldri vært noen selvfølge for befolkningen i landet. Så seint som under overgangsregjeringen i (se nedenfor) ble grunnleggende menneskerettigheter satt til side. Myndighetene anså dette som nødvendig for å kunne komme den omfattende korrupsjonen til livs. Barns rettigheter generelt, og jenters muligheter i forhold til gutter spesielt, er to av de viktigste temaene knyttet til menneskerettighetene i Bangladesh i dag. Derfor står disse to temaene også sentralt i spillet. Det har i de siste årene særlig vært fokusert på jenter fordi de blant annet av kulturelle og historiske årsaker ikke har hatt de samme mulighetene som gutter. Utdanning Alle barn i Bangladesh mellom seks og ti år har rett til gratis skolegang, men det er mange forhold som kan forhindre at et barn faktisk får noen utdanning. For mange av de fattigste er valget mellom utdanning og arbeid ikke nødvendigvis et reelt valg. Å velge H. Aschehoug & Co. Side 2

4 skolegang betyr for mange å velge bort arbeid og dermed gå glipp av en livsviktig inntekt for at familien skal overleve. Mange familier er helt avhengige av den inntekten et barn kan skaffe. Det er også vanskelig for mange av de fattigste barna å komme seg til en skole fordi den ofte ligger et godt stykke unna hjemmet. Nesten halvparten av barna i Bangladesh slutter på skolen før de er ferdige med 5. trinn. Det er mange grunner til dette, blant annet dårlig kvalitet på opplæringen, mangel på kvalifiserte lærere og høye utgifter til skolemateriell. Selv om skolegangen de første 6 årene offisielt er gratis, trenger barna likevel penger til skoleskyss, uniformer, blyanter, skrivebøker osv. noe familien selv som oftest må dekke. Mange barn, spesielt jenter, har også oppgaver hjemme som gir lite tid til overs for hjemmearbeid. Følgen er altså at mange av de fattigste barna velger bort skolegang. Flere frivillige organisasjoner har med hell opprettet skoleprosjekter i slumområder og kommet fram til avtaler med lokale bedrifter som gjør det mulig for barna både å gå på skole noen timer hver dag og å arbeide. Det er altså et spørsmål om både og ikke enten eller. Dette innebærer å akseptere at barna må arbeide for at familien skal kunne overleve. Hvis det finnes tid til noen timers skolegang, er det sannsynligvis bedre enn ingen skolegang i det hele tatt. Barn som tvinges vekk fra et arbeid uten at familien får noen form for økonomisk kompensasjon, ender ofte opp i en enda verre situasjon enn tidligere for eksempel som kriminelle eller som prostituerte. Globalisering Begrepet globalisering forstås i dag på en rekke ulike måter. I spillet brukes begrepet primært i en økonomisk forstand, det vil si den økende utvekslingen av varer, tjenester og penger mellom ulike deler av verden. Denne utviklingen har blitt gjort mulig gjennom ny teknologi som gir stadig billigere transport og kommunikasjon, og gjennom politiske avtaler som forplikter land til å fjerne handelshindringer over landegrenser. Globaliseringen har ført til økende internasjonal konkurranse og til at særlig vestlige industriselskaper har valgt å flytte (eller outsource) produksjonen til land i Sør- og Øst- Asia. En hovedårsak til at de flytter produksjonen, er at kostnadene blir lavere enn i Vesten spesielt lønnskostnadene. Den skjerpede konkurransen har ført til at mange bedrifter i Bangladesh gjør alt for å redusere kostnadene og øke profitten. Dette kan gå på bekostning av de ansatte, som ofte må arbeide under risikofylte og brutale forhold. Flere steder ansettes barn til å arbeide under slike vanskelige forhold. Barn stiller få krav, de er billig arbeidskraft, og det er lett å kontrollere dem. Globaliseringen har slik sett blitt et stort dilemma for land som Bangladesh: På den ene siden bidrar den sterkt til å tilføre landet sårt tiltrengt kapital og nye arbeidsplasser, men på den andre siden har utviklingen ført til at mange barn og voksne arbeider under slavelignende forhold. Fortsatt bruk av barnearbeid kan også bremse landets videre utvikling, siden dette hindrer utdanning av faglært arbeidskraft og utvikling av ny teknologi. H. Aschehoug & Co. Side 3

5 Forurensning Forurensning er et stort problem i Bangladesh, slik det er i mange fattige land. Spesielt er hovedstaden Dhaka og elva Buriganga, som renner gjennom byen, sterkt forurenset. I slummen i Dhaka ligger det mange små og større virksomheter som leder spillvannet gjennom gatene i byen og rett ut i elva. Mange av de fattige som bor nær elva, bruker det forurensede vannet til å bade og å vaske tøy i. I spillet er forurensning en del av tematikken, siden mange barn arbeider i sterkt forurensende virksomheter og utfører det som beskrives som hazardous labour (farlig arbeid). Arbeid som prostitusjon, gruvearbeid og håndtering av farlige maskiner og kjemikalier går inn under denne betegnelsen. Det er særlig denne typen arbeid som står i fokus når ulike organisasjoner forsøker å komme barnearbeidet til livs. Bangladesh: Historie Global Conflicts: Barnearbeid utspiller seg i Bangladesh. For å sette problemene med barnearbeid i perspektiv kan det være en fordel å kjenne litt til landets historie. I dag er Bangladesh et av de fattigste, tettest befolkede og minst utviklede landene i verden. Størstedelen av befolkninga (85 %) bor i områder der landbruket er den absolutt viktigste produksjonssektoren. Landet er svært fruktbart på grunn av monsunen, men av samme grunn kommer det hvert år alvorlige oversvømmelser med store materielle og menneskelige skader. Dette henger også sammen med at store deler av landet er svært flatt og ligger mindre enn 2 meter over havoverflaten. Bangladesh er et relativt ungt land. Før landet ble selvstendig i 1971, var det først en del av den britiske kolonien India (under navnet Øst- Bengal) og siden en del av Pakistan (Øst- Pakistan). FAKTA Areal: km 2 Befolkning: Hovedstad: Dhaka ( innbyggere) Språk: Bengali, engelsk Religion: Islam (90 %, statsreligion), hinduisme (9 %) H. Aschehoug & Co. Side 4

6 De første kongedømmene Det har levd mennesker i det som i dag er Bangladesh, i mer enn 4000 år, men fram til den første reelle kongen over hele området, Shashanka, kom til makten, var de forskjellige delene av området underlagt mange ulike imperier og kongeriker. Om lag år 600 e.kr. lyktes Shashanka i å samle mange av de ulike stammene som tidligere hadde ligget i strid med hverandre. De neste 25 årene var området relativt fredelig og gjennomgikk en sterk kulturell og økonomisk utvikling. Men da Shashankas rike brøt sammen, ble området igjen splittet opp og ble til stadighet angrepet utenfra spesielt av nomadestammer fra nord. Det gikk 120 år før området ble samlet på nytt. Ved midten av 700- tallet kom det buddhistiske Pala- dynastiet til makten, og de styrte i den bengalske regionen (som også omfatter deler av dagens østlige India) i nesten 400 år. Den første Pala- monarken var Gopala, som kom til makten i år 750 ved valg det første noensinne i Sør- Asia. Dynastiet nådde sitt høydepunkt under Dharmapala, sønn av Gopala, som regjerte fra 770 til 810. Dynastiet kollapset i 1196, og mange av de buddhistiske munkene som hadde hatt stor innflytelse og høy anseelse, flyktet til nabolandene. På tallet kom de første arabiske handelsmennene til området, og de brakte med seg islam. Den nye religionen spredde seg langsomt og fortrengte etter hvert buddhismen og hinduismen. Fra det På begynnelsen av tallet nådde også europeiske handelsmenn fram til Bangladesh. Europeernes voksende innflytelse førte til at det britiske ostindiske handelskompaniet fikk kontroll over regionen i Under britisk styre Det britiske ostindiske handelskompani (East India Trading Company) vant i juni 1757 en avgjørende seier over Siraj Ud Daulah og hans franske allierte i slaget ved Plassey. Mir Jafar, en bengalsk hærfører, hadde blitt overtalt av britene til å forråde sine landsmenn. Han sluttet seg til de britiske styrkene med en stor avdeling soldater. Dette gjorde britene i stand til å jage franskmennene ut og ta kontroll over det bengalske området. H. Aschehoug & Co. Side 5

7 Seinere tok britiske myndigheter direkte kontroll over området, og det ble innlemmet i den britiske kronkolonien India kronjuvelen i det britiske imperiet. Britene beholdt kontrollen helt fram til avkoloniseringen i Øst- Pakistan og Vest- Pakistan I forbindelse med avkoloniseringen i 1947 ble den tidligere kolonien India delt etter religiøse skillelinjer: En hovedsakelig hinduisk del ble India, og en hovedsakelig muslimsk del ble Pakistan. Fordi muslimene var i flertall i den østligste og den vestligste delen av den tidligere kolonien, ble det nye landet Pakistan delt opp i to geografisk atskilte deler: Øst- Pakistan og Vest- Pakistan. Bengal- området i øst, der det bodde både hinduer og muslimer, ble delt mellom Pakistan og India. Den vestlige delen av Bengal ble innlemmet i India, mens den østlige delen ble en del av Øst- Pakistan. Allerede fra starten av oppsto det problemer mellom Øst- og Vest- Pakistan. Bare det faktum at de to områdene var atskilt av 1600 km indisk territorium, gjorde det vanskelig å regjere likeverdig i de to delene. Regjeringen og andre i statsapparatet befant seg stort sett i Vest- Pakistan, og befolkningen i Øst- Pakistan følte seg tilsidesatt. Stadig sterkere krav om selvstyre i Øst- Pakistan førte til at regjeringen satte inn hæren for å dempe gemyttene. På tross av slike forsøk på å undertrykke opprøret klarte Awami- ligaen, som kjempet for selvstendighet, å tvinge fram et parlamentsvalg i Ligaen vant en overveldende seier, men lederen, Mujibur Rahman, ble da kastet i fengsel. Hæren slo hardt ned på ligaen og alle andre som kjempet for selvstendighet, og mange Awami- ledere flyktet til India der de opprettet en eksilregjering. India hadde helt siden frigjøringen hatt et fiendtlig forhold til Pakistan, og myndighetene i India støttet derfor eksilregjeringens forsøk på å opprette et selvstendig Øst- Pakistan. Mot slutten av 1971 grep indiske styrker inn til fordel for den østpakistanske frigjøringshæren, og i løpet av kort tid kapitulerte den pakistanske regjeringshæren. Mujibur Rahman ble satt fri og vendte tilbake til det nyopprettede landet Bangladesh. Selvstendighet Det selvstendige Bangladesh begynte som et demokrati, men det varte ikke lenge. Rahman endret etter kort tid det politiske systemet til et ettpartisystem, og i 1975 ble både han og mange av hans familiemedlemmer myrdet av militære. Flere militærkupp fulgte, inntil general Ziaur Rahman og BNP (Bangladesh National Party) tok makten og beholdt den til 1981, da også Ziaur ble myrdet av militære. General Hossain Ershad tok nå over makten, men etter åtte år førte store demonstrasjoner og folkelige protester til at han ble avsatt i Dette innebar et vendepunkt i landets historie. Etter 1991 har Bangladesh i all hovedsak vært demokratisk styrt. Makten har skiftet mellom de to store partiene: den sekulære (ikke- religiøse) Awami- ligaen og det islamistiske BNP. Den dominerende skikkelsen i Awami- ligaen var og er Hasina Wajed, datteren til landets grunnlegger Mujibur Rahman. BNP ledes av Begum Khaleda Zia, enka etter den myrdede presidenten Ziaur Rahman. H. Aschehoug & Co. Side 6

8 Ledet av disse to sterke kvinnene har Bangladesh altså maktet å holde på et skjørt demokrati, bortsett fra i årene da det var unntakstilstand i landet. Foranledningen til dette var økende problemer med korrupsjon og politisk motiverte voldshandlinger. I 2006 ble situasjonen så alvorlig at det med militærets hjelp ble satt inn en overgangsregjering som etter kort tid innførte unntakstilstand i landet. Begrunnelsen var at man ønsket å få bukt med volden og korrupsjonen. 29. desember 2008 ble det igjen avholdt valg, og demokratiet ble gjeninnført. Valget ble vunnet av Awami- ligaen og Hasina Wajed. Selv om mange politikere har blitt rettsforfulgt for korrupsjon, er landet fortsatt plaget med omfattende problemer med korrupsjon i offentlig administrasjon og i rettsvesenet. FAKTA Alder: 1/3 av befolkningen er under 15 år Leseferdighet: Under 50 % av befolkningen kan lese Fattigdom: 45 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensa Internett: Ca. 3 % bruker Internett ( bruker Internett regelmessig) H. Aschehoug & Co. Side 7

9 Lenker: Om Bangladesh The Free Dictionary on Bangladesh: Bangladesh Wikipedia: Bangladesh (no) CIA Factbook: Bangladesh UD (Utenriksdepartementet): Bangladesh (UD) Landguiden: Bangladesh (se) Om barnearbeid: Menneskerettigheter.no om barnearbeid Unicef: Forenklet versjon av barnekonvensjonen ILO (FNs faglige organ for arbeidsmarkedsspørsmål): Barnearbeid UNICEF: Child Labour UNICEF: Child Labour in Bangladesh United States Department of Labor: Child Labor Bangladesh FN- sambandet om barnearbeid: Barnearbeid vårt ansvar? Barnearbeid i Norge: Statistisk sentralbyrå, historisk statistikk: Om barnearbeid i industrien Store Norske Leksikon: Barnearbeid i Norge Biblioteksvar om barnearbeid: Når er barnearbeid ulovlig? Generelt: Wikipedia ENG Wikipedia NO The World Factbook International Labour Organization (ILO) UNICEF Stor Norske Leksikon Landguiden SE Globalis. no Utenriksdepartementets landsider H. Aschehoug & Co. Side 8