Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 4/16 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap /16 Organisasjonsgjennomgang avdeling kultur, frivillighet og folkehelse 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /581-1 Saksnr Utvalg Møtedato 34/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 16/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 4/16 Eldrerådet Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2015 Innstilling 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte regnskapet for 2015 i henhold til «Årsregnskap Tallregnskap med noter». 2. Fylkestinget tar den framlagte «Årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget» til orientering. 3. Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på 185,1 mill. kr disponeres slik: (tall i kr) Gjenbevilgninger av mindreforbruk Inndekking av merforbruk Sum gjenbevilgninger netto på programområder 1-7 = Merforbruk som dekkes inn i Overføringer til investeringsregnskapet Avsettes disposisjonsfond Sum (regnskapsmessig overskudd) =

4 Saksutredning Regler for behandlingen av årsregnskapet er gitt i 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Av regelverket framgår det at fylkesutvalget skal innstille i regnskapssaken. Til denne behandlingen skal fylkesrevisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget foreligge. Årsrapporten og regnskapet for 2015 omfatter dokumenter i henhold til vedleggsliste til slutt i saken. Driftsregnskapet De fleste av vedtatte mål og resultatkrav for 2015 ble nådd. Det vises til kapittel «Mål, måloppnåelse og nøkkeltall» i årsrapporten, som gir en fullstendig resultatrapportering for programområdene. For 2015 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 276,8 mill. kr, som utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 185,1 mill. kr, som i det alt vesentlige skyldes mindreforbruk på programområdene og merinntekter fra skatt. Det vises for øvrig til utførlig redegjørelse i årsrapporten. Det regnskapsmessige overskuddet foreslås fordelt som spesifisert i innstillingens pkt. 3. Gjenbevilgningene på 106,1 mill. kr er i det alt vesentlige knyttet til besparelser på programområdene som i henhold til gjeldende regelverk overføres til neste år (2016). Inndekking av merforbruk utgjør i alt 21,8 mill. kr. Videre har fire videregående skoler fått godkjent inndekning av merforbruk over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2017 for disse skolene 7,4 mill. kr. Av overskuddet er 15,8 mill. kr driftsfinansiering av investeringer som ikke påløp i 2015, slik at dette foreslås reservert til finansiering av investeringer i Av regnskapsoverskuddet vil det etter dette være 92,5 mill. kr fritt disponibelt. Dette beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Gjenbevilgning av mindreforbruk Fylkeskommunen har i mange år hatt et regelverk hvor virksomheter som oppfyller sine driftsplaner får overført besparelser til neste år. Virksomheter som har overskridelser må dekke dette inn neste år, men kan gis mulighet for inndekking over to år hvis overskridelsen utgjør over 2 prosent av netto driftsbudsjett. Det er også anledning til å overføre reserveposter og bevilgninger av prosjektkarakter dersom besparelse skyldes at prosjektets framdriftsplan ikke følger budsjettåret, noe som ofte vil være tilfelle. Det har vært vanlig praksis at overskridelser på anslagsposter (eks lærlingtilskudd og gjesteelever) ikke skal dekkes inn neste år. Av dette følger at besparelser på slike poster heller ikke overføres. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke overføre besparelser og samtidig ha et regnskapsmessig underskudd. Denne ordningen har fungert godt gjennom mange år. Den har hindret panikkartet bruk av midler på slutten av året, har gitt skolene mulighet til å planlegge i et skoleårsperspektiv og virksomhetene mulighet til å spare opp midler til f.eks. større anskaffelser. Ordningen har gitt virksomhetene forutsigbarhet med hensyn til de økonomiske rammene. Det er viktig at denne forutsigbarheten beholdes så langt som mulig, og at en ikke kutter i besparelsene med mindre dette er helt nødvendig pga. fylkeskommunens økonomiske situasjon. Kutt og endringer i budsjettet bør derfor skje i forbindelse med økonomiplanen eller i revideringen av økonomiplanen. 4

5 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet er på samme måte som driftsregnskapet ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette betyr at ubrukte bevilgninger til investeringer og finansiering av disse skal reguleres ned og rebudsjetteres året etter. Bruken av bompengene følger imidlertid statlig regelverk, dvs. at ubrukte midler overføres automatisk fra ett år til neste. Når det gjelder de fylkeskommunale midlene ble det i budsjettet for 2016 lagt inn et anslag med hensyn til behovet for rebudsjetteringer fra 2015 for å finansiere investeringsaktiviteten i Avvik i forhold til dette anslaget vil bli behandlet i rapport for 1. tertial 2016 sammen med eventuelt behov for andre budsjettendringer. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner regnskapet og tar årsrapporten til orientering. Fylkesrådmannen vil følge opp punkter som påpekes i Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg: Årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget Årsregnskap Tallregnskap med noter Akershus og Østfold fylkesrevisjons beretning til Akershus fylkeskommunes årsregnskap 2015 Akershus og Østfold fylkesrevisjons redegjørelse til Akershus fylkeskommunes årsregnskap 2015 Ettersendes når den foreligger: Kontrollutvalgsak: «Kontrollutvalgets uttalelse om Akershus fylkeskommunes årsregnskap for 2015» (kontrollutvalget behandler regnskapet ) Dokumenter som ikke er lagt ved saken, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler: Økonomiseksjonen v/kjetil Bakkeli, tlf Oversikt over driftsregnskapsresultatet 2015 for virksomheter på programområde 2 Utdanning og kompetanse Oversikt over inndekning av overskridelser og tilbakeføring av besparelser (gjenbevilgninger og inndekning av merforbruk) 5

6 ÅRSRAPPORT 2015 Fylkestingsak nr. 34/2016 Møte Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget 1 6

7 Årsrapport 2015 Akershus fylkeskommune har i 2015 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Alt dette har kostet over 7 milliarder kroner. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. I tillegg har vi undersøkt og behandlet flest prioriterte personer i landet i tannhelsetjenesten. Derfor er mange bilder i årsrapporten hentet fra disse sektorene. God lesing! 2 7

8 Innhold Akershus i vekst 4 Fylkesordføreren har ordet 5 Fylkestinget Dette mener politikerne 7 Framtidens Akershus 8 Mål og helhetlig styring 15 Fylkesrådmannen har ordet 16 Hendelser i Våre mål, måloppnåelse og nøkkeltall 20 Likestilling, lønn og arbeidstid 39 Slik er fylkeskommunen organisert 41 God styring gir bedre resultater 42 Kart over virksomheter og fylkesveier 47 Resultater og aktiviteter 48 Norges største skoleeier 49 Gode resultater i videregående opplæring 58 Forbedret læringsmiljø 62 Fortsatt gode tannhelseresultater 66 Kollektivtransport i vekst 72 Hva vi får til på fylkesveiene 77 Spennende kulturopplevelser 80 Kulturminner som ressurs for utvikling 86 Vi har et konkurransedyktig næringsliv 89 Foregangsfylke for klima og miljø 93 Økonomisk analyse 96 Fordeling av utgifter på tjenesteområder 97 Positivt driftsresultat 101 Realvekst på tjenesteområdene 113 Store investeringer 118 Balanseverdier på 17,6 milliarder 126 Gjeld på 2,9 milliarder 130 Revisjonsberetning 134 Noter

9 Akershus i vekst Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Veksten i sysselsettingen i Akershus var også større enn i Oslo. I 2015 ble 43 nye fylkespolitikere valgt inn i fylkestinget. De fortsetter arbeidet med å tilrettelegge for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktig finansiering. Kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Lillestrøm, Ahus/Lørenskog og Fornebu/Vestregionen er sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen viktige drivkrefter for næringsutviklingen i fylket. 4 9

10 Fylkesordføreren har ordet Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. I løpet av 2016 vil vi bli innbyggere i Akershus. Veksten gir muligheter for at Akershus skal bli en enda mer spennende, dynamisk og attraktiv region. Akershus fylkeskommune har en stor og viktig oppgave med å bidra til det. Regional plan for areal og transport er vedtatt av Oslo og Akershus. Planen gir et godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus ble også vedtatt i Hovedmålet er at Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse samspill mellom bedrifter og forsknings- og kunnskapsmiljøer. Vi skal sørge for at flest mulig kan gå, sykle og bruke kollektivtransport når de skal forflytte seg. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Veksten i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Vi må sørge for enda bedre kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for busser og biler, og flere gang- og sykkelveier. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene, kreves det at også staten og private aktører bidrar med betydelige midler. Transport står for om lag 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå, er en sentral del av strategien for å redusere klimautslippene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Arbeidsliv og arbeidsmarked er i stor endring. Det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Derfor er det viktig for oss i Akershus å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet. I Akershus har vi fulgt opp det nasjonale yrkesfagløftet med vår egen satsing. Akershus fylkeskommune tenker langsiktig og planlegger for en framtidsrettet og moderne videregående opplæring. Framtidens skolestruktur mot 2030 peker ut gode løsninger for å ta i mot enda flere elever i videregående opplæring, og gir spennende utviklingstrekk for strukturen i opplæringstilbudet. Oslo 31. mars 2016 Anette Solli Fylkesordfører (H) 5 10

11 Fylkestinget Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden Fordelingen på politiske partier er som følger: Høyre Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Miljøpartiet De Grønne Venstre Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti 14 medlemmer 14 medlemmer 5 medlemmer 3 medlemmer 3 medlemmer 2 medlemmer 1 medlem 1 medlem 6 11

12 Dette mener politikerne Gruppelederne kommenterer her viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Helt først i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar. Gunnar Melgaard (H) Tonje Brenna (AP) Vibeke Limi (FrP) Øyvind Solum (MDG) Solveig Schytz (V) Morten Vollset (SP) Gjermund Skaar (SV) Lars Salvesen (KrF) 7 12

13 Framtidens Akershus Folketallet øker Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr er det innbyggere i Akershus, en økning på ca fra 2015, som tilsvarer 1,6 prosent. Befolkningen i landet økte med 1 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,7 prosent i 2015, dvs. at Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca personer. Alle kommunene i Akershus med unntak av Frogn, Gjerdrum og Nittedal hadde befolkningsvekst over landsgjennomsnittet i Ingen kommuner har nedgang i folketallet. Størst vekst i antall innbyggere var det i Bærum med 1 663, mens Lørenskog hadde størst relativ vekst med 3,5 prosent. Fylkeskommunen har i 2014 utarbeidet en egen befolkningsprognose. Befolkningen er forventet å øke fra i 2014 til i 2030, dvs. med 32 prosent eller ca nye innbyggere. Figuren under viser at det vil være vekst i alle aldersgrupper, men det er befolkningen over 75 år som vil vokse relativt mest, med ca. 80 prosent. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Mer informasjon finnes på Akershusstatistikk. Ny befolkningsprognose utarbeides høsten Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Pr ligger prognosetallet ca innbyggere høyere enn faktisk befolkningstall. 8 13

14 Netto innflytting ga i 2015 det største bidraget til befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet er relativt stabilt. De siste årene er det netto innvandring fra utlandet som har betydd mest for befolkningsveksten i Akershus. Dette har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land, og det er stor usikkerhet med hensyn til hvordan dette vil utvikle seg framover. Et høyt innslag av unge mennesker kan gi grunnlag for fortsatt vekst gjennom fødselsoverskudd. På den annen side kan forverrede økonomiske konjunkturer føre til at arbeidsinnvandringen reduseres. Økt antall flyktninger og asylsøkere til Norge vil kunne påvirke befolkningsutviklingen i Akershus på flere måter. På kort sikt er det bosetting av flyktninger og familiegjenforening som påvirker. På litt lengre sikt kan det økte antallet flyktninger og asylsøkere til Norge påvirke folketallet i Akershus gjennom innenlands flytting. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Befolkningsveksten gir utfordringer med hensyn til utbygging av fylkeskommunens tjenester, arealbruk og transportsystemer. Felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i Akershus fylkesting og Oslo bystyre i desember Hovedmål for planen er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, og vekst skal skje i utvalgte byer og tettsteder. 9 14

15 Konkret for Akershus betyr dette at: Regionale byer skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Større arbeidsplassintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen, og skal legges til sentrumsområdene og i utpekte områder. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T-banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern. Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud. Minst ett sted i hver kommune er prioritert, og kollektivforbindelsene mellom disse stedene og de regionale byene skal styrkes i takt med at stedene vokser. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging/vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst. Planen skal legges til grunn for bl.a. fylkeskommunens og kommunenes planer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet. Skolestruktur mot 2030 Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Fylkeskommunen hadde skoleåret ca elevplasser. Fram mot 2027 er det beregnet et behov for ca nye elevplasser. I 2030 er behovet ca elevplasser. Det er forventet elevtallsvekst i alle fylkets regioner. Behovet for å bygge nye skoleanlegg vil komme for fullt fra 2019/2020. Behovet skal dekkes både ved å bygge ut eksisterende skoleanlegg og ved å bygge nye skoler. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer (Ås, Fornebu og Kjeller)

16 Fylkestinget har vedtatt utbygginger av Rud, Eikeli, Jessheim, Sørumsand, Lørenskog, Skedsmo, Lillestrøm og Ås videregående skoler. Det skal også bygges nye skoler på Fornebu og sentralt i Ski. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden Det er også vedtatt at enkelte eksisterende skoler skal legges ned/innlemmes i andre skoler. Utbygging av elevkapasiteten fører dessuten til behov for utbygging av idrettsanlegg, som det samfunnsøkonomisk sett er ønskelig å gjennomføre i samarbeid med aktuelle kommuner. Utdanning skaper grunnlag for hvert individs muligheter, og kunnskap er en av de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. Utdanning legger grunnlag for et samfunn med høy kompetanse, og bidrar til å styrke et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Skolene spiller en stor rolle i lokalsamfunnet og i et folkehelseperspektiv. Det er viktig med et systematisk arbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og samarbeid med alle aktører om utvikling av faglig sterke og framtidsrettede skoler. Ved utforming og bygging av skoler må samfunnsøkonomiske hensyn og miljøperspektiv vektlegges, og det må planlegges for høy grad av sambruk. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig. Det var arbeidsplasser i fylket i Nye tall for næringsstatistikken for 2015 blir publisert først i juli/august Det er forventet en økning på mer enn fram til Fra 2007 til 2014 økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker uten krav til høyere utdanning. Fra 2013 til 2014 ble det netto skapt nye jobber i alle typer yrker i Akershus fra ufaglærte til akademiske yrker. Den brede nye jobbskapingen er et brudd på hovedtendensen fra årene før, da det i Akershus forsvant mange jobber uten krav til høyere utdanning. Innovasjon og nyskaping Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet, viser at Akershus i perioden var ett av de tre beste fylkene i Norge. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innenfor forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer. Det er imidlertid potensial for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus ble vedtatt i juni Hovedmålet er at Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Gjennom dette skal en oppnå visjonen om at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner

17 Gode samferdselsløsninger tar tid Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et økt transportbehov i framtiden. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gang-, sykkel- og kollektivandel. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Gjennom Oslopakke 3 og bymiljøavtaler samarbeider Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med staten om finansiering av transportsystemet. Samferdselsplanen for Akershus ble vedtatt i mars Basert på «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» gir den en tydelig strategisk retning for fylkeskommunens samferdselspolitikk de neste 10 årene. Med basis i disse planene vil det bli utarbeidet mobilitetsprogram for de fire delregionene i Akershus som vil være grunnlag for prioritering av konkrete tiltak i det årlige handlingsprogrammet. Hensikten er å få en oversikt over eksisterende planer og løfte fram utfordringer knyttet til den enkelte region. Tidligere vedtatte strategier som framkommelighet for buss og innfartsparkering vil inngå i utarbeidelsen av mobilitetsprogrammene. Å bygge vei tar tid, særlig der det bygges gang- og sykkelvei ved siden av eksisterende vei. Dette krever detaljerte reguleringsplaner, byggeplaner og involvering av berørte (som f.eks. grunneiere) i prosessen. Et godt forarbeid gjør det mulig å ha realistiske budsjetter og hindre overskridelser når prosjektet bygges. Den skinnegående kollektivtransporten (tog og T-bane) har den største kapasiteten og er en vesentlig faktor i utviklingen av kollektivsystemet. I tillegg til økt mating til tog som ble gjennomført i 2013 er det viktig å utvikle både eksisterende traseer og bygge for framtidige utfordringer. Nasjonal transportplan tiltak i Oslo og Akershus Flere transportkorridorer knytter Oslo og Akershus til resten av landet og utlandet. I Nasjonal transportplan ligger flere viktige tiltak for regionen, bl.a. nytt dobbeltspor Oslo - Ski, ny E18 Vinterbro - Østfold, ny E16 Herbergåsen - Nybakk, E18 Vestkorridoren, riksvei 23 Oslofjordforbindelsen, E16 Sandvika - Wøyen, Ringeriksbanen Bjørum - Skaret, ny jernbane og E6 Eidsvoll - Hamar, opprusting av Gjøvikbanen og riksvei 4 gjennom Nittedal. I planen ligger også statlige bidrag innenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Med utgangspunkt i bymiljøavtaler er det avsatt 16,9 milliarder kr til bl.a. kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og miljøtiltak på veinettet i alle storbyområdene. Det kan f.eks. gis statlige bidrag til nye T-baner i Oslo og Akershus, hvor Fornebubanen har kommet lengst med hensyn til planlegging. I belønningsordningen er det satt av ca. 9 milliarder kr for bedre kollektivtransport og mindre biltransport i byområdene. Det er også avsatt midler til rassikring på fylkesveiene. Tiltak for bedre helse og miljø Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse, inkludert tannhelse, enn landsgjennomsnittet. Medianinntekten for husholdningsinntekter i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Nasjonal forskning viser at helsen oftest er bedre jo høyere sosioøkonomisk status man har (NOU 2009:10). Det er imidlertid forskjeller mellom kommunene i Akershus som gir behov for tiltak for å utjevne forskjellene

18 Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Tannhelsetilbudet, arbeidet for trafikksikkerhet, skolehelsetjenesten og miljøarbeidere i videregående skole er tiltak som skal bidra til bedre folkehelse. At elever fullfører og består videregående skole er viktig for framtidige arbeidsmuligheter og inntekt, og har stor betydning for folkehelsen. Veitrafikk står for 72 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Det er tidvis utfordringer med lokal luftforurensing. Økt bruk av kollektivtransport og tilrettelegging for sykling og gange er vedvarende langsiktige utfordringer i Akershus. Fylkestinget har ambisjoner for stor satsing på hydrogen som drivstoff. I egen virksomhet vil Akershus fylkeskommune prioritere energisparing og miljøvennlige løsninger. Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område i flere kompetansemiljøer i Akershus. Fylkeskommunens økonomi og finansiering Regnskapene har vist positive netto driftsresultater de siste årene. De har imidlertid stort sett ligget under det anbefalte nivå for fylkeskommunene, som er på 4 prosent av driftsinntektene. For å oppnå et positivt netto driftsresultat er fylkeskommunen avhengig av utbytte fra Akershus Energi. Utbyttet er betydelig redusert de senere årene, og ventes ytterligere redusert de nærmeste årene som følge av lave strømpriser. Fallet i oljeprisen svekker statens økonomi. Dette ventes også å påvirke fylkeskommunens inntekter. Så langt er det ikke registrert økt ledighet i Akershus, og skatteinntektene i 2015 ligger over prognosen. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå pr. 3. kvartal 2015 viser en arbeidsledighetsrate for Akershus på ca. 5 prosent. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på ca. 4,5 prosent. Befolkningsøkningen gir behov for ca nye elevplasser fram mot Utbygging av nye skoler og ombygging/påbygging av eksisterende skoleanlegg er med stor grad av usikkerhet anslått å koste 3,3 milliarder kr i investeringer, og fylkeskommunens drifts- og finansutgifter må økes med ca. 450 mill. kr. Kostnadene ved samferdselsinvesteringer og derav følgende driftsutgifter innen vei, jernbane, kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier etc. er av en helt annen størrelsesorden. Med dagens rammebetingelser har Akershus fylkeskommune ikke alene tilstrekkelig ressursgrunnlag til å følge opp alle prioriteringene som er synliggjort i vedtatt samferdselsplan. En sentral del av oppfølgingen av planens overordnede mål og føringer vil derfor være arbeidet med å øke de fylkeskommunale og statlige rammene for investering i og drift av det regionale samferdselssystemet. For å løse finansieringsutfordringene vil det være nødvendig med bidrag fra mange finansieringskilder statlige bidrag, bompenger, økte billettpriser og grunneierbidrag. Det må legges større vekt på effektiv ressursbruk og nye tiltak må løses ved omprioriteringer. Rentenivået forventes å være lavt de nærmeste årene. Det vil likevel være viktig å avsette egenkapital til investeringene, slik at låneandelen i forhold til inntektene ikke blir for stor. Høy låneandel vil gjøre fylkeskommunen sårbar for renteøkning som før eller siden vil komme

19 Kommune- og regionstrukturen endres Den statlige initierte prosessen med å vurdere kommunestrukturen er i gang. En grunnleggende premiss er at det skal bli færre og større kommuner i Norge. Stortinget har vedtatt at det skal være tre forvaltningsnivåer. En forutsetning for flere oppgaver til det regionale folkevalgte nivået er at fylkeskommunene slår seg sammen til større regioner. I Meld. St. 14 ( ) av 20. mars 2015 «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» (Oppgavemeldingen), trekker regjeringen fram samfunnsutviklerrollen som den viktigste for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Samtidig framheves rollen som tjenesteprodusent som viktig for regionenes funksjon. Overføring av oppgaver fra statlig nivå vil kunne styrke regionenes rolle. Akershus fylkeskommune har i regi av Østlandssamarbeidet deltatt aktivt i arbeidet med regionreformen. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, ledet av Akershus, har utarbeidet fire delrapporter som har vurdert mulige løsninger med hensyn til ansvar, myndighet og oppgaver for regionalt nivå. Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet har avgitt uttalelser til Stortinget og regjeringen, og pekt på behovet for å styrke det regionale folkevalgte nivået innenfor rollen som samfunnsutvikler. I april 2016 kommer en ny stortingsmelding som forventes å si noe mer om regionenes rolle, mulige oppgaver og mulige størrelser. Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet et mulighetsrom for større og sterkere folkevalgte regioner. Samtidig gis det klare signaler fra både Storting og regjering om at det ikke vil komme nye oppgaver til dagens fylkeskommuner. Som ledd i denne prosessen pågår det samtaler og dialog med nabofylkene. Akershus er i dialog med Østfold og Buskerud og vurderer muligheter for nærmere samarbeid og mulig sammenslåing. Vi er også i dialog med Hedmark og Oppland. Fylkestinget mener at det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng. Akershus har tatt kontakt med Oslo for å innlede samtaler om deltakelse i en eventuell sammenslåing. Det skal fremmes proposisjon til Stortinget med endelig vedtak våren 2017, og reformen skal iverksettes fra

20 Mål og helhetlig styring Årsrapporten redegjør bredt for vår måloppnåelse. Fylkeskommunen hadde i 2015 over ansatte - fordelt på fylkesadministrasjonen, videregående skoler, tannklinikker og veiledningssentra. En så omfattende virksomhet forutsetter helhetlig styring, systematisk utvikling av ledere, fungerende internkontroll, god personalpolitikk samt tydelig ekstern og intern kommunikasjon

21 Fylkesrådmannen har ordet Fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo vedtok før jul «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» etter en omfattende prosess med berørte aktører. Planen vil være et viktig redskap for å sikre en rasjonell arealdisponering i en region med sterk befolkningsvekst. Planen legger til rette for et velfungerende transportsystem med vekt på kollektivtrafikk, sykkel og gange, og for å utvikle gode bymiljøer og lokalsamfunn. Planen skal legges til grunn for bl.a. fylkeskommunens og kommunenes planer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene, som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging og samhandling med næringslivet. En annen viktig plan som ble utarbeidet i 2015 er «Framtidens skolestruktur mot 2030». Her legges planer for utbygging av nesten elevplasser. Næringslivet stiller stadig større krav til høyere utdanning, men det er også behov for flere med fagbrev. Det vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en skole som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel, endringsdyktig og også ivaretar lokalsamfunnets behov. Den systematiske satsingen på elevenes læring gjennom «Den gode Akershusskolen» har i skoleåret bidratt til at andelen av elever som fullfører og består videregående opplæring har økt til 84,4 prosent. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde nok en gang størst framgang fra året før. En utfordring er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Dette må vi jobbe videre med. Andelen elever som søkte læreplass økte imidlertid i Antall passasjerer i kollektivtrafikken økte også i Det er et mål at trafikkøkningen skal tas ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange, noe som vil kreve ytterligere vekst i kollektivtilbudet. Det vil bli en utfordring å finansiere årlig behov for økte driftsutgifter til kollektivtransport, og ikke minst finansiere den omfattende utbyggingen av infrastruktur som må til for å øke kapasiteten i kollektivtilbudet. Fylkeskommunen utarbeidet i 2015 sykkelstrategi og strategi for innfartsparkering med tiltak som er forventet å gi resultater i form av økt antall syklende og flere innfartsparkeringsplasser. Akershus fylkeskommune hadde et positivt netto driftsresultat i 2015 på 277 mill. kr, mens regnskapsmessig mindreforbruk var på 185 mill. kr. Svake økonomiske utsikter og økende arbeidsledighet gjør imidlertid inntektssituasjonen usikker framover. I tillegg vil det bli betydelig redusert utbytte fra Akershus Energi som følge av lave strømpriser. Det kan bli et økende gap mellom ambisjoner for utvikling av tjenestetilbudet og økonomiske rammer, og det vil bli nødvendig med strammere prioritering av fylkeskommunens ressurser. Som følge av befolkningsøkningen står vi overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er viktig å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige økte behov

22 Til slutt vil jeg rette en takk til fylkeskommunens nesten medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd i Oslo 31. mars 2016 Tron Bamrud Fylkesrådmann 17 22

23 Hendelser i 2015 Hva skjedde? Et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vedtatt Fylkestinget vedtok 14. desember «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus». Åpnet ny firefeltsvei og gang- og sykkelvei 3. desember klippet fylkesordfører Anette Solli snoren for den nye firefeltsveien mellom Lillestrøm og Fet. Utbyggingen av riksveg 22 er finansiert gjennom Oslopakke 3. I august åpnet nye gang- og sykkelveier, nytt kollektivfelt og ny vei i Skedsmo og Ullensaker. I juni åpnet 900 meter ny fylkesvei ved Strømmen og ny gang- og sykkelvei ble åpnet i Nannestad. Nytt kulturhistorisk storverk om Akershus Faktaboken «Akershus - et kulturhistorisk riss» ble utgitt i desember. Boken forteller historien om mennesker, utvikling og virksomhet i Akershus gjennom mange tusen år. Fra nav til nettverk - konsept for kollektivtrafikken 23. november ble konseptvalgutredningen for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) overlevert til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg og fylkesordfører Anette Solli. Friluftslivets år 2015 Akershus fylkeskommune har støttet og samarbeidet med frivillige organisasjoner og kommuner om en rekke ulike aktiviteter i friluftslivets år Dette har bidratt til et stort løft for oppmerksomheten rundt friluftslivet i Akershus. Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune I 2015 vedtok fylkestinget sykkelstrategien for Akershus fylkeskommune. I etterkant av vedtaket er det gjennomført en rekke tiltak for å fremme sykkel som transportmiddel og fritidsaktivitet til glede for alle aldre, i hele Akershus. Nytt fylkesting Det nye fylkestinget i Akershus hadde sitt konstituerende møte 19. oktober. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet inngikk en samarbeidsavtale som sikret et blå-grønt flertall. Anette Solli fortsatte som fylkesordfører og Lars Salvesen fortsatte som fylkesvaraordfører

24 Åpnet hydrogenstasjon ved Oslo Lufthavn 4. september ble ny hydrogenstasjon på Gardermoen åpnet av statsminister Erna Solberg og fylkesordfører Anette Solli. -Jeg må få gi Akershus fylkeskommune honnør for en standhaftig innsats for å få hydrogenbiler på norske veier, sa statsministeren. Nytt kollektivfelt på Fornebu Nytt kollektivfelt på Fornebu ble åpnet 19. juni. -Med det nye kollektivfeltet vil busspassasjerene få en mer forutsigbar reisetid og spare flere minutter i ettermiddagsrushet, sa fylkesordfører Anette Solli. Nye busstilbud på Romerike Ruter bruker 25 mill. kr ekstra til å forbedre kollektivtilbudet på Romerike. Hovedlinjene rundt Lillestrøm fikk 10-minutters avganger og ny tverrforbindelse til Gardermoen. Utdeling av fag- og svennebrev 95 prosent av årets kandidater besto prøven. -Det er svært gode resultater, sa fylkesvaraordfører Lars Salvesen. Han gratulerte lærlinger i Akershus da de mottok sine fag- og svennebrev. Rekordmange deltakere i Ungt Entreprenørskap 300 ungdoms- og elevbedrifter deltok i Akershusmesterskapet i Ungt Entreprenørskap. Never Empty UB fra Ski videregående skole ble kåret til beste ungdomsbedrift og fylkesvaraordfører Lars Salvesen ble hedret for sitt engasjement for unge entreprenører. Akershusprisen til Petter Olsen Petter Olsen fikk tildelt Akershusprisen 2015 for sitt arbeid med Ramme gård i Vestby. Petter Olsen utvikler Ramme gård til et kulturelt sentrum med utgangspunkt i stedets historie. Nye fagskoletilbud Fagskoletilbudet innen landbruk med Natur og kulturbasert entreprenørskap ble tilbudt fra høsten Hvam videregående skole er en av tilretteleggerne for studiet. 26 studenter hadde sin første dag 21. august på det nye fagskoletilbudet «Veiledning av lærlinger». Deltidsstudiet er det første i sitt slag i Norge. Landskapet og hagen ved Markerud gård i Nittedal ble fredet Hovedbygningen i empirestil ble fredet 1923, og er nå vakkert og skjønnsomt restaurert. I den nye fredningen inngår nå også den engelske landskapshagen og de nærmeste omgivelsene. På Markerud drives det næringsvirksomhet og mange forskjellige aktiviteter med utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene. Pilegrimsleden Pilegrimsleden har også i 2015 vært en prioritert verdiskapings- og folkehelsesatsing i vår egen regi, bl.a. gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger. Aktiviteten har økt merkbart i 2015, både når det gjelder bruk av leden og produktog tilbudsutvikling med støtte fra fylkeskommunen

25 Mål, måloppnåelse og nøkkeltall Vår visjon, våre verdier og hovedmål Vår visjon, våre verdier og hovedmål utgjør et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver. Visjon: Ledende og levende Verdier: Profesjonalitet, respekt, åpenhet Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Verdier Våre verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. De veileder oss i hvordan vi driver virksomheten og samarbeider internt og eksternt. Profesjonalitet Vi er bevisst vår rolle og oppgave i samfunnet Vi opptrer saklig, redelig og i tråd med lover og regler Vi baserer våre handlinger på kunnskap og kompetanse Vi deler og samarbeider for å oppnå best mulig resultat Profesjonalitet sikrer forutsigbarhet og likebehandling Respekt Vi verdsetter mangfold og viser gjensidig respekt for hverandre Vi møter alle med tydelighet og medmenneskelighet Vi har integritet og opptrer sannferdig i vårt virke Åpenhet Vi gir korrekt og nødvendig informasjon til alle Vi er lyttende og åpne for dialog Vi kommuniserer presist og forståelig og er raske i våre tilbakemeldinger Vanskelige spørsmål og etiske problemstillinger møtes åpent og direkte 20 25

26 Våre åtte hovedmål for perioden Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Hva pengene gikk til Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes størstedelen på utdanning og kompetanse (videregående opplæring). Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med utdanning og kompetanse 83,4 prosent av fylkeskommunens totale driftsutgifter

27 Nøkkeltall for 2015 Nøkkeltall for fylkeskommunens tjenesteyting Utdanning Tannhelse Elever i videregående skoler Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått i skoleåret ,4 % Andel under tilsyn av barn og ungdom 1-18 år 95,6 % Antall utdanningsprogrammer 12 Andel 5-åringer med kariesfrie tenner 80,9 % Løpende lærekontrakter pr Antall ordinære tannklinikker 25 Antall beståtte fag- og svenneprøver 890 Kultur Utførte arkeologiske registreringsprosjekter 140 Samferdsel Antall forestillinger og tiltak i Den kulturelle skolesekken Fylkesveier km Utlån fra bokbussen Antall påstigende passasjerer båt, buss, tog 83,2 mill. Utlån e-bøker Kollektivtrafikkens markedsandel 20 % Rutekilometer for bussruter 35 mill. Miljøfokus Antall drosjeløyver 639 Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 85 % Antall reserveløyver 99 Antall brukere med TT-transport pr Organisasjon Antall elever med skoleskyss 1) Antall ansatte i Akershus fylkeskommune Kjønnsfordeling, andel kvinner 61,9 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for. 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme. Mål og måloppnåelse I det følgende gis rapport på måloppnåelse i forhold til Akershus fylkeskommunes åtte hovedmål og utviklingsområder i tilknytning til målene. Måloppnåelse og resultater utdypes nærmere i delen «Resultater og aktiviteter». Utdanning og kompetanse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Færre elever rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. I Akershus fylkeskommune oppgir 2,4 prosent av elevene at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer (høsten 2015). Dette er like stor andel som i Nasjonalt ligger tallet på 2,5 prosent

28 Hovedmål 2 Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent. Andel elever som fullfører og består har gått opp til 84,4 prosent i Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent. Andel på studieforberedende utdanningsprogram som har fullført og bestått er gått opp til 85,2 prosent i Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 79,5 som har fullført og bestått er gått opp til 82,6 Andel på yrkesfaglige utdanningsprogram prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. prosent i Minimum 70 læreplasser i egne virksomheter. Etablere 50 nye kommunale læreplasser. Andel avgangselever på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5 prosent i 2013 til 46 prosent i Det er registrert 57 kontrakter i egne virksomheter, inkludert 13 i stiftelsen Akershusmuseet. Foreløpige tall viser at det var 417 løpende kontrakter pr Det er 41 flere enn pr Foreløpige tall viser at 46,4 prosent av Vg2 yrkesfagelevene har søkt læreplass. Andelen hevinger av lærekontrakter skal ikke overstige 6,5 prosent av det totale antall kontrakter (7,2 prosent i 2013). Pr er 6,9 prosent av totalt antall kontrakter blitt hevet. 2.2 Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. 300 lærere deltar på etterutdanningskurs i 2015 og tar ny kompetanse i bruk i undervisningen. Antall lærere som tar videreutdanning økes fra 100 til 115 i Totalt deltok 200 på lærerkurs i I vårterminen deltok om lag 100 lærere på etterutdanningskurs innrettet mot grunnleggende ferdigheter og læringsledelse. Etterutdanningskursene høsten 2015 var spisset mot læringsfremmende bruk av IKT. Opprinnelig var hensikten å gi tilbudet til både fellesfaglærere og programfaglærere, men 100 fellesfaglærere ble prioritert da kursrekkene var nyutviklet. De samme kursene videreføres i 2016, og da vil tilbudet også bli gitt til programfaglærere. Skoleeier har godkjent 140 søknader om frikjøp/stipend knyttet til Kompetanse for kvalitet Det er Utdanningsdirektoratet som gir endelig tildeling innen utgangen av mai. Alle mellomledere med fag- og personalansvar ved de videregående skolene og lederne for veiledningssentrene får etterutdanning innen pedagogisk ledelse. Opplæringsprogrammet ble gjennomført i perioden desember mars 2015 og er nå avsluttet

29 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 Alle faglig veiledere og instruktører får tilbud om, og deltar på, kurs og andre kompetansegivende tiltak. Kvaliteten på fag-/svenne- /kompetanseprøver skal opprettholdes gjennom rekruttering av prøvenemnder og kvalitetssikring av prøvenemndsarbeidet. Det gjennomføres sensorskolering i fire utdanningsprogram pr år. Antall som deltok på kurs i 2015 var 477. Alle 560 nemndsmedlemmene er innkalt til kurs høsten medlemmer har gjennomført kurset. Resten vil gjennomføre kurset i løpet av vinteren/våren Det er gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon våren Fagmiljømøter er gjennomført i utdanningsprogrammene elektrofag, naturbruk og helse- og oppvekstfag høsten Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet høsten 2015 var et snitt på 3,7. Det er ønskelig med en mer positiv utvikling på området. Elevundersøkelsen viser at en god del av elevene fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å arbeide videre med vurdering for læring og å utvikle god vurderingspraksis på skolene. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Resultatet høsten 2015 var et snitt på 2,9. Det har vært en viss positiv utvikling på området, men resultatmålet 3,0 er ikke nådd for høsten Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med underveisvurdering og da særlig arbeide med å utvikle og sikre elevens egenvurdering. Tannhelse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bidra til å Utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. a) Forebyggende tannhelseprosjekt for Prosjektet er helt i startfasen. Det forventes ungdom år Nes kommune er igangsatt. ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold Mål: SIC 15 år < 6,1. 1) til fastsatte mål. b) Forebyggende tannhelseprosjekt igangsatt for 3-5 år i Borgen krets, Asker kommune. Mål: dmft = 0-5 år > 70%. Prosjektet er avsluttet. Resultat 5 år uten hull er 58%. Målet er ikke nådd når det gjelder andel uten hull,men indikator som viser tannhelsestatus generelt er bedre enn i Fra 5,9 tenner med hull til 4,6 tenner med hull i den mest utsatte tredjedelen

30 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 c) Tiltak for å redusere bruk av snus blant elever på videregående skole i Nittedal er igangsatt. d) Forebyggende tannhelsetiltak for å redusere andel 15 åringer med mye hull i Ås kommune er igangsatt. Mål SIC 15 år < 6,5. Prosjektet er igangsatt og avsluttes Det forventes ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold til fastsatte mål. Prosjektet er helt i startfasen. Det forventes ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold til fastsatte mål. 1.2 Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85 % eller høyere. SIC indeks 12 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 2,4 eller mindre. SIC indeks 15 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 5,2 eller mindre. Målet er ikke nådd. Andelen for Akershus fylkeskommune ble 80,9% som er litt lavere enn for 2014 (82,1%). Det er noen regionale forskjeller i kommunene, der Auskog-Høland, Fet, Frogn og Nesodden har høyere prosentandel enn målet. Behandlingsbehovet for fylkeskommunen er 2,3. Målet er nådd. Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 4,9. Målet er nådd. 1.3 God dekningsgrad (andel under tilsyn) i de prioriterte gruppene - med særskilt fokus på C1 (pasienter i institusjon). 2) SIC indeks 18 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 7,8 eller mindre. Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 7,4. Målet er nådd. Andel under tilsyn gruppe A, B > 95 %. Gruppe A er 96,6% og gruppe B er 95,7%. Målet er nådd, og ligger på samme vivå som 2014, mens gruppe B er noe høyere enn fjoråret. Andel under tilsyn gruppe C1 > 95 %. Andel under tilsyn gruppe C2 > 85 %. Andel under tilsyn gruppe D > 67 %. Andel barn og unge som har ventet mer enn 24 mnd på tannbehandling skal utgjøre < 0,5 % av gruppen. Andel under tilsyn ble 90,4% og målet er ikke nådd for gruppe C1. Andel under tilsyn er 86,1%. Det har vært fokus i 2015 på å prioritere bl.a. gruppe C2, og man har lykkes i å nå målet for denne gruppen. Andel under tilsyn er 81%. Målet er nådd. Andelen er høyest i Follo på 92,7%. Lavest, men over målet er Nedre Romerike med 69,2%. Andelen er 0,002%, 211 av under tilsyn, slik at målet er nådd med god margin

31 Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Levere kostnadseffektive tjenester. Netto driftsutgift pr. prioritert person under tilsyn er mellom kr. Målet er ikke nådd. Netto driftutgift pr. prioritert person under tilsyn ble kr. Resultatet er likevell lavt sett opp mot sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. 1) SIC indeks angir verdier for den tredjedelen av en gruppe med størst tannhelseutfordringer 2) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging. Prioriterte grupper: Gruppe A: Barn og ungdom 0-18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år Gruppe C1: Eldre og uføre i institusjon Gruppe C2: Eldre og uføre i hjemmesykepleie Gruppe D: Ungdom år Samferdsel og transport Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utbygging av gang- og sykkelveier Det er bygget 9,6 km gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler. Det er bygget 11,4 km gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei. 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skoler er ferdigstilt i ,8 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei er ferdigstilt i Andelen som sykler har økt fra Andelen som sykler har gått ned fra 4% til 3%. Andelen som går har økt fra Andelen som går har gått ned fra 17% til 15%. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Miljøvennlig kollektivtransport Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra God luftkvalitet Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført. 3.3 Redusere saltforbruket i vinterdriften Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål. Det er ikke mulig å rapportere på dette pr. mars Tallene vil ikke være klare før senere på våren. Målinger er gjennomført. En målestasjon for svevestøv og nitrogendioksid er etablert i Storgata i Lillestrøm i En mobil målestasjon er vil bli satt opp i Lørenskog i løpet av 2016 for å overvåke luftkvaliteten i dette området over en periode. Behovet for en permanent målestasjon vil vurderes på bakgrunn av resultatene. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å publisere resultater fra Lillestrøm

32 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Det var en økning i saltforbruket fra sesongen 2013/ /15 på 21 prosent. Dette er på nivå med saltforbruket sesongen 2012/13. Værforholdene er viktigste faktor i forhold til hvor stort saltforbruket blir i løpet av en vinter. Temperaturveksling over og under frysepunktet, luftfuktighet og nedbørsmengder bidrar til variasjoner i behovet for salting og dermed saltforbruket. Saltforbruket vil dermed nødvendigvis variere fra år til år. Forholdene varierer også mellom ulike deler av Akershus innenfor det samme året. Hovedmål 4 Akershus fylkeskommune skal sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Godt kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken. 4.2 Infrastruktur for kollektivtransport Punktligheten for buss er 80 prosent eller bedre. Ferdig KVU/KS1 for A-husbanen. 3,8 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken. Det er ikke mottatt data for dette fra Ruter pr. mars Har fått nytt mandat "Bestilling av Konseptvalgutredning (KVU) om kollektivtransport for Nedre Romerike". Ny KVU skal være ferdig i starten av Det er bygget 1,3 km kollektivfelt. 2,29 km kollektivfelt er ferdigstilt i Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig. Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt medio Reguleringsplanen for Lysaker stasjon forventes vedtatt innen sommeren Reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo forventes ferdigstilt sommeren Tilgjengelighet for alle på holdeplasser og terminaler 4.4 Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier 10 holdeplasser oppgradert til universell utforming i Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet. 210 km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). 15 km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. 26 holdeplasser er oppgradert i Standarden på veielementer er forbedret. 167,9 km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). 5 km fylkesvei ble utbedret i forsterkningsprogrammet. Kostnadskrevende og kompliserte strekninger/punkttiltak er prioritert utført, dvs. tiltak med stort behov, men som ikke har gitt mange km. Sentralt personell har vært i permisjon høsten 2015 og noen tiltak er derfor utsatt til

33 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Trafikksikkerhet Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2015 er lavere enn i Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i personer ble drept i trafikken i Akershus i I 2015 ble 16 personer drept i trafikken. Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i All vekst i persontransport med gange, sykling og kollektivtransport Andelen som går, sykler og reiser kollektivt i forhold til biltrafikk er ikke redusert i Kollektivandelen gikk ned fra 21 til 20 prosent. Sykkelandelen varierer mellom 3 og 4 prosent i ulike delregioner. 4.7 Bidra til redusert bilbruk og økt tilgjengelighet til kollektivtransport Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 250 plasser for bil og 200 plasser for sykkel. SvRø har ferdigstilt 20 plasser for bil og 29 plasser for sykkel. Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt Områdeplan for Ski sentrum, øst og vest, er ferdig. Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig. Startet utarbeidelse av delregionale mobilitetsprogram. Ses i sammenheng med KVU kollektivløsning Nedre Romerike. Kultur, frivillighet og folkehelse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 1.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt Saken har blitt forsinket som følge av at de nødvendige avklaringene i Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter ikke forelå før i desember Arbeidet videreføres i Det er gjennomført en rekke dialogmøter og vært jobbet med annet kunnskapsgrunnlag. Høringsutkast legges fram til politisk behandling i mars Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Fulgt opp tiltak vedtatt i styringsdokument for mangfold Initiert samarbeid med Norsk publikumsutvikling. Dette nettverket vurderes i den nye kulturplanen, i likhet med og opp mot andre nettverk. Flere større prosjekter støttet: Film fra Sør, Tabanka, Trap og JobX (antirasistisk senter). Igangsatt for idrett og kultur. I prosess med flere tiltak i samarbeid med planavdelingen. Gjennomføres høsten

34 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Tilbudet er styrket, og et eget kulturtorg for tilrettelagte tilbud er gjennomført med god respons. 1.5 Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Akershus har totalt e-boktitler i Kontinuerlig innkjøp av e-bøker. Tjenesten samlingen. Ny felles avtale om tilgang til Press Reader tas i bruk av folkebibliotek og elektroniske papirer og tidsskrifter gjennom skolebibliotek i videregående skoler fra tjenesten Press Reader, totalt aviser og Fylkesbiblioteket har tidsskrifter på over 60 forskjellige språk. fremforhandlet avtalen. 1.6 Styrke MiAs rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 1.7 Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (5B) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Første utkast av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet foreligger Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan Aktivitetene i Friluftslivets år 2015 har blitt godt synliggjort Mediefabrikken har i løpet av 2015 gjennomført 9 verksteder for ca. 150 elever i den videregående skolen i Akershus med fokus på utvikling av kortfilmprosjekter, og det er holdt kurs for 15 lærere som underviser i film i den videregående skolen om teknikker og verktøy for å veilede elevene i idé- og manusutviklingsfasen. I forlengelse av disse verkstedene har flere elever vært i kontakt med Mediefabrikken for å låne produksjonsutstyr eller for å få veiledning på filmprosjektene sine. Arbeid pågår. Politisk behandling av førsteutkast utsatt til Antall sikrede områder med godkjent forvaltningsplan har økt i løpet av 2015 (økning med 3). De fleste aktivitetene er synliggjort. Pilegrimsvandring gjennomført med deltakelse fra flere politikere. Arrangert Opptur (vandring for ungdom i Romeriksåsen), med god deltakelse. Flere sentrale politikere deltok i Isfiskearrangementet i samarbeid med Oslofjorden friluftsråd. Foretatt en høytidelig åpning av Flyktningeruta - en historisk vandrerute (i samarbeid med DNT og RA). 1.8 Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket (5B) Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner Midler er utbetalt. Flere kurs ble avholdt i løpet av høsten, i tråd med satsingene i friluftslivets år (samarbeid med Oslofjorden friluftsråd og Oslo og omland friluftsråd). 1.9 Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv (5B) 7% økning i spillemidler sammenliknet med 2014 Resultatet for 2015 er 102 mill. kr, som er en økning på 25 mill. kr (32 prosent). AFK ligger øverst på listen over spillemiddeltildeling, og var det første fylket som passerte 100 mill. kr Belyse frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til folkehelse (5C) Gjennomført 8 regionale samlinger med tema spillemidler og anleggsutvikling Fornyet og revitalisert Frivillighetsmeldingen fra 2010 Studietur gjennomført til Kristiansand. Flere kurs avholdt. Arbeidet er igangsatt og problemnotat utarbeidet

35 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor (5C) 1.12 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten (5C) Retningslinjer for for utlån av kommunale bygg fulgt opp og vurdert i tråd med intensjonen Partnerskapsavtaler er fulgt opp, og det er gjennomført dialogmøter med regionale frivillige organisasjoner Arrangert møteplasser for frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene Politisk sak vedtatt. Evaluering er i gang. Gjennomført etter planen våren Gjennomført konferanse om hat, vold og trakassering, samt en konferanse om nye utfordringer for ungdom; Norge og Europa i endring Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Gjennomført møter med 20 kommuner pr dagers seminar avholdt på Sem hovedgård, Asker. Gjennomført et seminar i Ås. Nettverk etablert for Romerike, og ett for Follo/Asker/Bærum Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Utvidelse av Riktig restaurering for hele fylket antagelig først ferdig i Under omorganisering og samordning med Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger, i regi av Museene i Akershus (MiA) Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) 1.16 Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Eget punkt er innarbeidet i Handlingsprogrammet for areal- og transportplanen. Skilting av Turstien i Frogn er ferdig. Turstien ved Bingsfoss, Glomma ble åpnet Ferdig skilting ellers: DS Donau, Nøstvedt, MS Sørland, Knardahl Fuglesang og Dalbo. Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Opprettet en egen formidlingsgruppe Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Deltar sammen med museet i et forskningsprosjekt om oppfølging av museumspolitikken. Arbeid pågår Underbygge kommunenes folkehelsearbeid (5E) Videreført partnerskap og avtaler om dette med samtlige kommuner Gitt innspill og veiledning i forhold til kommuneplaner Partnerskap i orden for alle kommuner. Innspill og veiledning pågår Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus (5E) Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar til utjevning Utviklingsmidlene er utbetalt pr Forsterke positiv folkehelseeffekt innen alle fylkeskommunens arbeidsområder (5E) Gjennomført 4 møter i internt folkehelseforum Ikke operativt nå. Kanskje en revitalisering i løpet av høsten Men økt smarbeid med AVO og Analysestaben i fylkeskommunen

36 Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 7.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet. Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt. Jf. 1.1 Jf Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Fulgt opp tiltak vedtatt i styringsdokument for mangfold Jf. 1.3 Jf Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Jf Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Sikret en bærekraftig modell for digital samlingsutvikling Jf Styrke MiA s rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Jf

37 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen Første utkast av regional plan for idrett, innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (5B) friluftsliv og fysisk aktivitet foreligger Jf. 1.7 Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan Aktivitetene i Friluftslivets år 2015 har blitt godt synliggjort Jf. 1.7 Jf Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket (5B) Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner. Jf Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv (5B) 7% økning i spillemidler sammenliknet med 2014 Jf. 1.9 Gjennomført 8 regionale samlinger med tema spillemidler og anleggsutvikling Jf Belyse frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til folkehelse (5C) 7.11 Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor (5C) 7.12 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten (5C) Fornyet og revitalisert Frivillighetsmeldingen fra 2010 Retningslinjer for for utlån av kommunale bygg fulgt opp og vurdert i tråd med intensjonen Partnerskapsavtaler er fulgt opp, og det er gjennomført dialogmøter med regionale frivillige organisasjoner Arrangert møteplasser for frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene Jf Jf Jf Jf Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf

38 Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 8.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt Jf. 1.1 Jf Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Jf. 1.3 Fulgt opp tiltak vedtak i styringsdokument for mangfold Jf Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Jf Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Sikret en bærekraftig modell for digital samlingsutvikling Jf Styrke MiA s rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Jf Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf

39 Plan, næring og miljø Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer, og private og offentlige organisasjoner. Planlegging knyttet til prosessen rundt regional planstrategi for neste planperiode har startet. Ingen avvik. Progresjon som planlagt. Hovedmål 2 Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Kunnskapsgrunnlaget er på plass for drøfting med relevante aktører. Opprettholde aktiviten i ungt entreprenørskap i Akershus og andre aktiviteter som stimulerer samarbeid skole - næringsliv. Målet er nådd. Plan, næring og miljø forholder seg til framdriften hos AVO som underleverandør. Det er høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Flere samarbeidsprosjekter på NMBU ble igangsatt. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Lede arbeidet med regional plan for masseforvaltning. 3.2 Lede arbeidet med regional plan for klima og energi. Høringsforslag er vedtatt. Høringsforslag er vedtatt. Avvik. Justert framdrift. Høringsforslag legges fram for vedtak februar Avvik. Justert framdrift. Ny tidsplan for vedtatt høringsforslag er desember Stimulere til økt bruk av fossilfrfie drivstoff. Akershus har videreutviklet sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektro-mobilitet og hydrogen. Avvik. Stasjonsutviklingen er forsinket, 2. stasjon ferdigstilles i 2017, hhv. 1. og 2. halvår. 3.4 Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og fylkets samlede klimautslipp er redusert. Ingen avvik. Utlysning av eksterne klima-/energimidler utenom hydrogen i 1. tertial

40 Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport. Regional plan for areal og transport er vedtatt. Planen ble vedtatt Planen blir et viktig verktøy for å utnytte veksten i regionen og nå målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region og oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. 5.2 Følge opp arbeidet med regional plan for handel, servcie og senterstruktur. Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Samlet bruks og salgsareal i kjøpesentre utenfor sentrumsområdene er redusert. Avvik. Justert framdrift. Forslag til regional plan legges på høring 2. tertial 2016, med sikte på endelig vedtak innen utgangen av Andre delmål er ikke oppnådd, idet flere nærsentre utenfor sentrumsområdene i Bærum har ferdigstilt ombygginger og utvidet salgsareal i 2015 (Kolsås, Rykkin, Østerås). 5.3 Utarbeide grunnlag for en regional parkeringspolitikk. Grunnlag for regional parkeringspolitikk er vedtatt. Ingen avvik. Grunnlag under utarbeidelse. 5.4 Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket. Økt antall kommuner som har gjennomført by- Ingen avvik. Arbeidet pågår. og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og som deltar i by og tettstedsforaet «urban ide». I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Avvik første delmål: størst relativ befolkningsvekst i øvrige tettsteder, utenom kommunesentrene (+28 % vs. + 3% i kommunesentrene). Første delmål oppnådd isolert sett de to siste årene (2014 og 2015). Hovedmål 6 Akershus fylkeskommune skal bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping. 6.2 Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i utvalgte nøkkeltall. Totale antall kommersialiseringer fra FOU miljøene har økt. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonasjonaliseringsprosesser. Regional plan vedtatt i juni Handlingsplan er under utarbeidelse. Avvik: Tiltak settes i gang 1. tertial Utvalgte nøkkeltall (Telemarksforsking): Det er vekst i antall arbeidsplasser i de konkurranseutsatte næringene i Akershus ( ). Næringslivet i Akershus har en positiv næringsattraktivitet. 1,9 % av sysselsettingsveksten skyldes denne effekten. Akershus har nest høyest etableringsfrekvens. Antall kommersialiseringer fra FoU-miljøene har økt (fra 10 i 2014 til 12 i 2015). Mål oppnådd. Alle bedriftene i fylkets inkubatorer deltar i internasjonaliseringsprosesser

41 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket. Det er etablert et forpliktende organisert Mål oppnådd. Arbeidet med Åsmiljøet går samarbeid mellom aktørene i Ås-miljøet for å som planlagt. Samarbeidsavtale er vedtatt av styrke innovasjon, entreprenørskap og aktørene. Gjennomføring av tiltak i avtalen profilering av Ås-miljøet. Tilsvarende fortsetter i Tilsvarende prosesser er prosesser er vurdert gjennomført i vurdert gjennomført i Vestregionen og på Vestregionen og på Romerike. Romerike. Arbeidet med dette fortsetter i Det er etablert et sterkere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Ahus og Vestregionen om innovasjon og nyskaping. Mål oppnådd. Samarbeidet mellom kunnskapsmiljøene er styrket i Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Folkehelse skal være integrert del av all regional planlegging. Fulgt opp i pågående regionale planprosesser. Medvirket i utarbeidelsen av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Forbedret tjeneste- og utviklingsproduksjon for i sterkere grad å kunne nå fastsatte mål. Evaluert prosesser og tjenester innenfor avdelingens virksomhetsområde med sikte på forbedringer og effektivisering. Ingen avvik. Prosesser og tjenester er evaluert. Sentrale styringsorganer Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Videreutvikle en helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. Styrings,- fag-, og støtteprosesser er kartlagt og tydeliggjort. Risikovurdering inngår som en integrert aktivitet i arbeidet med årsplaner. De etiske retningslinjer er evaluert og gjennomgått. Tilskuddsforvaltningen er gjennomgått. Starter opp i forbindelse med gjennomgangen av avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Overordnet risikovurdering er gjennomført i avdelingene i fylkesadministrasjonen. Fylkeskommunens etiske retningslinjer ble revidert og ferdigstilt i Den nye etiske veilederen skal presenteres og implementeres i løpet av våren Prosjektet er gjennomført og implementering starter opp

42 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Øke bevisstheten i AFK om god dokumentasjonsspraksis. Dokumentasjonspraksis er kartlagt. Virksomhetene ble bedt om å kartlegge sin dokumentasjonspraksis i tildelingsbrevet for I tilbakerapporteringen svarer 64% av virksomhetene at de har gjort dette, mens 36% ikke har gjort det. 8.3 Digitalisere tjenester og å fremme digital dialog med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Sentral SvarUT-tjeneste innført, tjenester kartlagt og høyest prioriterte tjenester er tilrettelagt for digital dialog. SvarUT-tjeneste er ikke etablert i 2015 fordi arbeid med oppgradering av fellessystemene (Agresso og ephorte) måtte gjøres før vi kunne koble opp mot SvarUT. Dette vil i stedet bli realisert i Styrke AFKs beredskap. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene er innført, planer og opplæring gjennomført ved minst 75% av skolene. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene, BComeSafe, er utviklet og utvidet til også å gjelde opplæring i krisehåndtering for responspersonell/kriseledere. På grunn av tekniske utfordringer med posisjoneringssystem, utvikling av opplæringsprogram og anbudsutlysning for bistand vil implementeringen bli gjennomført i første halvdel av Ny sikkerhets- og beredskapsansvarlig er ansatt fra Utarbeide felles systemer og retningslinjer for eierstyring i henhold til overordnende prinsipper vedtatt av FT. Beredskapsøvelser er gjennomført. Beredskapsplaner er oppdatert. Eierstrategier og eiermelding er utarbeidet. 52 prosent av virksomhetene svarer at de har gjennomført beredskapsøvelser for ansatte og nyansatte i prosent av virksomhetene svarer at de har oppdatert sine lokale beredskapsplaner i Eierstrategier: arbeidet er påbegynt i henhold til revidert mal, og politisk behandling vil skje i Eierskapsmelding: behandlet og godkjent av fylkestinget Eierforum er gjennomført. Gjennomført for fylkesutvalget og eierrepresentanter i februar, med roller/rolleforståelse og utøvelse av godt eierskap som hovedtemaer. Neste eierforum, for nytt fylkesutvalg og styreledere/daglige ledere i selskap og foretak, gjennomføres i mars 2016, med etikk og antikorrupsjon som tema. Overordnede prinsipper er vurdert (etter valg 2015). Revidering av overordnede prinsipper for eierstyring og mal for eierstrategi ble behandlet og vedtatt av fylkestinget

43 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Styrke AFKs omdømme som arbeidsgiver. Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell. Stillingskartlegging er gjennomført. Generelt godt søkergrunnlag til lærerstillinger i forbindelse med den den store lærerjakten, og til de fleste andre stillinger. Det kjøres hyppige kurs i strukturerte kvalifikasjonsbaserte intervju, men det hadde vært ønskelig å få flere ledere til å delta. Dersom kravspesifikasjonen i stillingsannonsen ikke er god nok, er det vanskelig å tilsette etter kvalifikasjonsprinsippet og faktiske behov. Arbeidet med stillingskartlegging er påbegynt og ventes sluttført sommeren Gjennomføre lederopplæring og lederutviklingsprogram. God evaluering av lederutviklingsprogrammet. I 2015 ble det gjennomført seks lederutviklingsprogrammer (2x2 dagers samlinger) med i gjennomsnitt deltakere. Til nå har totalt 258 ledere med personalansvar gjennomført lederutviklingsprogrammet. Tilbakemeldingene fra deltakerene er at det har vært nyttig å reflektere rundt egen lederatferd og de rapporterer at de har fått ny kunnskap om ledelse. 8.8 Oppfylle IA-avtalens mål med hensyn til avgangsalder, sykefravær og arbeidstreningsplasser. Avgangsalder er økt med 6 måneder. Sykefravær er redusert med 10 prosent. «Prosjekt nærvær» for reduksjon av sykefravær i alle enheter som har høyere sykefravær enn 6,0 % er gjennomført. Kontinuerlig arbeid gjennom tett oppfølging av ansatte, kurs og opplæring. Revidering av Akershus fylkeskommunes seniorpolitikk ble påbegynt i 2015 og ventes ferdigstilt i Ved utgangen av 2018 er målet et sykefravær på 5 prosent. Sykefraværet for 2015 er 5,8 prosent, en økning fra 5,5 prosent i Prosjektet ble avsluttet Seks av de ni deltakende virksomhetene har hatt en reduksjon i sykefraværet. Prosjektet evalueres i løpet av våren Dette er et langsiktig arbeid som skal fortsette etter prosjektets slutt. Det er opprettet minst en arbeidspraksisplass ved hver virksomhet. 26 av 43 virksomheter har opprettet minst en arbeidspraksisplass. Ved utgangen av 2018 er målet en praksisplass ved hver virksomhet

44 Likestilling, lønn og arbeidstid Status på likestilling Nøkkeltall ansatte Ved slutten av 2015 hadde Akershus fylkeskommune ansatte og totalt årsverk. Antall ansatte økte totalt med 65 personer og 57,3 årsverk siden året før. Andelen kvinner i 2015 var på 61,9 prosent, mens den i 2014 var på 61,7 prosent. Ansatte pr ) Virksomheter Antall Antall Kjønnsfordeling personer årsverk Antall kvinner Antall menn Fylkesadministrasjonen 2) , Fylkesrevisjonen 5 5,0 3 2 Fylkeskommunale skoler , hvorav pedagogisk personale , hvorav ikke-pedagogisk personale , Veiledningssentra 3) 98 94, Tannhelsetjenesten , Totalt , ) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i videregående skole kommer også av at enkelte lærere underviser i fag med lavt timeantall. 2) Fylkesadministrasjonen omfatter bl.a. tidligere virksomhet "kultur.akershus". 3) Veiledningssentra omfatter bl.a. tidligere pedagogisk psykologisk tjeneste / oppfølgingstjeneste (PPT/OT). Lederstillinger Det er nå en liten overvekt av kvinner i toppledersjiktet i fylkeskommunen, og flere kvinner enn menn i mellomledersjiktet. Begge ledersjiktene er innenfor 40/60-fordeling mellom kjønnene. I toppledersjiktet har kvinneandelen gått opp siste år fra 44,6 prosent til 50,7 prosent, mens i mellomledersjiktet er fordelingen omtrent som i fjor med 58,3 prosent kvinneandel (58,8 prosent i 2014). Lederstillinger - fordeling kvinner og menn Ledere Kvinner Menn Totalt Virksomhetsledere, rektorer og ledere i fylkesadminstrasjonen Prosent kvinner Prosent menn ,7 % 49,3 % Overtannleger, assisterende rektorer og avdelingsledere i skolen ,3 % 41,7 % 39 44

45 Gjennomsnittslønn og likelønn Kvinners andel av menns gjennomsnittslønn totalt i fylkeskommunen har gått ned med 0,1 prosent fra 2014 fra 96,1 til 96,0 prosent. Siden 2008 er det imidlertid en jevn forbedring fra 94,3 prosent. Det er et langsiktig arbeid å oppnå full likelønn. Fylkeskommunen er i gang med stillingskartlegging av hele organisasjonen bl.a. for å kunne sammenligne grupper i tråd med intensjonen i Likestillingslovens 12 og 21 og øvrig diskrimineringslovgivning. Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 96,0 96,1 95,8 95,4 95,1 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Antall Antall Antall Prosent av Prosent av Prosent av Lønnskategori (kr) kvinner menn totalt alle kvinner alle menn alle < ,5 8,8 13, ,9 27,2 27, ,1 39,6 38, ,4 18,6 17, ,4 4,0 3, > ,8 1,9 1,2 Sum ,0 100,0 100,0 Deltidsarbeid 28,3 prosent av fylkeskommunens ansatte jobber deltid. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 31 prosent og kommunesektoren totalt 51 prosent. (KS Arbeidsgivermonitor 2015). Den gjennomsnittlige tilsettingsprosenten holder seg relativt stabilt på 90,3 prosent (0,1 prosent nedgang fra 2014). De aller fleste deltidsstillinger har bakgrunn i rettighetsbaserte muligheter til redusert stilling (delvis permisjon, omsorg, delvis AFP eller delvis ufør), og dette genererer også mindre deltidsstillinger og vikariater som må dekkes opp. Noe skyldes også små fag og ikke-pedagogisk ansatte i skolen som har normal arbeidsuke, men som følger skoleferiene. Deltidsansatte Antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte på deltid Andel deltid av antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,3 % 65,8 Kvinner , ,1 % 67,5 Menn , ,5 % 61,

46 Slik er fylkeskommunen organisert I tillegg til det politiske nivået består Akershus fylkeskommune av en fylkesadministrasjon, 42 virksomheter og to fylkeskommunale foretak. Fylkesrådmannen er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen. Fylkesadministrasjonen består av fem avdelinger og to staber. Les mer om organisering og organisasjonskart

47 God styring gir bedre resultater Utvikling av helhetlig styring De viktigste styringssignalene gis i økonomiplanen og strategidokumenter innenfor ulike områder. Styring av virksomhetene foretas gjennom individuelle tildelingsbrev. I tillegg inngås det leveranseavtaler med Statens vegvesen Region øst og med Ruter. Avdelingene i fylkesadministrasjonen følges opp gjennom lederavtaler og aktivitetsplaner. Virksomhetene følges opp gjennom lederdialog. Grunnlag for dialog hentes fra ulike undersøkelser, rapporteringer og evalueringer som allerede finnes. Bedre eierstyring i fylkeskommunen I 2014 ble det satt ekstra fokus og ressurser på systematisering og koordinering av eierstyring i de selskap og foretak hvor Akershus fylkeskommune har eierinteresser. Dette arbeidet er videreført i Av større saker som er behandlet kan nevnes eierskapsmelding 2015, gjennomgang og revidering av overordnede prinsipper for eierstyring i fylkeskommunen og revidering av mal for eierstrategi. Eierforum for opplæring og overføring av kunnskap ble avholdt for fylkesutvalget og fylkeskommunens eierrepresentanter i februar 2015, med spesiell fokus på roller, rolleforståelse og hvordan utøve godt eierskap. Eierforumet i mars 2016 hadde etikk og antikorrupsjon som hovedtema. I desember 2015 ble selskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning AS» stiftet, med flere fylkeskommuner som eiere. Akershus fylkeskommune har eierinteresser i følgende selskap, foretak, m.fl.: Akershus fylkeskommunes eierinteresser Aksjeselskap Interkommunale selskap Vigo IKS Akershus Energi AS Akershus Teknologifond AS Fylkeskommunale foretak Arba Inkludering AS AFK eiendom FKF Fjellinjen AS Akershus KollektivTerminaler FKF Follo Futura AS Galleri Akershus AS Samarbeid etter kommunelovens 27 Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Akershus og Østfold fylkesrevisjon Kjeller Innovasjon AS Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Nesoddparken AS Tunet IS Norasondegruppen AS OrbitArena AS I tillegg deltar fylkeskommunen i Oslotech AS Stiftelsen Akershusmuseet Ruter AS Stiftelsen Akershus Teater Vaterland Bussterminal AS Akershus interkommunale pensjonskasse Vegfinans AS Innovasjon Norge Viken Filmsenter AS 42 47

48 Tiltak for bedre intern kontroll Akershus fylkeskommune benytter ulike rammeverk for å sikre forsvarlig intern kontroll. De ulike rammeverkene sees i sammenheng, og felles metodikk for de ulike områdene benyttes så langt de passer innenfor de fire områdene figuren under viser. Effektiv drift, pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Helse, miljø, sikkerhet og beredskap Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Informasjonssikkerhet Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Akershus fylkeskommunes system for intern kontroll er basert på Committee of Sponsoring Organizations (COSO) sitt rammeverk. Rammeverket er utformet for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelsen innenfor målrettet og kostnadseffektiv drift, pålitelig ekstern rapportering og overholdelse av lover og regler. Rammeverket består av fem komponenter: Kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og ledelsens oppfølging. Kontrollmiljøet gir et arbeidsmiljø der medarbeidere kan utføre sine arbeidsoppgaver og sitt kontrollansvar basert på Akershus fylkeskommunes verdier profesjonalitet, respekt og åpenhet. For å styrke kontrollmiljøet er det i 2015 lagt vekt på å etablere forsvarlig dokumentasjonspraksis. Arbeidet videreføres i 2016 bl.a. ved å ta i bruk flere digitale verktøy for å effektivisere oppgaveløsningen. Risikovurdering er et hjelpemiddel for å identifisere og prioritere den risiko virksomheten står overfor. I 2015 ble risikovurdering gjennomført både på overordnet nivå i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. I tillegg er risikovurdering innarbeidet som et verktøy på seksjons- og avdelingsnivå i fylkesadministrasjonen. Det er gjennomført kurs i risikovurdering som metode for ledere og medarbeidere

49 Kontrollaktiviteter settes i verk for å redusere uakseptabel risiko. I 2015 er det gjennomført risikoreduserende tiltak for å få til en bedre styring av prosjekter, bl.a. gjennom å skolere ledergruppen i prosjektmetodikk. Arbeidet videreføres i Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes forvaltning av spillemidler bekrefter at fylkeskommunen har god intern kontroll på området Informasjon og kommunikasjon ble videreutviklet bl.a. gjennom ny, tilrettelagt ansattportal der det er enklere å finne fram til styringsdokumenter og veiledninger om risikovurdering, prosesskartlegging, prosjektmetodikk, innkjøpsrutine, informasjonssikkerhet m.m. Ledelsens oppfølging er videreutviklet gjennom lederopplæring, endringsledelse og medarbeiderskap. Det er iverksatt prosess med lederopplæring for god prosjektstyring, basert på Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) anbefalte metodikk prosjektveiviseren. Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Fylkeskommunens etiske retningslinjer ble revidert og ferdigstilt i Den nye etiske veilederen skal presenteres og implementeres i løpet av våren Veilederen synliggjør bl.a. den ansattes rett til å ta opp, eller varsle om kritikkverdige forhold. Dette er i samsvar med norsk lovgivning og Akershus fylkeskommunes interne varslingsrutiner. De varslingssakene som har vært i løpet av 2015 er blitt håndtert i linjen. I tildelingsbrevet til virksomhetene for 2015 ble virksomhetene bedt om å kartlegge sin dokumentasjonspraksis. 64 prosent av virksomhetene svarer bekreftende på at de har gjennomført en kartlegging, mens 36 prosent ikke har gjort det, når de blir bedt om å rapportere på dette pr Virksomhetene ble også bedt om å besvare hvilke tiltak de har satt i verk for å sikre forsvarlig dokumentasjonspraksis. Dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet for å forbedre dokumentasjonspraksisen i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har gjennom dette fått et noe bedre grunnlag for å gå videre med dette arbeidet i Som et ledd i kontinuerlig forbedring har fylkesrådmannen igangsatt flere prosjekter hvor målsettingen er å komme fram til en smartere måte å jobbe sammen på. I 2015 er ny tilskuddsforvaltningsrutine innført for alle generelle tilskuddsordninger. Rutinen er en standardisering av saksbehandling som sikrer bedre tilgjengelighet og enklere søkeprosess og en effektiv behandlingsprosess. En gjennomgang av avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse har identifisert forbedringsbehov både internt i avdelingen og på tvers av fylkesadministrasjonens avdelinger og enheter. Initiativene vil bli fulgt opp i 2016 gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. Helse, miljø og sikkerhet Beredskap Ny sikkerhets- og beredskapsansvarlig ble ansatt i Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene - BComeSafe er utviklet. Ved implementering blir det gitt opplæring i krisehåndtering for responspersonell/kriseledere. Implementeringen blir gjennomført i første halvdel av Nytt system for sikkerhet og beredskap innen tannhelsetjenesten er påbegynt i I løpet av 2015 har 52 prosent av virksomhetene gjennomført beredskapsøvelser for ansatte og nyansatte og 79 prosent har oppdatert sine lokale beredskapsplaner

50 Det er i løpet av 2015 iverksatt arbeid med helhetlig revisjon av sikkerhets- og beredskapssystemene for Akershus fylkeskommune. Dette medfører en helhetlig og enhetlig tilnærming til grunnsikring, opplæring, trening/øvelser, risikovurderinger og beredskapsplanlegging. Inkluderende arbeidsliv Akershus fylkeskommune har vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) siden Vi er i vår fjerde avtaleperiode som går fra 2014 til Et av våre satsningsområder i perioden er rettet mot unge som står utenfor arbeidslivet. I hver virksomhet skal det i perioden opprettes minst en arbeidstreningsplass spesielt rettet mot unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det ble i 2015 opprettet 44 arbeidstreningsplasser i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har som mål å redusere sykefraværet til 5 prosent innen Sykefraværet for 2015 er 5,8 prosent, som er en økning fra 5,5 prosent i Dette er i samsvar med økningen i fylkeskommunal forvaltning og landet for øvrig. Prosjektet «Sammen for nærvær», som ble igangsatt i 2014 ved virksomheter med høyere sykefravær enn 6 prosent i 2013, ble avsluttet Av de ni deltakende virksomhetene har seks av virksomhetene hatt en reduksjon i sykefraværet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom virksomhetene, HR-seksjonen i fylkeskommunen, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter. Målet for prosjektet har vært å redusere sykefraværet med 10 prosent i aktuelle virksomheter, og overføre erfaringer fra prosjektet til alle virksomhetene i fylkeskommunen. Det har i 2015 bl.a. blitt gjennomført kurs om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett, oppfølgingsrutiner for sykefravær og samtalemetodikk, i tillegg til kurs om arbeid og psykisk helse. Det gjennomføres årlig obligatorisk grunnopplæring i helse, miljø- og sikkerhetsarbeid for alle verneombud, arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer og ledere med personalansvar. Informasjonssikkerhet Det ble utviklet nye, felles retningslinjer for informasjonssikkerhet i Akershus fylkeskommune i 2014 på grunnlag av mal/tilrådninger fra Datatilsynet. Det har i 2015 vært gjennomført kurs og samlinger for å sikre etterlevelse av regelverket med alle virksomhetene i fylkeskommunen. De aller fleste virksomheter har gjennom egenkontrollrapporter bekreftet at de har fokus på informasjonssikkerhet og at det jobbes med tiltak for å nå akseptabelt nivå i henhold til de felles retningslinjene. Videre er det gjennomført to møter pr år med de informasjonssikkerhetsansvarlige (ISA) fra virksomhetene. Kontinuerlig forbedring Ledelse og medarbeiderskap Ledelsesutviklingsprogrammet for alle ledere i fylkeskommunen ble videreført i Målet er å utvikle en felles ledelseskultur med best mulig, effektiv og god ledelse. I 2015 ble det gjennomført seks lederutviklingsprogrammer, og til nå har totalt 258 ledere med personalansvar gjennomført lederutviklingsprogrammet i fylkeskommunen

51 Bedre rekrutteringsprosesser skal fremme mangfold Generelt sett er det et godt søkergrunnlag både til lærerstillinger i forbindelse med den den store lærerjakten, og til de fleste andre stillinger. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere og andre som jobber med tilsetting. Det er innført strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivåer i fylkeskommunen for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering og forhindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, redusert funksjonsevne mv. Som en styrking av arbeidet ble det våren 2015 innført en intervjuordning for alle fylkeskommunens virksomheter der minst en kvalifisert søker med ikke-vestlig opprinnelse innkalles til intervju på ledige stillinger. Ordningen er ikke evaluert ennå. For søkere med redusert funksjonsevne vurderes muligheter knyttet til fast tilsetting, i tillegg til at fylkeskommunen oppretter ca. 50 arbeidstreningsplasser årlig. Fra 2016 vil fylkeskommunen tilby norskopplæring til medarbeidere som har behov for dette. Kursene gjennomføres sammen med en ekstern kurstilbyder, og vil i første omgang være skreddersydd for fylkeskommunens renholdere. En kartlegging viste at behovet var størst i denne gruppen. Det er også startet opp et arbeid med stillingskartlegging som skal bidra til å sikre gode og objektive beskrivelser av stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav. Kartleggingen vil være med på å legge til rette for en mer systematisk og objektiv tilnærming til karriere- og kompetanseutvikling i organisasjonen. Universell utforming Fylkeskommunen satser på å ivareta krav til universell utforming gjennom digitalisering av tjenester og kommunikasjonskanaler. Universell utforming sikres gjennom f.eks. design av fylkeskommunens hjemmeside og søknadsskjema for TT-tjenesten. Gjennom prosjektet «God politisk sak» vil vi i 2016 sikre at skrifttyper i ephorte følger normen for universell utforming. Innenfor friluftsliv er det flere tilskuddsordninger hvor det bevilges midler til tilretteleggingstiltak og aktiviteter rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det arbeides kontinuerlig med universelt utformede ferjeterminaler og holdeplasser. I nybygg og rehabilitering av bygg sikres universell utforming gjennom plan- og bygningsloven og den byggtekniske forskriften Tek 10. Informasjon og kommunikasjon Et viktig satsingsområde er «Digitalt førstevalg», der arbeidsprosesser effektiviseres og innbyggere enkelt kan finne fram til relevante tjenester. Fylkeskommunen har i 2015 tilrettelagt for oppgradering av felles systemer, slik at nye, digitale tjenester kan tas i bruk. Sikker elektronisk postkasse for innbyggere og næringsliv planlegges tatt i bruk i

52 Kart over virksomheter og fylkesveier Kart over våre virksomheter og fylkesveier finnes i vår kartløsning. Kilde: Interaktivt kart, Akershus fylkeskommune 47 52

53 Resultater og aktiviteter Den systematiske satsingen på elevenes læring fortsetter. Andelen som fullførte og besto økte fra 83,5 prosent i skoleåret til 84,4 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Vi har gode resultater også innenfor tannhelse. I tillegg har antallet kollektivreiser økt, og kundene er tilfredse med kollektivtilbudet. Vi har flest skyssberettigede elever i landet, og skoleskyss organiseres av Ruter. Fokuset i næringsutviklingsarbeid er i stor grad rettet mot innovasjon og nyskaping

54 Norges største skoleeier Oversikt over utdanningsvirksomheter Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen elever. Ved utgangen av 2015 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrifter i Akershus og samarbeidet med opplæringsbedrifter. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Karrieretjenesten ved sentrene arbeider generelt på systemnivå overfor grunn- og videregående skoler. I tillegg tilbyr de individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Sentrene har også ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- og helseinstitusjoner. I tillegg gir fylkeskommunen opplæring til innsatte på Ila og Ullersmo fengsler. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elevplasser hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2015 var det 205 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskoletilbyderne. I tillegg fikk seks private fagskoletilbydere fylkeskommunalt tilskudd. Disse har tilsammen 165 studenter. Tilbudene gis i samarbeid med offentlig sektor og næringsliv. Antall elever og lærlinger Skoleåret hadde fylkeskommunen elever og ca lærere. Oppfyllingsgraden i skolene var på ca. 94 prosent. 58 prosent av elevene gikk på studieforberedende utdanningsprogram. Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,1 92,9 94,0 95,4 93,7 Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn % 93,2 94,1 93,4 92,5 91,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) 58 / / / / / 44 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert 49 54

55 Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men veldig forskjellig i de ulike regionene. I Asker og Bærum har 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 37 prosent og på Romerike er det 27 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg også i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 68 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 58 prosent i Follo og 51 prosent på Romerike. Akershus fylkeskommune forvalter lærlingordningen i fylket og samarbeidet i 2015 med opplæringsbedrifter i 119 ulike lærefag. Fylkeskommunen yter tilskudd og tilbyr kompetanseheving til lærebedriftene som en del av lærlingordningen. Ved utgangen av 2015 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. Det ble inngått lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 502 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 342 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger). Nøkkeltall opplæring i bedrift ) Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift ) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 2) Foreløpige tall Ledelse og kompetanse Oppfølging av virksomhetene De viktigste styringsverktøyene innenfor videregående opplæring er økonomiplan, plan for videregående opplæring, tildelingsbrevet til hver enkelt virksomhet og lederdialog. For å nå målene som er fastsatt i styringsdokumentene, er profesjonalisering i alle ledd avgjørende. Tildelingsbrevet sendes ut i januar og konkretiserer økonomiplanens forventninger til virksomhetene innenfor aktuelle områder. I Plan for videregående opplæring, som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2014, ble forventningene utkrystallisert i fire strategiske hovedmål: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Akershusskolen skal ha bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon I 2015 ble det gjennomført lederdialog med alle virksomhetene. I tillegg følger regiondirektørene kontinuerlig opp virksomhetene for å bidra til gode resultater gjennom bedre prosess- og strukturkvalitet, samt stimulere til kontinuerlig utvikling og forbedring. Oppfølgingen er systematisert i et årshjul

56 Den gode akershusopplæringen Skoleeier har sett behovet for å utvikle et rammeverk for god kvalitet i opplæringen. Satsingen kalles «Den gode akershuskolen». Essensen er: Kvalitetskjennetegn på skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse Forventninger om pedagogisk ledelse i oppfølging av praksis Beskrivelse av «Den gode økta», dvs. praksisprinsipper som forskning viser gir gode læringseffekter for alle elever En aktiv skoleeierrolle som er tydelig på hva som forventes av skolene og som gir god og systematisk faglig og pedagogisk støtte «Den gode akershusskolen» er et langsiktig utviklingsarbeid. Hovedtiltakene i 2014 var opplæring i pedagogisk ledelse for skoleledere med personalansvar og praksisnære etterutdanningskurs for lærere. Kompetanse for kvalitet Kompetanseheving for skoleledere, lærere og instruktører/veiledere er et sentralt innsatsområde for å utvikle bedre opplæring. Våren 2015 ble etterutdanning for pedagogiske ledere avsluttet. I alt deltok om lag 250 ledere over 9 samlinger. 10 nye skoleledere startet på «Rektorskolen» under den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning ». Siden høsten 2011 har fylkeskommunen arrangert felles praksisnære etterutdanningskurs for akershuslærere i videregående skole og på ungdomstrinnet. Temaet har vært grunnleggende ferdigheter og god læringsledelse. Hittil har om lag 3000 lærere deltatt. Evalueringer og tilbakemeldinger fra deltakerne har gjennomgående vært meget gode

57 Om lag 100 fellesfaglærere i videregående skole og på ungdomstrinnet deltok høsten 2015 i kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT. Akershus fylkeskommune ønsker å øke volumet og å satse langsiktig på dette området. Som ledd i arbeidet med Yrkesfagløftet vil denne kompetansehevingen også omfatte programfaglærere i videregående skoler. Det nasjonale FYR-prosjektet står for «Fellesfag - Yrkesretting - Relevans». Målet er å gjøre elever mer motiverte gjennom styrket relevans og yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. I løpet av en tre-års periode ( ) vil lærere ved alle de videregående skolene i landet få tilbud om skolering. Organisasjonslæring har fått en stadig bredere plass i denne satsingen. I 2015 deltok 86 program- og fellesfaglærere fra 13 videregående skoler i Akershus. I tillegg er fylkeskommunens egne fagnettverk viktige arenaer for erfaringsdeling og spredning i FYR-prosjektet. I 2015 gjennomførte 82 lærere fra de videregående skolene i Akershus videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanningen gir studiepoeng og økt formalkompetanse. Akershus fylkeskommune arrangerer jevnlig kurs for instruktører og veiledere i bedrift. I 2015 deltok i alt 477 personer på disse kursene. Rundt halvparten gjennomførte et grunnleggende 2-dagers kurs der det gis en innføring i hva som sikrer god kvalitet i fagopplæringen. Øvrige instruktører og faglige ledere deltok på et 1-dags påbyggingskurs knyttet til vurdering i bedrift eller andre aktuelle emner. Rektornettverk Fylkeskommunen har innen området Vurdering for læring etablert lærende nettverk for rektorene. Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis - profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Formålet med rektornettverkene er, gjennom gjensidig læring, å bidra til videreutvikling av god vurderingspraksis på egen skole. Ordningen ble utvidet i januar 2015 fra to til seks rektornettverk, slik at alle skolene kan delta. For å vurdere videreføring og eventuell justering av arbeidet i nettverkene, skal ordningen evalueres våren Tiltak for å redusere frafall Fullført og bestått I akershusskolen har vi et mål om 87 prosent fullført og bestått innen I skoleåret fullførte og besto 84,4 prosent av elevene i Akershus videregående opplæring. I de studieforberedende programmene var prosenten 85,2, og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 82,6. Som figuren viser er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som over tid har bidratt mest til økningen i fullført og bestått

58 Den positive resultatutviklingen i fullført og bestått knytter seg til langsiktig satsing på den gode akershusopplæringen. Hovedtiltakene i 2015 var: Etterutdanningskurs og kompetanseheving for lærere og skoleledere innrettet mot enda bedre klasseromspraksis (se avsnitt ovenfor «Kompetanse for kvalitet»). Tiltak rettet inn mot bestemte utdanningsprogram og overganger. I 2015 videreførte våre skoler som tilbyr Vg3 påbygging satsingen på styrkingstiltak for elever som står i fare for å slutte, får stryk eller ikke vurdering i fag. Fullført og bestått i Akershus innen dette utdanningsprogrammet var 64 prosent (landssnittet er på 52 prosent). I overgangen videregående trinn 2 (Vg2) til læreplass ble det i 2015 arrangert læreplasskurs for søkere som stod uten læreplass Alle våre videregående skoler har praktisert IKO-modellen siden høsten Det innebærer Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet. Mye tyder også på at lærernes holdninger endres som følge av IKO-arbeidet: De tar i større grad ansvar for og grep om utviklingen til elever som er IKO-identifiserte og får mange av dem på rett kjøl igjen. Tiltak som er nevnt ovenfor som styrkingen på Vg3 påbygging er et godt eksempel på at IKO-arbeidet også gir direkte effekt på fullført og bestått. Fravær Fraværet i akershusskolen har vært relativt stabilt. Å redusere fraværet er høyt prioritert av skolene. Systematikken i dette arbeidet knytter seg i stor grad til IKO-modellen. Elever med høyt fravær blir identifisert, kartlagt og fulgt tett opp. Samarbeid med andre aktører, som helse, er også viktig for å øke elevnærværet

59 Elevenes gjennomsnittlige fravær 1) Dager 8,9 8,8 9,3 9,1 Timer 26,1 26,6 31,3 29,8 Totalfravær i prosent 7,8 7,8 8,6 8,3 1) Data innsamlet før er ikke sammenlignbare og derfor ikke publisert i tabellen Et annet tiltak som mange av våre skoler gjennomførte i 2015 er makkerskap. To elever utgjør et makkerpar, og to og to makkerpar settes sammen i grupper. De trenger ikke å bli bestevenner, men skal være samarbeidspartnere. De skal gjøre ulike bli-kjent-øvelser og ellers oppføre seg som gode arbeidskollegaer. Blant annet gir de hverandre informasjon og tar vare på papirer ved fravær. Hver tredje uke i en periode på ni uker får elevene ny makker og nye grupper. Elevene tar på den måten kollektivt ansvar for læringsmiljøet, noe som i seg selv vil ha en fraværsreduserende effekt. Makkerskap stimulerer også til en «vi-kultur» som gjør elevene bedre i stand til å møte arbeidslivet som sosialt kompetente. Forsterket formidling Det er kjent at overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 er der flest slutter, enten fordi de ikke får læreplass og/eller fordi de stryker i ett eller flere fag. Samtlige søkere med rett til videregående opplæring som sto uten læreplass i 2015 fikk tilbud om læreplasskurs og kvalifiseringskurs. Fylkeskommunen har søkt midler fra Utdanningsdirektoratet for å prøve ut ulike tiltak for å styrke oppfølgingen av søkere uten læreplass. Dette er et tiltak for å følge søkerne tettere i formidlingsperioden. Søkere som var uten plass før sommeren fikk tilbud om å delta på praktisk jobbsøkerkurs. De som fortsatt sto uten læreplass ved skolestart fikk tilbud om læreplasskurs. Totalt i Akershus sto 371 (290) søkere uten læreplass før sommeren, men alle fikk tilbud. I Asker og Bærum var det 22 (35) søkere som sto uten læreplass, i Follo 45 (63) og på Romerike 304 (195). Tall fra 2014 i parentes. Det var nedgang i ikke-formidlede i Follo og Asker/Bærum, mens det på Romerike er en relativt stor økning. En grunn til økningen på Romerike kan være at tilbudet er blitt kjent, at det er tettere samarbeid med NAV, og at tidligere elever som ikke har fullført også får tilbud. I dette systematiserte arbeidet med formidling og arbeid for å «tette faglige hull» hos elevene har det vært fokus på arbeidstrening og målrettet søking på læreplass, samt fullføring av fag. De som fremdeles står uten læreplass etter endt læreplasskurs får, på lik linje med andre uformidlede som ikke har fått læreplass, tilbud om alternativ (yrkesfaglig) Vg3 i skole. Både læreplasskurs og alternativ Vg3 i skole holdes på Bleiker, Vestby, Jessheim og Skedsmo videregående skoler. Det understrekes at målet hele tiden er å få elevene over i ordinær læreplass, og konvertere kontrakter til lærekontrakter. Antallet som mottar alternativ Vg3 i skole endres derfor løpende

60 Forsterket formidling Antall uten læreplass Antall fått læreplass Antall i Vg3 i skole ved skolestart pr med praksis pr Bleiker videregående skole Vestby videregående skole Jessheim videregående skole Skedsmo videregående skole Totalt Samarbeid med kommunene Fylkeskommunen og kommunene i Akershus samarbeider om skoleutvikling og har etablert fem kvalitetsfora. Disse er sammensatt av rektorene fra videregående skoler, samt skoleansvarlig leder i kommunen. I 2015 var felles satsingsområde å heve elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom skolering av lærere både i grunn- og videregående skole og jobbe målrettet med IKO-modellen. Det ble også igangsatt et arbeid med sikte på å evaluere rammene for og innholdet i samarbeidet. Ny og revidert struktur forventes å bli iverksatt fra Den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» har som mål å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer tilpasset, praktisk og relevant. I hvert fylke er det ansatt utviklingsveiledere som skal bistå de kommunale skoleeierne med dette. I Akershus har fylkeskommunen også arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederne og stiller kontorplasser til disposisjon. Dette for å se denne satsingen i sammenheng med annet arbeid for å skape økt sammenheng i det 13-årige løpet. Faget Utdanningsvalg har en betydelig ramme i ungdomsskolene. Fylkeskommunen bidrar til å lette overgangen til videregående opplæring ved bl.a. å tilby følgende: Praksiskurs i utdanningsvalg for elever på 9. og 10. trinn ved alle fylkets ungdomsskoler - fra 2 til 6 dager fordelt på begge trinn. Praksiskursene innebærer at elevene får prøve seg på ett- eller flere utdanningsprogram i den videregående skolen. Dette for å vite mest mulig om hvilke valgmuligheter eleven har etter 10. trinn. I 2015 har karrieretjenesten systematisert besøk i klasser, grupper og foreldremøter ved fylkets ungdomsskoler. Besøket omhandler struktur og informasjon om fylkets utdanningstilbud i videregående opplæring. Årlige rådgiverkonferanser (inntakskonferansen) er blitt arrangert i alle regioner, spesielt i 2015 med fokus på alternative skoletilbud. Det arrangeres jevnlige nettverksdager mellom rådgivere i grunnskolene og karriereveiledere i den videregående opplæringen. Dette er en viktig arena for nettverksbygging og kompetanseheving

61 Evaluering av oppfølgingstjenesten (OT) Evalueringen av OT ble gjennomført våren 2015 av Conexus. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at OT har god oversikt og kontakt med målgruppen, men at det foreligger mangel på tiltak til ungdom utenfor skole og arbeid. Hovedfunn i rapporten som følges opp er: Fylkesadministrasjonen utreder muligheten for nye tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid i egne skoler og arbeidsmarkedsbedrifter deleid av Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommunes samarbeid med NAV videreutvikles med intensjon om økning i antall skoler som skal ha NAV i skole Oppfølgingstjenesten arbeider frafallsforebyggende med avklaringsmøter og med tidligere OT ungdom som nå er elever Tilsyn i 2015 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i perioden et felles nasjonalt tilsyn hvor tema er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Tilsynet gjennomføres med offentlige og frittstående skoler og deres skoleeiere, og består av tre hovedområder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering Formålet med tilsynet er bl.a. å bidra til at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Fylkesmannen kontrollerer om fylkeskommunen, som skoleeier, oppfyller pliktene som er pålagt i opplæringsloven med forskrifter, og at skolene følger kravene slik at elevenes rettssikkerhet ivaretas. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i 2015 gjennomført tilsyn ved fem av fylkeskommunens videregående skoler. Sammen med virksomhetene følger fylkesdirektør for videregående opplæring opp tilsynene og setter inn tiltak ved behov, f.eks. gjennom nye eller endrede rutiner, kompetanseheving, samt informasjon og drøfting i felles forum. KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring kan vi benytte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter videregående opplæring pr. elev». Dette viser brutto driftsutgifter til videregående opplæring fratrukket utgifter til fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring etter opplæringsloven. Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Tre av de fire fylkene i figuren under viser økning i utgiftsnivået fra foregående år (Østfold, Akershus og Buskerud), mens én viser omtrent likt nivå (Oslo). Landsgjennomsnittet viser økning. Akershus viser en økning på kr pr. elev fra 2014 til Utgiftene ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i 2015 på kr Landsgjennomsnittet i 2015 ligger på kr

62 57 62

63 Gode resultater i videregående opplæring Beste resultat siden 1994 på fullført og bestått Det er viktig at flest mulig av elevene og lærlingene våre fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullførte og besto økte fra 83,5 prosent i til 84,4 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Det er også positivt at andelen som slutter går ned. Det var 3,2 prosent som sluttet i løpet av skoleåret. På studieforberedende utdanningsprogram var det en økning fra 84,6 til 85,2 prosent som fullførte og besto. Andelen elever som fullførte og bestod på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte fra 81,5 til 82,6 prosent. Det er få elever som oppnår yrkeskompetanse. En av utfordringene er at for mange elever velger videregående trinn 3 (Vg3) påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori og i var det bare 64,0 prosent som fullførte og besto. Dette er en nedgang fra forrige skoleår hvor 65,2 prosent fullførte og besto. Resultater videregående opplæring Andel fullført og bestått videregående opplæring (%) 84,4 83,5 82,6 80,8 81,1 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 85,2 84,6 84,2 82,1 82,6 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 82,6 81,5 79,5 78,4 78,5 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 64,0 65,2 64,9 57,3 55,3 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3,2 3,4 3,4 3,2 3,1 Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Elever på Vg1 som fullførte og bestod var relativt høy med 87,7 prosent. På Vg2 var det 84,7 prosent mens det på Vg3 kun var 80,0 prosent som fullførte og besto. Karakterer varierer mellom utdanningsprogram Det er viktig for fylkeskommunen å følge med på elevenes karakterutvikling etter at de kommer fra grunnskolen. Det viste seg å være ulik karakterutvikling på de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skoleåret Ved de tre studieforberedende utdanningsprogrammene gikk gjennomsnittskarakteren til elevene ned fra grunnskolen til videregående skole. Ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte gjennomsnittskarakteren. Samtidig ser vi at elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram har høyere karaktersnitt enn elevene som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram

64 Eksamen for elever og privatister I Akershus fylkeskommune ble det avholdt eksamener for elever og privatister skoleåret Av disse var privatisteksamener. Prosentvis er det flere strykkarakterer til eksamen enn i standpunkt. Mens 2,1 prosent av standpunktkarakterene var stryk, var tallene 9,3 prosent for skriftlige eksamenskarakterer og 4,3 prosent for muntlige eksamenskarakterer. De fagene som har mest stryk i standpunkt er matematikk og spansk. Men i design og håndverk, helse og oppvekstfag samt teknikk og industriell produksjon er det også en del elever som stryker i programfagene. Blant de fagene med mange oppe til skriftlig eksamen, er det også størst andel som stryker i matematikk. Spansk og norsk sidemål kommer også her høyt opp. Men det er også en del stryk i programfagene. Til muntlig eksamen er det en stor andel som stryker i naturfag, engelsk og historie. Fagmiljømøter og sensorskolering Tre-fire ulike utdanningsprogram inviteres hvert år til sensorskolering. Det er lagt opp til to møter, et på høsten (fagmiljømøte) og et på våren (sensorskolering). Tema for fagmiljømøtene er evaluering og videreutvikling av eksamensoppgavene samt vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Tema for sensorskoleringen er sensors rolle og ansvar, samt felles vurderingspraksis. Alle faglærere fra de aktuelle utdanningsprogrammene blir invitert til møtene. Det er gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon våren 2015, og fagmiljømøter for disse fagene ble gjennomført høsten

65 Formidling til læreplass For at det skal bli flere lærlinger, må andelen som søker seg til lære øke. Antall elever på Vg2 yrkesfag har vært relativt stabil. I 2008 var det elever i Vg2 yrkesfag, mens det i 2015 var elever. Andelen av disse elevene som har søkt seg til lære er økt fra 37 til 46 prosent. Det vil si at antall elever som søker seg til lære har økt fra 944 elever til elever. I oktober 2015 var 70 prosent av søkerne med ungdomsrett formidlet til læreplass. Formidling til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Ved utgangen av 2015 har 76,7 prosent av søkerne fra 2015 blitt formidlet. Alle gjenstående kvalifiserte søkere med ungdomsrett har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Innen helsearbeiderfaget var det kun èn gjenstående søker med ungdomsrett ved utgangen av Det vises til tabell over nøkkeltall opplæring i bedrift i kapitlet «Norges største skoleeier», som viser at det har vært en svak økning i antall lærlinger, både når det gjelder nye lærlinger og løpende kontrakter. Resultater på fag- og svenneprøver Fag- og svenneprøven er sluttvurderingen for lærlinger. Det er flest prøver avlagt i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, etterfulgt av elektrofag og helse- og oppvekstfag. Til sammen ble det gjennomført 995 fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i av kandidatene fikk bestått, 277 fikk meget godt bestått, mens 59 kandidater ble vurdert til ikke bestått. 93,7 prosent oppnådde dermed en sluttkompetanse som fagarbeider, mens 6,3 prosent strøk til prøven. Det er omtrent samme resultat som året før. 191 lærlinger avbrøt opplæringen i

66 Resultater opplæring i bedrift ) Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring ) Foreløpige tall 61 66

67 Forbedret læringsmiljø Elev- og lærlingundersøkelsen Elev- og lærlingundersøkelsene kartlegger elevenes og lærlingenes trivsel og læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Svarprosenten på skolene høsten 2015 var 85,2 prosent. Lærlingundersøkelsen skal også gjennomføres årlig. Undersøkelsen sendes til de som har vært mer enn 11 måneder i lære, og svarprosenten var 47 prosent høsten Undersøkelsene viser at elever og lærlinger trives i opplæringen. Det er få elever og lærlinger som oppgir at de blir mobbet, og resultatene viser svak framgang på dette området i bedriftene, mens resultatene for skole endrer seg lite. Selv om Elevundersøkelsen viser framgang på egenvurdering og vurdering for læring, er det ønskelig med en ytterligere positiv utvikling på området. Elevundersøkelsen viser at en god del av elevene fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Fylkeskommunen fortsetter derfor arbeidet med utvikling av god vurderingspraksis, herunder egenvurdering. Undersøkelsen viser at fra 2013 til 2015 opplever elevene mer arbeidsro, og at læringskulturen har blitt bedre. Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Lærlingeundersøkelsen viser at lærlingene opplever at de ikke får medvirke så mye i læresituasjonen. Medvirkning bidrar til å gjøre lærlingene aktive i sin egen læringsprosess. Det er generelt små endringer i resultatene i Lærlingundersøkelsen fra Som i forrige undersøkelse er det spørsmålene om dokumentasjonsarbeidet i bedrift som får lavest score av lærlingene. Medvirkning og skolen som forberedelse til læretid får også relativt lav score

68 Blant de mest positive resultatene finner vi tilgang til utstyr og hjelpemidler i lærebedriften, mobbing og trivsel. Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Læringsmiljø Akershus fylkeskommune har siden 2008 styrket skolehelsetjenesten ved samtlige videregående skoler i fylket. Totalt har elevene ved 26 av 34 videregående skoler skolehelsetjeneste med åpen dør, minimum 4 dager pr. uke. Samtlige skoler, bortsett fra Kjelle og Holmen videregående skoler, har tilbud om skolehelsetjeneste minimum 3 dager pr. uke. I 2015 har Akershus fylkeskommune satset på å opprette hele stillinger for miljøarbeidere ved samtlige av våre videregående skoler. Miljøarbeidere vil ha en viktig rolle inn mot skolenes arbeid knyttet til fravær og frafall, samt bidra i skolens forebyggende arbeid knyttet til elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. For å ivareta ungdom med særlige utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, er det opprettet lavterskeltilbud for skjermet opplæring på videregående nivå. Lavterskeltilbudet er opprettet etter samme modell som avdeling Lurud ved Bråten skole. Administrativt er lavterskeltilbudene underlagt en videregående skole i hver region, henholdsvis Nesbru og Vestby videregående skoler. Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble opprettet i 2012 av fylkestinget og fungerer som et rådgivende organ for fylkesadministrasjon og politikere, samtidig som det er et fellesorgan for elevrådene. Rådet er sammensatt av elever fra de videregående skolene og seks representanter for lærlingene, til sammen 46 representanter. Fylkeselevrådet vedtok i 2015 å jobbe spesielt med skolemiljø og helse, fraværsgrensen, lærlinger, oppfølging av lærere og kollektivtransport

69 Alternative læringsarenaer Forsering av fag Akershus fylkeskommune legger til rette for at noen elever kan få opplæring på et høyere nivå enn hva de går på. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitetet/høgskoler. De fleste av disse elevene forserer fagene matematikk og engelsk. I forserte 282 elever fra grunnskolen og 21 forserte fra videregående skoler. De som fullfører får jevnt over gode resultater. Grunnskoleelevene får stort sett karakteren 5 eller 6 og elevene som tar matematikk på universitetsnivå gjør det bedre enn studentene. Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet Skolene gjennomfører internasjonale samarbeidsprosjekter ved alle 12 utdanningsprogram. Det er ulike former for samarbeid, blant annet gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet, utplasseringer for elever i yrkesfag, studieturer med fokus på fremmedspråk og ulike former for prosjektsamarbeid. Tre skoler administrerer årsopphold i utlandet for elever i studieforberedende, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Fylkesadministrasjonen fikk innvilget søknad om ansattmobilitet gjennom EUs utdanningsprogram, Erasmus+. 46 lærere fra 7 skoler får midler til studieopphold i Europa gjennom kurs, jobbskygging (å være med en kollega for å se hvordan jobben utføres) eller undervisningsopphold i perioden Fire skoler mottok også lærerassistenter i 2015 gjennom Erasmus+ programmet. 52 lærlinger i 21 forskjellige fag har blitt formidlet til England, Hellas, Irland, Italia, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Utplasseringen varte i gjennomsnitt 13 uker og omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift. Utplasseringene finansieres gjennom Erasmus+. Vekslingsmodellen Akershus er en av fem fylkeskommuner i landet som deltar i utprøvingen av vekslingsmodellen. Bjørkelangen videregående skole har i samarbeid med Aurskog-Høland, Fet og Sørum jobbet med å utvikle en vekslingsmodell innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. I vekslingsmodellen skjer opplæringen hovedsakelig i bedrift. Målsettingen med utprøvingen er to-delt. For det første å få økt rekruttering til fagopplæring innen helse- og oppvekstfagene. For det andre å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift. Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen er et satsingsområde i Akershus. Ordningen innebærer et grunnkompetanseløp der lærekandidaten tegner en opplæringskontrakt og får opplæring i bedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Det ble inngått 62 nye opplæringskontrakter i Ved utgangen av året var det 119 løpende opplæringskontrakter. De fleste lærekandidatene i Akershus jobber innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, salgsfaget og bygg- og anleggsfagene. En NIFU-undersøkelse i 2014 viste at over 70 prosent av lærekandidatene som besto kompetanseprøven i perioden var i jobb ett til tre år etter avlagt prøve, mot kun 45 prosent av elever i tilrettelagt opplæring som avsluttet grunnkompetanseløpet i skole. På 64 69

70 bakgrunn av disse funnene ønsket Akershus fylkeskommune gjennom en egen satsing å få flere elever i tilrettelagt opplæring til å velge lærekandidatløp. Fire videregående skoler ble i 2015 med i satsingen og skal veilede andre videregående skoler i sin region i dette arbeidet. Skole på byggeplass Skole på byggeplass er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Veidekke entreprenør AS. Målgruppen er ungdom mellom 18 og 22 år, som har droppet ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. For skoleåret startet 15 elever hvorav 12 fullførte. Status er at 7 fortsatt er på læreplasser, 2 elever har fortsatt oppfølging, en har fått seg jobb, en har startet på Vg3 skole og en følges opp av NAV. Skoleåret går 15 elever i ordningen «Skole på byggeplass»

71 Fortsatt gode tannhelseresultater Mange tannhelsepasienter Tannhelsetjenesten i Akershus driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Målsetningen er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å opprettholde en god munnhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten er organisert i fire tannhelsedistrikter (regioner) med 25 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. Alle nye klinikker, og klinikker som rehabiliteres, tilfredsstiller krav til universell utforming, både med tanke på pasienter og de ansatte. Tannhelsetjenesten gir tilbud til innsatte på Ila og Ullersmo. 433 personer er undersøkt/behandlet ved fengslene i fylket. Fra og med oktober 2015 har 82 asylsøkere i aldersgruppen 3-18 år benyttet seg av et tilbud hos tannhelsetjenesten. Det er også gitt tilbud til 288 personer om tannbehandling i narkose på A-hus. Omlag personer i de prioriterte gruppene er under tilsyn av tannhelsetjenesten. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Dette utgjør omlag en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2015 behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene. Samlet for alle pasientgrupper er det ferdigbehandlet færre personer i 2015 enn i 2014, noe som må sees i sammenheng med at 2 mellomstore klinikker holdt stengt store deler av året på grunn av oppgradering. God tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Tannhelseresultatene for 5-åringer var bedre enn året før. 12- og 18-åringer i 2015 var på nivå med året før. Når det gjelder tannhelseresultatet for disse tre gruppene er de blant landets beste og på nivå med sammenlignbare fylker i landet. I tillegg er resultatet bedre enn landsgjennomsnittet. Hovedinntrykket de siste årene er fortsatt at tannhelsesituasjonen i Akershus er stabil. Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjør 80,9 prosent, og er noe dårligere enn året før, som var 82,0 prosent. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. I et nasjonalt perspektiv er resultatet for Akershus for 12- og 18-åringer blant de beste i landet. I gjennomsnitt hadde 12-åringene 0,8 tenner med hull, og 18-åringene i gjennomsnitt 3,3 tenner med hull. Dette er på samme nivå som året før for begge gruppene. Tannhelseresultater 2015 for de ulike aldersgruppene Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Landet 5-åringer, andel undersøkt helt uten hull 80,9 83,0 74,4 82,8 81,9 81,7 12-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,8 0,9 1,0 0,8 0,9 0,9 18-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 3,3 3,4 3,3 3,3 4,1 3,

72 Regionale forskjeller i tannhelsen Det er god tannhelse blant 5-åringer. 4 av 5 har ingen hull. Resultatene varierer likevel noe mellom de fire tannhelsedistriktene. Resultatene for 5-åringer er best i Follo. Tannhelsen hos 12-åringer er også god, og det er små forskjeller i tannhelse mellom tannhelsedistriktene. Det var gjennomsnittlig 0,8 tenner med hull i Det har generelt skjedd en positiv utvikling i tannhelsen for 12-åringer siden Når det gjelder andelen av 12-åringer med størst problemer; dvs. 5 eller flere tenner med hull var målet for året at det skulle være under 3 prosent. Resultatet ble 2,3 prosent for fylket som helhet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, og de største problemene finnes i kommunene Enebakk, Eidsvoll og Ullensaker. Kommunene Frogn og Fet har de beste tannhelseresultatene blant 12-åringer

73 18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 3,3 tenner med hull i 2015, og dette er en bedre situasjon enn i 2010 (3,9 hull). I kommunene på Romerike hadde ungdom i 2015 gjennomsnittlig 3,5 tenner med hull, mens i Asker-Bærum hadde de i gjennomsnitt 3,0 tenner med hull. Andelen av 18-åringer med størst problemer; dvs. med 10 eller flere tenner med hull utgjorde 6,4 prosent og er på samme nivå som året før. Det er også store regionale forskjeller for denne gruppen. Asker og Bærum ligger på 5,7 prosent, mens Øvre Romerike har 7,2 prosent. Høy andel undersøkt og behandlet i de prioriterte gruppene Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. De som er prioriterte settes i ulike grupper. Det var totalt personer i prioriterte grupper i Akershus i Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette er flere enn i Andelen under tilsyn har økt i de prioriterte gruppene. Nå er f.eks. nesten 96 prosent av barn og ungdom 1-18 år under tilsyn i Akershus. Gruppe Nøkkeltall tannhelse - kapasitet Akershus Landet Personer under tilsyn (%) 1) A Barn og ungdom 1-18 år 95,6 96,4 95,2 94,8 95,0 98,1 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 95,7 94,2 95,1 94,8 93,6 91,1 C1 Eldre og uføre i institusjon 77,6 75,3 71,4 72,9 78,3 79,1 C2 Personer i hjemmesykepleie 24,5 24,8 23,7 25,1 24,4 31,3 D Ungdom år 80,2 73,0 67,1 65,2 69,5 77,2 1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging I alt er personer (gruppe A-F) undersøkt/behandlet og det er 742 flere enn året før. Gruppe E er innsatte i fengsel og gruppe F er voksne betalende. Når det gjelder dekningsgraden for gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, omfatter tallgrunnlaget i KOSTRA langt flere personer enn de som har rettigheter etter tannhelseloven. I tillegg er det mange i gruppen som ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 86,1 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 84,1 prosent i

74 Helsedirektoratet har en kvalitetsindikator som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18- åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren viser hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). Tallene for 2015 for Akershus viser en høy dekningsgrad og lavt frafall. Undersøkt/behandlet siste 3 år, andel i % åringer åringer Gruppe B - psykisk utviklingshemmede Tannhelse og barnevern Helsepersonell har en individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstans som har regelmessig kontakt med barn og unge gjennom hele oppveksten. Offentlig ansatt tannhelsepersonell har en spesiell kompetanse og erfaring når det gjelder å behandle barn og unge og er i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt. I 2015 ble det sendt 67 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 47 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt nesten like mange bekymringsmeldinger på Øvre Romerike som i de øvrige distriktene til sammen. Det ble sendt ut bare to i Asker-Bærum, som var det distriktet med færrest. Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner. I tillegg er det samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjenester, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse. Bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierte mye for 15- og 18- åringer i kommuner i Akershus i De beste resultatene for 18-åringer finnes i kommunene Nesodden, Bærum og Asker. Rælingen, Gjerdrum og Nannestad har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet. Når det gjelder 15-åringene, er det kommunene Nes og Fet som har de beste resultatene, mens størst utfordring er i kommunene Eidsvoll og Hurdal

75 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper. Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen, med unntak av Østfold. Akershus brukte kr pr innbygger. Når det gjelder fylkeskommuner som ligger lavere enn Akershus i Norge, er det Oslo, Østfold og Sør-Trøndelag som er rimeligere. Akershus fylkeskommune ligger fortsatt under landsgjennomsnittet, som viser en kostnad pr. innbygger på kr

76 Øst-Norge i KOSTRA omfatter fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland 71 76

77 Kollektivtransport i vekst Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Ruter har ansvaret for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det ble foretatt totalt 49,1 millioner reiser med regionbuss, 3,7 millioner reiser med båt og 30,4 millioner reiser med tog i Dette utgjorde totalt 83,2 millioner reiser. Det har vært 3,8 prosent vekst i antall påstigninger fra foregående år. Selv om utviklingen går i riktig retning har ikke veksten vært så sterk som det som var målet i Dette skyldes dels at man tidligere år har kunnet øke antall passasjerer innenfor eksisterende kapasitet. Nå krever sterkere vekst imidlertid økt kapasitet og større investeringer. Første halvår 2015 lå veksten an til å være på om lag 2,1 prosent. Etter at tilbudet ble styrket andre halvår, spesielt på Romerike, bidro dette til en vekst på 5,7 prosent siste halvår. Årsvirkningen er dermed 3,8 prosent vekst i Nøkkeltall kollektivtransport Påstigende passasjerer regionbuss i Akershus (mill.) 49,1 48,6 48,0 47,0 Påstigende passasjerer båt i Akershus (mill.) 3,7 3,5 3,4 3,5 Påstigende passasjerer tog i Akershus (mill.) 30,4 28,0 26,2 24,4 Sum kollektivreiser 83,2 80,1 77,6 74,9 Kollektivtrafikkens markedsandel (%) Vognkilometer for bussruter (mill.) Drosjeløyver (antall) Reserveløyver (antall) Brukere med TT-transport pr Elever med skoleskyss 1) ) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler som fylkeskommunen har ansvar for Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 58 prosent siden Befolkningen i Akershus har i samme periode økt med 15 prosent, og biltrafikken med 9 prosent. Figuren illustrerer en relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra år 2000 til Vognkilometer er summen av antall kilometer kjørt i rute

78 Kilde: Ruter As Indeksår 2007 = 100. Grunnen til at kurve for Passasjerer kollektivtransport er stiplet mellom år 2011 og 2012 er at NSB har endret sin metode for beregning av trafikktall fra og med Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB ble da justert fra 22 millioner til 24,4 millioner påstigninger. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 33 prosent i Dette var en økning med ett prosentpoeng fra I Akershus var andelen på 20 prosent, noe som tilsvarer en nedgang med ett prosentpoeng. Det er regionale ulikheter ved at andelen gikk ned med 4 prosent i Follo, mens den økte i de øvrige regionene i Akershus. Markedsandeler (%) Markedsandel totalt Markedsandel Oslo Markedsandel Akershus Markedsandel Follo Markedsandel Asker og Bærum Markedsandel Nedre Romerike Markedsandel Øvre Romerike Kilde: Ruter As Det er statistisk usikkerhet knyttet til både markedsandelene og øvrig statistikk. Figuren som viser trafikkutvikling i Akershus viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken de siste to årene. Kollektivtrafikkens markedsandel i Akershus er imidlertid stabil i samme periode. Ulike datakilder gir ulik grad av statistisk usikkerhet

79 Kundene er tilfredse med kollektivtilbudet 60 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i Resultatet er en liten økning fra 58 prosent i Tilfredshet med siste reise måles også. I Akershus var kundetilfredsheten om bord på 98 prosent i 2015, samme resultat som i Infrastrukturen utvikles Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt medio Reguleringsplanen for Lysaker stasjon forventes vedtatt innen sommeren Reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo forventes vedtatt sommeren Ruter fikk i 2014 i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) 1 om kollektivtransport for Nedre Romerike. Arbeidet med utredningen fortsetter i 2016 og skal etter planen ferdigstilles våren Akershus fylkeskommune har, sammen med Samferdselsdepartementet og Oslo kommune, fått utarbeidet konseptvalgutredningen «KVU Oslo-Navet», som ser på hvordan vi skal sikre framtidig kapasitet for kollektivtrafikken i og gjennom Oslo. Denne ble ferdigstilt høsten 2015, og anbefaler bl.a. at det både bygges en ny metrotunnel og to nye togtunneler gjennom Oslo. Konseptvalgutredningen er vinteren 2016 ute på høring, og parallelt gjennomføres en formell kvalitetssikring av utredningsarbeidet. Politisk behandling vil skje andre halvår Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvar for skyss av ca grunnskoleelever og elever i videregående skole. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Fylkeskommunens totale kostnad til skoleskyss utgjorde i 2015 ca. 320 mill. kr, inkludert spesialskyss med minibuss/drosje hvor det både transporteres elever med nedsatt funksjonsevne og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. Bestillingstransport Forsøket med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal ble evaluert i 2014, og ga positive resultater. Bestillingstransport er et tilrettelagt transporttilbud som kan hente passasjerene hjemme på dagtid og kjøre til kommunesenteret. Det benyttes minibusser som skal være lett tilgjengelige og hvor sjåførene gir en hjelpende hånd. Pr. i dag finnes det ett eller flere tilbud om bestillingstransport i 14 kommuner. I januar 2015 ble det vedtatt å tilrettelegge for bestillingstransport i områder av fylket hvor det ikke er grunnlag for et fast rutetilbud, slik at mobiliteten for alle innbyggerne er sikret. I 2015 er det registrert passasjerer med de forskjellige bestillingslinjene i Akershus. 1 Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I prinsippet skal KVU gjennomføres før prosjektplanlegging etter Plan- og bygningsloven, men i byer og på lengre strekninger vil det alltid foreligge planer på ulike detaljeringsnivå. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Definisjonen er hentet fra Statens vegvesen

80 Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) Formålet med TT-ordningen er at personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, skal ha et tilbud om transport til fritidsreiser. Ordningen hadde brukere pr. desember 2015, med en totalkostnad på 46,1 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør-til-dør-tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. 63 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen. Ordningen hadde et mindreforbruk på 2,8 mill. kr i forhold til budsjett Det er vanskelig å utgiftsberegne ordningen, da det er stor variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster gjennom året. Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter, Sporveien Oslo AS, Oslo kommune og Statens vegvesen om utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel i Akershus. En felles strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo ble vedtatt av fylkestinget Akershus fylkeskommune har det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet. I 2015 ble det ferdigstilt 20 nye innfartsparkeringsplasser for bil og 29 plasser for sykkel. Det er imidlertid mange prosjekter som hadde oppstart og bygges i 2015 som vil ferdigstilles våren 2016, bl.a. to sykkelhotell i henholdsvis Asker og Lillestrøm, som vil gi en betraktelig økning i tilgjengelige sykkelplasser ved to viktige knutepunkt. Drosjetilbudet I Akershus var det i 2015 totalt 639 drosjeløyver og 99 reserveløyver. Samtlige løyvehavere har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. Drosjesentral og antall løyver i 2015 Ordinære løyver Reserveløyver Asker og Bærum Taxi Teletaxi Asker og Bærum (0-TAXI) 78 6 Ski Taxi 32 2 Follo Taxi Nedre Romerike Taxi Taxi 3 Romerike 30 5 Aurskog-Høland og Sørum Taxi 19 7 Øvre Romerike Taxi Totalt i Akershus

81 KOSTRA-tallene viser lave driftsutgifter pr. innbygger Kilde: SSB Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tallene omfatter også særbedriftene innenfor samferdsel for å gi bedre sammenlignbarhet mellom fylkene (konserntall). For Akershus innebærer dette at det fylkeskommunale foretaket Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) inngår i beregningsgrunnlaget. Akershus er blant de fylkene i landet med lavest netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdselsformål. Det er kun Østfold og Vestfold (ikke vist i figuren) som har lavere utgifter pr. innbygger til dette formålet. Netto driftsutgiftene pr. innbygger utgjorde i 2015 kr for Akershus. Dette er en økning på kr 175 fra året før. Akershus ligger kr under landsgjennomsnittet, som utgjorde kr pr. innbygger i

82 Veier, veivedlikehold og trafikksikkerhet Mange gang- og sykkelveier ble bygget ferdig Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av totalt 1 825,1 km fylkesvei. Utførelsen er delegert til Statens vegvesen Region øst. Disponible investeringsmidler i 2015 til lokale veitiltak var 574,5 mill. kr. Det ble i 2015 bygget ferdig 14,8 km gang- og sykkelveier i Akershus. Av dette var 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Dette er 3,4 km mer enn vedtatt måltall for Skoleveier er prioritert. En fullføring av 10-årsplanen for trygging av skolevei i 2024 vil kreve økte investeringsrammer i årene framover. Totalt er det nå 242,1 km gang- og sykkelvei i Akershus langs fylkesveier. Tabellen viser flere nøkkeltall for veisektoren i Akershus. Nøkkeltall samferdsel Trafikkvekst i Akershus - biler (%) 1) 1,7 1,4 0,8 2,1 1,8 Trafikkvekst på landsbasis - biler (%) 2,0 1,7 1,2 1,7 1,5 Bompasseringer i Osloringen pr. døgn (antall) Omkomne i trafikken i Akershus, antall Antall skadde fotgjengere og syklister Fylkesveier (km) 1 825, , , , ,0 Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) 242,1 234,6 226,0 220,4 210,6 Riksveier (km) 426,2 416,6 413,0 415,8 415,7 Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 71,7 69,7 68,0 67,0 65,0 Km fylkesvei med grusdekke 79,0 1) Trafikkvekst er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier Vi tetter hull og forsterker veiene Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har ansvar for utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Større vedlikeholdstiltak bestilles som tilleggsarbeider i driftskontraktene, som egne kontrakter, eventuelt via rammeavtaler. Av totalt 290,6 mill. kr i regnskapsførte driftsmidler gikk 210,4 mill. kr til driftskontrakter. Dekkelegging utgjør den største andelen av vedlikeholdsbudsjettet. Km dekkefornyelse Asfaltert km fylkesvei 167,9 183,1 168,0 229,5 320,5 Asfaltert km gangvei 7,5 4,8 12,5 11,0 9,

83 Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ved overtakelsen av tidligere riksveier i 2010 ble fylkeskommunen den største veieieren i Akershus. I Handlingsprogram for samferdsel i Akershus omtales innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er noen ganger vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting. Vedlikeholdsetterslepet er kartlagt, og det arbeides kontinuerlig med å finne de beste løsningene for å bedre standarden på fylkesveiene. Akershus fylkeskommune har bevilget betydelige midler de siste årene til innhenting av etterslep og Statens vegvesen har utarbeidet en strategi med utgangspunkt i hvilket etterslep det er mest kritisk å få utbedret først. Dekkelegging, rekkverksutbedring og forsterkning er prioritert hittil. I tillegg jobbes det med planer for større rehabilitering av tunneler og bruer. Vegvesenet har utarbeidet en modell for å beregne hvor mye av etterslepet som er innhentet. Statens vegvesen anslår at om lag 20 prosent av vedlikeholdsetterslepet i Akershus er innhentet i perioden fra 2010 til og med Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2015, med fullføring i 2016 eller ,8 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig i 2015, herav 13 km skolevei. Dette er: Prosjekt Kommune Km Ny tverrveg Jessheim Ullensaker 1,2 Fv. 527 Åsvegen Nannestad 0,6 Fv. 427 Ask - Kulsrudgutua (Myragutua) Gjerdrum 0,5 Fv. 28 Kråkstadveien Ski 2,9 Fv. 120 Skedsmokorset- Åsenhagen Skedsmo 0,5 Fv. 176 Møllerstad ved Moreppen Nannestad 1,8 Fv. 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen Skedsmo 1,8 Fv. 204 Heggedal Asker 1,3 Fv. 120 Stranden skole - Kåterudveien Enebakk 3,5 Fv. 155 Tangenveien - Råken Enebakk 0,1 Fv. 156 Dal - Glennekrysset Frogn 0,6 Sum 14,8 Av dette skolevei 13 Det ble reasfaltert 7,5 km gang- og sykkelvei i Akershus. Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er viktige tiltak for å oppnå bedre sikkerhet og framkommelighet for skoleelevene og andre trafikantgrupper som ferdes til fots eller på sykkel. Rapporten Trygging av skoleveier i Akershus ble oppdatert i Med utgangspunkt i denne er det utarbeidet en plan for hvordan skoleveiene med høyest prioritet kan trygges i løpet av 10 år. Ved utgangen av 2015 er 30 av strekningene i den opprinnelige skoleveirapporten fra 2012 bygget eller prioritert i handlingsprogrammene for riks- og fylkesvei. I 2015 ble hele 12 gang- og sykkelveiprosjekter langs fylkesveinettet ferdigstilt. 11 av disse prosjektene er skolevei. 2 av de 12 prosjektene er bygget og forskottert av kommuner, mens 2 prosjekter er bygget og finansiert med riksveimidler

84 Det er en svak nedgang i sykkel- og gangandelen i 2015 fra Dette er marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket sykkel- og gangandelen på de dagene målingene ble gjort i Trafikksikkerhet Fylkeskommunen arbeider for at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Handlingsplan for trafikksikkerhet er en del av dette arbeidet. Planen som ble vedtatt i 2014 gjelder for perioden Planen omhandler hvilke målgrupper og tiltak det bør settes fokus på i kommende planperiode. Viktige områder er barn og ungdom, voksne (menn er overrepresentert i ulykker), eldre bilførere, syklister og rusproblematikk. Et bilde av ulykkessituasjon på veinettet i Akershus blir også presentert i planen. Trafikksikkerhetstiltak i 2015 var bl.a. knyttet til holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom, støtte til skoletiltak gjennom «Gå til skolen - tryggere skoleveg», oppgradering av signalanlegg, skilting, sikring av gangfelt eller andre trafikkfeller, samt vegetasjonsrydding (vilttiltak). Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». En omfattende del av trafikksikkerhetsarbeidet skjer i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk. På fylkesveinettet gjennomføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. I 2015 ble det gjort tiltak på 12 km av fylkesveinettet etter inspeksjon. 8 personer omkom i veitrafikken i Akershus i Av disse omkom 6 personer på fylkesvei. Det var 1 fotgjenger og ingen syklister blant de omkomne. Tallene for hardt skadde vil ikke være klare før i mai 2016, men tallene som foreligger ved årsskiftet viser en positiv utvikling der færre ble hardt skadd i trafikken i 2015 enn foregående år

85 Spennende kulturopplevelser Intensive planprosesser innen regional kulturutvikling, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er snart i mål. Politisk behandling gjennomføres i løpet av Regional kulturutvikling I 2015 har fokuset for den regionale kulturutviklingen i Akershus fylkeskommune vært på utviklingen av en helhetlig plan for kunst- og kulturfeltet. Planen skal favne bredt og det har vært lagt vekt på stor grad av involvering fra kunst- og kulturfeltet i planprosessen. Rundt 500 aktører, både profesjonelle, amatører og frivillige, har deltatt på til sammen ni dialogmøter i løpet av høsten. Det ble gjennomført dialogmøter både for de enkelte kunstuttrykkene og mer tverrsektorielle møter, inkludert ett for unge kulturaktører. I tillegg har det blitt utarbeidet et kunnskapsgrunnlag med statistikk knyttet til befolkningens kulturbruk og kommunenes engasjement på feltet. Det har også blitt opprettet en egen nettside for kulturplanprosessen, hvor en rekke aktører har bidratt med innlegg og innspill i løpet av året. Kulturplan for Akershus skal ferdigstilles våren Det ble arrangert en studiereise for Akershus kulturforum til København og Malmö, med vekt på kulturplanlegging og samarbeid. I prosessen knyttet til et nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm er det jobbet videre med å utvikle en ny driftsmodell for Akershus Kunstsenter, samt å forankre kunstsenteret bedre i Skedsmo kommune. Mye falt på plass i løpet av desember, og det jobbes videre med saken i Det var stor interesse for tilskuddsordningen for prosjekter innenfor det profesjonelle kunstog kulturlivet, som reflekterer et stort behov for finansiering til produksjon og formidling. Kulturproduksjon og formidling Mediefabrikken talentutvikling fra 16 til 30 år I Filmparken på Jar tilbyr Mediefabrikken veiledning og aktiviteter for unge talenter på filmområdet. Mediefabrikken er et kompetansesenter på sitt område, både regionalt med Akershus og resten av Viken-regionen som nedslagsfelt, nasjonalt, og i et europeisk perspektiv gjennom deltakelse i nettverket Screen Talent Europe. Spesielt har det nasjonale nedslagsfeltet blitt styrket i 2015 med tilskudd til et nytt nasjonalt talentutviklingsprogram fra Talent Norge AS. Tiltaket FilmLab Norge settes i gang i I 2015 har Mediefabrikken arrangert over 26 ulike kurs, verksteder, visninger og talentutviklingsprogrammer, blant annet Viken Akademiet og Viken Vox. Mediefabrikken har i løpet av året hatt 40 filmskapere inne i lengre veiledningsforløp, og har lånt produksjonsutstyr til over 80 produksjoner. Gjennom satsingen Kortfilmskolen har over 200 elever fra medielinjene i Viken-regionen deltatt på idéutviklingsverksted i skolen

86 Mediefabrikken jobber med filmskapere fra år, med et særlig fokus på gruppen mellom endt utdanning og profesjonelt virke. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (Dks) skal ha tilbud for alle elever i Akershus og aktiviteten er stor. Ordningen omfatter alle 260 kommunale grunnskoler ( elever), 34 fylkeskommunale videregående skoler og 2 folkehøgskoler ( elever), med tilsammen elever. Om lag 350 utøvere har levert 3-4 tiltak i abonnementsordningen for kommunene og Dks-tilbud til videregående skoler. Av spillemidlene for tiltak i grunnskolen fordeles 2/3 til fylkeskommunen og 1/3 til kommunene. Abonnementsordningen sikrer at alle elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud av høy kvalitet med forutsigbarhet i alle ledd. Myldremidler fra fylkeskommunal andel medfinansierer interkommunale samarbeidsprosjekter i ordningen. Tilrettelagte produksjoner er utviklet spesielt for elever med tilrettelagt opplæring uavhengig av kommune og skoletype. Et fagråd sikrer kvalitet og mangfold. Nettverket samles for presentasjon av program, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Samproduksjoner er prosjekter der kunstområder samarbeider. Synergi mellom ressurser og kompetanse gir rom for satsing på tematikk og formidlingsmetode. At flere kunstuttrykk slås sammen til et utvidet arrangement gir mulighet for mer effekt på skolene. Se nettsiden Den kulturelle skolesekken for aktuelle tiltak i de enkelte skoler og klassetrinn. Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken, 2015 Grunnskole Videregående skole Grunnskole Videregående skole Musikk: Produksjoner 30 7 Antall produksjoner 21 5 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Film: Kulturarv: Antall produksjoner 19 8 Antall produksjoner 15 5 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 14 7 Antall produksjoner 22 5 Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum Tilrettelagt for grs og vgs: 1) Samproduksjoner: Produksjoner 8 Produksjoner 3 Arrangementer 48 Arrangementer 31 Publikum 751 Publikum ) grs = grunnskole, vgs = videregående skole. Tall gjelder for både grunnskole og videregående skole

87 Regional bibliotekutvikling og bibliotekoppgaver Prosjekter og kompetansehevende tiltak Prosjektet Just Read It! ble gjennomført i Prosjektet har kombinert lesestimulering og ny teknologi tilpasset ungdom i alderen år. Målet med prosjektet har vært å presentere aktuelle ungdomsbøker samtidig som at målgruppen selv ble oppfordret til egenaktivitet gjennom web-appen Just Read It. Fylkesbiblioteket har i tillegg jobbet med prosjektet Webløft i samarbeid med flere andre fylkesbibliotek. Målet med prosjektet er å gjøre bibliotekene i stand til å utvikle og drifte gode nettsider tilpasset brukernes behov. Fylkesbiblioteket har gjennom året gjennomført en rekke faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekansatte i fylket med vekt på bl.a. bibliotekenes rolle som formidlingsarena og tverrkulturell møteplass. Bibliotekbussen Fra og med høsten 2015 har fylkesbiblioteket faset ut driften av den ene bibliotekbussen i Akershus. Dette har medført en omstrukturering av bibliotekbusstilbudet i fylket. De generelle rutene er lagt til ettermiddags- og kveldstid slik at flere innbyggere kan benytte seg av tilbudet. Digitalt innhold i bibliotekene Gjennom plattformen e-bokbib har fylkesbiblioteket og folkebibliotekene i løpet av året hatt et utstrakt samarbeid om innkjøp av e-bøker til innbyggerne i Akershus. I 2015 utgjør e- bokutlånet ca. 2,5 prosent av det totale utlånet i Akershus, og det øker. På slutten av 2015 framforhandlet fylkesbiblioteket en felles avtale om tjenesten Press Reader - og fra 2016 kan folkebibliotekene og skolebibliotekene i den videregående skolen gi bibliotekbrukere direkte tilgang til over aviser og tidsskrifter på 60 forskjellige språk. Litteraturfestivalen Litteraturfestivalen i Akershus ble arrangert for sjette gang i Åpningen var lagt til Nes bibliotek i oktober. Tor Åge Bringsværd holdt et foredrag som var skrevet spesielt til Litteraturfestivalen. Foredraget kan sees i sin helhet på festivalens hjemmeside. Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for en del av de arrangementene som skjer i løpet av festivaluka. Nøkkeltall fylkesbibliotek Antall møter, kurs, seminarer Antall deltakere på møter, kurs, seminarer Utlån bibliotekbussen Utlån annet (inkl. Ullersmo) Utlån klassesett Utlån e-bøker (totalutlån i Akershus)

88 Idrett og friluftsliv Arbeidet med ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er videreført. Det sentrale har vært meget aktiv satsing på å forankre planen eksternt i kommuner, frivillige organisasjoner og internt i fylkeskommunen. Det forventes vedtak i fylkestinget i oktober Sykkelstrategi for Akershus er vedtatt og innarbeides i nevnte plan. Dialogen med regionale friluftslivsorganisasjoner i Akershus ble styrket gjennom bilaterale møter. Turskiltprosjektet har bidratt til flere merkede turstier i Akershus. Friluftslivets år 2015 ble markert i hele Akershus i samarbeid med frivillige organisasjoner og kommuner. Det flerårige prosjektet «Kartlegging og verdisetting av områder for friluftsliv i Akershus » ble startet opp med at det ble inngått avtale om gjennomføring av prosjektet i seks pilotkommuner. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet, fylkeskommunen og kommunene. Forstudien til videre arbeid med utviklingsprosjektet Nordre Øyeren og Fetsund Lenser er videreført med søknad om statlig medvirkning i prosjektet. Ved fordeling av fylkeskommunale og statlige midler til kommuner og friluftslivsorganisasjoner har tiltak i byer og tettsteder blitt prioritert. Fylkeskommunen fordeler statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2015 rekordsummen 101,2 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg (både ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg). Dette er det høyeste beløpet tildelt noe fylke noen gang. Midlene ble fordelt på 68 ordinære anlegg, hvorav 13 av disse var anlegg for friluftsliv. I tillegg ble det tildelt midler til 31 nærmiljøanlegg. Ett av disse var til friluftsliv. Region Ordinære idrettsanlegg Godkjent Tildelt sum søknadssum Region Nærmiljøanlegg Godkjent Tildelt sum søknadssum Asker/Bærum Asker/Bærum Nedre Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Øvre Romerike Follo Follo Sum Sum Akershus fylkeskommune fikk tildelt 8,3 mill. kr til lokale kulturarenaer. Dette er 2,4 mill.kr mindre enn året før. Inkludert renter og inndratte midler ble det gitt tilsagn om 13,1 mill. kr til 11 ulike prosjekter i Prøveordning med statstilskudd til livssynsnøytrale seremonirom ble ikke videreført i statsbudsjettet for Ordningen er opphørt

89 Folkehelse Fylkeskommunen har fokus på folkehelse i alt vi gjør, og bidrar til å fremme god helse i hele Akershus. For å sikre dette har vi også i 2015 sett på kommunale og regionale planer med folkehelseøyne, bl.a. i forhold til å tilrettelegge for utvikling av attraktive og helsefremmende lokalsamfunn, økt hverdagsaktivitet samt gode miljø- og kollektivløsninger. I tillegg til å se på folkehelse i et samfunnsperspektiv har vi også tatt et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over påvirkningsfaktorer og helsetilstanden til befolkningen. Vi har videreført folkehelsepartnerskap med alle kommunene i fylket og tilrettelagt for kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom aktører som jobber med folkehelse i vårt fylke både på egen hånd, og i samarbeid bl.a. med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samtidig arbeider vi konkret, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, for å bedre folkehelsen i vår region. Årlig bevilges det også ca. 12 mill. kr til styrking av skolehelsetjenesten på alle videregående skoler i Akershus. I fjor ble også budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger økt. Dette er viktige supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikk. I tillegg til forvaltning av ulike støtteordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke på innen folkehelse, har fylkeskommunen en egen tilskuddsordning rettet direkte mot utvikling av gode fysiske og/eller psykososiale skolemiljø i de videregående skolene. I perioden 2013 til 2016 gjennomfører vi i tillegg et større forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Dette er rettet mot å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Frivillighet Frivilligheten i dag utgjør en stor og selvstendig del av samfunnet, og det bidrar til en betydelig verdiskaping både for den enkelte, og for storsamfunnet som helhet. Frivilligheten skaper felleskap, som bidrar til en bedre hverdag for mange mennesker. Den gir også kompetanse, erfaring og mestringsfølelse for enkeltindividet. Akershus fylkeskommune har lange og gode tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor. Høsten 2015 ble arbeidet med å oppgradere «Frivillighetsmelding 2010» igangsatt. Den skal beskrive status og utfordringer for det frivillige engasjementet i lys av samfunnsutviklingen generelt og folkehelseperspektivet spesielt. Fylkeskommunen gir grunnstøtte til frivillige organisasjoner, tilskudd til aktiviteter og prosjekter og har flere paraplyorganisasjoner som partnere. Aktivitetsmidlene på ca. 2,4 mill. kr har finansiert ulike regionale tiltak som Ungdommens kulturmønstring, Ungdommens kulturleir, ulike konserter, teater, samt kunst og kulturaktiviteter i sosiale institusjoner. Prøv selv-ordningen ble igangsatt høsten En tilskuddsordning som ønsker å fange opp egenorganiserte aktiviteter for ungdom. Strukturelle og kulturelle endringer skjer raskt. Ungdom er raskest ute med å plukke opp disse og aktiviteter som ikke er en del av det tradisjonelle organisasjonslivet. Konferansen Hat, vold og trakassering ble gjennomført våren Målgruppen var ledere i fritidshus og annen «uorganisert ungdom». Temaene var bl.a. hatprat og hvordan denne språkbruken virker, i tillegg til trusler om vold på nett. Høsten 2015 var temaet Norge og Europa i endring - nye utfordringer for en ny generasjon. Overordnet tema var sosial ulikhet, sosial mobilitet og valgmuligheter

90 Følgende tabell viser tilskudd til frivillige organisasjoner fra fylkeskommunen de siste fem årene: Tilskudd til kulturorganisasjoner (Tall i kroner) Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) Tilskudd idrettsmidler - særkretser Tilskudd friluftsorganisasjoner Idrett og friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Tilskudd barne- og ungdomsråd (ABUR) Tilskudd voksenopplæringsorganisasjoner/studiearbeid Tilskudd ungdom og fritid Tilskudd fellesorganisasjoner voksenopplæring (VOFO) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Regionalt kompetansesenter LLH avd. Oslo/Akershus Dissimilis Tilskudd diverse organisasjoner Sum

91 Kulturminner som ressurs for utvikling Museumsarbeid i fylket Fylkeskommunens bidrag til museumsdriften utgjorde 24,2 mill. kr i Etter museumsreformen som ble innledet ved tusenårsskiftet er de fleste av fylkets museer samlet i Akershusmuseet. Fylkeskommunen gjennomførte i 2015 en evaluering av denne reformen, utført av Telemarksforskning. Deres rapport vil være viktig for det videre museumsarbeidet i fylket. I forbindelse med dette og på en rekke andre områder har det vært et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og Akershusmuseet. Blant disse kan nevnes forskningsprosjektet Urbane prosesser i Akershus gjennom 500 år, prosjekter i Den kulturelle skolesekken, utgivelsen av boka Akershus - et kulturhistorisk riss og prosjektet Riktig Restaurering Akershus. Utvalgte kulturminner gis varig vern De ni temaområdene i handlingsprogrammet til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, er grunnlaget for prioritering av vår innsats. Statstilskudd på 4 mill. kr ble fordelt til privateide fredete bygninger i 2015, og 0,8 mill. kr i fylkeskommunale tilskudd ble fordelt til bevaringsverdige bygninger. Fredningsforslagene for kulturlandskapet omkring den fredete Markerud gård i Nittedal, gården Østre Jøndal i Eidsvoll og Handelshuset i Drøbak, Frogn kommune ble fullført av fylkeskommunen og formelt vedtatt av Riksantikvaren. Det var ny framdrift i fredningen av hage og landskap omkring Froen gård i Frogn, som er den siste av de gjenværende fredningssakene i Akershus. 45 personer som hadde gjort funn med metallsøker eller mente at de hadde funnet kulturminner som gravhauger, helleristninger og fangstgroper henvendte seg til vår ordning Mitt kulturminne. 114 gjenstandsfunn fra metallsøkere ble levert inn til Kulturhistorisk Museum, og 9 nye faste automatisk fredete kulturminner ble registrert. Blant gjenstandene som ble levert inn til oss i 2015 var en såkalt Hedebymynt. Dette er den eldste typen mynter i Skandinavia, preget i Hedeby i Danmark på 800-tallet. Tidligere er det kun funnet fem slike i Norge. Samarbeidet med kommuner, tiltakshavere og eiere styrkes Prosjektet Kulturminnekommunen er videreført i 2015, og har styrket samarbeidet med kommunene om kulturminnevern. Heldagsbesøk til kommunene, med gjensidige orienteringer og dialog ble videreført. Ved utgangen av året hadde de aller fleste kommunene fått besøk. Det er avholdt to fagsamlinger for kommunene. I tillegg til det eksisterende kulturminnenettverket på Romerike initierte vi et tilsvarende nettverk mellom Follo-kommune og Asker og Bærum. Tettere samarbeid og tilskudd til kommunal registrering og planlegging har bidratt til økt kompetanse, god rolleforståelse og smidigere prosesser. Det har vært god aktivitet i en rekke av kommunene med hensyn til utarbeidelse eller rullering av kulturminneplaner. Fylkeskommunen har gitt direkte tilskudd til dette arbeidet, og vi har formidlet tilskuddsmidler fra Riksantikvaren

92 Gjennom arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har kulturminnenes betydning for god by- og tettstedsutvikling blitt løftet fram. Fylkeskommunen har arrangert et godt besøkt fagseminar for kommunene om dette temaet, og bistått i kommunenes arbeid med å kartlegge og verdivurdere kulturminner i tettstedene. Planleggings- og byggeaktiviteten er stor i Akershus, og vi gir løpende råd og veiledning til kommunene i plan- og byggesaker. Det er gjennomført en rekke befaringer med tiltakshavere, kommuner og andre for å kvalitetssikre prosessene og sikre viktige kulturminneverdier. Dispensasjonssaker er behandlet, for fredete bygninger og anlegg i både privat og kommunal eie. De fleste sakene med konflikt mellom kulturminnehensynene og andre interesser er løst gjennom dialog. Fortsatt deltagelse i forsøksordningen med fylkeskommunal dispensasjonsmyndighet for visse kategorier automatisk fredete kulturminner har gitt raskere saksbehandling og lavere utgifter til arkeologiske undersøkelser. Vår arkeologiske feltenhet har i løpet av 2015 gjennomført 140 små og store arkeologiske registreringer etter kulturminnelovens 9. Feltenheten har bl.a. avsluttet de arkeologiske registreringene i forbindelse med ny E18 fra Vinterbro til Østfold grense, gjennom Ski og Ås kommune. Registreringsprosjektet har pågått siden 2012, og til sammen er det registrert nærmere 200 lokaliteter med kulturminner. Feltenheten har i løpet av årets feltsesong også gjennomført arkeologiske registreringer i forbindelse med ny InterCity jernbane fra Venjar til Langseth i Eidsvoll kommune. Kunnskap om kulturarven formidles Utgivelsen av praktverket Akershus - et kulturhistorisk riss var et stort løft for 2015 for å formidle kulturarven. Boka viser hvordan fylkets kulturhistorie kan leses gjennom de kulturminnene vi arbeider med, og ble meget godt mottatt. Flere større skilt- og tilretteleggingsprosjekter ble fullført i Kultursti langs Glomma i Sørum, kultursti i Frogn og skilting av helleristninger på Dalbo gård i Bærum. Det er også skiltet tre krigsminner i Frogn - MS Sørland, det første sivile skipet som ble senket 9. april 1940, det første tyske flyet som ble skutt ned, ved gårdene Knardal og Fuglesang, og «slaveskipet» DS Donau ved Skiphelle. I tillegg ble steinalderboplassen Nøstvet i Ås skiltet, et gravfelt ved Algarheim i Ullensaker og industrihistorie ved Eidsverket konferansesenter på Bjørkelangen, Aurskog-Høland. Fylkeskommunen har bl.a. satset på universell utforming, bruk av QR-koder og innovative belysningsløsninger. Det er etablert et godt samarbeid med frivilligheten og museene om formidlingsarbeid gjennom kurs for historielag, foredrag, utstillingsarbeid og annet. Arkeologene har gitt et omfattende bidrag til hollendertidsutstillingen Hulter til Bulter - da verden kom til Follo på Follo Museum. Utstillingen omhandler kulturmøter gjennom handel og sjøfart i perioden fra 1500 til 1750, og er basert på de arkeologiske funnene fra Son i Vestby kommune

93 Gjennom vårt samarbeid med Fortidsminneforeningen, avdeling Oslo og Akershus, om kursserien «Ditt verdifulle nabolag» er det skapt ny interesse for kulturminneverdiene i folks eget nærmiljø. Prosjektet Arkeolog for én dag i Den kulturelle skolesekken på Follo Museum har også i år gitt hundrevis av skoleelever førstehånds erfaring med kulturarven og med arkeologi som metode. Kulturarven er grunnlag for utvikling og verdiskaping Prosjektet Riktig restaurering Akershus har i 2015 omfattet både Follo og Asker og Bærum. Årets håndverkerkurs var knyttet til istandsettelsen av husmannsplassen «Garlaus», som eies av Bærum kommune. Gjennom kurs og gratis rådgiving bidrar prosjektet Ressurssenter for eldre landbruksbygninger til at eiere av verneverdige landbruksbygninger har lært mer om muligheter for verdiskaping. Det ble i 2015 lagt til rette for felles organisering av de to prosjektene, som ble gjennomført fra årsskiftet. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med flere om utviklingsprosjektet Mulighetenes arena på Fetsund lenser/nordre Øyeren. Pilegrimsleden har også i 2015 vært en prioritert verdiskapings- og folkehelsesatsing i vår egen regi, bl.a. gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger. Aktiviteten har økt merkbart i 2015, både når det gjelder bruk av leden og produkt- og tilbudsutvikling med støtte fra fylkeskommunen

94 Et konkurransedyktig næringsliv Positiv næringsutvikling Den relative sysselsettingsveksten i Akershus har vært meget god på 2000-tallet, og veksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Både offentlig og privat sektor har vokst mer i Akershus enn i landet som helhet, målt i antall nye arbeidsplasser. Den relative forskjellen er størst i privat sektor. Mens antall arbeidsplasser i privat sektor i Akershus økte med 30,4 prosent fra 2000 til 2014, har veksten på landsbasis vært 15,9 prosent i samme periode. Akershus hadde en liten nedgang i antallet arbeidsplasser i privat sektor etter finanskrisen, men veksten har vært sterk siden Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Akershus økte med 26,3 prosent fra 2000 til På landsbasis har veksten i offentlig sektor vært høyere enn veksten i privat sektor. Dette er ikke tilfellet i Akershus, hvor det er privat sektor som er pådriver i arbeidsplassveksten. Figuren under viser indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Akershus og Norge, fra 2000 til Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor ,4 126,3 120,2 115,9 Akershus privat Akershus offentlig Norge privat Norge offentlig Kilde: Telemarksforskning

95 Telemarksforsknings regionale analyse for Akershus 2015 viser at verdiskapingen i næringslivet i Akershus var på 150 milliarder kroner i Næringslivet i Asker og Bærum sto for om lag halvparten av verdiskapingen i Akershus. Produktivitet kan måles som verdiskaping pr. ansatt. Verdiskapingen pr. ansatt i Akershus var på om lag kr i 2014, og var nest høyest blant fylkene i Norge bare næringslivet i Rogaland hadde høyere produktivitet. Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet, viser at Akershus i perioden var ett av de tre beste fylkene i Norge. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innen forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer snaut 5 milliarder kr i Akershus mot 5,2 milliarder kr i Oslo. Det er imidlertid store regionale forskjeller innad i Akershus næringslivet i Asker og Bærum står for 90 prosent. Mange prosjekter og programmer Fylkeskommunens ressurser innen næringsutvikling blir i all hovedsak disponert til prosjekter og programmer som skal bidra til å nå fylkeskommunens næringspolitiske hovedmål om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Fokuset er i stor grad rettet mot innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Lillestrøm, Ahus/Lørenskog og Fornebu/Vestregionen. Disse kunnskapsmiljøene er sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen viktige drivkrefter for næringsutviklingen i fylket. Satsingen gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, kommunene i Akershus, regionale kunnskapsmiljøer og andre aktører innen offentlig og privat sektor i begge fylker. Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i juni Handlingsplan er under utarbeidelse med igangsetting av tiltak i Kjeller Innovasjon er en av fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere som kommersialiseringsaktør i regionen. Fylkeskommunen støtter opp om Kjeller Innovasjons satsing gjennom medfinansiering av ulike tiltak. Kjeller Innovasjon har i 2015 økt innsatsen innen internasjonalisering, både gjennom prosjekter og selskaper. Samtlige bedrifter i inkubatorene har internasjonalt potensial og deltar i internasjonaliseringsprosesser. I 2013 startet fylkeskommunen, Ås kommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og flere av forskningsinstitusjonene på Ås en prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Det er utarbeidet et strategisk dokument som skal følges opp av handlingsplaner. Samarbeidet er ytterligere styrket i løpet av Institusjonene på Ås har etablert Kompetansesenter for innovasjon. Inkubator Ås AS er etablert med medfinansiering fra fylkeskommunen. Gjennomføring av flere tiltak i handlingsplanene fortsetter i Den desentraliserte etablererveiledningstjenesten i Akershus ble videreført i Delregionene er ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen. Ca etablerere gjennomførte kurs/veiledning

96 Regionalt innovasjonsprogram og VRI Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune med mål om å styrke regionens internasjonale konkurransekraft. Programmet omfattet til sammen 25 samarbeidsprosjekter innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ressursinnsatsen fra fylkeskommunen var på 11 mill. kr. Dette utløste totalt 34 mill. kr. Fra 2016 vil Regionalt innovasjonsprogram inngå som et av flere tiltak i handlingsplan for Regional plan for innovasjon og nyskaping. Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i Forskningsrådets program for regional innovasjon (VRI). Innsatsen rettes mot helse/medtech, fornybar energi og IKT var et aktivt år. I VRI Helse er det satset på lokal, regional og internasjonal kompetansemegling med formål å øke kunnskapen om og anvendelsen av EU-programmet Horisont To prosjekter nådde opp og mottok støtte på til sammen 2 mill. euro. Det ble til sammen utløst minst 24 mill. kr i støtte til helsebedrifter i Innenfor fornybar energi har OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) styrket koblingen mellom forskning og næringsliv. Dette har resultert i økt prosjektaktivitet. I regi av IKT-satsingen i VRI er det gjennomført 15 kompetansemeglinger og gitt støtte til to bedriftsprosjekter. Hovedstadsområdets nettverk for IKT-ledelse og -styring ble etablert i 2014 og har nå over 450 deltakere. Regionale forskningsfond Hovedstaden og teknologifond Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har et felles regionalt forskningsfond (RFFH). RFFH lyste ut midler til flerårige prosjekter for 155 mill. kr i På grunn av den store tildeling av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt egne utlysninger av hovedprosjekt i Fondet har imidlertid deltatt i en fellesutlysning, Velferdsteknologi i eldreomsorgen, sammen med Oslofjordfondet og RFF Agder. Der ble det lyst ut 15 mill. kr i samarbeid med de andre seks fondsregionene, Mobiliseringstiltakene ble endret til å gjøre søkerne i stand til å komme videre i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Horizon 2020). Fondet mottok 22 søknader til mobiliseringstiltakene gjennom året med løpende søknadsfrist. 10 søknader ble innvilget støtte på til sammen 5,5 mill. kr. Akershus fylkeskommune er den største aksjonæren i Akershus Teknologifond AS (ATF). Fylkeskommunen og Kjeller Innovasjon gikk i 2009 sammen om å opprette fondet, som skal investere i vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Siden etableringen av ATF har det skjedd en betydelig verdiøkning på fondets investeringsportefølje. Dette har gitt grunnlag for å hente inn nye midler fra eksterne investorer til videre verdioppbygging gjennom etablering av nye fond (Norsk Innovasjonskapital- NIK) med ATF på eiersiden. ATF har, direkte og indirekte, bidratt til å tilføre over 400 mill. kr til vekstbedrifter fra FoU-miljøer. 250 mill. kr har gått til vekstselskaper i regionen. ATF har i 2015 investert 7 mill. kr fordelt på 9 oppstartsselskaper i regionen. Vekst i reiselivet Fylkeskommunen samarbeider med Akershus Reiselivsråd for å fremme vekst i reiselivsrelaterte næringer. Akershus står for 15 prosent av verdiskapingen i norsk reiseliv, noe som tilsvarer 10,8 milliarder kr (2013), og mye av dette er knyttet til luftfart. Mens antallet hotellovernattinger i Norge har økt med 12,8 prosent de siste fem årene, er tilsvarende tall for Akershus 26,9 prosent. Selv med en nedgang i forretningsrelaterte overnattinger i

97 kan Akershus vise til positive tall, hvor ferie- og fritidstrafikken hadde en vekst på 26,8 prosent. Akershus er fremdeles landets største kurs- og konferansefylke. Samarbeid med EU Fylkeskommunen har i 2015 prioritert mobilisering til deltagelse i EU prosjekter både for private og offentlige aktører. Formålet med dette arbeidet er å øke vekst- og innovasjonstakten i regionen gjennom EU-programmenes kompetanseheving ved samarbeid på tvers av landegrensene. Dette er i tråd med regjeringens målsetting om økt utnyttelse av de EU-finansieringsordningene Norge deltar i. Akershus fylkeskommune har blant annet i 2015, som ett av to norske fylker, fått godkjent en søknad i EU Horisont 2020 program for innovasjon og forskning. Fylkeskommunen har i 2015 fortsatt profilert sin posisjon som en europeisk foregangsregion innen alternative drivstoff for transport. Fylkeskommunen er etterspurt som foredragsholder og prosjektpartner på grunn av suksessen med el-biler og sitt ambisiøse mål innenfor hydrogen som energikilde. Videre har fylkeskommunen fortsatt arbeidet for bedre grensekryssende togtransport gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet og den Skandinaviske Arena. Fylkeskommunen har i 2015 vært aktiv innen ARC (Airport Regions Conference) for å utvikle europeiske flyplassregioner. Gjennom europeisk samarbeid har det også blitt innhentet verdifull kompetanse i by- og tettstedsutvikling, og ikke minst i utviklingen av felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Både elever og lærere har utviklet seg gjennom deltagelse i ulike skole- og elevutvekslingsordninger gjennom Erasmus+ programmet

98 Foregangsfylke for klima og miljø Fylkeskommunen legger ned betydelig innsats for å redusere klimagassutslipp, med sikte på at Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Veitrafikk står for 72 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Vår viktigste innsats er derfor å bidra til å endre transportbehov, å påvirke transportvalg, til tidlig introduksjon av fornybare drivstoff, og til å unngå helseskadelige utslipp. Vi arbeider derfor for redusert bilbruk og økt tilrettelegging slik at flere vil gå, sykle og velge kollektivtransport. Fylkeskommunens mål er at det økte transportbehovet pga. befolkningsveksten skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Bærekraftig transport og energibruk Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø prioriteres innen næringsutvikling, og det fremmes samspill mellom aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling. På disse fagfeltene har Akershus kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt. Akershus får Norges første hydrogenstasjon med stor kapasitet Akershus arbeider ut fra Hydrogenstrategi , og det arbeides med å realisere tiltak i hydrogenstrategiens handlingsprogram. I 2015 ble det gitt støtte til to hydrogenstasjoner, hvorav den første vil komme på Høvik og etter planen stå ferdig i juni Dermed har vi tatt et viktig skritt mot 2025-målet om minst hydrogenbiler og 100 busser i Osloregionen. Vi arbeider for å etablere en flåte hydrogendrosjer rundt stasjonen, med et langsiktig mål om at en vesentlig del av akershusdrosjene går på hydrogen. En forstudie som anbefaler utvikling av hydrogenbaserte løsninger på og ved Oslo Lufthavn, ble ferdigstilt i 2015, og vil bli fulgt opp. Fylkeskommunen gjennomførte i november 2015 en nasjonal konferanse for aktører i privat og offentlig sektor om utvikling av infrastruktur for hydrogen. Konferansen viste at det er stor interesse for hydrogen som drivstoff og at det er store forventninger til fylkeskommunens satsing. Flere ladestasjoner til el-biler Arbeidet med å utvikle stasjonsnettverket for normal- og hurtiglading av el-biler er vedtatt videreført, og vil bli fulgt opp med en utlysning i Akershus har flest kommunale energisparekontrakter I 2015 har fylkeskommunen fortsatt arbeidet med støtte til kommunale energisparekontrakter (EPC), og fylket er nå ledende på EPC-kontrakter. Gjennomsnittlig gir kontraktene garanti på vel 35 prosent energisparing

99 Kollektivtransporten viktig for klima- og miljøforbedringer Redusert biltrafikk forutsetter et godt kollektivtilbud, og Ruter hadde i 2015 igjen kollektivvekst i Akershus. Ruter bruker lavutslippskjøretøy som bidrar til reduserte klimagassutslipp, og Kolsåsbanen benytter strøm med opprinnelsesgaranti som sikrer fornybar strøm. Det stilles strenge krav til utslipp fra operatørenes busser og båter i Akershus. Ruter vedtok i 2015 en miljøstrategi fram til 2020, og har igangsatt prosjekt for å fase ut fossile drivstoff innen Regionens fem hydrogenbusser hadde første halvår 2015 relativt godt driftsresultat; i andre halvår ble situasjonen preget av et alvorlig stasjonsuhell som satte fire busser ut av drift. Som del av satsingen på hydrogenbusser deltar fylkeskommunen i et internasjonalt prosjekt for å planlegge nødvendig infrastruktur for fylling av hydrogen til en betydelig bussflåte. Miljøtiltakene på fylkesveiene videreføres Fylkestinget har ønsket å redusere bruk av veisalt på fylkesveiene. Veisalting skal bidra til å bedre trafikksikkerheten vinterstid, men samtidig belastes naturmiljøet. Temperaturveksling rundt frysepunktet, luftfuktighet og nedbør bidrar til ulikt behov for salting. Saltforbruket vil derfor variere fra år til år, også mellom ulike deler av Akershus. Fra fylkeskommunen i 2010 overtok ansvaret for Akershus riksveier har saltmengden gått ned med sju prosent. Vinteren var saltforbruket tonn på våre fylkesveier, mot tonn vinteren , en økning på tonn. Saltforbruk 2014/ / / /12 Saltforbruk Endring fra forrige sesong 21 % -15 % 7 % I nye driftskontrakter settes det krav om å bidra til redusert salting, og noen krav er også innført i inngåtte kontrakter. Våre krav er basert på vegvesenets etatsprogram SaltSMART, som har metoder for å redusere behovet for salting. Flere tiltak har bidratt til redusert bruk av salt de senere år, f.eks. opplæring av alle som skal delta i vinterdriften, høyere krav til brøyteutstyr og mer bruk av sandstrødd snø- og isdekke på vintervei. God luftkvalitet er viktig for et godt bo- og levemiljø, og kartlegging viser at det er behov for overvåkning av luftkvaliteten noen steder i Akershus. I 2015 er en målestasjon for svevestøv og nitrogendioksid etablert sentralt i Lillestrøm. En mobil målestasjon plasseres i Lørenskog i 2016 for å overvåke luftkvaliteten over en periode. På grunnlag av resultatene vil behovet for en permanent målestasjon bli vurdert. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å publisere resultater fra Lillestrøm. Helhetlig ressursforvaltning Krafttak for vannforvaltningen Fylkeskommunen er prosessmyndighet for fem og deltar i åtte av de 11 vannområdene som har areal i Akershus. Regional plan for vannforvaltningen for vannregionene Glomma og Vest-Viken ble vedtatt i Akershus ligger i Glomma vannregion, men har et lite areal i Vest-Viken sørvest i fylket. Vannforvaltningsplanene er sektorovergripende og skal med sine årlige handlingsprogram bidra til et krafttak slik at de fleste vannforekomstene i Akershus innen 2021 har god økologisk-kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. En del 94 99

100 vannforekomster har likevel fått utsatt frist til Vi samarbeider tett med vannområdene, Østfold fylkeskommune (som regionmyndighet) og de øvrige fylkeskommunene i Glomma vannregion, dessuten med Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fagmyndighet. Vi har et løpende samarbeid om indre Oslofjord og bidrar i arbeidet mot forsuring av fylkets vassdrag. Vi har i 2015 ikke hatt saker som konsesjonsmyndighet for kraftverk under 1 Megawatt. Myndighet for forvaltning av vilt og fisk Fylkeskommunen deler myndighet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for forvaltningen av høstbare arter av vilt og innlandsfisk i Akershus, og er også myndighet for akvakultur. Vi vurderer jakttider og fiskekultivering, tar ansvar for viltkartlegging, fordeler statlige og fylkeskommunale midler, og gir rådgivning i viltstell til kommuner og private. Forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser Arbeidet med regional plan for masseforvaltning har pågått gjennom 2015, og går til høring tidlig i Planen skal bidra til redusert ressursbruk, en forutsigbar uttaks- og mottakssituasjon og dessuten mindre trafikk, klimagassutslipp og miljøbelastninger. Fylkeskommunen satser på fossilfri oppvarming AFK eiendom FKF har, i tråd med fylkeskommunens strategi om utfasing av fossilt brensel, fortsatt arbeidet med energiomlegging. Fra september 2015 har Kjelle videregående skole lagt om til bioenergi, med en flisfyrt energisentral og bio-olje som spisslast. Energisentralen med nærvarmeanlegg forsyner sju bygninger med varme. Ekstern leverandør eier og drifter energisentralen, nærvarmenettet og kundesentralene i byggene. Anlegget har så langt gode driftsresultater. Ved inngangen til 2016 er Jessheim videregående skole den eneste skolen med fossilt brensel som primær varmekilde. Her vil en ny skole ferdigstilles høsten 2017, med jordvarme som primær varmekilde. Selv om 2015 var et mildt år, var det noe kaldere enn Energiregnskapet for de fylkeskommunale eiendommene viser i 2015 ytterligere nedgang i total energibruk, bl.a. som følge av energireduserende tiltak, bl.a. ved Roald Amundsen videregående skole. Samlet energibruk i 2015 for bygningsmassen til AFK eiendom FKF (eide skoler) var kwh. Målt energibruk for den enkelte energibærer var: Elektrisitet Fjernvarme Flis Pellets Fyringsolje Fjernkjøling kwh kwh kwh kwh kwh kwh

101 Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune hadde et positivt driftsresultat også i Fylkeskommunens brutto og netto resultatgrad er økt i 2015, men ligger lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Sammenlignet med 2014 er merinntekter fra skatt og rammetilskudd hovedårsaken til resultatforbedringen. Bruttoinvesteringer inkl. investeringer hos foretaket AFK eiendom FKF er på nesten mill. kr, herav 894 mill. kr innenfor samferdsel og 273 mill. kr innenfor utdanning

102 Fordeling av utgifter på tjenesteområder Totalt for alle tjenesteområder Sentrale styringsorganer Fordeling av driftsutgifter 1,9 % 6,7 % Politisk styring 12,9 % Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 4,9 prosent Sentraladministrasjon en og adm.lokaler Fellesutgifter fylkeskommunen 78,6 % Kontrollorganer

103 Utdanning og kompetanse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 57,1 prosent Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 49,0 prosent Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 8,1 prosent

104 Plan, næring og miljø Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 2,5 prosent Kultur, frivillighet og folkehelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 6,0 prosent

105 Tannhelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 3,2 prosent Samferdsel og transport 30,6 % Fordeling av driftsutgifter 4,3 % 0,1 % Løyver, TT-transport og bane Planlegging og utvikling Kollektivtransport Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 26,3 prosent 65,0 % Fylkesveier

106 Positivt driftsresultat Positivt driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Akershus fylkeskommune har i 2015 et netto driftsresultat på 276,8 mill. kr, og dette er 3,8 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 185,1 mill. kr. Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 avvik Skatt på inntekt og formue , , ,0 72, , ,6 Rammetilskudd , , ,0-7, , ,6 Andre driftsinntekter , , ,8 55, , ,7 Sum driftsinntekter , , ,8 120, , ,9 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 3 164, , ,5 99, , ,4 Avskrivninger 183,6 0,0 0,0-183,6 161,4 142,8 Andre driftsutgifter 4 028, , ,0 17, , ,5 Sum driftsutgifter 7 377, , ,5-66, , ,7 Brutto driftsresultat 1) 19,2 72,9-104,3 53,7 127,4-48,2 Sum finansinntekter -236,6-184,0-156,2 52,6-314,0-329,5 Sum finansutgifter 124,3 124,6 146,7 0,3 163,9 182,9 Resultat finanstransaksjoner -112,4-59,4-9,5 53,0-150,1-146,6 Motpost avskrivninger -183,6 0,0 0,0 183,6-161,4-142,8 Netto driftsresultat 2) -276,8 13,5-113,8 290,3-184,1-337,5 Sum bruk av avsetninger -462,3-305,1-88,8 157,2-507,5-420,1 Sum avsetninger 554,0 291,6 202,6-262,4 567,4 578,4 Netto interne avsetninger 91,7-13,5 113,8-105,2 59,9 158,3 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3) -185,1 0,0 0,0 185,1-124,1-179,2 1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. Inntekter fra bundne fond trekkes også fra, fordi dette skal avsettes under netto avsetninger. Brutto driftsresultat minus avskrivninger = 164,4 mill. kr. 2) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger). 3) Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger. Overskudd på 185,1 mill. kr framkommer slik: Mindreforbruk driftsutgifter på programområdene Mindreutgifter reguleringspremie pensjon m.m. Merinntekter skatt og rammetilskudd Mindreutgifter renter Mindre overføring fra drift til investeringer Sum 99,5 mill. kr 4,0 mill. kr 65,4 mill. kr 0,4 mill. kr 15,8 mill. kr 185,1 mill. kr

107 I henhold til gjeldende regler anbefales 84,3 mill. kr av mindreforbruket på programområdene overført til bruk i Av overskuddet er 15,8 mill. kr driftsfinansiering av investeringer som ikke påløp i 2015, slik at dette foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer i I tillegg skal 7,4 mill. kr av merforbruk på virksomhetene inndekkes i Etter dette er 92,5 mill. kr av overskuddet for 2015 foreslått avsatt til disposisjonsfond. Fylkeskommunens brutto og netto resultatgrad er økt i 2015, men ligger lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Sammenlignet med 2014 er merinntekter fra skatt og rammetilskudd hovedårsaken til resultatforbedringen. Resultatet har i hele perioden siden 2011 vært lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Dette skyldes at fylkeskommunens utgiftsvekst samlet i perioden har vært betydelig sterkere enn inntektsveksten. Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer som i de siste årene. Utbytte er redusert fra 170 mill. kr årlig til 130 mill. kr i 2015 og vil ytterligere gå ned de neste årene. Usikre økonomiske utsikter kombinert med store investeringsbehov gjør det særdeles viktig å sikre fylkeskommunen god økonomisk handlefrihet. Negativt brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser et negativt resultat av driften før finansposter på ca. 19 mill. kr, men er forbedret sammenliknet med 2014, som var negativ med ca. 127 mill. kr. Dette skyldes høyere realvekst i driftsinntektene (2,2 prosent) enn for driftsutgiftene (0,4 prosent). Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) er på minus 0,3 prosent i 2015 (minus 1,8 prosent i 2014). Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 3 prosent. Brutto resultatgrad har stort sett vært negativ sett over tid. Akershus er i 2015 den eneste fylkeskommunen som har negativt brutto driftsresultat. Dette viser avhengigheten av utbytte fra Akershus energi for å oppnå et positivt netto driftsresultat. Positivt netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal- og fylkeskommunal økonomi gir anbefaling om størrelsen på netto driftsresultat som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Fra 2014 er anbefalingen endret fra 3 til 4 prosent for fylkeskommunene som et gjennomsnitt over tid. Akershus fylkeskommune har i 2015 et netto driftsresultat på 276,8 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 3,8 prosent. Gjennomsnittlig netto resultatgrad for fylkeskommunene samlet ligger i 2015 på 4,5 prosent

108 Korrigert netto driftsresultat For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke fritt kan disponere. Dette gjelder bundne fond, som er øremerkede midler gitt av eksterne. Dette gjelder også premieavvik og mva-kompensasjon fra investeringer (i årene ), som er vedtatt avsatt til premieavviksfond og investeringer. Det korrigerte netto driftsresultatet er på ca. 226 mill. kr i 2015 mot ca. 114 mill. kr i Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 3,3 prosent i Resultatet er bedre enn i 2014, og også det beste i 5-årsperioden For fylkeskommunene samlet ligger dette nivået på 4,4 prosent i ) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva-kompensasjon, premieavvik og bundne fond Det korrigerte netto driftsresultatet er i 2015 ca. 180 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett, som i hovedsak skyldes mindreutgifter på programområdene og høyere skatteinntekter

109 Fylkeskommunens inntekter i 2015 Fylkeskommunens samlede inntekter (driftsinntekter, finansinntekter og utbytte) var på ca mill. kr i 2015, som var en realvekst på 1,2 prosent fra *) Tall for 2014 i parentes. Frie inntekter Frie inntekter, som består av skatt og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Disse inntektene var på mill. kr i 2015, en realvekst på 3,5 prosent fra Dette er vesentlig høyere enn veksten fra 2013 til 2014 som var på 0,2 prosent. Kommunesektoren har hatt mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettene, men fikk en betydelig skattesvikt i I 2015 ble Akershus fylkeskommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd 65,5 mill. kr høyere enn budsjettert, mens inntektene ble 51 mill. kr lavere enn budsjettert i Skatteinntektene for Akershus hadde i 2015 en vekst på 5,7 prosent (nominelt), mens skatteveksten for fylkeskommunene var 5,5 prosent sammenlignet med fjoråret. Anslaget for skattevekst i fylkeskommunene ble i Revidert nasjonalbudsjett 2015 redusert fra 4,4 til 3,3 prosent. På denne bakgrunn styrket regjeringen rammeoverføringene til kommunesektoren med 1,1 milliarder kr for å kompensere for reduserte skatteinntekter. Akershus fylkeskommunes andel av dette beløpet var 21,7 mill. kr. Fra midten av året bedret skatteveksten seg gradvis, og endte opp høyere enn anslått i statsbudsjettet for

110 Frie inntekter Regnskap Revidert Budsjett- (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 avvik 2015 Skatteinntekter , ,2 72,9 Brutto rammetilskudd , ,2 2,6 Trekk inntektsutjevning 461,2 451,2-10,0 Netto rammetilskudd , ,0-7,4 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,2 65,5 Sum frie inntekter , ,2 65,5 Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 74,0 72,3 72,4 73,8 73,0 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger ,5 78,7 79,2 78,9 i prosent av landsgjennomsnittet (%) 77,0 Skatt og rammedekningsgrad (%) 1) 76,0 73,9 76,5 76,6 77,3 1) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd Med unntak av 2014 hvor det var lavere skatteinntekter enn budsjettert, har fylkeskommunens skatt- og rammedekningsgrad ligget relativt stabilt på prosent i perioden Akershus fylkeskommune hadde i 2015 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger. Det utgjør ca. 77 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er om lag det samme som i 2014, men noe lavere enn tidligere år. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene i henhold til KOSTRA-sammenligninger. Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra Staten og andre overføringer utgjør i mill. kr, dvs. 23,1 prosent av inntektene, som er 0,7 prosent lavere andel enn i Det skyldes i hovedsak regnskapstekniske forhold. I realiteten er overføringer til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3) økt med 43 mill. kr til 349 mill. kr, og belønningsmidler fra Staten økt med 6 mill. kr til 73 mill. kr i forhold til Utbytte fra Akershus Energi er redusert fra 170 mill. kr de siste år (siden 2012) til 130 mill. kr, som reduserer andelen fra 2,3 prosent til 1,7 prosent av driftsinntektene

111 Fylkeskommunens driftsutgifter i 2015 Fylkeskommunens driftsutgifter ekskl. avskrivninger er 7 197,7 mill. kr., noe som er en realvekst på 0,4 prosent fra Fordelingen mellom hovedpostene endrer seg lite på kort sikt. De siste årene har imidlertid andelen «Varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon» økt betydelig. Dette skyldes først og fremst en økning i tilskuddet til kollektivtrafikk. *) Tall for 2014 i parentes. 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger, pensjon og arbeidsgiveravgift til ansatte i fylkeskommunen. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: Driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon: utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer ved hjelp av egne ansatte, f.eks. tilskudd til Ruter, tilskudd til lærebedrifter, gjesteelever og fylkeskommunale foretak. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva-kompensasjon føres også på denne posten. Lønn og sosiale utgifter økte totalt med 4,4 prosent fra 2014 til 2015, dvs. en realvekst på 1,5 prosent. Det er særlig aktivitetsøkning innenfor videregående opplæring som forklarer denne økningen. Antallet årsverk pr økte med 57,3, herav 58,5 i de videregående skolene, mens det var en liten nedgang i fylkesadministrasjonen og uendret antall årsverk i tannhelse. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra mill. kr til mill. kr, dvs. med 1,4 prosent. Dette er en realnedgang på 1,5 prosent. For utdanning og tannhelse viser regnskapet en reduksjon i utgiftene til undervisningsmateriell (minus ca. 8 mill. kr), inventar inkl. medisinsk utstyr (minus ca. 6 mill. kr) og leie av lokaler (minus 5,8 mill. kr). Medisinsk forbruksmateriell har økt med i underkant av 1 mill. kr (ca. 10 prosent) og utgifter til opplæring og kurs har økt med ca. 5,2 mill. kr (ca. 19 prosent). Plan, næring og miljø har nedgang i utgiftene på disse postene som i stor grad kan forklares med at konsulentutgiftene er redusert med ca. 4,2 mill. kr, noe som også er tilfelle for fylkeskommunen totalt sett, hvor reduksjonen er på 2,2 mill. kr

112 Kultur, folkehelse og frivillighet har økte utgifter på ca. 5,4 mill. kr som i stor grad skyldes arkeologisk feltenhet. Innenfor samferdsel øker skoleskyssutgiftene med ca. 7 mill. kr (7,6 prosent) og utgiftene til veivedlikehold med 26,2 mill. kr (6,1 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra til mill. kr, dvs. med 7,2 prosent. Dette er en realvekst på 4,3 prosent. De viktigste postene som forklarer endringen er: Utgiftene til lærlinger økte med ca. 18 mill. kr (13 prosent). Tilskuddet til Ruter økte med 72 mill. kr (6,8 prosent) inkl. finansiering fra bompenger. Andelen av tilskuddet finansiert med fylkeskommunale midler økte med 29,9 mill. kr (4 prosent). Virksomhetenes husleie til AFK eiendom FKF økte med ca. 22 mill. kr (2,9 prosent). Til kjøp fra private i Den kulturelle skolesekken er det brukt om lag 10 mill. kr mindre enn i 2014 (minus ca. 68 prosent). Overføringene økte fra 551 mill. kr til 587 mill. kr, dvs. med 6,5 prosent. Dette er en realvekst på 3,6 prosent. De viktigste postene som forklarer endringen er: Utbetalingene fra Regionalt forskningsfond er økt fra ca. 43 til ca. 56 mill. kr, dvs. med nesten 30 prosent. Utbetalingene av spillemidler er økt fra 108 mill. kr til 120 mill. kr, dvs. med 11 prosent. Driftsutgifter i 10-års perspektiv Tabellen for driftsutgifter i 10-års perspektiv viser at det har vært realvekst i fylkeskommunens utgifter hvert år. Realveksten var spesielt stor i 2011 som følge av overtagelse av veiansvar fra staten og etablering av eiendomsforetaket AFK eiendom FKF. Tabellen viser driftsutgifter pr. hovedpost : Hovedpost Driftsutgifter etter hovedpost (mill. kr) Driftsutgifter i 10-års perspektiv 1) Lønn og sosiale utgifter og 2 3 Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Økning fra år til år (%) 3,1 7,0 3,9 5,7 23,4 4,0 10,6 10,4 11,1 7,6 Effekt av deflator (%) 2,9 3,0 3,6 3,5 3,9 3,4 3,9 6,4 4,4 3,6 Realendring (%) 2) 0,2 4,0 0,3 2,2 19,5 0,6 6,7 4,0 6,7 4,0 1) Tallene i denne tabellen er korrigert for avskrivninger, men ikke for internkjøp/salg. Det kan derfor være noe avvik i tallene i forhold til andre oversikter hvor det er gjort slike korreksjoner. 2) Realendring er kun korrigert for pris- og lønnsvekst, ikke for funksjonsendringer. Den klart største av disse og som betyr noe vesentlig for realveksten er etableringen av AFK eiendom FKF fra Det ble da innført husleie med en kapitaldel som "blåser opp" utgifts- og inntektssiden. Dette forklarer sammen med overtagelse av veiansvar fra Staten den svært store realendringen i

113 I perioden skyldes veksten i det alt vesentlige stor økning i antall elever i videregående opplæring. Etter dette har veksten innenfor utdanning vært mer moderat, men det har vært økning i elevtallet hvert år. Satsing på IKT og kompetanseutvikling og innføring av gratis læremidler i videregående skole forklarer også realveksten i perioden Etter at kollektivselskapet Ruter ble etablert fra 2008 har det også vært årlig vekst i bevilgningene til kollektivtrafikk, finansiert både med fylkeskommunale midler og med bompenger og belønningsmidler fra staten. I 2010 overtok fylkeskommunene et betydelig veiansvar fra staten. Fylkeskommunen fikk da overført 372 mill. kr som finansieringsbidrag til drift og investeringer. Regnskapsmessig ga overføring av veiansvaret først utslag i 2011, hvor det var en svært stor realvekst i utgiftene. Fylkeskommunene overtok imidlertid ikke ansvaret for ansatte i Statens vegvesen. Som følge av dette gikk lønnsandelen av utgiftene ned fra ca. 55 prosent til 45 prosent fra Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunen og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabellen viser finanspostene slik de framstår i budsjett og regnskap (drift og investering). Spesifisering av finansposter Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett- (tall i mill. kr) avvik 2015 Renteinntekter plasseringer 1) -23,2-28,8-34,4-38,8-34,8-1,2 Utlån AIPK 2) 0,0-0,4-0,4-0,4-0,4 0,0 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -25,9-29,0-20,3-15,2-12,5 1,5 Utlån Galleriet AS 3) -5,4-6,7-6,7-6,7-6,7-1,4 Sum finansinntekter 5) -54,5-65,0-61,8-61,1-54,3-1,1 Renteutgifter 1) 61,3 73,8 85,4 84,9 73,1 1,2 Avdragsutgifter 45,0 58,7 59,7 51,1 50,0 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 6) 104,3 83,3 73,3 74,0 65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 210,6 215,7 218,4 210,0 188,1 1,2 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -51,5-66,2-69,7-67,5-61,0 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -104,3-83,3-73,3-74,0-65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) 54,8 66,3 75,4 68,5 62,1 0,0 Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 0,3 1,3 13,5 7,5 7,8 0,1 Utbytte Akershus Energi AS -130,0-170,0-170,0-170,0-200,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -129,7-168,7-156,5-162,5-192,2 0,0 1) Renteinntekter og renteutgifter er i tabellen i 2013/2014 korrigert for regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler, som "blåser opp" tallene på begge sider. 2) AIPK = Akershus interkommunale pensjonskasse. 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet. 4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF på 51,5 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5) Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten. 6) I tillegg til "ordinære" avdrag er det i investeringsregnskapet ført 47,3 mill. kr på avdrag som gjelder tilbakebetaling vedrørende forskutterte veiprosjekter. Forskutteringsprosjekter dekkes i første omgang ved tilsvarende bruk av lånemidler

114 Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2015 på ca. 211 mill. kr. Dette er ca. 5 mill. kr lavere enn i Renteutgiftene ligger ca. 12 mill. kr lavere enn fjoråret, mens avdragsutgifter har økt med ca. 7 mill. kr. Lavere renteutgifter skyldes lavere rentenivå i låneporteføljen. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter med fradrag av inntekter fra rentekompensasjonsordningene har i perioden økt med kun ca. 9 mill. kr, som skyldes et stadig lavere rentenivå. Renteinntektene ligger i 2015 ca. 10 mill. kr lavere enn i 2014, som i hovedsak også skyldes lavere rentenivå i markedet. Samlet sett er netto finansutgifter (inkl. AFK eiendom sin andel av låneporteføljen) økt med ca. 22 mill. kr i perioden fra Lånegjelden har økt med 305 mill. kr i 2015 til ca mill. kr. Herav er ca mill. kr knyttet til AFK eiendom FKF. Netto finansutgifter hos fylkeskommunen ekskl. AFK eiendom FKF og ekskl. utbytte fra Akershus Energi ligger ca. 1 mill. kr lavere enn fjoråret. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport i kapitlet «Gjeld på 2,9 milliarder». Samlet ligger netto finansutgifter om lag i tråd med vedtatt budsjett. Årsanslaget for netto finansutgifter og -inntekter ble pr. 2 tertial nedjustert med 19 mill. kr, på grunn av vesentlig nedjustert rentenivå gjennom 2015, nedjustert prognose for investeringsnivå og større innskudd i bank enn estimert. 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur). 2) Avdragsprofil = avdrag i prosent av lånegjeld

115 Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) ligger på 3 prosent, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 4,8 prosent. Størrelsen på avdragsutgifter i forhold til lånegjeld ligger i Akershus fylkeskommune på 4,9 prosent i Gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2015 er på 4 prosent. Fylkeskommunen betaler avdrag noe over lovpålagt minsteavdragsgrense. Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF har en gjeldsbelastning på omlag 40 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2015 ligger på vel 73 prosent. Akershus fylkeskommune har i perioden hatt lav gjeldsbelastning sammenlignet med de andre fylkeskommunene. Egenkapitalen har vært relativt høy og andelen driftsinntekter som er bundet opp av finansutgifter har vært stabil. Handlingsrommet på driftsbudsjettet for øvrig er likevel avgjørende for evnen til å bære lånegjeld. Pensjon positivt premieavvik Det samlede positive premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift) var i 2015 på 120,3 mill. kr, fordelt med 90,9 mill. kr for Statens Pensjonskasse (SPK) og 29,4 mill. kr for Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Denne inntekten er avsatt på premieavviksfondet. Det er brukt 57,7 mill. kr av fondet til inndekking av tidligere års premieavvik. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 509,6 mill. kr (inkl. arbeidsgiveravgift). Saldo på fondet er på 421,7 mill. kr. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da dette ble opprettet i Det er satt av 40 mill. kr i økonomiplan for å redusere underdekningen. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie er regnskapsført med 14,5 mill. kr, som er 56,5 mill. kr lavere enn budsjett. Dette skyldes både at premien ble lavere enn budsjettert og at en vesentlig del (26,8 mill. kr) ble dekket av fylkeskommunens andel av fond i AIPK. Besparelsene ble brukt til å styrke premieavviksfondet og pensjonspremiefondet. Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn I 2015 er det utbetalt 9,9 mill. kr fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. I alt er det utbetalt 23,8 mill. kr. Disse utbetalingene er finansiert med 16,7 mill. kr fra disposisjonsfondet og 7,1 mill. kr fra samarbeidende kommuner. Ordningen lukkes

116 Frie fond Fond Udisponerte midler Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr (tall i mill. kr) Disposisjonsfond 246,3 271,5 180,8 223,5 308,4 Klima- og miljøfond 42,3 39,3 38,3 28,6 29,1 Pensjonspremiefond 26,8 0,0 19,0 11,0 45,7 Fond til dekning av premieavvik 421,8 332,1 262,1 235,8 197,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 136,0 104,8 73,3 39,1 0,0 Sum disposisjonsfond 873,2 747,7 573,5 538,0 580,3 Sum ubundet investeringsfond 0,0 28,1 18,6 46,6 18,1 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 873 mill. kr pr. utgangen av 2015, herav utgjør fond til dekning av premieavvik 422 mill. kr. Fra disposisjonsfondet på 246 mill. kr er det vedtatt brukt ca. 120 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden og dessuten foreslått avsatt 92,5 mill. kr av regnskapsmessig overskudd for Etter dette er det udisponert ca. 218 mill. kr. Klima- og miljøfondet er på ca. 42 mill. kr pr , herav er ca. 29 mill. kr vedtatt disponert til diverse tiltak, mens ca.13 mill. kr er udisponerte midler. I økonomiplan er det vedtatt avsetninger fra disposisjonsfond til klima- og miljøfond på i alt 61,5 mill. kr. Udisponerte fondsreserver på disposisjons- og miljøfond utgjør etter dette om lag 3,8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter, inkl. forslag om avsetning av del av regnskapsmessig overskudd for 2015 på 92,5 mill. kr. Infrastrukturfondet knyttet til samferdselsformål utgjør i tillegg 1,8 prosent av driftsinntektene. Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning. Midlene brukes til amortisering av positive premieavvik og er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik. Utfordringer framover Akershus fylkeskommune har den siste 5-årsperioden hatt svakere driftsresultater enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Den økonomiske situasjonen og planlegging for god økonomistyring framover øker behovet for å sette mål og definere handlingsregler også for sentrale økonomiske størrelser. Positive driftsresultater og/eller tilstrekkelig med fondsmidler, er sentrale økonomiske størrelser i forhold til økonomisk handlingsrom og en bærekraftig økonomisk utvikling. Innstramninger eller uforutsette hendelser vil da kunne møtes ved å redusere driftsresultatet eller bruke av tidligere års avsetninger, uten at det får direkte konsekvens for tjenestetilbudet

117 Følgende nøkkeltall for overordnet økonomisk styring brukes også av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund og Statistisk sentralbyrå: økonomisk balanse målt ved (brutto) og netto driftsresultat økonomisk buffer målt ved størrelsen på fondsreserver rente- og avdragsbelastning målt ved finansutgifter i forhold til driftsinntekter gjeldsgrad målt ved lånegjeld i forhold til driftsinntekter egenfinansiering av investeringer I tabellen under vises utvalgte nøkkeltall årlig for Akershus fylkeskommune i perioden samt gjennomsnittstall for Akershus fylkeskommune sammenlignet med landsgjennomsnitt (ekskl. Oslo) i perioden. Sentrale økonomiske nøkkeltall Gjennomsnitt Prosent av driftsinntekter Landet AFK AFK AFK AFK AFK AFK Netto resultatgrad - korrigert 3,1 2,3 3,3 1,7 3,1 1,8 1,7 Disposisjonsfond 7,0 11,9 11,9 10,7 8,6 8,5 9,7 Disp. fond minus fond reservert premieavvik 5,6 6,1 5,9 4,6 4,8 6,4 Gjeldsgrad 67,0 39,1 41,7 39,2 37,5 39,0 38,2 Rente- og avdragsbelastning 4,8 3,3 3,0 3,3 3,5 3,5 3,4 Akershus fylkeskommune har hatt svakere driftsresultater enn gjennomsnittet for fylkeskommunene i perioden Netto resultatgrad korrigert, som viser reell økonomisk handlefrihet, er på gjennomsnittlig 2,3 prosent for perioden, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 3,1 prosent. Anbefalt nivå er 3 prosent før 2014 og 4 prosent etter dette. Når det gjelder fondsmidler (inkl. klima- og miljøfond, infrastrukturfond, fond til pensjonspremie og premieavvik) ligger Akershus fylkeskommunes disposisjonsfond i perioden på gjennomsnittlig 12 prosent av driftsinntekter, mot 7 prosent for landet. Fratrukket reserverte midler til å dekke premieavvik er det reelle tallet for Akershus frie fondsmidler i gjennomsnitt 5,6 prosent for samme periode. KS har laget en oversikt over fylkeskommuners måltall/handlingsregler for økonomiske nøkkeltall basert på budsjett- og økonomiplandokumenter Anbefalt nivå på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntekter. Vurderingen av nivå på bufferfond er avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Akershus fylkeskommunes gjennomsnittlige gjeldsgrad på 39 prosent og rente- og avdragsbelastning på 3,3 prosent i perioden , ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger her på henholdsvis 67 prosent og 4,8 prosent. Dette følger også av at egenfinansieringen av investeringer har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og i tillegg nedbetaler Akershus fylkeskommune noe større avdrag på lån enn forskriftsmessige minsteavdrag. Fylkeskommunen har som konsekvens hatt større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. KS vurderer et gjeldsnivå på opp mot prosent av driftsinntektene som lite bærekraftig, men hva som er bærekraftig nivå er også avhengig av rentenivået og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune vil uansett i sin tur redusere handlingsrommet på driftsbudsjettet

118 Realvekst på tjenesteområdene Regnskapsresultat og realendringer PK/ PO Budsjett og regnskap (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Budsjettavvik 2015 Forbruk i % Regnskap ) Realendr. i % ) 1A Politisk styring 23,9 25,9 25,4 2,1 92,0 21,7 7,0 1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 256,3 269,5 255,7 13,2 95,1 248,9-1,4 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 37,8 39,6 36,6 1,9 95,3 35,8-0,9 1D Kontrollorganer 6,8 7,0 7,0 0,2 97,4 6,6 0,4 PO 1 Sentrale styringsorganer 324,7 342,0 324,6 17,3 94,9 312,9-0,7 2A Videregående skoler 3 407, , ,4 33,1 99, ,1 0,9 2B Sentrale avsetninger opplæring 0,8 2,7 20,8 1,9 30,3 0,2 316,1 2C Gjesteelever 17,0 16,3 16,3-0,6 103,8 18,9-12,6 2E Opplæring i fengsler 0,0 0,0 0,0 0,0 - -0,0-100,0 2F Folkehøgskoler 24,0 26,6 25,5 2,7 90,0 23,4-0,5 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 28,9 30,1 28,7 1,3 95,8 27,4 2,4 2H Veiledningssentra 74,2 78,3 73,8 4,2 94,7 73,1-1,3 2I Fagopplæring 189,6 185,0 193,0-4,6 102,5 168,4 6,3 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -6,3-6,4 52,9-0,1 99,1-5,4-40,2 2K IKT i opplæringen 17,6 21,6 23,5 4,0 81,4 19,7-13,2 2L Andre formål i opplæringen 18,5 20,1 28,6 1,5 92,4 18,4-1,9 2M Fagskoler 7,0 7,0 8,8 0,0 100,0 3,9 74,8 2N Voksenopplæring -0,4-0,3 1,0 0,1 147,3-1,2-65,3 2O Eksamen og dokumentasjon -1,0 8,6 13,3 9,6-12,2-4,9-121,6 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 777, , ,5 53,1 98, ,8 1,1 3B Næring og nyskapning 18,0 24,3 21,0 6,2 74,3 17,6-0,3 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid 8,1 10,4 8,6 2,3 78,0 13,1 11,4 3G Klima og miljø 4,6 6,1 3,6 1,5 76,1 8,5-3,4 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 30,8 40,7 33,2 10,0 75,5 39,1 2,0 4A Tannhelse 209,0 217,0 208,3 8,0 96,3 198,1 2,5 PO 4 Tannhelse 209,0 217,0 208,3 8,0 96,3 198,1 2,5 5A Kultur 60,2 69,7 57,1 9,5 86,3 58,8 6,8 5B Idrett og friluftsliv 9,4 10,7 8,2 1,3 87,8 7,8 16,6 5C Frivillighet 23,8 24,1 24,0 0,3 98,8 22,1 5,0 5D Kulturminnevern 27,9 33,4 30,4 5,5 83,5 4,0 580,0 5E Folkehelse 17,3 20,7 19,4 3,4 83,6 16,7 0,5 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 138,6 158,7 139,1 20,1 87,4 109,4 27,8 7A Løyver, TT-transport og bane 45,6 49,2 48,9 3,6 92,7 45,1-1,7 7B Planlegging og utvikling 2,0 3,8 2,9 1,8 52,5 2,3-15,7 7C Kollektivtransport 918,5 917,5 914,9-1,1 100,1 880,7 1,4 7E Fylkesveier 481,5 468,3 441,3-13,2 102,8 423,3 3,9 PO 7 Samferdsel og transport 1 447, , ,0-8,9 100, ,3 2,1 Totalt programområder , , ,6 99,5 98, ,6 1,8 1) Regnskap 2014 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2014 til 2015 er det brukt en lønns- og prisvekst på 2,9 prosent

119 Totalt for tjenesteområdene (programområdene 1-7) viser regnskapet for 2015 en realvekst på 1,8 prosent i forhold til året før. PO1 Sentrale styringsorganer Fylkesadministrasjonen har en realnedgang i netto utgifter på 0,7 prosent i forhold til Programområdet har et mindreforbruk på 17,3 mill. kr som tilskrives i hovedsak vakanser, noe reduserte fellesutgifter samt enkelte tiltak innen ulike prosjekter som e-handel og utvikling av systemverktøy hvor framdrift ikke følger budsjettåret. PO2 Utdanning og kompetanse Programområdet har en realvekst på 1,1 prosent og et mindreforbruk på 53,1 mill. kr. I de videregående skolene er det 142 flere elever i 2015, noe som forklarer en svak realøkning i utgiftene på 0,9 prosent. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2015 på kr Realutgiften pr. elev har økt med 0,6 prosent. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 33,1 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 5,8 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2015 og fortsetter i Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Utgiftene er redusert med 2,5 mill. kr, dvs. en realnedgang på 12,6 prosent. Dette skyldes i hovedsak færre gjesteelever i andre fylkeskommuner enn i En slik utvikling var også forutsatt i budsjettet, som imidlertid viser en liten overskridelse på 0,6 mill. kr. På veiledningssentrene er det en realnedgang i utgiftene på 1,3 prosent. Regnskapet viser en besparelse på 4,2 mill. kr som skyldes merinntekter fra sykepengerefusjon og ikke tilsatt vikarer ved sykdom. I tillegg er det mindre besparelser på ulike driftsposter. Fagopplæringen har økte utgifter på ca.16 mill. kr, dvs. en realøkning på 6,3 prosent fra 2014 til Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 4,6 mill. kr. Økte utgifter og merforbruk skyldes økte tilskuddssatser (fastsatt av Utdanningsdirektoratet) pr og og merkostnader knyttet til opplæring av prøvenemndsmedlemmer. IKT i opplæringen fikk en nedgang i utgifter på 1,4 mill. kr fra 2014 til 2015, dvs. en realnedgang på 13,2 prosent. Regnskapet viser et mindreforbruk på 4 mill. kr. Nedgangen skyldes at noe færre elever benytter ordningen med kjøp av pc gjennom fylkeskommunal finansiering/subsidiering, som også skyldes at færre elever en forventet benyttet ordningen i Til eksamen og dokumentasjon er det en realnedgang på 121,6 prosent og mindreforbruket på 9,6 mill. kr skyldes økte inntekter pga. høyere satser for påmelding til privatisteksamen og færre oppmeldte kandidater

120 PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø har en realøkning i nettodriftsutgifter på 2 prosent, og regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 10 mill. kr. Det skyldes hovedsakelig at en del planlagte aktiviteter er forskjøvet til Dette gjelder innenfor næringsutvikling, internasjonal profilering, regional og internasjonalt samarbeid, GIS (geografisk informasjonssystem), regional planlegging, klima og miljø klimasamarbeid generelt og massedelsplan. Realendringen for regionalt og internasjonalt samarbeid er på 12 prosent pga. økt ressursbruk innenfor by- og tettstedsprosjektet, samhandling om plansaker og utredninger om regionale planprosesser. Realendringene for næring og nyskaping og klima og miljø er små. I tillegg er det en aktivitet som finansieres av miljøfondet innenfor klima og miljø. Disse tallene vises ikke i netto driftsregnskapet. Utbetalingene fra miljøfondet har økt fra 2,1 mill. kr i 2014 til 6,6 mill. kr i Det er i alt gitt tilsagn om 32,3 mill. kr fra fondet i Bevilgningene knytter seg hovedsakelig til fylkeskommunens hydrogensatsing. Flere av tilsagnene gjelder flerårige prosjekter og prosjekter hvor vilkårene for utbetaling ennå ikke foreligger. PO4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 2,5 prosent fra 2014 til Det reviderte budsjettet er økt med ca. 8,7 mill. kr. og dette stammer hovedsakelig fra mindreforbruk fra 2014 på 8,2 mill. kr. Det er også tilført noe midler fra investeringsbudsjett (0,4 mill. kr) og lærlingtilskudd (0,1 mill. kr). Noe av mindreforbruket, samt en planlagt innsparing i forbindelse med at to mellomstore klinikker skulle holde stengt på grunn av rehabilitering, ble benyttet til å styrke investeringsbudsjettet for Jessheim og Nesbru tannklinikker med i alt 9,5 mill. kr. Regnskapet for 2015 viser en besparelse på 8,0 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Av dette er det 0,4 mill. kr som er øremerket tilbakeføring av Bleiker tannklinikk. Reelt mindreforbruk er dermed 7,6 mill. kr. Mindreforbruket skyldes 3,2 mill. kr mer i sykepenge- og fødselsrefusjoner, 2,4 mill. kr på lønnsbudsjettet og besparelse på dentalutstyr med 2,4 mill. kr som følge av mindre prispåslag enn forutsatt. Besparelse på lønnsbudsjettet skyldes at to mellomstore klinikker holdt stengt deler av året, og at det dermed ikke var ledige kliniske arbeidsplasser. Akershus har koordineringsansvar for et nasjonalt samarbeidsprosjekt i offentlig og privat tannhelsetjeneste som omhandler elektronisk informasjonsutveksling, samt et prosjekt mellom seks fylkeskommuner for å utvikle et nytt elektronisk pasientjournalsystem. Prosjektene er finansiert ved eksterne midler, inkl. et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen av 2015 står prosjektet med 0,3 mill. kr i merforbruk. Dette skal faktureres medlemmene i

121 PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur har en realøkning i netto driftsutgifter på 6,8 prosent fra 2014 til Økningen skyldes primært Den kulturelle spaserstokken, som fikk bevilget midler på 2,9 mill. kr fra fylkeskommunen i stedet for fra Staten, slik det ble gjort i Mindreforbruket på ca. 9,5 mill. kr er avsatte midler til fyrtårnsatsingen bl.a. på Eidsvoll verk og Oscarsborg, samt avsatte egne midler til Dks-prosjekter våren Idrett og friluftsliv har en realøkning i netto driftsutgifter på 16,6 prosent fra 2014 til Primært kan dette relateres til et noe høyere forbruk av tidligere overførte midler til sykkelstrategiarbeidet, arbeid med den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og noe høyere kontingenter til friluftsrådene og skjærgårdstjenesten. Mindreforbruket på ca. 1,3 mill.kr er også for 2015 knyttet til Sykkelstrategiprosjektet og øremerkede tiltak til videreføring av planprogrammet for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Regionalplanarbeidet er nå i sluttfasen. Frivillighet har en realøkning på 5,0 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til 2015, vesentlig pga. bevilgning på 1 mill. kr i «Prøv selv»-midler, som er midler til uorganisert ungdom. Dette tilsvarer rammeøkningen for programkategorien etter fylkestingets vedtak om tilskudd til tilbud for egenorganisert ungdom. Kulturminnevern har en realøkning på hele 580 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til Dette avviket skyldes i første rekke omstendigheter rundt utgifter til arkeologi. Utgiftsførte kostnader i 2013 ved flere av de store prosjektene (bl.a. Son Torg, Ramme Gård) og urealiserte tidligere inntekter som ble tilbakeført i 2014 medførte den kraftige realnedgangen på utgiftssiden i I 2015 er regnskapet normalisert, derfor denne enorme økningen fra 2014 til Innenfor programkategorien overføres ca. 6,3 mill.kr i bundet fond og 5,5 mill.kr i disposisjonsfond knyttet til allerede gitte tilsagn. Folkehelse har en realøkning på 0,5 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til Av mindreforbruket på 3,4 mill. kr er ca. 2,4 mill. kr øremerket til et politisk vedtatt prosjekt i relasjonskompetanse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedtatt i november 2013), samt ubrukte midler til partnerskapsarbeidet. Videre er 1 mill. kr øremerkede midler til skolepsykolog som ble vedtatt i økonomiplanen Midlene overføres til bruk i PO7 Samferdsel og transport Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 2,1 prosent fra 2014 til Regnskapet viser et samlet merforbruk i forhold til budsjett på 8,9 mill. kr. Løyver, TT-transport og bane har en realnedgang i utgiftene på 1,7 prosent og et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette skyldes først og fremst at tilskudd til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne) hadde et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,8 mill. kr. Det er vanskelig å anslå utgiftene til TT-tjenesten, da det er variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster både gjennom året og fra år til år. Fylkeskommunen hadde dessuten merinntekter fra løyver for yrkestransport på 0,8 mill. kr

122 I programkategorien inngår også billettprispåslag som omfatter inntekter fra et påslag på kollektivbillettprisen i Akershus som fylkestinget har vedtatt. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 31,9 mill. kr. Midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes 2,8 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Midlene er mottatte renteinntekter på et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen. Disse inntektene med tilhørende avsetning gir ikke utslag på nettoutgiftene på programkategorien. Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal- og transportplanlegging. Området hadde et forbruk på 2 mill. kr, dvs. et mindreforbruk på 1,8 mill. kr i Når det gjelder kollektivtransport viser de fylkeskommunale tilskuddene til Ruter, Akershus KollektivTerminaler og Vaterland bussterminal på 918,5 mill. kr, en realøkning på 1,4 prosent. Ruter mottar i tillegg til fylkeskommunale midler på 875,5 mill. kr, bompenger fra Oslopakke 3 på 360 mill. kr og belønningsmidler fra Staten på 103 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter er dermed på 1 338,5 mill. kr. Dette er en økning fra 1 221,6 mill. kr i 2014, dvs. en realvekst på 6,7 prosent. Regnskapet for fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveier, samt trafikksikkerhetstiltak) viser at det samlet ble brukt 481,5 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i Det er et merforbruk på 13,2 mill. kr i forhold til budsjett. Realøkningen sammenlignet med 2014 er på 3,9 prosent og har sammenheng med innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. Merforbruket må dekkes inn i

123 Store investeringer Investeringer i anleggsmidler Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er på nesten mill. kr, herav 894 mill. kr innenfor samferdsel og 275 mill. kr innenfor utdanning. Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler fordelt på Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF pr. tjenesteområde de siste fem år, dvs. alle år siden eiendomsforetaket ble opprettet i Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) Akershus fylkeskommune (AFK) 945, , ,2 727,2 764,8 Sentrale styringsorganer 5,0 9,0 11,6 12,0 8,7 Utdanning og kompetanse 39,0 32,9 44,7 33,1 6,0 Folkehelse, kultur og næring 1) 5,3 7,7 Tannhelse 2) 2,3 3,9 4,9 3,1 1,9 Samferdsel 3) 893,6 990, ,8 675,0 740,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 0,7 4,5 4,0 7,4 AFK Eiendom FKF 252,0 264,2 234,3 264,0 275,1 Utdanning og kompetanse 235,8 262,2 225,1 264,0 258,3 Tannhelse 4) 16,2 2,0 9,2 16,8 Sum AFK + AFK Eiendom FKF 1 197, , ,5 991, ,9 Sentrale styringsorganer 5,0 9,0 11,6 12,0 8,7 Utdanning og kompetanse 274,8 295,1 269,8 297,1 264,3 Folkehelse, kultur og næring 5,3 0,0 7,7 0,0 0,0 Tannhelse 18,5 5,9 14,1 3,1 18,7 Samferdsel 893,6 990, ,8 675,0 740,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 0,7 0,0 4,5 4,0 7,4 1) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 2) Omfatter investeringer i utstyr knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 3) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 544 mill. kr i ) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i AFK eiendom FKF Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca. 946 mill. kr inkludert bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er lavere enn i 2013 og 2014, men om lag 200 mill. kr høyere enn nivået i 2011 og Økt investeringsnivå i perioden skyldes økte investeringer på samferdsel. Investeringer innen utdanning og tannhelse hos AFK eiendom FKF har ligget på noenlunde stabilt nivå i samme periode og er 252 mill. kr i

124 Investeringsregnskap Følgende tabell viser oversikt over investeringer og finansiering av disse på tjenesteområdene for Akershus fylkeskommune (ekskl. investeringer hos AFK eiendom FKF): Investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 avvik Sentrale styringsorganer 5,0 7,4 7,0 2,4 9,1 11,6 Utdanning og kompetanse 39,0 58,2 63,5 19,2 32,8 44,7 Folkehelse, kultur og næring 1) 5,3 6,9 15,2 1,6 1,5 7,7 Tannhelse 2) 2,3 4,0 4,0 1,7 3,1 4,9 Samferdsel 3) 893,6 678,3 659,1-215,3 989, ,8 Finansiering av investeringer og avsetninger 0,7 0,0 0,0-0,7 0,0 4,5 Investeringer i anleggsmidler 945,9 754,8 748,8-191, , ,3 Utlån og forskutteringer 190,1 229,9 239,9 39,8 248,3 128,8 Avdrag på lån 151,7 153,8 78,0 2,1 98,5 73,3 Avsetninger 12,8 12,8 8,0 0,0 21,7 8,0 Årets finansieringsbehov 1 300, , ,7-149, , ,3 Finansiering Bruk av lånemidler -516,8-454,7-532,0 62,1-461,9-166,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,1 0,0 0,0 0,1-1,1-0,7 Tilskudd til investeringer -2,3-1,2 0,0 1,1-11,4-0,8 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -602,4-545,5-458,7 56,9-863,3-114,8 Andre inntekter -44,9-0,2 0,0 44,7 0,0-766,5 Sum ekstern finansiering , ,6-990,7 164, , ,6 Overført fra driftsregnskapet -101,5-117,2-84,0-15,7-62,9-131,6 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -32,5-32,5 0,0 0,0-3,9-198,0 Sum finansiering , , ,7 149, , ,3 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 2) Omfatter investeringer i utstyr knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 3) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 544 mill. kr i 2015 Sentraladministrasjonen har et positivt avvik på ca. 2,4 mill. kr som skyldes mindreforbruk på ombygging/tilpasninger i Galleriet og investeringer innen IKT. Det er behov for å rebudsjettere 1,9 mill. kr av dette til På utdanning er det et positivt avvik i forhold til budsjett på 19,2 mill. kr, som skyldes at bevilgning til tungt utstyr (ca. 5,8 mill. kr) og annet utstyr/inventar (ca. 13,5 mill. kr) ikke er benyttet i Midlene foreslås rebudsjettert til På folkehelse, kultur og næring og tannhelse samlet er det et mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Dette skyldes besparelse på utstyr hovedsakelig fordi det ikke har vært behov for å bytte et så stort antall uniter i 2015, samt at to klinikker holdt stengt i store deler av året. Samferdselsområdet har et reelt mindreforbruk på investeringer finansiert med Oslopakke 3- midler på ca. 24 mill. kr. Mindreforbruket er bl.a. knyttet til planlegging og gang- og sykkelveier. Investeringer i fylkesveier som er finansiert med fylkeskommunens egne midler har et reelt merforbruk på ca. 60 mill. kr. Årsaken til differansen mellom det reelle merforbruket og det bokførte merforbruket er bokføring av forskutteringslån og

125 merverdiavgift på programområde for frie inntekter, finans og avsetninger. Merforbruket er bl.a. knyttet til gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Netto merutgifter knyttet til investeringer på programområdene ligger samlet på om lag 27 mill. kr. Herunder er merutgifter på samferdselsområdet ca. 60 mill. kr og mindreutgifter på de andre områdene på ca. 25 mill. kr. Det er også noe høyere refusjon av mva.-kompensasjon på ca. 8 mill. kr. Låneopptak finansierer ca. 517 mill. kr av samlede investeringer i Av dette finansierer 454 mill. kr investeringene i bygg/eiendom, herav er 165 mill. kr utlån til AFK eiendom FKF. Behovet for utlån til AFK eiendom FKF ble 40 mill. kr mindre enn forutsatt pga. ubrukte lånemidler fra Videre gjelder 62,8 mill. kr forskutterings- og kostnadsdelingssaker samt justeringsrettsavtaler knyttet til fylkesveier i kommuner, som refunderes av fylkeskommunen og etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld. «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på ca. 602 mill. kr omfatter inntekter på samferdselsområdet med ca. 352 mill. kr som gjelder Oslopakke 3-midler og refusjoner fra kommuner/private. 113 mill. kr er mottatte avdrag fra AFK eiendom FKF og Oslo Vognselskap, og 136 mill. kr gjelder mva-refusjon knyttet til investeringer. Andre inntekter på ca. 45 mill. kr inneholder 12 mill. kr i finansiering fra belønningsmidler og ca. 33 mill. kr i leieinntekter vedr tomter kjøpt fra Statens vegvesen. Merutgiftene knyttet til investeringer i fylkesveier i 2015 (ca. 60 mill. kr) er finansiert av lavere behov for overføring av lånemidler til AFK eiendom FKF og lavere investeringsutgifter på de andre programområdene. Overføringen fra driftsregnskapet for å finansiere investeringene ble 15,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Denne besparelsen inngår i det regnskapsmessige overskuddet for 2015, og vil bli anbefalt overført til 2016 for å finansiere investeringer som må rebudsjetteres. Lavere egenfinansieringsandel i 2015 Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom/samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen under, mens bompengefinansierte investeringer er fratrukket, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens «egne» investeringer skal komme fram. Prosentandeler Selvfinansieringsandel 1) 15,3 14,0 42,0 44,3 16,5 Tilskudd til investeringer 2) 23,2 25,0 20,5 11,6 26,5 Låneandel 61,5 61,0 37,5 44,1 57,0 1) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer (korrigert for mva-refusjon i hele perioden) i prosent av investeringer 2) Mva-refusjon ligger i tabellen under "tilskudd til investeringer"

126 Fylkeskommunens selvfinansieringsandel de to siste år er på henholdsvis 14 prosent og 15 prosent, som er betydelig lavere enn tidligere år. Tabellen over er korrigert for forskriftsmessige endringer som gjelder føring av kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer. Fra 2014 er disse inntektene flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Egenfinansiering i 2014 og 2015 er henholdsvis ca. 76 mill. kr og 136 mill. kr, som i hovedsak består av overføringer fra driftsregnskapet, samt 28 mill. kr i bruk av ubundet investeringsfond i Midler på investeringsfondet er etter dette disponert. I perioden ble det i tillegg til overføring av driftsmidler på ca. 205 mill. kr (ekskl. kompensasjon for merverdiavgift) brukt 238 mill. kr fra disposisjonsfond og 87 mill. kr fra ubundet investeringsfond til finansiering av investeringer. Selvfinansieringsandelen for fylkeskommunene samlet er i 2015 på ca. 27 prosent. Investeringer på programområdene Det er stort sett bare investeringer på samferdselsområdet som føres i Akershus fylkeskommunes regnskap. I det følgende vil vi likevel omtale de største og viktigste prosjektene som føres i regnskapet til eiendomsforetaket. Dette gjelder investeringsområdene utdanning og tannhelse. For nærmere omtale henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fem år og hvordan disse fordeler seg pr. formål. Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på mill. kr i

127 Samferdsel PO 7 Samferdsel, fylkeskommunale midler Prosjekt Prosjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest 2) Kommentarer 3) nr. (tall i mill. kr) 2015 løpet av året 1) budsjett i Kolsåsbanen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kollektivbetjening Fornebu 0,0 0,9 0,6 9,1-8,5 Fv. 166 Snarøyveien Store kollektivtiltak 0,0 0,9 0,6 9,1-8,5 Strekningsvise tiltak 24,1 26,6 50,7 92,0-41,3 Forskutteringsprosjekter og forskyvet periodisering på bl.a. Fv. 35 Nordbyveien Mindre utbedringer 73,0-23,4 49,6 43,0 6, Gang- og sykkelveier 176,2-20,9 155,3 183,9-28,6 Forskutteringner og forskyvet periodisering på bl.a. Fv. 120 Kåterudveien - Stranden skole Trafikksikkerhetstiltak 61,0 0,0 61,0 72,7-11,7 Forskutteringsprosjekter Miljø- og servicetiltak 13,0-18,8-5,8 11,4-17, Kollektivtrafikktiltak 65,1-16,5 48,6 73,5-25,0 Forskyvet periodisering bl.a. Fv. 204 Heggedal knutepunkt Planlegging 0,0-2,0-2,0 2,9-5, Grunnerverv 0,0 0,0 0,0 0,2-0,2 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Justerigsrett for private utbyggere 0,0 0,0 0,0 3,2-3,2 Sum lokale veitiltak 412,4-55,0 357,4 482,9-125,4 Kollektivterminaler 5,7-1,4 4,3 5,0-0,7 Akershus KollektivTerminaler FKF Sum investeringsprosjekter 418,1-55,5 362,3 497,0-134,7 Korr. regnskap for forskutteringsog bidragsprosjekter 75,3 Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. at AFK har kostnadsført sin andel av forskutteringer som gjeld Sum korrigert regnskap -59,4 1) Ved inngangen til 2015 var det et totalt mindreforbruk på samferdselsinvesteringer på 32,4 mill. kr fra tidligere budsjettår. I løpet av 2015 er 27 mill. kr flyttet til driftsbudsjettet, 50 mill. kr knyttet til tilbakebetaling av forskutteringer flyttet til PO9 Finans, samt at budsjettet har blitt nedjustert med 11 mill. kr. 2) I henhold til regnskapstekniske regler, skal forskutteringsprosjekter inngå i fylkeskommunens investeringsregnskap i byggeåret og prosjektene skal i tillegg akkumuleres i fylkeskommunens regnskap over år. Når fylkeskommunen tilbakebetaler forskutteringene til kommuner, reduseres fylkeskommunens akkumulerte merforbruk knyttet til forskutteringer. På grunn av dette framstår det som om det er et merforbrukpå 135 mill. kr i 2015, men korrigert for forskutteringer er det reelle merforbruket på 60 mill. kr for fylkesveier. 3) Fv. = fylkesvei

128 PO 7 Samferdsel, Oslopakke 3-midler Prosjekt Prosjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer 2) nr. (tall i mill. kr) 2015 løpet av året 1) budsjett i Kolsåsbanen 56,0 14,1 70,1 70,0 0,1 Kollektivbetjening Fornebu 5,0 23,2 28,2 24,2 4,0 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 61,0 37,3 98,3 94,2 4,1 Strekningsvise tiltak 32,5 0,0 32,5 32,5 0,0 Mindre utbedringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Gang- og sykkelveier 42,1 44,9 87,0 81,1 5,9 Forskyvet periodiering på bl.a. Fv. 175 Haga st. Munkerudteiet Trafikksikkerhetstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Miljø- og servicetiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Kollektivtrafikktiltak 62,9-10,2 52,7 53,1-0, Planlegging 42,5 2,3 44,8 30,0 14,8 Mindreforbruket er knyttet til periodisering, merforbruk av AFK-midler Grunnerverv 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum lokale veitiltak 180,0 37,1 217,1 196,7 20,3 Småinvesteringer 20,0-20,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringsprosjekter 241,0 74,3 315,3 290,9 24,4 1) Ved inngangen av 2015 var mindreforbruket knyttet til Oslopakke 3-midler på 287 mill. kr fra tidligere år. I løpet av 2015 har budsjettet blitt nedjustert med 208 mill. kr, i tillegg er 5 mill. kr flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. 2) Fv. = fylkesvei. Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert for 787,9 mill. kr i 2015, hvorav 497 mill. kr var fylkeskommunale midler og 290,9 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene går hovedsakelig til kollektivtrafikktiltak, men også til andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier og strekningsvise tiltak. Fratrukket bompengefinansierte prosjekter, utgjør investeringer i fylkesveier 482,9 mill. kr i Av dette er 75,3 mill. kr knyttet til investeringer i fylkesveier som staten, kommunene eller private næringsliv i Akershus har forskuttert i løpet av året. Korrigert for regnskapstekniske føringer knyttet til forskutteringer, er det et merforbruk på inntil 60 mill. kr for fylkesveier. Tidligere års mindreforbruk er snudd til et merforbruk i Dette skyldes i hovedsak at flere store prosjekter har kommet i gang med full produksjon, raskere framdrift enn budsjettert, samt kostnadsoverskridelser på enkeltprosjekter

129 Utdanning PO 2 Utdanning Prosjekt Prosjektnavn *) Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2015 t.o.m Lillestrøm vgs - nybygg auditorium, bibliotek, teorirom 158,6 143,8 51,6 142,7 1,1 Nybygget ferdigstilt våren 2015 og inneklimaprosjektet høsten Pågår noe avsluttende arbeider våren Lørenskog vgs - nytt tilbygg 127,5 78,5 17,0 22,4 56,1 Bygging pågår. Forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/ Roald Amundsen vgs - arealutvidelse og ombygging Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Roald Amundsen vgs - inneklima 93,5 67,7 46,4 78,2-10,5 Ferdigstilt sammen med ombyggingsarbeidene i desember Pågår noe avsluttende arbeider våren ,3 38,7 26,6 33,3 5,4 Bygging pågår. Forventet ferdigstillelse i juni ,8 56,8 25,3 46,7 10,1 Ferdigstilt sammen med ombyggingsarbeidene i desember Jessheim vgs - ny skole 42,8 42,3 1,9 26,9 15,4 Byggearbeidene pågår for fullt og ny Jessheim videregående skole ferdigstilles til skolestart Rud vgs - tak og fasader 22,9 21,6 0,2 6,8 14,8 Prosjektering pågår. Skal ferdigstilles i Valler vgs - ombygging 19,7 19,7 15,2 18,3 1,4 Prosjektet ferdigstilt innen skolestart høsten Strømmen vgs - bygg B 22,5 22,8 1,2 1,2 21,6 Prosjektering og arealgjennomgang pågår. Planlagt gjennomført i Sum omtalte prosjekter *) vgs = videregående skole 624,6 491,9 133,8 376,5 115,4 Tabellen viser de største og viktigste byggeprosjektene i 2015, som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr. Nybygg er ferdigstilt og tatt i bruk på Lillestrøm videregående skole i Skolen har fått nye realfagsrom, auditorium, teorirom og grupperom. Det pågår også ombygginger i deler av eksisterende bygningsmasse. Ved Roald Amundsen videregående skole er det gjennomført et inneklimaprosjekt, og et nybygg med bl.a. auditorium og lærerarbeidsplasser. Både inneklima- og nybyggprosjektet er ferdigstilt i Samtidig med begge inneklimaprosjektene er det gjort tiltak for bedre arealutnyttelse, ombygging og rehabilitering. Ved Valler videregående skole er det gjennomført en ombygging for bedre arealutnyttelse og dette har gitt skolen et større og bedre bibliotek, kantine og flere lærerarbeidsplasser. I tillegg er kjemirommet også rehabilitert. I 2015 har det også vært byggestart for nybygg ved Ski og Lørenskog videregående skoler. Byggearbeidene pågår også for fullt med ny skole for Jessheim videregående skole i regi av Veidekke AS

130 Tannhelse PO 3 Tannhelse Prosjekt Prosjektnavn Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2015 t.o.m Jessheim tannklinikk - ombygging 4,8 4,8 3,7 4,2 0,6 Prosjektet avsluttes i Nesbru tannklinikk - utvidelse 3,8 3,8 1,9 2,1 1,6 Prosjektet avsluttes i 2016 Sum omtalte prosjekter 3,8 3,8 1,9 2,1 1,6 Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. Tallene for Jessheim og Nesbru tannklinikker i tabellen er prosjekter som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr

131 Balanseverdier på 17,6 milliarder Balanseregnskap Balanse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring (tall i mill. kr) Anleggsmidler , , , , , ,5 Faste eiendommer og anlegg 5 579, , , , ,1 653,7 Utstyr, maskiner og transportmidler 264,4 250,8 256,0 236,7 229,0 13,6 Utlån 2 497, , , , ,4 72,0 Aksjer og andeler 1 644, , , , ,3 5,6 Pensjonsmidler 5 159, , , , ,3 304,6 Omløpsmidler 2 475, , , , ,1 233,6 Kortsiktige fordringer 306,1 250,3 248,0 197,9 446,2 55,8 Premieavvik 514,6 452,9 383,9 358,5 320,8 61,7 Sertifikater 110,7 10,3 10,0 71,2 20,0 100,4 Kasse / bank / post 1 543, , , , ,1 15,7 Sum eiendeler , , , , , ,1 Egenkapital , , , , , ,5 Disposisjonsfond -873,2-747,7-573,5-538,0-580,3-125,5 Bundne driftsfond -314,4-326,2-327,6-278,9-211,4 11,8 Ubundne investeringsfond 0,0-28,1-18,6-46,6-18,1 28,1 Bundne investeringsfond -44,8-35,7-24,0-31,3-78,1-9,1 Regnskapsmessig mindreforbruk -185,1-124,1-179,2-212,2-163,6-61,0 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto , , , , ,2-876,8 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,4 87,4 87,5 87,5 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Langsiktig gjeld , , , , ,8-172,9 Ihendehaverobligasjonslån , , , , ,0-520,0 Pensjonsforpliktelse , , , , ,6 146,7 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre lån -645,7-846,1-759,9-411,8-636,2 200,4 Kortsiktig gjeld , ,6-964,2-922,3-906,2-77,8 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld , ,7-957,3-914,4-897,4-78,8 Premieavvik -4,9-5,9-6,9-7,9-8,8 1,0 Sum egenkapital og gjeld , , , , , ,1 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 0,0 0,0 63,1 63,1 2,4 0,0 Andre memoriakonti 381,0 385,2 189,0 189,0 165,6-4,2 Motkonto for memoriakontiene -381,0-385,2-252,1-252,1-168,0 4,

132 Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2014 er eiendommer og anleggsverdier økt med 667 mill. kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet til fylkesveier og Kolsåsbanen. Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer er på mill. kr i 2015, som er 234 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Herav er kortsiktige fordringer 56 mill. kr høyere enn de to foregående årene, og likviditetsbeholdningen 116 mill. kr høyere enn Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. For å vise mer reell betalingsevne skal arbeidskapitalen i henhold til retningslinjer korrigeres for premieavvik, bundne fond og avdrag. Tabellen under viser dette. Arbeidskapital Endring (tall i mill. kr) Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 475, , , , ,1 233,6 Premieavvik -514,6-452,9-383,9-358,5-320,8-61,7 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , , , ,9-157,2 Arbeidskapital korrigert 243,7 229,0 201,2 131,8 131,4 14,7 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 3,3 % 3,3 % 3,0 % 2,1 % 2,2 % 0,0 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 2) - inkl. kassekreditt 10,1 % 10,4 % 10,5 % 10,0 % 10,6 % -0,3 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 1,7 1,8 1,8 1,7 1,7-0,1 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 1 1,4 1,5 1,5 1,4 1,5-0,1 Likviditetsgrad 3 (betalingsmidler + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,0 1,1 1,1 1,1 0,9-0,1 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Arbeidskapitalen bør helst ligge på prosent av driftsinntektene. Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), har arbeidskapitalen i perioden vært på ca. 16 prosent, som er noe over gjennomsnittet for fylkeskommunene på ca. 14 prosent. Arbeidskapitalen har økt de siste tre år. Likviditetssituasjonen har vært god i hele perioden på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus fylkeskommune har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste tre år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt

133 Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert. Desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er i 2015 på 42,7 prosent, som er en økning sammenlignet med foregående år. AFK eiendom FKF overtok pr eiendommer til en bokført verdi på ca. 5,4 milliarder kr. Bokførte eiendeler og netto gjeld ble derfor vesentlig redusert i forhold til 2010, men er økt igjen de siste årene som følge av store investeringer på fylkesveier. Korrigert egenkapital Egenkapital (EK) 7 881, , , , ,2 Bundne fond -359,2-361,9-351,6-310,2-289,5 Egenkapital korrigert 7 521, , , , ,7 EK-andel (%) av totalkapital 42,7 % 39,7 % 36,2 % 30,3 % 29,9 % Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 320 mill. kr til ca. 3,1 milliarder kr i Herav utgjør låneporteføljen, dvs. rammelån som tas opp til finansiering av «ordinære» investeringer 2,9 mill. kr, mens 0,2 mill. kr gjelder andre lån i hovedsak til forskuttering av veier. Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter er økt til ca. 42 prosent i 2015, men øker ikke i vesentlig grad i perioden Akershus fylkeskommunes gjeldsbelastning ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene som er på ca. 74 prosent (ekskl. Oslo). Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld, men handlingsrommet på driftsbudsjettet styrer i tillegg mulighetene for å prioritere driftstiltak eller utgifter knyttet til lånegjeld. Gjelds- og egenkapitalandel Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter 1) 41,7 % 39,3 % 37,5 % 38,9 % 38,2 % Egenfinansiering investeringer 2) 65 % 60 % 55 % 46 % 46 % Gjeld pr. innbygger ) Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr ved utgangen av 2015, som utgjør ca. 44 prosent av landsgjennomsnittet på kr ) Egenfinansiering av investeringer = kapitalkonto i forhold til anleggsmidler (f.eks. pensjonsmidler)

134 Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for noen fylkeskommuner på Østlandet og for fylkeskommunene samlet (landet): Akershus ligger under gjennomsnittet for fylkeskommunene når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Som figuren viser har Akershus en langsiktig gjeld på ca. 42 prosent av brutto driftsinntekter i 2015, mens for fylkeskommunene i sum ligger den på ca. 74 prosent. De fem siste årene har Akershus ligget under landsgjennomsnittet når det gjelder dette måltallet

135 Gjeld på 2,9 milliarder Finansrapport i henhold til reglement Rammer og handlingsregler i finansreglementet, som fylkestinget sist vedtok i juni 2014, skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er i finansreglementet lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning». Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet mål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader, samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. Gjeldsportefølje pr Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/ varighet (år) 2) Obligasjons- og sertifikatlån Sertifikat KBN 1,38 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,43 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,23 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske bank 1,32 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 NO DNB 1,59 % ,5 % 25 % 0 % 0,5 No Danske Bank 1,70 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente 1,44 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,8 % 25 % 0 % 1,6 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,6 % 25 % 0 % 1,4 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 5,1 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,8 % 25 % 0 % 5,5 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,9 % 25 % 0 % 6,0 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,8 % 25 % 0 % 8,9 Sum rentederivater (fast rente) 3,24 % ,4 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,07 % ,6 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,21 % ,4 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,8 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,9 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,16 % ,8 % 125 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (kort rente) 1,17 % ,4 % Sum gjeldsportefølje 2,28 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,

136 1) Rentebytteavtaler (SWAP): En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. 2) Varighet/durasjon: Durasjon er et måltall for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko, dvs. hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrenten. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer. Akershus fylkeskommunes lånegjeld (rammelån tatt opp til finansiering av «ordinære» investeringer) pr var mill. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK eiendom FKF pr var 2 151,4 mill. kr. Det ble tatt opp ca mill. kr i lån med kort rente gjennom året: 576 mill. kr gikk til refinansiering og 454 mill. kr til nye lån for Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF i Av nye lån ble 165 mill. kr overført til AFK eiendom FKF. Det ble tatt opp en rentebytteavtale i desember på 200 mill. kr til fastrente på 1,74 prosent i 10 år. Gjennomsnittlig durasjon/varighet i låneporteføljen er pr på 2 år (1,9 pr ). I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig durasjon (rentebindingstid) over tid ligge rundt 2-2,5 år (avhengig av markedssituasjon). Volumet av rentekompensasjon er økt vesentlig de siste årene, og utgjør sammen med likviditetsbeholdningen om lag like mye som lån med flytende rente. Renterisikoen i finansporteføljen er derfor vesentlig redusert, og har gitt mindre behov for rentebinding. To fastrenteavtaler (rentebytteavtaler) forfaller i 2017, samtidig som lånegjelden øker år for år. Det lave rentenivået på slutten av 2015 ble karakterisert å være på historiske unntaksnivåer, og 10 års-renten ligger rundt 2 prosent. Styringsrenten ligger på 0,75 prosent, og i markedet forventes ikke potensiale for mye reduksjon i rentenivået. Det er svært liten forskjell på korte og lange renter, og man betaler lite for å forsikre seg mot renteøkning. Dette nivået ble ansett som et gunstig nivå å ha forutsigbarhet på, og var derfor et argument for å ta opp noe mer rentebinding (i desember 2015). Styringsrenten har fra desember 2014 og gjennom 2015 blitt satt ned tre ganger fra 1,5 prosent til 0,75 prosent i september Dette som følge av svakere utsikter for oljepris, oljeinvesteringer og lønnsvekst i perioden Norges Bank mener at lavere vekstutsikter medfører sannsynlighet for at renten reduseres ytterligere i 2016/2017, før veksten tar seg opp igjen og rentene forventes å stige igjen. Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger på 2,3 prosent (inkl. marginpåslag fra banker på 0,1-0,5 prosent). Avkastningsreferanse: Gjennomsnittlig 6 måneders Nibor siste 5 år ligger på 2,1 prosent. Rentene har falt de siste tre årene, og hittil i år er gjennomsnittlig 6 måneders Nibor på 1,3 prosent

137 Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommune har hatt en meget god likviditetssituasjon gjennom året. For det meste har tilgjengelige midler vært plassert som tilgjengelig innskudd hos Danske Bank. Alternative investeringer har kun i enkelte tilfeller overgått den innskuddsrenten vi kunne få hos Danske Bank. Grunnet en avtaleendring i slutten av 2014 ble innskuddsbetingelsene kuttet til 3 måneders Nibor ved innskudd overstigende 1,1 milliarder kr. Gjennomsnittlig innskudd på kontoene i Danske bank beløp seg til 950 mill. kr for hele året. Likviditetsporteføljen var i hovedsak plassert som innskudd hos Danske Bank, i tillegg til enkelte plasseringer i pengemarkedsfond og sertifikater. Pr hadde fylkeskommunen plassert ca. kr 100 mill. kr i to sertifikater, Olav Thon og Hafslund ASA, med innløsning i henholdsvis januar 2016 og mars I sum genererte likviditetsporteføljen 23,4 mill. kr i avkastning i Dette er ca. 1 mill. kr lavere enn ventet og kan i all hovedsak forklares av fallende rentenivå gjennom året. Akershus fylkeskommune sin bankavtale med Danske Bank utløp Etter en anbudsrunde ble det klart at Akershus fylkeskommune ville skifte hovedbankleverandør på grunn av bedre tilbudte betingelser hos ny leverandør. DNB er Akershus fylkeskommune sin nye hovedbankforbindelse fra og med Fra midten av desember 2015 ble hovedparten av tilgjengelige midler overført fra kontoer i Danske Bank til nye kontoer i DNB. Pr sto det 12,9 mill. kr på driftskontoen hos Danske Bank. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement. Avkastningsreferanse Bankavtale: ST1X avkastning 2015: 2,32 prosent 0,83 prosent Likviditetsportefølje Avkastning Verdi Andel av total (tall i kr) Norske sertifikater og obligasjoner Andre særinnskudd 2,14 % ,1 % Industri 1,63 % ,7 % Pengemarkedsfond 1,41 % ,8 % DNB konsernkonto 1,56 % ,4 % Danske Bank konsernkonto 2,32 % ,0 % Sum likviditetsportefølje 1,80 % ,0 %

138 Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko i låne- og plasseringsporteføljen (situasjonsbilde for 2015) ved 1 prosent økning i rentenivået. Stresstest Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet tap (tall i kr) (%) parameter Gjeld med flytende rente 60 % % 0, Gjeld med fast rente 40 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) I stresstesten er lånegjelden fordelt med om lag 60 prosent med kort/flytende rente og 40 prosent bundet rente i henhold til økonomiplan Uten opptak av ytterligere fastrenteavtaler, vil andelen gjeld med bundet rente reduseres til ca. 20 prosent i Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er grovt anslått til rundt 900 mill. kr. Renteinntekter knyttet til likviditet og rentekompensasjon i perioden vil være om lag like store som lån med kort/flytende rente. Hvis rentenivået øker med 1 prosent vil derfor nettokostnadene bli moderate

139 Revisjonsberetning

140 Noter Noter Note nr. 1 Note nr. 2 Note nr. 3 Note nr. 4 Note nr. 5 Note nr. 6 Note nr. 7 Note nr. 8 Note nr. 9 Note nr. 10 Note nr. 11 Note nr. 12 Note nr. 13 Note nr. 14 Note nr. 15 Note nr. 16 Note nr. 17 Note nr. 18 Note nr. 19 Endring i arbeidskapital Ytelser til ledende personer Pensjon Akershus interkommunale pensjonskasse Statens pensjonskasse Varige driftsmidler, anleggsmidler Aksjer og andeler, anleggsmidler Langsiktig gjeld og avdrag på lån Avdrag i investeringsregnskapet Renter og sikring Garantiansvar Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Forskutteringer av fylkesveier Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond - endring og spesifiserte avsetninger Vesentlige avsetninger til og bruk av fond i 2015 Kapitalkonto Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Mellomværende med kommunale foretak Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) Tunet IS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Korrigering av tidligere års feil Tannhelsetjenestens næringsdel Regionalt forskningsfond

141 Årsrapport og regnskap for 2015 består av to deler, årsrapporten og en oppstilling med fullstendig resultatrapportering for programområdene. Årsrapporten behandles i fylkestinget. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. Årsrapporten på fylkeskommunens web-side Design: Escio AS / Scootr ISBN Utgitt av fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune april 2016 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Telefon Faks E-post: postmottak@afk.no Besøksadresse Galleri Oslo Schweigaards gate 4 Oslo

142 Årsregnskapet 2015 Akershus fylkeskommune Tallregnskap med noter 142

143 Side 2 av

144 Innhold Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften... 5 Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet... 6 Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet... 6 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet... 7 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften... 8 Økonomisk oversikt, drift... 8 Økonomisk oversikt, investering... 9 Balanse Beskrivelse av regnskapsprinsipper Temaer med særlig interesse i Anleggsbidrag og justeringsrett Avgiftssubjekter og forholdet mellom disse Kompensasjon av merverdiavgift elevkantiner Ameldingen Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital Note nr 2 Ytelser til ledende personer Note nr 3 Pensjon Akershus interkommunale pensjonskasse Statens pensjonskasse Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Avdrag i investeringsregnskapet Note nr 7 Renter og sikring Note nr 8 Garantiansvar Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Forskutteringer av fylkesveier Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond endring og spesifiserte avsetninger Vesentlige avsetninger til og bruk av fond i Note nr 12 Kapitalkonto Note nr 13 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Side 3 av

145 Note nr 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note nr 15 Mellomværende med kommunale foretak Note nr 16 Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) Tunet IS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Note nr 17 Korrigering av tidligere års feil Note nr 18 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr 19 Regionalt forskningsfond Driftsregnskap per underkapittel Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Akershus kollektive terminaler FKF - Årsregnskap AFK Eiendom FKF Årsregnskap Side 4 av

146 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Videre vises renteutgifter, avdrag på fylkeskommunens innlån, avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål og overføring til finansering av årets investeringer. Regnskapsskjema 1A viser også dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og anvendelse av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Nettoen av postene i regnskapsskjema 1A betegnes «Til fordeling drift» og angir det beløp som står til disposisjon for drift av tjenesteområdene i Akershus fylkeskommune. Regnskaps- og budsjetteknisk er dette løst ved at alle inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger som tilhører regnskapsskjema 1A er ført på programområde 9 (alle ansvar og underkapitler som begynner med siffer 9 ). Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Formålet med regnskapsskjema 1A og 1B er å vise hvilke ressurser fylkeskommunen hadde tilgjengelig i regnskapsåret (tilgang av midler) og hvordan de er anvendt (bruk av midler), i forhold til planlagt tilgang og bruk av midler i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed først og fremst styringsoppgaven (bevilgningskontroll). Side 5 av

147 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområdene 1 til 8. Dette viser hvordan linjen «Sum fordelt til drift» i regnskapsskjema 1A fordeler seg mellom fylkeskommunens forskjellige programområder. Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1 A Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på de ulike typer utgifter (investeringer i anleggsmidler og kjøp av aksjer og andeler), utbetalinger (utlån og forskutteringer og avdrag på lån) og avsetninger, samt årets samlede finansiering fordelt på de ulike typer finansieringskilder. Alle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet skal fremgå av regnskapsskjema 2A. Dette gjelder også overføringer gjennomført av underordnet organ i medhold av delegert myndighet som i driftsregnskapet føres i regnskapsskjema 1B. Regnskapsskjema 2A gir en overordnet fremstilling av fylkeskommunens regnskapsførte og budsjetterte investeringsutgifter, og hvordan investeringsutgiftene er finansiert. Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6 av

148 Formålet med regnskapsskjema 2A og 2B er dermed å vise hvilke ressurser Akershus fylkeskommune hadde tilgjengelig i regnskapsåret til investeringer (tilgang av midler/finansiering) og hvordan de er anvendt (bruk av midler/finansieringsbehov), holdt opp mot planlagte investeringsutgifter og finansiering i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed prioriteringsoppgaven og gir grunnlag for bevilgningskontroll (styringsoppgaven). Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B gir oversikt over hvordan linjen Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A fordeler seg mellom de forskjellige programområdene i fylkeskommunen. Regnskapsskjema 2B spesifiserer investeringer i anleggsmidler på samme måte som fylkestingets budsjett (budsjettskjema 2B) var spesifisert. Det er investeringsutgifter som skal henføres til skjema 2B. All finansiering skal fremgå av skjema 2A. Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr Programområde 0 har følgende fordeling i programkategorier Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett A Investeringer sentraladm B Investeringer opplæring C Investering folkehelse, kultur, næring D Investering felles E Investering samferdsel F Finansiering av investering og avsetninger Sum Bygg Investeringene både i anlegg og utstyr er spesifisert per prosjekt på side 60 og utover. Side 7 av

149 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften Økonomisk oversikt, drift Tall i 1000 kr Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 8 av

150 Økonomisk oversikt, investering Tall i 1000 kr Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Økonomiske oversikter omfatter alle transaksjoner som er knyttet til hhv driftsaktivitetene og investeringsaktivitetene, samt hvordan disse er finansiert. De økonomiske oversiktene er artsinndelt - de viser den økonomiske aktiviteten i fylkeskommunen i regnskapsåret fordelt på utgifts- og inntektstyper. Økonomiske oversikter gir dermed først og fremst et bilde av den økonomiske situasjonen og ivaretar finansieringsoppgaven. Økonomiske oversikter gir dermed grunnlag for analyse av kommunens samlede økonomi. Side 9 av

151 Balanse Tall i 1000 kr Note Saldo UB Saldo IB Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balanseregnskapet viser status for Akershus fylkeskommunes balanseførte eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Eiendelene er inndelt i anleggsmidler og omløpsmidler. Tilsvarende skilles det mellom langsiktige og kortsiktige forpliktelser på gjeldssiden. Balanseført egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen viser egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Egenkapitalens fondsdel representerer økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer- /mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet. Side 10 av

152 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet består av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Anslåtte beløp er fastsatt på bakgrunn av et beste estimat, ut i fra de prinsippene som gjelder for slike beregninger nedfelt i rammeverket for god kommunal regnskapsskikk. Fylkeskommunen følger KRS nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover den normale standard man kan forvente i dag, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Fylkeskommunen følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. I følge fylkeskommunens delegasjonsreglement får virksomhetene overført automatisk inntil 3 % av sitt «overskudd». Ved større besparelse er det en vurdering og krav om en plan for bruk av pengene ved at de kan sette det av til disposisjonsfond til senere bruk. Virksomhetene må selv dekke underskudd innen det andre året etter regnskapsåret. Side 11 av

153 Temaer med særlig interesse i 2015 Anleggsbidrag og justeringsrett Stadig oftere må private utbyggere gjøre investeringer i det offentlige vegnettet før de får bygge det de ønsker. Dette reguleres gjennom rekkefølgebestemmelser vedtatt som en del av reguleringsplanen for utbyggingsprosjektet. Dersom investeringene gjøres på fylkesvegnettet eller det kommunale vegnettet, så vil utbygger ha mulighet til å få refundert sin inngående merverdiavgift på lik linje med om investeringene hadde skjedd med fylkeskommunale eller kommunale midler. Det finnes to hovedmodeller for private utbyggere som bygger kommunal- eller fylkeskommunal infrastruktur til å få refundert mvautgiftene - anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Justeringsmodellen kan igjen inndeles i justeringsrett og justeringsforpliktelser. Betingelser for å kunne få refundert mva er at eiendomsretten til det som bygges overføres til kommune eller fylkeskommune når det er ferdig bygd. Ved en justeringsrettsavtale skal 1/10 av merverdiavgiften kreves hvert år i 10 år fra og med 6. termin det året justeringsoppstillingen er ferdigstilt. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsrett: FV 204 Miljøgata Heggedal, JM Norge AS, kr ,- (inngått 2014) FV 204 Miljøgata Heggedal, Tandberg Eiendom AS kr ,- (inngått 2015) FV 22 Rundkjøring, Lauhaugmoen Infrastruktur AS (Inngått 2015) o Felt Z1 AS kr ,- o Felt W1 AS kr ,- o Lauhaugmoen AS kr ,- Akershus fylkeskommune har inngått avtale om bruk av anleggsbidragsmodell med GC Sykehus AS, som skal bygge et sykehus for hjerte- og lungesyke. Akershus fylkeskommune har utarbeidet standard avtaler om justeringsrett, og det er utarbeidet administrative retningslinjer for bruk av anleggsbidrag. Avgiftssubjekter og forholdet mellom disse Akershus fylkeskommune har gjennom 2015 fortsatt prosessen med å gjennomgå og kvalitetssikre de avgiftssubjektene som er gjeldende for fylkeskommunen, opp mot merverdiavgiftssubjektet. Arbeidet har vært gjenstand for en rekke avklaringer med Skatt Øst og Skattedirektoratet. Det er forskjellig oppfatning av hvordan AFK eiendom FKF skal tolkes i avgiftsmessig relasjon til fylkesrådmannslinjen, og Akershus fylkeskommune følger opp saken i 2016 med blant annet en tilpasning av de avgiftssubjektene som er etablert i fylkeskommunen. Kompensasjon av merverdiavgift elevkantiner Per utgangen av regnskapsåret 2014 var det akkumulert avsetninger pålydende 15 mill kr til dekning av et eventuelt fremtidig krav fra skattekontoret om tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon for årene til anskaffelse av mat til elevkantiner. Gjennom en rekke avklaringer knyttet til merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon i 2015, er denne usikre forpliktelsen gjort opp gjennom leveranse av nye kompensasjonsoppgaver for årene Akershus fylkeskommune har betalt inn 6,9 mill kr som en følge av denne avklaringen, samt renter pålydende 0,75 mill kr. Avsetningen Side 12 av

154 på kr 15 mill kr har finansiert innbetalingene. Total effekt på fylkeskommunens regnskap i denne saken er en inntektsføring av 7,35 mill kr (mindreforbruket har økt som en følge av at saken er oppgjort). Ameldingen EDAG står for Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver og er et sentralt prosjekt i myndighetenes arbeid med å digitalisere offentlig sektor. Gjennom EDAG-prosjektet blir arbeidsgiveres kommunikasjon med myndighetene digitalisert, og a-meldingen er en del av dette prosjektet. I januar 2015 ble a-melding innført for alle arbeidsgivere i Norge. Det betyr at all lønns- og ansattinfo skal rapporteres via Altinn hver måned, med tall fra måneden før. Dette er en stor endring og formålet med a-meldingen er å gjøre det enklere for arbeidsgiverne å rapportere pliktige opplysninger til det offentlige. I a-meldingen erstattes fem skjemaer med en elektronisk melding. NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå samordner rapporteringen av hhv lønns- og trekkoppgave, årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, oppgave til lønnsstatistikk og melding om arbeidsforhold til Aa-registeret. Den største endringen for Akershus fylkeskommune som arbeidsgiver er at data nå skal levers månedlig i stedet for terminvis eller årlig. Arbeids- og inntekstsopplysninger registreres i de offentlige registrene i samme takt som det genereres hos arbeidsgiver. Rapporteringen er basert på kontantprinsippet og for sent leverte opplysninger vil således føre til feil rapportering. Ordningen har også skjerpet utøvelsen av lovverket i forhold til tilbakeføring av forskuddstrekk til den ansatte. Ved for mye utbetalt lønn, må den ansatte betale tilbake bruttobeløp. Oppfølging av tilskudd Akershus fylkeskommune har i 2015 tatt i bruk investeringsmodulen i Agresso som et verktøy for oppfølging av tilskudd for tre tilskuddsordninger. Bruk av investeringsmodulen gir mulighet for å ta ut rapporter direkte fra økonomisystemet som viser kostnadsramme pr tilskuddsordning og disponerte/udisponerte midler pr tilskuddsordning. I tillegg har investeringsmodulen rapporter som viser innvilgede tilskudd pr mottaker, tilhørende utbetalinger og restbeløp. Bruk av investeringsmodulen gir dermed bedre oversikt over tilskuddsmidler og forenkler økonomioppfølgingen av tilskudd. Akershus fylkeskommune innførte i 2015 nye felles rutiner for forvaltning av tilskudd. Innføring av investeringsmodulen for øvrige tilskuddsordninger der dette er hensiktsmessig er en av arbeidsoppgavene til etablert tilskuddsforvaltningsteam i Ny hovedbankforbindelse DNB er Akershus fylkeskommunes hovedbankforbindelse fra og med 15. desember DNB vant anbudsrunden over Danske Bank og Nordea. Side 13 av

155 Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , ) Inntekter investeringsdel ( , , ) Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Avskrivninger Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring mem.konti ubrukte lånemidler Avstemming mellom regnskapene 0 Note nr 2 Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale, elkom og fri avis Fylkesrådmann Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Side 14 av

156 Note nr 3 Pensjon Fylkeskommunens pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) mens øvrige ansatte er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Helseforetakene trakk seg ut fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse fra (med 79 % av premiereserven). Forvaltningskapitalen til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse etter fisjonen var på ca. 2,3 mrd. kr, noe som er fullt forsvarlig for videre drift som egen pensjonskasse. I 2014 ble pensjonskassen omdannet til en interkommunal pensjonskasse og endret derfor navn til Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. Endring av vedtektene ble tatt til orientering av fylkestinget i sak 62/14. Akershus interkommunale pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad AIPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad (inkl. adm.) ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a (evnt b)) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Side 15 av

157 Statens pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad SPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a (evnt b)) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Basert på aktuell status for lærere i SPK Forutsetninger for frivillig avgang ,00 % 4,35 % 2,97 % 2,97 % Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år) inntil 57 år 3 % over 57 år 0 % 62 år 40 % Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått fra og med 2014 blir fordelt (amortisert) over 7 år ( : 10 år, tidligere: 15 år). Inntektsføring av årets premieavvik fratrukket utgiftsføring for amortisering av tidligere års premieavvik gir en økning i netto driftsresultat på 62,6 mill. i 2015 (inkl arbeidsgiveravgift). I ØP er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 120,3 mill kr. Det er samtidig benyttet 57,7 mill kr fra samme fond til dekning av årets utgifter til amortisering Side 16 av

158 av pensjonsutgifter. Premieavviket har derfor ingen innvirkning på regnskapsmessig mindreforbruk. Premieavvik skal amortiseres over 1 eller 7 år. Dersom fylkeskommunen ønsker å endre amortiseringsperiode til 1 år, vil hele årets premieavvik som inntektsføres mot kortsiktig fordring kommer tilbake som en utgift neste år, i stedet for å avsettes til fond og fordeles over 7 år. Ved endring av praksis kan tidligere års akkumulerte premieavvik fortsettes amortisert over gjenværende 7/10/15 års-periode. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 446,7 mill. Inkludert arbeidsgiveravgift er beløpet 509,6 mill. Saldo på «Fond til dekning av premieavvik» er pr på 421,7 mill. Det ble gjennom FT-sak 79/15 vedtatt avsetning av 27 mill kr til premieavviksfondet. Det er fortsatt en underdekning på fondet, men denne underdekningen er redusert fra fjoråret. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da det ble opprettet i Side 17 av

159 Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Varige driftsmidler er fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv. Driftsmiddelet må minimum ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan ihht regnskapsforskriften 8 - Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivn. plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrives ikke Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Aktivert 2014 i anleggsmodul Anskaff.kost avgang 2015 Bokført verdi anskaffelse Akk. avskrivn Akk.avskr. avgang 2015 Avskrivninger Bokført verdi akk. Avskrivn Tilgang inventar/utstyr 2015 ikke registrert i anleggsregisteret Tilgang bygg/anlegg 2015 ikke registrert i anleggsregisteret Sum midlertidig aktivert for og i 2015: Avskrivningsplan på påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Investeringer i leide lokaler utført av AFK Eiendom FKF er aktivert i balansen til AFK i 2015 med kr Gjenværende langsiktige leieavtaler Side 18 av

160 (kopimaskiner) ref note nr 9 ble aktivert i gruppe 1 i 2013, og avskrivningstid er satt lik gjenværende leiekontraktstid, gjenstående verdi pr er kr Anlegg Beskrivelse Verdi pr Gjenværende levetid i mnd Eidsvoll vgs - leasing kopimaskin Rælingen vgs - leasing kopimaskin Sandvika vgs- leasing kopimaskin , Lillestrøm vgs - leasing kopimaskin Mailand vgs - leasing kopimaskin , Bleiker vgs - leasing kopimaskin , Valler vgs - leasing kopimaskin , Jessheim vgs - leasing kopimaskin Restverdi pr ,15 Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Innovasjon Norge, eierinnskudd ,58 % Stat og andre fylkeskommuner Siva Selskapet For Industrivekst 23,87% Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) aksjer 11,87 % Statoil Technology Invest AS 21,26% Forsvarets Forskningsinstitutt 11,81% Institutt For Energiteknikk 10,48% Akershus interkommunale pensjonskasse, kjernekapital Andre 20,7 % Oslo kommune 10,99 % Kjernekapital pålydende kr ble innbetalt i Oslotech AS B-aksjer 0,09 % SIVA 30,49 % Universitetet i Oslo 33,3 % Andre 25,2 % Buskerud fylkeskommune 25 % Tidligere Forskningsparken AS, Oslo Viken Filmsenter AS aksjer 25 % Vestfold fylkeskommune 25 % Østfold fylkeskommune 25 % Vaterland Bussterminal AS A-aksjer 78,46 % Oslo kommune 21,54 % Eidsvoll kommune 25,87 % OrbitArena AS aksjer 16,91 % Nannestad kommune 12,17 % Ullensaker kommune 26,37 % DNB 10,14 % Andre 8,54 % Tidligere Eidsvoll Industri AS Side 19 av

161 Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Biblioteksentralen AL andeler Fjellinjen AS B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Galleri Akershus AS aksjer 100 % Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Follo Futura AS aksjer 13,89 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Tidligere navn: Follo Industrier AS Andre 0,21 % Arba Inkludering AS aksjer 16,66 % Bærum kommune 71,54 % Asker kommune 11,81 % Skedsmo kommune 20,19 % Norasondegruppen AS aksjer 25,16 % Lørenskog kommune 14,37 % Nittedal kommune 10,17 % Akershus Energi AS aksjer 100 % Aksjekapital: Andre 30,12 % Aksjekapitalen er kr Antall aksjer aksjer, á pålydende kr 1.000,-. Aksjeverdien er økt til opprinnelig kostpris (1,4 mrd kr), ihht KRS 2, da det ansvarlige lånet som ble gitt i 1996 pålydende kr 0,5 mrd kr ble tilbakebetalt i Ruter AS 0 Overkurs i selskapet: ( ) 480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Harald Norvik Insight AS 10,84 % Opprinnelig kostpris for eierposisjonen var kr (Selve overkursen utgjør per mill.) Nesoddparken AS aksjer 12,05 % Løes Eiendommer AS 6,02 % Andeler Havass Skog BA (Kjelle) / Glommen skog BA Vegfinans AS ,67 % Andre 71,09 % Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Holding AS (alle eiere holder 16,67 %) Andelsutskriften viser en andelsverdi pålydende kr Korrigert mot kapitalkonto. Fusjonert inn i Glommen skog BA ,- er omgjort fra ansvarlig lån til aksjekapital ihht ekstraordinær generalforsamling 17. desember Omfatter samtlige eiere, og eierstruktur er derfor uendret. Side 20 av

162 Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Akershus Teknologifond AS aksjer 57,43 % Kjeller Innovasjon AS 36,95 % SIVA 5,63 % Gjøvik kommune 6,9 % Oplandske Dampskibsselskap AS ,94 % AS Selvaag Invest 4,7 % Gjert Wilhelmsen 3,76 % Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS ,33 % Andre 83,72 % Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark fylkeskommuner 20,83 % hver Opprettet 8. desember 2015 Oppland fylkeskommune 8,33 % Sum aksjer og andeler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/ Varighet (år) Obligasjons- og sertifikatlån Sertifikat KBN 1,38 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,43 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,23 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske bank 1,32 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 NO DNB 1,59 % ,5 % 25 % 0 % 0,5 No Danske Bank 1,70 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente 1,44 % Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,8 % 25 % 0 % 1,6 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,6 % 25 % 0 % 1,4 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 5,1 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,8 % 25 % 0 % 5,5 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,9 % 25 % 0 % 6,0 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,8 % 25 % 0 % 8,9 Sum rentederivater (fast rente) 3,24 % ,4 % Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,07 % ,6 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,21 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,16 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente) 1,17 % ,4 % Sum gjeldsportefølje 2,28 % ,00 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,0 Side 21 av

163 Avdrag Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Betalt avdrag (AFK inkl AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Avdrag Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Betalt avdrag (AFK eks AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Investeringer i Kolsås- og Fornebubanen er aktivert i AFK sin balanse, og er vist trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da denne er fullfinansiert av Oslopakke 3- midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering. Aktivering baner pr Banene er aktivert i AFK sin balanse, men finansiert av Oslopkt 3-midler, ikke lån. Akk. avskrivn. baner pr Avskrivninger i AFK AFK AFK minus AFK eks FKF Eiendom FKF baner eks baner AFK FKF baner Avskrivn. hele AFK i AFK FKF Aktivert hele AFK baner Faktor 0,0379 0,0355 0,0401 0,0417 0,0443 Samlet gjeld pr Minstegrense avdrag Budsjett avdrag Positiv avvik Avviket er større enn beregnet bla ved at investeringsproduksjon og dermed låneopptak blir lavere enn opprinnelig, budsjettert mens budsjetterte avdrag ikke reduseres. Side 22 av

164 Ihht signert låneavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune om bygging av ny flerbrukshall ved Skedsmo vgs, har Skedsmo kommune gitt fylkeskommunen et lån på 10 mill kr til delfinansiering av byggingen av hallen. Utlånet gir Skedsmo kommune bruksrett/leierett. Akershus fylkeskommune betaler årlig i 40 år kr i avdrag på lånet. Dette avdraget er finansiert via refusjon (investeringsregnskapet) fra AFK Eiendom FKF. Avdraget ble ikke budsjettert. Avdrag i investeringsregnskapet Tilbakebetalte forskutteringsgjeld er avdragsført i investeringsregnskapet, og utgjør totalt kr 47,3 mill kr. KRS nr. 3 angir i kapittelet «Anbefaling», punkt 3 at avdrag ut over minimumsavdrag også føres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. Avdragene på forskutteringsgjeld er tilbakebetaling av rentefrie langsiktige lån. Avdrag på forskutteringsgjeld skal budsjetteres og utgiftsføres i investeringsregnskapet, da betalte avdrag i driftsregnskapet for 2015 er større en minstegrense for avdrag. Note nr 7 Renter og sikring Sikringsdokumentasjon Sikringsavtaler knyttet til fylkeskommunens låneportefølje (jfr note 6), er inngått i tråd med mål og rammer i vedtatt finansreglement. I tillegg til at begrunnelser for inngåtte sikringsavtaler rapporteres i tertialrapporter, utarbeides det før avtaleinngåelser særskilte notater (gjennom perioden ), der begrunnelser for å inngå sikringsavtaler er kommentert grundigere. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt kommentert som begrunnelse. Finansreglement Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet; Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 4 år c) Targetdurasjon i det lange løp skal søkes å ligge rundt 2,5 år. Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) Fremtidige renteavtaler (FRA) Rentebytteavtaler er benyttet etter beste skjønn iht. finansreglementets målsetting: Side 23 av

165 «Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.» Bruk av sikringsinstrumenter (rentebytteavtaler) knyttet til låneporteføljen, oppfyller kravene til kontantstrømsikring iht. Kommunal regnskapsstandard nr. 11. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall. KRS pkt 3.5 Sikring «Regnskapsmessig sikring forutsetter at det foreligger en økonomisk sikring. Det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Kravet til sikringseffektivitet innebærer at sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Kontantstrømsikring reduserer virkninger av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet. Ved sikring av rente vil sikring av flytende rente til fast rente være kontantstrømsikring. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene. Det henvises til note 6 når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. Det foreligger pr sikringsavtaler for mill. kr av en lånegjeld pr på mill. kr. To sikringsavtaler på til sammen 450 mill. kr forfaller i Med tanke på dette, økende lånegjeld, samt at lave lange renter ble karakterisert å være på historiske unntaksnivåer, ble det i desember 2015 tatt opp en ny rentesikringsavtale på 200 mill. kr. Denne løper til september Det er tidligere inngått avtaler med lengre rentebinding grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. To avtaler inngått i 2012 utløper i mars og september avtaler inngått i 2010 og 2011 utløper i juni og september 2017 og en i september Porteføljesikring Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5; «kan sikringsrelasjoner etableres ikke bare for en enkelt eiendel, gjeld eller transaksjon, men også for en portefølje av slike. For sikring av renter knyttet til kommunens låneportefølje stilles det mindre strenge krav til likeartede risikokarakteristika enn for andre porteføljer. Hele eller deler av kommunens renter knyttet til låneporteføljen kan utpekes som sikringsobjekt ved rentesikring, selv om de har ulike rentefastsettingsmekanismer (eks pt lån, nibor-baserte lån og sertifikatlån), dersom øvrige kriterier for porteføljesikring er oppfylt.» I fylkeskommunens låneportefølje benyttes det rentebytteavtaler som i likhet med underliggende gjeldsportefølje er knyttet til 6 mnd. Nibor-rente, slik at renteregulerings-tidspunktene for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet «matcher». Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5, er det; «ved kontantstrømsikring for en portefølje av praktiske årsaker ikke noe krav om sammenfall i løpetid på sikringsdokument og sikringsobjekt. Dette innebærer at fremtidige kontantstrømmer knyttet til eksisterende Side 24 av

166 låneopptak og svært sannsynlige refinansieringer av disse kan sikres, men ikke fremtidige kontantstrømmer knyttet til fremtidige låneopptak.» Noen av de inngåtte rentebytteavtalene har lengre løpetid enn obligasjonslånene (FRN-lånene) som sikres. I de årlige vedtak om opptak av lån følger at løpetiden skal være 30 år. Dette innebærer lån som tas opp og som normalt løper fra 1-5 år, løpende refinansieres iht. vedtatt løpetid. Hensikten med opptak av slike FRN-lån er at disse er svært omsettelige i markedet og det søkes på denne måten å redusere refinansieringsrisiko og renterisiko ved å spre tidspunkt for forfall og renteregulering. Note nr 8 Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Med virkning fra har Kommunalog regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. Side 25 av

167 1) I FU-sak 178/01 vedtok AFK å videreføre sitt garantiansvar for obl.lånene som tidligere lå i Østnett, med forutsetning om pant for regressfordringen i Akershus Energi AS faste eiendommer, jfr styresak 35/02. 2) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset-Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFK s garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 3) KRD godkjente Akershus fylkestings vedtak 41/02 om å stille garanti for lån til Vaterland bussterminal AS, betinget av at det i vedtektene til VB innen utgangen av 2003 ble tatt inn et punkt som klart presiserer at virksomheten har et ikke-økonomisk formål. Reviderte vedtekter for VB i tråd med departementets krav ble vedtatt på generalforsamling-03. 4) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill for de lån bompengeselskapet RV 2 Kongsvingerveien AS tar opp. Hedmark fylkeskommune har Side 26 av