ØKSnytt. Sanderud styrker dobbeltdiagnosebehandling.

Transkript

1 NYHETSBREV NR. 3/2002 ØKSnytt Rusmiddelavdelingen, Sanderud sykehus HF Sanderud styrker dobbeltdiagnosebehandling En intern kartlegging utført ved Sanderud sykehus HF, viser at mange pasienter i allmennpsykiatrisk avdeling og ved attføringsavdelingen, også har rusproblemer. Sykehuset styrker nå samtidig behandling av rusmisbruk og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser). Ei referansegruppe og flere arbeidsgrupper fra ulike avdelinger har det siste året sett på hvordan en i større grad kan behandle både misbruksproblemet og den psykiske lidelsen samtidig, ikke hver for seg slik det har vært gjort til nå. Flere forberedende tiltak er gjennomført, blant annet har ansatte ved psykiatriske avdelinger hospitert ved rusmiddelavdelingen og omvendt. De har også begynt arbeidet med å kartlegge kompetansebehov og legge et løp for undervisning om integrert behandling. Sykehuset deltar dessuten i en landsomfattende behandlingsutprøving i samarbeid med NTNU i Trondheim kalt; På vei til et bedre liv (Se egen sak). Hovedtyngden av innsatsen så langt har likevel handlet om å kartlegge forekomsten av dobbeltdiagnoser. Pasientundersøkelser - Før vi kunne anbefale bred satsing måtte vi finne ut om det er grunnlag for å lage et prosjektprogram, sier forskerne Anne Landheim og Kjell Bakken ved Østnorsk kompetansesenter (ØKS).Vi valgte derfor å kartlegge rusmisbruk blant pasienter våren Resultatene viser at det er nødvendig å legge om både tenkningen og praksisen. Forskerne påpeker at materialet ennå ikke er ordentlig gjennomarbeidet og at det ikke er publisert, men foreløpige analyser bekrefter det andre studier har konkludert, nemlig at rusmisbruk og psykiske lidelser ofte går hånd i hånd. Bakken og Landheim har tidligere dokumentert dobbeltdiagnoseproblemet i rusomsorgen. Nå har de altså fått styrket sine funn gjennom å kartlegge det samme fenomenet i psykiatrien. Hele 157 pasienter ved attførings- og allmennpsykiatrisk avdeling gjennomgikk grundig kartlegging etter standardiserte metoder. Materialet viser en klar tendens; mange av pasientene har rusproblemer i tillegg til den psykiske lidelsen. Oppstartseminar Konklusjonen så langt er at sykehuset bør styrke tilbudet av samtidig behandling. To prosjektstillinger finansiert med midler fra ØKS er opprettet for å dra arbeidet videre fram til En prosjektleder vil bli tilsatt i redusert stilling over en to års-periode. Den fremste oppgaven vil være å utarbeide mål, dokumentasjonsmaler og evaluere prosjektet. I tillegg er det ansatt en undervisningsleder i en deltidstilling. Hennes oppgave vil være å formulere og gjennomføre et undervisningsprogram om dobbeltdiagnoser. Helse Øst satsing Forholdene ved Sanderud ligger godt til rette for å drive denne type utviklingsarbeid. Sykehuset er ett av få psykiatriske institusjoner som også har en egen avdeling for behandling av rusmiddelmisbrukere. Samtidig er Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål (ØKS) lokalisert ved Sanderud. ØKS har et nasjonalt ansvar for å bistå kompetanseheving, samle og spre kunnskap om dobbeltdiagnoser. Helse Øst har forøvrig vedtatt å utrede, og eventuelt etablere, et klinisk kompetansesenter innen psykisk lidelse og samtidig rusmisbruk på Sanderud i løpet av 2003.

2 Forskning og formidling Forskerne Kjell Bakken og Anne Landheim (bildet) har selv møysommelig gravd fram dokumentasjon om rusmisbruk og psykiske lidelser som gjør dem til etterspurte foredragsholdere internasjonalt som hjemme. Internasjonalt kollegium Internasjonale fora er det også viktig å delta i fordi forskningsfeltet er en internasjonal arena, et forskerkollektiv om du vil. Det er også en måte å kvalitetssikre data på. Vi er mange som legger fram resultater om den samme tematikken for klinikere eller andre forskere. Hovedhensikten er å finne ut om det gir gjenkjennelse på tvers av landegrensene. Er det slik at norske funn samsvarer med resultater fra undersøkelser i andre land? Hvis ikke hvorfor det? Vi undersøker jo universelle fenomener. Ser vi de samme problemene i Norge som i resten av verden til tross for de ulike strukturene som menneskene lever innenfor? Forskerne Anne Landheim og Kjell Bakken kom nettopp tilbake fra en større internasjonal konferanse i Japan med deltakere og flere hundre foredragsholdere fra hele verden. Fem personer fra Norge bidro og to av dem kom altså fra Østnorsk kompetansesenter. De er begge sosiologer og besitter et unikt forskningsmateriale som viser at majoriteten av alle rusmisbrukere hadde alvorlige psykiske problemer før misbruket tok til. Noe av det som gjør nettopp Bakken og Landheims ROP-prosjekt (Rus- og psykiatriprosjektet) så ettertraktet, er at undersøkelsen baseres på et uvanlig stort utvalg (se egen artikkel). Så langt i år har de holdt cirka 30 foredrag - de fleste av dem her hjemme - innimellom andre forsknings-, undervisnings-, veilednings- og styringsgruppeoppdrag. - Vi prioriterer å være såpass mye ute på farten. Når du driver forskning er det nødvendig å synliggjøre resultater.vi forplikter å bringe resultatene tilbake til fagfeltet og forskningsmiljøene. Tidsskrifter Det er på en måte et krav om internasjonal deltakelse i forskningsmiljøene. Men vi jobber grasrotnært allikevel, nettopp fordi vi mer enn noe annet foreleser og holder kurs for kliniske miljøer. Det er for øvrig interessant å legge merke til at kompetansesentermodellen vekker oppmerksomhet utenlands. Det er fordi andre land gjerne mangler en tilsvarende koordinerende instans som samler og sprer kompetanse samtidig som de bygger nettverk og driver fagutvikling. Verken rusfeltet eller psykiatrien er kjent for å produsere forskningsbasert kunnskap.vårt mål er å sette rus på dagsorden i psykiatrien og omvendt. Konsekvensen av våre funn er jo nettopp dette, at både rusmisbruket og den psykiske lidelsen må behandles samtidig. Svensk DD-nettverk Den 15.april 2002 ble foreningen Svenska nettverket Dubbeltdiagnoser formelt etablert i Stockholm. Socialstyrelsen i Sverige støttet fra 1995 til 1998 ti utviklingsprosjekter som prøvde ut ulike samarbeidsmodeller i arbeidet med svårt psykisk størda misbrukare. Nettverket har sitt utspring i behandlingsmiljøene som deltok i denne forsøksvirksomheten. Et interimstyre ble etablert i Nettverket har blant annet arrangert en nordisk konferanse om dobbeltdiagnoser i Ørebro i januar Stiftelsesmøtet i Stockholm hadde deltakere fra hele Sverige, fra psykiatrien, rusmiddelfeltet og kommunene. For mer informasjon, kontakt: alf.hakansson@kommun.nassjo.se 2 ØKSNYTT NR. 3/2002

3 Artikler om ROP Anne Landheim og Kjell Bakken har begge forfattet artikler om ROP-undersøkelsens resultater (Rus- og psykiatriprosjektet). En artikkel er nå utgitt i Norsk Epidemiologi og sammendraget kan du lese under. Hele artikkelen kan bestilles hos ØKS. To andre artikler er under publisering i internasjonale tidsskrifter. Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3): Sammensatte problemer og separate systemer Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren A. S. Landheim (1), K. Bakken (1) og P.Vaglum (2) (1): Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål, Sanderud sykehus, Postboks 68, 2312 Ottestad (2): Universitetet i Oslo, Institutt for medisinske atferdsfag, Sognsvannsvn. 9, Postboks 1111 Blindern, 0317 Oslo Kontaktperson: Anne Landheim Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål, Sanderud sykehus, Pb. 68, 2312 Ottestad. Telefon Telefaks E-post: anne.landheim@sanderud-sykehus.no Sammendrag Bakgrunn: Rusmisbrukere med psykiatriske tilleggsdiagnoser ser ut til å profittere dårligere på ordinær rusbehandling enn andre rusmisbrukere. Det er vel dokumentert at begge typer lidelser bør behandles samtidig og innenfor samme system. Formålet med denne studien var: 1) Å belyse livstidsforekomst og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser (symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser) blant rusmisbrukere til behandling i russektoren, 2) Å sammenligne rusmisbrukere som tidligere hadde mottatt behandling innenfor psykisk helsevern med rusmisbrukere som bare hadde mottatt behandling i russektoren med hensyn til forekomst og alvorlighetgrad av psykiske lidelser. Metode: Et konsekutivt utvalg (n=260) av rusmisbrukere som kom til behandling ved institusjoner og poliklinikker i russektoren i to fylker ble kartlagt. Composite International Diagnostic Interview (symptomlidelser) og Millons Clinical Multiaxial Inventory (personlighetsforstyrrelser) ble benyttet for å kartlegge psykiske lidelser. Resultater: Livstidsforekomsten av psykiatriske symptomlidelser (91%) opptrådte hyppigere enn personlighetsforstyrrelser (72%). Angstlidelser (83%) og depresjoner (44%) var de vanligste symptomlidelsene. De vanligste personlighetsforstyrrelsene var unnvikende (40%) og passiv-aggressiv (38%). Syttien prosent hadde i løpet av livet hatt en eller flere alvorlige psykiske lidelser. Førtien prosent hadde tidligere mottatt behandling innenfor psykisk helsevern. Denne gruppen hadde høyere forekomst av alvorlige psykiske lidelser (83% vs. 62%, p<0,001), særlig angstlidelser (51% vs. 33%, p=0,01), sammenlignet med rusmisbrukere som kun var behandlet i russektoren. Personer som kun hadde mottatt behandling i russektoren hadde også en meget høy forekomst av alvorlige psykiske lidelser (62%). Disse lidelsene ble antageligvis ikke tilstrekkelig behandlet i russektoren. Konklusjon: Minst to tredjedeler av de som var behandlet i russektoren, hadde behov for et tjenestetilbud der både den psykiske lidelsen og rusmisbruket ble behandlet samtidig. Utgitt: Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3) Sammensatte problemer og separate systemer. Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren. Authors: Landheim A.S., Bakken K., Vaglum P. Kommer: European Addiction Research: Gender differences in the prevalence of symptom disorders and personality disorders among poly substance abusers and pure alcoholics. Substance abusers treated within two counties in Norway. Authors: Landheim A.S., Bakken K., Vaglum P. Kommer: Alcohol and Alcoholism: Primary and Secondary Substance Abusers: Do they differ in substance- induced and substance-independent mental disorders. Authors: Bakken K.,Landheim A.S., Vaglum P. ØKSNYTT NR. 3/2002 3

4 Behandlingstilbud rusmisbruk og alvorlig psykisk lidelse Østnorsk kompetansesenter har laget en oversikt over tiltak for personer som både har et rusmisbruk og psykiske problemer. ØKS har søkt Sosial- og helsedirektoratet om prosjektmidler for å kartlegge hvilken behandling som gis ved de ulike stedene og hvilke erfaringer de ulike institusjonene gjør seg. Dette vil vi i så fall komme nærmere tilbake til i Institusjonstilbud Manifestsenteret v/sveinung Takle Hyggenveien 29, 3440 Røyken Telefon: lpsiii@online.no evt. tachle@online.no Oppsøkende team Prosjekt Rus- og psykisk lidelse Tøyen DPS v/tove Buseth Hagegt Oslo Telefon: Rop-Ringsaker v/anne Gønner Sørheim Ringsaker kommune B. Langmoensv Brumunddal Ambulant team for pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk PUT Sandnes v/spesialpsyk. Amund Aakerholt Rogaland Psyk.sjukehus Holbergsgt. 15, 4306 Sandnes Telefon: amundaa@c2i.net Jessheimklinikken v/spesialsykepl. Torunn Østerås Trondheimsv. 77, 2050 Jessheim Telefon: rupo@jessheimklinikken.no Kompetansehevende programmer Rop-Sanderud et kompetanseutviklingsprosjekt om rusmisbruk og psykiske lidelser v/maria Løvsletten Postboks Ottestad maria.lovsletten@ sanderud-sykehus.no På vei til et bedre liv» v/rolf Gråwe, dr.phil./sjefpsykolog Psykiatrisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trondheim Telefon: rolf.w.grawe@medisin.ntnu.no Botiltak Bokollektiv i Skien kommune Bygg 8 Skien kommune v/leder Tove Berger Ulefossveien 60, 3730 Skien bygg8@frisurf.no Nattergalen Stiftelsen Kirkens Bymisjon v/avd.leder Marit Mathisen Pb St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon: prostnat@online.no Avdeling Østfløyen v/avdelingsoverlege Pål Ribu Psykiatrisk Storavdeling Vest-Agder Sentralsykehus 4604 Kristiansand paal.ribu@c2i.net Rus/psykiatriposten Universitetssykehuset Nord-Norge HF Leder/psykologspes. Ellen Hoxmark 9291 Tromsø Telefon: ellen.hoxmark@rito.no Voksenpsykiatrisk sektor, avd. Veum v/sjefspsykolog Rolf Egeland Pb. 1344, 1612 Fredrikstad vo-sekt@online.no DPS Frognerlia v/leder Lars Erik Petersen N.Frognerlia 1, 3400 Lier Telefon: Eikely behandlingssenter Rogaland psyk.sjukehus, Dale v/konst. faglig leder Bjørn Vere 4329 Sandnes bve@post.rps.no Stiftelsen Fossumkollektivet, behandlingstilbud for kvinner med dobbeltdiagnoser, Stange kommune. v/avd.leder Morten Frodahl Bakkevn. 1, 2312 Ottestad Telefon: morten.frodahl@ fossumkollektivet.no 4 ØKSNYTT NR. 3/2002

5 Skolerer, forsker og behandler i ett Østnorsk kompetansesenter og NTNU i Trondheim går sammen om en vitenskapelig studie i behandling av personer som både har rus- og psykiske problemer. Dette er trolig det første og største evalueringstiltaket som skal gjennomføres overfor denne brukergruppen innen psykisk helsevern i Norge til nå. Ti psykiatriske miljøer, deriblant Sanderud sykehus, deltar i studien. Få tiltak driver samtidig behandling, det vil si både av misbruket og den psykiske lidelsen, men dette er i ferd med å endre seg. Behandlingsprogrammet På vei til et bedre liv retter seg mot grupper med sammensatte problemer. Nå skal denne metoden systematisk testes ut i ti psykiatriske miljøer i Norge og Danmark. Rundt 28 fagpersoner deltar. Sanderud sykehus HF er representert i dobbel forstand; ØKS, som er en enhet ved Sanderud, støtter prosjektet økonomisk og deltar i styringsgruppa. I tillegg skal flere pasienter ved avdelingene delta i studien. Vitenskapelige rammer Bak programmet står spesialist i klinisk psykologi, Rolf W. Gråwe ved NTNU, og hans kollega Bente Espeland ved Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag. Gråwe er prosjektleder for studien. Hensikten er å finne ut om metoden egner seg i behandling av personer med både rus- og psykiske problemer. Programmet er nytt. Det er viktig at det blir utprøvd og evaluert innen visse vitenskapelige rammer, sier prosjektleder Rolf W. Gråwe. Foreløpige resultater fra forskning rundt Bedre Liv-programmet ved tre psykiatriske sykehusavdelinger i Norge, viser at pasienter opplever opplegget som nyttig. Rolf W. Gråwe, Dr.Philos, sjefpsykolog ved Psykisk Helsevern i Sør-Trøndelag, har i samarbeid med kollega og psykiatrisk sykepleier Bente Espeland, laget et nytt behandlingsprogram På vei til et bedre liv som skal prøves ut i flere større psykiatriske miljøer i Norge Programmet er mestrings- og læringsorientert. Gjennom rollespill, øvelser og hjemmearbeid lærer misbrukerne kommunikasjons- og samtaleferdigheter, selvhevdelse/å mestre vanskelige situasjoner, mestre ruspress og rustrang, samt å få bedre fritidsaktiviteter og nye vennskap. Psykiatrien kurses Fagpersonene som deltar kurses i den gruppebaserte metoden parallelt med at de bruker Bedre Liv-programmet i sitt møte med misbrukere. De mottar også veiledning og må kartlegge og dokumentere ulike forhold, blant annet deltakernes opplevelser av behandlingen. Opplegget fungerer dermed også som en vitenskapelig studie med evaluering før, under og etter, samt seks måneder etter deltakelsen Målet er å finne ut om Bedre Liv fører til redusert rusmisbruk. Psykoselidelser og misbruk Hvert senter som deltar skal trenes opp og gjennomføre to Bedre Liv-grupper hver. Til sammen skal ca 100 personer over 18 år forsøke dette gruppebaserte tilbudet. De skal samtidig ha et tilpasset behandlingstilbud fra det psykiske helsevernet. De som kan delta er personer med schizofreniog andre psykoselidelser, alvorlig angst eller personlighets-forstyrrelser. Gruppene møtes to ganger per uke over et halvt år. Kasteballer Behandlingstilbudet for disse pasientene har tradisjonelt vært delt mellom rusfeltet og psykiatrien. Hver instans har behandlet hvert sitt problem. Det todelte ansvaret har ført til at pasientene ikke har fått god nok behandling og mange har endt opp som kasteballer i helsevesenet. Integrert behandling innebærer at det samme kliniske teamet både behandler den psykiske lidelsen og rusmisbruket. Hver pasient har sin egen behandlingskoordinator. Grunnleggende behov med hensyn til økonomi og bolig må være dekket. De deltar også i et gruppebasert rusprogram og mottar individuelt tilpasset behandling. Behandlingsprogrammet er støttet av Helse og Rehabilitering samt ØKS. ØKSNYTT NR. 3/2002 5

6 Spilleautomater verst I Renåvangens prosjekt Spilleavhengighet oppgir 85% av de som var til behandling at de er avhengig av spill på automater. Spilleautomatene inneholder mer enn andre typer spill, elementer som kan påvirke utvikling av spilleavhengighet. For å bremse utviklingen av spilleavhengighet i Norge mener vi at strengere reguleringer i automatpolitikken er nødvendig og sannsynligvis vil gi god effekt. Det skriver ØKS spesialkonsulent Finn Gyllstrøm i en høringsuttalelse i forbindelse med Kulturog kirkedepartementets forslag om å endre lotteri- og pengespillovgivningen. ØKS foreslår at spill på automater avgiftsbelegges med for eksempel 1 % av inntektene som øremerkes forebyggende arbeid, behandling og forskning innen spilleavhengighet. Flere andre land har slik avgiftsbelastning, blant annet Danmark. I Sverige er en tilsvarende ordning til vurdering. Du kan lese hele høringsuttalelsen ved å gå inn på vår hjemmeside Spesialkonsulent Finn Gyllstrøm ved ØKS. Tippinga skal styre automatene Regjeringen vil rydde opp i automatmarkedet som har blitt et samfunnsproblem. Samtidig ønsker regjeringen å sikre inntektene til de ideelle organisasjonene, heter det i en pressemelding om foreslåtte endringer i lotteri- og pengespillovgivningen. - Dette er et forslag vi mer enn gjerne stiller oss bak, sier ØKS spesialkonsulent Finn Gyllstrøm. - Vi registrerer at et stadig økende antall mennesker søker hjelp for store problemer som følge av overdrevet pengespill. I vårt land har vi langt større tilgjengelighet til spill sammenliknet med våre naboland Sverige og Danmark, spesielt gjelder dette i forhold til spilleautomater. Fra behandlingssiden rapporteres det at hovedproblemet for de spilleavhengige er forbundet med spill på automater. Dersom vi ønsker å bremse utviklingen av spilleavhengighet i Norge mener vi at strengere reguleringer i automatpolitikken er nødvendig og sannsynligvis vil gi god effekt. Regjeringen foreslår at antall gevinstautomater reduseres betydelig og at de humanitære og samfunnsnyttige organisasjonene skal motta midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS på linje med idrett og kultur. Dette for å opprettholde Forts. neste side 6 ØKSNYTT NR. 3/2002

7 Engasjert helseminister gjestet ØKS Helseminister Dagfinn Høybråten møtte Kjell Bakken, Kåre Rørhus, Finn Gyllstrøm, Marianne Lundgaard,Thore Paulsen og Anne Landheim da han gjestet ØKS. Helseminister Dagfinn Høybråten besøkte Sanderud sykehus HF i forbindelse med hans Helse Øst besøk i slutten av august. Det var Østnorsk kompetansesenter og aktivitetene innen spilleavhengighet og rusmisbruk- og psykiske lidelser som hadde hovedfokus denne dagen. Helseministeren gjestet Helse Øst både for å møte ledelsen i det regionale helseforetaket og for å få innblikk i den pasientnære hverdagen. Sanderud sykehus HF ved direktør Anne Aasen tok i mot ministeren i alderspsykiatrisk avdeling og ga en rask orientering om sykehusets virksomhet, før hun overlot ordet til kompetansesenteret. Helseministeren hadde bedt spesielt om å bli orientert om spilleavhengighet og rusmisbruk-/psykiske lidelser. Forskerne Kjell Bakken og Anne Landheim presenterte resultatene fra sitt arbeid med ROPprosjektet, og Finn Gyllstrøm refererte til status om spilleavhengighet. Statsråden lyttet svært oppmerksomt, tok notater og stilte flere oppfølgingsspørsmål. Avslutningsvis gav han uttrykk for sin positive opplevelse av dagen. - Jeg har i dag fått anledning til å besøke et tradisjonsrikt sykehus som ligger i kunnskaps- og forskningsfronten. Det er bra at psykiatriske institusjoner har faglige ambisjoner til beste for de som har det verst og som vi har gjort for lite for. Dette besøket har vært veldig lærerikt, ikke minst fordi dere har satt fokus på rusmisbruk og psykiske lidelser, som dessverre er nåtidens- og framtidens problemstilling. Dette er et område vi må skaffe mer kunnskap om og gjøre en bedre jobb innenfor, sa Høybråten. - Spilleavhengighet er et nybrottsfelt og miljøet på Sanderud er en spydspiss innen dette fagområdet.vi vil gjerne få høre mer fra dere, sa statsråden. Han merket seg spesielt Finn Gyllstrøms oppfordring om å flytte spilleautomater i egne haller og øremerke èn prosent av spilleinntektene til forebyggende tiltak, behandling og forskning. nåværende inntekter fra spill. Norsk Tipping AS får enerett til oppstilling av automatene. Dette framgår i et høringsbrev som departementet har sendt ut i dag. Tallet på spilleautomater blir redusert fra rundt til cirka Norsk Tippings enerett til oppstilling av automater foreslås gradvis gjennomført fram til 1. januar Vi har nå mulighet til å velge en sikker og varig løsning på problemene med gevinstautomater, samtidig som inntektene til organisasjonene sikres. Jeg håper vi ikke lar denne anledningen gå fra oss, sier statsråd Svarstad Haugland. Norge har i flere år hatt svært liberale regler for oppstilling av gevinstautomater. På tross av dette er det påvist en rekke brudd på forutsetningene for oppstilling av gevinstautomater. Samtidig har aldersgrensen på 18 år vist seg vanskelig å håndheve. Stadig flere forhold tyder på at gevinstautomater, ut fra dagens regelverk, i økende grad skaper problemer med spilleavhengighet. Departementets forslag vil m.a. medføre at: Organisasjonenes inntekter opprettholdes tross vesentlig reduksjon av antall automater. Automater skal kun stå i storkiosker, spillekafeer, serveringssteder og spillehaller. Håndhevingen av 18 årsgrensen forbedres vesentlig. Oppstilling i dagligvarebutikker og kjøpesentre, etter dagens mønster, bortfaller automatene blir mindre synlige i det offentlige rom. Myndighetene får full kontroll med automatenes funksjonsmåte. Det avsettes en årlig andel av spilleoverskuddet til arbeid mot spilleavhengighet. ØKSNYTT NR. 3/2002 7

8 Nettverkssamling Bente Engesland ved Østmarka DPS foreleste under den første nettverkssamlingen på Høsbjør som ble arrangert i ØKS arrangerer nettverkssamling for alle dobbeltdiagnosetiltak (DD-tiltak) i Norge på Høsbjør utenfor Hamar november Østnorsk kompetansesenter har et nasjonalt ansvar for å koordinere, samle og formidle kunnskap og kompetanse på området rusmisbruk og psykiske lidelser. I de siste fem årene er det blitt opprettet flere ulike typer DD-tiltak i Norge (se oversikt på side 4) og flere fylker planlegger lignende behandlingstiltak. Vi ser derfor behov for å samle disse behandlingsmiljøene. ØKS arrangerer i den anledning nettverkssamling for alle dobbeltdiagnosetiltak (DD-tiltak) i Norge på Høsbjør utenfor Hamar 25. og 26. november. Presentere seg Alle tiltakene får anledning til å presentere seg og de erfaringene som er gjort i løpet av året. I tillegg vil Rolf Gråwe, sjefpsykolog ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus presentere multisenterstudien På veg til et bedre liv, psykiater Lars Lindroth vil snakke om DD-behandling i en tiltakskjede og psykiatrispesialist Ellen Hoxmark vil forelese om DD-behandling ved et psykiatrisk sykehus. Det svenske DD-nettverket vil presentere seg og Kjell Bakken og Anne Landheim vil legge fram informasjon om DD-prosjektet på Sanderud, samt et utkast til dokumentasjonsprosjekt om DD-tiltak i Norge. Hensikten Hensikten med konferansen er å utveksle erfaringer og dra nytte av hverandres kompetanse for å bedre tjenestetilbudet for DD-pasienter. Et sentralt mål er også å utvikle metoder for fagutvikling og kompetanseheving i arbeidet med DD-pasienter. Aktuelle oppgaver for nettverket kan være: Gjensidig informasjonsutveksling. Felles kartleggingsverktøy. Felles dokumentasjon/evaluering. Metodeutvikling og drive fram fagutvikling. Kort om ØKS Dekker 88 kommuner i Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og er det største av totalt sju kompetansesentra i Norge. ØKS arbeider med: Spilleavhengighet Rusmisbruk/psykiske lidelser, Forebygging Generell rusproblematikk Aktuelle målgrupper er fagfolk som arbeider med rus- og avhengighetsspørsmål ute i kommunene og institusjonene samt spesialisthelsetjenesten. ØKS skal styrke og utvikle kompetanse blant annet gjennom å undervise, stimulere til erfaringsutveksling og dele ut prosjektmidler. I 2001 fordelte ØKS 4,5 millioner kroner til ulike prosjekter i regionen. Ansatte Enhetsleder Kåre Rørhus: kare.rorhus@sanderud-sykehus.no Sekretær Anne Bjørnstad Tomter: anne-b.tomter@sanderud-sykehus.no Kommunikasjonsrådgiver Siv Stenseth: siv.stenseth@sanderud-sykehus.no Undervisningskonsulent Wenche Schøyen: wenche.schoyen@sanderud-sykehus.no Spesialkonsulent/forebygging Kari K. Flatby: kari.flatby@sanderud-sykehus.no Spesialkonsulent prosjekt, Atle Holstad: atle.holstad@sanderud-sykehus.no Forsker/dobbeltdiagnoser Anne S. Landheim: anne.landheim@sanderud-sykehus.no Forsker/dobbeltdiagnoser, Kjell Bakken: kjell.bakken@sanderud-sykehus.no Konsulent/spilleavhengighet, Finn Gyllstrøm: finn.gyllstrom@sanderud-sykehus.no Rådgiver (20%), Knut Boe Kielland CIDI-konsulent (20%) Erik Hoel: erik.hoel@sanderud-sykehus.no NORDISK KONFERANSE - om rusmisbruk og psykiske lidelser Medvirkning muligheter mestring Den mai 2003 arrangerer ØKS for fjerde gang en større nordisk konferanse om rusmisbruk og psykiske lidelser. Konferansen finner sted på Lillehammer. Medvirkning, muligheter og mestring er stikkord for innholdet denne gangen. Invitasjon til ansatte i rusfeltet og psykisk helsevern i kommuner og behandlingsvirksomheter vil bli utsendt i løpet av januar ØKSnytt - et nyhetsbrev som utgis minst 4 ganger årlig av: Rusmiddelavdelingen, Sanderud sykehus HF Postboks 68, 2312 Ottestad Telefon Telefaks kompetansesenteret@sanderud-sykehus.no Tekst og foto: Kommunikasjonsrådgiver Siv Stenseth Layout/førtrykk: Typisk, Elverum Trykk: Grafisk Senter Grøset. Opplag: 1000 Ettertrykk ønskes med oppgivelse av kilde. Tips oss gjerne dersom du har ideer om prosjekter, tiltak, historier, personer eller annet stoff som fortjener noen ord.