Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 15:00 NB!! Merk tidspunkt!! Utvalg:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 15:00 NB!! Merk tidspunkt!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rmk@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 37/09 PS 38/09 PS 39/09 PS 40/09 PS 41/09 PS 42/09 Innhold Trønderhallen - Igangsetting, finansiering og omfang Revidert investeringsbudsjett - Skogn barne - og ungdomsskole Tertialrapport 1. tertial Levanger kommune Orientering om brudd på kommunens finansstrategi (finansreglementet). Søknad om forhåndsutbetaling av spillemidler - Innherred Motorsportklubb - Torsbustaden motorkrossanlegg. Reiselivssamarbeid på Innherred PS 43/09 Levanger Boligforvaltning KF - Revidert budsjett 2009 PS 44/09 PS 45/09 Ny plan- og bygningslov plandelen. Endring av delegasjonsreglement. Reguleringsplan for Finnemarka 11 - revidert planforslag PS 46/09 Reguleringsplan for Kathrines Minde /276/5 PS 47/09 FO 17/09 FO 18/09 Årsmelding Eldres råd i Levanger kommune Spørsmål fra Hanne E. Lilleberg (SV) - angående tidspunkt for saker på nett. Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Ivaretakelse av næringslivet på Gråmyra FO 19/09 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - angående utbedring av hull i veien mellom Jernbanegata og Levanger stasjon/stasjonsområdet Det vil bli avholdt følgende generalforsamlinger fra kl (kommunestyrets møte vil fortsette etter dette): Levanger Fritidspark AS se egen innkalling til generalforsamling. Levanger Rådhus AS se egen innkalling til generalforsamling. Levanger Næringsselskap AS se egen innkalling til generalforsamling Jernbanegt. 14B A/S se egen innkalling til generalforsamling AS Levanger Tomteselskap se egen innkalling til generalforsamling. Levanger, den 18. juni 2009 Robert Svarva ordfører

2 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen - Igangsetting, finansiering og omfang Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ /D23 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes. Før saken blir lagt fram, må følgende avklares: Forutsetningen i Kommunestyrevedtak i sak 06/09 om at en realisering av Trønderhallen i kommunal regi skal skje under forutsetning til at det oppnås tilfredsstillende avtale med staten må oppfylles før vedtak fattes. Avtaler med staten foreligger ikke nå. Leieavtaler med HINT, SINOT og N-Tr.lag fylke må gjøres før bygging vedtas. Det må foreligge forpliktene avtaler på kort og lang sikt. Det må opprettes et driftsselskap med et kvalitetssikret driftsbudsjett før bygging vedtas. HINT og SINOT s deltakelse må være bekreftet. Ulike støtteordninger, spillemilder, og mva-refusjoner må være avklart før bygging vedtas. Endelig målsum må foreligge før vedtak om bygging. Midler til kunstnerisk utsmykking, ca. 0,75% av prosjektkostnad, må legges inn i prosjektbudsjettet. Treningsstudio til 37 mill tas ut av prosjektet. Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kommunen avklarer endelig prosjektkostnad/målsum (alle kostnader), kvalitetssikrer tallgrunnlag og gjennomfører de nødvendige avklaringer med aktuelle leietakere. 2. Kommunen tar kontakt med Fylkeskommunen og bidrar til ferdigstillelse av utredning på alternativ Moan parallelt med pkt. 1 slik at unødig tidstap unngås. (viser til fylkesrådets tidsangivelse for ferdigstillelse utredning av alternativet, 1-2 mnd) 3. Når begge alternativer er utredet vil kommunestyret i Levanger, mht til størrelsen på investeringen, ha et grunnlag som er godt nok til å gjøre en endelig beslutning på. Avstemning: Trøites utsettelsesforslag avvist med 6 mot 3 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 6 mot 3 stemmer som ble avgitt for Aalbergs forslag til vedtak. 2 av 76

3 INNSTILLING: 1. Levanger kommune bygger Trønderhallen svømme- og flerbruks-/idrettshall 2. Følgende tilleggsarbeider/kostnader innarbeides i prosjektet: Heving av tak idrettshall fra 7-9m kr Mesanin og solrom i bassengrommet kr Økning U-verdi glassfasade svømmehall kr Boblebad kr Vannsklie kr Alle priser er eks mva. 3. Bygging av Trønderhallen svømme- og flerbruks-/idrettshall gjennomføres innenfor en maksimal kostnadsramme på kr Det forhandles med Statsbygg/Fornyings- og administrasjonsdepartementet om redusert pris på tomt og dekning av påløpte prosjektkostnader. 5. Hvis tilfredsstillende husleiekontrakt for utleie av planlagt treningsstudio oppnås (renter, avdrag og bygningsmessig vedlikehold), står Levanger kommune som byggherre for treningsstudio innenfor en kostnadsramme på kr I husleieavtalen kan det tas inn et eget punkt om opsjon på kjøp av treningsstudioet ved utseksjonering av dette. 6. Trønderhallen og eventuelt treningsstudio finansieres ved tilskudd og låneopptak inntil kr Formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig finansiering. 7. Det opprettes et driftsselskap AS med vedtekter som beskrevet i rapport av , Drift og organisering av Arena Røstad. Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT og Studentersamskipnaden i Nord-Trøndelag SiNoT deltar i selskapet. Egen sak om opprettelse av selskapet med forslag til nødvendige aksjekapital, avtaler med HiNT og SiNoT og nærmere om omfang og drift av anlegget, fremmes for kommunestyret høsten Anlegget gis betegnelsen Trønderhallen Svømme- og idrettshall. 9. Det nedsettes en egen gruppe for å komme med forslag til kunstnerisk utsmykning. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune bygger Trønderhallen svømme- og flerbruks-/idrettshall 2. Følgende tilleggsarbeider/kostnader innarbeides i prosjektet: Heving av tak idrettshall fra 7-9m kr Mesanin og solrom i bassengrommet kr Økning U-verdi glassfasade svømmehall kr Boblebad kr Vannsklie kr Alle priser er eks mva. 3. Bygging av Trønderhallen svømme- og flerbruks-/idrettshall gjennomføres innenfor en maksimal kostnadsramme på kr Det forhandles med Statsbygg/Fornyings- og administrasjonsdepartementet om redusert pris på tomt og dekning av påløpte prosjektkostnader. 5. Hvis tilfredsstillende husleiekontrakt for utleie av planlagt treningsstudio oppnås (renter, avdrag og bygningsmessig vedlikehold), står Levanger kommune som byggherre for treningsstudio innenfor en kostnadsramme på kr I husleieavtalen kan det tas inn et eget punkt om opsjon på kjøp av treningsstudioet ved utseksjonering av dette. 6. Trønderhallen og eventuelt treningsstudio finansieres ved tilskudd og låneopptak inntil kr Formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig finansiering. 3 av 76

4 7. Det opprettes et driftsselskap AS med vedtekter som beskrevet i rapport av , Drift og organisering av Arena Røstad. Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT og Studentersamskipnaden i Nord-Trøndelag SiNoT deltar i selskapet. Egen sak om opprettelse av selskapet med forslag til nødvendige aksjekapital, avtaler med HiNT og SiNoT og nærmere om omfang og drift av anlegget, fremmes for kommunestyret høsten Anlegget gis betegnelsen Trønderhallen Svømme- og idrettshall. 9. Det nedsettes en egen gruppe for å komme med forslag til kunstnerisk utsmykning. Vedlegg: 1 Rapport av Drift og organisering av Arena Røstad 2 Excel regneark - Fordeling av årstimer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K.sak 06/09 i møte TRØNDERHALLEN - Overtakelse av byggherreansvaret K.sak 36/06 i møte Flerbrukshall med svømmebasseng Saksopplysninger: I. BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i møte , sak 06/09 følgende: 1. Kommunen er villig til å overta byggherreansvaret fra Statsbygg og viderefører samspillsprosjektet med sikte på realisering av flerbrukshall med svømmehall Trønderhallen under forutsetning til at det oppnås tilfredsstillende avtale med staten. 2. Det legges fram en egen sak mht. igangsetting og finansiering av utbyggingsprosjektet. 3. Formannskapet holdes løpende orientert om inngåelse av nødvendige avtaler med Statsbygg og prosjekteringen av utbyggingsprosjektet. A. MÅL FOR PROSJEKTET I forbindelse med den inngått intensjonsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Tønderhallen Eiendom/Levanger Håndballklubb og Studentersamskipnaden i Nord-Trøndelag (LHK, SiNoT), Statsbygg og Levanger kommune var det enighet om bl.a. følgende formål/målsetting for prosjektet: Kommunens vertskapsrolle for HiNT Toppidrettssatsing spisset tilbud arb.pl. handball Attraktivt studiested for studenter Godkjent arena for eliteserien LHK dispensasjon Være et regionalt senter for idrett FOU-arbeid tilknyttet toppidrett, Storstue for kultur/større idrettsarrangement studietilbud, næringsutvikling Et byutviklingsprosjekt, Bysentrum Havna Campus Røstad Det vises ellers til vedlagte rapport Drift og organisering av Arena Røstad, vedlegg 1 og saksframlegg i sak 06/09 hvor det er redegjort for utviklingen av prosjektet og spesielt fylkesrådets fronting av Trønderhallen i forskjellige sammenhenger. 4 av 76

5 II. FLERBRUKSHALL TRØNDERHALLEN Levanger kommune Kommunestyret Sakliste A. PROSJEKTBESKRIVELSE 1. Trønderhallen Perspektivet ovenfor viser treningsstudio, svømmehall, flerbrukshall/idrettshall samt eksisterende bevegelseshus Løa. Under Bassengarealet er alle tekniske installasjoner lagt. Anlegget er planlagt mht. universell utforming iht. lover og forskrifter. Prosjektet er planlagt med vannbåren varme (fra varmesentralen på Røstad) og utstrakt bruk av varmegjenvinning. 2. Flerbrukshallen Flerbrukshallen har to spilleflater (handball). Den ene spilleflaten vil kunne deles opp i 3 mindre saler. Hallen vil bli forsøkt tilrettelagt for de fleste hallidretter. Prosjektet er planlagt med 3 garderobesett. 5 av 76

6 Ved bruk av centercourten vil hallen romme ca tilskuere. Den er planlagt med både teleskoptribuner, faste tribuner og ståplasser/sitteplasser på galleriet. Hallen vil også bli tilrettelagt for TV-overføringer. Hallen vil også bli tilrettelagt for større messer, kulturarrangement etc. ved at rømningsveger, porter inn til hallen osv. blir dimensjonert for innkjøring av utstyr og rømning for 3000 personer. Gulvflaten er planlagt med kunststoffdekke. I tillegg til vil hallen få en testlabb (FOU), seminarrom, lagsrom, buldrerom, kontorer, styrketreningsrom/galleri, resepsjon og en vestibyle/vrimlehall med muligheter for enkel servering. 3. Svømmehall Svømmehallen er planlagt med opplæringsbasseng, konkurransebasseng (25 x 15,5m) og stupebasseng med 1 m svikt, 3 m svikt og 5 m fast. Anlegget er også vist med vannsklie og boblebad. Hallen kan også bygges med et galleri/mesanin med muligheter for flere solrom. Foruten det vanlige garderobesettet, er hallen planlagt med instruktør-/ledsagergarderobe samt nødvendige lager og sosial-/møterom. 4. Treningsstudio Planleggingen av treningsstudioet er den del av anlegg som er kommet kortest i prosessen. Det med bakgrunn i at Statsbygg pga. sine fullmakter ikke fant å kunne gå videre med denne delen av prosjektet uten at det ble en konkurranse på tomtekjøp og at dette ble direkte finansiert av kjøper. Treningsstudioet var allikevel en del av samspillkonkurransen. Det viste anlegg i prosjektet er nå på 1450 m2. Det innholdet treningsrom, spinningsal, 2 aerobicsaler, SPA-avdeling, solrom samt de nødvendige kontorer og garderober. Hvis det melder seg drivere som kan betale den nødvendige husleie og nødvendige vedtak blir 6 av 76

7 fattet, kan det her bli aktuelt med endringer i planløsning og størrelse. Treningsstudioet ligger under bakken tett inntil Løa og kan skape problemer mht. utsprengning. III. KOSTNADER A. PROSJEKTBUDSJETT I en samspillmodell har entreprenør kun oppgitt et kostnadsoverslag. Dette var ikke bindende, men kun en del av evalueringen i arkitektdelen av besvarelsen. Foruten den arkitektoniske løsning/oppgaveløsningen lå følgende elementer inn i konkurransen: Pris (som ovenfor nevnt) Netto timepriser alle aktører Prosentvis påslag for adm., risiko og fortjeneste Angi hvor mye som antas som rene innkjøp og hvilken prosentvis påslag som benyttes på nto pris Gjennomføring Forpliktende liste over personer og fag Prosjekttid og byggetid I tillegg har Grandegruppen gitt tilbud på Rigg og drift til en fast pris på kr. 5,0 mill. kr. eks mva. Nedenfor følger et forslag til budsjett for prosjektet - prosjektbudsjett. Den oppgitte foreløpige målprisen er et tak for målprisen som entreprenøren har oppgitt, med unntak av 2 opsjoner på arbeider som må inngå i målprisen hvis anlegget skal bygges iht. tekniske krav og fungere økning av isolasjonstykkelse i tak fra 250 mm til 350 mm og innredning bl.a. teleskoptribuner, skillevegg etc. Rådmannen har lagt disse kostnadene inn i taket for målsummen. Grunnen til at det er lagt inn et tak på målsum, er at grunnlaget for å bestemme endelig målsum ikke var tilstrekkelig. Det vil bli foretatt forhandlinger i etterkant for å komme fram til en endelig målsum. Den endelige målsummen skal framkomme gjennom forhandlinger med bakgrunn i samspillkontrakten, jfr.de nevnte elementer ovenfor. Som det framgår av prosjektbudsjettet er heving av tak i idrettshallen fra 7 9m og boblebad, sklie og mesanin i svømmehallen lagt inn. Kostnader til utvidelse og oppgradering av parkeringsplass samt nødvendig oppgradering av veg fram til parkeringsplassen har ligget utenfor prosjektet. Disse er nå tatt inn. Beløpet til innredning kommer i tillegg til 5.9 mill. kr. eks mva. som er lagt inn i målsum. Anleggstilskudd NTE og Biovarme gjelder omlegging av eksisterende ledninger. Ledningene ligger i samme grøft slik at en kostnadsreduksjon her kan forventes. Det er lagt inn konsulentbistand og egen prosjektadministrasjon både for nåværende fase og byggefasen samt pris- og lønnsstigning, byggelånsrente og renteomkostninger i påvente av utbetating av spillemidler. Påløpte kostnader fra Statsbygg er oppført i sin helhet. Tomtepris er satt til samme beløp som i Statsbygg sine beregninger 1.3 mill. kr. 7 av 76

8 IDRETTSHALL SVØMMEHALL Levanger kommune Kommunestyret Sakliste TRENINGSSTUDIO KOS TNAD: Foreløgig målsum kr kr kr Reduksjon i målsum kr kr kr (Foreløpgig) Endelig målsum kr kr kr Opsjoner Økt isolasj. vegg kr Heving tak idrettshall kr Mezzanin, solrom kr U-verdi glass kr Boblebad kr Vannsklie kr Renner bass. Kr Parkeringsplass, veg, voll, beplatning kr kr k r Byggekostnader ekskl. mva kr kr kr Byggekostnad inkl. mva kr kr kr Innredning - tillegg kr Anleggstilskudd/omleggiing: NTE kr kr kr Biovarme kr kr kr Gebyrer: Byggesaksgebyr kr kr kr Tilknytning vann og avløp kr kr k r Prosjekt administrasjon kr kr k r Pris og lønnsstigning kr kr k r Reserve kr kr k r Grunnlag for mva-komp. kr kr Arkeologiske undersøkelser kr kr kr Statsbygg: Påløpte prosjektkostnader kr kr kr Tomt kr kr kr Byggelånsrente kr kr kr Renteomkost. (påvente sp.midl. kr k r Prosjektbudsjett kr kr kr Tillegg påløpte kostnader kr kr k r uten TRENINGSSTUDIO kr kr av 76

9 B. KAPITALKOSTNADER HUSLEIE (renter, avdrag og bygningsmessig vedlikehold) KAPITALKOSTNADER - HUSLEIE renter, avdrag og bygningsmessig vedlikehold Alt. 1 (momskomp.) Idrettshall Svømmehall Treningsstudio Løa Totale byggkostnader kr kr kr Tiltakspakke kr 0 kr 0 kr 0 Spillemidler kr kr kr 0 kr kr kr kr 0 Andel beregn. momskomp. 67 % 70 % 0 % Moms-kompensasjon kr kr kr 0 "Netto" kapitalkostnad kr kr kr kr 0 Husleie Statsbygg kr Husleie kommunen -kr kr kr (inkl. bygningsm. Vedlike Forutsetninger for beregning: * Avdragstid 50 år - idrettshall 40 år - svømmehall SPILLEMIDLER: * Andel bygn.messig vedl. 5% renter og avdr. 5% renter og avdr. Spilleflate kr Spilleflate 3 kr Sosialt rom kr Stupebasseng kr Kortbanebasseng kr Opplæringsbasseng kr Rullestolrampe kr TOTALT kr kr kr Annuitet investering kr kr kr kr rentefot % 5 % 5 % 5 % avdragstid år Rente og Avdrag i kr. (kr ,81) (kr ,37) (kr ,11) Bygningsmessig vedlikehold -kr kr kr Husleie -kr kr kr Spillemidler Som det framgår av tabellen, er det tatt høyde for totalt 27.1 mill. kr. Dette innbefatter nå 12 mill. kr. til et konkurransebasseng. I møte med Idrettsforbundet hevdet Svømmeforbundets representant at dette forutsatte publikumsplasser. Ved bygging av den planlagte mesaninen (opsjon på denne), bør kravet her være tilfredstilt. Stupebassenget er forhåndsgodkjent med 2 mill. kr. Tildeling skal vurderes av departementet på samme måte som spilleflate 2. I tillegg er det mulighet for tildeling av styrketreningsrom (maks kr.) og buldrevegg/buldrerom (maks kr.) 2. Tiltakspakken Kommunen har fått tildelt 9.5 mill. kr. fra tiltakspakken. Dette er ikke tatt med i beregningene ut fra de forskjellige tolkninger kommunen har fått. Avhengig av hvilken tolkning som legges til grunn, må beløpet sees opp mot det vi kan oppnå i spillemidler. 9 av 76

10 3. Momskompensasjon Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Moms-komp er beregnet ut fra bruken av hall og svømmehall. For Treningsstudio er det ingen moms-komp/mva-refusjon. Saken er drøftet med KomRev og i samråd med dem har rådmannen valgt å benytte 24 t som beregningsgrunnlag. Justeringsforskriften innebærer mulig endring av momsbeløpet ut fra faktisk bruk i løpet av en 10-årsperiode. Ellers framgår forutsetningen for beregningene tabellen ovenfor. 4. Netto kapitalkostnader Selv om prosjektbudsjett for idrettshallen er høyere enn de kalkyler Statsbygg hadde, er netto kapitalkostnader her vesentlig lavere enn Statsbygg sine kalkyler (ca 82 mill. kr.) 5. Husleie renter, avdrag og bygningsmessig vedlikehold De siste kalkylene fra Statsbygg hadde en beregnet husleie på 5.66 mill. kr. Til tross for høyere prosjektbudsjett, har en her beregnet husleien til 4.28 mill. kr. DRIFTSUTGIFTER: C. DRIFTSUTGIFTER IDRETTSHALL SVØMMEHALL LØA Energi kr kr kr Adm. og markedsføring kr kr kr Renhold kr kr kr Vaktmester/badevakt kr kr kr Sum driftsutgifter kr kr kr INNTEKTER - ekskl. uleie av idrettsanlegg: Reklame kr kr Kioskdrift kr kr Messer, konserter, seminar etc kr Sum driftsinntekter kr kr kr 0 NETTO DRIFTSUTGIFT Sum netto driftsutgift kr kr kr Driftsutgiftene bygger på rapport av , Drift og organisering av Arena Røstad, vedlegg 1. I motsetning til rapportens beregninger er inntektene eks. utleie av idrettsanlegg tatt inn i bregningsgrunnlaget. Disse inntektene vil da komme alle leietakere til nytte med redusert leie. Dette er forholdsvis små summer kr. totalt Det er ikke beregnet inntekter for utleie av testlabb, kontorer, seminarrom, lagslokaler etc. 10 av 76

11 IV. BRUK AV TRØNDERHALLEN IDRETTS- OG SVØMMEHALL OG LØA. A. REGISTRERT BRUKERBEHOV Gjennom utført kartlegging i oktober /november 2008 meldte frivillige lag og organisasjoner et behov for å leie Trønderhallen i 139 timer pr uke. Det kan være aktører som ikke har meldt inn sine behov da opplysningene ble innhentet. Kartleggingen fordeler seg slik: Trønderhall, svømmehall, Løa innmeldt leiebehov pr. okt. 08 Lag/forening Trønderhallen Svømmehall Løa Merkn. 1 Levanger Håndballklubb Frol IL Innherred 3 Basketballklubb 15 4 Nessegutten, håndball 20 Nessegutten, fotball 4 Nessegutten, idr.skole 6 Nessegutten, turn 6 Nessegutten, trim 2 5 Lev. Helsesportslag bueskyting og svømming Levanger Judoklubb 15 7 IL Sverre, turn 30 Turnutstyr stå fremme hele tiden 8 Dans Levanger oppvisn./konkurranse/overnatting N-T gymnastikk og Ønsker å bruke anleggene til 9 turnforbund mesterskap Levanger svøm. og 10 liv.klubb 12 Levanger Tae-kwon 11 Do 4 2 Midt-norsk, Norges-cup, NM 12 Innherred Tae-kwon Do 4 2 Midt-norsk, Norges-cup, NM 13 Levanger Kickboxingklubb 12 2 Midt-norsk, Norges-cup, NM Sum kartlagt behov t/uke Det kartlagte behovet på 139 timer pr uke vil på årsbasis utgjøre 5838 timer (42 uker), noe som er betydelig mer enn tilgjengelige timer for hel hall. Ivaretakelse av behovet medfører behov for deling av hallen på kveldstid. Erfaringer fra andre steder der større idrettsanlegg blir bygd, er at det blir en aktivitetsøkning ut over det som var forventet ved bygging. I tillegg til lag og organisasjoner er det innhentet følgende behov: HiNT: Idrettshall 502 t, svømmehall 203 t. Totalt estimat på 1000 t. Garantert med 1.2 mill. kr. for husleie ovenfor Statsbygg SiNoT: Idrettshall 4 t pr. uke på ettermiddag NTFK: 20 t pr. uke, en flate, på formiddag i 42 uker 11 av 76

12 Brukerbehovet er nærmere beskrevet og vurdert i rapporten (vedlegg 1). Dette gjelder bl.a. bruk av halen til møter, konferanser, kongresser, messer og utstillinger, konserter og andre forestillinger, events bankett mv. B. BRUK AV TRØNDERHALLEN IDRETTS- OG SVØMMEHALL OG LØA Ut fra de registerte behov er det foretatt en fordeling av disponible timer i anleggene fordelt på bruk formiddag, ettermiddag, kveld, lørdag og søndag. Følgende åpningstider er her benyttet: Idrettshall: Mandag fredag Lørdag Søndag Løa: Samme åpningstid som idrettshallen. Svømmehallen: Mandag Fredag og Lørdag og søndag Alle anleggene er åpne 42 uker og 47 uker ti de resterende tidpunkt. Det vises også her til rapporten, vedlegg 1. De detaljerte fordelinger og beregninger er vist i vedlagte regneark, vedlegg 2. Nedenfor følger en sammenstilling av bruken. Ved delt bruk av anlegget er timene omregnet til hel hall f.eks. svømmehallen hvor HiNT er sammen med andre og i 203 t og belastet med hel hall for 101,5 t. Det samme gjelder for en del av den viste utleie for Løa hvor det forutsettes at turnapperater står fast oppmontert. Alle timer er hel idretts- og svømmehall og Løa (delleie omregnet til hel hall - se merknader) TRØNDRHALLEN SVØMMEHALL LØA Uten momskompensasjon: HiNT , SiNoT 366 Offentlig bad 2229,5 Lag og foreninger Med momskompensasjon: NTFK LHK ,5 Kommunen 1116,5 Rest - kommunen 97 Totalt Som det framgår av vedlagte regneark, vedlegg 2 kan turn og matteidretten fylle opp Løa på ettermiddag og kveldstid. Beregningene viser en del tid som faller på HiNT pga. at matteidrettene kun kan leie del av Løa da turnutstyret står fast oppmontert. HiNT har under utredning en total bruk av alle arealer på Røstad. I påvente av resultatet fra dette arbeidet, vil HiNT ikke frigi bruken av Løa til lag og foreninger på ettermiddag/kveldstid og i helger. De har imidlertid selv vurdert en slik løsning for å kunne frigi ressurser til ytterligere leie av Trønderhallen. C. UTLEIEKOSTNADER OG TIMEPRISER FOR TRØNDERHALLEN OG LØA. Nedenfor følger en beregning av totale utleiekostnader (kapital- og driftskostnader) og timepriser for utleie før eventuell kommunal støtte til lag og foreninger. 12 av 76

13 GRUNNPRISER - Kapitalutgifter Levanger kommune Kommunestyret Sakliste TRØNDERHALLEN SVØMMEHALL LØA Timer Leiesum Timer Leiesum Totalt Timer Leiesum Totalt Uten momskompensasjon: HiNT 796 kr kr kr kr kr SiNoT 366 kr kr kr Offentlig bad 2230 kr kr kr Lag og foreninger 1705 kr kr 0 kr kr kr Med momskompensasjon: NTFK 420 kr kr kr kr LHK 648 kr kr kr kr Kommunen 97 kr kr kr kr Totalt 4032 kr kr kr kr kr Timepris kapitalutg. kr kr kr 324 GRUNNPRISER - Netto driftsutgifter Uten momskompensasjon: HiNT 796 kr kr kr kr kr SiNoT 366 kr kr kr Offentlig bad 2230 kr kr kr Lag og foreninger 1705 kr kr 0 kr kr kr Med momskompensasjon: NTFK 420 kr kr kr kr LHK 648 kr kr kr kr Kommunen 97 kr kr kr kr Totalt 4032 kr kr kr kr kr Timepris netto driftsutgift. kr 370 kr kr 119 GRUNNPRISER - Kapital- og driftsutgifter Uten momskompensasjon: HiNT 796 kr kr kr kr kr SiNoT 366 kr kr kr Offentlig bad 2230 kr kr kr Lag og foreninger 1705 kr kr 0 kr kr kr Med momskompensasjon: NTFK 420 kr kr kr kr LHK 648 kr kr kr kr Kommunen 97 kr kr kr kr Totalt 4032 kr kr kr kr kr Timepris kr kr kr 444 Beregningene viser at kapitalutgiftene (tilsvarende den garanterte husleie - Statsbygg) både for kommunen (lag og foreninger) og HiNT ligger godt under de garantier vi stilte ovenfor Statsbygg kommunen 2.7 mill. kr., HiNT 0.82 mill kr. Bergningene gir følgende totale timepriser (hel hall): Idrettshall kr ( ) Svømmehall kr ( ) Løa: kr. 444 ( ) Rapporten (vedlegg 1) viste følgende timepriser idrettshall kr , svømmehall kr og Løa kr Disse priser er ikke justert for større kapitalkostnader. I vedlagte rapport ble innvirkningen på timepris ved bruk av avsatte husleiestøtte i økonomiplanen på 3.5 mill. kr. for Trønderhallen vist. Nedenfor endring i ny timeprisen vist for forskjellige støttebeløp: 13 av 76

14 Kommunalt tilskudd Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Leiepris idrettshall lag og foreninger kr 0 kr kr kr kr kr kr kr 862 kr kr 658 kr kr 454 kr kr 250 kr kr 45 V. TRENINGSSTUDIO Entreprenøren har foretatt en beregning av totale kostnader for treningsstudioet. Disse beregninger bygger på de samme enhetspriser som for resten av anlegget. Kostnadene er ikke gjennomgått av vår konsulent. Hvis treningsstudioet skal realiseres, må det også for denne bygningen forhandles om en endelig målsum iht. samspillkontrakten. Det er engasjert eiendomsmegler for annonsering av mulig utleie. I en eventuell leiekontrakt må det også tas inn en andel for bruk av fellesarealer. De tekniske anlegg vil også levere nødvendige oppvarming (luft og vann), ventilasjon etc. VI. DRIFT AV TRØNDERHALL OG LØA Rapporten (vedlegg 1) foreslår at driften av anlegget organiseres i et AS hvor HiNT og SiNoT deltar. Begge parter har styrevedtak på deltakelse. Det foreslås at aksjekapitalen skal være på minst kr , aksjer pålydende kr Dette er et større beløp enn det som tidligere er foreslått og besluttet i kommunestyret og styrene. Aksjefordelingen blir foreslått slik: Levanger kommune 500 aksjer HINT 400 aksjer SiNOT 100 aksjer. Rapporten har satt opp følgende formål for driftsselskapet: forvalte og drive Trønderhallen, Svømmehallen og Løa. anleggene som omtalt, er bygg for idrett, kultur, utdanning og forskning, messer, utstillinger, konserter og andre virksomheter som naturlig faller sammen med dette. markedsføre og promotere Arena Røstad for større idretts- og kulturarrangementer, messer og utstillinger. sørge for at driften av Arena Røstad skjer etter sunne økonomiske prinsipper selskapet skal ikke ha profittmaksimering som mål, og eierne skal ikke ha avkastning av innskutt kapital i selskapet. og driftsselskapets oppgaver til følgende: ha ansvar for daglig drift av Arena Røstad markedsføre og promotere Arena Røstad utføre vakt, vaktmestertjenester og renhold 14 av 76

15 ha ansvar for tilrettelegging og kundetilpasning, inkl fordeling av timer i anleggene utføre resepsjonstjeneste drive-, eller leie ut, kiosk og øvrig servering ha ansvar for informasjonstjenester og informasjonssystemer fakturere leie på brukerne annet etter avtale med eierne av anleggene Rapporten har også et forslag til vedtekter for driftsselskapet. Disse skal være iht. de retningslinjer departementet setter til slike selskap. Det vises her til rapporten (vedlegg 1) vedr. utforming av vedtektene. VII. KUNSTNERISK UTSMYKNING Statsbygg setter av en prosentsats til kunstnerisk utsmykking. Ca. 0.75% av prosjektkostnad er avsatt. Dette beløpet er holdt utenfor prosjektkostnadene. Det er ikke avsatt beløp i foreslåtte prosjektbudsjett. Vurdering: II. FLERBRUKSHALLEN TRØNDERHALLEN A. PROSJEKTBESKRIVELSE Rådmannen vil peke på den at det er lagt ned et betydelig arbeid i utforming, innhold og kvalitet i anlegget. Det har vært en stor utfordring å planlegge et slikt anlegg på dette området både mht. tilpasning til landskap og øvrig bebyggelse på campus Røstad, Det foreliggende forslag til bygning synes å ha tatt vare på de kvaliteter som i dag er på området. I forhold til de formål/målsettinger som ble satt for prosjektet, synes også anleggets innhold og utforming å ha ivaretatt disse på en god måte. Slik anlegget er foreslått, skulle derfor dette bli et attraktivt møtested for alle grupper av kommunens innbyggere og forhåpentligvis også regionalt. I denne sammenheng håper rådmannen at også treningstudioet vil kunne realiseres. For helheten er dette et viktig element. Stupebassenget har vært vurdert underveis i prosjektet ut fra de estimat Statsbygg opprinnelig hadde for prosjektet. Svømmehallen har blitt vesentlig dyrere både pga for lav m2-pris og feil i romprogram slik at det ikke var mulig å prosjektere stupebasseng innenfor de oppgitte m2. For å få et helhetlig og attraktivt anlegg, ble stupebassenget tatt inn i prosjekteringen når kommunen tok over prosjektet. Vi har også fått klare anbefalinger fra andre svømmeanlegg som anser stupebassenget som svært viktig for attraktiviteten spesielt ungdom. Rådmannen vil også peke på at eget stupebasseng gir en helt annen fleksibilitet i bruken av anlegget enn stup i kortbanebassenget både ved at stupaktiviteter reduserer bruken (deler av bassenget må stenges), stengt for stupeaktivitet i perioder og stor dybde i stupeenden av bassenget. III. KOSTNADER A. PROSJEKTBUDSJETT Det har vært en utfordring å ta over et samspillprosjekt selv om kommunen har vært med i prosjektet fra begynnelsen. Rollen som brukerrepresentant har vært en helt annen enn 15 av 76

16 som byggherre nå. Det har ikke vært mulig å drive dette prosjektet uten den kompetanse vi har fått gjennom innleie av egen konsulent. Denne ble da også valgt med bakgrunn i forskjellig teknisk kompetanse og kompetanse i bruk av samspillmodellen. Vi har dessverre ikke kommet fram til en endelig målsum hvor vi har blitt enig med entreprenøren. Dette har sin bakgrunn i at det ikke har vært mulig å kontrollere målsummene med bakgrunn i samspillkontrakten. Dette er bakgrunnen for at Grandegruppen har vært villig til å presentere en målsum som et tak for kostnadene. Vi vil da med bakgrunn i disse tallene nå gå inn i en aktiv forhandlingsfase for å bli enig om en endelig målsum. Rådmannen har store forhåpninger ut fra vår konsulents foreløpige vurdering, at endelig målsum blir vesentlig lavere enn det tak på målsum som er satt. Det med bakgrunn bl.a. prising av rigg og drift ut fra opprinnelig tilbud og en del økning av enhetspriser som er funnet ved sammenligning av tidligere målsummer levert til Statsbygg. I den siste fasen av prosjekteringen, har det spesielt for svømmehallen blitt foretatt ut fra en kvalitetsvurdering som medfører økt pris. Dette gjelder bl.a. bruk av betongkonstruksjoner i stedet for stålkonstruksjoner. Dette gir en økning i kostnadene på ca 1 mill. kr. inkl. avg. Det er også foretatt lignende endringer i dusjsoner hvor lettvegger i gips og stål er erstattet med betongvegger eller murvegger. Dette har hevet kvaliteten og vil gi større trygghet for at vedlikeholde holdes på et framtidig lavt nivå. Det ligger en mulighet for salg av fjellmasser til f.eks havneområdet. Mulighetene for reduksjon av prosjektkostnadene for et slik beløp, er ikke tatt med i beregningene. Entreprenør har fått beskjed om at dette er aktuelt. I prosjektbudsjettet er det lagt inn en del opsjoner på leveranser. Rådmannen har følgende kommentarer til disse: Økt isolasjon i vegger kr : Rådmannen har ikke tatt dette inn i prosjektet da entreprenøren ikke har framskaffet livssykluskostnadene for spart energi opp mot investeringsbeløp. dette vil også ha betydning for den søknad som skal sendes Enova. En beslutning om dette vil derfor måtte tas når disse vurderingene foreligger. Heving av tak idrettshall fra 7-9m kr : Rådmannen foreslår at dette inngår i prosjektet. Dette med bakgrunn i internasjonale krav til slik høyde innenfor noen idrettsgrener bl.a. volleyball og badminton. En heving av taket vil også arkitektonisk gi en bedre løsning det er en meget stor takflate. Mesanin og solrom i bassengrommet kr : Rådmannen vil også anbefale en slik løsning. Løsningen gir oss publikumsplass for konkurransebassenget og stupebassenget. Dette bør også sikre oss de 12 mill. kr. et slikt konkurransebasseng gir i spillemidler. I tillegg vil dette være et attraktivt areal for ledsagere til brukere av bassenget. Adkomsten vil skje via 1. etg. publikumsarealet. Solrommene vil også gi gode inntekter i driften av anlegget. Økning U-verdi glassfasade svømmehall kr : Rådmannen vil også anbefale denne opsjonen. Den vil bl.a. gi en bedre løsning mht. kondensasjon opp mot tak. Beløpet er også forholdsvis lavt. Boblebad kr : Rådmannen anbefaler dette ut fra et mer attraktivt anlegg. Vannsklie kr : Anbefaler dette mer attraktivt anlegg for barn. Renner basseng kr : Rådmannen er ikke kjent med de fordeler skifte av system vil medføre. 16 av 76

17 B. KAPITALKOSTNADER Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 1. Spillemidler Rådmannen har hatt møte med idrettskonsulenten i fylket og diskutert gjennom mulighetene for økning i spillemidlene. Ut fra disse samtalene og tidligere samtaler, har rådmannen store forhåpninger om å kunne øke beløpet. Dette gjelder bl.a.: Økt bidrag til 2. spilleflate. Departementet kan her vurdere beløpet (forhåndsgodkjenning anga her om 3.5 mill. kr.). Dept. ba her om at vi laget en argumentasjon rundt det totale anlegget for å oppnå høyere beløp. Styrketreningsrom over 150 m2. Dette er planlagt på galleriet i idrettshallen. Arealet er langt større enn 150 m2. Tegninger for dette må lages. Kr i tilskudd kan oppnås. Buldrevegg/buldrerom. Det er avsatt et buldrerom i foreliggende planer. Maks tilskudd er kr Må påregne et mindre beløp da rommet er på 34,5 m2. Eget stupebasseng. Forhåndsgodkjenning kr Dept. kan vurdere dette beløpet. Idrettskonsulenten anbefalte oss å argumentere for et høyere beløp her da antydet beløp er svært lite. I prosjektbudsjettet er ikke disse beløp medtatt. Det er medtatt et rentebeløp ut fra at det tar tid før spillemidlene blir utbetalt. Rådmannen vil anbefale at det tas et nytt møte med departementet for å framlegge planene, argumenter for de forhold som ovenfor er nevnt og sikre de beløp som er lagt inn i budsjettet. 2. Tiltakspakke Rådmannen vil anbefale at vi tar opp tolkningen av betingelsene for dette tilsagnet i møtet med departementet. Vi får håpe at det gis anledning til å søke om spillemidler på elementer ut over spilleflaten. Hvis det ikke gis en slik anledning, må kommunen se på om det i det hele tatt er lønnsomt å motta beløpet tatt i betraktning hvilke spillemiddelbeløp en kan forvente og rentekostnader pga. senere utbetaling. C. DRIFTSUTGIFTER Beløpet er tatt fra rapporten som skal bygge på erfaringstall fra både Statsbygg og andre anlegg. Rådmannen har ikke vurdert disse nærmere. IV. BRUK AV TRØNDERHALLEN OG LØA Selv om de foreliggende registreringer av behovet kan være preget av ønsker og ikke helt realistisk, vil Trønderhallen ikke dekke behovet i Levanger. Antall idrettsflater i kommunen vil fremdeles være lavt i forhold til andre kommuner. Det må også antas at flere vil melde sitt behov når Trønderhallen er ferdig. Rådmannen håper at Løa kan frigis til lag og foreninger. For turn og matteidretter må dette vær et godt lokale. Større aktivitet i Løa vil også styrke Trønderhallen som et møtested. HiNT vil også få frigitt ressurser til ytterligere leie av Trønderhallen. Det oppgitte behov er kun et minimumsbehov for kroppsøvingsseksjonen ved HiNT. 17 av 76

18 Alle timepriser er for hele hallene. Dette medfører at timeprisen for en flate i idrettshallen er beregnet til kr. 737 før kommunen går inn med den planlagte støtten. Hvis kommunen dekker kapitalkostnadene for svømmehallen ut fra kommunens eget behov skolesvømming, vil timeprisen til lag og foreninger ut fra beregningene, bli kr før kommunen går inn med den planlagte støtten. Utleie til HiNT, SiNoT og NTFK vil være de oppgitte bruttopriser (kr og kr ). V. TRENINGSSTUDIO Kostnadene til treningsstudioet må betraktes som et maks beløp Hvis det etter annonseringen er interessenter til drift av anlegget, vil den endelige utormingen måtte skje i samarbeid med denne aktøren. Rådmannen regner med at det sannsynligvis vil bli en justering av arealet ned fra i dag 1450 m2. Kostnadsmessig er det viktig at avstanden til Løa blir større. Dette med bakgrunn i at sprengningsarbeidene her er etter entreprenørens utsagn er priset høyt pga risikoen for skade på Løa. Skal treningsstudioet realiseres, er det en forutsetning at kommunen for full dekning for sine kapitalkostnader inkl. bygningsmessig vedlikehold husleiegaranti slik Statsbygg forutsatte ovenfor oss mht. idrettshallen. I tillegg må soliditete til det firma kommunen skal inngå avtale med være en vesentlig del av vurderingen. Kommunens risiko skal minimaliseres i den grad dette er mulig. VI. DRIFT AV TRØNDERHALL OG LØA. I sin rapport, vedlegg 1 foreslår gruppa at anlegget får betegnelsen Arena Røstad. Rådmannen vil foreslå at Trønderhallen benyttes som betegnelse på flerbruks-/ idrettshallen. Dette er et navn som allerede er godt innarbeidet gjennom den lange planleggingsfasen fra den startet med SiNoT og LHK til der prosjektet er i dag. Rapporten danner et svært godt grunnlag for videre arbeid med dannelse av et driftselskap. Rådmannen vil derfor foreslå at det fremmes en egen sak vedr. stiftelse av selskapet med vurdering av drift, selskapets oppgaver og formål og forslag til vedtekter. Før saken fremmes må HiNT og SiNoT sin rolle være avklart. Begge har vedtak om deltakelse i stiftelsen av et slikt driftsselskap. Et eventuelt samarbeid med en driver av treningsstudio må også vurderes. Samarbeid og/eller kjøp av tjenester hos Statsbygg/HiNT må vurderes opp mot egen bemanning. Rådmannen vil foreslå at HiNT og SiNoT tilbys å være med i selskapet selv om kommunen nå vil bli stående som eier av hele anlegget. Et selskap bør stiftes så snart som mulig. Ideelt burde en daglig leder ha vårt på plass for å ha fulgt oppbyggingen av anlegget. Markedsføring og planlegging av driften må være klar til innvielsen av anlegget. Slikt arbeid må starte i god tid før dette tidspunkt. VII. KUNSTNERISK UTSMYKNING Rådmannen vil foreslå at det nedsettes en egen gruppe for å lage en plan for utsmykning av området og bygget. Arbeidet bør organiseres slik at det kan søkes om KORO-midler (kunst i det offentlige rom). Det settes i denne sammenheng krav til sammensetning av en slik gruppe. 18 av 76

19 19 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

20 FORDELING AV ÅRSTIMER BEREGNINGER - 24TIMER Alle timer er hel idretts- og svømmehall og Løa (delleie omregnet til hel hall - se merknader) Hverdager Hverdager Hverdager Hverdager Fredag Lørdag Søndag Utenfor Totale % åningstid timer av IDRETTEHALL: 42 uker 47 uker 47 uker 47 uker 47 uker 47 uker 52 uker pr. år total Uten momskompensasjon: HiNT SiNoT 366 Lag og foreninger ,7 % Med momskompensasjon: NTFK 420 LHK Kommunen Rest - kommunen ,3 % Totalt ,0 % SVØMMEHALL: 47 uker 42 uker 47 uker 47 uker 47 uker Uten momskompensasjon: HiNT SiNoT 0 0 Offentlig bad ,5 376 Lag og foreninger 211,5 70,5 2616,5 29,9 % 0 Med momskompensasjon: 0 NTFK 42 0 LHK 70,5 0 Kommunen Rest - kommunen ,5 70,1 % Totalt ,0 % Levanger kommune Kommunestyret Sakliste LØA: 42 uker 47 uker 47 uker 47 uker 47 uker 47 uker Uten momskompensasjon: SiNoT 0 Lag og foreninger Turn Matteidretter HiNT Rest - HiNT Med momskompensasjon: NTFK LHK Totalt av 76

21 Levanger kommune Sakspapir Revidert investeringsbudsjett - Skogn barne - og ungdomsskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås hakon.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. INNSTILLING: 1. Kostnadsramma for det igangsatte byggeprosjektet på Skogn barne og ungdomsskole økes fra 106 til 111 mill. kroner. 2. Investeringsbudsjettet for 2010 til Skogn barne - og ungdomsskole økes med 5 mill kroner Bruk av ubundet investeringsfond økes tilsvarende. Rådmannens forslag til innstilling: 3. Kostnadsramma for det igangsatte byggeprosjektet på Skogn barne og ungdomsskole økes fra 106 til 111 mill. kroner. 4. Investeringsbudsjettet for 2010 til Skogn barne - og ungdomsskole økes med 5 mill kroner Bruk av ubundet investeringsfond økes tilsvarende. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 21/08. Saksopplysninger: Da denne saken ble behandlet og godkjent i kommunestyret 12. mars 2008 var det med grunnlag i overslag før tilbud var innhentet. Ved tilbudsfristen 26.juni 2008 var summen av de to aktuelle tilbudene slik at det var sannsynlig at den oppsatte kostnadsramma ville være tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet. På dette grunnlaget ble det underskrevet avtale med de to aktuelle entreprenører Fuglesang Dahl A/S for bygningsmessige arbeider og Elnan AS for tekniske arbeider. Etter som tida har gått er det registrert flere mangler som må medtas for å ferdigstille prosjektet i samsvar med lover og forskrifter. 21 av 76

22 22 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Mange utførelser og kvaliteter i selve bygningsmassen er vurdert på nytt for å kunne velge alternative løsninger som gir fornuftige innsparinger. Prosjektet er til nå finansiert slik med til sammen 106 mill kroner Budsjett 2007 til forarbeider og utredninger Budsjett Budsjett Alle reserver i prosjektet er nå i ferd med å bli oppspist av uforutsette forhold og at samlet areal for nybygg (heri broforbindelser og tekniske rom) er nødvendig økt med 164 m2 underveis. Ut i fra oppgitt nybyggpris på kr ,-pr. m2 i sak 21/08 skulle dette tilsi en merkostnad på ca. 3,3 mill kroner. Her nevnes de uforutsette sakene som har bidratt til at budsjettet nå bør vurderes på nytt: Grunnundersøkelsene og kravet til en videre undersøkelse når det ble registrert kvikkleire i byggetomta. Merkostnad på byggentreprisen som følge av grunnforholdene I anbudsteksten var det avglemt å beskrive heisleveransen Endrede lydkrav for vegger i bestående bygningsmasse Byggentreprenørens forbehold om akustiske himlinger og skjerpet krav til etterklangstid Behovet for nye avløpsledninger (spillvann og overvann) gjennom hele skoleområdet, ca. 220 meter Beskrivelsesfeil der det er skrevet at varmeanlegget i den eldste delen av barnetrinnet ikke skulle utskiftes. Dette er snart 50 år gammelt og må utskiftes. Samlet utgjør disse tilleggene 5,8 mill kroner inklusive mva. Som sagt i k- sak 21/08 skjer detaljprosjekteringen i denne entrepriseformen etter at tilbudene er innhentet. Allerede i første prosjekteringsmøte 7/8-08 ble det tatt opp at heisleveransen ikke var beskrevet og medtatt i noen av entreprisene. Dette er selvsagt etterbestilt. De andre sakene som her er nevnt har kommet til etter hvert og alle er bestilt med unntak av nye avløpsledninger som alene er kalkulert til ca. 1,5 mill inkl. mva. I prosjektet inngår fortsatt inventar og utstyr med bare 1 mill kroner inkl. mva. Normalt regnes det med ca. 1000,-/m2 til nye skolebygg. Samlet nybygg inklusive tekniske rom på tak er på 2764 m2. Dette innebærer at det her burde være ca. 2,5 mill til inventar og utstyr. Bestående bygningsmasse, ungdomsskolebygget og den eldste delen av barnetrinnet, som samlet er på ca m2, har mye slitte møbler som det er vanskelig å tenke seg tatt inn i de nye lokalene. Hvis en for bestående bygg regner ca, kr. 250,- /m2 til nytt inventar og utstyr blir dette kr ,- inklusive mva. Rådmannen har sett på muligheten av å realsere bygget innenfor den avsatte sum på 106 mill kr. Det er gjennomførbart, men vil gi en skole uten nytt inventar. Dessuten kan en ikke ferdigstille uteområdene. Andre kvaliteter ved skolen vil også måtte justeres ned. Bl.a må en droppe tilrådd utskiftning av avløpsledning gjennom skoleområdet. Om det tilleggsbevilges 5 mill kroner ( herav 2,6 mill kroner til inventar og utstyr) slik at totalsummen blir 111 mill kroner blir gjennomsnittsprisen pr. brutto m2 på kr ,-

23 Da er ikke den nyeste delen av barnetrinnet medregnet. Her er det bare 27 m2 nybygg og relativt små omgjøringer. Tar man også bort inventar og utstyr i tillegg blir prisen pr. m2 på kr ,- Videre er hele utomhusanlegget inkludert, noe som ikke er riktig når man sammenligner byggekostnader. Dersom dette tas ut blir prisen pr. brutto m2 på kr ,- Til sammenligning kan det nevnes at Byggfaktas byggekostnader for Nord-Trøndelag for 1.kvartal 2009 sier at huskostnader for skolebygg ligger på kr ,-. Da huskostnaden er 62.6 % av totalkostnaden gir dette en byggekostnad pr. brutto kvadratmeter på kr ,- inklusive mva. Dette er kostnader eksklusive inventar og utendørs arbeider. Av samlet tillegg på 5,8 mill kroner som vist ovenfor, er 3,4 mill kroner dekt opp av reserver og innsparinger. Merforbruket til bygging på 2,4 mill kroner vil i hovedsak gå til å dekke anslåtte kostnader på 1,5 mill kroner til ny avløpsledning gjennom skoleområdet. De resterende 0.9 mill kroner vil gå med til å dekke andre tillegg som heis og varmeanlegg i det eldste barnetrinnsbygget. Kostnadene i prosjektet fremkommer slik om en velger å utvide investeringsrammen: 1. Byggentreprisen i samsvar med tilbudet Kr ,- 2. Teknisk entreprise i samsvar med tilbudet ,- 3. Nødvendige tillegg for byggentreprisen ,- 4. Nødvendige tillegg for den tekniske entreprisen ,- 5. Prosjektledelse ,- 6. Prosjektutvikling inkl. arkitekt, landskapsarkitekt, konsulenter og byggeledelse inklusive kopieringsutgifter ,- 7. Reguleringssaken inkl. alle omgjøringer som følge av vedtaket om utforming i samarbeid med Trønderbilene ,- 8. Offentlige avgifter og gebyrer ,- 9. Antatte byggelånsrenter ,- 10. Inventar og utstyr ,- 11. Tomtekjøp og fordrøyningsbasseng ,- 12. Div. for nye uforutsette saker ,- Samlet eks. mva Kr ,- Samlet inklusive m.v.a Kr ,- Det vil også bli utført arbeider i forbindelse med Skognhallen, men disse blir ikke belastet prosjektet. Bygg og eiendom dekker dette over driftsbudsjettet. Her er det helt påkrevet å legge ny drenering og nye takvannsavløp rundt hele hallen. Det er registrert særdeles dårlig utførelse. Vurdering: De uforutsette sakene som er nevnt har spist opp alle reserver og det er ikke rom for å ferdigstille prosjektet som planlagt. For fortsatt å kunne beholde den ene millionen til inventar og utstyr må dette eventuelt tas fra utomhusanlegget. Uten tilleggsbevilgning kan ikke avløpsledningen gjennom skoleområdet skiftes ut. Det er fare for at de arbeidene som nå skal gjøres på utomhus med oppfylling og komprimering av masser kan skade/deformere de gamle rørene. 23 av 76

24 Det anbefales å gjøre anlegget, ute og inne mest mulig ferdig nå mens byggesaken pågår. Økt bruttoarealet på 164 m2 er også et godt grunnlag for å akseptere økt bevilgning. Entreprenøren bærer risikoen for massene ut i fra tegninger og beskrivelser, og det er ikke fornuftig å ta ut deler av utomhusanlegget. All erfaring tilsier at fradragene blir for små. Å ta dette ved en senere anledning vil gi en betydelig større totalkostnad. Ut i fra skolens vurderinger burde posten inventar og utstyr økes enda mer og de ville nok gjerne sett at denne posten ble økt med minst en million til slik at samlet beløp til inventar og utstyr ble 4, 6 mill kroner. Selv med en tilleggsbevilgning på 5 mill kroner er totalkostnaden pr. brutto kvadratmeter er fortsatt lav, og resultatet vil bli et komplett ferdig skoleanlegg. Rådmannen tilrår derfor at en justerer opp investeringsbudsjettet med 5 mill kr. En økt kostnadsramme foreslås finansiert ved bruk av fondsmidler. Pr var det 8 mill avsatt i ubundne investeringsfond. 24 av 76

25 Levanger kommune Sakspapir Tertialrapport 1. tertial Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Gunhild Ø. Nesgård (DNA) fremmet følgende forslag til endring av innstillingen: Punkt 4 og 5 tas ut. Jorunn Skogstad (SP) fremmet følgende forslag nye pkt. 4 og 5: 4. Kommunestyret ber styret for Levanger Tomteselskap, sammen med eieren, vurdere framtida for selskapet. Bl.a. hvordan kommunen bør engasjere seg videre når det gjelder å tilrettelegge tomteareal og økonomiske forhold rundt selskapet. F.eks. muligheter for kommunen til å ta ut fortjeneste ved tomtesalg, juridiske konsekvenser i forhold til tomteselger, konkurranseforhold til omkringliggende areal. 5. Tomtekjøperne gis opsjon på kjøp av tomter med forbehold om at prisene kan bli inntil 30% høyere enn kostpris. Avstemning: Nesgårds endringsforslag enstemmig tiltrådt. Skogstads tilleggsforslag avvist med 8 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til innstilling, med endring i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar rapporten om budsjettsituasjonen pr til etterretning. 2. Kommunestyret er bekymret over at flere resultatenheter varsler fare for merforbruk i 2009, og viser til at enhetene har ansvar for å gjennomføre tiltak for å komme i balanse. 3. Levanger kommunes budsjett for 2009 endres slik: Økte utgifter/reduserte inntekter: Økt ramme Barne- og familietjenesten barnevern Økt ramme Oppvekst felles ikke-kommunale barnehager Økte avdragsutgifter Økt overføring til investeringsregnskapet innvandrertjenesten Finansiering: Redusert reserve Økt rammetilskudd 25 av kr kr kr kr kr kr

26 Økt momskompensasjon investeringer kr Redusert overføring momskompensasjon til investeringsregnsk kr Reduserte driftsposter/økt inntekt innvandrertjenesten kr Rådmannen gis fullmakt til å justere resultatenhetenes budsjetter med effekten av årets lønnsoppgjør når denne er beregnet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten om budsjettsituasjonen pr til etterretning. 2. Kommunestyret er bekymret over at flere resultatenheter varsler fare for merforbruk i 2009, og vviser til at enhetene har ansvar for å gjennomføre tiltak for å komme i balanse. 3. Levanger kommunes budsjett for 2009 endres slik: Økte utgifter/reduserte inntekter: Økt ramme Barne- og familietjenesten barnevern kr Økt ramme Oppvekst felles ikke-kommunale barnehager kr Økte avdragsutgifter kr Økt overføring til investeringsregnskapet innvandrertjenesten kr Finansiering: Redusert reserve kr Økt rammetilskudd kr Økt momskompensasjon investeringer kr Redusert overføring momskompensasjon til investeringsregnsk kr Reduserte driftsposter/økt inntekt innvandrertjenesten kr Rådmannen gis fullmakt til å justere resultatenhetenes budsjetter med effekten av årets lønnsoppgjør når denne er beregnet. 4. Levanger kommune overtar ervervet areal i Kjønstadmarka til kostpris fra Levanger Tomteselskap as 5. Ved salg av tomtearealer beregner kommunen seg en avanse på inntil 30%. Overskuddet skal anvendes til investeringer i infrastruktur. Salg organiseres av Levanger Tomteselskap as som får fullmakt til å fastsette endelig pris på den enkelte tomt. Hjemmel/bakgrunn for saken: Levanger kommunes økonomireglement Vedlegg: 1 Status i forhold til prosjektplan 2 Tertialrapport 1. tertial Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport om budsjettsituasjonen pr Hovedoversikten viser følgende tall for driften etter 1. tertial: 26 av 76

27 Grp. ansvar Regnskap Per. budsjett Forbru k Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Oppr. budsjett -09 Revidert budsjett -09 Forbruk pr Regnskap POLITISKE ORGANER RÅDMANNEN M/ STAB FELLESOMRÅDER NÆRINGSARBEIDE NAV KOMMUNE KIRKER M.V KOMMUNESKOGEN OPPVEKST FELLES INNVANDRERTJENESTEN MULE / OKKENHAUG OPPVEKST HALSAN / MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKO EKNE/TUV OPPVEKST ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE BARN OG FAMILIE HELSE/REHABILITERING STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NESSET/FROL DISTRIKT SENTRUM/YTTERØY DISTRIKT SØR KULTUR DRIFT-ANLEGG BYGG OG EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK BRANN OG FEIERVESEN STØRRE DRIFTSPROSJEKTER TILTAKSPAKKE Kommunens andel til ISK SKATTER OG RAMMETILSKUDD FINANSTRANSAKSJONER T o t a l t Saken legges med dette fram til politisk behandling i henhold til økonomireglementet. En kartlegging av Levanger kommunes økonomiske utfordringer i årene som kommer viser store behov for omstillinger og effektiviseringer. Det er derfor igangsatt et større omstillingsprogram i 2009, jfr administrasjonsutvalgets saker 22 og 33. De ulike delprosjektenene har frist til 1. september 2009, slik at resultatene kan inngå i forslaget til økonomiplan for I tillegg fikk delprosjektene i oppdrag å fremme forslag til strakstiltak som kunne igangsettes inneværende år. Frist for dette var 1. juni. Delprosjektgruppe 1 kom opp med følgende strakstiltak: 1. Levanger Boligforvaltning KF legges inn under enhet bygg og eiendom i Levanger kommune. 2. Boligfeltet Kjønstadmarka løftes ut av Levanger tomteselskap AS for kostpris. Daglig leder i Tomteselskapet vil i så fall kunne selge tomtene på vegne av kommunen til den pris kommunestyret fastsetter. 3. Det foretas en retaksering av takstgrunnlaget for eiendomsskatt av eiendommene i Levanger kommune. I påvente av dette oppjusteres takstene med 10 % hvert år fra Tre-årsregelen for fritak av eiendomsskatt fjernes. 27 av 76

28 En eventuell organisatorisk endring i forhold til boligforvaltningen bør drøftes og vurderes av styret i KF før det realitetsbehandles, mens eiendomsskattespørsmålet må behandles i økonomiplan og årsbudsjett for Spørsmålet om salg av tomtene i Kjønstadmarka er imidlertid en hastesak dersom det skal skje endringer, da Tomteselskapet er rett foran en salgsperiode. Eventuelle vedtak om endring her må vedtas av kommunestyret 24. juni dersom det skal kunne ha effekt. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av rapporten, men jeg finner det likevel naturlig å understreke at flere enheter varsler mulige budsjettoverskridelser i Det er satt i verk tiltak for å unngå dette, men det er ikke mulig å unngå visse justeringer av budsjettet etter 1. tertial. Det er beregnet at Barne- og familietjenesten går mot et overforbruk på 4,5 millioner kroner i Dette er knyttet til økte kostnader i barnevernstjenesten, bl.a. som følge av økte plasseringskostnader i 2008 som får full effekt i I tillegg påpekes det at årets vedtatte budsjett er lavere enn fjorårets regnskapsresultat, dette er etter rådmannens syn en urealistisk ramme. Barnevernets utfordringer er omtalt spesielt i vedlagte rapport. I tillegg er det nødvendig å øke rammen til Oppvekst felles som følge av at det ikke er avsatt nok midler til å dekke kommunens forpliktelser ovenfor ikke-kommunale barnehager. Beløpets størrelse er fortsatt usikkert bl.a. fordi det fortsatt ikke er klart hvor mye kommunen vil motta i skjønnsmidler fra staten. Det er budsjettert med en netto finanskostnad (kommunal del) i 2009 på 35,0 mill. kroner. En beregning av avdragskostnader i 2009 viser at det er avsatt 5,5 millioner kroner for lite til dette formålet. Dette skyldes at man fra 2008 gikk over til å beregne minimumsavdrag på alle opptatte lån, og ikke som tidligere av alle lån som reelt sett var brukt. Det foreslås nå at budsjettet justeres for disse forhold. For å finansiere dette ser rådmannen det som nødvendig å disponere avsatt reserve i årets budsjett. I tillegg viser de seneste beregningene at Levanger kommune vil motta 1,5 millioner kroner mer enn budsjettert i rammeoverføringer fra staten. Momskompensasjon for investeringer ble i fjorårets budsjett redusert på grunn av utsatt byggestart ved Skogn barne- og ungdomsskole. Denne kompensasjonen vil kommunen motta i år og vil bidra til å styrke kommunens driftsinntekter. Det er i årets budsjett vedtatt å benytte 8,0 millioner kroner av momskompensasjonen for investeringer til å delfinansiere årets investeringer. Momskompensasjon på investeringer skal gjennom en gradvis omlegging kun kunne brukes til å finansiere investeringer fra Denne nedtrappingen er kommunene pålagt å begynne med senest i Levanger kommune har valgt å bruke deler av momskompensasjonen til å finansiere investeringer allerede fra 2009, og rådmannen ser det derfor som naturlig å redusere overføringen til investeringsregnskapet med knapt 1,9 millioner kroner i I tillegg er det rapportert om fare for budsjettoverskridelser ved enkelte oppvekstenheter, pleie- og omsorgsdistriktene og brann- og feiervesenet. Rådmannen ser ingen mulighet til å foreta tilleggsbevilgninger på disse områdene, og enhetene pålegges derfor å finne dekning for mulig merforbruk innenfor egne rammer. Forslaget om å endre praksis for kommunalt tomtesalg er veldig interessant. Siden Tomteselskapet ble dannet har selskapet ervervet areal og opparbeidet boligfelt for så å 28 av 76

29 selge tomtene til kostpris. Dette har vært bevist politikk for å gi boligbyggere rimelige tomter. En har ikke lagt på noen fortjeneste for kommunen. Markedet for boligtomter har endret seg mye de siste årene. Markedsprisene har økt, mens kommunen fortsatt selger til kostpris. Dette har selvsagt klare positive effekter for de som skal bygge bolig i Levanger, men innebærer en betydelig fordel for den som har anledning til å bygge selv i forhold til den som må kjøpe brukt bolig. Om en la på de kommunale tomtene en avanse på eksempelvis 20 eller 30% ville prisen på en typisk eneboligtomt kunne øke med kr, og fortsatt ligge langt under markedspris. Fortjenesten kunne i så fall anvendes til investering i kommunal infrastruktur. Tomteselskapets vedtekter åpner ikke for å legge inn en slik avanse. Da må tomtene overdras til kommunen som i så fall kan selge dem til den pris kommunestyret fastsetter. Tomteselskapets vedtekter har en bestemmelse om at tomteselskapet kan overdra tomter til kommunen slik at kommunen kan bortfeste dem. Kommunen må kunne vurdere om en i stede for bortfeste selger tomtene til en fornuftig pris. Det er viktig at kommunestyret nå tar den prinsipielle debatten på om en fortsatt skal drive boligutbygging til selvkost eller om en skal kunne ta ut en gevinst som kan reinvesteres i kommunal infrastruktur. Så kan en drøfte eventuelle organisatoriske endringer senere. Rådmannen følger anbefalingene fra arbeidsgruppen og tilrår at en gjennomfører en endring nå i starten av salget i Kjønstadmarka. Det vil være uheldig å innføre en endring etter at salget har kommet i gang. Om en i gjennomsnitt får en avanse på på de ca 100 tomtene en ser for seg å selge i den nærmeste framtid, vil en kunne frigjøre 5 mill til investering i veg eller annen infrastruktur. Rådmannen finner grunn til å presisere at selv om daglig leder i Levanger Tomteselskap as har vært med på arbeidet i delprosjektgruppa som har foreslått strakstiltaket, er det ikke et forslag han eller Tomteselskapet ønsker realisert. Daglig leder er av den oppfatning at dette er mulig å gjøre, og at han forstår at kommunen kan ha ønske om slik endra praksis og at han bidra til å gjennomføre et evt vedtak. Styret i Tomteselskapet er sterkt kritisk til forslaget. 29 av 76

30 Levanger kommune Sakspapir Orientering om brudd på kommunens finansstrategi (finansreglementet). Saksbehandler: KomSek Trøndelag IKS v/paul Stenstuen Arkivref: 2009/ / Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kontrollutvalg /09 Levanger kommunestyre /09 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret ber rådmannen snarest legge fram sak vedrørende forvaltningen av kommunens likviditetsbeholdning. Vedlegg: 1. Brev til Levanger kommunestyre, fra KomRev Trøndelag IKS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Brev nr til kontrollutvalget, fra KomRev Trøndelag IKS. 3. Notat om finansplasseringer for Levanger kommune i 2008, fra enhetsleder økonomi ISK. 4. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. 5. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 6. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Behandling i kontrollutvalget : 30 av 76

31 31 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

32 32 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

33 33 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

34 Levanger kommune Sakspapir Søknad om forhåndsutbetaling av spillemidler - Innherred Motorsportklubb - Torsbustaden motorkrossanlegg. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arild E Pettersen arild.pettersen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Gunnhild Nesgård (DNA) fremmet følgende forslag til vedtak. Levanger kommune innvilger Levanger motorsportsklubb et lån på kr ,- til 3% rente, under den forutsetning at reguleringsplanen blir godkjent. Spillemiddelsummen innbetales til kommunen umiddelbart. Det skal på grunn av den spesielle situasjonen ved at motorsportklubben må forlate sitt anlegg i Strømsgruva, ikke dannes presidens. Avstemning: Nesgårds forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer. INNSTILLING: Levanger kommune innvilger Levanger motorsportsklubb et lån på kr ,- til 3% rente, under den forutsetning at reguleringsplanen blir godkjent. Spillemiddelsummen innbetales til kommunen umiddelbart. Det skal på grunn av den spesielle situasjonen ved at motorsportklubben må forlate sitt anlegg i Strømsgruva, ikke dannes presidens. Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden fra Innherred Motorsportklubb om et rentefritt forskudd på spillemidler til et motorkrossanlegg/-bane i Torsbustaden på kr ,- avslås Vedlegg: 1 Forhåndsutbetaling av spillemidler 2 Reguleringskart PUK-sak 7/09 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Innherred Motorsportklubb har i brev av 15. des søkt om forhåndsutbetaling av spillemidler. 34 av 76

35 Innherred Motorsportklubb ble startet i 2002 og har siden da bygd opp et aktivt motorcrossmiljø i Levanger. Klubben har hatt tilhold i Strømsgruva i Åsen men brukstillatelsen til området gikk ut Dvs. at klubben pr i dag står uten anlegg/bane. Klubben har funnet fram til et område i Trosbustaden som den finner svært godt egnet for å anlegge en ny bane. Planene er avklart med grunneier (Skogn bygdeallmenning) og de øvrige anleggseiere i området. RG-prosjekt har utarbeidet reguleringsplan for området. Planen er behandlet 1. gang av PUK , som sak 7/09, og lagt ut til offentlig ettersyn med frist til for uttalelser. Motorcross er en voksende sportsgren. IMSK opplyser at klubben, i 2008, har ca120 medlemmer fra 8-60 år. Klubben har et uttrykt mål om å tilrettelegge så langt som råd er for funksjonshemmede. Klubben er interessert i samarbeid med andre motorklubber og ønsker samarbeid med andre lag/foreninger i Torsbustaden om bruk av varmestue/toaletter mm. Klubben understreker at siden den har mistet sitt tidligere anlegg og nå står helt uten bane er det svært viktig at de kan komme i gang med anleggsvirksomheten så snart reguleringsplanen er godkjent. Kostnadsoverslaget for anlegget ligger på ca. 2.5 mill. kr. Klubben har høsten 2008 søkt om kr ,- i Spillemidler som er maksimalt tilskudd for denne type anlegg. Søknadene blir behandlet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og årets fordeling vedtatt av fylkesrådet i mai/juni. Blir søknaden fra Innherred Motorsportklubb godkjent i år vil det ta minst 3-4 år før de får den første bevilgningen, alt avhengig av overskuddet i Norsk Tipping og eventuelle endringer i fordelingsnøkkelen. At fylkeskommunen godkjenner søknad/søknadssum er ingen formell garanti for at tilskuddet noen gang blir bevilget. Men hvis søkeren fornyer sin søknad årlig har det knapt forekommet at ikke tilskuddet, før eller siden er blitt bevilget. Forøvrig er kostnadene planlagt finansiert som følger: Egenkapital... kr ,- Lån ,- Dugnad ,- Vurdering: Levanger Motorsportklubb gjør uten tvil et stort og viktig arbeid, som engasjerer barn og ungdom, og gir et godt alternativ til de som kanskje ikke er interessert i å drive tradisjonell idrett. Det er derfor sterkt beklagelig at klubben står uten bane/anlegg fra årsskiftet. Det knytter seg imidlertid store betenkeligheter til at kommunen skal forskuttere spillemidler som ulike lag og foreninger har søkt om. Kommunen har tidligere avslått denne type søknader. Bare i forbindelse med egne anlegg (ballbinger på skoler) har kommunen forskuttert spillemidler. Hvis man åpner for å forskuttere spillemidler vil det være stor sannsynlighet for at kommunen får flere søknader om dette årlig. Med forholdsvis store summer og flere års ventetid vil det lett føre til at kommunen får betydelige utestående beløp over lang tid. Innherred Motorsportklubb påberoper seg å være i en spesiell situasjon fordi klubben ikke lenger kan benytte anlegget i Strømsgruva. Imidlertid vil andre søkere også relativt lett kunne argumentere for at de har spesielle behov og derfor må få forskuttert spillemidler for å komme raskt i gang med anleggsarbeidet. 35 av 76

36 Når det gjelder søknaden fra Innherred Motorsportsklubb foreligger det pr. i dag ingen godkjenning, tilsagn eller garantier for de kronene. Alle forhold tatt i betraktning kan vi ikke tilrå at Levanger kommune forskutterer eventuelle spillemidler til Innherred Motorsportklubbs prosjekt i Torsbustaden. For å hjelpe klubben noe kunne man ved årets rullering av Handlingsprogram for idrettsanlegg vurdere å flytte Innherreds Motorsportklubbs søknad høyere opp på prioriteringslista for å søke å korte ned ventetiden noe. Effekten vil imidlertid være usikker siden vi ikke har noen garanti for at fylkeskommunen følger kommunens prioritering. 36 av 76

37 Levanger kommune Sakspapir Reiselivssamarbeid på Innherred Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Verdal kommunestyre /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Samkommunestyret Behandling: Kommunalsjef Inger Marie Bakken orienterte om saken. Forslag i møte: AP Levanger v/robert Svarva fremmet følgende alternativt forslag til vedtak: Innherred samkommune er ikke tilfreds med utbytte av sitt engasjement i Innherred Reiseliv og ønsker derfor å få utredet alternativ reiselivssatsing innen utgangen av september AP Verdal v/bjørn Iversen fremmet følgende alternativt forslag til vedtak: 1. Samkommunestyret er ikke tilfreds med det kommunene Levanger og Verdal får ut av reiselivssamarbeidet på Innherred. 2. Kommunene fortsetter likevel inntil videre destinasjonssamarbeidet på Innherred og forlenger avtalen for året Administrasjonssjefen vurderer ulike alternativer for kommunenes reiselivssatsing og legger fram sak om dette innen utgangen av Avstemning: Det ble først votert over forslaget fra Levanger AP som falt med 7 mot 10 stemmer. Det ble deretter votert alternativt mellom administrasjonssjefens innstilling og forslaget fra Verdal AP, der forslaget fra Verdal AP ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Samkommunestyret er ikke tilfreds med det kommunene Levanger og Verdal får ut av reiselivssamarbeidet på Innherred. 2. Kommunene fortsetter likevel inntil videre destinasjonssamarbeidet på Innherred og forlenger avtalen for året Administrasjonssjefen vurderer ulike alternativer for kommunenes reiselivssatsing og legger fram sak om dette innen utgangen av Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 37 av 76

38 1. Innherred samkommune ønsker å fortsette destinasjonssamarbeidet på Innherred 2. Avtalen med Innherred reiseliv forelenges for året Administrasjonssjefen vurderer ulike muligheter for mer aktivt engasjement fra kommunenes side i reiselivssatsingen og legger fram sak om dette senest i mars 2010 Vedlegg: 1. Avtale mellom Levanger kommune og Innherred reiseliv as vedrørende drift av felles vertskap og markedssamarbeid på Innherred 2. Avtale mellom Verdal kommune og Innherred reiseliv as vedrørende drift av felles vertskap og markedssamarbeid på Innherred 3. Evaluering av Innherred reiseliv, Rapport fra Skala analyse og rådgivning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Destinasjonsløsning for Innherred. Notat fra styringsgruppen i Reisemål Innherred av 12. juni 2006 PS 36/06 Reisemålsutvikling på innherred - felles destinasjonssamarbeid, Samkommunestyremøtet 7. september 2006 PS 15/08 Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 høringsuttalelse, Samkommunestyret 10. april 2008 Saksopplysninger: Næringsplan for Levanger og Verdal kommuner I den vedtatte kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning for er reiseliv og kultur ett av de 7 områdene det fokuseres på for næringsutvikling. Målet som er vedtatt for fokusområdet er ambisiøst: Levanger og Verdal har en betydelig posisjon i nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. Dette betyr at en ønsker at reiseliv og kultur skal være et område som gir betydelig merverdiskaping for kommunene. I arbeidet med kommunedelplanen var det forsøkt tallfestet hvordan en ønsket reiseliv og kultur utviklet i perioden fram til 2020, men tallfesting ble droppet da reiselivsstatistikken ikke er brutt ned på kommunenivå. Nasjonale mål I nasjonal sammenheng er reiseliv landets tredje største eksportnæring, etter olje/gass og sjømat. Reiselivet i Norge øker, men det øker mer i andre land, også i de andre nordiske landene. Dette er en utvikling sentrale myndigheter ønsker å snu, slik at Norge øker sin andel av det voksende reiselivsmarkeder. Det er ønskelig at reiselivsnæringen tar steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter i tillegg til transport og overnatting. Nasjonale mål er: o Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen o Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innen reiselivsnæringen o Norge et bærekraftig reisemål Reisemålssatsing på Innherred kort bakgrunn Høsten 2004 ble det igangsatt et arbeid i regionen med å få avklart mulighetene for å satse på reisemålsutvikling på Innherred. Både Innovasjon Norge og fylkeskommunen bidro økonomisk, og arbeidet ble utført etter en modell for reisemålsutvikling som 38 av 76

39 Innovasjon Norge har utarbeidet. Arbeidet ble ledet av en styringsgruppe med13 representanter for næringsliv, kommuner og utviklingsselskaper i regionen. Konklusjonen var: Turister stopper i liten grad i regionen, selv om E6 går gjennom store deler av denne Innherred har egentlig mange tilbud å by på, men tilbudene er lite synlige Innherred har utviklingsevne og vilje, men først og fremst gjennom enkeltprosjekter Innherred mangler samordning og koordinering innen reiseliv og reiselivsutvikling Det finnes i utgangspunktet mange muligheter, men ingen lettvinte løsninger, noe som krever at det må jobbes med saken Videre ble det konkret foreslått å etablere et destinasjonssamarbeid på Innherred med kommunene som bidragsyter til felles vertskapsfunksjon og næringslivet selv som ansvarlig for markedstiltak gjennom serviceavtaler med destinasjonsselskapet og deltakelse i selskapets markedsråd. Det ble besluttet å spørre Kystriksveien reiseliv AS om de kunne drifte destinasjonssamarbeidet. Kystriksveien reiseliv AS opprettet et datterselskap, Innherred reiseliv AS, som destinasjonsselskap. Kystriksveien reiseliv har 5 ansatte, som utfører ca 2 årsverk for Innherred reiseliv. Selskapene markedsfører også hverandre ved deltakelse på messer, f.eks. ved utdeling av brosjyrer. I vertskapsfunksjonen ligger drifting av helårsåpent turistkontor, internettside på 2 språk og brosjyre for Innherred på 3 språk. Kommunene bidrar med ca årlig, hvorav Steinkjer dekker halvparten siden de ønsket å fortsette satstingen på samme økonomiske nivå som de hadde gjort tidligere. Fordelingen mellom Inderøy, Verdal og Levanger er etter folketallet og Verdal betaler i året, Levanger Avtalen skal reforhandles innen 1. juni Kommunene deltar i utviklingen av Innherred reiseliv gjennom fagdager/møtevirksomhet i den grad kommunene takker ja til møteinvitasjon. Trøndersk reiselivssatsing Det er vedtatt felles reiselivssatsing for Trøndelag etter et arbeid satt i gang av Nord- Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og reiselivsnæringen i Trøndelag. 4 fyrtårn skal profileres; Verdensarven Røros, Kyst og kystkultur, Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven samt Trondheim by. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har blitt spurt om å ta rollen som utvikler av fyrtårnet Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven, og arbeidet er godt i gang. SNK er i tett dialog med Innherred reiseliv på deler av dette arbeidet. Evaluering av Innherred reiseliv I forbindelse med at avtalen mellom Innherred reiseliv og kommunene skal reforhandles innen 1. juni 2009 fikk vi gjennomført en evaluering av arbeidet som gjøres i destinasjonsselskapet. 22 lokale aktører og 21 sentrale aktører ble av Skala analyse og rådgivning stilt en rekke spørsmål om Innherred reiseliv og det arbeid som utføres. Hovedfunn lokale aktører, oppsummert 39 av 76

40 IRs visjon må tydeliggjøres / delvis uklar for mange i dag Felles og tydelig forståelse om mål og virkemidler må styrkes, for å oppnå større engasjement og involvering fra aktørene Innherred lite kjent som begrep / også i Trøndelag Må fylles med tydelig og lett kommuniserbart innhold De små aktørene må synliggjøres bedre Serviceavtale fungerer ok / forventinger innfridd, men mange usikre på nytteverdi ifht kostnad De fleste tålmodige ( ting tar tid ), men samtidig usikre på nytte Mange er klar over at de bør yte mer selv Attraksjonskraft er mangfoldet på relativt lite geografisk område: Historie / Stiklestad, matkultur & kultur, bygdekultur Destinasjonssamarbeid må fortsette stor enighet om at samarbeid må til Den Gyldne Omvei - et gyllent eksempel på hva man kan oppnå Hovedfunn nasjonale aktører, oppsummert Innherred lite kjent som begrep og reisemål Må fylles med tydelig og lett kommuniserbart innhold Men noen (de som kjenner Trøndelag til en viss grad) mener det har blitt mer synlig de siste årene IRs visjon må tydeliggjøres / delvis uklar for mange i dag Sterkere markedsføring Målrettet mot turoperatører Knyttes tettere mot Trondheim og Værnes Stiklestad / historie / kulturarv / fyrtårn Mat & matkultur Attraksjonskraft: mangfold på relativt lite geografisk område: Historie / Stiklestad, matkultur & kultur, bygdekultur Destinasjonssamarbeid må fortsette stor enighet om at samarbeid er eneste veien å gå Vurdering: Det tar tid å utvikle et destinasjonssamarbeid. Innherred reiseliv har holdt på i 2 sommersesonger. Og Innherred reiseliv har levert det som kommunene har betalt for; hjemmeside på 2 språk (norsk og engelsk brosjyre på 3 språk (norsk, engelsk og tysk) som også distribueres på messer nasjonalt og internasjonalt og helårlig turistkontor. Det oppnås betydelig synergieeffekter gjennom samarbeidet Kystriksveiens reiseliv og Innherred reiseliv, bla. i forhold til deltakelse på nasjonale og internasjonale messer hvor det deles ut brosjyrer for hverandre. Brosjyren trykkes i eksemplarer og distribueres på følgende måte: - Porten til Nord-Norge (3000) - Messer (4000) - Turistkontor 1 dagsetappe fra Innherred (8000) - Lokalt (turistkontor og bedrifter) (9300) - Kystriksveien samarbeidet (5000) 40 av 76

41 - Alle husholdninger på Innherred (20677) Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Besøk på hjemmesiden har utviklet seg slik fra 1. januar-20. mai 2008 til samme periode i 2009: Besøk: 7784 (unike besøkende) Besøk pr dag: 54,43 Sider pr besøk: 4,75 Levert 2011 klikk til bedriftenes hjemmesider Beste bedrift har hatt 500 sidevisninger av sin presentasjon. Besøk: (unike besøkende) Besøk pr dag: 91,87 - opp 69 % fra 2008 Sider pr besøk: 4,16 Levert 3293 klikk til bedriftenes hjemmesider - opp 64 % fra 2008 Beste bedrift har hatt 676 visninger av sin presentasjon. Innherred reiseliv er til stede på Reiseliv2009 Lillestrøm og sammen med Den Gyldne Omveg på Grüne Woche i Berlin. Videre distribueres materiell på følgende messer i samarbeid med Kystriksveien: Danmark, Tyskland (ITB), Nederland (Visma), Sverige (Stora Vårmessan Sundsvall). Det distribueres også materiell på messer i Polen. Både hjemmesiden og brosjyren er stadig under utvikling, og kan fortsatt bli bedre. Det burde f.eks. vært mulig å bestille og betale via hjemmesiden. Og Innherred reiseliv burde være mer til stede også på de lokale arenaene i kommunene, slik som møter i Markedsplassen og Verdal næringsforum. Det kan stilles spørsmål om kommunene strengt tatt burde lagt inn noe mer ressurser i Innherred reiseliv for å sette større fart i reiselivsarbeidet. Administrasjonssjefen ser ingen motsetning mellom at Innherred reiseliv gir ut brosjyre på 3 språk i inn- og utland, og andre aktører gir ut kommunevise brosjyrer som f.eks. Verdal Næringsforum s Veiviseren, som en form for magasin for kommunen. Det er alltid en diskusjon om hvor mye offentlige aktører skal engasjere seg i mer løpende reiselivsarbeid. Markedsrådet som beslutter hvor markedstiltakene skal gjennomrøres, består av representanter for næringen og er således helt frikoblet kommunene selv om vi inviteres inn på møter. Det er generelt god erfaring nasjonalt med næringslivsdrevet markedsråd. Administrasjonssjefen vurderer det slik at samarbeidet på reiselivssiden mellom Innherredskommunene må fortsette. Dersom vi mener at reiseliv og kultur skal bli en betydelig næring, kreves langsiktighet i satsingen. Da er vel 2 år lite. Kommunene bør engasjere seg sterkere i utviklingen av reiselivsnæringen på Innherred. Dette kan gjøres på flere måter; f.eks. kommunene kjøper seg inn i Innherred reiseliv AS, kommunene oppretter et formelt forum med Innherred reiseliv som møtes minst 2 ganger i året, kommunene får plass i markedsrådet, kommunene satser mer økonomisk på Innherred reiseliv for å øke kapasitet og kompetanse slik at det blir mere trykk i satsingen. Det har også kommet signaler fra samarbeidskommunene at en kan tenke seg et mer aktivt engasjement uten at dette er konkretisert. Administrasjonssjefen foreslår at avtalen med Innherred reiseliv i denne omgang fornyes for ett år, slik at det arbeidet som alt er startet opp går sin gang. Administrasjonssjefen foreslår videre at ulike former for mer aktiv engasjement fra kommunenes side legges fram til politisk behandling senest i mars av 76

42 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Levanger Boligforvaltning KF - Revidert budsjett 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Wenke Knudtsen wenke.knudtsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /09 Styret i Levanger Boligforvaltning KF sin innstilling: Revidert budsjett 2009 vedtas. Vedlegg: 1 Levanger Boligforvaltning KF - Revidert budsjett 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rentenedgangen det siste halve året har medført en betydelig reduksjon i renteutgifter 2009 for Levanger Boligforvaltning KF. Det var tidligere budsjettert med en rente på 5,2%. Dagens nivå ligger på 3,75%. Det er sannsynlig at det gjennomsnittelige rentenivået for 2009 vil bli på 4,2%. Det er nå budsjettert med en rente på 4,2%. Tidligere i år fikk Levanger Boligforvaltning tildelt kr ,- i midler fra tiltakspakken. Prosjekt vedr. dette er igangsatt, og snart ferdig. kr ,- er av den grunn tilført variable midler i hht retningslinjene for tiltakspakken. En vurdering og notatskriv fra KomRev Trøndelag IKS, viser bekymring vedr. husleierestanse og tilhørende tap på fordringer. I forhold til den totale husleierestansen, bør posten tap på fordringer økes. Det er i revidert budsjett 2009 tatt sikte på å endre denne posten fra kr ,- til kr ,-. Vurdering: I hht foranstående endringer har styret i Levanger Boligforvaltning KF vedtatt i møte den 28. mai et revidert budsjett Budsjettet er fremdeles strengt men realistisk. Det er nå budsjettert med vedlikeholdsmidler på underkant av 2 mill. Dette inkluderer kr ,- i tiltakspakken. Grunnet rentenedgangen og tilførte midler fra tiltakspakken, vil midler til vedlikehold bli økt med ca kr ,-. Dette tross for at tap på fordringer budsjetteres med ytterligere kr ,-. 42 av 76

43 43 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

44 Levanger kommune Sakspapir Ny plan- og bygningslov plandelen. Endring av delegasjonsreglement. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: 1. Plan- og utviklingskomiteen/det faste utvalg for plansaker opprettholdes som det kommunale organ i plan-,areal- og byggesaker. 2. Ordningen med en fast kommunalt ansatt med møte-, tale- og forslagsrett i plan- og utviklingskomiteen for å ivareta barn og unges interesser i plansaker opprettholdes. 3. Følgende delegeres til plan- og utviklingskomiteen i enkeltsaker og saker som berører bare Levanger kommune: Kommunens myndighet til å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, 12-10, Kommunens myndighet til å fremme innsigelse etter 5-4. Kommunestyrets myndighet til å sende på høring og fastsette planprogram etter 11-13, Når det gjelder og delegering av myndigheten til å fastsette planprogram for kommuneplan, begrenses delegeringen til mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel etter Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner etter Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger etter Kommunens myndighet til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter Kommunens myndighet etter kap. 15 om innløsning og erstatning. Kommunens myndighet til å avgjøre søknader om dispensasjon etter kap Med utgangspunkt i at samkommunestyret i henhold til egen forskrift er fast planutvalg i øvrige plan, areal og byggesaker delegeres tilsvarende myndighet som i punkt 3 i øvrige plan, areal og byggesaker til samkommunestyret. 44 av 76

45 5. Følgende delegeres til administrasjonssjefen i Innherred samkommune: Plan- og utviklingskomiteens/samkommunestyrets avgjørelsesmyndighet i alle kurante søknader om dispensasjon etter kap. 19 så langt dette ikke er i strid med lov og forskrift. Kommunestyrets myndighet til å vedta små endringer i reguleringsplan etter Administrasjonssjefen kan i særskilte tilfeller bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, og Vedtakene gjelder fra 1. juli når den nye loven trer i kraft. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Plan- og utviklingskomiteen/det faste utvalg for plansaker opprettholdes som det kommunale organ i plan-,areal- og byggesaker. 2. Ordningen med en fast kommunalt ansatt med møte-, tale- og forslagsrett i plan- og utviklingskomiteen for å ivareta barn og unges interesser i plansaker opprettholdes. 3. Følgende delegeres til plan- og utviklingskomiteen i enkeltsaker og saker som berører bare Levanger kommune: Kommunens myndighet til å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, 12-10, Kommunens myndighet til å fremme innsigelse etter 5-4. Kommunestyrets myndighet til å sende på høring og fastsette planprogram etter 11-13, Når det gjelder og delegering av myndigheten til å fastsette planprogram for kommuneplan, begrenses delegeringen til mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel etter Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner etter Kommunestyrets myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger etter Kommunens myndighet til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter Kommunens myndighet etter kap. 15 om innløsning og erstatning. Kommunens myndighet til å avgjøre søknader om dispensasjon etter kap Med utgangspunkt i at samkommunestyret i henhold til egen forskrift er fast planutvalg i øvrige plan, areal og byggesaker delegeres tilsvarende myndighet som i punkt 3 i øvrige plan, areal og byggesaker til samkommunestyret. 5. Følgende delegeres til administrasjonssjefen i Innherred samkommune: Plan- og utviklingskomiteens/samkommunestyrets avgjørelsesmyndighet i alle kurante søknader om dispensasjon etter kap. 19 så langt dette ikke er i strid med lov og forskrift. Kommunestyrets myndighet til å vedta små endringer i reguleringsplan etter Administrasjonssjefen kan i særskilte tilfeller bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, og Vedtakene gjelder fra 1. juli når den nye loven trer i kraft. Vedlegg: 1 Ny plandel til plan- og bygningsloven kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse, brev fra Miljøverndepartementet til kommunene datert 18. mars Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 45 av 76

46 Lovkommentar til plandelen i ny Plan- og bygningslov, veileder på Miljøverndepartementets nettside FOR nr 248: Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag LOV nr 77:Plan- og bygningslov som nå oppheves Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven fra Endringene gjelder i hele loven, både plandelen, byggesaksdelen og gjennomføringsdelen, men det er bare endringene i plandelen samt tre bestemmelser i gjennomføringsdelen som trer i kraft i første omgang. Den nye loven vil hete Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Endringene i plandelen trer i kraft , og innen den dato må kommunens delegeringsreglement endres i samsvar med ny lov for at beslutninger etter loven skal være gyldige. Det er ikke klart når endringene i byggesaksdelen trer i kraft. Sammendrag av endringene i plandelen Endringene er dels en ytterligere tilpasning til kommunelovens prinsipp om at kommunen selv velger sin organisering og myndighetsfordeling. Endringene er av både innholdsmessig og saksbehandlingsmessig art. I forhold til den foreliggende sak er følgende endringer relevante: Det faste utvalg for plansaker er ikke lenger et obligatorisk folkevalgt organ, men kan beholdes hvis kommunen ønsker det Barnas representant i forhold til plansaker er ikke lenger obligatorisk, men kommunen må ha en ordning som sikrer at denne gruppens interesser ivaretas Ikke alle plantyper trenger lenger å bli vedtatt av bystyret, og vedtaksmyndighet kan legges til andre politiske utvalg eller til administrasjonen Det innføres obligatorisk krav til utarbeidelse av planstrategi for kommunen Det skal vedtas et planprogram i starten av en arealplanprosess Dagens plantyper beholdes i store trekk, men det er innført nye navn og begreper Nærmere om endringene og Levanger kommunes praksis inntil 1. juli Det faste utvalg for plansaker - PUK og Samkommunestyret Da kommuneloven var ny i 1992 ble det faste utvalg for plansaker beholdt som obligatorisk lovbestemt organ. Loven ga i prinsippet kommunene frihet til selv å velge hvilke politiske utvalg man ville ha, men planutvalget ble som ett av de ytterst få utvalg beholdt og gitt lovbestemte oppgaver. I Verdal og Levanger kommune gjelder følgende i henhold til Forskrift om Innherred samkommune 10. Plan, byggesak og arealforvaltning Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 overføres til samkommunen. Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr gjelder med følgende tilføyelse: «Det administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver legges til samkommunens administrasjonssjef.» Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører bare den enkelte kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og 46 av 76

47 byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg. I dag har plan- og utviklingskomiteen funksjon som fast utvalg for plansaker etter planog bygningsloven for enkeltsaker og saker som gjelder bare en kommune, Samkommunestyret har samme funksjon for øvrige saker. Utvalget/Samkommunestyret behandler forslag til kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og vedtar bebyggelsesplaner der kommuneplan eller reguleringsplan har krav om slik plan. Utvalget/Samkommunestyret myndighet er i dag delegert til administrasjonssjefen i ISK i den grad loven gir adgang til delegasjon. Administrasjonssjefen i ISK har videredelegert sin myndighet til virksomhetsleder for enheten plan, byggesak, oppmåling og miljø.. 2. Barnas representant Dette var også en obligatorisk ordning som ble beholdt i 1992, fordi den var ansett som viktig å ha i alle kommuner. I den nye loven er tilpasningen til kommuneloven gjennomført også her, men kommunen plikter likevel å ha en ordning som sikrer at barn og unges interesser ivaretas i planleggingen. Levanger kommune har utpekt en egen ansatt med funksjon som barnas representant i det faste utvalg for plansaker. Denne har møte-, tale- og forslagsrett i utvalget. 3. Plantyper og planmyndighet Etter gjeldende lov kan kommunen vedta følgende plantyper: kommuneplan (samfunnsdel og arealdel), kommunedelplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan. Etter den nye loven vil det finnes følgende plantyper: kommuneplan (samfunnsdel og arealdel), kommunedelplan og reguleringsplan (områdeplan og detaljplan). Den nåværende fylkesplan blir erstattet av regional plan, som vedtas av fylkestinget. I dag vedtas alle kommunale planer av kommunestyret, med unntak av bebyggelsesplaner, som vedtas av det faste utvalg for plansaker. Etter ny lov er det bare kommune(del)planer som må vedtas av kommunestyret, mens den øvrige vedtaksmyndigheten bestemmes av kommunen selv. Loven er imidlertid klar på at ansvaret for planlegging etter loven ligger hos kommunestyret, og pålegger kommunestyret selv å ha ledelsen av den kommunale planleggingen og å påse at planog bygningslovgivningen følges i kommunen. Loven tydeliggjør derved fortsatt at øverste planmyndighet i prinsippet ligger hos kommunestyret. 4. Planstrategi Den nye loven innfører et krav om utarbeidelse av en planstrategi for kommunen. Dette skal gjøres minst en gang i hver valgperiode, og skal omfatte strategiske valg for langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes behov og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. 5. Utarbeidelse av planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning Den nye loven innfører krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for kommuneplaner samt for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Ved utleggelse til offentlig ettersyn skal planforslaget beskrive formål, innhold og virkninger for miljø og samfunn. 6. Dispensasjon 47 av 76

48 Dispensasjonsbestemmelsen i loven endres i den forstand at vilkårene for dispensasjon klargjøres mer og strammes noe inn i forhold til gjeldende lov. Det er imidlertid fortsatt kommunen som gir dispensasjon, og det er ikke lagt inn begrensninger i adgangen til delegering av myndighet fra kommunestyret til andre utvalg eller administrasjonen. I dag er all myndighet som kan delegeres delegert fra kommunestyret til det faste utvalg for plansaker, som har delegert sin myndighet videre til administrasjonssjefen. Dette gjelder også dispensasjoner. 7. Midlertidig bygge- og deleforbud Etter gjeldende lov kan midlertidig bygge- og deleforbud i påvente av regulering bare vedtas av det faste utvalg for plansaker. Den nye loven viderefører muligheten til å nedlegge slik forbud, men har ingen krav til hvem som må vedta det. Vurdering: Plan- og utviklingskomiteen arbeider godt i saker som fast utvalg for plansaker i enkeltsaker og saker som bare angår Levanger kommune. Selv om vi nå ikke er pålagt å ha plan- og utviklingskomiteen gjennom lov, foreslår rådmannen at denne ordningen fortsetter og at det ikke endres noe på ansvarsfordelingen mellom plan- og utviklingskomite og kommunestyre. I søknaden til Kommunal- og regionaldepartementet på ISK 3 går det fram at Kommunene vil fortsette nåværende organisering når det gjelder oppgavene som følger av plan- og bygningsloven (pbl) med en felles plan og byggsaksadministrasjon og med ordningen der samkommunestyret er fast planutvalg for regionale saker. Vi er usikre på om endringene i plandelen av pbl åpner for at nåværende ordning kan videreføres uten krav til unntak fra loven. Denne delen av forsøksforskriften vurderes derfor tatt ut, men vi ber om departementets vurdering av dette. Rådmannen foreslår i tråd med dette å videreføre delingen mellom plan- og utviklingskomiteen i den enkelte kommune for enkeltsaker og saker som bare gjelder den enkelte kommune og samkommunestyret for øvrige saker, saker som oftest har regional karakter. Kommunen står nå fritt til hvordan ivaretakelsen av barn og unges interesser plansaker skal skje, men en forsvarlig ordning er vi fortsatt pliktig til å ha.. Rådmannen foreslår at dagens ordning opprettholdes. 48 av 76

49 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan for Finnemarka 11 - revidert planforslag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/ /L Saksordfører: Olav Strid, DNA Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Habilitet: Geir Tore Persøy, FRP, ba om vurdering av habilitet. Møtet erklærte Persøy som habil. Saksordfører: Olav Strid, DNA Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Finnemarka 11, plankart sist rev og planbestemmelser sist rev Før arbeid med flytting av automatisk fredet kulturminne igangsettes, må dette avklares med fylkeskommunen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Finnemarka 11, plankart sist rev og planbestemmelser sist rev Før arbeid med flytting av automatisk fredet kulturminne igangsettes, må dette avklares med fylkeskommunen. Vedlegg: 1 Plankart sist rev Planbestemmelser sist rev av 76

50 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak nr. 10/09. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Saksopplysninger: Sammendrag. Gjembletunet AS fremmet i februar 2008 forslag til bebyggelsesplan for Finnemarka 11. Planforslaget omfattet fortetting av ei boligtomt med 5 nye boliger der eksisterende bolig på eiendommen forutsettes revet. PUK behandlet saken i juni 2008, og det ble her vedtatt å legge fram saken for offentlig ettersyn. I forbindelse med denne høringen kom det fram en rekke synspunkter om at planområdet etter forslaget ble for tett utbygget, bolig plassert lengst sør ville bryte både i forhold til terreng og bebygde omgivelser, samt at boligene generelt ble for høye og utsiktsreduserende for området. Ved behandling av saken i PUK-møte den , sak nr. 83/08 ble det blant annet gjort vedtak om at antall boliger reduseres fra 5 til 3, at det brukes samme gesimshøyde som i eksisterende reguleringsplan (6,0 m) og med maksimal mønehøyde på 7 meter. Det ble også gjort vedtak om at planforslaget legges fram for nytt offentlig ettersyn. Tiltakshaver har ved brev dat påklaget PUK sitt vedtak i sak 83/08. Klagen er framlagt for kommunestyret til behandling i møte den , sak nr. 10/09. Kommunestyret har her gjort følgende vedtak: Den sørligste boligen tas ut av plankartet, og de 4 gjenværende boliger trekkes litt lengre mot sør. Begrunnelse: Plasseringen av den sørligste boligen bryter med hensynet til terreng og bygde omgivelser, den blir liggende framskutt i terrenget, det vil også gi en bedre og trafikksikker vegløsning. Tiltakshaver er orientert om kommunestyrets vedtak ved brev fra oss dat De ble samtidig orientert om at eventuelle endringer av planforslaget i samsvar med kommunestyrets vedtak, ville kreve nytt offentlig ettersyn og behandling. Med grunnlag i dette har tiltakshaver den fremmet revidert planforslag, og bedt om at det framlegges for offentlig ettersyn og behandling. 50 av 76

51 Oversiktskart området ved Finnemarka 11 vist m/blå prikk Planstatus. Planområdet inngår i eksisterende reguleringsplan for fv. 119, Staupslia med tilliggende områder som er vedtatt Det aktuelle utbyggingsareal er her regulert til boligformål. I kommunedelplan for Levanger sentrum vedtatt , er det gitt bestemmelse om at det kreves reguleringsplan for alle vesentlige fortettingssaker. Det aktuelle tiltak med 4 boligenheter på en regulert tomt er vurdert å være vesentlig. Planforslaget. Bebyggelsen. Ny revidert plan omfatter 4 boligenheter, og tidligere fellesgarasje er erstattet av enkeltgarasje/carport knyttet til den enkelte bolig. Den sørligste boligen er i forhold til tidligere forslag tatt ut av planen, og alle boliger ligger nå samlet på det øvre platå. Boligene kan oppføres med gesimshøyde maksimalt på 5,5 meter og mønehøyde på maksimalt 7,0 meter over gjennomsnittlig terreng. Garasje/bod kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,0 meter og maksimal mønehøyde på 5,5 meter. Boligbygg skal oppføres med saltak og møneretning som vist på planen. Takvinkel skal ligge mellom grader. Garasje/bod kan alternativt tillates oppført med flatt tak. Maksimalt tillatt bebygd areal er satt til BYA = 33 %. 51 av 76

52 Illustrasjonsplan av utbyggingsområdet Illustrert utbygging sett fra sør-øst 52 av 76