Version 1.00 Dato: [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH//S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Version 1.00 Dato: 18.10.2001 [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH//S"

Transkript

1 +29(') *5$0 )

2 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH Side )RURUG 5HV\PpVDPPHQGUDJ 1.1. Målsetning Organisering Demografi og pasientgrunnlag Fremtidige driftskostnader og bemanning Universitetsutdanning og forskning Pasienthotell Definisjoner, arealstandarder og utnyttelsesgrader Samlet kapasitets- og arealbehov Utbyggingsløsning Hovedprogram for utstyr Kostnadsbudsjett Prosjektets fremdrift...9 %DNJUXQQIRUXWE\JJLQJ 2.1. Somatisk sykehusvirksomhet i Akershus Den helsefaglige og teknologiske utvikling Regional helseplan Bygningsmessig tilstand ved eksisterende SiA Universitetsfunksjon Det Nye SiA nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ 3.1. Målsetting for utbyggingen Føringer UJDQLVHULQJ 4.1. Akuttsøyle Sengeområder, poliklinikker og kontorer Senterorganisering Organisering av støttefunksjoner...17 'HPRJUDILRJSDVLHQWJUXQQODJ 5.1. Pasientgrunnlag og aktivitet Behovsdekningi Rent mekanisk fremskrivning av pasientgrunnlaget Oppgavefordeling med andre sykehus Omstilling av behandling nye behandlingsmuligheter...25 Version 1.00 Dato: Side i

3 )UHPWLGLJEHPDQQLQJRJGULIWVNRVWQDGHU 6.1. SINTEF Unimed Kvalitetssikring-Ementor Oppbygningen av bemanningsmodellen Input til modellen Beregninger i modellen Klinisk virksomhet Medisinsk service Almen service og drift Modell uten driftseffektivitet Totalbemanning SiA Agenda Vurdering Rekruttering...39 OLQLVNYLUNVRPKHW 7.1. Medisin Oppgaver Pasientgrunnlag Kirurgi Oppgaver Pasientgrunnlag Ortopedi Pasientgrunnlag Fødselhjelp og kvinnesykdommer Oppgaver Pasientgrunnlag Barnesykdommer og - habilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nevrologi og rehabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag ØNH Oppgaver Pasientgrunnlag Tannhelsetjeneste Oppgaver Pasientgrunnlag Anestesi Oppgaver Pasientgrunnlag Voksenhabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nye SiA s pasientgrunnlag Version 1.00 Dato: Side ii

4 OLQLVNHIXQNVMRQHU 8.1. Akuttmottak Observasjonssenger Poliklinikker og dagplasser Poliklinikker Dagplasser Senger Senger til voksne Senger til barn og unge Hjerteovervåking Operasjon Postoperativ Intensiv Fødestuer Barnehabilitering og -fysioterapi Voksenhabilitering Samlet kapasitets- og arealbehov for kliniske funksjoner HGLVLQVNVHUYLFH 9.1. Billeddiagnostikk inkl. nukleærmedisin Oppgaver og aktivitet innenfor radiologi Oppgaver innenfor nukleærmedisinsk service Laboratoriefunktioner Felles funksjoner Klinisk kjemi Mikrobiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi Avdeling for smittevern Metodeutvikling Samlet nettoarealbehov for laboratoriefunksjonen Annen klinisk service Sosionom og klinisk ernæring Fysioterapi Ergoterapi nevrologi Journalarkiv HELTEF Fagutviklingssenter for helsepersonell FSH m.m Farmasi apotek Samlet areal for medisinsk service...67 $QGUHVHUYLFHIXQNVMRQHU Administrasjon og ledelse Kontorer, møterom og undervisning Personaleservice Garderober...70 Version 1.00 Dato: Side iii

5 Overnattingsrom/vaktrom Annet personaleservice Kantine Personaleservice samlet nettoarealbehov i Pasientservice Vestibylefunksjoner Resepsjon, sentralbord og vektertjeneste Kafeteria Prest, kirkerom og kapell Pasientbibliotek og helseopplysning Pasientservice samlet nettoarealbehov i Sentralkjøkken Sterilsentral Sentrallager og varemottak Tekstilservice Transporttjeneste Sengesentral og renhold Tekniske funksjoner Felles avfall Gasslager Drift (ledelse og sekretariat) Trykkeri IT service Arealsammendrag andre servicefunksjoner QLYHUVLWHWVXWGDQQLQJRJIRUVNQLQJ Universitetsutdanning og forskning DVLHQWKRWHOO Formål og virksomhetsidé Hotellets brukere og gjester Utbygningsløsning, areal og økonomi...79 'HILQLVMRQHUDUHDOVWDQGDUGHURJXWQ\WWHOVHVJUDGHU Metode til den teoretiske arealberegning Definisjoner Utnyttelsesgrader Senger Dagplasser Poliklinikker Billeddiagnostikk Operasjon Arealstandarder Normerte Senger Tekniske senger Dagplasser...85 Version 1.00 Dato: Side iv

6 Poliklinikker Operasjonsstuer Billeddiagnostiske rom Kontorer Møtelokaler Garderober Vaktrom/overnattingsrom Personalkantine og kafeteria DPOHWNDSDVLWHWVRJDUHDOEHKRY $UHDOHIIHNWLYLWHWVDPPHQOLJQLQJPHGDQGUHV\NHKXV Sammenligning av Nye SiA s pasientgrunnlag, aktiviteter og kapasiteter med RIT 2000 og NRH Nye SiA s nettoareal og arealeffektivitet sammenlignet med RIT 2000 og NRH WE\JJLQJVO VQLQJ Tomtevalg og Reguleringsmessige forhold Trafikk Parkering Ambulansetransport Helikoptertransport Arkitektkonkurransen Nye SIA Skisseprosjekt og forprosjekt Fleksibilitet og utvidelsesmuligheter Sengeområder Forberedende arbeider Fase Klargjøring av byggetomt RYHGSURJUDPIRUXWVW\U Medisinsk teknologi generelle utviklingstrekk Hovedprinsipp for utstyrsanskaffelser Metodikk kostnadskalkyle Bruk av eksisterende utstyr Nettokalkyle brukerutstyr RVWQDGEXGVMHWW Totalt investeringsbudsjett med marginer Forutsetninger Bakgrunn Kalkyleprinsipp Areal Prisforutsetninger Valg av sikkerhetsnivå Prosjektrelaterte usikkerheter Version 1.00 Dato: Side v

