Fylkeskommunenes ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkeskommunenes ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse"

Transkript

1 Fylkeskommunenes ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse Utredningsrapport Utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Østfold fylkeskommune, Østfold analyse, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helse- og omsorgsdepartementet. Overlevert Regionalsjefskollegiet i Kommunenes Sentralforbund april 2011

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Målsetning og mandat Sentrale begreper Lovgrunnlaget Folkehelseloven Forslag til ny folkehelselov Oversiktsansvaret i fylkene Formål og bruksområder Generelt om innhold og oppbygning av et oversiktsdokument Geografisk nivå Frekvens Aldersgrupper Presentasjon og formidling av kunnskap Tilgjengelige nasjonale kilder til folkehelsedata Helseregistre Helseundersøkelser Andre offentlige statistikkilder Andre kilder til kunnskap Befolkningsundersøkelser i fylkene Status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter En felles lest for befolkningsundersøkelser i fylkene Tilleggsspørsmål Kompetanse, roller og samarbeid Samarbeid og ansvarsfordeling Kompetanse Økonomiske og administrative konsekvenser Videre oppfølging...16 Vedlegg 1: Lovverk...18 Vedlegg 2: Mandat...19 Vedlegg 3: Helseprofil internasjonal definisjon...20 Vedlegg 4. Oversikt over helseundersøkelser og sentrale helseregistre i Norge...21 Vedlegg 5: Forslag 1 til indikatorer som kan inngå i oversikt...24 De viktigste folkehelseutfordringene med fokus på sykdoms-/helsetilstander eller påvirkningsfaktorer som er alvorlige og rammer mange Vedlegg 6: Forslag 2 til indikatorer som kan inngå i oversikt...26 Vedlegg 7: Kartlegging i fylkene...28 Vedlegg 8: Fylkesvise helseundersøkelser voksne. Forslag til spørreskjema Vedlegg 9: Fylkesvise helseundersøkelser ungdom. Forslag til spørreskjema

3 Sammendrag Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer for helse i fylket, jf. 4 i Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Dette utredningsnotatet er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har vurdert behovet for data knyttet til denne oppgaven: hva som kan dekkes gjennom eksisterende data på nasjonalt nivå, og forslag til supplerende fylkesvise befolkningsundersøkelser. Utgangspunktet er fylkeskommunenes ansvar for å ha nødvendig oversikt i eget fylke. Arbeidet har samtidig vært påvirket av forslaget til ny folkehelselov som ble sendt på høring i oktober 2010, der folkehelsearbeidet på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå foreslås samordnet, og der ikke minst kommunenes tilsvarende ansvar for å ha oversikt tydeliggjøres. Mange sentrale avklaringer vil trolig komme gjennom ny folkehelselov når denne blir vedtatt, sannsynligvis i løpet av Arbeidsgruppen er kommet fram til noen anbefalinger, og foreslår også oppfølgingspunkter i det videre arbeidet med å konkretisere lovkravet. Kravet til oversikt gjelder både helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Hele befolkningen bør dekkes og data bør presenteres så finmasket som mulig uten at det går ut over validitet eller personvernhensyn. Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternative forslag til viktige indikatorer og temaområder som bør inngå i en oversikt. Innholdet i oversikten skal være egnet som grunnlag for planstrategier og folkehelsetiltak. Det er spesielt viktig at man har kunnskap om påvirkningsfaktorer for helse som reelt kan påvirkes gjennom konkrete tiltak. For å sikre et sammenlikningsgrunnlag må oversiktene til en viss grad standardiseres, men i tillegg bør det være rom for regionale tilpasninger og tillegg ut fra fylkenes særegne behov og prioriteringer. Det er også viktig å finne en god presentasjonsform for oversikten for at den skal bli forstått og opplevd som nyttig og relevant for den videre prosessen. For felles indikatorer vil det være hensiktsmessig å utforme en nettbasert løsning der nasjonale data gjøres tilgjengelig, sammen med verktøy for analyse og ulike presentasjonsformer. 1 Det finnes en stor mengde data fra nasjonale sykdoms- og helseregistre, helseundersøkelser og andre registre. På mange områder vil nasjonale data utgjøre et godt grunnlag for mange folkehelsetiltak lokalt. Imidlertid finnes det mange regionale ulikheter, og nasjonale data vil ikke fullt ut tilfredsstille lokale behov. Arbeidsgruppen mener at fylkesvise befolkningsundersøkelser er et viktig og nødvendig supplement til nasjonale kilder. For å sikre sammenliknbarhet er det viktig at gjennomføring av befolkningsundersøkelser standardiseres. Undersøkelser bør gjennomføres både blant unge og voksne. Arbeidsgruppen anbefaler at alle fylker tar i bruk et felles spørreskjema (basismodul). Et forslag til basismodui er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og vedlagt dette dokumentet. I tillegg kan de enkelte fylkene legge til supplerende spørsmål i henhold til egne behov, noe som kan være viktig med tanke på regionale tilpasninger og muligheter for tiltak. Som nevnt over bør oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer ikke ses isolert i et fylkeskommunalt perspektiv, men i sammenheng med kommunenes tilsvarende behov for lokal oversikt og ikke minst fylkeskommunenes ansvar for å understøtte kommunene. Oversikten kan med fordel utarbeides i et samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Oppgaven krever ressurser og kompetanse innen statistikk og metode, blant annet for å sikre faglig forankret tolkning og formidling av innholdet i oversikten. 1 Vil naturlig sees i sammenheng med Folkehelseinstituttets oppdrag 2011 om å gjøre nøkkeltall tilgjengelig for kommunene. 3

4 Dokumentet henviser fortløpende til utdypende informasjon i vedlegg. Her ligger blant annet mandat for arbeidsgruppen og et sammendrag av kartleggingen av arbeidet med helseprofiler i fylkene. Utkast til indikatorer/temaer er alternativt listet opp i vedlegg 5 og 6. Indikatorene bør konkretiseres ytterligere i et oppfølgende arbeid, sammen med en vurdering av behov for kompetanse og ressurser og hvordan arbeidet skal organiseres i fylkene. Statlige helsemyndigheter vil følge opp konkretiseringer rundt befolkningsundersøkelser og tilgjengeliggjøring av statistikk. Arbeidsgruppen ser at det er flere problemstillinger som bør utredes ytterligere. Utredningsnotatet kan benyttes som grunnlag for videre diskusjoner nasjonalt og regionalt.. Målgruppene for notatet er regionalsjefskollegiet i KS, fylkeskommunene, samt relevante statlige og regionale aktører. Arbeidsgruppen overleverer notatet til KS og Helsedirektoratet for videre distribusjon til fylkeskommuner, fylkesmenn og andre aktuelle mottakere. Oppfølginger må drøftes videre på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. 4

5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Fylkeskommunene har fra et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid, herunder å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer for helse i fylket, jf. 4 i Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Det er bred enighet mellom fylkeskommunene, Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Helsedirektoratet 2 om viktigheten av å konkretisere ansvaret for å ha regional oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer, i tillegg til å synliggjøre behovet for nasjonal understøttelse. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet i brev av tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for data, avklare hva som allerede kan dekkes gjennom de data som innsamles på nasjonalt nivå, og lage et forslag til en felles lest for eventuelle fylkesvise befolkningsundersøkelser. Arbeidsgruppen har gjennomført 8 møter i perioden februar 2010 til januar 2011, og har bestått av følgende medlemmer: Ole Trygve Stigen (leder) (Helsedirektoratet), Odd Roald Andreassen (Østfold fylkeskommune), Hanne Mari Myrvik (Nordland fylkeskommune), Kjell Rennesund (Østfold analyse), Pål Kippenes (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Arne- Marius Fosse (Helse- og omsorgsdepartementet), Else-Karin Grøholt (Folkehelseinstituttet) og Heidi Fadum (Helsedirektoratet). Linda Haugan (Helsedirektoratet) og Asle Moltumyr (Helsedirektoratet) deltok på de første møtene. Innholdet i denne rapporten er basert på innspill fra de enkelte deltakerne i arbeidsgruppen, men representerer ikke offisielle standpunkter fra deres respektive organisasjoner. Det er tatt utgangspunkt i 4 i Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (Vedlegg 1). Parallelt har det foregått andre prosesser av relevans for arbeidet som arbeidsgruppen har måttet forholde seg til, bl.a. lansering av forslag til ny folkehelselov 3 høsten 2010 og Helsedirektoratets Utviklingstrekkrapport 2010 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 4. Ny folkehelselov vil omfatte alle forvaltningsnivåer og vil erstatte Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Målsetning og mandat Arbeidsgruppens målsetning har vært å lage et utredningsnotat om oppfølging av fylkeskommuners ansvar for oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer, herunder å vurdere hvordan oversikten også kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene etter plan- og bygningsloven. Det har vært ønskelig at notatet kan være et bidrag til hvordan fylkeskommunenes nye oppgave mest hensiktsmessig kan løses. Arbeidsgruppen utformet selv et mandat for arbeidet (Vedlegg 2), og la til grunn at utredningsnotatet skulle belyse: 1) status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter, herunder datagrunnlaget og bruken av dataene i fylkene 2) framtidig behov for data og bruksområder, herunder å vurdere felles indikatorsett for fylkene (og kommunene) 3) hvordan oversikten kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene, samt for egen virksomhet 2 Konklusjon fra møte på Gardermoen og fra regionalsjefsmøtet i KS

6 4) prosessuelle krav og presentasjonsform 5) modeller for innhenting, bearbeiding og analyse av data 6) ansvarsfordeling mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå 7) økonomiske og administrative konsekvenser Underveis i arbeidet har det vist seg at dette mandatet har vært svært ambisiøst. Arbeidsgruppen har måttet foreta en prioritering av temaer/oppgaver. De elementer av oppdraget som ikke er tilstrekkelig utredet i henhold til ovenstående mandat vil måtte følges opp i etterkant Sentrale begreper Oversikt. Betegnelsen oversikt er generelt karakterisert som å ha kunnskap, viten, overblikk - gjerne i form av en kortfattet framstilling av hovedtrekkene i noe 5. Flere begreper har vært anvendt i forhold til oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, eksempelvis helseoversikt, fylkeshelseprofil m.v. I dette notatet brukes begrepet oversikt om fylkeskommunenes (dels kommunenes) oversiktsansvar. Befolkningsundersøkelse. Begrepet brukes om befolkningsrepresentative fylkesundersøkelser om helse og påvirkningsfaktorer Helsebegrepet og helsetilstand. WHO definerer helse som en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter 6. Peter F. Hjort (1982) definerer helse som det å ha ressurser til å mestre hverdagens krav. Innenfor den engelskspråklige terminologien skilles det mellom disease, illness og sickness i tilnærmingen til helse. Den biomedisinske tilnærmingen, disease, har organismen i sentrum og fokuserer på avvik fra normale kroppslige funksjoner. Begrepet illness viser til en psykologisk tilnærming, og fokuserer på subjektiver erfaringer og plager. Sickness relaterer til sosiale forhold ved helse knyttet til evnen og kapasiteten til å fungere i samfunnet. Påvirkningsfaktorer. Alt som påvirker helsen positivt eller negativt kan betegnes som påvirkningsfaktorer. Positive helsefaktorer bidrar til at folk opprettholder god helse, mens risikofaktorer kan skape helseproblemer eller sykdommer som det er mulig å forhindre (Whitehead og Dahlgren 2006 Del 2: 27). Sosiale påvirkningsfaktorer er definert som the conditions in which people are born, grow, live, work and age, including the health system 7 (se figur 1). Biologiske risikofaktorer, (eksempelvis høyt blodtrykk eller høyt kolesterol) vil av noen defineres som helseutfall (helsetilstand) og ikke som påvirkningsfaktorer. 5 begge lest lest

7 Figur 1: Faktorer som påvirker helse. Dahlgren og Whitehead Lovgrunnlaget 2.1. Folkehelseloven Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (Vedlegg 1) sier følgende om ansvar for oversikt i fylket: 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. Når det gjelder fylkeskommuners ansvar for nødvendig oversikt, er det beskrevet at begrepet nødvendig må sees i forhold til formålet (Ot.prp. nr. 73: 25 8 ). I Ot.prp. nr. 73 er det videre vist eksplisitt til en rekke underformål som fylkeskommuners oversikt er forventet å bli relatert til. Følgende hovedområder er nevnt: 1) Regional planlegging og utvikling (regional planstrategi, regionale planer, strategiutvikling og helsekonsekvensvurderinger mv. knyttet til årsaker og variasjoner når det for eksempel gjelder forskjeller i levekår og miljøforhold) 2) Fylkeskommunens forvaltning og tjenesteyting, for eksempel tannhelsetjenesten (kunnskap om tannhelsen i befolkningen og om forhold som påvirker tannhelsen, for eksempel hva som tilbys av sunn/usunn mat og drikke i kantine, automater mv.), videregående skole (frafall, miljørettet helsevern og levevaner), samferdsel (trafikkulykker, støy, luftforurensning, barriereeffekter mv), næringsutvikling (sysselsetting, arbeidsliv), mv. 8 7

8 3) Veiledning til kommunene jf plan- og bygningsloven (veilede i planarbeid, formidling av plan- og styringsrelevante data til kommuner med utgangspunkt i nasjonale og regionale oversikter) 2.2. Forslag til ny folkehelselov Fylkeskommunens ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer videreføres gjennom 21 i forslag til ny folkehelselov (Vedlegg 1). I høringsnotatet til ny folkehelselov 9 stilles det krav til hvordan fylkeskommunenes arbeid med oversikter skal gjøres. Oversikten skal være skriftlig, identifisere utfordringer, konsekvenser og årsaksforhold, og det er foreslått at en drøfting av fylkets utfordringer skal inngå i regional planstrategi. Fylkeskommunen skal innhente opplysninger fra statlige helsemyndigheter og kommunene. Fylkeskommunen er ikke i selve lovteksten pålagt å produsere data selv, med unntak av kravet om å ha kunnskap fra deler av fylkeskommunens egen virksomhet med betydning for folkehelsen. I forslagets 21 heter det imidlertid at departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser (vår understrekning), og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. Det er ikke stilt eksplisitte krav til at noen befolkningsgrupper skal fokuseres særskilt eller hvor ofte en oversikt skal utarbeides. En antydning, ev. som et minimumskrav, er at det bør skje i forbindelse med regional planstrategi hvert fjerde år. Lovforslaget omhandler også kommunenes ( 5) og statlige helsemyndigheters ( 22-24) ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen. 3. Oversiktsansvaret i fylkene I det følgende omtales formål, overordnet oppbygning og forslag til innhold i en fylkeskommunal oversikt. En nærmere konkretisering av det totale innhold i oversikten for å møte lovkravet vil imidlertid være et tema for videre oppfølging. Det vil også være behov for å utvikle presentasjonsverktøy samt kompetanseprogrammer knyttet til analyse og planarbeid. Arbeidsgruppen legger til grunn at fylkeskommunen har et betydelig behov for data, særlig i forhold til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Formål og bruksområder Hovedformålet med utarbeidelsen av en oversikt i tråd med folkehelselovens 4 er å danne grunnlag for folkehelsearbeidet i fylkene, herunder knyttet til regional planlegging og utvikling, fylkeskommunens egen forvaltning og tjenesteyting, samt veiledningsoppgaven overfor kommunene. Dette kan ses på som et prosessuelt krav ved at folkehelsearbeidet skal være regionalt tilpasset, basert på kjennskap til utfordringsbildet i fylket, og ikke bør skje tilfeldig eller ensidig i lys av nasjonale føringer. Oversikt kan videre ha flere nyttige bruksområder som å: a) Sette dagsorden regionalt og lokalt b) Bidra til kommuners behov for oversikt, herunder planlegging og lokal utvikling, kommuners egen forvaltning og tjenesteyting c) Danne grunnlag for samarbeid og partnerskap i forhold til arbeidsliv, kompetanse- og utdanningsinstitusjoner 9 8

9 d) Aggregering av data til nasjonalt nivå. Oversikter vil være nyttige som innspill til nasjonale analyser. Dersom alle fylkeskommunene gjennomfører jevnlige befolkningsundersøkelser etter samme modell vil dataene kunne vise utviklingstrekk nasjonalt e) Forskning. Resultater fra befolkningsundersøkelser i fylkene vil være et egnet utgangspunkt for forskning, blant annet gjennom å være hypotesegenererende, selv om dette ikke er tenkt å være et hovedformål. For videre sammenheng mellom oversiktsarbeidet og anvendelse av informasjonen henvises til diskusjonsnotatet Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet for en nærmere drøfting av fylkeskommunens roller og ansvarsoppgaver Generelt om innhold og oppbygning av et oversiktsdokument I forslag til ny folkehelselov foreslås det at oversikten skal være skriftlig, både for fylkeskommuner og kommuner. I et slikt dokument bør en innledningsvis gjøre rede for det generelle bildet i fylket i forhold til befolkningssammensetning og -utvikling, bosetning, næring, infrastruktur, samt fysiske og sosiale miljøforhold. Her bør både nåsituasjonen og utviklingstrekk beskrives. Videre bør den gi opplysninger om helsesituasjon og -utvikling, herunder forventet levealder, sykelighet og dødelighet. Et sentralt tema i oversikten bør være positive og negative påvirkningsfaktorer for helse, og utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Aktuelle tema er levekår, livskvalitet, sosiale forhold, risikofaktorer mv. Det er viktig at demografiske utviklingstrekk diskuteres opp mot trender i helseutvikling og levekår i befolkningen slik at sammenhengen mellom disse blir tydeliggjort. Oversikten bør utarbeides på grunnlag av ulike typer datakilder, herunder helseregistre, befolkningsrepresentative helseundersøkelser og andre registre. Det vises til nærmere utdyping i kapittel 4. Som et minimum bør oversikten baseres på nasjonale data, og den bør inneholde noen sentrale indikatorer med data på fylkes- og kommunenivå. I tillegg foreslår arbeidsgruppen at alle fylkeskommuner gjennomfører egne befolkningsundersøkelser. Disse bør gjøres over felles lest med utgangspunkt i en basismodul (se kap. 2.2, og videre i kap. 5). Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternative forslag til viktige indikatorer og temaområder som bør inngå i en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og en rekke synspunkter har kommet frem. En slik temaliste vil aldri være et statisk produkt, men vil fortløpende være gjenstand for endringer som følge av nye satsingsområder og nye folkehelseutfordringer. To av forslagene som har vært diskutert presenteres som vedlegg til denne rapporten. Forslaget i vedlegg 5 favner over de viktigste folkehelseutfordringene vi har i dag og har fokus på sykdoms-/helsetilstander eller påvirkningsfaktorer som er alvorlige og rammer mange (et folkehelseproblem). Forslaget i vedlegg 6 er blant annet basert på Kommunehelseprofiler (http://www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler), -Healthy Cities Health Profile (http://www.euro.who.int/ data/assets/pdf_file/0009/101061/wa38094ci.pdf) og - Folkehelsepolitisk Rapport 2010 (Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller). De to konkrete forslagene har noe ulikt fokus, samtidig som mange av temaområdene er overlappende. Kunnskap fra fylkeskommunens egen virksomhet og tjenesteyting er mangelfullt i begge. Det kan også være andre viktige mangler, men arbeidsgruppen har funnet det utfordrende å finne indikatorer som er gode og tilstrekkelige uten at listen blir lang 9

10 og krevende å håndtere. Det er spesielt viktig å prioritere data/kunnskap som har relevans i forhold til hva fylkeskommunen har virkemidler til og kan påvirke. Hvis en skal ha et sammenlikningsgrunnlag mellom fylkene og over tid er det viktig at (deler av) innholdet i oversiktene standardiseres, og at det etableres et felles system for presentasjon og tilgjengeliggjøring av innholdet. For øvrig må det være rom for regionale tilpasninger ut fra egne behov og regionalpolitiske prioriteringer. En konkretisering av oversiktsinnholdet, for eksempel gjennom etablering av standardiserte indikatorer (kjernedata), vil uansett være en oppgave for videre oppfølging av bl.a. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og regionene, jf. avsnitt 1.2 over Geografisk nivå Utgangspunktet for fylkeskommunenes oversikt vil være fylket som geografisk enhet. I dette vil inngå variasjoner innen fylket, evt. mellom kommuner. Ofte vil helseulikheter forekomme uavhengig av forvaltningsmessige grenser, og også på tvers av fylkesgrensene. Jo mer finmasket oversikten er, jo mer øker risikoen for å komme i konflikt med personvernhensyn. For små enheter gir også redusert kvalitet (validitet) av tallmaterialet. For en del data vil selv kommunenivå utgjøre for liten enhet. Det er viktig å tilstrebe en balanse mellom disse ulike hensyn Frekvens Deler av oversikten som er basert på nasjonale data bør revideres årlig for å være mest mulig aktuell. Det anses som hensiktsmessig at dette gjøres i forbindelse med årlig gjennomgang av status for folkehelsearbeidet i fylket. Data fra eventuelle befolkningsundersøkelser inkluderes når de foreligger (se kapittel 5.2) Aldersgrupper Oversikten bør ta sikte på å dekke hele befolkningen. Det er likevel noen overgangsfaser hvor det vil være spesielt viktig med kunnskap, for eksempel overgang fra grunnskole til videregående opplæring, overganger mellom studenttilværelse, arbeidsliv og pensjonisttilværelse. Barn og unge er definert som satsningsområde i mange fylker, og temaet bør ha en sentral plass i fylkenes oversikter. Økt levealder gir en rekke utfordringer i helsetjenesten, men et økende antall friske eldre bør representere en viktig målgruppe og ressurs Presentasjon og formidling av kunnskap Prosessen rundt utarbeidelse av oversikten, med analyse og tolkning av årsakssammenhenger, vil kunne bidra til å løfte folkehelsearbeidet og synliggjøre situasjonen og utfordringene mot politisk nivå. Fylkeskommunen bør presentere data og tilrettelegge på en slik måte at fylkespolitikere og kommunepolitikere effektivt kan få et overblikk over utfordringer og muligheter. Gode presentasjonsformer vil lette forståelsen og gi bedre mulighet for å se sammenhenger og stimulere til videre prosesser. For felles indikatorer på fylkes-/kommunenivå vil det være hensiktsmessig med en fremtidsrettet nettbasert løsning der relevante nasjonale data publiseres og gjøres tilgjengelig. Data bør kunne fremstilles på ulike måter gjennom en kombinasjon av kart, figurer og tabeller. Det er en fordel hvis en slik nettløsning gir mulighet for å legge inn både 10

11 tallmateriale og beskrivende tekst og at dette enkelt kan skrives ut for den enkelte fylkeskommune/kommune. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid med Helsedirektoratet arbeide videre med nye løsninger for tilgjengeliggjøring og presentasjon av statistikk. 4. Tilgjengelige nasjonale kilder til folkehelsedata I folkehelsearbeidet er det behov for informasjon som omfattes av helseopplysninger, og informasjon knyttet til faktorer som påvirker helsen, jf tidligere omtale av helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Informasjon om forhold som påvirker helsen relatert til fylkeskommuners rolle som regional utviklingsaktør og det brede folkehelsearbeidet som krever tverrsektoriell og nivåovergripende innsats, vil være avhengig av informasjon fra flere sektorer utenfor helsesektoren Helseregistre Helseregister er en fellesbetegnelse på flere ulike typer datasamlinger som inneholder helseopplysninger. Noen er nasjonale, andre lokale. Noen har personidentifiserbare opplysninger mens andre er helt anonymiserte. Sentrale helseregistre er landsdekkende og det kan pålegges meldeplikt til dem. I noen tilfeller er de personidentifiserbare. De sentrale registrene brukes i første rekke til helseovervåking, forskning, kvalitetsforbedring av helsetjenester, administrasjon og styring. Det finnes 14 sentrale helseregistre i dag, hvorav Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike. Data fra helseregistre kan oppgis på fylkes- og kommunenivå (med forbehold om tilstrekkelig kommunestørrelse). Fra registerdata er det teknisk mulig å fremstille tall på de aldersgrupper en ønsker. Sentrale helseregistre 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister (MFR) 3. Kreftregisteret 4. Norsk pasientregister (NPR) 5. Reseptbasert legemiddelregister (NorPD) 6. Register for svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 7. Forsvarets helseregister 8. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkoloseregisteret 9. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) 10. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 11. Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) 12. Pseudonymt register for pleie- og omsorgssektoren (IPLOS) 13. Reseptformidleren 14. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å kvalitetssikre behandling, men de brukes også til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter. Bare noen få er landsdekkende. Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre, hvorav tolv har offisiell 11

12 status som nasjonale. Cerebralpareseregisteret, Norsk diabetesregister for voksne og Norsk hjerneslagregister er eksempler på slike registre 10. Data fra sentrale sykdoms- og helseregistre kan ikke fullt ut tilfredsstille myndighetenes behov for overvåkingsdata. Det mangler for eksempel sentrale registre over mange viktige sykdomsgrupper. Norsk pasientregister kan gi viktige opplysninger om forekomst av tilstander som krever behandling i sykehus eller hos spesialist, men mangler data på andre helseproblemer som normalt bare krever behandling hos allmennlege. I tillegg er det ingen registre som samler inn opplysninger om viktige risiko- og beskyttende faktorer for sykdom og død Helseundersøkelser Systematiske og repeterende helseundersøkelser er et viktig supplement til helseregistre. Det er gjennomført en lang rekke ulike helseundersøkelser i Norge (Vedlegg 3), hvorav noen gjentas med jevne mellomrom. Utvalgene i nasjonale helseundersøkelser vil imidlertid ofte ikke være store nok til å dele inn i mindre grupper etter alder og kjønn. Dataene kan heller ikke uten videre presenteres på kommunenivå. Landsrepresentative data fra helseundersøkelser kan matematisk omregnes ned på fylkes-/kommunenivå ut fra befolkningstall, men dette må gjøres med forsiktighet fordi man da må ta forbehold om regionale helseforskjeller. Helseundersøkelser kan deles inn i to typer: Intervju- og spørreskjemabaserte helseundersøkelser (Health Interview Surveys: HIS) og helseundersøkelser basert på fysiske målinger og biologiske prøver (Health Examination Surveys: HES). En HES-undersøkelse vil stille andre krav til personell og standardiserte målinger enn en HIS-undersøkelse, og vil derfor være mer ressurskrevende per deltaker. Helseundersøkelser som skal benyttes til helseovervåking bør ha en deltakerprosent som er høy og stabil, fordi representativitet i forhold til befolkningen er viktig Andre offentlige statistikkilder En rekke ulike institusjoner gjør tilgjengelig statistikk gjennom databaser og/eller publikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, Statens institutt for rusmiddelforskning, NAV, Helsedirektoratet, Miljødirektoratene, Statens vegvesen, Politiet, Transportøkonomisk institutt, Husbanken, m.fl. Det finnes ulike presentasjonsverktøy hvor data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser publiseres, som for eksempel Norgeshelsa 11 og Kommunehelseprofiler 12. Norgeshelsa presenterer statistikk på lands- og fylkesnivå, mens Kommunehelseprofiler presenterer statistikk på fylkes- og kommunenivå. En evaluering av kommunenes bruk av Kommunehelseprofiler fra 2008 (NIBR 13 ) viste at det savnes indikatorer om tema som sosial ulikhet i helse, miljørettet helsevern, fysisk aktivitet, ernæring og universell utforming, og at publikasjonsverktøyet ikke dekker kunnskapsbehovet kommuner med 3000 eller færre innbyggere har. 10 (http://www.fhi.no/dokumenter/72c770f4e6.pdf)

13 4.4. Andre kilder til kunnskap Kunnskap om helsetilstand bør suppleres gjennom kontakt med helsetjenesten, for eksempel gjennom samtaler med kommuneoverleger, helsesøstre eller andre som har god kunnskap og erfaring om befolkningens helse. Medvirkningsprosesser, bl.a. i forbindelse med kommune- og fylkesplanlegging kan også gi informasjon utover det som er tilgjengelig som objektiv statistikk. Særlig vil dette være en viktig bidragsyter til informasjon og kunnskap om påvirkningsfaktorer. Videre kan informasjon fra de regionale helseforetakene være en kilde til kunnskap om fordeling og prioritering mellom forebyggende og kurativ virksomhet. Universitetsmiljøer og andre forskningsmiljøer er andre viktige bidragsytere til informasjon og kunnskap. Når det gjelder kunnskap om påvirkningsfaktorer vil denne måtte fremstilles på flere ulike måter, dels i form av målinger og tall, dels i form av andre beskrivelser. Eksempler på numeriske oversikter kan være antall km gang- og sykkelveier, målinger av støy, radon og annen forurensning, antall og oversikt over frivillige organisasjoner, trafikkulykker med personskade, fallskader osv. Oppvekstmiljø, tilgjengelighet til friområder, universell utforming, lys og solforhold, områder med stor ulykkesrisiko m.m. vil være bedre egnet for verbale beskrivelser. Bruk av kart, fotografier og andre visuelle metoder vil ofte være gunstig, ikke minst i forhold til presentasjoner. 5. Befolkningsundersøkelser i fylkene I arbeidsgruppens arbeid med utredningsnotatet er det spesielt fylkesvise befolkningsundersøkelser som har vært drøftet (jf. forskriftshjemmelen i 4). Gjennomføring av slike befolkningsundersøkelser er foreløpig ikke pålagt, men arbeidsgruppen oppfatter at dette kravet trolig vil bli innført gjennom en egen forskrift, jf kap Lovteksten sier at fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over faktorer som kan påvirke helsetilstanden i fylket, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunale/regionale undersøkelser bør supplere registerdata og nasjonale tall der disse er utilstrekkelige for å få fram regionale profiler og trender Status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter En kartlegging av arbeidet med helseprofiler i landets fylkeskommuner våren 2010 viste at flere fylkeskommuner de senere årene har gjennomført fylkesvise spørreskjemabaserte befolkningsundersøkelser. I tillegg har noen utarbeidet rapporter basert på eksisterende data fra nasjonale undersøkelser og registre. Noen av disse er direkte sammenliknbare, andre ikke. Det er en således en utfordring at ulike befolkningsundersøkelser som hver for seg er grundige og gode, er gjennomført med ulike verktøy som vanskeliggjør sammenlikninger. Se vedlegg 7 for nærmere oversikt En felles lest for befolkningsundersøkelser i fylkene For å sikre sammenliknbarhet på tvers av geografi og tid vil det være en stor fordel om befolkningsundersøkelser i fylkene er standardiserte i innhold og metode. Dette innebærer blant annet at alle fylkene benytter et felles spørreskjema for noen sentrale temaområder (basismodul). Arbeidsgruppen har vurdert hvorvidt et felles spørreskjema bør bygge på en av de undersøkelsene som allerede er utført i fylkene, eller om det skal utarbeides et helt nytt 13

14 skjema. Det er enighet om at resultatene i stor grad ikke bare bør kunne sammenliknes med andre fylker i Norge, men også med andre land i den grad det er mulig. Vedlagt denne rapporten er forslag til felles lest spørreskjema for unge og voksne samt forslag til tilleggsspørsmål for eldre (se vedlegg 8 og 9). Spørreskjemaene er utarbeidet på bakgrunn av temalisten i vedlegg 5 og tar utgangspunkt i spørsmål som brukes internasjonalt. Ungdomsspørreskjemaet baserer seg i hovedsak på spørsmål hentet fra WHOs helsevaneundersøkelse som er gjennomført blant europeiske 11-, 13- og 15-åringer siden 1983 (lenke HEVAS-skjema), mens voksenskjemaet i hovedsak tar utgangspunkt i spørsmål fra the European Health Interview Survey (E-HIS) (http://www.ssb.no/emner/03/90/doc_200911/doc_ pdf). Noen spørsmål er også hentet fra tidligere fylkesundersøkelser i Norge. Spørreskjemaene er utarbeidet med henblikk på at dataene skal kunne kobles med andre registre for eksempel Statistisk sentralbyrås registre om sivilstatus, fødeland, utdanning, yrke osv. Da slipper man å bry respondentene med å spørre om dette. Dette krever imidlertid at man innhenter samtykke til å oppbevare personidentifiserbare data og samtykke til å koble dem til andre registre. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at undersøkelsene (både blant voksne og ungdom) primært gjøres personidentifiserbare. Det kan imidlertid vurderes å gjøre ungdomsundersøkelsen anonym. Da kan spørsmål som nå er utelatt, for eksempel spørsmål om kriminalitet og bruk av narkotika, tas med. Det anbefales at datainnsamlingen blant voksne tar utgangspunkt i selvadministrerende skjema som kan sendes i posten eller fylles ut på internett. Erfaringer fra tidligere befolkningsundersøkelser viser at det ofte er svært vanskelig å få god responsrate blant voksne yngre enn 35 år, og det anbefales derfor at undersøkelsene gjennomføres i aldersgruppen over 35 år. Det er viktig at resultatene fra de fylkesvise befolkningsundersøkelsene kan sammenliknes over tid og geografi. En måte å sikre dette på, er at én sentral institusjon står for den tekniske delen av innsamlingen slik at den blir standardisert (utvalgsprosedyre, design, utsending, dataregistrering mm). Dette må i så fall gjøres i nært samarbeid med fylkeskommunen. Spørsmål knyttet til den tekniske delen av undersøkelsene må imidlertid utredes nærmere. I denne omgang henvises det til kapittel 6 i FHI rapport 2005:3 Grunnlagsdokument for utforming av Nasjonal strategi for datainnsamling til helseovervåking basert på data fra helseundersøkelser (http://www.fhi.no/dokumenter/96e83e7fe0.pdf) samt kapittel 3.1 i rapporten fra EU prosjektet Feasibility of a European Health Examination Survey (http://www.ktl.fi/attachments/suomi/julkaisut/julkaisusarja_b/2008/2008b22.pdf) der dette er nærmere beskrevet. Når det gjelder ungdom er det naturlig å benytte skolen som arena for undersøkelsene. Siden det allerede gjennomføres mange undersøkelser i skolen bør en vurdere en samordning med eksisterende spørreundersøkelser, for eksempel Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse som allerede gjennomføres på gitte alderstrinn i skolen. 10. klasse er et egnet alderstrinn fordi elever på dette alderstrinnet selv kan gi samtykke til å være med i undersøkelsene. Hvis man skal undersøke yngre alderstrinn, kreves det i visse sammenhenger samtykke fra foreldrene, noe som erfaringsmessig reduserer deltakerprosenten i vesentlig grad. I tillegg representerer 10. klasse et skille mellom grunnskole og videregående skole, og dermed et viktig skille i ungdomsalderen. 10. klasse gir også en unik mulighet til å nå alle i en gitt aldersgruppe. Denne muligheten svekkes allerede fra første året på videregående skole. Omfang av undersøkelsene bør balansere mellom enkelhet (som gir større mulighet for god deltakelse og repetert gjennomføring), og tilstrekkelig bredde. Undersøkelsene bør ikke være 14

15 for ressurskrevende da dette vil gi økt risiko for lavere svarprosent, mangelfulle svar og øke risikoen for sosialt skjev deltakelse. Arbeidsgruppen anbefaler at de generelle befolkningsundersøkelsene i fylkene gjennomføres hvert 4. år, for eksempel i forbindelse med regional planstrategi. Det er lite sannsynlig at det finner sted store endringer innenfor denne tidsrammen, men lokale tilpasninger kan vurderes for eksempel innenfor deler av materialet. Helseundersøkelser basert på fysiske og biologiske prøver (HES) gir viktig informasjon om helsetilstanden, men er langt mer ressurskrevende enn spørreskjemabaserte undersøkelser. Arbeidsgruppen anbefaler derfor ikke at HES inngår som del av en felles lest for befolkningsundersøkelser i fylkene. Arbeidsgruppen anbefaler at HES i stedet gjennomføres i mindre landsrepresentative utvalg med jevne mellomrom Tilleggsspørsmål En felles basismodul for befolkningsundersøkelser vil bidra til å identifisere hovedutfordringer. I tillegg kan de enkelte fylkene legge til supplerende spørsmål i henhold til lokal kunnskap, politikk og egne satsingsområder. Noen fylker vil kanskje også ønske å videreføre allerede etablerte spørsmål eller gå mer detaljert inn i enkelte av temaområdene som berøres i basismodulen. Det er viktig at kvalitetssikrede spørsmål benyttes der dette er mulig. Innhold og omfang av tilleggsspørsmål i undersøkelsen bør imidlertid veies opp mot betydningen av at det ikke skal være for krevende for respondentene å delta, jf behovet for å opprettholde en stabil svarprosent i undersøkelsene. Som tidligere nevnt bør valg av tema også for tilleggsspørsmål vinkles mot det som er viktig for konkrete handlingsprogrammer og politikk fremfor ren akademisk interesse. 6. Kompetanse, roller og samarbeid 6.1. Samarbeid og ansvarsfordeling Fylkeskommunal oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer bør på ulike måter ses i sammenheng med kommunenes tilsvarende behov for lokal oversikt. De fleste sett av data som er nyttige for fylkeskommunens oversikt er også sentrale for kommunene og vise versa. Skal fylkeskommunen kunne utøve sin rådgivende funksjon overfor kommunene, samt gjennomføre arbeidet på en kostnadseffektiv måte, vil det trolig være hensiktsmessig å samordne aktivitetene enten fylkesvis eller regionvis innen fylkene. Utviklingen av oversikter kan med fordel foretas som del av partnerskapssamarbeidet med kommunene. Også statlige aktører som fylkesmannsembetene og Helsedirektoratet bør følge og ta del i dette arbeidet. Et gjensidig, løpende og likeverdig samspill mellom forvaltningsnivåene i dette arbeidet vil tilføre ytterligere kvalitet i oversikten, samt legge grunnlag for et fruktbart samarbeid rundt planlegging og iverksetting av viktige tiltak. I høringsutkastet til ny folkehelselov er det lagt vekt på at kommunale, fylkeskommunale og statlige aktører har ulike roller og oppgaver. Endelig ansvars- og rollefordeling blir trolig presisert når loven er endelig vedtatt. 15

16 6.2. Kompetanse Fylkeskommunens lovpålagte arbeid med å fremskaffe nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer krever kompetanse og ressurser. Oppgaven kan løses på mange måter og fylkeskommunene må ta aktivt stilling til organisering av arbeidet. Det er naturlig at landets fylkeskommuner samarbeider med hverandre om dette, ikke minst i lys av behovet for kvalitetssikring og sammenlikning av data, og analysen av de faktaopplysninger som kommer inn. Krav til fylkeskommunen om å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilsier at det er behov for relevant kompetanse lett tilgjengelig i fylkeskommunens egen organisasjon. Utfordringen for fylkeskommunen vil være å sikre et godt nok faglig miljø, både av hensyn til innholdet i oppgaven, og for å framstå som en attraktiv samarbeidspartner. Et godt fylkeskommunalt tilbud vil sikre gode samarbeidsforhold mellom de offentlige nivåene i fylket og synliggjøre fylkeskommunen på en god måte. Alle fylkeskommuner har behov for fagpersoner innen folkehelse med god forståelse for og kompetanse innen statistikk og metode, blant annet for å sikre faglig forankret tolkning og formidling av innholdet i oversikten. Det vil på den annen side være ressurskrevende for fylkeskommunene å bygge opp et eget fag-/forskningsmiljø som er i stand til helt på egen hånd å gjennomføre kvalitativt gode befolkningsundersøkelser, herunder analysedelen. Fylkeskommunene bør derfor vurdere å gjennomføre undersøkelser i samarbeid med egnede forskningsmiljøer, for eksempel nærliggende høyskoler eller universitet Økonomiske og administrative konsekvenser Det vil kreve betydelige administrative ressurser å håndtere oppfølging av lovens krav om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, gjennomføre egne fylkesundersøkelser, tolkning og formidling av innholdet i oversikter, samt understøtte og veilede kommunene. Dette er kapasitet mange fylkeskommuner mangler i dag. For å følge opp lovens intensjon på en forsvarlig måte er at nødvendig at det tilføres tilstrekkelig ressurser til arbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser er nært knyttet opp til behov for kompetanse. Fylkeskommunene og statlige instanser må prioritere denne oppgaven kompetanse- og ressursmessig. Hvis forskriftshjemmelen om å pålegge fylkeskommunene å gjennomføre befolkningsundersøkelser utløses, må økonomisk administrative konsekvenser utredes nærmere slik det ble lagt til grunn i Ot.prp. nr Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. 7. Videre oppfølging Nedenfor er det listet opp arbeidsgruppens forslag til elementer i det videre arbeidet med å konkretisere lovkravet. Utredningsnotatet gir noen anbefalinger og forslag til hvordan fylkeskommunenes arbeid med oversikter bør organiseres og gjennomføres. Noen problemstillinger forventes nærmere avklart i forbindelse med vedtak av ny folkehelselov. Oppfølgingspunkter: 1. Det bør nedsettes en ny arbeidsgruppe som konkretiserer nærmere det som bør være det totale innholdet i en oversikt, inkludert indikatorer fra fylkeskommunens egen virksomhet og hvordan disse kan registreres/samles ( fylkeskostra?), samt behov for gjennomføring av befolkningsundersøkelser. Arbeidet bør ses i sammenheng med oppdraget til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, jf. pkt. 4. Representanter for fylkeskommuner, ev. KS, fylkesmenn, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet bør delta i gruppen. 16

17 2. Fylkeskommunene bør drøfte behov for kompetanse og ressurser, hvordan arbeidet med oversikter skal organiseres, samt vurdere om det vil være hensiktsmessig å etablere et fagnettverk som kan samarbeide om oppgavene og utveksle erfaringer. 3. Helsedirektoratet viderefører diskusjoner med andre aktører/direktorat om samarbeid rundt gjennomføring av barne/ungdomsundersøkelser. Folkehelseinstituttet etablerer for øvrig i samarbeid med Helsedirektoratet et prosjekt i 2011 med formål 1) å definere og utvikle et sett med nøkkeldata som skal gjøres tilgjengelig for kommunene, jf. forslag til ny folkehelselov og 2) å definere og utvikle støttefunksjoner for kommuner og fylkeskommuner som gjør dem i stand til å beskrive helseutfordringene som forutsatt etter forslag til ny lov. Dette omfatter å vurdere ny (teknisk) løsning for tilgjengeliggjøring av data/statistikk samt beskrive arbeidsdeling og samarbeid mellom fylkeskommune, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Kontaktinformasjon ved spørsmål til utredningsnotatet: Pål Kippenes, Helsedirektoratet, Tlf: , Else-Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet, Tlf: , Hanne Mari Myrvik, Nordland Fylkeskommune, Tlf: , 17

18 Vedlegg 1: Lovverk Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folkehelseloven]. 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 2. Virkeområde Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet over fylkesgrenser. 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. 5. Ikrafttreden Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forslag til ny folkehelselov 21. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 20, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Oversikten skal blant annet baseres på; a. opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 24, b. kunnskap fra kommunene, jf. 4 tredje ledd, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen Oversikten skal være skriftlig og identifisere helseutfordringene i fylket, konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, herunder sosiale helseforskjeller. En drøfting av fylkets helseutfordringer skal inngå i regional planstrategi, jf. Plan- og bygningsloven 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. 18

19 Vedlegg 2: Mandat Mandat for prosjekt Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Organisatorisk forankring Bakgrunn for prosjektet Mål Tidsfrist(er) og ev viktige milepæler Omfang og avgrensning Rammebetingelser Ressurser Rapportering Fylkeskommunenes oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, fylkeskommunene, fylkesmannen, Helse- og omsorgsdepartementet Arbeidsgruppe: Odd Roald Andreassen, Østfold fylkeskommune, Hanne Mari Myrvik Nordland fylkeskommune og Kjell Rennesund, Østfold analyse, Pål Kippenes, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Arne-Marius Fosse, Helse- og omsorgsdepartementet, Else-Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet, Ole Trygve Stigen, Heidi Fadum, Linda Haugan og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet v/ole Trygve Stigen Prosjektet er forankret i avd. for lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av , 4. Et utredningsnotat om oppfølging av fylkeskommuners ansvar for nødvendig oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer er utarbeidet, herunder å ha vurdert hvordan oversikten også kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene etter plan- og bygningsloven. 5.2: Første arbeidsgruppemøte 24.3: Andre arbeidsgruppemøte April/mai: Drøfting av arbeidet i ulike fora Øvrige møter i arbeidsgruppa avtales underveis August/september: Ferdigstillelse Utredningsnotatet skal belyse 1) status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter, herunder datagrunnlaget og bruken av dataene i fylkene 2) framtidig behov for data og bruksområder, herunder å vurdere felles indikatorsett for fylkene (og kommunene) 3) hvordan oversikten kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene, samt for egen virksomhet 4) prosessuelle krav og presentasjonsform 5) modeller for innhenting, bearbeiding og analyse av data 6) ansvarsfordeling mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå 7) økonomiske og administrative konsekvenser Utredningsnotatet skal ligge til grunn for videre oppfølging av arbeidet. Prosjektet skal fokusere både på helsetilstand og påvirkningsfaktorer (herunder faktorer som kan skape eller opprettholde helseforskjeller i fylkene (kommunene). Prosjektmedarbeider i 1-2 mnd. i prosjektperioden. I tilknytning til arbeidsgruppemøtene. Dato og Initialer Ole Trygve Stigen,

20 Vedlegg 3: Helseprofil internasjonal definisjon WHO Healthy Cities i Europa har i nærmere 20 år arbeidet med helseprofiler. Formålet med helseprofilene har i utgangspunktet vært å danne basis for å kunne ivareta helse i planlegging. Helseprofiler er definert som: A city health profile is a public health report that brings together key pieces of information on health and its determinants in the city and interprets and analyses the information. The main function of the profile is to stimulate action that will improve health (WHO 1998). Videre heter det at det er no prescription for a city s health profile: each city will choose its topic. Følgende temaområder bør likevel vurderes: Demografi, helsestatus, livsstil, sosioøkonomiske forhold, fysisk miljø, ulikheter, fysisk og sosial infrastruktur og offentlig helsetjeneste og politikk (WHO 1995 og 1998, Webster and Lipp 2009). Healthy Cities Europe oppsummerer viktige aspekter ved helseprofiler på følgende måte: Hensikten med en helseprofil er primært å stimulere til handling for å bedre befolkningens helse. Helseprofilen bør fungere som en kilde til epidemiologisk informasjon. Selv om en helseprofil fortsatt bør inkludere tradisjonelle mål på helse og sykdom, bør den også inneholde om livsstil, fysisk, sosialt og økonomisk miljø og helsetilstanden i befolkningen. Populasjonen som er beskrevet i en helseprofil bør kunne identifisere seg med den. Helseprofilen bør danne grunnlag for tverrsektoriell handling, og den vil kun nå sitt fulle potensial hvis den gir informasjon og bidrag til planer (WHO 1998). Healthy Cities Europe har definert formålet med en helseprofil slik: 1. Et generelt formål er å gi et helhetlig bilde på helse og livskvalitet i et lokalsamfunn 2. Utarbeidelsen av en helseprofil er primært av praktiske hensyn, ikke forskning 3. Helseprofilen skal identifisere utfordringer i og styrker ved et lokalsamfunn 4. Den skal identifisere grupper med spesielle behov 5. Den skal danne grunnlag for prioritering innenfor planlegging 6. Den kan indikere potensialet for endring og forbedring 7. Den kan støtte målsetting 8. Den kan brukes til benchmarking og evaluering av praksis, politikk og tilbud/tiltak 9. Den gir input til demokratiske beslutningsprosesser ved at helse- og velferdstema gjøres synlige for innbyggerne (Niels Kr. Rasmussen, SIF Danmark) 20

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold 1. Hvorfor helseregistre? 2. Hvorfor modernisere helseregistre? 3. Utfordringer,

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for hva departementet

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Indikatorer for folkehelse

Indikatorer for folkehelse Fagseminar for PANDA og KOMPAS Indikatorer for folkehelse Et felles system for hele Norge? Kjell Rennesund Leder av Østfold analyse Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet 4. Oversikt over

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø 2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

KS - WORKSHOP HVORDAN KAN STATISTIKK FORSTÅS OG ANVENDES. Espen Karstensen Utviklingsavdelingen Lampeland, 9. april 2015

KS - WORKSHOP HVORDAN KAN STATISTIKK FORSTÅS OG ANVENDES. Espen Karstensen Utviklingsavdelingen Lampeland, 9. april 2015 KS - WORKSHOP HVORDAN KAN STATISTIKK FORSTÅS OG ANVENDES Espen Karstensen Utviklingsavdelingen Lampeland, 9. april 2015 Folkehelseoversikt og kommuneplaner Fireårig folkehelseoversikt skriftlig rapport

Detaljer

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune.

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Eigersund kommune ønsker å komme med følgende høringsuttalelse i forbindelse med Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen fra Helse-

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder 1 Fylkesmannen i Aust-Agder Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet i Gjerstad kommune Virksomhetens adresse: 4780 Gjerstad Tidsrom for tilsynet: 17.07.2014 23.12.2014 Kontaktperson i virksomheten: Elfi

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen)

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 HØRINGSUTKAST Forslag til planprogram kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 1. BAKGRUNN 2. FØRINGER 2.1 Tidsavgrensning 3. DEFINISJONER 3.1 Folkehelse

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?

Detaljer

Folkehelseprofiler og sta/s/kkbanker - verktøy i oversiktsarbeidet

Folkehelseprofiler og sta/s/kkbanker - verktøy i oversiktsarbeidet Folkehelseprofiler og sta/s/kkbanker - verktøy i oversiktsarbeidet Else Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseins/tu? Tannhelsetjenestens folkehelsene?verkskonferanse 4.11.2014 Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer