Nr. 2 / 2012 / 25. årgang VINBLADET. sesong drikke til svinekjøtt. tips øl til verdensmat. helse Kalorier i vin. Argentina.

Transkript

1 Nr. 2 / 2012 / 25. årgang VINBLADET sesong drikke til svinekjøtt tips øl til verdensmat helse Kalorier i vin Argentina Tango og vin

2 Leder Innhold En fars bekymring Både som leder av Vinmonopolet og som forelder er jeg bekymret over at det er for lett for ungdom å få tak i alkohol. Politiet kan opplyse at smuglerbander tilbyr sine varer til barn og unge i deres nærmiljø. Svært få av dagens unge forstår hvilke konsekvenser det kan ha å drikke smuglersprit. Selv mange voksne har tilsynelatende glemt metanolsaken for 10 år siden der 17 personer mistet livet. Hos Vinmonopolet har salget stagnert, og det er neppe fordi nordmenn drikker så mye mindre. I tillegg til mer reising og handling på taxfree, er smugling en av årsakene. foto: tom tyrihjell Det er spesielt trist når vi ser at dette går utover ungdom. Det er viktig at vi voksne følger ungdommene tett, selv om det kan være ubehagelig. De ansatte i Vinmonopolet er dyktige på alderskontroll, og det er jeg stolt av. Vi måler oss selv i skjulte kontroller og i 2011 viste disse at vi klarte å sjekke legitimasjonen til 92 av 100 ungdommer mellom 18 og 25 år. Alderskontroll er en viktig del av Vinmonopolets samfunnsoppdrag og vi må stadig arbeide for å bli enda bedre. I februar og mars har vi ekstra fokus på alderskontroll i våre butikker. Dette kan du lese mer om på side 23. Vinmonopolets salgstall viser at alkoholfritt er den produktkategorien som økte aller mest i Dette er gledelig å se, og gjenspeiler vår satsing på nye typer alkoholfrie drikker til mat og fest. Vi kommer til å følge opp dette arbeidet videre, og målet er at de gode alkoholfrie drikkene blir et naturlig alternativ og supplement til våre øvrige varer. Kai G. Henriksen Administrerende direktør Fokus: Argentina Interessen for vin fra utenfor Europa øker. Argentinsk vin har lenge holdt høy kvalitet og i dag er bredden og spennet i kvalitet større enn noensinne. Du kan lese mer om Argentina på sidene Alderskontroll Nå får alle som viser legitimasjon uoppfordret en refleks! På side 23 finner du informasjon om det viktige arbeidet med alderskontroll i butikkene våre. Miljø på Vinmonopolet Miljø er en sentral del av Vinmonopolets samfunnsansvar. Blant annet gir omlegging til miljøvennlige poser og reduksjon i poseforbruk på 25 prosent store besparinger i miljøutslipp. Les mer på sidene Les også: 8 Øl til verdensmat 24 Sukker og kalorier i vin 25 Salget i Fagprat 30 Ettersmak 31 Quiz VINBLADET Nr. 2/2012, 25. årgang Utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen Redaktør: Marie Steffens Formgiving: Teft Design Forsidefoto: Marianne Otterdahl-Jensen Trykk: SIA UnitedPress Tipografija Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: Cert no. SW-COC Ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: marie.steffens@ vinmonopolet.no Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin. Cert no. SW-COC Henvendelser om abonnement: eller kundesenter@vinmonopolet.no 2 vinbladet 02/12

3 drikke til sesongmat Sesong Svinekjøtt foto: niklas lello Svinekjøttet er mildt og kan smaksettes og tilberedes på mange ulike måter som får betydning for valg av drikke, sier butikksjef i Horten, Erik Sandum. Svinaktig godt Ferskt svinekjøtt er tilgjengelig over hele landet året igjennom. Og det kan være en fordel nå på senvinteren når ingen ting riktig er i sesong. tekst marie steffens Erik Sandum er butikksjef i Horten og setter stor pris på det gode svinekjøttet og annen kvalitetsmat som produseres i fylket hans. I tillegg til svin er and, kylling, kalv og villsau noen av kjøttypene Vestfold er kjent for. På grønnsakssiden trekker han fram eksempler som asparges, løk, salat og poteter. Hvorfor så god mat? Grunnen til at det produseres så mye god mat i Vestfold, er en kombinasjon av klima og jord. Det sies at kystlandskapet mellom Horten og Tønsberg har landets høyeste temperatur i snitt gjennom hele året, forteller Erik. I tillegg er jorda god her. Raet, endemorenen fra istiden, gir fruktbar og godt drenert jord. Du kan fremdeles se raet i dag hvis du kjører kystveien i Vestfold. Den har fulgt samme led helt siden vikingtiden, en epoke som for øvrig har etterlatt mange flotte kulturminner i området. Kvalitetsprodukter I butikken merker Erik at kundene er blitt 02/12 vinbladet 3

4 Sesong svinekjøtt foto: niklas lello Svinsk quizkunnskap Hva vet du egentlig om svin bortsett fra at det smaker godt? Vinbladet gir deg quiz-kunnskap. Navn: Latin: Sesong: Utbredelse: Størrelse: Antall: Gris, svin Sus scrofa domesticus Året rundt Det meste av verden Slaktes ved kilo (5 md) 1,5 mill. griser årlig i Norge mer opptatt av råvarekvalitet. Etter hvert er det også flere produsenter som fokuserer på kvalitet, både når det gjelder matvarer og dyrehold. Her i Vestfold har vi for eksempel Grøstad gård som satser på økologiske produkter fra frittgående griser, forteller Erik. Han nevner også de grove pølsene med mer kjøtt, pølsetyper med tradisjoner fra land som Tyskland, Ungarn, Spania og Italia, som etter hvert har dukket opp på det norske markedet. Nye vaner, nye viner Erik og kollegene hans får flest spørsmål om drikke til svinekjøtt i forbindelse med jula og i grillsesongen. Men de registrerer den nye trenden i norske matvaner, at vi spiser mer lyst kjøtt som svin, kylling og kalkun og mindre storfekjøtt. Dette gir også en dreining i valg av drikke, kan Erik fortelle. Til slik mat selger han gjerne hvitvin og rosévin eller lettere, mer fruktig rødvin framfor fyldige, kraftige rødviner med eikepreg. Favoritt På spørsmål om hvorvidt han har en personlig favoritt av svin, forteller Erik begeistret om en rett han laget for flere år siden av et nakkestykke av frilandsgris fra Grøstad. Kjøttet ble langtidsgrillet og var fantastisk saftig og smaksrikt. En annen favoritt er porchetta. Denne italienske kjøttrullen har røtter i det italienske området Lazio, rundt Roma, og lages av bog eller tynnribbe med urter og fennikelfrø. Til dette anbefaler han aller helst hvitvin, eventuelt en lett og fruktig rødvin. Men til pølser synes jeg det smaker aller best med øl, sier Erik Sandum. Grisen Grisen er et partået hovdyr som er altetende (omnivor). Den er en underart av villsvin og ble trolig først temmet i det nære Østen for omkring år siden. I Norge har vi antakelig hatt tamme griser siden yngre steinalder. Tamgris og villsvin kan pare seg og få forplantningsdyktig avkom. Griseraser Tamgrisen deles inn i raser, som det finnes mange av rundt om i verden. I Norge brukes primært fire griseraser Norsk landsvin, Yorkshire, Hampshire og Duroc. Norsk landsvin er dominerende i Norge i dag, men til kjøttproduksjon brukes som regel blandingsgriser. Svinekjøtt I Norge spiser vi i gjennomsnitt rundt 25 kilo svinekjøtt per person i året. Forbruket har økt de siste årene og i snitt spiser vi svinekjøtt nesten en gang i uka. En gris har normalt slaktevekt på rundt 75 kilo. Renskåret svinekjøtt inneholder mellom to og fem prosent fett. Kos og nytte Grisen er et lærenemt og sosialt flokkdyr og særlig minigriser blir brukt som kjæledyr. Griser verken ser eller hører spesielt bra, men har en fantastisk luktesans og kan trenes til nyttige formål. I Sør-Europa brukes de iblant til å finne trøfler, selv om hunder nå er blitt mer vanlig. Svin og religion Koranen og det gamle testamentet i bibelen definerer både svin og svinekjøtt som urent og forbyr de troende å spise det. Med unntak av muslimer og jøder, spiser de fleste folk i verden svinekjøtt. Grøstadgris På Grøstad gård i Vestfold har grisene et liv med stor grad av frihet. De er nemlig frilandsgriser som er ute hele livet og kan løpe, grave og gjøre som de vil. De går i flokker der hver gris har minst 200 m2 å boltre seg på. Alt kraftfôr er økologisk produsert, i tillegg spiser grisene gress, røtter, blader og kvister de finner i skogen. Frilandsgriser spiser 30 prosent mer enn andre griser, rett og slett fordi de mosjonerer mer. De blir slankere og sterkere enn konvensjonell gris. Grøstadgrisen vokser saktere og lengre, i 9-12 måneder før den slaktes, omtrent 100 kilo tung. Dette gir modnere kjøtt og mer marmorert fett. Kjøttet kjøles langsomt ned etter slakt, noe som gjør det ekstra mørt. Les mer: vinbladet 02/12

5 En glad gris! Dyrevelferd og matkvalitet er viktig på Grøstad gård i Vestfold, målet er at både dyr og miljø skal belastes minst mulig. (Foto: Marianne Otterdahl-Jensen) 02/12 vinbladet 5

6 Sesong svinekjøtt Tre svineretter med anbefalt drikke Til å anbefale drikke til skrei har vi hentet inn to av Vinmonopolets dyktige fagfolk, som begge bistår både ansatte og kunder i valg av rett vin til rett mat. Petter Haugen er nestleder i butikken Ski i Akershus og en matfaglig ressurs. Han er utdannet både servitør, vinkelner, kokk og diplomøkonom og har restauranterfaring, både som ansatt og eier. Jon Lindahl er varefaglig rådgiver og jobber med å informere ansatte og kunder om Vinmonopolets produkter og om kombinasjoner mellom mat og drikke. Han skriver også fagartikler her i Vinbladet. Petter Haugen Jon Lindahl Svinefilet F. eks med fløtesaus, sopp og rotgrønnsaker Svinefilet er magert og har mild, søtlig og litt syrlig smak. Tilbehør og saus får stor betydning for valg av drikke. Serverer du kjøttet med fløtesaus og grønnsaker som ikke er for smaksrike, bør du velge drikke uten mye tannin, sier Petter. Sausen tilfører fett, sødme og fylde og da må drikken ha fruktighet og friskhet. Frisk eplemost smaker supert til denne retten, mener han. Alternativt kan du velge eplesider eller tørr, fruktig hvitvin. Prøv for eksempel en Chardonnay, gjerne fra et oversjøisk område som New Zealand. Riesling, for eksempel tysk spätlese trocken, har også egenskapene som skal til, mener Jon. Du kan også velge rosévin mens rødvin lett blir for dominerende. Den bør i så fall være enkel, saftig og uten fat eller mye tannin, gjerne av druene Barbera eller Pinot Noir, sier han. Begge anbefaler også lyst øl som hveteøl, bayer eller en ikke for bitter blonde. Alkoholfritt: Lett, frisk eplemost er førstevalget til Jon og Petter her. Alkoholfritt øl passer også fint. Røkt og salt kjøtt F. eks. svinekam eller med rotmos Røkt, salt kjøtt har mye smak. Retten har også litt fett og gjerne ganske kraftig tilbehør. Det gir vekt til maten og gjør at tannin kommer mer til sin rett, forklarer Petter. Han foreslår en ueiket spansk rødvin, fra Rioja eller Bierzo men tror også enkel, ikke for kraftig argentinsk vin av Malbec vil smake bra. - Men først og fremst vil jeg velge hvitvin også her, sier Petter. Han foreslår en mineralsk Riesling fra Østerrike eller fra Mosel i Tyskland, gjerne med litt sødme til sødmen i maten. Jeg ville valgt vin fra Rheinhessen eller Pfalz, De er tørre men med moden, sødmefull frukt, sier Jon. Begge mener en såkalt oransjevin, hvitvin laget som en rødvin, kan passe her. Der er både friskhet, saftighet, konsentrasjon og litt tannin som står til proteinene i kjøttet. Det samme finner du i god, tørr håndverkssider. Øl smaker også godt til røkt og salt mat, enten blonde eller et mørkere brune. Jon og Petter tror også en moden geuze kan smake bra. ALKOHOLFRITT: Alkoholfritt øl eller eplemost, gjerne av epletypen Gravensten eller Aroma, er gode valg. Wok med grønnsaker F. eks. med sursøt saus eller sterk og søt chili Denne retten er mager men ganske smaksrik, søt, syrlig og eventuelt sterk. Jo sterkere mat, jo vanskeligere å finne en vin som passer, sier Jon. Når det sterke krydderet demper fruktigheten i vinen, kan øl kan være det beste valget. Både hveteøl og en bløt, ikke så bitter blonde eller saison vil passe. Når ingrediensene pannestekes, får de en karamellisert smak og sødmen kommer fram, forklarer Petter. Han tror derfor en hvitvin av Riesling-druen, gjerne med litt sødme, vil passe fint. Det sterke krydderet og sødmen fjerner nyansene i de mest elegante vinene, så velg heller en mer robust stil med moden fruktighet, sier han. En vin av Chenin Blanc fra for eksempel Sør-Afrika eller en italiensk Greco di Tufo kan passe fint. Men pass på at drikken også har friskhet, oppfordrer de to. De er enig om at tannin generelt ikke passer til sterk mat og anbefaler derfor ikke rødvin. Alkoholfritt: Eplemost med god friskhet og litt sødme eller vil passe fint til denne sterke retten. hvitvin fylde 6 7 friskhet 8 9 sødme 1 hvitvin fylde 8 9 friskhet 8 A sødme 1 4 hvitvin fylde 8 9 friskhet 8 A sødme 1 4 rødvin fylde 5 7 friskhet 8 9 garvestoff 5 7 rødvin fylde 7 8 friskhet 8 9 garvestoff 5 8 øl fylde 7 9 friskhet 7 8 bitterhet 5 7 øl fylde 5 7 friskhet 6 8 bitterhet 5 7 øl fylde 7 9 friskhet 7 B bitterhet vinbladet 02/12

7 foto: opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt 02/12 vinbladet 7

8 Illustrasjon: istock Øl til verdsmat Kontakt med andre land skaper nye mattrendar. Her kan du lese litt om øl som kan passe til internasjonale rettar. \1 \2 \3 \4 \5 Bacalao Fish & Chips Irish Stew Osso Bucco Dim Sum Bacalao er ein smaksrik rett som inneheld sjenerøse mengder salt og feitt frå olivenolje, noko som krev eit øl med god friskleik. For at ølet ikkje skal verke spinkelt, bør du velje eit tilsvarande smaksrikt øl. Øl som kan passe: Pale Ale frå Danmark eller USA. Porter frå Noreg eller USA. Blonde frå Belgia eller Frankrike. Denne populære engelske retten består av frityrsteikt fisk og pommes frites og blir tradisjonelt servert med majones. Her treng du eit friskt øl med lys malt og moderat bitterheit. Øl som kan passe: Saison frå Frankrike eller Belgia. Lyst kveiteøl frå Tyskland. Lyst lagerøl frå Noreg eller Italia. Rotgrønsaker og lammekjøt er hovudingrediensane i denne gryta. Det proteinrike kjøtet og smakskrafta opnar opp for eit fyldig øl med god bitterheit og mørkt maltpreg. Øl som kan passe: India Pale Ale frå Noreg eller England. Brune frå Noreg. Brown Ale frå England. I denne italienske gryteretten koker ein kalveskank med vin, rotgrønsaker og tomat. Ein slik smaksrik og proteinrik rett krev eit tilsvarande smaksrikt og fyldig øl, gjerne med god bitterheit og mørkt maltpreg. Øl som kan passe: India Pale Ale frå Noreg eller England. Mørkt trappistøl frå Belgia. Brune frå Noreg eller Frankrike. Kinesarane sitt svar på tapas består av svinekjøt, reker og oksekjøt som er pakka inn i vårrulldeig og dampa. Dei delikate smakane krev eit friskt øl med lyst maltpreg og lite bitterheit. Øl som kan passe: Kveiteøl frå Tyskland eller Noreg. Lyst lagerøl frå Italia eller Noreg. \6 \7 \8 \9 \10 Blinis med løyrom Italiensk pizza Beef Wellington Salade niçoise Kylling Fajitas Denne russiske retten blir som oftast servert med musserande vin. Her er det viktig å velje eit øl som ikkje køyrer over dei delikate smakane frå løyromen. Eit delikat øl med lyst maltpreg og god friskleik vil passe. Øl som kan passe: Lambic frå Belgia. Lyst kveiteøl frå Tyskland. Saison frå Belgia eller Noreg. Denne italienske livretten er kjenneteikna av ein sprøsteikt tynn botn, tomatsaus og ost. Sjølv om tilbehøyret kan variere, bør ikkje ølet køyre over maten. Gå for ein lettare øltype med lyst malt og god friskleik. Øl som kan passe: Lyst lagerøl frå Italia eller Noreg. Saison frå Noreg eller Belgia. Kveiteøl frå Noreg eller Tyskland. Indrefilet bakt i butterdeig er rik både på smak, protein og feitt. For å balansere det treng du eit øl som har nok konsentrasjon, friskleik og bitterheit. Øl som kan passe: IPA frå Noreg eller England. Mørkt trappistøl frå Belgia. Porter frå England. Denne salaten er som ein hovudrett i seg sjølv. Blant ingrediensane finn du egg, ansjos og tunfisk. Salaten har lite protein og feitt, og eit friskt øl med lyst maltpreg passar fint. Øl som kan passe: Saison frå Belgia. Lyst lagerøl frå Italia eller Noreg. Kveiteøl frå Tyskland. Den norske varianten av meksikansk fajitas består av marinerte kyllingstrimlar, rå grønsaker og salsa. Dersom salsaen og marinaden er godt krydra, treng du eit fruktig, friskt øl med lyst maltpreg. Øl som kan passe: Saison frå Belgia eller Noreg. Lyst lagerøl frå Noreg. Kveiteøl frå Tyskland eller Noreg. 8 vinbladet 02/12

9 mars april fokus Argentina Tidligere fokusområder Du finner stoff fra tidligere fokusområder på peru bolivia Vi lanserer brasil jujuy rødvin hvitvin musserende dessertvin chile salta paraguay salta tucuman catamarca la rioja santiago de chile mendoza uruguay BUENOS AIRES san juan cordoba mendoza neuquen mendoza neuquen la pampa rio negro Argentina Argentina moderne vin i rødt, hvitt og bobler Hvorfor argentina Argentinsk vin og mat Gratis nyhetsbrosjyre Interessen for vin fra utenfor Europa øker. Argentinsk vin har lenge holdt høy kvalitet, og i dag er bredden og spennet i kvalitet større enn noensinne. Mendoza utgjør fortsatt hovedtyngdepunktet i argentinsk vinproduksjon, men Salta i nord og Patagonia i sør har sakte men sikkert opplevd ny interesse fra både vinprodusenter og forbrukere. Argentinsk vin er ensbetydende med rødvin for mange, men landet har mer å by på. Derfor lanserer vi også hvitvin, musserende vin og dessertvin på dette nyhetsslippet. Argentina er kjent for sine store saftige biffer, og rødvinene fra landet passer selvfølgelig veldig bra til det, men prøv dem også til annet rødt kjøtt som lam. De lettere vinene går bra til harde oster som parmesan og middels kraftige retter som pasta med tomatsaus. Hvitvinen laget på druen Torrontés smaker av blomster og krydder. Den passer bra til kylling, asiatisk mat og salater. Du finner brosjyren «Nyheter» i den lokale vinmonopolbutikken din. I den kan du lese mer om de nye produktene vi lanserer i januar. Se også vinmonopolet.no for mer informasjon. Bla om og les mer om fokusområdet 02/12 vinbladet 9

10 Fokus argentina Argentina et moderne vinland med røtter i Europa 10 vinbladet 02/12

11 Som alle vinland lager Argentina vin på de mest populære druene. Men noen druer er de helt alene om. tekst og foto tom r. tyrihjell, varefaglig leder i vinmonopolet Buenos Aires er visst nok den byen i verden som har flest psykologer per innbygger. Det høres kanskje ikke spesielt macho ut, men det rimer godt med bilde av argentineren som tangodanser. Tango er kommunikasjon, evne til å kunne formidle og finstemt lytte. Tango er den kontrollerte lidenskapens kunst, ikke en henfallenhet til det rastløst umiddelbare og ukultiverte hemningsløse. Den argentinske vinbonden har vært mer macho enn sine naboer. Han var den tause gauchoen som klarte seg selv og skulte stolt og mistenksomt på naboen. I dag har han nok mer selvtillit, og utveksler kunnskap og erfaringer med sine kollegaer. Sånt blir det bedre vin av. Argentina er verdens femte største vinprodusent. I Norge ligger de på sjette plass av de vinlandene som selger mest, både for rødvin og hvitvin. De lever fortsatt litt i skyggen av nabolandet Chile, kan vi nok si. Vinprodusentene i Argentina har hatt et godt hjemmemarked med en større og mer kjøpekraftig middelklasse enn Chile, og de har ikke hatt samme behovet for å eksportere som andre land. I dag er det utadrettet åpenhet som preger den argentinske vinverdenen. De skuler ikke på naboen men samarbeider og deler erfaringer. Noen toneangivende produsenter har gått foran og vist at moderne teknologi og vitenskap gir bedre kvalitet, ikke mer ensartede viner. Rett drue på rett plass har også blitt et mantra for argentinske vinprodusenter. De har fått hjelp fra utenlandsk ekspertise og dermed lært seg tingene. Toppviner laget på Cabernet Sauvignon av god kvalitet er fortsatt en ambisjon, men arbeidet med å styrke kvalitetene på de lavere nivåene har bokstavelig talt båret mest frukt de siste årene. Svært viktig har også erkjennelsen vært av at det tross alt er Malbec som er landets signaturdrue. Før måtte du ha med Cabernet Sauvignon til middag for å vise at du var vinkjenner, nå er det Malbec som gjelder. 02/12 vinbladet 11

12 Fokus argentina En smak av Argentina Bli kjent med druetypene som brukes i Argentina og musserende vin laget på samme måte som i Champagne. Cabernet Sauvignon Klassikeren Druen er kjent fra Bordeaux, Napa Valley, Coonawarra og stort sett nesten hele verden. De argentinske Cabernetene har en spenst og svalhet som er sjelden å finne andre steder utenfor Europa. Vinene: Intens lukt av mørke bær som solbær, bjørnebær og morell, innslag av grønn paprika, urt, og kamfer. Fyldig vin med god saftighet og fasthet. Mat: Biff, entrecôte, lammestek, gryteretter. urter bjørnebær solbær urter moreller Tannat For deg som er lei drops plommer Malbec Den nye stjernen blåbær sjokolade Ikke kjent for så mange, men har bjørnebær blitt en liten favoritt for dem som for eksempel har smakt vinene fra Madiran i Sørvest-Frankrike. Tannat er for deg som er lei av moderne, saftaktige dropsviner. Dette er klassisk, maskulin, fast, tørr, streng rødvin. Vinene: Dyp blårød farge. Mye aroma og smak av bjørnebær, einerbær, plomme, kjøtt. Fast og fyldig med varme, litt krydrede fruktoner. Mat: Biff, entrecôte, lammestek, gryteretter. einerbær kjøtt Druen er kjent som «den svarte druen» og ble tidligere brukt i Bordeaux for å tilføre vin en mørkere og dypere farge. Cahors er hvor vi finner den i Frankrike i dag. Her kalles den også Cot eller Auxerrois og gir noe fastere og «tørrere» viner en de fra Argentina. I Argentina er Malbec den nye stjernen, og druen gir gode viner i alle prisklasser og regioner, fra Salta i nord til Patagonia i sør. Når du skal ha med vin til et selskap i Argentina i dag, er det Malbec som gjelder, tidligere var det Cabernet Sauvignon. Lujan de Cuyo var den første regionen i Argentina som ble utpekt som spesielt godt egnet for Malbec. Vinene: Dyp, mørk farge, nesten svart. Lukt og smak av plomme, fiol, pepper, blåbær, morell, urt, hint av mørk sjokolade. Fyldig i munnen, med god fasthet og en forfriskende syrlighet. Bløt tannin. Mat: Rødt kjøtt som okse og lam. Chardonnay En tøtsj av tropisk frukt Chardonnay, som allerede er godt kjent hos de fleste, den brukes så å si over hele verden. Vinene: Friske og fruktige med smak av eple, sitrus, gul plomme og liknende. Chardonnay fra Argentina har i tillegg en tøtsj tropisk frukt, som mango eller fersken. Mat: Aperitiff, fisk og sjømat. eple mango 12 vinbladet 02/12

13 Torrontés meget aromatisk Torrontés er i motsetning til Chardonnay, en drue ikke mange har hørt om. Den kommer antakelig opprinnelig fra Spania, og du kan finne den i Chile, men er i dag å regne som Argentinas «egen» hvitvinsdrue. Vinene: Meget aromatisk med aroma av syrin, pasjonsfrukt, litchi og sitrus. Mat: Aperitiff, kylling, asiatisk, salat. stikkelsbær litchi pasjonsfrukt melon Minivinklubben: Lær mer om Malbec Her har du en enkel vinsmaking hvor du får prøvd om du kjenner forskjell på druetypene Malbec og Cabernet Sauvignon. Malbec er en drue som hovedsakelig brukes i Argentina og Cahors i Sørvest-Frankrike. Den ble tidligere kalt den sorte drue, da den var kjent for å gi viner med svært mørk farge. Disse vinene var ikke spesielt saftige, men smakte mest av stilk og krekling. Dagens Malbec-viner er ikke så mørke som tidligere, men de er saftigere, med mer friskhet/syre og bedre tannin. Interessen for lokale druetyper, og suksessen til «andrerangs» druer når de behandles riktig, har gitt Malbec en velfortjent renessanse. Late harvest God og søt honning Dessertvinen av typen Late Harvest er laget på druer som har fått henge lenge og blitt godt modne og søte, derav navnet Late Harvest (sen høst). Vinene: Smaker av gul plomme, stikkelsbær, honning og melon. Vinene har ofte hatt et kort opphold på eikefat, som tilfører nyanser av sedertre og vanilje. Mat: Ost (Chevre, kremoster, blåmugg), fruktdesserter, panna cotta Disse vinene trenger du: Malbec fra Argentina Malbec fra Sørvest-Frankrike (minst 90 prosent Malbec) Cabernet Sauvignon fra Argentina Pris kroner per flaske. Slik gjennomfører du smakingen: Bruk tre glass hver. Sett flaskene i en tilfeldig rekkefølge. Dekk flaskene til med aluminiumsfolie og nummerer fra 1 til 3. Skjenk i glassene uten å avsløre hvilken vin som er i hvilket glass. Pass på at alle har samme vin i samme glass. Lukt og smak på vinene og kryss av for hvilke to viner dere mener er Malbec og hvilken som er Cabernet Sauvignon. bringebær Vin 1 Vin 2 Vin 3 Malbec Malbec Cabernet (fra Argentina) (fra Frankrike) Sauvignon Cava Argentinsk musserende eple sitrus Musserende vin fra Argentina er en god erstatning for spansk cava og italiensk prosecco i samme prissjiktet. Vinene er friske og fruktig, og har ofte mindre gummipreg enn cava og mindre dropspreg enn prosecco. De lager cava både på grønne druer og blå druer. Alle vinene er hvite, men noen er laget på blå druer som Malbec og Pinot Noir. Argentinsk cava kommer også i en dyrere utgave til rundt 150 kroner. Denne typen kan sammenliknes med fransk musserende av typen crémant. Vinene: Smaker eple, sitron, grapefrukt, gul plomme. De laget på blå druer har en diskret smak av røde bær som rips og bringebær, sammen med eple og sitrus. Mat: Aperitiff, reker, kylling Lukten av Malbec og Cabernet Sauvignon Malbec lukter av morell, bjørnebær og blåplomme, med innslag av kirsebær og ferske urter. Noe lakris, svarte oliven og fiol kan du nok også finne. I Cabernet Sauvignon vil du finne mørke bær, spesielt solbær, men også blåbær og einerbær. I tillegg vil du kunne kjenne grønn paprika, lakris og kanskje noe mynte. Smaken av Malbec og Cabernet Sauvignon Malbecen vil normalt smake syrligere enn vinen laget på Cabernet Sauvignon. Det er som om du kjenner innslaget av de suresøte kirsebærene. Du vil også kjenne flere smaker. Cabernet Sauvignonen vil nok smake like mye, kanskje mer, men den har færre smaker. Antakelig vil den ha en dominerende, intens solbærsmak, men utelukk ikke innslag av andre mørke bær. Ekstraoppgave: Hvilken Malbec er argentinsk og hvilken er fransk? Vinen fra Frankrike vil virke fastere i munnen, ha tydeligere tannin, og virke noe «tørrere» i smaken. Den argentinske vinen av Malbec vil ha mer sødmefull frukt, kanskje litt mindre urter og noe mer lakris. 02/12 vinbladet 13

14 Fokus argentina FOR DEG SOM VIL VITE LITT MER Vinland uten vann Vinmarkene i Argentina har omtrent like mye sol som Bergen har regn. Det blir det saftig vin av. tekst og foto tom r. tyrihjell I Europa er det forbudt å vanne i de fleste vinregioner. For det første er det stort sett ikke nødvendig, og for det andre er det en vanlig oppfatning at vanning rett og slett fører til utvannede druer som gir vin med mindre smak, aroma og konsentrasjon. I Argentina er vanning tillatt, og stort sett helt nødvendig for å dyrke vin. Mendoza, som står for to tredeler av landets vinproduksjon, er meteorologisk sett en ørken med sine under 200 mm nedbør i året. Vanning ses på som helt naturlig her. Allerede lenge før europeerne kom hit, samlet inkaindianerne og huarpaene smeltevann fra fjellene i kanaler som de oversvømte jordbruksmarkene med når de trengte vann. Vann til vin Argentinske vinprodusenter ser heller ikke på behovet for vanning som en ulempe. For mye regn hadde vært et mye større problem, da angripes vinplantene lett av soppsykdommer og råte. Når det er vinbonden og ikke naturens luner som får styre tilgangen på vann, får vinplanten akkurat den mengde vann den trenger. Således blir det mye lettere å drive økologisk, da behovet for plantevernmidler er langt mindre. I dag vannes det både på gamlemåten med oversvømming av kanalvann, og ved bruk av avanserte dataprogrammer, jordanalyser og varmesøkende kameraer som gir informasjon om den enkelte plantens behov for vann. Oversvømmelsesmetoden er den rimeligste måten å gjøre det på, men også den minst effektive. Den kan bare brukes på vinmarkene som ligger på flatlandet, og faren for unød- 14 vinbladet 02/12

15 vendig sløsing med ettertraktet vann er stor. For selv om det er en fordel å vanne, er ikke tilgangen på vann ubegrenset. Mange vinprodusenter i Argentina har store arealer stående ubeplantet fordi de mangler vanningsrettigheter til hele eller deler av disse vinmarkene. Det blå gullet I Europa er det som regel ikke tillatt å vanne. Det er spesielt perioden fra druene begynner å få farge (veraison) fram til innhøsting at forbudet gjelder. Vanning i denne perioden fører til mindre konsentrasjon av smaks- og aromastoffer i druene, eller druer som sveller ut og sprekker. Sprukne druer er ødelagte druer. De kan ikke brukes til å lage vin. Derfor vanner man nødig i denne perioden også i vinland hvor vanning er tillatt, som i Argentina og de fleste andre ikke-europeiske vinland. Felles for disse landene er lite regn og mye sol og varme. Vann er her en så knapp og uvurderlig ressurs at det kalles «det blå gullet». Vinplanten stresses voldsomt når tilgangen på regn er minimal og det ikke er noen kunstig vanning til å kompensere for tørken. Avlingen reduseres og i verste tilfelle vil modningen av druene stoppe helt opp. Så hva skal man velge pest eller kolera? Heldigvis har man funnet en langt bedre løsning. Den hevdvunne sannheten om at vanning etter veraison forringer kvaliteten på druene, viste seg ikke å stemme da Dr. Markus Keller ved Washington State University undersøkte saken nærmere. Han fant ut at det i virkeligheten er det motsatte som skjer. Modningen fortsetter ved riktig tilpasset vanning frem til innhøsting, og druene sveller og sprekker ikke. Spesielt druer med tykt skall klarer seg helt fint. Det har de argentinske druene. Ikke for å beskytte seg mot regn, men mot sola. Druer under høyfjellssol Skisesongen her i Norge går inn i siste fase, men påskefjellet lokker med gode føreforhold og en etterlengtet anledning til litt brunfarge i det vinterbleke ansiktet. Sola på fjellet er sterkere enn vanlig. Det er mer UV-stråling og vi trenger å beskytte oss med briller og krem. De fleste av Argentinas beste vinmarker ligger ett, to eller tre tusen meter over havet. Her er ozonlaget tynt og UV-strålingen sterk, og vinplanten trenger også å beskytte seg. Vinplanten vil, som de fleste av naturens skapninger, reprodusere seg selv. Kimen til nytt liv ligger i druesteinene, og planten beskytter disse ved 02/12 vinbladet 15

16 Fokus argentina Vanningskanal: Å lede vannet fra kanaler utover vinmarkene er den tradisjonelle måten å vanne på i Argentina. Innhøsting: På den sørlige halvkule foregår innhøstingen mellom februar og april, avhengig av faktorer som druetype og hvor høyt vinmarken ligger. Ørken: Landskapet i Argentina er spektakulært. Veien opp til vindistriktet Salta nord i landet er intet unntak. Ruta del Vino: Merkede vinveier finner man i alle de klassiske vinområdene i verden. Her fra Salta, nord i Argentina. å produsere stoffet resveratrol og lage druer med tykt skall. Resveratrol har vært i fokus med tanke på vin og helse. Stoffet er i drueskallet og derfor stort sett bare å finne i rødvin. Resveratrol er en antioksidant og har vist seg å ha en gunstig forebyggende effekt mot kreft og evnen til å hindre sammenklumping av blodceller (Hemagglutinasjon). Det meste av farge, smaks- og aromastoffer sitter i drueskallet, og argentinsk vin er kjent for å ha en intens, dyp farge og være smaksrik. Vinplanten produserer også resveratrol i regnutsatte områder i Europa for å beskytte seg mot råte og soppsykdommer, men druene med mest resveratrol vil også være de som har råte og dermed sorteres bort før man begynner å lage vin. Høyt ligger de og syrlige er de Argentina har verdens høyestliggende vinmarker, selv de på «flata» i Mendoza ligger på rundt 900 til 1000 moh. Riktignok kan Valle d Aosta i Italia skilte med vinmarker på rundt 1300 moh, og Kanariøyene med noen på 1600 moh, men de høyeste i Mendoza er på ikke mindre enn 2000 moh. Nord i Argentina, i regionen Salta, ligger verdens høyeste vinmark, Altura Maxima, på 3111 moh. Er det myten om den argentinske machokulturen som her bekreftes? Hvor den ene gauchoen forsøker å overgå den andre ved å beplante høyere og høyere? Wines with altitude er blitt det nye uttrykket om argentinsk vin. Det er nesten blitt like obligatorisk å skrive på etiketten hvor høyt vinmarken ligger som å oppgi druetype. Vinverdenen er full av «eurofile» vindrikkere, og de synes det meste fra Nye verden smaker mer eller mindre søtlig, tungt og plumpt. Vinene mangler ryggrad, nerve, struktur og fasthet, mener de. Høydesyken eller la oss kalle det høydefriskheten, gjør noe med dette. La oss se litt nærmere på hvordan en vinplante fungerer. Vin fra lys Det høres kanskje absurd ut, men vinplanten har egentlig ingen lyst til å lage vin. Den ser nok heller på seg selv som en drueplante, som skal fjonge seg opp ved å lage de mest smakfulle bærene, slik at en fugl eller to kommer og plukker dens frukt og sprer druesteinene utover landet i en liten startpakke naturlig gjødsel. Fuglene trenger langt fra så søte bær som oss mennesker for å fatte interesse, sånn sett er druene modne lenge før de er klare til å lages vin av. Men klarer vi å holde fuglene vekk, får vi gode vindruer. Ikke kart, ikke overmodne, men druer med mye sukker. Vinplanten produserer sukker under fotosyntesen, hvor vann, karbondioksid og solenergi omdannes til sukker og oksygen. Naturen er da også så viselig innordnet at kroppen vår omdanner alkohol (etanol) tilbake til CO 2 ₂ og vann. Fotosyntesen er altså avhengig av lys, og hvis det er overskyet eller hvis vinplantens 16 vinbladet 02/12

17 blader skygger for hverandre, blir fotosyntesen mindre effektiv. Dette er likevel ikke det mest kritiske, spesielt ikke i et land som Argentina hvor antall soldager stort sett overstiger 300. En tredel av fullt dagslys er nok for en effektiv fotosyntese. Med temperatur er det en annen sak. Fotosyntesen er mest effektiv når det er mellom 15 og 30 varmegrader, og aller mest ved temperaturer rundt 25 grader. Vinplanten liker sol og varme, men det kan bli for mye i disse argentinske ørkenlandskapene. Hvis temperaturen kommer over 32 C, stopper vinplantes fotosyntese. Vinplanten er redd for å miste livsnødvendig vann (transpirasjon), og stenger de små porene (stomataene) under bladene. Disse porene brukes også til å ta opp CO 2 ₂ som er nødvendig for fotosyntesen. Druene modnes altså ikke lenger. Men for hver hundrede meter vi kommer opp i høyden, synker temperaturen med en grad. Ved å legge en vinmark på rundt 1000 meters høyde, vil den gjennomsnittlige dagtemperaturen reduseres med ti grader og modningen holdes i gang. Druer på syre Så var det friskheten, vinens syre, det som gjør at vinen ikke virker søtlig, tung og plump. Den andre essensielle prosessen vinplanten utfører for å gi oss gode vindruer, er respirasjon. Planten «puster», den tar til seg oksygen, forbrenner sukker og syre, og slipper ut CO 2 ₂. Dessuten er det under denne prosessen farge, smaks- og aromastoffer dannes. Dette kalles fysiologisk modning eller fenolsk modning, og er det som vil utgjøre selve forskjellen på om druene vil bli en middelmådig eller interessant vin eller til og med en god eller dårlig vin. Forbrenningen av syre dobles for hver tiende grad temperaturen øker, hvilket forklarer hvorfor vin fra kjøligere områder, som mange av de klassiske vinområdene i Europa, har mer syre/friskhet enn andre viner. Men som vi har sett, klarer man å unngå disse høye temperaturene ved å legge vinmarkene i høyden. Lavere gjennomsnittstemperaturer og en stor forskjell på dag- og nattemperatur gir saktere modning, mer komplekse aromaer og mindre tap av syrene som gir den nødvendige friskheten. Og der har du argentinsk vin. Den er laget på tykkhudete druer som er fostret opp på tynn luft, ultrafiolett stråling og kalde netter. Druene har tatt støyten, så vi skal få smaksintense viner med fylde og spenst. Høyde Regn Modning Her kan du se hvor lang tid det tar å modne druer som vokser høyere enn alle andre og hvor mye det regner i noen andre klassiske vinområder sammenliknet med «ørkenen» Mendoza. (Kilde: Antall dager det tar å modne druer Mendoza m Mendoza 840 m Australia Bordeaux Napa Legg merke til hvor stor forskjell det er i Mendoza på vinmarker som ligger høyt (1 500 moh) og «lavt» (840 moh). Årlig regnmengde i ulike vinområder (mm) Mendoza adelaide Napa valley Bordeaux Burgund Områder med mindre enn 250 mm nedbør betegnes som ørken. Høydeforskjeller på vinområder i Argentina meter Salta Mendoza La rioja san juan Río Neuquen negro Argentina er kjent for verdens høyeste vinmarker, men variasjon i høyde mellom de forskjellige vinområdene er store. 02/12 vinbladet 17

18 Fokus argentina Cand. Argentina Møt Kjetil Jacobsen fra butikken Rosenkrantz gate i Oslo, en av våre mest erfarne vinsmakere som har fordypet seg i vinland utenfor Europa. tekst og foto tom r. tyrihjell De som jobber i Vinmonopolet kan spesialisere seg i kunnskap om produktene våre. Mat og drikke og Italia har vært de mest populære temaene, og det gjenspeiler hva som etterspørres i våre butikker. Men vinverdenen er stor, og det er også noen som velger vinland utenfor Europa. Kjetil er veileder på kurset om oversjøiske viner. Kjetil, Italia er det mest populære vinlandet i Norge i dag, spesielt for rødvin. Hva er det som får dine studenter til å velge å spesialisere seg i vinland utenfor Europa? Det er flere og ulike grunner til at de velger dette studiet. Noen er spesielt interessert i vin fra for eksempel USA eller Australia, andre kan allerede en god del om europeisk vin og ønsker påfyll av noe nytt. Det kan også være snakk om å spre kompetanse i butikken. Hvis alle i butikken spesialiserte seg på Italia, så ville jo det føre til for liten bredde. Butikksjefene er også flinke til å følge med på hva kundene er opptatt av og spør etter i deres butikk, og flere ser en etterspørsel av denne type viner. Har disse vinene noe felles? Det er jo store variasjoner innenfor og mellom disse landene, men felles er at alle ligger på den sørlige halvkule, ja, bortsett fra USA. Her får vinplanten som regel ekstra mye sol og varme, og det gir viner med mye fylde og en sødmefull bløt fruktighet. De er ikke så «stramme» og «tørre» som europeiske viner. Jeg vil også si at disse vinene er mer umiddelbare enn de fleste viner fra Europa. De er lette å like, tydelige på lukt og smak og sånn sett ofte bedre egnet for den som ønsker å begynne å lære mer om vin. Det er ikke dermed sagt at dette bare er viner for nybegynnere. Hvordan vurderer dere kvaliteten på disse vinene? Har dere en egen standard for dem eller er det de beste vinene fra Europa som setter malen? Både ja og nei. Europa er den gamle verden, originalen så å si, og de fleste oversjøiske vinland har gjort mer eller mindre vellykkede forsøk på å kopiere de berømte vinene, spesielt fra Frankrike. Det har derfor noe for seg å sammenlikne, men i dag er det langt vanligere at man tar sitt eget land som utgangspunkt og ser på hvilke fortrinn og utfordringer som ligger i det spesifikke jordsmonnet og klimaet. Slik er man kommet frem til at det er andre druer enn de som opprinnelig ble plantet som passer best i et bestemt område, og at lys og temperaturforskjeller gjør at man ikke kan lage viner som er identisk med de europeiske. Vin fra eksempelvis Argentina har rett og slett mer sol og varme i seg enn en fransk vin. Og godt er vel det, vin er snakk om forskjeller, om ulike nasjonale og lokale uttykk. Vil dette også si at man må legge andre kvalitetskriterier til grunn når man smaker vin fra andre steder enn Europa? Det som ligger i bunn for oss når vi smaker er fruktkvalitet og munnfølelse. Dette er de to viktigste kriteriene i Vinmonopolet når vi vurderer vin, ja for så vidt alle typer produkter. Fruktkvalitet går på råvaren, altså druer. Vinen skal være laget av godt modne druer, hvor kart og råtne druer er sortert bort. Vinen skal smake av god frukt. Det skal vi også gjenfinne i munnfølelsen, det man kjenner i munnen som ikke er aroma. Vinen skal være leskende, saftig og energisk, god å smake, og gi deg lyst på en slurk til. Tannin og en viss fasthet bør vin som regel ha, men du skal ikke sitte igjen med smaken av stilk, sevje, gress og druestein. Det samme gjelder om vinen har vært lagret på trefat. Frukten skal alltid være det primære. Nå er det heller ikke snakk om én ideal vin som hver drue skal gi. Kvalitetskriteriene har et spenn, slik vi tillater et 18 vinbladet 02/12

19 spenn på hva som er modne druer. Den variasjonen ulikt klima og jordsmonn kan gi samme druetype, er nettopp det som gjør vin så fascinerende. Hvordan synes du Argentina er som vinland sammenliknet med de andre landene utenfor Europa? Det er ikke alltid så lett å komme opp med en nasjonal stil. Men noen kan det være nyttig å ha. La oss ta druen Cabernet Sauvignon som dyrkes i både Chile og Argentina. Vinene fra Chile er hva man kan kalle en erketypisk stil for viner fra utenfor Europa. De er fruktige, med smak av godt solmodne mørke bær og innslag av mynte eller liknende. Bærsmaken likner mer på syltede bær enn bær spist rett fra busken. En Cabernet Sauvignon fra Argentina er fastere og «tørrere» ikke så sødmefull som den chilenske. Den har også mye smak, men aromaene er noe svalere, ikke så syltetøyaktig, og man kan finne flere nyanser. Hvis du måtte velge: Argentinsk Malbec eller Cabernet Sauvignon? Det lages flotte utgaver av begge, men hvis jeg må velge, blir det nok Malbec. De beste røde utgavene fra Argentina representerer en stil som man ikke finner mange andre steder, med fokusert og saftig frukt med dybde og tydelig jordsmonnspreg. Dette er sammensatte viner som, dersom fatpreget er diskret, byr på nyanserike aromaer av modne, mørke bær, krydder og urter, og fine overtoner. Druen kan dessuten gi meget fine roséviner og musserende. Cabernet Sauvignon kommer jo i gode røde utgaver fra flere land, men mange av disse likner mye på hverandre. De beste argentinske malbecvinene representerer noe mer egenartet. Jeg synes derfor det er positivt at Argentina har denne druen som en nasjonal spesialitet. Det blir spennende å se om de kan utvikle flere malbecviner med preg av voksestedet, blant annet fra høytliggende vinmarker i Andes og fra de kjøligere regionene i sør. «Argentinske viner er lette å like, tydelige på lukt og smak og sånn sett ofte bedre egnet for den som ønsker å begynne å lære mer om vin.» 02/12 vinbladet 19

20 Fokus argentina Tango og vin Dansen tango sto for ikke mange tiår siden på repertoaret til mange nordmenn, den gangen vin var noe eksotisk og unorsk. I dag danses det argentinsk tango mange steder i Norge, og Vinmonopolet lanserer argentinsk vin for folk flest. tekst tom r. tyrihjell, varefaglig leder i vinmonopolet foto marianne otterdahl-jensen Det har gått en liten tangobølge over Norge, og nå har Oslo også fått sin egen milonga, Kavakava, et dansested kun dedikert til tango. Jarle Sandodden, som er alt fra DJ og barmann til daglig leder og instruktør, mener den treningen skigåing gir i balanse og tyngdeoverføring, kan være nyttig å ha med seg ut på dansegulvet. Men hva er det som får nordmenn til å bytte skistøvler med dansesko og begynne med argentinsk tango? Gotan Project sin electronica-tango har nok gjort sitt til at tango er blitt populært hos en ny generasjon. Han tror mange også i større grad ønsker å komme seg opp av sofaen og gjøre noe.det å ha en aktivitet som man kan dele med en venn eller kjæresten sin, tilfører mye livskvalitet. Og hvis du ikke har en kjæreste, er jo ikke dette et dårlig sted å begynne. Da har dere allerede en felles interesse. Intimitet En dansekveld eller et kurs er en god mulighet til å bli kjent med nye folk. Tango er kommunikasjon. Den tette omfavnelsen (abracio) kan virke utfordrende på mange i sin intimitet, spesielt når man danser med en fremmed. Men den venner man seg fort til. Intimiteten som ligger i selve dansen, i pausene, i det å lytte og finne en felles bevegelse, er nok mer utfordrende, og det er der mye av fascinasjonen og mystikken ligger. Dette er ikke ensidig. Det er ikke bare snakk om å føre og bli ført. Den som fører må også lytte til sin partner, vite at hun er med, har rom og er klar for neste trinn. - På kursene rullerer vi dansepartnere. Det er viktig. En ny partner blir en ny dans, en ny måte å lese, forstå og respondere på. Det er egentlig ganske enkelt, bare man får lagt av seg stress, prestasjonsangst og kanskje noen fordommer, sier Jarle. Tango i Buenos Aires-tips I Buenos Aires finner du tangosteder over hele byen, spesielt i bydelene Palermo og San Telemo. Her er Jarles tips til berømte tangosteder som er verdt et besøk: La Viruta Salan Canning Niño Bien Club Sunderland Sistnevnte er en gammel gymsal innredet med enkle bord med hvite duker og betjent av kelnere i kjole og hvitt. Det er en pussig blanding av det formelle og uformelle, men her kan du se mange supergode dansere. Les mer på Ingen dansekonkurranse Trinnene er ikke så dramatiske eller teatralske som man kan tro. De er nesten som vanlige gåtrinn. Dette er ikke Skal vi danse med dommere som gir deg karakter til slutt. Du kan utvikle deg hele livet som danser, men alt ligger i og bygger på grunntrinnene. Mange av de store øyeblikkene vil faktisk være ganske tidlig, når du første gang kjenner at trinnene sitter, at kommunikasjonen er der. Vær fornøyd med dette i begynnelsen, ikke tenk på å være så flink. Slapp av og lytt til musikken, og ikke minst til partneren, er Jarles råd. På Kavakava er det ikke noen bord langs veggene. Det er lettere å føle seg friere når det ikke sitter folk rundt deg på alle kanter. Mange synes også det er en fordel at de har vært her på kurs først, da kjenner de allerede stedet og dansegulvet. Vinsmaking - dansetrinn for dansetrinn Jeg tenker på om det er noen paralleller til vin i det Jarle snakker om. Det med enkelheten er i hvert fall mulig å gjenkjenne. Før var det mye snobberi og virkelighetsfjernt rundt vin, bevingede ord og fjonge faguttrykk. Nå er det mer snakk om vin som et jordbruksprodukt, som kan vurderes på samme måte som jordbær og kjøtt, eplemost og ost. Metoden er også veldig enkel er dette laget på gode druer? Er det godt laget? Hvorfor/Hvorfor ikke? Denne tilnærmingen kan man bruke fra første stund og finslipe resten av sitt liv som vinsmaker. Vin fra land utenfor Europa, som argentinsk vin, har også bidratt til å gjøre vinfaget mindre høytidelig og mer folkelig. Bare det å ha druenavnene godt synlig på etiketten, har gjort det lettere å orientere seg i vinmylderet. På den annen side kan vin og vinsmaking fortsatt oppleves som noe litt ambisiøst. Man skal anstrenge seg, kultiveres inn i en verden av koder og nyanser. Kanskje er det ikke så galt, mange kan vel iblant føle behov for å strekke seg utover sitt lille jeg, og lytte, vente og så ta neste trinn. Tango er kontrollert lidenskap, man skal ikke kaste seg over partneren, men utforske og nærme seg. Vinen skal man heller ikke bøtte i seg, men bli bedre kjent med gjennom å se, lukte og smake. 20 vinbladet 02/12

21 På kursene rullerer vi dansepartnere. Det er viktig. En ny partner blir en ny dans, en ny måte å lese, forstå og respondere på. Det er egentlig ganske enkelt, bare man får lagt av seg stress, prestasjonsangst og kanskje noen fordommer, sier Jarle, som her danser med Gatica Brodin. 02/12 vinbladet 21

22 22 vinbladet 02/12

23 mars april Aktuelt frå Vinmonopolet Slik kjem du i kontakt med oss i Vinmonopolet Bruk nettsidene våre: Her finn du nyttig informasjon. Send ein e-post til: kundesenter@vinmonopolet.no Ring kundesenteret på telefon Åpningstider: Mandag-torsdag kl Fredag kl , Laurdag kl Under kontroll Foto: hans fredrik asbjørnsen Vinmonopolet ønskjer å sikre ansvarleg alkoholsal. Vi ber derfor alle som er 25 år eller yngre, om å vise legitimasjon uoppfordra og så gir vi dei ein gratis refleks for bryet. tekst niklas lello, praksisstudent i kommunikasjonsavdelinga i vinmonopolet nynorsk omsetjing språkverkstaden Stadig færre under aldersgrensa prøver å handle på Vinmonopolet. Vi vil likevel halde fram med kontinuerleg alderskontroll i butikkane, og vi satsar på å bli endå betre. Vi har ekstra fokus på alderskontroll i februar og mars, og dei som viser legitimasjon uoppfordra, får ein refleks. Vanskeleg å gjette alder Er du blitt spurd om legitimasjon på Vinmonopolet sjølv om du er eldre enn 25 år? Då er du ikkje åleine. Det er ikkje alltid lett å sjå alderen på ein person. Vi vil heller spørje for mange enn å risikere å selje alkohol til mindreårige. I 2011 viste 1,7 millionar kundar oss legitimasjon uoppfordra. Ytterlegare 1,4 millionar kundar viste legitimasjon på oppfordring i butikkane våre. Det er ikkje alltid lett å sjå alderen på ein person. Vi vil heller spørje for mange enn å risikere å selje alkohol til mindreårige. Elisabeth Syse i Oslo City synest det er heilt greitt å vise legitimasjon på Vinmonopolet. Langing og dokumentforfalsking Dessverre er det slik at nokre personar som lovleg kan kjøpe alkohol, kjøper drikke for mindreårige. Det kan vere venner, kjenningar, sysken eller foreldre. Langing av alkohol til mindreårige er forbode i Noreg. Vi avviste rundt personar i 2011 på grunn av mistanke om langing. Det hender òg at ungdom prøver seg med falsk legitimasjon i butikkane. Både manipulering av eigen legitimasjon og bruk av andre personars identifikasjonsbevis blir rekna som dokumentfalsk. Dei tilsette beheld slik legitimasjon og melder alltid forholdet til politiet. Konsekvensar Sjølv om bruk av falsk ID og kjøp av alkohol til mindreårige kan straffast med bøter eller fengsel, er det ikkje slik at straffa nødvendigvis er det verste. Rusa ungdommar kan komme opp i farlege situasjonar og skade både seg sjølve og andre. Skulle ei alvorleg ulykke ramme nokon som følgje av at du skaffa dei alkohol, kan det vere ei tung bør å ha på samvitet. Det er ikkje alle som er klar over regelverket eller har vurdert konsekvensane i slike forhold, særleg ikkje barn og ungdom. Det kan derfor vere lurt å ta en prat med dei unge om dette, slik at dei forstår alvoret. Alderskontroll i 2011 Tilsette i Vinmonopolet kontrollerte meir enn 3 millionar aldersbevis. 1,7 millioner viste legitimasjon uoppfordra. Vi avviste nesten personar som var for unge til å kjøpe alkohol. Vi avviste rundt personar i 2011 på grunn av mistanke om langing. 02/12 vinbladet 23