7 Vesentlige risikofaktorer som er vurdert Forventet arealkostnad Forventet byggekostnad Prosjektkostnader for Nye SiA (mill kr) URVMHNWHWVIUHPGULIW Status Den videre fremdriften Forutsetninger for fremdriften Hovedmilepeler Hovedfremdriftsplan Version 1.00 Dato: Side vi

8 )RURUG Akershus fylkeskommune står ovenfor en formidabel utfordring med hensyn til utbygging av sykehuskapasitet i de nærmeste årene. Dette skyldes dels en betydelig underkapasitet i dag som vil forsterkes på grunn av en ekstraordinær behovsvekst i de kommende 20 år. Det er derfor nedlagt store ressurser i å tilrettelegge for en sykehusutbygging i fylket som kan møte fremtidens behov. Etablering av et nytt sentralsykehus i Akershus, Nye SiA, og et nytt lokalsykehus for Follo, Follo sykehus, er de mest sentrale prosjektene for å sikre at befolkningens behov for sykehustjenester kan ivaretas i årene fremover. Det Regionale Helseutvalget, Helseregion Øst, behandlet og godkjente planene om etablering av Nye SiA Fylkestinget i Akershus vedtok i juni 2000 revidert Hovedfunksjonsprogram for Nye SiA. Søknad om godkjenning og finansiering av prosjektet ble oversendt Sosial- og helsedepartementet i juli samme år. Drøftingene med departementet startet høsten 2000, og tok da utgangspunkt i et prosjekt med en brutto arealramme for den somatiske delen på m 2. Gjennomføringsplanen forutsatte da byggestart i oktober I forbindelse med drøftingene med Sosial- og helsedepartementet ble prosjektet revidert. I mars 2001 resulterte dette i at Akershus fylkeskommune la frem et revidert prosjekt hvor brutto arealramme for den somatiske delen var redusert til ca m 2. I april 2001 avklarte helseministeren at Akershus fylkeskommune hadde oppfylt sine forpliktelser i forhold til departementet, men ga samtidig uttrykk for at det var behov for mer tid til å gjennomgå prosjektet. Det ble derfor lagt til grunn at det skulle gjennomføres en prosess med siktemål å komme frem til en omforenet forståelse av prosjektet før sommeren Denne prosessen skulle skje i et samarbeid mellom departementet og Sykehusprosjektene i Akershus. I juli 2001 ble denne prosessen avsluttet, hvilket resulterte i at Sosial- og helsedepartementet v. Helseministeren i brev datert kunne bekrefte at den videre prosjektering kan skje med utgangspunkt i en brutto arealramme for den somatiske delen av sykehuset på m 2. I tillegg kommer pasienthotell (3.400 m 2 ) og universitetsfunksjoner (7.800 m 2 ). Prosjektets kostnadsramme er mill. kr. (prisindeks juli 1999). Justert for endringer i mva-reglene og prisjustert til juli 2001, gir dette en kostnadsramme for den somatiske delen av sykehuset på PLOONU, inklusiv pasienthotell.i tillegg kommer kostnader forbundet med realisering av universitetsarealene, PLOONU(justert for endringer i mva-reglene/prisindeks juli 2001). I sum er da prosjektets kostnadsramme PLOONU (prisindeks juli 2001). Byggestart for Nye SiA er nå forutsatt å skje i september 2002 og byggearbeidene skal være ferdig i oktober Innflytting, prøvedrift, ibruktaking og overlevering er forutsatt å skje fra juni 2007 til juli Full klinisk drift av sykehuset kan da skje fra august/september Fremdriftsplanen forutsetter at prosjektet får sin faglig godkjenning på grunnlag av dette Hovedfunksjonsprogrammet (revisjon ) i løpet av høsten Det er pr utarbeidet et skisseprosjekt basert på de rammer som presenteres i dette Hovedfunksjonsprogrammet. Version 1.00 Dato: Side 1 [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH/S

9 Skisseprosjektet bearbeides videre til et forprosjekt som vil bli lagt frem for Sosial- og helsedepartementet før påske 2002 som et grunnlag underlag for at staten kan gi endelig godkjenning av prosjektet. Det er forutsatt at endelige statlig godkjenning gis før sommeren Delfunksjonsprogrammet (DFP) og Romfunksjonsprogrammet (RFP) revideres også i henhold til de rammer som presenteres i Hovedfunksjonsprogrammet. Hovedfunksjonsprogrammet skal: Være grunnlag for funksjonsprogrammeringen av utbyggingsprosjektet, inkludert utstyrsplanleggingen Danne grunnlaget for Sosial- og helsedepartementets faglige godkjenning av prosjektet I Hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA- revisjon 3, presenteres dimensjoneringsgrunnlaget for Nye SiA, kapasiteter og arealstandarder for de ulike funksjonene på en slik måte at det skal være enkelt å følge oppbyggingen frem til presentasjon av areal- og kostnadsramme. I det videre arbeidet med prosjektet er det lagt til grunn en forståelse av at det er en frihet til å kunne forskyve arealer mellom avdelinger hvis dette er nødvendig for å finne de beste løsningene. Den angitte totalarealrammen skal imidlertid alltid overholdes. Hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA er utarbeidet i et forpliktende samarbeid mellom sykehusets personale og innleide rådgivere med funksjonsplanlegging som spesialfelt. Brukersekreteriatet på sykehuset har koordinert og styrt arbeidet i samarbeid med prosjektledelsen. Siste revisjon av Hovedfunksjonsprogrammet-revisjon 3, har i større grad enn tidligere versjoner blitt gjennomført av prosjektledelsen, og de rammer som nå oppfattes som endelige for prosjektet har kommet til i et nært samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. For å bistå med beregninger og analyser ble Ementor Denmark AS engasjert til å bistå i denne prosessen. Ementor har derfor også vært en naturlig samarbeidspartner for å bistå med utarbeiding av 3. revisjon av Hovedfunksjonsprogrammet. Oslo, For Akershus fylkeskommune/sykehusprosjektene i Akershus Frode Instanes Prosjektdirektør Version 1.00 Dato: Side 2

10 5HV\PpVDPPHQGUDJ 0nOVHWQLQJ Følgende hovedmål er lagt til grunn for planlegging og bygging av Nye SiA: Planlegge og bygge et nytt sentralsykehus i Akershus som er utformet og dimensjonert slik at det leverer helsetjenester av ønsket art, kvalitet og mengde Nye SiA skal være et av de mest moderne sykehus i Europa Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehusene i landte preget av service, kvalitet og god pasientbehandling Nye SiA skal etter idriftsettelse være blant de tre mest driftseffektive sentralsykehusene i landet Hovedmålene for Nye SiA skal være overordnet for både planlegging, prosjektering og bygging av sykehuset. 2UJDQLVHULQJ Organiseringen av Nye SiA skal bidra til at hovedmålene nås. Dette kommer blant annet til uttrykk i de fysiske løsninger hvor følgende er lagt til grunn: Det etableres en akuttsøyle for å skape nærhet mellom AMM, radiologi, operasjon, hjerteovervåking og intensiv De enkelte spesialiteters sengeområder, poliklinikker og kontorer samlokaliseres De kliniske funksjonene lokaliseres slik at driftsformene kan baseres på en senterorganisering Dessuten skal organiseringen av støttefunksjoner gi optimale driftsbetingelser for den enkelte funksjon, i tillegg til at organiseringen skal ta hensyn til de kliniske funksjoners behov i løpende drift og i pasientbehandlingen. Videre skal organiseringen av støttefunksjoner ha som mål å minske transportveiene og gi god oversikt for pasientene. 'HPRJUDILRJSDVLHQWJUXQQODJ Nye SiA skal være lokalsykehus for Romerike, det vil si for en befolkning som forventes å stige fra ca i 2001 til ca i Videre skal sykehuset dekke sentralsykehusfunksjoner for Follo og Romerike, det vil si for en befolkning som forventes å stige fra ca i 2001 til ca i Pasientgrunnlaget for Nye SiA er i første omgang fremskrevet mekanisk, på grunnlag av en befolkningsprognose som viser at det vil være ca innbyggere i Akershus. Version 1.00 Dato: Side 3

11 I tillegg er det foretatt enkelte kvalitative vurderinger, som skal tilgodese endrede samarbeidsrelasjoner med andre sykehus og omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i seng til poliklinisk behandling og dagbehandling. Dette dreier seg om følgende forhold: Hjemtaking av pasienter fra andre sykehus som følge av befolkningsveksten, herunder Martina Hansens Hospital og Rikshospitalet. Overføring av pasienter til Follo Sykehus på grunnlag av avtalt funksjonsfordeling mellom Follo sykehus og Nye SiA. Omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i tradisjonell sengepost til dagbehandling og poliklinikk. Omstilling av pasientbehandlingen fra innleggelse i tradisjonell sengepost til observasjonspost i tilknytning til akuttmottakelsen. Barn og unge fra alle spesialiteter innlegges i Barnesenter Fremskrivingen har på grunnlag av disse forholdene gitt følgende resultat:,qqodjwhãsdvlhqwhu 6HQJHGDJHU *MHQQRPVQLWWOLJ 2EVHUYDVMRQV 'DJSDVLHQWHU 3ROLNOLQLVNH Ã $YGHOLQJVRSSKROG OLJJHWLG SDVLHQWHU )UHPP WHU NRQVXOWDVMRQHU 0HGLVLQ , LUXUJL , UWRSHGL , YLQQHNOLQLNN , HGLDWUL , HRQDWDO , HYURORJL , HYURUHKDE ,0 * * * , DQQNOLQLNNHQ 0 0 0, \HÃ6L$ÃLÃDOW * Samlet under nevrologi Som følge av usikkerhetsfaktorer i fremskrivningen er det totalsummene i ovenstående tabell som er interessante, mens fordelingen på de enkelte spesialiteter må tas med forbehold og ikke tolkes som en endelig fordeling av de fremtidige sengekapasiteter innenfor de enkelte områder. )UHPWLGLJHGULIWVNRVWQDGHURJEHPDQQLQJ Driftskostnadene for sykehus er ikke en statisk størrelse, og fremtidige driftsutgifter er vanskelig å beregne eksakt. For Nye SiA er det derfor fastlagt en konkret effektiviseringsmålsetting. Målsettingen innebærer at Nye SiA skal bli et av de tre mest driftseffektive sentralsykehus i landet. Målsettingen relaterer seg til det generelle kostnadsnivået for norske sykehus, hvilket innebærer at målsettingen til enhver tid vil gi en indikasjon på hvilket nivå driftskostnadene for Nye SiA skal ligge på. Version 1.00 Dato: Side 4

12 Målet om økt driftseffektivitet for Nye SiA er relativt ambisiøst. Det må imidlertid kunne forventes betydelige produktivitetsforbedringer som følge av at det etableres et helt nytt sykehus, hvor de fysiske løsningene er tilpasset driften og hvor ny teknologi systematisk er implementert i sykehuset. Det er gjennomført tre uavhengige utredninger, som alle konkluderer med at effektiviseringsmålsettingen bør være oppnåelig. Bemanningen for Nye SiA er også fastlagt som en del av programmeringsarbeidet. Beregningen av fremtidig bemanning forutsetter en effektivisering (økt produktivitet) i tråd med hovedmålsettingen. Følgende bemanning er lagt til grunn for Nye SiA: %HPDQQLQJSn6L$LRJ %HPDQQLQJ NW %HPDQQLQJ SURGXNWLYLWHW Leger Øvrige I alt Leger Øvrige I alt OLQLVNYLUNVRPKHWLDOW HGLVLQVNVHUYLFHLDOW $OOPHQVHUYLFHRJGULIWLDOW L$LDOW Totalt er det lagt til grunn at Nye SiA vil være i behov av 405 nye stillinger, hvorav 76 er leger. 8QLYHUVLWHWVXWGDQQLQJRJIRUVNQLQJ Stortinget vedtok i høsten 1999 å etablere SiA som universitetsklinikk. Dermed blir Nye SiA det femte universitetssykehus ved Fakultetet i Oslo, sammen med Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker sykehus. De første studentene som inngår i denne nye planen vil få undervisning ved SiA fra år Kapasiteten skal bygges opp til å i gjennomsnitt ta imot 120 studenter. Totalt er det lagt til grunn at Universitetet får m 2 i Nye SiA. 3DVLHQWKRWHOO Det er lagt til grunn at det etableres et pasienthotell med 75 senger på Nye SiA med en estimert bruttoarealramme på m 2 og en kostnadsramme på 75 millioner kroner (prisindeks juli 1999). Formålet med et pasienthotell er bådeå øke kvaliteten på sykehustilbudet til pasientene, samt å bidra til kostnadseffektivisering og økt behandlingskapasitet. Pasienthotellet skal utgjøre en viktig del av sykehusets totaltilbud, og integreres i det totale pasienttilbudet ved sykehuset. 'HILQLVMRQHUDUHDOVWDQGDUGHURJXWQ\WWHOVHVJUDGHU I forbindelse med å fastlegge arealstandarder for de forskjellige behandlingsrommene har det vært viktig å få en standard som er fremtidsrettet og som samtidig gir fleksible løsninger. Arealstandardene er primært basert på erfaringsdata fra nyere norske sykehusutbygginger. Version 1.00 Dato: Side 5

13 Utnyttelsesgraden beskriver hvor mange timer per dag samt hvor mange dager i året den enkelte funksjon benyttes/utnyttes. 6DPOHWNDSDVLWHWVRJDUHDOEHKRY Den totale arealrammen i dette Hovedfunksjonsprogram er et resultatet av pasientgrunnlaget, de aktivitetsdata og bemanningsdata som avledes av dette, samt utnyttelsesgrader og arealstandarder. Det samlede nettoareal er beregnet til m 2 : $UHOVWDQGDUG NYPQHWWR $UHDOEHKRYNYP QHWWR $QWDOOHQKHWHU Kliniske funksjoner Akutt mottakelse Observasjonssenger Poliklinikker (standardrom og spesialrom) 1) / 32 / Dagpladser Normerte senger 2) , Operasjonsstuer Postoperative senger Intensivsenger Fødesenger Voksenhabilitering 440 Barnehabilitering og -fysioterapi GHOVXP Medisinske servicefunksjoner Billeddiagnostiske rom inkl. nukleærmedisin 3) / Laboratoriefunksjoner Annen klinisk service GHOVXP Andre servicefunksjoner Administrasjon og ledelse Kontorer, møterom og undervisning Garderober, kantine, vaktrum, pers. service Patientservice Forsyning og teknik GHOVXP Sykehuset i alt i netto kvm. 1HWWRDUHDOLDOW 1) De 30 m 2 benyttes til standardrom, de 32 m 2 til små spesialrom mens de 46 m 2 benyttes til store spesialrom 2) Inkl. hjerteovervåkning og neontal 3) De 90 m 2 benyttes til de billeddiagn. rom, mens standarden på de 93 m 2 benyttes til de nukleærmedisinske rom Multipliseres det samlede nettoareal med en B/N-faktor på 1,95 kan bruttoarealrammen for Nye SiA beregnes til: $UHDOUDPPH1\H6L$P Ã [ m 2 Version 1.00 Dato: Side 6

14 Dette svarer til den arealramme for Nye SiA, som Sosial- og Helsedepartementet har bekreftet som grunnlag for prosjekteringen av Nye SiA. I tillegg kommer pasienthotell (3.400 m 2 ) og universitetsarealer (7.800 m 2 ). Totalt brutto arealramme for foreliggende Hovedfunkjonsprogram er dermed: m 2. 8WE\JJLQJVO VQLQJ Høsten 1999 ble det avholdt arkitektkonkurranse om forslag til utforming av Nye SIA. Forfatter av vinnerutkastet var Arkitektfirmaet &)0 OOHUV7HJQHVWXH, Århus og Oslo. Viktige hovedgrep i vinnerutkastet er: Atkomsten er plassert mot nord, hvilket gir en god og naturlig atkomst fra hovedvei. Atkomsten gir god plass for taxi, buss og besøkende til sykehuset. De besøkende kommer inn i en sentralt plassert glassgate, som er gjennomgående for hele bygget fra nord til syd. I glassgaten er det plassert service/publikumsfunksjoner som kafeteria, apotek, frisør, bibliotek m.v. Sengefløyene er plassert mot Øst, med god åpning mot grøntdraget mellom gammel og ny bygningsmasse. Behandlingsavdelingene er plassert mot Vest, med direkte atkomst til offentlig vei (akuttmottak og barnesenter). Mellom sengefløy og behandlingsfløy er det broer som krysser glassgaten og binder behandlingsfløyen og sengeavdelingene sammen med enkel og god kommunikasjon. Politisk styringsgruppe for sykehusutbyggingen i Akershus vedtok i august 2000 å etablere og inngå kontrakt med Prosjekteringsgruppen for Nye SiA (PG). Prosjekteringsgruppen første utkast til skisseprosjekt var, i likhet med arkitektkonkurransen, basert på en brutto arealramme på ca m2. Arealrammen ble i forbindelse med oversending av søknad om godkjenning til Sosial- og helsedepartementet sommeren 2000 redusert til m2. Skisseprosjektet ble på den bakgrunn revidert, og godkjent av politisk styringsgruppe i mars Etter dette er brutto arealramme for Nye SiA, i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, fastlagt til å være: Nye SiA somatikk: m 2 Pasienthotell: m 2 Universitetsarealer: m 2 Revidert skisseprosjekt på grunnlag av den angitt arealrammen forelå Skisseprosjektet vil bearbeides videre til et forprosjekt. Dette skal foreligge for oversending til Sosial- og helsedepartementet i løpet av mars Version 1.00 Dato: Side 7

15 Forprosjektet vil være grunnlaget for at Staten kan gi den endelige godkjenning av prosjektets areal- og kostnadsrammer. Det er forutsatt at endelig statlig godkjenning foreligger før sommeren RYHGSURJUDPIRUXW VW\U Det er vanskelig å forutse eksakt hvilken ny teknologi og metoder som vil komme fremover, men enkelte hovedtrekk peker seg ut: De tradisjonelle avbildningsmodaliteter gir digitale bilder med stadig bedre oppløsning og kortere opptakstid. Rask digital signalbehandling gir store forbedringer av metode og informasjonsverdi. Endoskopiske metoder vil erstatte mange tradisjonelle kirurgiske prosedyrer. Økende grad av digitalisering. Krav til kommunikasjon mellom utstyr og mellom utstyr og IT-systemer som f.eks elektronisk journal og PACS. Økende grad av tverrfaglighet med samarbeid på tvers av fagfelt, f.eks ved opprettelse av intervensjonsstuer. Økende grad av automatisering, robotteknologi Ny materialteknologi muliggjør utvikling av helt nye metoder (mikromaskinering og nanoteknologi) Et annet typisk trekk som bl.a. er en følge av økende digitalisering, er at generasjonslevetiden for mye medisinsk-teknisk utstyr blir kortere. Selv om utstyret i seg selv fungerer godt vil det allikevel være et krav om/behov for utskifting fordi nyere generasjoner av utstyret har større/bedre funksjonalitet. Dette kan få stor betydning for mengden utstyr som kan overflyttes til Nye SiA. Generelt vil utviklingen innen teknologien bidra til sikrere diagnoser og bedre behandlingsmessige resultater. Dette vil igjen bidra til at flere pasienter kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk. Som et resultat av dette vil flere av de inneliggende pasientene ha et større behov for bl.a. overvåkingsutstyr og behandlingsutstyr. Nettobehovet for medisinsk teknisk utstyr og inventar er beregnet til drøyt 1 milliard kroner (prisindeks juli 1999). Kalkylen er basert på en forutsetning om at det kan overflyttes utstyr fra det eksisterende sykehuset til Nye SiA tilsvarende ca. 10 % av totalbudsjettet. Utstyrsbudsjetteringen vil bearbeides i tiden frem til forprosjekt, for å gi bedre sikkerhet for kalkylene. Etter avsluttet detaljprosjekt skal det foreligge et detaljert budsjett for alle delfunksjoner basert på romfunksjonsprogrammet for det enkelte rom. Version 1.00 Dato: Side 8

16 RVWQDGVEXGVMHWW Målsetningen er å framskaffe komplette kostnader for hele sykehuset med unntak av kostnader knyttet til: tomtekjøp finansiering prisstigning Prisjustering er foreløpig gjort tilsvarende som i avtalen mellom Staten og Sør- Trøndelag fylkeskommune for RIT Endelig beregningsmodell forutsettes avklart senere. Det er lagt til grunn at prosjektet med 85% sannsynlighet gjennomføres innenfor kostnadsrammen. For å kunne håndtere nødvendige endringer, tilpasninger, endrede konjunkturer etc. er det i tillegg avsatt beløp til forventede tillegg og marginer i kostnadsrammen. RVWQDGVEHUHJQLQJHQSULVLQGHNVRJPYDMXVWHUWHWWHUGHQQ\HUHIRUPHQLYLVHUDW WRWDONRVWQDGHQHIRU1\H6L$LQNOXVLYSDVLHQWKRWHOORJXQLYHUVLWHWVIXQNVMRQHUEOLUPLOOLR QHUNURQHU 3URVMHNWHWVIUHPGULIW I brev datert bekrefter Sosial og helsedepartementet v. helseministeren at den videre prosjektering kan skje med utgangspunkt i en brutto arealramme for somatikk på m 2. I tillegg kommer pasienthotell og universitetsarealer, med en bruttoarealramme på henholdsvis m 2 og m 2. Den videre fremdriften av prosjektet forutsetter følgende hovedmilepeler: Revidert skisseprosjekt: Forprosjekt til Sosial- og helsedepartementet: Endelig statlig godkjenning: før sommeren 2002 Byggestart: september/oktober 2002 Beregnet innflytting: fra juni/juli 2007 Byggearbeider ferdig: september/oktober 2007 Full drift: august/september 2008 Version 1.00 Dato: Side 9

17 %DNJUXQQIRUXWE\JJLQJ 6RPDWLVNV\NHKXVYLUNVRPKHWL$NHUVKXV Akershus, som er et av landets største fylker, står i en særstilling både med hensyn til kapasitet og bygningsmessig standard på sine somatiske sykehus. Fylket er kommet på HWWHUVNXGG med å få økt sykehuskapasiteten i samsvar med den betydelige behovsveksten i fylket de seneste tiårene. Dette skyldes både fylkets status som pressområde og utilstrekkelige økonomiske rammer for investeringer og drift av fylkeskommunen. For å kunne gi et noenlunde forsvarlig tilbud av somatiske sykehustjenester til befolkningen, har Akershus i utstrakt grad kjøpt gjestepasientplasser i andre fylker, slik at ca. 25% av alle sykehusoppholdene finner sted utenfor fylket. Akershus er i dag landets største kjøper av gjestepasientplasser. Men selv når gjestepasientkapasiteten inkluderes, har Akershus innbyggerne i dag en vesentlig lavere behovsdekning av sykehustjenester enn landet for øvrig. Dette forholdet underbygges blant annet av SINTEF Unimeds SAMDATA-rapporter, som viser at Akershus har det laveste antall effektive senger pr innbygger (SAMDATA sykehus 2/00). Til grunn for hovedfunksjonsprogrammet for Nye SiA ligger en behovsanalyse. Denne er i- gjen tuftet på en analyse av faktisk og forventet befolkningsutvikling i fylket. Akershus skiller seg ut i forhold til resten av landet på sentrale områder: Fylket har en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, og den klart kraftigste veksten i eldrebefolkningen. Fylket har en langt høyere nettoinnflytting enn andre fylker, men også større variasjoner fra år til år. Det er variasjoner mellom regionene i Akershus, slik at Vestregionen forventes å få en lavere behovsvekst enn Romerike og Follo. Dette skyldes først og fremst en lavere vekst i befolkningen over 60 år. I østdelen av fylket er det små variasjoner. Follo og Øvre Romerike har den høyeste økningen, men av svært ulike demografiske grunner. I Follo forventes den kraftigste veksten i eldrebefolkningen, mens størst innflytning forventes på Øvre Romerike. Halvparten av de somatiske sykehustjenestene brukes i dag av personer som er 60 år og eldre. I demografisk sammenheng er det en relativt liten del av denne befolkningen som flytter. Flyttemønsteret er også relativt lavt og stabilt for personer over 50 år. Dette innebærer at vi allerede i dag har relativt sikre indikasjoner på hvor stor eldrebefolkningen vil være i år 2010/2020. Dette er svært viktig ved planlegging av sykehustjenester. Selv om det er betydelig usikkerhet omkring hvor stor netto innflytting vil bli, gjelder dette personer som i relativt mindre grad har behov for sykehustjenester. Derfor blir ikke behovsprognosene så usikre som en i utgangspunktet skulle tro (se kapittel 5 for fremskrivning av det fremtidige pasientgrunnlaget). Version 1.00 Dato: Side 10

18 Befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for Akershus viser at eldrebefolkningen i fylket (80 år og eldre) vil øke med drøyt 50 % (referansealternativet) mellom 2000 og På landsbasis er veksten i eldrebefolkningen i samme periode prognostisert til ca. 12 %. Dette illustrerer hvilke særskilte utfordringer man står ovenfor i Akershus i forhold til utvikling av sykehustjenester. For å kunne gi befolkningen i Akershus et sykehustilbud som har tilstrekkelig kapasitet og i lokaler som kan anses som tidsmessige, er det derfor behov for et nytt sentralsykehus, Nye SiA. Nye SiA blir lokalsykehus for Romerike sammen med Stensby sykehus og sentralsykehus for Romerike og Follo. SiA betjener hovedsakelig den østlige delen av fylket, idet Bærum Sykehus i all hovedsak betjener vest-fylket. Fremtidig bruk av Rikshospitalet er forutsatt videreført tilnærmet på dagens nivå, mens behovsvekst som følger av økende befolkning og sterk økning i antall eldre innbyggere må dekkes ved egne sykehus. 'HQKHOVHIDJOLJHRJWHNQRORJLVNHXWYLNOLQJ Det hefter stor usikkerhet ved alle fremskrivninger vedrørende sykehustjenester. Dette henger først og fremst sammen med denkhovhidjoljhrjwhnqrorjlvnhxwylnolqjhq som det erfaringsmessig har vist seg svært vanskelig å forutsi. Den rivende utviklingen innen dagens medisinske forskning, teknologi og praksis tilsier en størst mulig åpenhet overfor hva som skjer nasjonalt og internasjonalt med hensyn til utvikling av nye sykehus. Ved siden av demografi og helsefaglige og teknologiske endringer er trolig HQGUHGHNUDYWLO V\NHKXVHQH den faktoren som virker sterkest inn på behovet for sykehustjenester. Kravene virker dels gjennom endrede normer og forventinger i befolkningen, dels gjennom endret lovgivning og dels gjennom et styrket apparat for å ivareta pasientens interesser (pasientombud, fylkeslege, helsetilsyn). Endrede krav påvirker YROXPHW på helsetjenester, bl.a. gjennom skjerpede krav til dokumentasjon og i mange tilfeller også gjennom hyppigere og mer omfattende undersøkelser for å sikre kvaliteten på tjenestene og for å sikre mot juridiske etterspill. Dimensjonering og utforming av DUHDOHQH påvirkes direkte av endrede normer og forventinger, foruten lovfestede standarder og regelverk. Særlig gjelder dette pasientarealer (færre senger pr. rom, bedre sanitærforhold (dusj/toalett)), samtalerom og rom og arealer for pårørende. Det er også betydelige endringer i de krav som blir stilt til arbeidsmiljøet, noe som har resultert i endringer i forhold til arealer for kontorer, vaktrom og pauserom. I tillegg til ovennevnte trender finnes GHQHSLGHPLRORJLVNHXWYLNOLQJHQ Denne er relativt stabil over tid og påvirker fremtidig behov for sykehustjenester først og fremst ved at Akershus-befolkningen får en økt andel eldre. Dette representerer en utfordring, ikke minst i forhold til geriatri og til de medisinske spesialitetene som har en høy andel eldre pasienter. Forholdet til primærhelsetjenesten må stå sentralt ved utformingen av tilbud til pasientgrupper som ofte har sammensatte problemer, som krever mer enn vanlig høyspesialisert medisin. Med det nåværende SiA vil det ikke være mulig å imøtekomme ovenstående. Version 1.00 Dato: Side 11

19 5HJLRQDOKHOVHSODQ Regional helseplan (2000) legger til grunn at det skal skje en kraftig økning i poliklinisk behandling og dagbehandling og en betydelig konvertering fra døgnopphold til dag/poliklinisk behandling. Det er i Regional helseplan anslått en kapasitetsutvidelse for helseregionen samlet på ca. 50% for poliklinikker og % for dagbehandling. Videre er det som kjent forutsatt at den største kapasitetsutvidelsen i helseregionen vil komme i Akershus. %\JQLQJVPHVVLJWLOVWDQGYHGHNVLVWHUHQGH6L$ Det er avdekket store rust- og betongskader i deler av den eksisterende bygningsmasse på SiA. For å få oversikt over det totale skadeomfanget er det tatt betongprøver av alle etasjer. Rapporten som er utarbeidet i denne forbindelse konkluderer med at bygningene kan stå frem til 2008/2009 uten total rehabilitering, men ikke lenger enn det. Tiltak er iverksatt for å overvåke og sikre bygningene frem til ferdigstillelse av Nye SiA i 2008/2009. Renoveringskostnadene bare for betongen er estimert til mer enn 200 millioner kroner eller kr./m 2. Dette innebærer at det ikke vil være lønnsomt å beholde disse bygningene i et nytt SiA. Det legges opp til gjenbruk av en del av den eksisterende bygningsmassen først og fremst i Nye Nord (se også kapittel 16). 8QLYHUVLWHWVIXQNVMRQ Stortinget vedtok høsten 1999 at SiA blir universitetssykehus under Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo. Etablering av universitetsfunksjonene er i gang med en opptrappingsplan som strekker seg over de kommende 4-5 år. 'HW1\H6L$ Nye SiA skal være en hjørnestein i helsevesenet i Akershus med hovedvekt på den Østlige del av fylket. Det skal sikres en tilstrekkelig kapasitet og en moderne sykehusvirksomhet, med effektiv og hurtig diagnostikk og gode behandlingstilbud. Nye SiA skal således demme opp for den kraftige befolkningsveksten i området, og utbygningsløsningen skal sikre effektive og hensiktsmessige driftsformer samt gode forhold for pasienter og personale. Version 1.00 Dato: Side 12

20 0nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ 0nOVHWWLQJIRUXWE\JJLQJHQ Følgende hovedmål er lagt til grunn for planlegging og bygging av Nye SiA: Planlegge og bygge et nytt sentralsykehus i Akershus som er utformet og dimensjonert slik at det leverer helsetjenester av ønsket art, kvalitet og mengde Nye SiA skal være blant de mest moderne sykehus i Europa Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehusene i landet preget av service, kvalitet og god pasientbehandling Nye SiA skal etter idriftsettelse være blant de tre mest driftseffektive sentralsykehusene i landet Nye SiA skal utformes og dimensjoneres slik at det på en god måte ivaretar behovet for sykehustjenester innenfor det området det skal betjene. Det skal være et sykehus som med sitt utseende og form, skaper tillit, trygghet og dermed et positivt forhold til brukere og befolkning. Sykehuset skal fremstå som et av de mest moderne i Europa, med tekniske løsninger og arkitektur som bidrar til at det blir et av de tre mest driftseffektive sentralsykehus i landet. Nye SiA skal fremstå som et av de mest brukerorienterte sykehus i landet. Sykehuset skal være spennende og attraktivt slik at ansatte får lyst til å arbeide der, og det skal gi mulighet til nye samarbeids- og organisasjonsformer. Nye SiA skal gi mulighet for nytenkning i undervisnings- og forskningssammenheng og bidra til en fremtidsrettet utvikling for studenter og universitetet, og det skal ikke minst, de neste år, i form og omfang kunne tilpasse seg forandringer som vi i dag ikke kjenner konturene av. ) ULQJHU Hovedmålene for Nye SiA vil være overordnet for både planlegging, prosjektering og bygging av sykehuset. De løsninger som velges og de konsepter som utvikles, skal bidra til at hovedmålene nås. Skisseprosjektet for Nye SiA skal derfor kvalitetssikres mot hovedmålsettingene slik at det eventuelt kan foretas justeringer i forprosjektet. For at målsettingene for Nye SiA skal nås, må bygninger, tekniske anlegg, utstyr/inventar og mennesker/struktur ses i sammenheng. Det vil derfor bli gjennomført en organisasjonsutviklingsproess (OU-prosess) parallelt med og samtidig med planlegging, prosjektering og bygging av Nye SiA. Som en del av dette arbeidet vil også implementering av IKT og digitalisering av sykehuset inngå. Prosessene skal forankres i sykehuset. Version 1.00 Dato: Side 13

Nye Ahus HOVEDFUNKSJONSPROGRAM. (HFP Rev. 4.0)

Nye Ahus HOVEDFUNKSJONSPROGRAM. (HFP Rev. 4.0) Prosjekt: Nye Ahus Tittel: HOVEDFUNKSJONSPROGRAM (HFP Rev. 4.0) 02 For godkjenning 20.08.03 JH DB EISK 01 Sidemannskontroll 10.07.03 JH DB EISK Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 3. september 2003 Styresak nr: 077/03 B Dato skrevet: 25.08.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik/Hans Stenby Vedrørende: Påbygg 2000

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Styremøte i Helse Møre og Romsdal 9.mars 2016 Bjørn Remen, prosjektdirektør Pål Ingdal, prosjektleder SNR Akuttsykehus på Hjelset

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase Sammendrag: Rapport fra revidert konseptfase foreligger med anbefaling om videreføring

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

NYE K-FLØY etasje for etasje

NYE K-FLØY etasje for etasje NYE K-FLØY etasje for etasje Nye K-fløy Nye K-fløy, også kalt behandlingsfløyen, rommer det meste av sykehusets poliklinikker, dagbehandling og operasjonsstuer. Dette er en guide over funksjonene i K-fløy.

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: Saksbehandler/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 18.4.2011 Styresak 47-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Revisjon nr. 4 20.1.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av arealbehov i ulike scenarier

Revisjon nr. 4 20.1.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av arealbehov i ulike scenarier Revisjon nr. 4 20.1.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 FAS 1.11.11 1 Justeringer etter Oppdragsgivers gj.gang FAS 14.11.11

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet NSH SEMINAR 15.03.02 TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet SIVILARKITEKT MICHAEL RAMM ØSTGAARD 1 Innledning Formålet med seminaret er å drøfte fleksibilitet og tilpasningsevne

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020 VEDLEGG TEGNINGER OG ILLUSTRASJONER Februar 2012 AREALPLAN HELSE FONNA Tegningsliste: Tegningsliste.xlsx 01.02.2012 Tegningsnr. Tittel Tegningstype PLAN A.H50.001 HAUGESUND EKSISTERENDE BYGNINGER ILLUSTRASJON

Detaljer

HAUGESUND SJUKEHUS HELSE FONNA HF DELFUNKSJONSPROGRAM 17.12.2015 REV DATO BAKGRUNN FOR REVISJON UTARB. AV KONTR. AV GODKJ. AV

HAUGESUND SJUKEHUS HELSE FONNA HF DELFUNKSJONSPROGRAM 17.12.2015 REV DATO BAKGRUNN FOR REVISJON UTARB. AV KONTR. AV GODKJ. AV HAUGESUND SJUKEHUS HELSE FONNA HF DELFUNKSJONSPROGRAM 17.12.2015 REV DATO BAKGRUNN FOR REVISJON UTARB. AV KONTR. AV GODKJ. AV 0 17.12.2015 Endelig DFP AP, NR, LAA, MAA ALP LMN s. 1/100 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger Direktøren Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2011/1888 Dato: 28.09.2011 Dokumenter i saken:

Detaljer

Narvikregionen Næringsforening

Narvikregionen Næringsforening Narvikregionen Næringsforening Bygg- og renoveringsprosjekter i UNN 2013-2025 Narvik, 30. mai 2013 Gina Marie Johansen,drift- og eiendomssjef UNN stor eiendomsforvalter UNN 270 000 m2 formålsbygg 400 boenheter

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025.

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Presentasjon ved Cathrine M. Lofthus og Andreas Moan Prosjektdirektør dr. med. Sammenheng helhetlig plan og arealutviklingsplan

Detaljer

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Momentum Arkitekter 1AS Innledning Tidligere prosjektfaser Funksjonsprosjekt Fremdrift Brukersamarbeid i MVG Momentum Arkitekter 2AS Tidligere

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Direktøren Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Saksbehandler: Randi Marie Larsen Øystein Reksen Johansen Saksnr.: 2012/1365 Dato: 12.03.2015

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring

Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring Vi planlegger for framtiden Vi har mange gamle og uhensiktsmessige bygg Dårlig tilrettelagt for god pasientomsorg Dårlig fysisk arbeidsmiljø

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: Tentativ fremdriftsplan SAK 72/2011: BESLUTNINGSSAK Del I: UT AV

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den 23.10.2012 Kirurgisk aktivitet i HMR i 2011. 12000 10000

Detaljer

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Journalført i Public 360 Fra: Ruth Torill Kongtorp Sendt: 6. april 2016 15:35 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF vedrørende kapasitetstilpasninger

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober)

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Totale heldøgnopphold somatikk SUS: 35 601 Antall pasienter heldøgnopphold har en rimelig lik fordeling mellom divisjonene. Totale DRG poeng heldøgnopphold

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 Side 1 av 6 1. Fremdrift Rapporten dekker perioden 30.04.11 til 31.08.11. Det er forutsatt at prosjektet gjenomføres i henhold til

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune er tilfreds med styringsgruppen for forprosjektet sitt vedtak av 22. januar 2016.

SAKSFREMLEGG. Alta kommune er tilfreds med styringsgruppen for forprosjektet sitt vedtak av 22. januar 2016. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/641-1 Arkiv: H10 &30 Saksbehandler: Kenneth Johansen Sakstittel: ALTA NÆRSYKEHUS - FORPROSJEKT Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 22 06 73 00 (Oslo) 40 00 25 90 (Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007. NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007. NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010 Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007 NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010 Lier 21.725 Røyken 17.280 Hurum 8.799 = 47.804 Sande Svelvik 14.181

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Stor takk til Dorte Hansen fra DH Consult Storkjøkkenrådgivning og til Informasjonsdirektør Anne Beate Hovind ved Nye Ahus for hjelp og bidrag til foredraget. Nytt universitetssykehus

Detaljer

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF PB 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Telefon: 991 51 874 Dato: 12/00450-4 11/08513-12 Helle D. Gjetrang e-post: helle.gjetrang@ahus.no 19.8.2014 Foreløpig tilbakemelding

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

AVTALE. Ut- og innfasing av pasientstrømmer. Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF

AVTALE. Ut- og innfasing av pasientstrømmer. Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF AVTALE om Ut- og innfasing av pasientstrømmer Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF AVTALE mellom 1. AVTALEPARTENE 1.1 Partene Navn: Oslo Universitetssykehus HF Org.nr.: Adresse: heretter kalt OUS

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Velkommen som hospitant

Velkommen som hospitant Velkommen som hospitant Innhold 1. Velkommen som hospitant ved Haraldsplass Diakonale Sykehus... 2 2. Medisinsk klinikk... 2 Akuttmottaket og observasjonsposten... 2 Slagposten... 2 Hjerte / lungepost...

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Teknologi, prosesser og mennesker i tett samspill. Mariann Hornnes Direktør Senter for e-helse, IKT og medisinsk teknisk utstyr

Teknologi, prosesser og mennesker i tett samspill. Mariann Hornnes Direktør Senter for e-helse, IKT og medisinsk teknisk utstyr Teknologi, prosesser og mennesker i tett samspill Mariann Hornnes Direktør Senter for e-helse, IKT og medisinsk teknisk utstyr 2 Helsevesenets oppgaver Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Opplæring

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2013

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2013 Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 14-2014 Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer