FORSIDE FORSIDE FORSIDE

Transkript

1 FORSIDE FORSIDE FORSIDE

2 Forord Arbeidsevne og effektivitet er ofte direkte knyttet til teknologisk kompetanse og store deler av sosialt samvære sentrerer seg rundt hva som skjer i nyhetsbildet. For at samfunnet som en helhet skal fungere, er det viktig at folk holder seg oppdatert, både på nyheter og kunnskap. Med enkel tilgang til flere nyhetssteder og magasiner vil man få et bredere og mer uavhenging syn på aktuelle saker. Det vil bli mindre påvirkning av politiske og idiologiske agendaer som mediene måtte ha. Man vil kunne øke tilgangen til nyheter og informasjon, og brukerene vil kunne spare tid ved å ha lenker til flere nyhetssteder direkte tilgjengelig. Dette prosjektet blir gjennomført av tre elever fra Høgskolen i Østfold, Bachelor Informatikk 09 for faget Prosjekt og Anvendt IT. Forfattere: Lars Ole Grottenberg, Thorstein Brekke, Stian Brynildsen. Veileder: Dai Thanh Hieu Le.

3 Innholdsfortegnelse 1 Abstract 5 2 Innledning 6 Problemstilling 7 Planlagt arbeid 7 3 Teori 8 Trac 9 Subversion 9 PHP 10 XML 11 RSS 11 Javascript 12 XHTML 12 CSS 13 Template 13 4 Relatert arbeided 14 igoogle 15 Blogging 16 5 Metode 17 6 Organisering av arbeid 18 Administrative verktøy 18 Trac 18 Subversion 20

4 7 Analyse 21 Tekniske løsninger 21 Programmering 21 8 Diskusjon 26 Markedsføring 26 Rettigheter 27 9 Resultat Konklusjon Referanser Figurliste Vedlegg 34

5 ABSTRAKT Nøkkelord: Nyheter, Informasjonsflyt, Selvoppdaterende nettsider Det 21. århundre kjennetegnes i media av tre ting, et sterkt fokus på informasjonsflyt (1) og tidspresset som mange føler bundet opp rundt sine aktiviteter og nedbrytningen av de gamle sosiale felleskapene. (2) Med et stadig økende tempo og større krav fra arbeidsplass, skole og familie blir det stadig mindre tid til å holde seg oppdatert over hva som skjer i samfunnet forøvrig. Internett og mobilteknologi har vokst til et nivå hvor alle deler av samfunnet har tatt dette i bruk. Denne veksten har gjort det mulig for nyhetsdistributører å tilby nettbaserte nyheter. Dette åpner muligheten for å tilby leseren nyheter uavhengig av tilholdssted gitt at det er en internettilkobling tilgjengelig. Ved å lage en portal som binder sammen flere av disse nettstedene vil det bli mulig å tilby en webportal som tilbyr nyheter fra flere nettsteder. Dette vil ikke bare gjøre det mindre tidkrevende å lese dagens nyheter, man vil også få et mer komplett nyhetsbilde enn det ville være mulig å få ved å bare lese nyheter fra en nyhetskilde. Basert på lignende webportaler og nettaviser har vi laget en portal som tilbyr et fullverdig nyhetsbilde fra alle de store nettavisene innenfor inneriks, utenriks, sport, kultur og teknologinyheter. Verktøyene som har blitt brukt til å programmere portalen vil bli beskrevet videre i oppgaven

6 Innledning Skriftlige nyheter er sammen med TV hverdagens viktigste kilder til oppdatert informasjon om hendelser i samfunnet. For å holde seg oppdatert i nyhetsbildet kreves det en viss tidsinvestering, det er mange nyhetssteder å velge mellom og alle tilbyr en egen vinkling på dagens hendelser. Mens de tre store avisene, Aftenposten, Dagbladet og Verdens Gang, har blitt avpolitisert de siste tiårene (3,4,5), appellerer de fortsatt til forskjellige brukergrupper og har klart forskjellige områder de går i dybden på. Aftenposten, som tidligere var knyttet til partiet Høyre (3), fokuserer på tyngde innenfor innenriks, utenriks og økonomi-nyheter i sammarbeid med E24. (6,10,11) Dagbladet var tidligere en liberal kulturavis, og var hovedorgan for partiet Venstre frem til (4) Med sitt samarbeid med Kjendis (7) er det klart at Dagbladet fortsatt har et stort fokus på kulturlivet både i inn- og utland. VG, Verdens Gang, er den eneste avisen som har vært partipolitisk uavhengig i hele sin periode, og kjennetegnes idag med sitt sterke fokus på sport ved å gi ut sportsbilaget VG Sporten fem dager i uken. (5,12) I tillegg er det også spesialiserte nettsteder som Hardware (8), et nettsted i Tek-nettverket (9) som fokuserer på informasjonsteknologi. Det er klart at en bruker ikke vil kunne holde seg oppdatert om hele spekteret av temaer som er viktig i dagens samfunn ved å kun lese en eller to nettsteder. For å få et balansert og dekkende overblikk må brukeren lese flere nettsteder som går i dybden i hvert sitt tema. Dette vil være tidkrevende, og kan komme i konflikt med andre oppgaver man har i løpet av dagen. Den vanligste løsningen på dette er å holde seg til noen få nyhetskilder, men da oppstår problemet med informasjonsmangel. Ved å tilby oppdaterte nyheter for alle disse sidene blir det atskillelig enklere for brukeren å lese igjennom dagens nyheter for leseren. I stedet for å måtte lese igjennom 5-6 forskjellige nyhetssteder hver dag, vil det være nok å gå inn i vår webportal og følge lenker til hver eneste nyhetssak av interesse direkte fra portalen.

7 Problemstilling Vil det i dagens mediaverden være mulig å drive og markedsføre et produkt med fokus på samling av nyheter fra flere aktører? Planlagt arbeid Lage en webportal som fanger opp nyheter fra de viktigste nettbaserte nyhetskildene via funskjoner som RSS. Tilby et fullverdig nyhetstilbud og værmelding på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette innebærer å kunne tilby nyheter fra de store nasjonale nettavisene og utvalgte internasjonale nettsteder.

8 Teori I dette prosjektet har det blitt brukt flere forskjellige programmeringsspråk og verktøy. XHTML, XML, PHP og JavaScript er språkene som har blitt brukt til design og programmering av sidens funskjonalitet. Disse språkene har latt oss implentere såkalte RSS-feeds, som er lenker til et nettsted som kontinuerlig oppdaterer seg. Dette gir en side som vil holde seg oppdatert med minimalt vedlikehold. Trac og Subversion har blitt brukt til å dele filer, dokumenter og kilder, og for å holde oversikten over fremgangen i arbeidet. Ved å bruke disse verktøyene har vi vært i stand til effektivt å kunne fordele arbeidsoppgaver og maksimere tid som blir brukt på produktivt.

9 Trac Trac er et web-basert verktøy for håndtering av prosjekter og fremgangskontroll. Utviklet av Edgewall Software og først utgitt i 2006 under en modifisert «BSD»-lisens. Trac er webbasert og er dermed tilgjenglig på de fleste moderne platformer. (13) Trac tillater hyperlinking mellom problemdatabaser, versjonkontroll/oppdateringshistorie og en prosjektbasert Wiki-server. (13) Roadmaps og ticketsystem gjør det enkelt å holde seg oppdatert over prosjektfremgangen. Subversion er default SCM (Software Configuration Management), og integreres både med tickets og Wiki. I tillegg tilbyr Trac mer standard web 2.0 funksjoner som RSS. Trac brukes blant annet av Nasa, WebKit. (14) Subversion Subversion ble originalt utgitt under Apache lisens (15) av CollabNet (16) i 2000, og har vokst til å bli den dominerende måten å dele arbeidsfiler i SCM-format. (Software Configuration Management) Ved å sette opp en SVN folder (Subversion) på deltagerens maskin, vil man kunne dele filer i denne mappen med andre som er tilknyttet samme prosjekt. SVN blir videreutviklet som åpen platform, men CollabNet er fortsatt involvert i utviklingen. Dette gjør det mulig å holde dokumenter og filer oppdatert i nær-sanntid og dette innebærer mindre unødvendig arbeid med å sende filer over eller andre tidkrevende løsninger.

10 Kort om PHP PHP er et relativt nytt programmeringsspråk (lagd i 1994) og faller i kategorien skriftspråk. En forklaring på navnet PHP er Personal Home Page. (17) Med PHP kan vi programmere dynamiske, interaktive websider. Det betyr at det som vises i nettleseren genereres i samme øyeblikk som noen besøker sidene. PHP er mest brukt til web basert koding. En fordel med PHP kode er at den veldig enkelt kan kombineres med HTML kode for å lage både enkle og avanserte web sider. Vandlige internett sider skrevet i HTML er statiske, og egner seg best for informasjon som ikke endres over tid. Endringer er mulige, men krever at en person aktivt går inn for å redigere sidene, noe som blir meget tidkrevende med større web sider. PHP gjør redigeringsjobben lettere og raskere. (17) Det er flere ulike grunner til å benytte seg av PHP, noen av disse er: Enkelt: PHP kan brukes av både nybegynnere og mer erfarne brukere. Siden PHP kode lett kan kombineres med HTML kode kan brukeren gradvis redigere sine eksisterende web sider. Hurtighet: Løsninger bygget på PHP utføres raskt og stabilt. Sikkerhet: PHP kan settes opp til å tilfredsstille ulike grader av sikkerhet. Utvidelser: Det kommer stadig nye utvidelser som legger til nye, enkle og nyttige funksjoner som er lette å ta i bruk uten å kkunne for mye programmerning. Gratis: PHP er en åpen kildekode det betyr kort sagt at PHP er gratis å bruke. Kompatibelt: Har støtte for alle store databasesystemer, Enkelt å kombinere med HTML og XML.

11 XML XML står for Extensible Markup Language og ble utviklet for å transportere data. Veldig likt HTML med et stort unntak. HTML er laget for å vise data, mens XML er laget for å transportere og lagre data. Mens HTML består av et fast sett med elementer, er XML et mer fleksibelt skjema for å beskrive datastruktur, og kan endre parametere etter hva designerens behov. (18) XML tilrettelegger for utveksling av en rekke typer data på nettet ved å la designere opprette og definere sine egendefinerte, bransjespesifikke koder. (18) RSS RSS står for Really Simple Syndication. RSS er en XML filformat som ofte brukes for å abonnere på nyhetsbaserte nettsteder. Med andre ord brukes RSS for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig. Med RSS slipper du å gå inn på flere nettsteder for å sjekke informasjon. (19, 20) Du velger selv hvilke sider du vil hente informasjon fra og nettleseren henter denne informasjonen, samler den på en side og oppdaterer den automatisk. Eksempel på sider som ofte tilbyr RSS: -Nyhetssider: Nyheter som oppdateres ofte. -Firma: Oppdateringer om produkter, tilbud, osv -Kalendere: Oppdateringer om viktige dager, arrangementer, osv.

12 Javascript JavaScript er et skriftspråk som utvider HTML med en del nyttige funksjoner. Selve scriptet legges inn som et element i HTML-dokumentet der på - taggen heter <SCRIPT> og av-taggen heter </SCRIPT>. Dette er ikke et programmeringsspråk slik som "storebrødrene" JAVA og C++. Koden lastes ned til nettleseren sammen med det dokumentet som den skal brukes i. Det vil si at når du klikker på en link til et dokument på www som bruker JavaScript, så vil den tilhørende programkoden overføres sammen med den synlige delen av dokumentet. (21,22) Javascript ble opprinnelig utviklet av Netscape i 1995 (da under navnet LiveScript). (23) XHTML I dette prosjektet har XHTML blitt brukt for å bygge opp vår nyhetside. XHTML baserer seg på et nytt fleksibelt språk og strengere syntaksregler enn den gamle versjonen HTML. XHTML står for Extensible HyperText Markup Language, og er et markeringsspråk følger av XMLstandarden. XHTML stammer fra HTML, men ble videreutviklet da webutviklere trengte et språk som integrerte med XML og var bedre tilpasset mobile applikasjoner. I 2001 ble XHTML anbefalt av World Wide Web Consortium (W3C), og ble dermed den fremtidige standarden for webprogrammering. (24, 26) Skriftlig innhold, bilder, knapper og andre funksjoner blir alle skrevet i XHTML, mens design hovedsaklig håndteres via CSS.

13 CSS CSS står for Cascading Style Sheet, og håndterer presentasjonen av dokumenter skrevet i markeringsspråk. Den vanligste bruken er på websider som bruker HTML og XHTML, men CSS kan brukes i alle dokumenter som baseres på XML. CSS-spesifikasjoner håndteres av W3C, og sammen med XHTML presenterer de ett fullverdig webprogrameringsspråk, og det arbeides for at XHTML/CSS skal bli den fremtidige standarden for websider. (25, 26) I eksempelet over vises deler av CSS-filen som vi bruker i designen vår. Her kan man endre innstilningene på det visuelle innholdet. Parametere som skriftstørrelse, farge og lignende endres alt via CSS. (ibid) Template Template er ikke et programmeringsspråk i seg selv, men ved å bruke funksjoner som er inkludert i PHP kan man gjøre det atskillelig enklere å vedlikeholde websider. I stedet for å lagre koden direkte i websiden lager man heller en fil med den samme koden. Deretter linker man direkte til denne filen i selve webdokumentet, og kan dermed endre parametere i filen i stedet for å måtte gå via webdokumentet.

14 Relaterte arbeider Det finnes allerede flere nettportaler og startsider som har lignende funksjonalitet som vårt prosjekt. Fremst på listen står igoogle, som er Google Searchs startside. (27) Andre startportaler som Sol (28) og Start (29) tilbyr også lignende funksjoner, men har et mindre nyhetsutvalg og mindre eller ingen mulighet til modifikasjon av nyheter. Paralleller kan også ses i blogg-miljøet, der fokuset ofte er på nær-sanntid diskusjon om relevante hendelser i verden.

15 igoogle igoogle tilbyr oppdaterende nyheter fra de fleste nettavisene innenfor kategorier som innenriks, utenriks, teknologi mm. igoogle gir brukeren mulighet til å tilpasse sine nyheter ved å gi mulighet til å legge til og fjerne nyhetssteder og kategorier fra alle land og språk som Google teknologisk støtter. I tillegg kan man legge til forskjellige funksjoner som kart, værtjenester, kalender, spill og lignende. Disse er open source og utvikles gjerne av tredjepersoner. HTML og JavaScript er de mest populære språkene for å produsere tilleggsfunksjoner til igoogle. (30) Figur 1: igoogle hjemmside.

16 Blogging Blogging stammer originalt fra uttrykket web-log og brukes om websider som struktureres som en dagbok, med innlegg sortert etter dato, med siste innlegg vist først. (31) Innholdet i blogger varierer stort og kan være alt fra personlig dagbok til teknologi-blogger. Blogger har vanligvis en mulighet til å diskutere innlegg, og i populære blogger går diskusjonen fritt etter hvert innlegg. De fleste blogger opprettes og vedlikeholdes ved hjelp av publiseringsverktøy tilbudt fra vertssider som også tilbyr hosting til bloggene. Blogspot (32) og Wordpress (33) er eksempler på webhost som tilbyr både verktøy og gratis hosting av blogger. I senere tid har nettaviser som Aftenposten (34) og VG (35) også begynt å tilby hostingtjenester for blogger, og bruker dette til å støtte opp under egen nyhetsrapportering og for å tilby brukerne en mulighet til å diskutere mest aktuelle nyhetssakene.

17 Metode I dette prosjektet har vi arbeidet etter en modifisert form for Cowboy Coding. (36) Fokuset har vært på selvstendig arbeid, mye kommunikasjon og frittstående tidsfrister. Ved å splitte det administrative fra selve programmering av webportalen har det blitt mulig for programmererne å fokusere på å skrive kode og tenke ut løsninger i stedet for å bruke tid på administrativt arbeid. Et av gruppemedlemene var ansvarlig for administrativt arbeid, mens to jobbet med forskjellige koder for portalen. Et av kjennetegnene ved denne arbeidsmetoden er mangelen på prototyper i de tidlige fasene av prosjektet. Programmererne har arbeidet på forskjellige deler av siden gjennom hele prosjektløpet. Når prosjektet nærmet seg slutten flettet de to programmererne sammen sitt arbeid, og det var først da at programmerernes arbeid ble flettet sammen og portalen ble ferdig. Det finnes mange argumenter for og mot Cowboy Coding, men vi føler at det har vært riktig valg i dette prosjektet. Siden det har blitt introdusert mye ny kode og funksjoner som det ikke har blitt arbeidet med tidligere har det vært praktisk å arbeide etter en modell som gjør det mulig å sette egne tidsfrister. Dette har latt programmererne fokusere arbeidet der det har vært nødvendig, og dermed oppnå høyere produktivitet. Det må forøvrig sies at dette kun har fungert på grunn av det lave antallet medlemmer i gruppen. Med tre gruppemedlemmer pluss veileder har det vært enklere å holde rask og effektiv kontakt med hverandre med vanlige kommunikasjonsmidler enn å bruke arbeidsverktøy som Trac. Om gruppeantallet økte ville det sannsynligvis være mer effektivt å velge en av de mer organiserte arbeidsmetodene.

18 Organisering av arbeid Administrative verktøy Trac I dette prosjektet har vi brukt Tracs ticketfunksjon og roadmaps. Ved å binde tickets til roadmaps har vi vært i stand til å måle fremgang ettersom tickets blir fullført, har dette gjort oss i stand til å sette opp milepæler hvor produktfuksjonalitet og innleveringer skal være klare. Trac kan flettes sammen med Subversion og Wiki, men vi har i dette prosjektet valgt å bruke Trac og SVN selvstendig. Det har vært mulig å dele arbeidsoppgavene i dette prosjektet inn i klare arbeidsmål med lite behov for kontinuerlig oppdatering av arbeidsoppgaver. Dermed har bruken av Trac begrenset seg til å holde oversikt over de større målene. Trac har likevel spilt en veldig viktig rolle som fremgangskontroll og vi har brukt roadmapfunksjonaliteten til å holde oversikt over innleveringsfrister og tickets til å kontrollere fremdriften til den enkelte.

19 Figur 2: Eksempel på ticket-systemet i Trac. Figur 3: Eksempel på Roadmap-funksjonen i Trac.

20 Subversion I dette prosjektet har Subversion blitt brukt til å dele filer. Å kunne dele filer i nær sanntid har gjort det mulig for hvert gruppemedlem å arbeide med forskjellige oppgaver, og deretter laste opp filer slik at alle får tilgang til data som brukes i prosjektet. Dette har gjort oss i stand til å arbeide separat og likevel forberede fletting av arbeidet. Ved å kombinere klare målsetninger og klare skiller av arbeidsoppgaver med SVNs fildelingsfunksjoner, har det blitt mulig for hvert medlem å maksimere arbeidstid utenfor gruppemøter. Der man uten SVN ville bruke lang tid på å flette sammen arbeidet, har vi vært i stand til å forberede alle elementer av arbeidsoppgavene innkludert fletting av den enkeltes arbeid inn i portalen vår raskest mulig. SVN har også gjort det enkelt å holde oversikten over administrativt arbeid som timelister og kommunikasjon mellom gruppemedlemmene. Figur 4: Layout i en SVN folder.

21 Analyse I arbeidet med å lage en webside som oppfyller kravene stilt i oppgaven, har vi brukt forskjellige verktøy. Programmeringsspråk som XHTML, XML, PHP og JavaScript har alle vært viktige for å kunne implementere sidens funksjoner. Tekniske løsninger Programmering Gjennomføringen av siden har basert seg på undervisningen i kurset Webprogrammering 1. (37) Ved hjelp av PHP og XHTML/CSS har vi laget design og enkel funksjonalitet på websiden. Her vises selve hovedsiden. Det er brukt PHP og XHTML/CSS. De markerte snuttene viser de forskjellige elementene av kode. Blå viser til stilsett.css, en CSS-fil som bestemmer mye av utseendet, rød viser til HTML-kode, og grønn viser til PHP. Figur 5: Index.php Hovedsiden i webportalen. Vedlikehold av store websider kan være et mareritt om de ikke er lagt opp på riktig måte.

22 Hvis mindre endringer skal gjøres på en webside som inneholder flere undersider, vil hver endring måtte gjøres for hver eneste side. Dette blir en enorm arbeidsmengde når sidene blir større, og gjør videreutvikling og vedlikehold meget tidkrevende. Dette problemet kan løses ved å bruke en PHP-funksjon kalt «templates.» De grønne sirklene på bildet over viser kodesnutter med «include <filnavn.inc>» I disse filene ligger koden nødvendig for å vise forskjellige elementer på websiden. Hver enkelt underside laster nå inn data fra filen og viser denne som vanlig kode i nettleseren. Fordelen med templates er at vedlikehold og videreutvikling blir drastisk forenkling, i stedet for å måtte gjøre endringer på hver eneste underside vil man heller kunne gjøre endringene i includefilene, og disse vil automatisk oppdatere alle undersidene. Den eneste negative siden er at include-filer tar mer plass en direkte kode ville gjort. Figur 5: Eksempel på en CSS-fil. Her vises stilsett.css, CSS-filen som index.php viser til. CSS bestsemmer hvordan nettleseren viser websiden, farge, plassering, tekstattributter er alle ting som styres i CSS-filen. <div.element> viser til de spesifike elementene på websiden, div.header viser for eksempel til overskriften på siden og bestemmer posisjon og størrelse. CSS er nødvendig for at nettleseren skal kunne vise et design som brukeren finner attraktivt, og gjør i tillegg programmerens jobb enklere ved å samle alle attributter som bestemmer design. For å sette inn oppdaterte nyheter på vår webside, har vi tatt i bruk RSS feeds fra ulike nyhet sider. En metode for å gjennomføre dette er å ta i bruk XML- og PHP-kode.

23 Figur 6: Utdrag fra PHP-kode tatt i bruk. Denne PHP-koden går inn og henter ut siste oppdaterte artikler på en forhåndsbestemt nettadresse, deretter skriver den ut navn på artiklene som lenker på vår egen web side. Linken tar brukeren direkte inn på valgt artikkel for å der kunne lese mer. For å skrive ut artiklene som liste, brukte vi HTML-kode direkte inn i PHP-koden. Sluttresultatet av koden gir en liste over siste publiserte artikler som oppdateres hver gang en bruker går inn på web siden eller oppdaterer siden.

24 Figur 7: Sluttresultat av koden. Koden tar i bruk en php fil ved navn RSS.php. ( ). RSS.php er en gratis fil som hentes fra Pear (vedlegg). Filen gir oss en XML_RSS klasse som gjør det mulig å hente og vise RSS-filer på en egen web side. I værmeldingene fra yr.no er ikke RSS-feeds benyttet, da yr selv har lagt ut en egen JavaScript kode alle kan benytte på sine egne web sider. Figur 8: JavaScript kode fra yr.no

25 Figur 9: Resultat av JavaScript kode fra yr vist på web side.

26 Diskusjon Markedsføring Et av de store spørsmålene når man skal lage et webbasert produkt er markedsføring. Produkter av forskjellige typer har eksplodert de siste årene, og det er nå vanskelig finne et marked hvor det ikke er flere sider som konkurrerer om markedsandeler allerede. Nyhetsbaserte webportaler er ikke et unntak. Med giganter som Google, med sin portal igoogle og andre mindre nettportaler, er det definitivt ikke mangel på konkurranse. I tillegg kommer spørsmålet om man kan klare å kapre en brukerandel fra nettavisene selv. En ny websides største problem er som oftest eksponering. Hvordan skal potensielle brukere få informasjon om produktet? Et av de viktigste midlene er den såkalte jungeltelegrafen. Flere av de store websidene som Google, Wikipedia og YouTube har oppnådd sin enorme popularitet takket være jungeltelegrafen. Om portalen blir sett på som positiv av de første brukerne vil de igjen spre informasjon om portalen til sin krets, som igjen vil spre det videre til sin krets. Dermed får man en effekt hvor antall brukere stiger eksponentielt etterhvert som kunnskap om portalen når nye vennekretser. Dette løser imidlertid ikke spørsmålet om hvordan man trekker de første brukerne til webportalen. En løsning på dette kan være å forsøke å skaffe et intervju og presentere sitt produkt på norske nettsider. Hardware og Itavisen er eksempler på norske teknologinettsteder som appellerer til et publikum som vil ha interesse av webportalen. Ved å sende en artikkel og vise interesse ovenfor disse nettstedene vil det forhåpentligvis være mulig å få skrevet en artikkel, og dermed få vekket interesse for den nye webportalen. Man skal heller ikke undervurdere effekten som såkatle blogger kan ha. Blogging får en stadig voksende brukermasse, og det finnes mange blogger som fokuser på nyheter og teknologi. Å få omtale i disse bloggene ville også være en flott måte å få eksponering til produktet. (39, 40)

27 Rettigheter Med en dynamisk side som oppdaterer seg basert på andre nettsteders innhold, vil det alltid være en risiko for rettighetsbrudd og plagiat. Ved å bruke RSS-feeds vil man viderelinke all trafikk til nettstedets artikkel i stedet for å tilby innhold på egne sider. Dette fjerner noe av problematikken, men det kan fortsatt argumenteres for at reklameinntektene vil bli redusert siden færre besøkende vil gå via nettavisens forside. Mens dette ikke vil være et problem i dette prosjektet siden det går under ikke-kommersiell bruk, har vi likevel valgt å søke om tillatelse for å bruke RSS-feeds. Dette har blitt gjort ut ifra tanken om at dette er et kommersielt produkt og at skriftlig tillatelse vil være nødvendig for å forhindre fremtidige problemer. En (vedlegg 2) ble sendt til ansvarlig redaktør for alle nettstedene som ikke spesifikt ga tillatelse for bruk i sine vilkårssider. Positivt svar på denne mailen blir tolket som skriftlig tillatelse til å bruke deres RSS-feeds til vårt formål. (vedlegg 3)

28 Resultat Dette prosjektet har forsøkt å lage en side som dekker spesifikasjonene som ligger til grunn i problemstillingen: Vil det i dagens mediaverden være mulig å drive og markedsføre et produkt med fokus på samling av nyheter fra flere aktører? For å oppfylle disse kravene var det nødvendig å lage en portal som hadde følgende funksjoner: Automatisk oppdatering av nyheter Bredt utvalg av nyhetskategorier Mulighet til å innkludere nye kategorier og funksjoner Alle disse målene er oppnådd i den ferdige versjonen av webportalen. Portalen oppdaterer seg selv automatisk, og etterhvert som nyhetssidene legger ut nye saker, vil portalen automatisk lage lenker til de nye sakene. Med innenriks, utenriks, sport, kultur og teknologi-nyheter er alle de viktige nyhetskatogeriene dekket. Det skal minimalt med ekstra arbeid til for å legge til nye funksjoner på siden, og all kode er oversiktlig satt opp. Dette gjør det enkelt å videreutvikle siden etterhvert som behovet øker.

29 Konklusjon Hovedmålet med dette prosjektet var ifølge problemstillingen: «Vil det i dagens medieverden være mulig å drive og markedsføre et produkt med fokus på samling av nyheter fra flere aktører?» Under planleggingen ble det vektlagt at webportalen skulle være enkel å navigere, oppdateres dynamisk og være enkel å vedlikeholde. Ved å bruke teknisk enkle løsninger som RSS-feeds og templates beholder man full planlagt funksjonalitet, gjør koden mer oversiktlig, noe som forenkler videre utvikling av portalen, og bedre ytelse i webleseren til brukeren. Webportalen har blitt kodet til å være selvoppdaterende og med mindre det kommer tekniske feil fra nyhetssidenes RSS-feeds, vil den ha tilnærmet null vedlikeholdsarbeid utenom administrative oppgaver som server-hosting og eventuelle nye funksjoner som skal implementeres. Det er ingen begrensninger på hvor mange RSS-feeds man kan innkludere i siden, og man må kun endre et par linjer i kildekoden for å legge til flere nyhetssteder eller kategorier. Portalen gir tilganger til et bredt spekter av nettaviser og nettsteder som dekker innenriksnyheter, utenriks, kultur, sport og teknologi, noe som burde gi gjennomsnittsbrukeren et fullverdig nyhetsbilde.

30 Referanser (1) Wikipedia (2009). Det 21. Århundre. Hentet 23. november 2009 fra (2) SSB (2002).Tidsbruk, levekårsundersøkelse. Hentet 23. november 2009 fra (3) Wikipedia (2009). Aftenposten. Hentet 23. november 2009 fra (4) Wikipedia (2009). Dagbladet. Hentet 23. november 2009 fra (5) Wikipedia (2009). Verdens Gang. Hentet 23. november 2009 fra (6) E24 (2009). Hentet 23. november 2009 fra (7) Kjendis (2009). Hentet 23. november 2009 fra (8) Hardware (2009). Hentet 23. november 2009 fra (9) Tek (2009). Hentet 23. november 2009 fra (10) Schibsted (2009). Mediehustet Aftenposten. Henter 23. november 2009 fra pid=269&trg=main_5512&main_5512=5583:0:10,1736:1:0:0:::0:0 (11) Schibsted (2009). Aftenposten AS. Henter 23. november 2009 fra pid=269&trg=main_5512&main_5512=5594:18932::1:5581:4:::0:0 (12) Schibsted (2009). Verdens Gang AS. Henter 23. november 2009 fra pid=269&trg=main_5512&main_5512=5594:18936::1:5581:58:::0:0 (13) Trac Edgewall (2009). Hentet 23. november 2009 fra (14) Wikipedia (2009). Trac. Hentet 23. november 2009 fra

31 (15) Wikipedia (2009). Apache License. Hentet 23. november 2009 fra (16) CollabNet (2009). Hentet 23. november 2009 fra (17) Horgen, Sven Andreas (2009). Webprogrammering i PHP (3. utgave).oslo, Gyldendal Akademisk. (18) W3Schools (2009). XML Tutorial. Hentet 23. november 2009 fra (19) W3Schools (2009). RSS Tutorial. Hentet 23. november 2009 fra (20) Wikipedia (2009). RSS. Hentet 23. november 2009 fra (21) Internettskolen (2009). Hva erjavascript?. Hentet 23. november 2009 fra (22) Cornutus (2009). Hva erjavascript?. Hentet 23. november 2009 fra (23) Wikipedia (2009). JavaScript. Hentet 23. november 2009 fra (24) Wikipedia (2009). XHTML.. Hentet 23. november 2009 fra (25) Wikipedia (2009).Cascading Style Sheets. Hentet 23. november 2009 fra (26) Tolsby, Håken (2009). Layout oversikt. Hentet 23. november 2009 fra (27) igoogle (2009). Hentet 23. november 2009 fra (28) Sol (2009). Hentet 23. november 2009 fra (29) Start (2009). Hentet 23. november 2009 fra (30) Google (2009). Gadget API. Hentet 23. november 2009 fra (31) Wikipedia (2009). Blogging. Hentet 23. november 2009 fra

32 (32) Blogspot (2009). Hentet 23. november 2009 fra (33) Wordpress (2009). Hentet 23. november 2009 fra (34) Aftenposten Blogg (2009). Hentet 23. november 2009 fra (35) VG Blogg (2009). Hentet 23. november 2009 fra (36) Wikipedia (2009). Cowboy Coding. Hentet 23. november 2009 fra (37) Webprogrammering 1, Høgskolen i Østfold (2009). Hentet 23. november fra (38) Itavisen. (2009). Hentet 23. november fra (39) Bloggurat Teknologi (2009). Hentet 23. november fra (40) ErgoGroup. (2009). Hentet 23. november fra

33 Figurliste Figur 1: igoogle hjemmside. 15 Figur 2: Eksempel på ticket-systemet i Trac. 19 Figur 3: Eksempel på Roadmap-funksjonen i Trac. 19 Figur 4: Layout i en SVN folder. 20 Figur 5: Index.php Hovedsiden i webportalen. 21 Figur 5: Eksempel på en CSS-fil. 22 Figur 6: Utdrag fra PHP-kode tatt i bruk. 23 Figur 7: Sluttresultat av koden. 24 Figur 8: JavaScript kode fra yr.no 24 Figur 9: Resultat av JavaScript kode fra yr vist på web side. 25

34 Vedlegg Vedlegg 1 Filer nødvendige for å få koden til å fungere: Vedlegg 2 Hei Vi er en gruppe studenter fra Høgskolen i Østfold avd. Informatikk, Bachelor Informatikk 09. Vi arbeider med et prosjekt hvor målet er å lage en nettportal som skal presenteres i desember. Fokuset er dynamisk oppdatering av lenker til nyheter fra lokale, nasjonale og internasjonale nyhetssteder. Vi ønsker tillatelse til å bruke rss-feeds som dere tilbyr for brukere. Ved å bruke rss-feeds vil vi være i stand til å lage dynamiske sider med innhold klart inndelt etter nyhetssteder og kategorier. Vi unngår også problemet med opphavsbeskyttet materiale da tjenesten vår lenker til artiklene på sine respektive nyhetssteder. Vår portal vil dermed ikke være i konkurranse med nyhetsstedene i forhold til annonseinntekter og lignende. Resultatet vil bli en portal hvor brukeren vil få tilgang til nyheter fra flere kilder og dermed kunne få et mer komplett nyhetsbilde. I tillegg vil brukerne få eksponering til en større mengde nyhetssteder og vil dermed generere trafikk hos flere nyhetssteder. Man vil dermed også få lesere utenom sitt vanlige brukerfelt. Vi vil nok en gang stadfeste at dette kun er på undervisning/forskningsnivå. Portalen lages som hovedoppgave i et fag kalt Prosjekt og Anvendt IT, hvor fokuset er på å føre et produkt fra idè til klar for markedet. Om det noen gang skulle være snakk om en åpen eller kommersiell bruk av nyhetsportalen vil vi naturligvis informere om dette og søke om bruksrettigheter igjen. Håper på positiv tilbakemelding. Mvh Lars Ole Grottenberg Bachelor Informatikk, Høgskolen i Østfold Mail: lars.o.grottenberg@hiof.no Tlf:

35 Vedlegg 3 Dagbladet Dere er velkommen til å bruke våre rss-feeder i deres prosjekt. mvh, Morten -- Morten Øverbye morten@db.no tel: gtalk: overbye TIPS DAGBLADET: Telefon , Epost 2400@db.no, MMS/SMS 2400 Nettavisen Hei, og takk for forespørsel! Dere er hjertelig velkommen til å bruke vår RSS-feed - hyggelig å se portalen når dere er ferdig! Mvh Gunnar Stavrum Verdens Gang Lars Ole, Dette er selvsagt helt i orden for oss. Med vennlig hilsen Jo Christian Oterhals Administrerende direktør VG Multimedia AS