BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT"

Transkript

1 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2004

2 2

3 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2004 Innhold Side BAKGRUNN...4 SAMMENDRAG...5 BIVIRKNINGSREGISTRERING...6 KLINISK VIRKSOMHET...10 INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING...14 FORSKNING...16 FAGUTVIKLING...18 ORGANISERING LOKALER PERSONALET...21 ØKONOMI...24 VIRKSOMHETSPLAN...25 BIVIRKNINGSSKJEMA

4 BAKGRUNN Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet som en prosjektgruppe i 1992 av Helsedirektoratet og lagt til Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Utgangspunktet var den pågående amalgamdebatten. 1.januar 1999 ble gruppen permanentgjort. Virksomheten er nå organisert i UNIFOB AS (Universitetsforskning i Bergen) under Avdeling for Helse, og finansieres over statsbudsjettet. Fra 1.januar 2005 vil Avdeling for Helse bli slått sammen med UNIFOB-avdelingen HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn). Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er: Klinisk utredning av henviste pasienter Informasjon og forskning om bivirkninger Registrering og overvåking av innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer 4

5 SAMMENDRAG Virksomheten i Bivirkningsgruppen har foregått på hovedområdene: Bivirkningsregistrering, klinisk utredning, informasjon, forskning og utvikling. Bivirkningsregistrering Data fra bivirkningsregisteret viser ingen store endringer i spekteret av rapporterte reaksjoner i forhold til Amalgamrelaterte bivirkninger dominerer bildet og tilfeller med reaksjoner knyttet til metaller og plastfyllingsmaterialer forekommer i noe mindre grad. Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002 (versjon 5.3), er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Stort sett alle rapporter (ca 80 %) inneholder nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. Det arbeides videre med planene om et internasjonalt samarbeidsprosjekt for overvåkning av odontologiske materialer. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til det regionale legemiddelinfomasjonssentret (RELIS). Klinisk utredning I løpet av 2004 mottok Bivirkningsgruppen 66 pasienthenvisninger. 70 pasienter ble ferdig utredet i Den medisinske og odontologiske grunnutredningen av pasienten utføres hovedsakelig lokalt av pasientens faste lege og tannlege. Samarbeidet med andre medisinske fagmiljø, særlig innen dermatologi, er viktig og er blitt videreført. Siden høsten 2001 har de klinikkinnkalte pasientene svart anonymt på et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De aller fleste syns at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Informasjon Bivirkningsgruppens informasjonsblad, "Bivirkningsbladet", sendes rutinesmessig til alle nyhenviste pasienter samt til tannleger, leger og etter anmodning fra spesielt interesserte. Bivirkningsbladet utgis jevnlig og formidler informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer, pågående forskning med aktuelle resultater og annet nytt. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved flere kurs for tannhelsepersonell i Norge. Vi får mange henvendelser via telefon, telefaks og fra både pasienter og helsepersonell angående generelle og konkrete materialspørsmål. Forskningsvirksomhet Det foregår samarbeid med både miljømedisinsk, toksikologisk, psykologisk og medisinsk fagmiljø. Dette har resultert i bidrag/artikler innsendt til internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter. Organisering - personalet Bivirkningsgruppen har i 2004 vært organisert som en seksjon ved Avdeling for Helse i UNIFOB AS. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Fagrådet har hatt et møte i

6 BIVIRKNINGSREGISTRERING Registrering av bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer er en av de sentrale oppgavene i Bivirkningsgruppen. Fra starten i 1993 til utløpet av 2004 er det mottatt 1357 rapporter, hvorav 70 er mottatt i løpet av Verdien av de data som registreres og siden presenteres, avhenger blant annet av andelen bivirkninger som faktisk innrapporteres og hvor detaljerte opplysninger de innsendte bivirkningsrapportene inneholder. Årlig fordeling av bivirkningsrapporter Årstall Antall rapporter Total Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002, er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Eksempelvis inneholder stort sett alle rapporter (ca 80%) nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. I den nye versjonen (versjon 5.3) fins avkrysningsruter for rapportørens funn (se side 27). Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til RELIS (regionale legemiddelinfomasjonssentret). Resultat fra bivirkningsrapportene Liksom tidligere år er det de privatpraktiserende tannlegene som rapporterer hyppigst. Dette henger sammen med at pasientgrunnlaget deres overveiende er voksne pasienter med økende behov for tannbehandling og derved økt mulighet for forekomst av bivirkninger. Fortsatt er det en antatt underrapportering, spesielt fra Østlandet. 6

7 Fordeling av rapportører (%) Tannleger, offentlig 23,5 17,1 Tannleger, privat 61,4 67,1 Leger 9,4 0 Uspesifisert 5,7 15,7 Fordeling av landsdelen rapportene kommer fra (%) Område Østlandet 22,1 25,7 Sørlandet 13,6 5,7 Vestlandet 48,8 60,0 Midt-Norge 6,7 4,3 Nord-Norge 8,8 4,3 Kjønnsfordeling av de pasientene som det ble sendt inn rapporter om i 2004, viser at vel/ca 1/4 av rapportene gjelder menn. Kjønns- og aldersfordeling* av pasientene som det er sendt inn rapport om i 2004 Antall Aldersgruppe (* informasjon om alder eller kjønn mangler i tre rapporter) Kvinner (n=50) Menn (n=19) 7

8 I rapportene for 2004 var det ofte angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer for samme pasient. Fyllingsterapi forekom hyppigst med 36 %. Fast protetikk utgjorde ca. 11 %. Likeledes utgjorde avtagbar protetikk ca 11 %. Vel en tredjedel av rapportene manglet opplysninger om type av behandling. Den forholdsmessige fordelingen av involverte materialer har vært rimelig stabil gjennom de siste årene, men det er mulig at den økte bruken av plastbaserte fyllingsmaterialer og nyere plastbaserte sementer kan føre til økt frekvens av sensibilisering og allergiske reaksjoner og dermed økt rapportering om bivirkninger fra disse materialene i årene fremover. Type materiale som er involvert i rapporter (% for hvert år) Prosent Virksomhetsår Amalgam Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer Materialer for korttidsbruk (<30 dager) I de fleste rapportene for 2004 var det anført hvilke materialer som var antatt å ha forårsaket reaksjonen(e). Diagrammet overfor viser andelen (i prosent) av rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omhandle flere materialkategorier. Internasjonalt samarbeid Planene om å iverksette et internasjonalt rapporteringssystem videreføres i det uformelle nettverket mellom europeiske grupper fra Østerrike, Sverige, Storbritannia og Norge. Muligheten for å etablere en europeisk database for dentale restaureringsmaterialer undersøkes ytterligere. Det er også vist interesse fra andre land for å etablere grupper med liknende funksjon som Bivirkningsgruppen i Bergen. 8

9 Konklusjoner - bivirkningsregistrering Bivirkningsgruppen mottok 70 bivirkningsrapporter i 2004 Fortsatt er det en antatt underrapportering Endret utforming av rapporteringsskjemaet har resultert i en grundigere og mer nøyaktig innrapportering av data Eventuelle variasjoner av rapporterte reaksjoner vil vises over tid Andelen metall- og legeringsrelaterte bivirkninger gikk ned til ca 20% i perioden , etter å ha ligget på ca 30% i perioden Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg stabil gjennom de fire siste årene, mens andelen rapporter relatert til amalgam har gått litt ned etter en gradvis stigning siden 2001 Systemets effektivitet og kvalitet beror på at tannleger / leger / tannpleiere bidrar med sine observasjoner Nye materialer som antas å være årsak til reaksjoner, følges spesielt nøye Det er internasjonal interesse for bivirkningsregistreringsarbeid med planer om å samordne bivirkningsdata på internasjonal basis 9

10 KLINISK VIRKSOMHET Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har hatt samme mandat og oppgaver i 2004 som i Det har vært mange og tidkrevende telefonhenvendelser både fra pasienter og helsepersonell angående kliniske problemstillinger som bruk av dentale materialer, diagnostikk i forbindelse med mistenkte reaksjoner på dentale materialer og spørsmål angående trygdesaker. Pasientutredning I 2004 mottok Bivirkningsgruppen 66 pasienthenvisninger, og 70 pasienter var ferdig utredet ved utgangen av Av disse har 26 pasienter vært kalt inn til klinikk og undersøkt og 44 pasientsaker behandlet ut fra foreliggende opplysninger fra pasientens lege og tannlege 18 henvisninger er henlagt av forskjellige årsaker. Utredningskapasiteten er den samme som forrige år. Alle pasienter får tilbud om time til klinisk undersøkelse innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Før pasienten kan få time, innhentes opplysninger om tidligere tannbehandling og utfylt bivirkningsskjema fra pasientens tannlege, resultat fra relevante laboratorieprøver, supplerende opplysninger fra pasientens lege og eventuelle epikriser fra spesialistundersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller ta lang tid og mange purringer før alle opplysninger foreligger. Den totale ventetiden er avhengig av hvor lang tid det tar før alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Henvisning til spesialist Pasienter med mistanke om allergi mot dentale materialer, blir henvist til vurdering hos hudspesialist på hjemstedet. Tilbakemelding til pasientens tannlege og lege er blitt sendt like etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Resultat av eventuelle supplerende undersøkelser hos spesialist ettersendes sammen med endelig vurdering fra oss. Ventetiden hos hudspesialist kan i mange tilfeller være mer enn et halvt år, og det kan derfor ta lang tid før en endelig vurdering kan sendes henviser. 9 pasienter er i løpet av 2004 henvist til hudlege med tanke på allergi. Indikasjonene for henvisning og eventuell epikutantest med dental serie er generelt i samsvar med forslag til retningslinjer fra 1999 ( Morken et al: Epikutantesting ved mistanke om bivirkninger av dentale materialer. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1554-6). To pasienter er henvist til spesialist i oral medisin for biopsi av reaksjoner i munnslimhinnen og en for leppebiopsi i forbindelse med utredning med tanke på Sjøgrens syndrom. Oppfølging I løpet av året har Bivirkningsgruppen fortsatt oppfølgingsarbeidet av tidligere utredete pasienter. Det er sendt ut spørreskjema der en bl.a. ønsker å kartlegge hvilken tannbehandling pasienten har hatt etter utredning i Bivirkningsgruppen, om de har fulgt våre råd og deres nåværende helsetilstand. 10

11 Resultater fra spørreskjema fra pasienter undersøkt i perioden 1993 til 1999 foreligger nå og er publisert. Oppfølging av alle pasienter med spørreskjema vil fortsette fortløpende 1 ½ til 2 år etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. I løpet av 2004 ble det sendt ut 59 spørreskjema. Bivirkningsgruppen mottar også mange telefoniske henvendelser fra pasientene i forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen. Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen (26 pasienter) og pasienter som har vært utredet ut fra tilsendt dokumentasjon fra pasientens lege og tannlege (44 pasienter). Primærhenviser Totalt Tannlege, offentlig Tannlege, privat Lege Totalt Pasientens bosted Totalt Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Totalt

12 Henvisningsgrunn Flere ulike henvisningsgrunner kan forekomme hos en og samme pasient Totalt Ikke spesifisert materiale Amalgam Metaller, fast protetikk Plast, sementer Avtakbar protetikk Endodontisk materiale 7 7 Annet Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen i hele prosjektperioden (26 pasienter) Allergitesting Totalt Positiv dental serie Negativ dental serie Testet positivt mot eget materiale Positiv reaksjon på annen relevant serie Henvist, ikke svar Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen Samme pasient kan få flere anbefalinger Totalt Skifte ut fyllinger pga allergi Skifte ut fyllinger pga kontaktlesjon Unngå stoffer i fremtidig behandling pga allergi Spesielle funn bør utredes videre hos lege Behandling av tidligere udiagnostisert sykdom Behandling av odontologisk sykdom* Annet Avventer svar fra allergitest 3 3 *for eksempel karies, periodontitt, osteit 12

13 Evaluering av Bivirkningsgruppens utredningsarbeide I løpet av 2004 fikk alle pasienter som ble innkalt til klinikk, et spørreskjema for en anonym evaluering av hvordan hun/han opplevde møtet og mottakelsen ved Bivirkningsgruppen. Spørreundersøkelsen vil fortsette også i 2005 og vil bli lagt til grunn for en kontinuerlig vurdering av utredningsarbeidet i Bivirkningsgruppen. Svar avgitt i 2004 (24 pasienter) viser at de aller fleste syns at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen og følte at de ble møtt med respekt. Alle anga at de var enige i at det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger overfor tannfyllingsmaterialer. Flere enn halvparten syns ikke at det tok urimelig lang tid fra henvisningstidspunkt og til de ble innkalt. Svarene ble gitt på en skala fra 1 ("stemmer helt") til 9 ("stemmer overhodet ikke"). Resultater fra evaluering (2004) Jeg ventet at Bivirkningsgruppen skulle finne årsaken til mine problemer Jeg var selv nokså sikker på hva årsaken til problemene mine var Jeg ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen Jeg opplevde de ansatte i Bivirkningsgruppen som flinke fagfolk De ansatte i Bivirkningsgruppen behandlet meg med respekt Under utredningen fikk jeg tilstrekkelig informasjon Utredningen i Bivirkningsgruppen svarte til de forventningene jeg hadde Jeg ble fortalt at Bivirkningsgruppen kun skulle gjøre en utredning og ikke behandling Det tok urimelig lang tid fra jeg var henvist til jeg ble innkalt Det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger på fyllingsmaterialer Medianverdier (skala 1 til 9) Konklusjoner - klinisk virksomhet I 2004 har Bivirkningsgruppen mottatt 66 pasienthenvisninger. 70 pasienter ble ferdig utredet (26 klinikkbehandlet + 44 papirbehandlet). 18 henvisninger ble henlagt av ulike årsaker. De fleste henvendelser er, liksom tidligere år, amalgamrelaterte Utredningsmodellen fungerer bra. Innhenting av opplysninger fra tannlege og lege lokalt krever mye tid. Stort sett alle pasienter er blitt tildelt time i Bivirkningsgruppen innen to måneder etter at alle opplysninger foreligger og de fleste pasientene er godt fornøyd med hvordan de ble mottatt ved Bivirkningsgruppen Bivirkningsgruppen har svart på en rekke skriftlige og muntlige henvendelser Alle pasienter blir fulgt opp via et spørreskjema etter 1½ år. Kontakt med andre fagmiljø er ønskelig og nyttig, og retter seg i første rekke mot disiplinene psykologi og dermatologi 13

14 INFORMASJONSVIRKSOMHET R Å DGIVNING Informasjons- og rådgivningsarbeidet utføres på ulike nivåer, og i 2004 ble gruppens arbeid presentert i ulike sammenhenger. Generelle henvendelser fra pasienter og helsepersonell En stor del av informasjonsvirksomheten har bestått av muntlig og skriftlig kontakt med pasienter og helsepersonell. Det kan for eksempel være spørsmål om prosedyrer for henvisning av pasient til Bivirkningsgruppen eller helseproblemer relatert til bruk av tannfyllingsmaterialer. I andre tilfeller dreier det seg om tannlegers behov for konkrete råd angående materialvalg ved allergiproblematikk, eller et ønske om en second opinion vedr. pasienter som har fått stilt diagnosen amalgam-/kvikksølvforgiftning, gullforgiftning, ol. hos utøver av alternativ medisin. Pasienten har ofte da fått anbefaling fra denne om å skifte ut disse materialene, noe som tannlegen ofte kan være uenig i. Mange av henvendelsene er svært ressurs- og tidkrevende, og gjenspeiler klart de ulike, og til tider vanskelige utfordringene som tannhelsepersonell står overfor i møte med pasienter som har varierende innslag av subjektive og objektive plager og problemer. Rundt regnet går det med mellom 5 og 10 timer i uken til å svare på telefonforespørsler. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger ( Den norske tannlegeforenings Tidende 2002, 112(1) Hensikten er å fremme gode prosedyrer slik at kvikksølveksponeringen holdes på et lavest mulig nivå av hensyn til både pasienter, tannhelsepersonell og miljøet ellers. Rådene er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. Bivirkningsbladet Bivirkningsgruppens informasjonsblad - Bivirkningsbladet - gis jevlig ut og inneholder blant annet informasjon til pasienter om bivirkninger, behandlingsalternativer og resultater fra forskning innen området. Bivirkningsbladet sendes til alle nyhenviste pasienter samt til henvisende leger / tannleger og andre interesserte. Betydningen av Bivirkningsbladet ved informasjonsarbeidet som inormasjonskilde blir evaluert i forbindelse med den eksterne evalueringen av Bivirkningsgruppen generellt. Internett Internettadressen vår, gjenspeiler koplingen til Universitetet i Bergen. Internettsidene oppdateres og kompletteres kontinuerlig og inneholder eksempelvis følgende: Generell presentasjon av Bivirkningsgruppen, link for nedlastning av Bivirkningsbladet og Bivirkningsskjemaet. Informasjon om forslag til ny veileder vedrørende utredning av pasienter. Trygdeverkets refusjonsregler. Informasjon om indikasjoner for epikutantesting ved spørsmål om allergi overfor dentale materialer. Siden midten av mars 2001 har sidene hatt over 7000 besøk. 14

15 Trygdesaker Rikstrygdeverket gir i sitt rundskriv til folketrygdlovens 5-22, retningslinjer om bidrag til dekning av utgifter til tannlegehjelp, jfr. bokstav c) Allergiske, lichenoide eller lignende reaksjoner (punkt 1 Lokale reaksjoner og punkt 2 Fjernreaksjoner ). I retningslinjene er det bl.a. et vilkår at søknad om bidrag må være innsendt, og forhåndstilsagn fra trygdekontoret foreligge, før behandling iverksettes. Denne saksbehandlingsregelen brytes i en del pasientsaker. Det dreier seg da om pasienter, som først foretar en utskifting av eksempelvis sine amalgamfyllinger for egen regning, og som deretter sender søknad om bidrag fordi de er blitt kvitt sine symptomer og subjektive plager. Bivirkningsgruppen blir da av og til bedt om å komme med en uttalelse i slike saker. Sammensetning av odontologiske materialer I enkelte tilfeller har det vært behov for å få vite sammensetningen av metallelementer i proteser eller kroner i pasientens munn. Det er da blitt tatt en slipestøvprøve som er blitt undersøkt ved hjelp av energidispersiv røntgenanalyse. Bivirkningsgruppen formidler utførelsen av denne tjenesten via samarbeid med Fagområdet odontologiske biomaterialer og Elektronmikroskopisk felleslaboratorium ved Universitetet i Bergen. Hittil er det ikke tatt betaling for denne analysen. Undervisning i grunnutdanning for tannleger Bivirkningsproblematikk inngår nå som en del av undervisningen i grunnutdanningen for tannlegestudenter i Norge. Konklusjoner - informasjonsvirksomhet - rådgivning Publikum har stort behov for informasjon om odontologiske biomaterialer, hvordan de brukes og eventuelle bivirkninger som kan forekomme Bivirkningsgruppen har målrettet brukt internett til informasjonsformidling i 2004 I Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet gis informasjon om bivirkninger, behandlingsalternativ, aktuelle forskningsresultater, etc Bivirkningsgruppens funksjon som faginstans innen området bivirkningsproblematikk, benyttes av tannleger og annet helsepersonell blant annet ved spørsmål om og valg av odontologiske biomaterialer Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider 15

16 FORSKNING Bivirkningsgruppen har samarbeidet med andre fagmiljøer innen toksikologi, miljømedisin psykologi og odontologiske biomaterialer. Dette har blant annet resultert i følgende vitenskapelige publikasjoner, manuskript og rapporter: Tvinnereim HM, Lundekvam BF, Berge ME, Morken T, Björkman L. Kontaktallergisk reaksjon overfor dentalt gull - kasuspresentasjon. Nor Tannlegeforen Tid 2004;114: Vamnes JS, Lygre GB, Grønningsæter AG, Gjerdet NR. Four years of clinical experience with an adverse reaction unit for dental biomaterials. Community Dent Oral Epidemiol 2004;32: van Noort R, Gjerdet NR, Schedle A, Björkman L, Berglund A. An overview of the current status of national reporting systems for adverse reactions to dental materials. J Dent 2004;32: Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. Patients' choice of dental treatment following examination at a specialty unit for adverse reactions to dental materials. Acta Odont Scand 2004;62: Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. A follow-up study of patients with subjective symptoms related to dental materials. Akseptert for publisering: Community Dent Oral Epidemiol. (2005) Björkman L, Lundekvam BF, Lægreid T, Bertelsen BI, Morild I, Lilleng P, Palm B, Vahter M, Lind B. Inorganic mercury in brain in a fish eating population. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): Björkman L, Dalen K, Helland V. Clinical trial on health effects from removal of amalgam restorations. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. Subjective symptoms related to dental materials. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): Pågående prosjekter Effekter av amalgamutskifting hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam: 20 tilfeldig utvalgte pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen i perioden fra 1993 til 1999 får amalgamfyllinger byttet til andre materialer og følges i 5 år etter utskifting med blant annet blodprøver, spørreskjema og psykologisk testing. Målet for prosjektet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet over tid hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam etter utskifting av amalgamfyllinger. Dette prosjektet er nå godt i gang, og hittil er 19 pasienter ferdig med utskiftingen. En del bakgrunnsdata fra prosjektet ble presentert på en internasjonal vitenskapelig konferanse i mars Resultatene viser at behandlingsgruppen var sammenlignbar med referansegruppen med hensyn til alder, amalgammengde og kvikksølv i blod og urin. Ved baseline, hadde begge gruppene samme symptomintensitet hva gjelder 16

17 intraorale, orofasiale og generelle symptomer. Resultatene fra MMPI-2 fra behandlingsgruppen var i samsvar med resultatene rapportert fra en sammenlignbar gruppe pasienter (Dalen et al 2003). Randomiserte kliniske forsøk kan gi viktig informasjon angående forandringer av symptombelastning etter amalgamutskifting hos pasienter med symptomer relatert til amalgam. Blod som biomonitor for metaller i sentralnervesystemet og andre organer. Kvikksølv i blod som indikator for eksponering: Formålet med denne studien er å validere tidligere funn som indikerer at blod kan brukes som indikator for kvikksølvinnholdet både i sentralnervesystemet og andre organer. I denne studien vil vi skille mellom organisk og uorganisk kvikksølv. Dette er ikke blitt gjort tidligere. Resultatene kan ha betydning for bedømmelsen av kvikksølv i blod hos kvikksølveksponerte pasienter. Prosjektet skjer i samarbeid med Avd. for patologi, Haukeland Universitetssykehus og med Karolinska Institutet i Stockholm. De fleste analysene er ferdig utførte og resultatene er for tiden under vurdering. De første resultatene ble presentert ved en konferanse i Baltimore, USA mars Oppfølgingsstudie av pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer : Målet for denne studien er å undersøke mulige forandringer i symptombildet i relasjon til hvilken odontologisk behandling de ulike pasientene har gjennomgått. Vi kommer til å undersøke om pasienter som har fått fjernet sine amalgamfyllinger har fått en bedre helsetilstand sammenlignet med de pasienter som ikke har tatt bort amalgamfyllingene. Kvikksølveksponering hos pasienter med Alzheimerdemens: Denne pilotstudien utføres på Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus og målet er å få fram ytterligere data om kvikksølv i blod hos pasienter med Alzheimerdemens, samt å kunne sammenligne med pasienter uten demens. Vi planlegger å utføre spesielle kvikksølvanalyser (spesiering) som gjør det mulig å skille mellom uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser i blod. Den norske Mor & Barn undersøkelsen: Bivirkningsgruppen samarbeider med Seksjon for sosialmedisin, UiB og Medisinsk fødselsregister om et prosjekt der en registrerer opplysninger om mors eksponering fra tannfyllingsmaterialer under svangerskapet og mulige virkninger på barns helse og utvikling. Plast i saliva: Formålet med prosjektet er å foreta en kvalitativ og kvantitativ analyse av utlekkstoffer fra plastbaserte polymerbaserte dentale materialer i human saliva over tid etter at innsetting av nye fyllinger er utført. Resultatene vil kunne ha betydning for å vurdere den potensielle klinisk-toksiske og/eller allergene profil fra dentale plastmaterialer, samt være av betydning for supplering av Dental Screening serien. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Bergen (Senter for klinisk odontologisk forskning, Odontologisk klinikk kariologi, Odontologisk institutt oral farmakologi), NIOM og Bivirkningsgruppen. 17

18 FAGUTVIKLING I løpet av året har Bivirkningsgruppens personale hatt tverrfaglig samarbeid med ulike miljøer, samt deltatt i ulike kurs, møter og seminarer for å opprettholde og videreutvikle kompetansen innen vårt fagområde. Dermatologisk-odontologisk nettverk For å sikre en best mulig klinisk utredning av pasienter i landets ulike regioner, har Bivirkningsgruppen samarbeidet med regionale team bestående av dermatolog og tannlege med kompetanse innen oral kirurgi og oral medisin. Ved behov kan det regionale teamet vurdere pasienter med hud- og slimhinnereaksjoner overfor dentale materialer. Norsk Dermatologisk Selskap har vedtatt retningslinjer for testmetoder ved mistanke om allergi overfor dentale biomaterialer, og de blir lagt til grunn i det regionale utredningsarbeidet. Kontaktpersoner Region (sykehus) Dermatolog Tannlege Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø Rosemarie Braun Ivar Parmann St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus Sentralsjukehuset i Stavanger Rikshospitalet Universitetsklinikk, Oslo Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo Margareta Johnsson Dag Sollesnes Holsen Bjarte Steinkjer Joar Austad Jan-Øyvind Holm Asle Hjelle Arne Geir Grønningsæter Sigrid I. Kvaal Bruken av nettverket varierer, men fungerer fint når behovet melder seg. Kurs- og konferansevirksomhet Bivirkningsgruppen har holdt følgende kurs og presentasjoner: Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Vestlandsmøtet, Bergen: Blir en syk av amalgamfyllinger (og blir en friskere ved å fjerne dem)? Lars Björkman Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Voss. Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordhordland. Lars Björkman 18

19 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordland. Lars Björkman Seminar ved Senter for klinisk odontologisk forskning, Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: A Follow-up Study of Patients with Subjective Symptoms Related to Dental Materials. Gunvor Bentung Lygre Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Registrering og undersøkelse av pasienter (del I). Lars Björkman Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Registrering og undersøkelse av pasienter (del II). Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Sogn og Fjordane. Lars Björkman Symposium Plast i kindtænder, København: Befolkningsbasert rapportering av bivirkninger frå dentale plastfyllingsmaterialer. Lars Björkman Selskabet for protetik, bidfunktionslære og teknologi, København: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Rapportering, registrering og undersøkelse av pasienter. Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet, Tannhelsepersonell, Akershus. Lars Björkman Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Intervjuer: Radio NRK P1: Lars Björkman intervjuet i Norgesglasset, av journalist Tron Soot-Ryen Des. -04 Den norske tannlegeforenings Tidende 2004; 114, 16, : Ingen bivirkning er for liten. Lars Björkman intervjuet av journalist Ellen Beate Dyvi Bivirkningsgruppen har deltatt ved følgende kurs, møter og seminarer: Konferanse Norges Forskningsråd, Oslo Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge: -setter regelverket urimelige begrensninger? Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre Bergen Tannlegeforening, Ulla Pallesen: Hvite fyllingsmaterialer med lys framtid. Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Vestlandsmøtet. Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Seminar m/prof. Gerd Kvale, Psyk. Inst., UiB. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Møte med Stig Karlsson, NIOM. Lars Björkman, Helene Meyer Tvinnereim Avd. for Helse, UNIFOB AS. Seminar. Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 19

20 st International Meeting: Methodological Issues in Oral Health Research. Leuven, Belgia. Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre Bergen Tannlegeforening. Mediehåndteringsseminar. Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Helene Meyer Tvinnereim, Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordhordland. Johanna Svahn Seminar om alternative behandlingsmetoder, Rosendal. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Den norske tannlegeforeningens Landsmøte, Lillestrøm. Lars Björkman, Helene Meyer Tvinnereim Symposium Plast i kindtænder, København. Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Fagrådsmøte, Bergen. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Møte NIOM Biomaterial network, Oslo. Lars Björkman 20

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2003 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2003 Innhold Side BAKGRUNN...3 SAMMENDRAG...4 BIVIRKNINGSREGISTRERING...5

Detaljer

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2006 2 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2006 Innhold Side BAKGRUNN... 4 SAMMENDRAG... 5

Detaljer

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2007 2 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2007 Innhold Side BAKGRUNN... 4 SAMMENDRAG... 5

Detaljer

Årsrapport 2009. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport 2009. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2009 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2009 Utgitt 04/2010 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Uni helse / Uni Research AS Postadresse: Postboks 7810,

Detaljer

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2000 BIVIRKNINGSGRUPPEN

Detaljer

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN

SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN SENTRAL UTREDNINGSGRUPPE FOR REGISTRERING OG UTREDNING AV PASIENTER MED MULIGE BIVIRKNINGER AV DENTALE BIOMATERIALER BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 1999 BIVIRKNINGSGRUPPEN

Detaljer

Årsrapport 2014. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport 2014. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2014 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2014 Utgitt 06/2015 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Uni Research Helse / Uni Research AS Postadresse: Postboks

Detaljer

Årsrapport 2010. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport 2010. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2010 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2010 Utgitt 05/2011 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Uni helse / Uni Research AS Postadresse: Postboks 7810,

Detaljer

Årsrapport 2013. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årsrapport 2013. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2013 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Årsrapport 2013 Utgitt 06/2014 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Uni Helse / Uni Research AS Postadresse: Postboks 7810,

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012)

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i

Detaljer

Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/36542017.aspx Ekstern anbuds ID M272489/NOV187653 Konkurranse

Detaljer

Pasienter med helseplager relatert til tannfyllinger

Pasienter med helseplager relatert til tannfyllinger F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 372 7 Gunvor Bentung Lygre, Vigdis Helland, Nils Roar Gjerdet og Lars Björkman Pasienter med helseplager relatert til tannfyllinger Bakgrunn. Materialer brukt

Detaljer

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS). Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkestannlegen (oppdatert etter Overtannlegemøte 11.6.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149 R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149 Assistenttannlege, Grimstad Skjærgårdstannlegene DA i Grimstad v/tannlegene Svein Leikanger og Lars Jomås søker

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi 6 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Strategi nr 1: Journalføring må skje i henhold til lover og regler Strategi

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

09.06.15 Endres i topp-/bunntekst 1

09.06.15 Endres i topp-/bunntekst 1 09.06.15 Endres i topp-/bunntekst 1 Hva driver vi med Spesialisttannhelsetjenester Rådgiving Kurs/hospitering Spesialistutdanning Forskning/veiledning Undervisning Spesialister/spesialtannleger 1 oral

Detaljer

Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå. Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu

Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå. Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu Typer forskning Basalforskning Kontollerte kliniske forsøk Praksisbasert forskning Forskning

Detaljer

Ny forskning om amalgam og helse

Ny forskning om amalgam og helse F RA BIVIRKNINGSGRUPPEN Ny forskning om amalgam og helse Ny forskning viser at det kan finnes en sammenheng mellom amalgam og tegn på subklinisk neuropati. Dette er en viktig observasjon som kan ha betydning

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling 1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. 720 1-c Recall fast pasient: Undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder, rens og puss 690

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720

1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720 1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720 1-b Undersøkelse med 2 røntgenbilder kr. 375 1-c Recall fast pasient: Undersøkelse hos allmenn-tannlege,

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter Historikk Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter TkNN etablert i 2003 TANN-bygget i 2007 Spesialisttilbud Spesialistutdanning Rådgivning/utdanning

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander.

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander. MASTEROPPGAVE Munn & Helse Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander. Annelin Austrheim Stødle, Anne-Marte Stemland, Kari Torsvik Steinsvåg

Detaljer

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge 1 Konferansen ble avholdt i Auditorium 5 i MH-bygget, Universitetet i Tromsø. Det var 75 deltakere av 80 påmeldte. 29 var eksterne påmeldte.

Detaljer

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier Dental faginformasjon og bruk av digitale medier 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Informasjonskilder Dataassistert læring Internett

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015

A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015 2015 A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015 2015 stk 2015 time 1 Undersøkelse hos almenpraktiserende tannlege og hos tannpleier 545 545 1.640 2 Undersøkelse og diagnostikk hos spesialist

Detaljer

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling nr.

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling nr. TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling honorar nr. Lav Normal Høy kr./time Honorar Refusjon Egenandel

Detaljer

Hovedutfordringer og strategiske satsinger

Hovedutfordringer og strategiske satsinger Besøksadresse: Postadresse: Kontakt: Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus Tlf: 37 07 53 00 Sykehusveien 1 Postboks 783 Stoa Hjemmeside: Arendal 4809 Arendal www.tksor.no Hovedutfordringer og strategiske

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Rundskriv I-23/99 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Landets

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

B I V IRKNINGER RELATERT TIL

B I V IRKNINGER RELATERT TIL Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Oktober 2010 B I V I R K N I N G S B L A D E T I D E T T E N U M M E R E T : Om plastfyllingsmaterialer Vanlige problemstillinger relatert til plastfyllinger

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2015 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling honorar nr. Lav Normal Høy kr./time Honorar Refusjon Egenandel

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Protokoll. Styret for Det odontologiske fakultet tirsdag 30. april 2002

Protokoll. Styret for Det odontologiske fakultet tirsdag 30. april 2002 UNIVERSITETET I BERGEN DET ODONTOLOGISKE FAKULTET Protokoll Styret for Det odontologiske fakultet tirsdag 30. april 2002 Tilstede: Gruppe A: Gruppe B: Gruppe C: Gruppe D: Raadal, Bakken, Berg, Gjerdet,

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3168* - 7.12.1998 GJELD - Uriktige opplysninger vedr. sykmeldinger, medikamentbruk,

Detaljer

Tannslitasje, hva gjør vi? Kursgiver Overtandlæge Ulla Pallesen, Tandlægeskolen i København, Danmark. Målgruppe Tannleger.

Tannslitasje, hva gjør vi? Kursgiver Overtandlæge Ulla Pallesen, Tandlægeskolen i København, Danmark. Målgruppe Tannleger. L OKALFORENINGENES KURS Aust-Agder Tannlegeforening Tannlege- Akutt tannbehandling e Tannlegene Kari Myhr og Ingard Pangård, Oslo Kommunale tannpleie Arendal Torsdag 10. februar 2005 kl. 1300 1800 Fastsettes

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Radiologiseminar :CBCT i odontologien

Radiologiseminar :CBCT i odontologien Radiologiseminar :CBCT i odontologien Per Lüdemann 23.01.2012 Radiologiseminar 2012 1 Organisering helserefusjoner (HR) 23.01.2012 Radiologiseminar pl Stavanger 5 nov 2012 2011 2 Helsedirektoratet Fagorgan

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer