Version 1.00 Dato: [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH//S

Transkript

1 +29(') *5$0 )

2 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH Side )RURUG 5HV\PpVDPPHQGUDJ 1.1. Målsetning Organisering Demografi og pasientgrunnlag Fremtidige driftskostnader og bemanning Universitetsutdanning og forskning Pasienthotell Definisjoner, arealstandarder og utnyttelsesgrader Samlet kapasitets- og arealbehov Utbyggingsløsning Hovedprogram for utstyr Kostnadsbudsjett Prosjektets fremdrift...9 %DNJUXQQIRUXWE\JJLQJ 2.1. Somatisk sykehusvirksomhet i Akershus Den helsefaglige og teknologiske utvikling Regional helseplan Bygningsmessig tilstand ved eksisterende SiA Universitetsfunksjon Det Nye SiA nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ 3.1. Målsetting for utbyggingen Føringer UJDQLVHULQJ 4.1. Akuttsøyle Sengeområder, poliklinikker og kontorer Senterorganisering Organisering av støttefunksjoner...17 'HPRJUDILRJSDVLHQWJUXQQODJ 5.1. Pasientgrunnlag og aktivitet Behovsdekningi Rent mekanisk fremskrivning av pasientgrunnlaget Oppgavefordeling med andre sykehus Omstilling av behandling nye behandlingsmuligheter...25 Version 1.00 Dato: Side i

3 )UHPWLGLJEHPDQQLQJRJGULIWVNRVWQDGHU 6.1. SINTEF Unimed Kvalitetssikring-Ementor Oppbygningen av bemanningsmodellen Input til modellen Beregninger i modellen Klinisk virksomhet Medisinsk service Almen service og drift Modell uten driftseffektivitet Totalbemanning SiA Agenda Vurdering Rekruttering...39 OLQLVNYLUNVRPKHW 7.1. Medisin Oppgaver Pasientgrunnlag Kirurgi Oppgaver Pasientgrunnlag Ortopedi Pasientgrunnlag Fødselhjelp og kvinnesykdommer Oppgaver Pasientgrunnlag Barnesykdommer og - habilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nevrologi og rehabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag ØNH Oppgaver Pasientgrunnlag Tannhelsetjeneste Oppgaver Pasientgrunnlag Anestesi Oppgaver Pasientgrunnlag Voksenhabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nye SiA s pasientgrunnlag Version 1.00 Dato: Side ii

4 OLQLVNHIXQNVMRQHU 8.1. Akuttmottak Observasjonssenger Poliklinikker og dagplasser Poliklinikker Dagplasser Senger Senger til voksne Senger til barn og unge Hjerteovervåking Operasjon Postoperativ Intensiv Fødestuer Barnehabilitering og -fysioterapi Voksenhabilitering Samlet kapasitets- og arealbehov for kliniske funksjoner HGLVLQVNVHUYLFH 9.1. Billeddiagnostikk inkl. nukleærmedisin Oppgaver og aktivitet innenfor radiologi Oppgaver innenfor nukleærmedisinsk service Laboratoriefunktioner Felles funksjoner Klinisk kjemi Mikrobiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi Avdeling for smittevern Metodeutvikling Samlet nettoarealbehov for laboratoriefunksjonen Annen klinisk service Sosionom og klinisk ernæring Fysioterapi Ergoterapi nevrologi Journalarkiv HELTEF Fagutviklingssenter for helsepersonell FSH m.m Farmasi apotek Samlet areal for medisinsk service...67 $QGUHVHUYLFHIXQNVMRQHU Administrasjon og ledelse Kontorer, møterom og undervisning Personaleservice Garderober...70 Version 1.00 Dato: Side iii

5 Overnattingsrom/vaktrom Annet personaleservice Kantine Personaleservice samlet nettoarealbehov i Pasientservice Vestibylefunksjoner Resepsjon, sentralbord og vektertjeneste Kafeteria Prest, kirkerom og kapell Pasientbibliotek og helseopplysning Pasientservice samlet nettoarealbehov i Sentralkjøkken Sterilsentral Sentrallager og varemottak Tekstilservice Transporttjeneste Sengesentral og renhold Tekniske funksjoner Felles avfall Gasslager Drift (ledelse og sekretariat) Trykkeri IT service Arealsammendrag andre servicefunksjoner QLYHUVLWHWVXWGDQQLQJRJIRUVNQLQJ Universitetsutdanning og forskning DVLHQWKRWHOO Formål og virksomhetsidé Hotellets brukere og gjester Utbygningsløsning, areal og økonomi...79 'HILQLVMRQHUDUHDOVWDQGDUGHURJXWQ\WWHOVHVJUDGHU Metode til den teoretiske arealberegning Definisjoner Utnyttelsesgrader Senger Dagplasser Poliklinikker Billeddiagnostikk Operasjon Arealstandarder Normerte Senger Tekniske senger Dagplasser...85 Version 1.00 Dato: Side iv

6 Poliklinikker Operasjonsstuer Billeddiagnostiske rom Kontorer Møtelokaler Garderober Vaktrom/overnattingsrom Personalkantine og kafeteria DPOHWNDSDVLWHWVRJDUHDOEHKRY $UHDOHIIHNWLYLWHWVDPPHQOLJQLQJPHGDQGUHV\NHKXV Sammenligning av Nye SiA s pasientgrunnlag, aktiviteter og kapasiteter med RIT 2000 og NRH Nye SiA s nettoareal og arealeffektivitet sammenlignet med RIT 2000 og NRH WE\JJLQJVO VQLQJ Tomtevalg og Reguleringsmessige forhold Trafikk Parkering Ambulansetransport Helikoptertransport Arkitektkonkurransen Nye SIA Skisseprosjekt og forprosjekt Fleksibilitet og utvidelsesmuligheter Sengeområder Forberedende arbeider Fase Klargjøring av byggetomt RYHGSURJUDPIRUXWVW\U Medisinsk teknologi generelle utviklingstrekk Hovedprinsipp for utstyrsanskaffelser Metodikk kostnadskalkyle Bruk av eksisterende utstyr Nettokalkyle brukerutstyr RVWQDGEXGVMHWW Totalt investeringsbudsjett med marginer Forutsetninger Bakgrunn Kalkyleprinsipp Areal Prisforutsetninger Valg av sikkerhetsnivå Prosjektrelaterte usikkerheter Version 1.00 Dato: Side v

7 Vesentlige risikofaktorer som er vurdert Forventet arealkostnad Forventet byggekostnad Prosjektkostnader for Nye SiA (mill kr) URVMHNWHWVIUHPGULIW Status Den videre fremdriften Forutsetninger for fremdriften Hovedmilepeler Hovedfremdriftsplan Version 1.00 Dato: Side vi

8 )RURUG Akershus fylkeskommune står ovenfor en formidabel utfordring med hensyn til utbygging av sykehuskapasitet i de nærmeste årene. Dette skyldes dels en betydelig underkapasitet i dag som vil forsterkes på grunn av en ekstraordinær behovsvekst i de kommende 20 år. Det er derfor nedlagt store ressurser i å tilrettelegge for en sykehusutbygging i fylket som kan møte fremtidens behov. Etablering av et nytt sentralsykehus i Akershus, Nye SiA, og et nytt lokalsykehus for Follo, Follo sykehus, er de mest sentrale prosjektene for å sikre at befolkningens behov for sykehustjenester kan ivaretas i årene fremover. Det Regionale Helseutvalget, Helseregion Øst, behandlet og godkjente planene om etablering av Nye SiA Fylkestinget i Akershus vedtok i juni 2000 revidert Hovedfunksjonsprogram for Nye SiA. Søknad om godkjenning og finansiering av prosjektet ble oversendt Sosial- og helsedepartementet i juli samme år. Drøftingene med departementet startet høsten 2000, og tok da utgangspunkt i et prosjekt med en brutto arealramme for den somatiske delen på m 2. Gjennomføringsplanen forutsatte da byggestart i oktober I forbindelse med drøftingene med Sosial- og helsedepartementet ble prosjektet revidert. I mars 2001 resulterte dette i at Akershus fylkeskommune la frem et revidert prosjekt hvor brutto arealramme for den somatiske delen var redusert til ca m 2. I april 2001 avklarte helseministeren at Akershus fylkeskommune hadde oppfylt sine forpliktelser i forhold til departementet, men ga samtidig uttrykk for at det var behov for mer tid til å gjennomgå prosjektet. Det ble derfor lagt til grunn at det skulle gjennomføres en prosess med siktemål å komme frem til en omforenet forståelse av prosjektet før sommeren Denne prosessen skulle skje i et samarbeid mellom departementet og Sykehusprosjektene i Akershus. I juli 2001 ble denne prosessen avsluttet, hvilket resulterte i at Sosial- og helsedepartementet v. Helseministeren i brev datert kunne bekrefte at den videre prosjektering kan skje med utgangspunkt i en brutto arealramme for den somatiske delen av sykehuset på m 2. I tillegg kommer pasienthotell (3.400 m 2 ) og universitetsfunksjoner (7.800 m 2 ). Prosjektets kostnadsramme er mill. kr. (prisindeks juli 1999). Justert for endringer i mva-reglene og prisjustert til juli 2001, gir dette en kostnadsramme for den somatiske delen av sykehuset på PLOONU, inklusiv pasienthotell.i tillegg kommer kostnader forbundet med realisering av universitetsarealene, PLOONU(justert for endringer i mva-reglene/prisindeks juli 2001). I sum er da prosjektets kostnadsramme PLOONU (prisindeks juli 2001). Byggestart for Nye SiA er nå forutsatt å skje i september 2002 og byggearbeidene skal være ferdig i oktober Innflytting, prøvedrift, ibruktaking og overlevering er forutsatt å skje fra juni 2007 til juli Full klinisk drift av sykehuset kan da skje fra august/september Fremdriftsplanen forutsetter at prosjektet får sin faglig godkjenning på grunnlag av dette Hovedfunksjonsprogrammet (revisjon ) i løpet av høsten Det er pr utarbeidet et skisseprosjekt basert på de rammer som presenteres i dette Hovedfunksjonsprogrammet. Version 1.00 Dato: Side 1 [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH/S

9 Skisseprosjektet bearbeides videre til et forprosjekt som vil bli lagt frem for Sosial- og helsedepartementet før påske 2002 som et grunnlag underlag for at staten kan gi endelig godkjenning av prosjektet. Det er forutsatt at endelige statlig godkjenning gis før sommeren Delfunksjonsprogrammet (DFP) og Romfunksjonsprogrammet (RFP) revideres også i henhold til de rammer som presenteres i Hovedfunksjonsprogrammet. Hovedfunksjonsprogrammet skal: Være grunnlag for funksjonsprogrammeringen av utbyggingsprosjektet, inkludert utstyrsplanleggingen Danne grunnlaget for Sosial- og helsedepartementets faglige godkjenning av prosjektet I Hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA- revisjon 3, presenteres dimensjoneringsgrunnlaget for Nye SiA, kapasiteter og arealstandarder for de ulike funksjonene på en slik måte at det skal være enkelt å følge oppbyggingen frem til presentasjon av areal- og kostnadsramme. I det videre arbeidet med prosjektet er det lagt til grunn en forståelse av at det er en frihet til å kunne forskyve arealer mellom avdelinger hvis dette er nødvendig for å finne de beste løsningene. Den angitte totalarealrammen skal imidlertid alltid overholdes. Hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA er utarbeidet i et forpliktende samarbeid mellom sykehusets personale og innleide rådgivere med funksjonsplanlegging som spesialfelt. Brukersekreteriatet på sykehuset har koordinert og styrt arbeidet i samarbeid med prosjektledelsen. Siste revisjon av Hovedfunksjonsprogrammet-revisjon 3, har i større grad enn tidligere versjoner blitt gjennomført av prosjektledelsen, og de rammer som nå oppfattes som endelige for prosjektet har kommet til i et nært samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. For å bistå med beregninger og analyser ble Ementor Denmark AS engasjert til å bistå i denne prosessen. Ementor har derfor også vært en naturlig samarbeidspartner for å bistå med utarbeiding av 3. revisjon av Hovedfunksjonsprogrammet. Oslo, For Akershus fylkeskommune/sykehusprosjektene i Akershus Frode Instanes Prosjektdirektør Version 1.00 Dato: Side 2

10 5HV\PpVDPPHQGUDJ 0nOVHWQLQJ Følgende hovedmål er lagt til grunn for planlegging og bygging av Nye SiA: Planlegge og bygge et nytt sentralsykehus i Akershus som er utformet og dimensjonert slik at det leverer helsetjenester av ønsket art, kvalitet og mengde Nye SiA skal være et av de mest moderne sykehus i Europa Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehusene i landte preget av service, kvalitet og god pasientbehandling Nye SiA skal etter idriftsettelse være blant de tre mest driftseffektive sentralsykehusene i landet Hovedmålene for Nye SiA skal være overordnet for både planlegging, prosjektering og bygging av sykehuset. 2UJDQLVHULQJ Organiseringen av Nye SiA skal bidra til at hovedmålene nås. Dette kommer blant annet til uttrykk i de fysiske løsninger hvor følgende er lagt til grunn: Det etableres en akuttsøyle for å skape nærhet mellom AMM, radiologi, operasjon, hjerteovervåking og intensiv De enkelte spesialiteters sengeområder, poliklinikker og kontorer samlokaliseres De kliniske funksjonene lokaliseres slik at driftsformene kan baseres på en senterorganisering Dessuten skal organiseringen av støttefunksjoner gi optimale driftsbetingelser for den enkelte funksjon, i tillegg til at organiseringen skal ta hensyn til de kliniske funksjoners behov i løpende drift og i pasientbehandlingen. Videre skal organiseringen av støttefunksjoner ha som mål å minske transportveiene og gi god oversikt for pasientene. 'HPRJUDILRJSDVLHQWJUXQQODJ Nye SiA skal være lokalsykehus for Romerike, det vil si for en befolkning som forventes å stige fra ca i 2001 til ca i Videre skal sykehuset dekke sentralsykehusfunksjoner for Follo og Romerike, det vil si for en befolkning som forventes å stige fra ca i 2001 til ca i Pasientgrunnlaget for Nye SiA er i første omgang fremskrevet mekanisk, på grunnlag av en befolkningsprognose som viser at det vil være ca innbyggere i Akershus. Version 1.00 Dato: Side 3

11 I tillegg er det foretatt enkelte kvalitative vurderinger, som skal tilgodese endrede samarbeidsrelasjoner med andre sykehus og omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i seng til poliklinisk behandling og dagbehandling. Dette dreier seg om følgende forhold: Hjemtaking av pasienter fra andre sykehus som følge av befolkningsveksten, herunder Martina Hansens Hospital og Rikshospitalet. Overføring av pasienter til Follo Sykehus på grunnlag av avtalt funksjonsfordeling mellom Follo sykehus og Nye SiA. Omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i tradisjonell sengepost til dagbehandling og poliklinikk. Omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i tradisjonell sengepost til observasjonspost i tilknytning til akuttmottakelsen. Barn og unge fra alle spesialiteter innlegges i Barnesenter Fremskrivingen har på grunnlag av disse forholdene gitt følgende resultat:,qqodjwhãsdvlhqwhu 6HQJHGDJHU *MHQQRPVQLWWOLJ 2EVHUYDVMRQV 'DJSDVLHQWHU 3ROLNOLQLVNH Ã $YGHOLQJVRSSKROG OLJJHWLG SDVLHQWHU )UHPP WHU NRQVXOWDVMRQHU 0HGLVLQ , LUXUJL , UWRSHGL , YLQQHNOLQLNN , HGLDWUL , HRQDWDO , HYURORJL , HYURUHKDE ,0 * * * , DQQNOLQLNNHQ 0 0 0, \HÃ6L$ÃLÃDOW * Samlet under nevrologi Som følge av usikkerhetsfaktorer i fremskrivningen er det totalsummene i ovenstående tabell som er interessante, mens fordelingen på de enkelte spesialiteter må tas med forbehold og ikke tolkes som en endelig fordeling av de fremtidige sengekapasiteter innenfor de enkelte områder. )UHPWLGLJHGULIWVNRVWQDGHURJEHPDQQLQJ Driftskostnadene for sykehus er ikke en statisk størrelse, og fremtidige driftsutgifter er vanskelig å beregne eksakt. For Nye SiA er det derfor fastlagt en konkret effektiviseringsmålsetting. Målsettingen innebærer at Nye SiA skal bli et av de tre mest driftseffektive sentralsykehus i landet. Målsettingen relaterer seg til det generelle kostnadsnivået for norske sykehus, hvilket innebærer at målsettingen til enhver tid vil gi en indikasjon på hvilket nivå driftskostnadene for Nye SiA skal ligge på. Version 1.00 Dato: Side 4

12 Målet om økt driftseffektivitet for Nye SiA er relativt ambisiøst. Det må imidlertid kunne forventes betydelige produktivitetsforbedringer som følge av at det etableres et helt nytt sykehus, hvor de fysiske løsningene er tilpasset driften og hvor ny teknologi systematisk er implementert i sykehuset. Det er gjennomført tre uavhengige utredninger, som alle konkluderer med at effektiviseringsmålsettingen bør være oppnåelig. Bemanningen for Nye SiA er også fastlagt som en del av programmeringsarbeidet. Beregningen av fremtidig bemanning forutsetter en effektivisering (økt produktivitet) i tråd med hovedmålsettingen. Følgende bemanning er lagt til grunn for Nye SiA: %HPDQQLQJSn6L$LRJ %HPDQQLQJ NW %HPDQQLQJ SURGXNWLYLWHW Leger Øvrige I alt Leger Øvrige I alt OLQLVNYLUNVRPKHWLDOW HGLVLQVNVHUYLFHLDOW $OOPHQVHUYLFHRJGULIWLDOW L$LDOW Totalt er det lagt til grunn at Nye SiA vil være i behov av 405 nye stillinger, hvorav 76 er leger. 8QLYHUVLWHWVXWGDQQLQJRJIRUVNQLQJ Stortinget vedtok i høsten 1999 å etablere SiA som universitetsklinikk. Dermed blir Nye SiA det femte universitetssykehus ved Fakultetet i Oslo, sammen med Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker sykehus. De første studentene som inngår i denne nye planen vil få undervisning ved SiA fra år Kapasiteten skal bygges opp til å i gjennomsnitt ta imot 120 studenter. Totalt er det lagt til grunn at Universitetet får m 2 i Nye SiA. 3DVLHQWKRWHOO Det er lagt til grunn at det etableres et pasienthotell med 75 senger på Nye SiA med en estimert bruttoarealramme på m 2 og en kostnadsramme på 75 millioner kroner (prisindeks juli 1999). Formålet med et pasienthotell er bådeå øke kvaliteten på sykehustilbudet til pasientene, samt å bidra til kostnadseffektivisering og økt behandlingskapasitet. Pasienthotellet skal utgjøre en viktig del av sykehusets totaltilbud, og integreres i det totale pasienttilbudet ved sykehuset. 'HILQLVMRQHUDUHDOVWDQGDUGHURJXWQ\WWHOVHVJUDGHU I forbindelse med å fastlegge arealstandarder for de forskjellige behandlingsrommene har det vært viktig å få en standard som er fremtidsrettet og som samtidig gir fleksible løsninger. Arealstandardene er primært basert på erfaringsdata fra nyere norske sykehusutbygginger. Version 1.00 Dato: Side 5

13 Utnyttelsesgraden beskriver hvor mange timer per dag samt hvor mange dager i året den enkelte funksjon benyttes/utnyttes. 6DPOHWNDSDVLWHWVRJDUHDOEHKRY Den totale arealrammen i dette Hovedfunksjonsprogram er et resultatet av pasientgrunnlaget, de aktivitetsdata og bemanningsdata som avledes av dette, samt utnyttelsesgrader og arealstandarder. Det samlede nettoareal er beregnet til m 2 : $UHOVWDQGDUG NYPQHWWR $UHDOEHKRYNYP QHWWR $QWDOOHQKHWHU Kliniske funksjoner Akutt mottakelse Observasjonssenger Poliklinikker (standardrom og spesialrom) 1) / 32 / Dagpladser Normerte senger 2) , Operasjonsstuer Postoperative senger Intensivsenger Fødesenger Voksenhabilitering 440 Barnehabilitering og -fysioterapi GHOVXP Medisinske servicefunksjoner Billeddiagnostiske rom inkl. nukleærmedisin 3) / Laboratoriefunksjoner Annen klinisk service GHOVXP Andre servicefunksjoner Administrasjon og ledelse Kontorer, møterom og undervisning Garderober, kantine, vaktrum, pers. service Patientservice Forsyning og teknik GHOVXP Sykehuset i alt i netto kvm. 1HWWRDUHDOLDOW 1) De 30 m 2 benyttes til standardrom, de 32 m 2 til små spesialrom mens de 46 m 2 benyttes til store spesialrom 2) Inkl. hjerteovervåkning og neontal 3) De 90 m 2 benyttes til de billeddiagn. rom, mens standarden på de 93 m 2 benyttes til de nukleærmedisinske rom Multipliseres det samlede nettoareal med en B/N-faktor på 1,95 kan bruttoarealrammen for Nye SiA beregnes til: $UHDOUDPPH1\H6L$P Ã [ m 2 Version 1.00 Dato: Side 6

14 Dette svarer til den arealramme for Nye SiA, som Sosial- og Helsedepartementet har bekreftet som grunnlag for prosjekteringen av Nye SiA. I tillegg kommer pasienthotell (3.400 m 2 ) og universitetsarealer (7.800 m 2 ). Totalt brutto arealramme for foreliggende Hovedfunkjonsprogram er dermed: m 2. 8WE\JJLQJVO VQLQJ Høsten 1999 ble det avholdt arkitektkonkurranse om forslag til utforming av Nye SIA. Forfatter av vinnerutkastet var Arkitektfirmaet &)0 OOHUV7HJQHVWXH, Århus og Oslo. Viktige hovedgrep i vinnerutkastet er: Atkomsten er plassert mot nord, hvilket gir en god og naturlig atkomst fra hovedvei. Atkomsten gir god plass for taxi, buss og besøkende til sykehuset. De besøkende kommer inn i en sentralt plassert glassgate, som er gjennomgående for hele bygget fra nord til syd. I glassgaten er det plassert service/publikumsfunksjoner som kafeteria, apotek, frisør, bibliotek m.v. Sengefløyene er plassert mot Øst, med god åpning mot grøntdraget mellom gammel og ny bygningsmasse. Behandlingsavdelingene er plassert mot Vest, med direkte atkomst til offentlig vei (akuttmottak og barnesenter). Mellom sengefløy og behandlingsfløy er det broer som krysser glassgaten og binder behandlingsfløyen og sengeavdelingene sammen med enkel og god kommunikasjon. Politisk styringsgruppe for sykehusutbyggingen i Akershus vedtok i august 2000 å etablere og inngå kontrakt med Prosjekteringsgruppen for Nye SiA (PG). Prosjekteringsgruppen første utkast til skisseprosjekt var, i likhet med arkitektkonkurransen, basert på en brutto arealramme på ca m2. Arealrammen ble i forbindelse med oversending av søknad om godkjenning til Sosial- og helsedepartementet sommeren 2000 redusert til m2. Skisseprosjektet ble på den bakgrunn revidert, og godkjent av politisk styringsgruppe i mars Etter dette er brutto arealramme for Nye SiA, i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, fastlagt til å være: Nye SiA somatikk: m 2 Pasienthotell: m 2 Universitetsarealer: m 2 Revidert skisseprosjekt på grunnlag av den angitt arealrammen forelå Skisseprosjektet vil bearbeides videre til et forprosjekt. Dette skal foreligge for oversending til Sosial- og helsedepartementet i løpet av mars Version 1.00 Dato: Side 7

15 Forprosjektet vil være grunnlaget for at Staten kan gi den endelige godkjenning av prosjektets areal- og kostnadsrammer. Det er forutsatt at endelig statlig godkjenning foreligger før sommeren RYHGSURJUDPIRUXW VW\U Det er vanskelig å forutse eksakt hvilken ny teknologi og metoder som vil komme fremover, men enkelte hovedtrekk peker seg ut: De tradisjonelle avbildningsmodaliteter gir digitale bilder med stadig bedre oppløsning og kortere opptakstid. Rask digital signalbehandling gir store forbedringer av metode og informasjonsverdi. Endoskopiske metoder vil erstatte mange tradisjonelle kirurgiske prosedyrer. Økende grad av digitalisering. Krav til kommunikasjon mellom utstyr og mellom utstyr og IT-systemer som f.eks elektronisk journal og PACS. Økende grad av tverrfaglighet med samarbeid på tvers av fagfelt, f.eks ved opprettelse av intervensjonsstuer. Økende grad av automatisering, robotteknologi Ny materialteknologi muliggjør utvikling av helt nye metoder (mikromaskinering og nanoteknologi) Et annet typisk trekk som bl.a. er en følge av økende digitalisering, er at generasjonslevetiden for mye medisinsk-teknisk utstyr blir kortere. Selv om utstyret i seg selv fungerer godt vil det allikevel være et krav om/behov for utskifting fordi nyere generasjoner av utstyret har større/bedre funksjonalitet. Dette kan få stor betydning for mengden utstyr som kan overflyttes til Nye SiA. Generelt vil utviklingen innen teknologien bidra til sikrere diagnoser og bedre behandlingsmessige resultater. Dette vil igjen bidra til at flere pasienter kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk. Som et resultat av dette vil flere av de inneliggende pasientene ha et større behov for bl.a. overvåkingsutstyr og behandlingsutstyr. Nettobehovet for medisinsk teknisk utstyr og inventar er beregnet til drøyt 1 milliard kroner (prisindeks juli 1999). Kalkylen er basert på en forutsetning om at det kan overflyttes utstyr fra det eksisterende sykehuset til Nye SiA tilsvarende ca. 10 % av totalbudsjettet. Utstyrsbudsjetteringen vil bearbeides i tiden frem til forprosjekt, for å gi bedre sikkerhet for kalkylene. Etter avsluttet detaljprosjekt skal det foreligge et detaljert budsjett for alle delfunksjoner basert på romfunksjonsprogrammet for det enkelte rom. Version 1.00 Dato: Side 8

16 RVWQDGVEXGVMHWW Målsetningen er å framskaffe komplette kostnader for hele sykehuset med unntak av kostnader knyttet til: tomtekjøp finansiering prisstigning Prisjustering er foreløpig gjort tilsvarende som i avtalen mellom Staten og Sør- Trøndelag fylkeskommune for RIT Endelig beregningsmodell forutsettes avklart senere. Det er lagt til grunn at prosjektet med 85% sannsynlighet gjennomføres innenfor kostnadsrammen. For å kunne håndtere nødvendige endringer, tilpasninger, endrede konjunkturer etc. er det i tillegg avsatt beløp til forventede tillegg og marginer i kostnadsrammen. RVWQDGVEHUHJQLQJHQSULVLQGHNVRJPYDMXVWHUWHWWHUGHQQ\HUHIRUPHQLYLVHUDW WRWDONRVWQDGHQHIRU1\H6L$LQNOXVLYSDVLHQWKRWHOORJXQLYHUVLWHWVIXQNVMRQHUEOLUPLOOLR QHUNURQHU 3URVMHNWHWVIUHPGULIW I brev datert bekrefter Sosial og helsedepartementet v. helseministeren at den videre prosjektering kan skje med utgangspunkt i en brutto arealramme for somatikk på m 2. I tillegg kommer pasienthotell og universitetsarealer, med en bruttoarealramme på henholdsvis m 2 og m 2. Den videre fremdriften av prosjektet forutsetter følgende hovedmilepeler: Revidert skisseprosjekt: Forprosjekt til Sosial- og helsedepartementet: Endelig statlig godkjenning: før sommeren 2002 Byggestart: september/oktober 2002 Beregnet innflytting: fra juni/juli 2007 Byggearbeider ferdig: september/oktober 2007 Full drift: august/september 2008 Version 1.00 Dato: Side 9

17 %DNJUXQQIRUXWE\JJLQJ 6RPDWLVNV\NHKXVYLUNVRPKHWL$NHUVKXV Akershus, som er et av landets største fylker, står i en særstilling både med hensyn til kapasitet og bygningsmessig standard på sine somatiske sykehus. Fylket er kommet på HWWHUVNXGG med å få økt sykehuskapasiteten i samsvar med den betydelige behovsveksten i fylket de seneste tiårene. Dette skyldes både fylkets status som pressområde og utilstrekkelige økonomiske rammer for investeringer og drift av fylkeskommunen. For å kunne gi et noenlunde forsvarlig tilbud av somatiske sykehustjenester til befolkningen, har Akershus i utstrakt grad kjøpt gjestepasientplasser i andre fylker, slik at ca. 25% av alle sykehusoppholdene finner sted utenfor fylket. Akershus er i dag landets største kjøper av gjestepasientplasser. Men selv når gjestepasientkapasiteten inkluderes, har Akershus innbyggerne i dag en vesentlig lavere behovsdekning av sykehustjenester enn landet for øvrig. Dette forholdet underbygges blant annet av SINTEF Unimeds SAMDATA-rapporter, som viser at Akershus har det laveste antall effektive senger pr innbygger (SAMDATA sykehus 2/00). Til grunn for hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA ligger en behovsanalyse. Denne er i- gjen tuftet på en analyse av faktisk og forventet befolkningsutvikling i fylket. Akershus skiller seg ut i forhold til resten av landet på sentrale områder: Fylket har en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, og den klart kraftigste veksten i eldrebefolkningen. Fylket har en langt høyere nettoinnflytting enn andre fylker, men også større variasjoner fra år til år. Det er variasjoner mellom regionene i Akershus, slik at Vestregionen forventes å få en lavere behovsvekst enn Romerike og Follo. Dette skyldes først og fremst en lavere vekst i befolkningen over 60 år. I østdelen av fylket er det små variasjoner. Follo og Øvre Romerike har den høyeste økningen, men av svært ulike demografiske grunner. I Follo forventes den kraftigste veksten i eldrebefolkningen, mens størst innflytning forventes på Øvre Romerike. Halvparten av de somatiske sykehustjenestene brukes i dag av personer som er 60 år og eldre. I demografisk sammenheng er det en relativt liten del av denne befolkningen som flytter. Flyttemønsteret er også relativt lavt og stabilt for personer over 50 år. Dette innebærer at vi allerede i dag har relativt sikre indikasjoner på hvor stor eldrebefolkningen vil være i år 2010/2020. Dette er svært viktig ved planlegging av sykehustjenester. Selv om det er betydelig usikkerhet omkring hvor stor netto innflytting vil bli, gjelder dette personer som i relativt mindre grad har behov for sykehustjenester. Derfor blir ikke behovsprognosene så usikre som en i utgangspunktet skulle tro (se kapittel 5 for fremskrivning av det fremtidige pasientgrunnlaget). Version 1.00 Dato: Side 10

18 Befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for Akershus viser at eldrebefolkningen i fylket (80 år og eldre) vil øke med drøyt 50 % (referansealternativet) mellom 2000 og På landsbasis er veksten i eldrebefolkningen i samme periode prognostisert til ca. 12 %. Dette illustrerer hvilke særskilte utfordringer man står ovenfor i Akershus i forhold til utvikling av sykehustjenester. For å kunne gi befolkningen i Akershus et sykehustilbud som har tilstrekkelig kapasitet og i lokaler som kan anses som tidsmessige, er det derfor behov for et nytt sentralsykehus, Nye SiA. Nye SiA blir lokalsykehus for Romerike sammen med Stensby sykehus og sentralsykehus for Romerike og Follo. SiA betjener hovedsakelig den østlige delen av fylket, idet Bærum Sykehus i all hovedsak betjener vest-fylket. Fremtidig bruk av Rikshospitalet er forutsatt videreført tilnærmet på dagens nivå, mens behovsvekst som følger av økende befolkning og sterk økning i antall eldre innbyggere må dekkes ved egne sykehus. 'HQKHOVHIDJOLJHRJWHNQRORJLVNHXWYLNOLQJ Det hefter stor usikkerhet ved alle fremskrivninger vedrørende sykehustjenester. Dette henger først og fremst sammen med denkhovhidjoljhrjwhnqrorjlvnhxwylnolqjhq som det erfaringsmessig har vist seg svært vanskelig å forutsi. Den rivende utviklingen innen dagens medisinske forskning, teknologi og praksis tilsier en størst mulig åpenhet overfor hva som skjer nasjonalt og internasjonalt med hensyn til utvikling av nye sykehus. Ved siden av demografi og helsefaglige og teknologiske endringer er trolig HQGUHGHNUDYWLO V\NHKXVHQH den faktoren som virker sterkest inn på behovet for sykehustjenester. Kravene virker dels gjennom endrede normer og forventinger i befolkningen, dels gjennom endret lovgivning og dels gjennom et styrket apparat for å ivareta pasientens interesser (pasientombud, fylkeslege, helsetilsyn). Endrede krav påvirker YROXPHW på helsetjenester, bl.a. gjennom skjerpede krav til dokumentasjon og i mange tilfeller også gjennom hyppigere og mer omfattende undersøkelser for å sikre kvaliteten på tjenestene og for å sikre mot juridiske etterspill. Dimensjonering og utforming av DUHDOHQH påvirkes direkte av endrede normer og forventinger, foruten lovfestede standarder og regelverk. Særlig gjelder dette pasientarealer (færre senger pr. rom, bedre sanitærforhold (dusj/toalett)), samtalerom og rom og arealer for pårørende. Det er også betydelige endringer i de krav som blir stilt til arbeidsmiljøet, noe som har resultert i endringer i forhold til arealer for kontorer, vaktrom og pauserom. I tillegg til ovennevnte trender finnes GHQHSLGHPLRORJLVNHXWYLNOLQJHQ Denne er relativt stabil over tid og påvirker fremtidig behov for sykehustjenester først og fremst ved at Akershus-befolkningen får en økt andel eldre. Dette representerer en utfordring, ikke minst i forhold til geriatri og til de medisinske spesialitetene som har en høy andel eldre pasienter. Forholdet til primærhelsetjenesten må stå sentralt ved utformingen av tilbud til pasientgrupper som ofte har sammensatte problemer, som krever mer enn vanlig høyspesialisert medisin. Med det nåværende SiA vil det ikke være mulig å imøtekomme ovenstående. Version 1.00 Dato: Side 11

19 5HJLRQDOKHOVHSODQ Regional helseplan (2000) legger til grunn at det skal skje en kraftig økning i poliklinisk behandling og dagbehandling og en betydelig konvertering fra døgnopphold til dag/poliklinisk behandling. Det er i Regional helseplan anslått en kapasitetsutvidelse for helseregionen samlet på ca. 50% for poliklinikker og % for dagbehandling. Videre er det som kjent forutsatt at den største kapasitetsutvidelsen i helseregionen vil komme i Akershus. %\JQLQJVPHVVLJWLOVWDQGYHGHNVLVWHUHQGH6L$ Det er avdekket store rust- og betongskader i deler av den eksisterende bygningsmasse på SiA. For å få oversikt over det totale skadeomfanget er det tatt betongprøver av alle etasjer. Rapporten som er utarbeidet i denne forbindelse konkluderer med at bygningene kan stå frem til 2008/2009 uten total rehabilitering, men ikke lenger enn det. Tiltak er iverksatt for å overvåke og sikre bygningene frem til ferdigstillelse av Nye SiA i 2008/2009. Renoveringskostnadene bare for betongen er estimert til mer enn 200 millioner kroner eller kr./m 2. Dette innebærer at det ikke vil være lønnsomt å beholde disse bygningene i et nytt SiA. Det legges opp til gjenbruk av en del av den eksisterende bygningsmassen først og fremst i Nye Nord (se også kapittel 16). 8QLYHUVLWHWVIXQNVMRQ Stortinget vedtok høsten 1999 at SiA blir universitetssykehus under Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo. Etablering av universitetsfunksjonene er i gang med en opptrappingsplan som strekker seg over de kommende 4-5 år. 'HW1\H6L$ Nye SiA skal være en hjørnestein i helsevesenet i Akershus med hovedvekt på den Østlige del av fylket. Det skal sikres en tilstrekkelig kapasitet og en moderne sykehusvirksomhet, med effektiv og hurtig diagnostikk og gode behandlingstilbud. Nye SiA skal således demme opp for den kraftige befolkningsveksten i området, og utbygningsløsningen skal sikre effektive og hensiktsmessige driftsformer samt gode forhold for pasienter og personale. Version 1.00 Dato: Side 12

20 0nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ 0nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ Følgende hovedmål er lagt til grunn for planlegging og bygging av Nye SiA: Planlegge og bygge et nytt sentralsykehus i Akershus som er utformet og dimensjonert slik at det leverer helsetjenester av ønsket art, kvalitet og mengde Nye SiA skal være blant de mest moderne sykehus i Europa Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehusene i landet preget av service, kvalitet og god pasientbehandling Nye SiA skal etter idriftsettelse være blant de tre mest driftseffektive sentralsykehusene i landet Nye SiA skal utformes og dimensjoneres slik at det på en god måte ivaretar behovet for sykehustjenester innenfor det området det skal betjene. Det skal være et sykehus som med sitt utseende og form, skaper tillit, trygghet og dermed et positivt forhold til brukere og befolkning. Sykehuset skal fremstå som et av de mest moderne i Europa, med tekniske løsninger og arkitektur som bidrar til at det blir et av de tre mest driftseffektive sentralsykehus i landet. Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehus i landet. Sykehuset skal være spennende og attraktivt slik at ansatte får lyst til å arbeide der, og det skal gi mulighet til nye samarbeids- og organisasjonsformer. Nye SiA skal gi mulighet for nytenkning i undervisnings- og forskningssammenheng og bidra til en fremtidsrettet utvikling for studenter og universitetet, og det skal ikke minst, de neste år, i form og omfang kunne tilpasse seg forandringer som vi i dag ikke kjenner konturene av. ) ULQJHU Hovedmålene for Nye SiA vil være overordnet for både planlegging, prosjektering og bygging av sykehuset. De løsninger som velges og de konsepter som utvikles, skal bidra til at hovedmålene nås. Skisseprosjektet for Nye SiA skal derfor kvalitetssikres mot hovedmålsettingene slik at det eventuelt kan foretas justeringer i forprosjektet. For at målsettingene for Nye SiA skal nås, må bygninger, tekniske anlegg, utstyr/inventar og mennesker/struktur ses i sammenheng. Det vil derfor bli gjennomført en organisasjonsutviklingsproess (OU-prosess) parallelt med og samtidig med planlegging, prosjektering og bygging av Nye SiA. Som en del av dette arbeidet vil også implementering av IKT og digitalisering av sykehuset inngå. Prosessene skal forankres i sykehuset. Version 1.00 Dato: Side 13