DERES REF. Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet jfr OFFL 15

Transkript

1 Vedlegg 15 SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 14/ ARK. Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet jfr OFFL 15 Statsbygg - KVU - Tullinløkka - Akademihagen - Riksantikvarens uttalelse vedrørende mulighet for nybygg Vi viser til drøftingssak fra koordineringsmøtet med tilhørende presentasjon. Riksantikvaren ble orientert i Statsbyggs tidligfaseutredning for Tullinløkka og Akademihagen der områdets utbyggingspotensiale og ulike konsepter for fremtidig bruk bl ir vurdert. Statsbygg har ytret et ønske om at Riksantikvaren gir noen overordnete rammer for høyder, volumer og utomhusarealer slik at alternativene blir mest mulig realistiske i den videre prosessen. Bakgrunn Nasjonalgalleriets leietaker flytter ut ca. 2020, og St. Olavs gate 32 er utleid på kort sikt. Det er derfor viktig å avklare langsiktig bruk av begge bygninger. Alle bygningene innenfor planområdet er fredet: Nasjonalgalleriet, Historisk museum, Frederiks gate 3 og St. Olavs gate 32 med anneks. St atsbygg ser behovet for å supplere med nybygg for å løse funksjoner som er vanskelig å innpasse i de fredete arealene. I 2011 gjennomførte Jensen & Skodvin en mulighetsstudie for Tullinløkka som Riksantikvaren uttalte seg til i brev av Videre gje nnomførte Kristin Jarmund Arkitekter AS en mulighetsstudie i Sistnevnte mulighetsstudie omfatter både Tullinløkka og Akademihagen og er ikke tidligere kommentert av Riksantikvaren. Tullinløkka På grunnlag av Jensens & Skodvins mulighetsstudie for T ullinløkka uttalte Riksantikvaren i brev av følgende: Grepet med å senke plassen og «åpne» kjelleren med inngangspartier fra plassen vil gi god tilgjengelighet for alle, samt gi mulighet for et byrom med liv og fleksibel bruk. [ ] Nytt av denne st udien er å ta i bruk hele fasaden og lage flere innganger, noe som vil bety en endret bruk av kjelleren, og en endret situasjon for fasaden mot Tullinløkka. Riksantikvaren mener dette grepet kan gi en ny dimensjon til bygningen. Til mulighetsstudiens plass ering av et nybygg mot Kristian Augusts gate uttalte Riksantikvaren videre at vi: i forbindelse med nytt nasjonalmuseum på Tullinløkka, kunne vurdere en bygning mot plassens nordvegg, men at denne skulle utformes slik at Nasjonalgalleriet og Historisk muse um fremstår som tydelige, solitære bygninger på plassen. I presentasjonen fra møtet illustreres tre forslag for bebyggelse på Tullinløkka: Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 Forslag A: Et «nedsenket» nybygg to etasjer under bakkenivå plassert sentralt på plassen med trapper mot Nasjonalgalleriet og Historisk museum samt et lang t, smalt volum langs Kristian Augusts gate. Forslag B: Tre mindre paviljonger utspredt på plassen, ut fra tegningene forstått som 1-2 etasjer. Forslag C: Likt forslag A, men med en glasskube plassert i den nordøstre enden av den nedsenkete plassen. Riksantikvarens vurdering av forslag for Tullinløkka Riksantikvarens tidligere uttalelse var basert på Jensen& Skodvins mulighetsstudie fra 2011 som viser Tullinløkka som en hel, nedsenket flate i forhol d til dagens nivå. Kristin Jarmunds mulighetsstudie fra 2012har forholdt seg til Riksantikvarens tilb akemelding og jobbet videre ut fra denne. I Kristin Jarmunds alternativer leser vi at plassen ligger på nivå som i dag, men delvis nedsenket og i to av alternativene med enkelte mindre volumer spredt utover plassen. Riksantikvaren vurderer at konseptene for Tullinløkka kan arbeides videre med og at alle alternativene ivaretar viktige kvaliteter ved Tullinløkka. Samlet sett vurderer vi at alternativ A og C best f orholder seg til de eksisterende bygningene og styrker bruken av plassrommet ved å åpne den på flere nivåer. Nedsenkning av deler av plassrommet er en interessant idé, men Riksantikvaren stiller spørsmål ved hvor stor konsekvens en trapp vil få h vis den skal gå over to etasjer. Det er viktig at det nedsenkede arealet får en egen kvalitet uten at det går på bekostning av plassrommet på bakkeplan. Vi vurderer det som positivt med et stort åpent rom mellom de eksisterende bygningene og at dette kan bidra til å gi byrommet liv. Vi er derfor litt usikre på alternativ B som mer lukket forholder seg til kommunikasjonen til det som foregår under bakken. Vi mener at man kan åpne for enkelte mindre volumer på plassen, men ønsker å diskutere plassering, utfo rming og høyder når forslaget er mer konkretisert. Riksantikvaren vil da vurdere avstanden mellom eksisterende og nye bygninger og at volumene gjøres små og lave. Dette for å sikre at opplevelsen av de eksisterende bygningene ivaretas best mulig og at plassen oppleves som et åpent rom. Riksantikvaren mener videre at Tullinløkka bør gis en parkkarakter slik at byrommets eldste hi storie underbygges og forståelsen for stedsnavnet styrkes. Riksantikvaren er opptatt av at det grønne byrommet opprettholdes med grøntdraget som strekker seg fra Slottet via Akademihagen mot Tullinløkka og Universitetshagen. Eksisterende og ny beplantning vil derfor være en viktig del av planen. Vi forutsetter at universell utforming er løst i alle alternativene. Akademihagen og Frederiks gate 3 Riksantikvaren vurderer at det går et skille mellom hageanlegget som tilhører St. Olavs gate 32, Akademihagen, og eiendommen Frederiks gate 3. Dette skillet vises også i kart fra St. Olavs gate 32: Formålet med fredningen av St. Olavsgt. 32 er å sikre statlig formålsbyggeri fra 1800-tallet av høy kvalitet. Fredningen skal videre sikre hovedbygn ingen og anneksets innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Bygningene vender seg mot St. Olavs gate, mens hageanlegget har en tydelig tilknytning til slottsparken. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 11352

3 3 Hageanlegget i St. Olav s gate 32 ble anlagt i 1880-årene og kan knyttes til idealene om en landskapsstil. Tidlig på 1900-tallet ble hagen delvis omlagt til fordel for en mer formal stil. Hagen har både vært en representativ ramme for Norsk Geografisk Oppmåling, og den har vært brukt i tilknytning til virksomheten. I dag har hagen spor fra både 1880-hagen og den tidlige 1900-tallshagen, og det finnes to målemerker bevart i hagen som har vært en funksjonell del av anlegget. Hageanlegget har en viktig plass i byen, det ligger i nær tilknytning til Slottsparken og bidrar til grøntstrukturen i området. (Kilde: Statsbyggs rapport om hageanlegget fra 2015).Annekset oppført som fotografisk atelier ble plassert i hagen og separat fra hovedbygningen pga. bruk av giftige og sannsynligvis br annfarlige kjemikalier. Frederiks gate 3: Formålet med fredningen av Frederiks gate 3 er å sikre en formålsbygd bygning for Universitetet i Oslo. Bygningen har vært i kontinuerlig bruk av UiO siden den ble oppført i 1875.Fredningen skal ivareta helheten i bygningsmiljøet i aksen Tullinløkka - St. Olavs gate 32, og i området grensende til Slottsparken. Frederiks gate 3 ser ikke ut til å ha hatt en opparbeidet bakhage, men bygningen har opprinnelig hatt plass og vegetasjon rundt seg. Eldre bilder viser at bygningen tidligere hadde forhage i tillegg til arealene i bakkant av bygget. Denne forhagen har i ettertid måttet vike i forbindelse med utvidelse av Frederiks gate. I dag ligger bygningen i et trafikkert område som står i stor kontrast til arealene den tidligere hadde å virke i. Ny utvikling av området: I presentasjonen fra møtet illustreres tre forslag for bebyggelse i Akademihagen og Frederiks gate 3: I Akademihagen illustreres nybygg på to etasjer delvis under bakkenivå som med beplantet tak ligger som et teppe i akademihagen. De tre forslagene har alle glassfasadermot Kristian IVs gate og Slottsparken. Forslag A: Som beskrevet over og med innergårder på bakkenivå. Forslag B: Tre paviljonger som heves tre til fem etasjer opp fra det ellers horisontale bygningsvolumet. Forslag C: To paviljonger som heves fem og seks etasjer opp fra det ellers horisontale bygningsvolumet. De tre forslagene foreslår et tilbygg til Frederiks gate 3 og et større og høyere volum nord på samme tomt, mot Kristian Augusts gate. Riksantikvarens vurdering Riksantikvaren vurderer at de to eiendommene St. Olavs gate 32 og Frederiks gate 3 har ulik sårbarhetsgrad, hvor Fredriks gate 3 har høyere tålegrense for ny bebyggelse og høyder. Akademihagen: Akademiha gen er en viktig del av det formålsbygde og helhetlige anlegget som utgjør Norges geografiske oppmåling. Akademihagen ble bevisst anlagt som en hage, som må seesi sammenheng med Slottsparken bygningene ble lagt i et helhetlig parkmessig område. Utomhus området inneholder flere sektorspesifikke elementer av høy kulturhistorisk verdi. Vi er opptatt av at Akademihagen fremdeles blir leselig som hageanlegg. De forelagte forslagene viser store inngrep i Akademihagen. Riksantikvaren er kritisk til nybygg langs Kristian IVs gate Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 11352

4 4 som vil bryte Akademihagens tilknytning til - og sammenheng med Slottsparken. Nye «grønne» volumer/ bygninger vil ikke kunne erstatte den opprinnelige hagen og dens tilknytning til områdets øvrige grøntstruktur til tross for at de får en grønn overflate. Riksantikvaren vil derfor ikke akseptere glassfasaderlangs Kristian IVs gate som vil skape en barriere mellom Akademihagen og Slottsparken, og som vil forrykke hagens forhold til gaten. Vi vil også påpeke betydningen av å opprettholde anneksets frie beliggenhet med grøntarealer rundt. Videre er det viktig å påpeke at de to målepunktene i Akademihagen er tilknyttet Statens Kartverk og medtatt i etatens landsverneplan. Denne planen er ikke avklart ennå. Matrikkellovens 42 sier også at fastmerker ikke kan fjernes. Riksantikvaren forutsetter at de to målepunktene i Akademihagen tas tilbørlig hensyn til i den videre utredningen av området. Frederiks gate 3: Riksantikvaren vurderer at det er mulig å oppføre et tilbygg med en fløy mot nord på Frederiks gate 3 samt et nytt bygningsvolum nord på tomten mot St. Olavs gate/kristian Augusts gate. Det er viktig at nybygg ikke går på bekostning av opplevelsesverdier knyttet til annekset, og Riksantikvaren anbefaler derfor at et eventuelt nybygg nord på tomten plasseresi linje med eiendomsgrensen i nord som skråner mot nordøst. Høyden på bør ikke overstige høyden på hovedvolumet i Kristian Augusts gate 23, lest som 8 etasjer. Et eventuelt tilbygg til Frederiks gate 3 må være lavere enn hovedbygningen. Riksantikvaren mener man kan planlegge videre med utgangspunkt i et langs, malt volum plassert i grøntanlegget tilhørende Frederiks gate 3, inntil eiendomsgrensen til St. Olavs gate 32, i området hvor det i dag er plassert et brakkebygg. Bygget må ha smal gavl mot Kristian IVs gate og Slottsparken og unngå konflikt med målepunktene i Akademihagen. Høyder og fotavtrykk må vurderes i forhold til - og underordne seg Frederiks gate 3 og videre holdes innenfor byggelinjen til søndre fløy. Det er viktig at ny bebyggelse i dette området ikke bryter aksen St. Olavs gate-tullinløkka. Verdig bruk av statens kulturhistoriske eiendommer Riksantikvaren har tidligere uttalt seg til spørsmålet om etterbruk av Nasjonalgalleriet, men uttalelsen kan appliseres til samtlig e fredete bygg som omfattes av denne utredningen. I brev av uttalte vi følgende: Riksantikvarenmenerat bygningener en del av vårt offentligerom, og skal væretilgjengelig for alle. Utover det bygningsfysiske,dvs. at bygningengjørestilgjengelig, betyr detteat ogsådensfunksjonskal ha en offentlig karakter,helstmedutgangspunkt i Nasjonalgallerietsom utstillingsbygg. Dette er fortsatt gjeldende. De fredete bygningene som omfattes av denne utredningen er offentlige bygninger som er del av et kulturhistorisk viktig bymiljø fra 1800tallet. Bygningene er formålsbygd og har huset sektorspesifikke funksjoner siden de ble oppført. For å sikre statens mulighet til videre bruk av bygningene er det i fredningene lagt til rette for utvikling av sektorens funksjon i byggene. Riksantikvaren understreker verdien av en kontinuitet i bruk en av Nasjonalgalleriet som et offentlig utstillingsbygg. Riksantikvaren kan ikke bestemme bruken av fredete bygninger, men vi har tidligere uttalt at vi anbefaler at bygget i det videre fremdeles brukes av Nasjonalmuseet. Slik får arkitektur og bruk fremd eles henge sammen, og intensjoner ved byggingen av Nasjonalgalleriet ivaretas. Vi viser til fredningsvedtak av og siterer følgende: Nasjonalgalleriethar somdet ledendekunstmuseumi Norgelengespilt en sentral rolle i formidlingen av norskog internasjonalkunst. Bygningener av den grunn et viktig kulturminne. Riksantikvaren vurderer at det er stort brukspotensiale i eksisterende bygninger i Frederiks gate 3 og St. Olavs gate 32. Det er viktig at kulturminner brukes, men også viktig at Staten Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 11352

5 5 finner en egnet bruk av disse bygningene som kan ivareta brukere, kulturminneverdier og bygningenes monumentalitet. Riksantikvaren ser fram til et videre samarbeid i saken. Det vil bli viktig på et tidlig tidspunkt å kartlegge hvilke tiltak og endringe r som kreves i hvert enkelt bygg når ny eller utvidet bruk av bygningene undersøkes. Alternativutvikling for trikketraséer i området Riksantikvaren er gjort kjent med alternativutredningen for trikketraséer i området Tullinløkka - St. Olavs gate 32 utarbe idet av COWI. Vi vil i en separat uttalelse komme med våre innspill til alternativutredningen som sendes likelydende til Oslo kommune og Statsbygg innen utgangen av november. Vennlig hilsen Hanna Kosonen Geiran Avd.dir Linda L. Veiby seksjonssjef Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

6 SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 15/ DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS postmottak@ra.no ARK. B - Bygninger VÅR DATO Adresseliste Riksantikvarens uttalelse til alternativutvikling for trikketrasé i området St. Olavs gate 32 og Frederiks gate 3 Vi viser til presentasjon oversendt fra S tatsbygg vedrørende t rikket rasé gjennom grøntarealer på eiendommene St. Olavs gate 32 og Frederiks gate 3. Riksantikvaren er bedt om å kommentere presentasjonen på vegne av statlig fredet eiendom. St. Olavs gate 32 med anneks og Frederiks gate 3 er begge fredet ved forskrift som del av landsverneplanen for Kunnskapsdepa rtementet. Bakgrunn I illustrasjonsmaterialet Riksantikvaren har mottatt er et av alternativene en trikketrasé ført gjennom grøntanlegget tilhørende Frederiks gate 3 og St. Olavs gate 32, mellom bygningskroppen i Frederik s gate og gjerdet mellom eiendomm ene. Området som berøres av traséalternativet er del av et kulturhistorisk særdeles betydningsfullt bymiljø fra tallet og er del av aksen St. Olavs gate 32 Tullinlø kka. Videre h ekter grøntdraget mellom Frederiks gate 3 og St. Olavs gate 32 seg på Slottsparken. Akademihagen i St. Olavs gate 32 har vært en representativ ramme for Norsk Geografisk Oppmåling og den har vært brukt i tilknytning til virksomheten. I dag har hagen spor fra både ha gen og den tidlige tallshagen, og det finnes to målemerker bevart i hagen. D e to målepunktene i Akademihagen er medtatt i landsverneplanen for Statens Kartverk. Videre har Akademihagen en tydelig tilknytning til - og sammenheng med Slottsparken. Tulli nløkka strakk seg opprinnelig fra Universitetsgaten over Frederiks gate til Nordraaks plass, var på 42 mål og oppkalt etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin. Løkken ble etter fraskillelsen fra eiendommen Ruseløkken (1807) brukt som lekeplass, men ogs å utstillingsområde. Den opprinnelige Tullinløkka ble senere bebygd av Geografisk oppmåling (1880), og Universitete t s gamle kjemibygning (1875) og Historisk museum (1902). Øst på Tullinløkka ble skulpturmuseet oppført i 1881 av Henrik Ernst Schirmer og søn nen Adolf Schirmer. Riksantikvarens vurdering Frederiks gate 3 ser ikke ut til å ha hatt en opparbeidet hage, men bygningen har opprinnelig ligget omringet av vegetasjon. Eldre bilder viser at bygningen tidligere hadde forhage i tillegg til dagens bakhage. Forhagen har i ettertid måttet vike i forbindelse med utvidelse av Frederiks Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 3066 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

7 2 gate. I dag ligger bygningen i et trafikk ert område som står i stor kontrast til grøntarealet den tidligere hadde å virke i. Vi ser det som uheldig at grøntanlegget rundt Fredriks gate 3 gradvis krympes og endrer opplevelsen og virkningen av bygget. Riksantikvaren mener at det er viktig at ikke siste rest av bygningens grøntarealer forsvinner. Videre mener vi at en situasjon hvor Frederiks gat e 3 blir fullstendig omramm et av trafikkårer på alle sider er svært uheldig. En trikketrasé ført gjennom grøntanlegget til Frederiks gate 3 og St. Olavs gate 32 vil føre til at den totale trafikkbelastningen i området blir for stor. B ygningsmiljøet St. Olavs gate 32 Tullinløkka er allerede i dag utfordret av den tunge trafikken i Frederiks gate. En ny trafikkåre som ytterligere deler opp området og forståelsen av det ser vi på som uheldig. Det te vil også svekke områdets grøntdrag som i dag har en sterk tilknytning til Slottsparken og videre knytter sammen Slottsparken og Tullinløkka. Riksantikvaren vurderer det som svært viktig at aksens kontinuitet, bygningsmiljøets sammenheng og grøntdragenes forbindelse ikke svekkes av et fremmedelement som en t rikketrasé ville være i et kulturhistorisk betydningsfullt område som dette. Vennlig hilsen Linda L. Veiby seksjonssjef Aase H. Eskevik Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 3066 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

8

9