MEDLEMSBLAD FOR AKERSHUS LEGEFORENING NR.1 ÅRG ALFAPROFILEN: Per Emil Berg s.10. Helseprofil for barn og ungdom i Akershus s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDLEMSBLAD FOR AKERSHUS LEGEFORENING NR.1 ÅRG.8 2003. ALFAPROFILEN: Per Emil Berg s.10. Helseprofil for barn og ungdom i Akershus s."

Transkript

1 A L F A MEDLEMSBLAD FOR AKERSHUS LEGEFORENING NR.1 ÅRG ALFAPROFILEN: Per Emil Berg s.10 Helseprofil for barn og ungdom i Akershus s.16

2

3 A L F A A L F A REDAKTØRENS SPALTE Kjære kolleger ALFA er her igjen med resultater og kommentarer fra våre tillitsvalgte til årets forhandlinger. I dette nummeret retter vi hovedfokus på to svært viktige områder for Akershus legeforening, nemlig sykehjemsmedisinen og helse/ uhelse blant ungdom i fylket vårt. Vi intervjuer Per Emil Berg, en av få fulltidsansatte sykehjemsleger. Han kommer med meget interessante innspill. Heltef`s presseansvarlige, Anne Marie Muller, presenterer hovedresultatene fra undersøkelsen Helseprofil for barn og ungdom i Akershus. Alfavin og Myter om alkohol er også på plass. Vi i redaksjonskomiteen ønsker alle en flott vår. NESTE NUMMER AV ALFA KOMMER Juni FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 15. Mai Morten I Lossiu Redaktør P.s. Vi trenger mer stoff. side 3

4

5 A L F A LEDERENS SPALTE Kjære kollega Styrets sammensetning 2002/03 Leder: Arne Hjemmen Tlf (a) (p) (m) Fax A L F A Nestleder Avd.tillitsv. OF: Aage Huseby Styremedlem: Arne Røde Sekretær Anita Ingebrigtsen Varamedlem NAMF: Brynjulf Baastad Varamedlem til styret Gjertrud Lødøen Tel (a) (p) (m) Kasserer avd.tillitsv. NAMF Jan Erik Paulsen Tel (a) (p) (m) Fax Styremedlem: Anne Bailey Tel (a) (p) Varamedlem til styret: Jan Wexels Varamedlem OF: Tore Gjervidalo Avd.tillitsv.APLF: Eivind Myhre Varamedlem APLF: Jan Emil Kristoffersen Tel (a) (p) (m) Fax E-post: Avd. tillitsv. PSL: Kjell Dalby Tel (a) (p) (m) Fax Varamedlem PSL: Walther Medin Tel (a) (p) Avd.tillitsv. OLL: Einar Kristian Borud Tel (a) (p) (m) Fax Varamedlem OLL: Unni-Berit Schjervheim Avd. tillitsv. YLF: Kristine Lem Varamedlem YLF: Thomas M. Knutsen Akershus legeforenings kontor Adresse: Legenes hus, Boks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadr.: Akersgaten 2, inngang Rådhusgt. Telefon: Fax: Vi har lagt året 2002 bak oss. Vi stormer fremover; 2002 var året da spesialisthelsetjenesten i Norge gikk over fra å være fylkeskommunal forvaltning til å bli drift i statsforetak, foretaksreformen. Dette gjorde 2002 til året med mange store og viktige utfordringer og ditto nye muligheter. Ting skjer fort Mange ting har skjedd i helsetjenesten det siste året; og ting har skjedd i et utrolig raskt tempo. Det utredes og planlegges, virksomheter slås sammen og det funksjonsfordeles. Tidsplanen er stram og alt skjer hurtig og effektivt. Det som i det gamle systemet tok år, skjer nå i løpet av uker eller få måneder. Skal du være med så heng på heter det. Det er en stor utfordring å holde tritt med utredninger og planarbeid på mange nivåer; det kreves virkelig god kondisjon for ikke å falle av lasset og komme på etterskudd. Imponerende innsats Det er virkelig imponerende den store innsatsen som våre medlemmer har bidratt med i 2002, ette gjelder ikke minst tillitsvalgte på ulike nivåer. En stor takk til alle dere som har ofret krefter og tid og ikke minst fritid på å være med å skape grunnlaget for morgendagens spesialisthelsetjeneste. Det borger for at spesialisthelsetjenesten i fremtiden vil ha tilbud om spennende og utfordrende arbeidsplasser for leger. Med faget i sentrum Erfaring basert på ett års drift med helseforetak er at MEDISINEN og FAGET har kommet stadig sterkere i fokus og er det som våre oppdragsgivere stadig sterkere etterspør. Det er mye opp til oss å imøtekomme etterspørselen etter medisinsk kunnskap og kompetanse. Omstilling kan forårsake smerte for enkelte Det nye systemet krever også fleksibilitet og omstillingsevne. Dette gjelder kan hende særlig funksjonsfordeling og sammenslåing av virksomheter. For noen kan dette forårsake ubehag og endog til smerte. For å si det med Karin Boye: Ja visst gör det ont, när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka. Arbeidsplasser kan bli flyttet eller endog til nedlagt. Arbeidsforholdene lokalt kan likeledes bli endret. Slike prosesser vil kunne skje hurtig. Nytt tariffsystem og ny lønnsdannelse Med Foretaksreformen har vi fått ny arbeidsgivermotpart, NAVO. Kommunenes Sentralforbund, KS, er med enkelte få unntak historie som arbeidsgivermotpart. Det er det neppe noen som gråter over. Vi har gått fra et sterkt sentralt dirigert, noen vil endog kalle det stalinistisk tariffsystem til et dynamisk lønns- og tariffsystem hvor den enkelte har større muligheter til å påvirke sin egen lønnsdannelse, noe som er svært positivt. Det vil imidlertid kunne gi lønnsforskjeller av en størrelse som vi hittil ikke har sett. Dette kan innebære en utfordring for samholdet kolleger imellom. Alle er vi ikke like flinke til å fremme vår egen sak. For den som rammes kan det oppleves som ubehagelig og smertefullt. Finnes det noe løsning dersom ting skjer galt Ved å stå sammen i felles innsats skal vi gjøre spesialisthelsetjenesten til et spennende sted å arbeide for dagens og fremtidens leger. Ikke så at dette utelukkende vil være en grei parademarsj inn i fremtiden: Fortsatt er snubletråder som skal unngås eller kanskje heller omgås, det er fortsatt hindringer og terskeler som en skal forsere. Klarsynet og vissheten om at vi skal lykkes, vil bære oss fremover. Det hjelper å stå sammen skulder mot skulder, det gir styrke til å overvinne selv det som i utgangspunktet fortoner seg som noe umulig. I foretakets driftsstruktur er den medisinske produksjon det sentrale produktet som skal gi foretaket de inntekter som foretaket skal leve av, sørge for godt og tjenlig produksjonsutstyr og gi ansatte og medarbeidere på alle nivåer deres lønn. Legearbeid, medisinen og faget er vesentlige komponenter i den medisinske produksjon. Det er vår styrke og det gir oss som gruppe stor innflytelse og makt. Dyktige tillitsvalgte og ansatterepresentanter er en del av svaret Å virkelig bruke vår innflytelse og makt med kunnskap og kløkt vil være en utfordring for oss alle. De tillitsvalgte og våre ansatterepresentanter i helseforetakenes styrer har så sett viktige posisjoner på vegen av det enkelte medlem. Det er viktig for alle medlemmer at vi rekrutterer de arbeidssomme talentene til disse viktige posisjoner. Vi må være representert der hvor de viktige beslutninger tas. Tillitsvalgte og ansatterepresentanter må skoleres for dette formål, herunder må de lære å lese prosessen proaktivt. Utfordringen, og dette er virkelig en stor utfordring for absolutt alle, blir å slutte opp Forts. side 9 side 5

6 Preparatomtale på s. 23

7

8

9 om og støtte våre tillitsvalgte og ansatterepresentanter. For å få til dette som et allment prinsipp i foreningen, er det kan hende nødvendig med en liten kulturrevolusjon. Det er fortsatt for mange kantinesytere som vet best der det ikke teller og som gjemmer seg bort når det oppfordres til innsats eller dugnad. Kantinesyterne er ofte eksperter på å unngå å gjøre feil, og det gjør man mest effektivt ved overhode ikke å gjøre noe. Ulempen er at slik mangel på innsats er fullstendig uproduktiv for ikke å si kontraproduktiv. Kan hende er det behov for en litt større kulturrevolusjon når alt kommer til alt. Historikernes dom I fremtiden vil nok historikerne gi svaret på om foretaksreformen har vært en vellykket og lykkelig reform. Imidlertid er det nå vi lever og virker, vi kan ikke vente på historikernes dom, vi må etter beste skjønn og med samlet innsats velge riktig vei og å ta de kloke beslutninger. Det gir oss innflytelse og mulighet til å påvirke utviklingen i norsk helsetjeneste og gjennom dette også påvirkning på legers arbeidsforhold i de kommende årene. Den grensesettende økonomien i foretaksreformen Det er virkelig jobbet intensivt og med stor entusiasme ikke minst blant våre medlemmer for å få effektive og faglig gode helseforetak i Helse Øst. Det er skuffende at Staten som eier og helseministeren som generalforsamling og fagstatsråd ikke har sørget for tilstrekkelig økonomi til å få realisert de tiltak som kan bidra til å gjøre foretaksreformen til en virkelig suksess. I 2003 mangler man en svimlende sum på over 1 milliard kroner. Det er penga som styrer og mangel på penger kan komme til å bli en alvorlig trussel for gjennomføring av foretaksreformen. Og dette skjer i Norge, angivelig et av verdens rikeste land. Om rettssikkerhet, kvalitetsarbeid og vårt tilbud om helse- og omsorgstjeneste A L F A Leger rettssikkerhet har vært et viktig satsningsområde for styret, og for medlemmene. Styret arbeider for at våre medlemmers rettssikkerhet skal være ivaretatt både i Fastlegeordningen og i Foretaksreformen. Arbeidet med kvalitetsutvikling er en annen prioritert oppgave. Akershus legeforenings kvalitetsutviklingskomité og Kvalitetsutviklingsgruppene ved våre sykehus har gjort en stor og viktig jobb. Det er fortsatt usikkerhet om det vil lykkes oss å skaffe tilstrekkelig finansiering til å føre videre dette viktige område. Vi vil gjerne fortsette, men finansieringen er et must; den tid er over at medlemmene vil ofre engasjement, innsats og fritid for knapper og glansbilder. Helse- og omsorgsarbeidet i Akershus legeforening hadde 10 års jubileum i Medlemmene har tilbud om å være med i en helsetjeneste i form av en lege for leger -ordning. Akershus legeforening har også en støttegruppe for leger som har vært utsatt for spesielle problemer eller belastninger. Lege-legene og medlemmene av støttegruppen kunngjøres i ALFA og på ALFI. Oppfordringen er: Bruk vår lege for leger -ordning. Ta vare på deg selv, ta vare på din helse. Veien fremover Det er som det fortsatt mange viktige saker på beddingen. Det er store utfordringer som venter på oss. For å gjenta meg selv, vi trenger nettopp din bistand og din støtte. Husk, det er bedre å være proaktiv enn reaktiv! Med kollegial hilsen Arne Hjemmen Forhåndskunngjøring, Akershus legeforenings Årsmøte torsdag 5. juni 2003 i Oslo. Styret innkaller herved til årsmøte torsdag 5. juni 2003 i Oslo. Sted for Årsmøte og program vil bli sendt ut sammen med styrets årsberetning medio mai Det skal likeledes være valg på leder, styremedlemmer, kurskomité og valgkomité. Sett av datoen allerede nå. Arne Hjemmen Infodoc for Windows Sikker Funksjonell Hurtig Pålitelig Ring og vi demonstrerer programmet hos deg BRUKERVENNLIGHET SATT I SYSTEM Bergen: Infodoc as, P.B. 183, Bønes, 5849 Bergen Tlf Fax Oslo: Infodoc as, Kilenveien 45, 1366 Lysaker Tlf Fax side 9

10 A L F A ALFA PROFILEN Under denne overskriften vil vi i hvert nummer presentere markante medlemmer av vår forening eller med annen tilknytning til helse-akershus. Menn og kvinner med meningers mot, som har noe å si og som tør å si det. Dette nummers ALFA-profil er: Per Emil Berg intervjuet av Morten Lossius Akerhuslegeforening (ALF) har gjennom prinsipp og arbeidsprogrammet (PAP) vedtatt at sykehjemsmedisinen skal settes fokus på i Vi har sett at dette området har blitt og blir lavt prioritert til tross for at den demografiske utvikling i Norge skulle tilsi det motsatte. Det er derfor med stor interesse vi nå presenterer ALFA profilen- Per Emil Berg. Kollega Berg er en av landets meget få fulltidsansatte sykehjemsleger. Per Emil Berg er gift og har en voksen sønn. Han ble først utdannet ingeniør og arbeidet 7 år som ingeniør i bl.a. Oslo kretsfengsel, Strømmens verksted og Lecablokkproduksjon. Medisinsk embetseksamen ble det i 1982 og spesialist i allmenmedisin i Etter turnustjeneste på SiA og i Fet kommune var han kommunelege II i Fet fra med korte avbrudd på Glittre og Lovisenberg. Tilsynslegearbeid ved Håpets Dør har han også bak seg. Egen praksis i fet drev han fra fra og han var assistentlege ved Glittreklinikken i perioden Fra mai 01 til d.d. er han sykehjemslege på full tid ved Lørenskog sykehjem. På fritiden er han engasjert i lokalhistorie og spesielt engasjert i tømmerfløtingens historie rundt Fetsund Lenser. Hvorfor har du nå valgt å bruke all din arbeidskraft på sykehjemsmedisinen? Etter 16 år i en hektisk allmennpraksis i Fet kommune, hoppet jeg av i Etter 2 år med lungerehabilitering ved Glittreklinikken, ble jeg tilsatt som sykehjemslege i full stilling ved Lørenskog sykehjem. Valget på sykehjemsmedisin falt naturlig. Jeg hadde ved siden av min praksis i Fet 5 timer/uke som sykehjemslege og opplevde denne delen av faget som interessant, men med en så liten stillingshjemmel, ble det på en måte et venstre håndsarbeid. Jeg har alltid kommet godt ut av det med de eldste av våre pasienter og så muligheten for å kunne konsentrere meg fullt og helt for sykehjemsmedisin, som etter min mening, med hederlige unntak, har vært et forsømt område innen vårt fag. Sykehjemsmedisin som fag er spennende og utfordrende og det er jo denne pasientgruppen som sliter med de største helseproblemene. Jeg opplever at dagene på sykehjem byr på det meste, fra de mest banale problemer til utfordrende terminalbehandling hos cancerpasienter hvor også kontakten med pårørende er en viktig del. Jeg har ikke sett på meg selv som forskertype, og har heller aldri forsøkt meg på dette feltet, men ser i mitt daglige arbeide mange ting som pirrer nysgjerrigheten. Så kanskje? Vi sitter alle med en følelse av at sykehjemsmedisinen generelt sett har lav status og er lavt prioritert i Norge. Er dette etter din mening et riktig inntrykk, og hva er i såfall grunnen til dette? Jeg opplever også at sykehjemsmedisinen har lav prioritet og stillingen som sykehjemslege virker ikke å ligge spesielt nær nevrokirurgene i status. Jeg må si at Helskogs TV-program om sykehjem høsten 02 heller ikke bidro til å rekruttere folk til å arbeide innenfor dette feltet. Det ble ingen folkereisning etter programmet, men da samme Helskog noen uker senere rørte ved norsk toppidrett, ble det storm. Det ser ut som media generelt er mest interessert i å vise de negative sidene i sykehjemssektoren. Jeg er enig i at det skal settes fokus på det som fungerer, men det hadde vært positivt om man en sjelden gang kunne vinkle programmene slik at dette medisinske området kunne fremstå som interessant og utfordrende. En grunn til den lave status sykehjemsmedisinen har, vil jeg tro skyldes at de fleste kolleger har dette feltet som en liten del av en travel hverdag som allmennpraktiker. I sin utredningsserie, ga Statens helsetilsyn i 1999 ut Legetjenester i sykehjem. 780 somatiske sykehjem fikk spørsmål om forskjellige forhold. Av 624 svar fremkom at kun 20 leger (3%) hadde 29 timer/uke eller mer som sykehjemslege. Det fremkom også at ca hver 3. lege var pålagt oppgaven som sykehjemslege av overordnet noe som vel ikke høyner motivasjonen for faget. Hvilke grep mener du bør gjøres for å heve anseelsen for sykehjemsmedisinen og bedre den? At det gis muligheten til å oppnå spesialiteten i geriatri med allmennmedisin som hovedutdanning. Leger i hovedstilling på sykehjem må sikres lønnsvilkår som overleger på side 10

11 A L F A ALFA økonomi. Hva med å definere en nasjonal minstestandard for tilbudet til våre syke og gamle uavhengig av den enkelte kommunes økonomi? Bør sykehjemsmedisinen organiseres mer som sykehus? Kunne man tenke seg assistentleger, overleger og egne interkommunale vaktordninger for sykehjemslegene? Hva gjør du helst på din fritid? Jeg tror ikke dette er noen dum ide. Stilling som sykehjemslege er en sluttstilling og burde således være en overlegestilling. Dette tror jeg også ville gjøre stillingen noe sykehus. Det kan se ut som det er ting på gang innen sykehjemsmedisinen og det kan virke som det arrangeres flere kurs innen feltet geriatri. Årets Solstrandkurs har geriatri som emnekurs. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens arbeider aktivt for å bedre behandlingskvaliteten overfor demente. Det må legges til rette for forskning innen sykehjemsmedisin, noe jeg mener vil gjøre faget mer attraktivt. Det er svært viktig å arbeide for å opprettholde en stabil bemanning på pleiesiden. Dette tror jeg best kan oppnås gjennom et godt arbeidsmiljø, faglig oppdatering og en god turnus. Stabilitet på pleiesiden er avgjørende både for beboernes trivsel, for pleierne selv og for legens arbeidsforhold. Et viktig grep er opprettelsen av Forum Sykehjemsmedisin med Stein Husebø som leder. Forum Sykehjemsmedisin skal ha sin første landskonferanse mars i år. Målet er å samle alle gode krefter som arbeider opp mot sykehjemsmedisin, slik at denne grenen av medisinen kan bli gitt mer oppmerksomhet og få tilført de faglige resurser våre gamle fortjener. Jeg ser fram til å delta på denne konferansen. Husk geriatri er en vekstnæring! Er det politisk vilje nasjonalt for et kraftig løft for sykehjemsmedisinen? Det kommer mange fagre ord fra våre sentrale politikere. Man tar det ene krafttaket etter det andre. At alle skal ha rett til å velge enerom på et sykehjem burde være en selvfølge, men hva med driftsmidler til sykehjemmene? Det ser ut til å komme i annen rekke. I de fleste kommuner må ostehøvelen brukes flittig for å få endene til å møtes. Man opplever å se kommuner som har sykehjemsplasser man ikke har råd til å benytte og som må selges til andre kommuner. Enerom løser ikke de gamle og sykes behov for menneskelig omsorg og varme. Det er dokumentert at ansattes hverdag i stadig økende grad blir en hektisk hverdag det skal gjøres mest mulig for flest mulig på kortest mulig tid. Vi vet at når det gjelder demente, som er en raskt økende gruppe, er god behandling små grupper med god bemanning og ikke piller alene. En god bemanningsfaktor lar seg lite forene med kommunenes stadig dårligere mer attraktiv. Ved Røde Kors sykehjem i Bergen, har man så vidt jeg har forstått, et slikt system. De har tilsatt 4 leger og har som eneste sykehjem i Norge en egen intern døgnkontinuerlig legevaktordning. Det er få sykehjem i Norge på denne størrelsen, men en interkommunal vaktordning blant sykehjemsleger kan absolutt ha noe for seg. Det ville uansett vært ønskelig med et nærmere samarbeide mellom sykehjemsleger innenfor en naturlig geografisk region. Kollega Ivar Mediås, redaktør av Håndbok i sykehjemsmedisin utgitt 1994, forsøkte å få til et interkommunalt forum på Romerike i slutten av 1980-årene, men tiltaket fikk ikke den oppslutning det fortjente. Kanskje tiden er mer moden for å ta opp denne hansken i dag? Hvordan synes du Lørenskog kommune har løst sykehjemsomsorgen? Etter snaut to år i Lørenskog kommune, mener jeg å kunne si at kommunen har satt et bra fokus på sykehjemsforholdene i forhold til mange andre kommuner. Man har i over 10 år hatt sykehjemslege i full stilling. Kommunen ga i 2002 et meget bra lønnsløft innenfor Pleie- og omsorgssektoren. I dag har man en skjermet avdeling for demente og det planlegges en sterkavd. for utagerende demente. I tilknytning til demensavdelingen, ble det sensommeren 02 åpnet en Sansehage, det ble satt i gang musikkterapi samt en besøksordning fra grunnskolen. Disse tiltakene er innstilt til der nytter prisen for Man har en aktiv rehabiliterings- og utredningsavdeling. Samme avdeling fungerer også ved behov nærmest som et hocpice tilbud for cancerpasienter. Jeg opplever at sykehjemmene i Lørenskog legger opp til et differensiert tilbud til befolkningen. Det åpnes et nytt sykehjem og man vil i 2003 starte planlegging av et 3. sykehjem. Allikevel har man også i Lørenskog kommune i dag et kapsitetsproblem. Med flere generasjoner tømmerfløtere i familien bruker jeg mye av min fritid opp mot museet Fetsund Lenser. Er med i et prosjekt som skal beskrive den tekniske og sosiale historien ved Fetsund Lenser. Min ektefelle sitter forøvrig i Lensemuseets styre, så det sier seg selv at familien legger ned mye tid her. Vi har Nordens største innlandsdelta rett utenfor husveggen og er mye ute i båt i dette området. Denne naturopplevelsen kan anbefales! Vi har hytte i Valdres og bruker mye av fritiden på fjellet, både sommer og vinter. Ellers liker jeg å lese og er med i redaksjonen i et lokalhistorisk tidsskift. Hva gjør du om 10 år? Da er jeg pensjonist! Jeg regner med å tilbringe mer tid på fjellet sammen med kona mi. Hus med stor tomt krever stell og vedlikehold. Jeg tror også jeg kommer til å være engasjert som frivillig ved Fetsund Lenser. Museet har et rikholdig arkiv fra fløtningen i Glomma helt tilbake fra 1700 tallet som jeg ønsker å utforske nærmere. Jeg regner også med å bistå museet med guiding. side 11

12 A L F A Privatpraktiserende leger Kan det bli moms av slikt? Generelt ble merverdiavgift på tjenester inført i forbindelse med momsreformen innført fra 1.juli I merverdiavg.lovens 5 b, første ledd, nr. 1 og forskrift nr. 119 er det gitt unntak for omsetning av helsetjenester, slik at det å drive legepraksis i vanlig forstand ikke utløser avgiftsplikt. De situasjoner hvor praktiserende leger likevel kan bli avgiftspliktige er ikke mange, men de kan tenkes, og da særlig i forbindelse med utleie eller at legen driver med arbeid som ikke blir karakterisert som helsetjenester. Mange leger driver sin praksis knyttet opp til et legesenter. Legesenteret kan være være organisert som et tingsrettslig sameie ( det mest vanlige) eller et aksjeselskap eller et ansvarlig selskap. Et tingsrettslig sameie vil her bety at to eller flere leger eier legesenteret sammen, gjerne med felles arbeidsgiveransvar, felles org.nr., felles telefonsystem, felles dataløsninger osv., og hvor hver av legene driver sin næringsvirksomhet. Den input hver av legene gjør til et sameielegesenter er ikke å betakte som leie til senteret, bare et tilskudd til senteret for å holde driften gående. Denne type organsisasjon vil ikke risikere avgiftsplikt. Hvis legesenteret er organisert som aksjeselskap eller ansvarlig selskap, vil dette bety at legesenteret er en egen juridisk person, selv om alle aksjeeiere eller deltakere er legene som driver sin næring der. De tjenestene legesenteret da yter hver av legene vil i realiteten bestå av utleietjenester, og den input hver av legene gjør til et legesenter organisert som aksjeselskap / ansvarlig selskap er leie. Legesenteret leier ut lokaler, utstyr og driftsmidler og hjelpepersonell til legene. Samme situasjon vil det også være hvis en lege eier og driver et legekontor, og en annen lege leier seg inn. Her vil problemer versus merverdiavgiftsloven fort kunne oppstå. Utleie av lokaler omfattes ikke av merverdiavgiftsloven - utleie av utstyr er avgiftspliktig - og utleie av hjelpepersonell med autorisasjon etter helseperonelloven 48 omfattes av avgiftsunntaket for helsetjenester. I tillegg er leievederlag som refererer seg til adang til praksiseiers pasientportefølje og evt. goodwill avgiftspliktig. Som det kanskje fremgår av det som er nevt ovenfor vil det kunne bli spørsmå om avgiftsplikt for deler av leien. Det gode råd til legesenter organsiert som aksjeselskap / ansvarlig selskap eller til praksiseier som driver med utleie til andre leger, er å kontakte fylkesskattekontoret, og beskrive sin utleie, og da også angi hjelpepersonellets utdanning/ gjøremål, slik at sprørsmål om evt. avg.plikt kan bli avklart så snart som mulig, istedet for å bli overrasket senere ved et evt. bokettersyn. Noen praktiserende leger driver ellers med arbeid som ikke faller inn under unntak for avg. på helsetjenester. Dette vil f. eks. gjelde studier for legemiddelindustrien. Helt til slutt: Man blir registreringspliktig for merverdiavgift når avgiftspliktig omsetning oversiger kr på årsbasis. De fleste spørsmål vedr. avgiftsplikt for helsetjenester som er reist så langt har vedrørt tannleger og kiropraktorer. I tannlegesammenheng har det vært spørsmål om avgiftsplikt vedr. utleie fra tannlege til assistenttannlege, og for kiropraktorer hvor en kiropraktor leier hos en annen. Det er bare få spørsmål som har vedrørt leger, men jeg er kjent med unntak for avgiftsplikt for et a/s-senter. Terje Berg, DELTA SON REGNSKAP ALFA beklager I artikkelen ang. Asker- og Bærumklinikken hadde det klart å snike seg inn feil telefonnummer til Barne- og ungdomspsykiatrien (riktig tlf.nr. er ) og bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem (riktig tlf.nr. er ). side 12

13 A L F A MYTER OM ALKOHOLEN: Semantikk kan brukes stigmatiserende og selvbeskyttende Vår ordbruk er et maktmiddel. Den kan skade enkelte og skape farlige holdninger. Særlig innen alkoholproblematikken er dette tydelig. Vi minnes betegnelser som idag heldigvis er sjeldne, som fyllik, fyllesvin, subbas, dranker, boms, alkis osv. Men siden dette gjerne er mennesker nederst på den sosiale rangstigen får vi prøve å rette opp denne skjevheten med betegnelser for de mere kondisjonerte sosiale grupper: levemann, begersvinger, festmenneske, frisinnet kunstner, fuktig libertiner, den store tenker med absint osv. Mange store kunstnere har overlevd samfunnets kritiske blikk, fordi deres fyll på en måte ble koblet opp til en dikterisk begavelse (Olaf Bull, Andre Bjerke og mange flere). Når Andre Bjerke forlot sin lille datter alene for å delta i kulturlivet på Teaterkafeen (datterens nylige biografi over sin far), så ble dette skrevet på den kunstneriske kontoen. Han var jo et følsomt kunstner-sinn, slett ikke fyllik slik som anleggsarbeider Olsen fra Dehlenenga, selv om disse to forskjellige personer begge var like mye barnemishandlere. Tar man med sykdomsstemplet, blir semantikken enda mere komplisert. Da er alkohol-overforbruket (dette var pyntelig ordbruk!) en uforskylt skjebne som kan ramme hvem som helst og som bør omfattes med empati. Svært ofte får pasienten med rusproblemer (igjen et pyntelig uttrykk) atskillig mere omsorg og støtte enn de som kanskje lider mye mere: familien og barna. Debatten om i hvilken grad alkohol er en sykdom eller ikke går fortsatt. Også genene er trukket inn. Eksempel: En kjent alkoholforsker fra Canada laget en eksperimentell modell hvor han kunne dosere en smerteimpuls ved hjelp av strøm og så studere barna til en gruppe alkoholikere og andre. Han fant at sønner til alkoholikere opplevde hyppigere at alkohol dempet denne smerte-reaksjonen enn sønner fra ikke-alkoholikere. Med andre ord: kan det tenkes at henfallenhet til alkohol er bundet til genene, eller er disse funn bare et av mange eksempler på sosialpsykologisk arv? Når vi setter diagnose og kategoriserer våre leverpasienter er det fristende å skrive cirrhosis hepatis og ikke alkoholisk levercirrhose, og så får vi heller sette riktig diagnose-gruppe-nummer slik at den senere kan registreres som alkoholisk ( men det er det heller ikke alle som gjør). Svært ofte er det jo også slik at patofysiologien er kompleks,-at alkohol kanskje er den primære leverskaden,men at immunologiske reaksjoner og andre forhold bidrar til det tragiske enderesultat. Det mytiske i alt dette er at vi mennesker ønsker å ha orden på våre tanker og følelser, -særlig det siste. Vi kan som Tande P påstå at vår store vom skyldes nedfallen brystmuskel, mens den for største delen skyldes stort forbruk av pils, øl-vom. Eller vi distanserer oss fra virkeligheten ved å etablere et personlig nøytralitetsvern: lagt litt for mye på meg i det siste,- det blir for lite mosjon i denne nye jobben. Vårt eget forbruk av alkohol er trygt plassert på riktig side av den semantiske skala, - vi kan nok ha rotbløyte av og til, og det blir noen drinker i festlig lag, og på denne måten bagatellisere overfor oss selv og omverdenen at veien videre i livet neppe vil være særlig tørrlagt. Etikken er et ikke-tema i moderne debatt. Man skal ikke løfte moralske pekefingre, - det er riktig Fysjom! I selvbeskyttelsens dempete belysning er det greit å hevde at lastenes sum er konstant. Vil det si at avholdsfolk er voldsmenn og kjeltringer? Sannheten er en annen. Faktisk vil lastene ofte kombineres, som når nesten samtlige narkomane begynner som røykere og øldrikkere. Vi mener det idag er på tide å hente fram igjen gode, gamle etiske normer og kalle en spade for en spade. Ovenfor brukte vi med hensikt ordet barnemishandler. Det er et sterkt etisk ladet ord, men det lar seg ikke misforstå og vi er ikke i tvil om at en slik stigmatisering har en forebyggende effekt i samfunnet. Arild Bjørndal oppsummerer meget bra noen viktige definisjoner og kriterier i sin artikkel Forebygging av alkoholmisbruk i Medisinsk Informasjon (9)02 Helsefaglig oppdatering. Her gir han viktige fakta-opplysninger, bla.a. at 10-15% av menn i en befolkning har alkohol-problemer. Han refererer fra en svensk rapport om hvilke kriterier som ligger til grunn for begrepene avhengighet, misbruk, risikofyllt alkoholforbruk. Altså: som helsearbeidere bør vi tilstrebe kategorisering og ordbruk som både kan forsvares rent vitenskapelig (faglig), og som er konstruktive i det forebyggende arbeidet mot rus-skadene og rusbruket. Else Karin Kogstad Leder Carl Ditlef Jacobsen Rådgivende lege side 13

14 A L F A Helseprofil for barn og unge i Akershus et høyaktuelt verktøy for helsetjenesten Jocelyne Clench-Aas, forsker ved HELTEF og prosjektansvarlig for undersøkelsen Helseprofil for barn og unge i Akershus. Intervjuet av Anne Marie Müller Forebygge mer for å reparere mindre, er slagordet i den nye Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken. Kommunene i Akershus vil som de første i landet kunne ta i bruk helseprofildata når de skal planlegge hvordan helsetjenestene og forebyggende arbeid overfor barn og unge skal styrkes. Omfattende undersøkelse Mer enn elever fra småskolen opp til videregående skole i Akershus har deltatt i en stor, anonym spørreundersøkelse i Undersøkelsen er gjennomført av HELTEF Stiftelse for helsetjenesteforskning. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge fysisk og psykisk helse hos barn og unge i Akershus i alderen fra 8 til 18 år. Datamaterialet er stort, men vi håper likevel at alle rapportene er ferdige i løpet av 2003, sier Jocelyne Clench-Aas, prosjektansvarlig og forsker ved HELTEF. Hun presenterte de foreløpige funnene fra ungdomsskoletrinnet i desember på et godt besøkt møte for representanter for kommunene i Akershus. Hva gir helseprofil? Presenterer nøkkelinformasjon om helse og forhold av betydning for helse på kommunalt nivå Gir mulighet for å finne spesifikke innsatsområder for kommuner, fylker og land Gir bedre grunnlag for prioritering i helsetjenesten og i forebyggende arbeid Gir mulighet for bedre utnytting av samfunnsressurser Gir mulighet for å skape bedre lokalsamfunn Gir mulighet for å redusere sykdom og død Planleggingen og utformingen av spørreskjemaene har gitt god uttelling: Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og en svarprosent på 86 for ungdomsskolen, sier Clench-Aas fornøyd. - Det ser også meget bra ut for de øvrige klassetrinnene, tilføyer hun. Det som er så unikt ved dette datasettet er at det omfatter barn helt fra småskoletrinnet opp til videregående skole, og i et så stort antall at det gir sikker informasjon. Data på kommunenivå Helseprofil-dataene vil gjøre det mulig for en kommune å sammenlikne seg med de øvrige kommunene i regionen og med fylkesgjennomsnittet. Dataene kan brytes ned på klassetrinn og kjønn og inneholder en rekke bakgrunnsdata som kan gi viktig kunnskap når forskjeller skal analyseres. Helseprofil åpner muligheter for bedre og mer treffsikker innretning av helsetjenestene for barn og unge. Clench-Aas er særlig spent på i hvilken utstrekning helseprofil vil kunne være til nytte innenfor planleggingen av det psykiske helsevernet. Mange av spørsmålene i undersøkelsen er knyttet til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Vi håper at resultatene vil bli brukt av disse tjenestene, sier forskeren. Er det en fare for at man henger seg for mye opp i forskjellene kommunene imellom? Poenget med å gi data på kommunenivå er at det gir den enkelte kommunen anledning til å sette i verk målrettede tiltak ut fra de forholdene som preger nettopp den kommunen, svarer Clench-Aas. - Men kan det bli en sovepute for kommuner som skårer gjennomgående bedre enn gjennomsnittet? Nei, for noen av resultatene er ikke akseptable selv om kommunen skårer lavest i fylket for eksempel gjelder det mobbing og narkotikamisbruk. Politisk prioritert Helseprofil er et av virkemidlene som trekkes fram i Regjeringens ferske Stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Der signaliseres en Helsetjenestene: forebygge mer for å reparere mindre De muligheter helsesektoren har for å hente gevinst ut av forebyggende arbeid, er så langt ikke utnyttet godt nok. Det er et potensial på flere områder for å forebygge mer og reparere mindre. Regjeringen legger opp til en sterkere vektlegging av livsstilspåvirkning i helsetjenestenes virksomhet og til en styrking av forebyggende helsetjenester overfor barn og unge. Skolehelsetjenesten styrkes for å være et lavterskeltilbud for barn og unge. (Sitat fra Stortingsmelding nr 16 (2002-3) Folkehelsepolitikken, kapittel 3 Resepter for et sunnere Norge.) styrking av de forebyggende helsetjenestene overfor barn og unge. Jeg håper inderlig at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vil få de nødvendige ressursene, sier Clench-Aas til slutt. På neste side er enkelte data fra ungdomsskolen presentert i en oversikt. Interesserte som vil lese mer om de foreløpige funnene fra undersøkelsen, kan klikke seg inn på HEL- TEFs hjemmeside:, Undersøkelsen er finansiert i samarbeid mellom Rådet for psykisk helse via Stiftelse for helse og rehabilitering, Sosial- og helsedirektoratet, Helsetilsynet og HELTEF. Dette spørreskjemaet ble fylt ut av mer enn av fylkets 3.-og 4.- klassinger i fjor. side 14

15 A L F A Hva svarer ungdomsskoleelevene? Om fritidsaktiviteter 7 av 10 driver idrett to eller flere ganger i uka 1 av 10 én gang i måneden eller mindre. 3 av 4 elever sykler eller går til skolen sommerstid. De fleste sitter seks timer daglig foran PCen, TV-skjermen eller med lekselesing etter skolen. Stillesittingen øker i helgene. Om spisevaner og opplevelse av egen kropp 2 av 3 spiser frokost hver dag, og flest gutter. 7,5 prosent av jentene spiser aldri frokost. 3 av 4 spiser alltid middag eller et brødmåltid etter skolen, 1,4 prosent aldri. 2 av 3 spiser kveldsmat hver dag, og flest gutter. 15 prosent av jentene spiser aldri kveldsmat. 2 av 5 spiser frukt hver dag, 1 av 3 gutter spiser frukt bare én gang i uka eller sjeldnere. 1 av 3 spiser grønnsaker hver dag, 1 av 3 spiser grønnsaker én gang i uka eller sjeldnere. 57 prosent av jentene har prøvd å slanke seg. 27 prosent av jentene svarer at de ikke er fornøyd med kroppen sin. Om røyking Røykfrihet er det normale i ungdomsskolen, men flere røyker daglig enn i I 10. klasse røyker i snitt hver fjerde jente og hver femte gutt daglig. Det er store regionale variasjoner. De fleste oppgir at de begynte å røyke da de var 13, men en tredel hadde begynt før 13-årsalderen. 1 av 3 ønsker å slutte, men få ønsker profesjonell hjelp. De fleste stoler på egen vilje eller samarbeid med venner. Om alkohol og rusmisbruk Flere gutter enn jenter drikker alkohol. Forbruket øker klart oppover i klassetrinnene. 2 av 5 drikker aldri øl, som er den vanligste alkoholtypen blant ungdomsskoleelever. 1 av 4 drikker øl en gang i måneden eller oftere, 1 av 10 hver uke. Bare 7 prosent har prøvd hasj, og det er flest 10.-klassinger blant dem. Variasjonen er stor kommunene imellom. Om skoletrivsel og familieliv De fleste trives godt eller svært godt på skolen. Snaut 1 av 10 liker seg ikke noe særlig. 5 prosent trives ikke i det hele tatt på skolen. 7 av 10 har mer enn 4 gode venner i klassen. Rundt 5 prosent har bare én god venn i klassen. Mellom 2 og 3 prosent har ingen venner i klassen. Nær 1 av 10 svarer at de ofte føler seg ensomme. Nær 5 prosent svarer at de ikke er sikre eller at ingen hjemme bryr seg om hva de gjør. 5 prosent svarer at de sjelden får ros hjemme, halvparten svarer at de får ros ofte. Nær halvparten svarer at de blir stresset av skolearbeidet, nær 15 prosent svarer svært mye stresset. Om plaging og mobbing 17,6 prosent svarer at de blir plaget eller frosset ut av andre elever, 4,6 prosent ukentlig eller oftere. Nær 4 av 5 svarer at de sjelden eller aldri er med på å plage eller fryse ut andre. 4,5 % svarer at de er med på plaging eller utfrysing ukentlig eller oftere. Det skjer hyppigst i 8. klasse og avtar oppover i klassetrinnene. Om fysisk helse 5 prosent svarer at de har dårlig helse. Nær 2 av 5 har eller har hatt allergi, 1 av 5 astma, og det er klare regionale forskjeller i utbredelsen. Halvparten føler seg leie og utslitte, 2 av 5 har vært irritable, 1 av 3 har hatt hodepine og 1 av 3 har hatt vansker med å sovne minst én gang i uka. Flere jenter enn gutter har hatt disse plagene ukentlig eller oftere, og det er klare variasjoner kommunene imellom. (Kilde: HELTEF) side 15

16 A L F A ALFAVIN Redaktøren har fått flere henvendelser om hvordan man skal kontakte meg. Derfor trenger jeg å presentere meg litt nærmere: Jeg heter Petter Mowinckel og er statistiker på Stiftelse for helsetjenesteforskning eller heltef som det også kalles. Der har jeg kontoret ved siden av eders redaktør. Min adresse: med telefonnummer: I går, lørdag den 25 januar så jeg kl 19:30 et svensk program på NRK2: Italia på menyen. Et glimrende program om italiensk mat og vin. I det første programmet tok de for seg mye om Chianti-vinene fra Toscana. Programlederen reiste rundt i de Toscanske åser. Min kone og jeg ble helt betatt - igjen, og hele tiden kommenterte vi: Ja, der var vi i fjor. Det var nå en ting, men hovedpoenget for meg var at programlederen reiste rundt med en svensk vinekspert som sa følgende: En del av de beste vinene fra Toscana (og Italia) lages i så lite kvantum at vi ikke har mulighet å få kjøpe dem på Systembolaget. Han nevnte et eksempel: Sin favorittvin Cepparello. De av dere som husker min forrige vinspalte vil da vite at jeg beskrev akkurat den vinen, som også jeg mener er en av Toscanas beste. Poenget er at svenskene klarer ikke å få fatt i disse godbitene, men vi i lille Norge klarer det! Det ble mulig da importmonopolet forsvant og man kunne i henhold til EØS få inn de vinene man ønsker i bestillingsutvalget. Da kom det flere toppinteresserte importører som klarte å skaffe de utroligste godbiter. Det er bare å sammenligne Vinmonopolets bestillingsliste med Systembolagets liste fra Sverige. Eventuelt kan gå inn på systembolaget.se og sammenligne utvalget med vinmonopolet.no. Alle godbitene vi har, som svenskene ikke har! Norge er faktisk et av landene i den vestlige verden som har best utvalg av finere viner. Men, jeg tror at den dagen salgsmonopolet faller så kommer storkapitalistene som Hagen og Røkke til å overta den tyngste delen av salget og skvise ut de importørene vi har nå. I alle fall frykter jeg det! Så derfor, vi får håpe at alle de flinke agentene vi har i Norge får holde på videre! Dessuten, så er viner i denne prisklassen ikke spesielt dyre i Norge. Jeg kjøpte Cepparello hos produsenten og den kostet 45 kroner mindre enn på polet! Hvis man da skal ha bryderiet med å frakte den hjem og betale toll (kr 35 per flaske) så lønner det seg ikke. Generelt så er jeg mest en rødvinsmann, men når jeg får en hvit Burgunder, en Chablis eller en hvit Alsace fra en god produsent så er det virkelig godt. Selv om vinteren drikker jeg ofte hvitvin, fordi min kone er mest glad i det. Ulempen med for eksempel de hvite Burgunderne er at man må så høyt opp i pris for å få noe som er godt. Burgund er som et minefelt: Det nytter ikke å huske vinens navn det kan være 30 som lager vin fra samme vinmark. Noen er fantastiske, andre er bra og noen elendige. Her svikter Vinmonopolet: Når de ber om tilbud på hvite Burgundere, som en Meursault til standardlisten, så går de etter pris. Man ser ikke på vinens kvalitet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har smakt polets utvalgte Meursault som har vært forferdelige og dyre. Jeg kan legge til at i januarlisten så har de tre Meursaultviner og av dem kan jeg bare anbefale nr fra Matrot til kr , og den tror jeg har kommet inn fordi den solgte mye fra bestillingslisten. Når jeg kjøper viner til den prisen vil jeg ha noe godt. Det hjelper ikke at man kjøper inn en Meusault som blir 20 kroner billigere i utsalg. Det er fremdeles mange penger. Hemmeligheten er å lære seg hvilke produsenter som lager god vin. Matrot er en slik Chavy, som er representert med en Puligny- Montrachet til i standardlisten lager også vindunderlig vin. Er det vanskelig å huske får man prøve å notere det ned på PC, Palm eller på en et stykke papir. Generelt kan man si at sentralburgund, det vil si viner fra: Puligny Montrachet, Chassagne Monrtachet og Meursault er dyre over 200 kroner for en flaske, men nå har områder litt i utkanten kommet inn med topp produsenter. Vår vin i dag er fra Saint-Aubin, litt lenger syd enn Puligny. Det har kommet en superprodusent derfra inn i pollistene:. Hans navn er Hubert Lamy merk navnet, og han har flere viner i listen. Varenummer 46262, Saint-Aubin La Princée 2001, fra Hubert Lamy pris kr Wovsers som inspektør Gadget sier. Dette er fantastisk. Utrolig duft av smør, sitrus og krydder,. Man aner en svak eiking (det lukter vanilje). Rik meget harmonisk med fin syre. Dette kan man bare nyte uten forstyrrende mat. Men selvsagt den står fint opp til kraftige fisker etter også. Utrolig god å drikke nå, men den vil tåle 2-4 år i en god kjeller. Salut! side 16

17 A L F A Preparatomtale på s. 21 side 17

18 A L F A LØNNSFORHANDLINGER I SYKEHUSSEKTOREN v/1. landsrådsrepresentant YLF-Akershus Kristine Lem Den nye overenskomsten for leger i sykehussektoren er endelig i boks etter lange og vanskelige forhandlinger både sentralt og lokalt. Jeg har bedt Erik Høiskar som har sittet i forhandlingsdelegasjonen på AHUS og i tillegg også har vært YLF-styrets kontaktperson for regionen om å komme med en redegjørelse om hva den nye avtalen innebærer: ny overenskomst for legene ved sykehusene er endelig i havn, med et resultat som etter min mening er bra. Vi har fått gjennomslag for en del viktige prinsipper, men det er også flere forhold i den nye avtalen som ikke er helt bra. Jeg har sittet i forhandlingsdelegasjonen på AHUS og har også fulgt forhandlingene tett i Helse Øst gjennom å være kontaktperson for regionen for Ylf og kjenner således avtalen godt. Det har vært mange problemområder som har vært like på foretakene i Helse Øst, men overenskomstene for de forskjellige sykehusene har fått en noe ulik utforming. forhandlingene tok lang tid og var vanskelige. Sentralt var A2 forhandlingene vanskeligere enn en hadde tenkt og de ble avsluttet mye senere enn forutsatt. Dette ga mindre tid til de lokale forhandlingene som la et ekstra press på prosessen. I tillegg syntes det som om arbeidsgiver ikke var særlig godt forberedt i forhold til hva A2 innebar og hva som var viktig å ha en felles forståelse for lokalt. Dette var gjeldende for mange foretak og skapte mye unødig frustrasjon. generelt innebærer omlegging til ny overenskomst at en øker grunnlønnen for sykehuslegene. En har flyttet penger fra tidligere tillegg over til en økt basislønn innenfor normalarbeidstid. I tillegg er avtalen enklere enn den gamle særavtalen og ikke minst så er den nye overenskomsten mer fleksibel ved at den ikke er ufravikelig. Dette siste prinsippet er svært viktig og gjør at en kan avtale andre ordninger og annen kompensasjon hvis en ønsker det. Særavtalen for sykehusleger som nå avløses av den nye overenskomsten i alle tariffområder hadde et ufravikelighetskrav som gjorde den lite hensiktsmessig lokalt mange steder. Forenklingen går både på selve lønnssystemet ved at en ikke lenger er innplassert i det offentlige lønnsregulativet og ved at tillegg og vaktkompensasjonen blir mer oversiktlig. for de fleste legene vil den nye overenskomsten og lønnsoppgjøret gjøre at en kommer godt ut. Virketidspunktet er og det er ikke avtalt noe lønnsforhøyelse for 2002 slik at lønnsoppgjøret omfatter 2 år. De som kommer dårligst ut vil være leger med rekrutteringstillegg og andre personlige tillegg som ikke er videreført i den nye avtalen. Disse vil omfattes av sikringsbestemmelsen som sikrer at ingen leger skal gå ned i lønn som følge av omlegging til nytt system. Legene som dette omfatter vil typisk være leger ved laboratoriene og i psykiatrien og som vil få et lønnsoppgjør på 7-8 %. Problemet blir at nyansatte leger i disse fagene ikke vil få disse tilleggene og de vil dermed legge seg på et mye lavere lønnsnivå. Vaktulempetillegget som er et tillegg for å påta seg vakt beregnes nå direkte ut i fra antall beregnede vakttimer og vil i sum være ca det dobbelte av kveld, -natt, - helge tillegg som en har i dag for hjemmevakt eller tilstedevakt. På AHUS har en også avtalt et helligdagstillegg, men dette er vesentlig mindre enn det en har i dag. Det ligger inne i A2 at tilstedevakt skal beregnes 1:1 som har vært et viktig prinsipp for Ylf. En har også i overenskomsten for AHUS fått med at en har fri etter uforutsett vakt uten trekk i lønn. Overtidssatser og satser for utrykning på vakt er på samme nivå som en har i dag, men en vesentlig endring i avtalen for AHUS er avlønning av vakansvaktene. I ny overenskomst er det avtalt at uforutsette vakter som varsles eller pålegges mer enn 4 uker i forveien avlønnes som vanlig overtid og ikke som vakansvakt. Dette er en dårlig ordning sett fra vårt ståsted, men som vil gi noe innsparinger for sykehuset i forhold til ferier og i forhold til kurs for underordnede leger. et annet område som ikke er godt nok ivaretatt i den nye overenskomsten er mulighet for fordypning og etterutdanning for overlegene. Her er avtalen formulert slik at overlegene ikke lenger skal ha noe fastsatt tid på tjenesteplanen til fordypning. Jeg vil hevde at dette ikke er i arbeidsgivers interesse overhodet annet enn kun kortvarige innsparinger. For lite muligheter for overlegene til å kunne oppdatere seg faglig og til å kunne være i front når det gjelder behandling og diagnostikk vil ramme foretakets resultat negativt på sikt. Legene og sykehuset har her en felles interesse, men vi har ikke fått særlig forståelse for dette i administrasjonen. Her ligger en av de største utfordringene fremover. avtalen er akkurat signert og skal iverksettes i de nærmeste ukene. Det vil helt sikkert dukke opp problemer og forskjellige oppfatninger mellom arbeidsgiver og Dnlf om tolkninger av elementene i avtalen. Vi vil helt sikkert måtte vente 2-3 år før avtalen får satt seg og før vi kan gjøre en fullgod evaluering av overenskomsten. Det vil derfor være masse arbeid for tillitsvalgte fremover, men jeg mener grunnlaget som er lagt i gjennom den nye avtalen er godt til å arbeid videre med. Nedenfor har jeg bedt representanter for ulike avdelinger om å kommentere den nye avtalen og hvilke konsekvenser den vil få for dem personlig. Per-Henrik Randsborg er ass.lege v/ortopedisk avdeling, Lillestrøm sykehus og sitter også i YLF-styret: jeg er glad for at vi klarte å komme frem til en enighet til slutt. Vi har konvertert til et helt nytt lønnsystem som verken vi eller vår nye arbeidsgiver NAVO kjenner fra før. Det blir derfor vanskelig å vite hva den nye avtalen betyr før den er vært i bruk over en viss tid. Jeg er glad for at vi har lykkes med å flytte deler av lønnsmassen over til grunnlønnen. I mange år har % av totallønnen til leger vært basert på utvidet arbeidstid. Jeg håper at jeg i den nye avtalen får rom til å jobbe mindre. Vi er tre leger på Lillestrøm sykehus som har hatt en tjenesteplan på 47,5 time i tillegg til at vi jobber ca 10 timer overtid utover dette hver uke. Med den nye avtalen håper jeg å kunne få en anstendig lønn uten at det skal gå utover et sosialt liv med familie og venner. Pål Wiik har vært YLF-tillitsvalgt ved kirurgisk avdeling AHUS i flere år, er fra ass.avd.overlege ved samme avdeling: Jeg synes prinsippene er bra med økt side 18

19 grunnlønn og at vi da må gi slipp på noe av den høye overtidsbetalingen er naturlig. Jeg tror at det nye lønnssystemet vil føre til en større trygghet. den lokale avtalen for AHUS ga meg ingen store overraskelser, men jeg er svært glad for at leger i utdanningsstilling som er spesialist i den spesialitet stillingen omfatter har fått en egen lønnskategori D. Som nevnt tidligere vil legene innenfor psykiatrien og lab.fagene miste sitt rekrutteringstillegg, og som følge av dette vil disse være blant de som kommer dårligst ut med den nye avtalen. Ingvild Brunborg er YLF-tillitsvalgt for Lillestrømklinikken: barne- og ungdomspsykiatrien har mistet rekrutteringstillegget, det vil si at vi som er ansatt fra tidligere vil beholde det på grunn av sikringsbestemmelsen, hadde det ikke vært for denne bestemmelsen ville vi ha gått ned i lønn. Det er uklart hvordan det blir med nyansatte, og vi er bekymret for hvordan det vil gå med rekrutteringen til faget i fremtiden. Røntgen er blant de store taperne i lønnsoppgjøret, sier Petter Hurlen, ass.lege og varatillitsvalgt ved røngtenavdelingen på AHUS. Vi er først og fremst bekymret for rekrutteringen. Røntgenfaget har i mange år slitt med rekrutteringen, til tross for at det er et spennende fagfelt i rask utvikling. Rekrutteringstillegget ga en utvikling i riktig retning. Nå når det faller bort, er jeg redd for at vi igjen vil slite med rekrutteringen. Det går både ut over faget generelt, og ut over de legene som må jobbe ekstra for å kompensere for manglende rekruttering. Dessverre er vakansvakt-tillegget redusert så mye at det nå er lønnsomt for arbeidsgiver å holde stillinger vakante. Vi får sette vår lit til at sykehusledelsen ikke utnytter en slik situasjon for å få budsjettet til å gå opp. En annen faktor som slår negativt ut, er at en ikke lenger får tillegg for medisinsk erfaring fra andre spesialiteter. For oss er det nyttig å få assistentleger med noen års erfaring fra fag som medisin og kirurgi. Den nye ordningen gir kun tillegg for ett år med slik erfaring. Assistentleger med mer enn ett års erfaring fra en annen spesialitet vil etter avtalen gå ned i lønn om de kommer til oss. En annen sak er vår personlige lønn, både assistentleger og overleger. De fleste av oss faller inn under sikringsbestemmelsene, siden mange av tilleggene faller bort eller reduseres. Vi skal da i prinsippet ikke få redusert lønnsnivå. Det er imidlertid uklart hvordan lønnsnivået faktisk skal regnes ut. Jeg blir ikke forbauset om vi, når vi får lønnsoppgavene om et år, vil se at vi har fått mindre utbetalt for samme arbeid. PSL PSL PSL Ja nå er det første året med statlig styring av spesialisttjenesten over og for de fleste privatpraktiserende spesialister har det vel ikke vært så store forandringer i den daglige drift. Vi driver vår praksis som før med en ny avtalepart og får utbetalt vårt tilskudd og trygderefusjoner. I mitt forrige innlegg i Alfa skrev jeg at Helse Øst skulle komme med et skriftlig tilbud om deltagelse i operativ virksomhet etter DRG takster. Dette ble imidlertid bare annonsert i Norsk Lysningsblad og ved en annonse i dagspressen. Det var ikke slik vi ble lovet av ledelsen ved dialogmøte på Hamar Mange fanget opp signalene og fikk sendt inn sine søknader og så langt jeg kjenner til har de fleste fått innvilget sine ønsker. Noen var imidlertid for sent ute og fikk derfor ingen avtale for Ny anbudsrunde kommer angivelig høsten 2003 og vi skal forsøke å komme i dialog med Helse Øst slik at medlemmene i PSL neste gang kan få bedre informasjon i god tid. Siden sist har det også kommet en innstilling om fremtidens finansiering av spesialisthelsetjenesten. (Hagen-utvalget) Den legger opp til økt bruk av private tjenester både fra private sykehus og privatpraktiserende spesialister Man skisserer der ordninger hvor finansieringen blir lik på offentlige poliklinikker og i det private. Utvalget ser imidlertid at DRG systemet har store mangler og at dette bør rettes opp. Det slutter vi oss til. Samarbeidet med Helse Øst ved tildeling av ledige hjemler i Akershus har fungert meget godt etter min mening og vi har her fått en kontakt som er viktig for oss og for hvordan privat spesialistpraksis skal utvikle seg videre i vår region. Organisasjonsutvalget i legeforeningen legger opp til store forandringer i fremtiden. Man tenker seg regionen som den lokale enheten og det vil for oss være en meget god løsning. Vi vil da trolig får en bedre kommunikasjon med regionforetaket hvor vi er forankret. PSL skal etter forslaget være representert i regionstyrene og det synes jeg er positivt. Det er der og sentralt vi i framtiden må prøve å gjøre vår stemme hørt selv om vi er en liten yrkesforening Oppgaven fremover blir å markedsføre vårt tilbud både mot regionsforetak og publikum, men også innad i legeforeningen. Vi er et kostnadseffektivt og lokalt ledd i helsetjensten som bør ivaretas og utbygges til pasientenes beste. At vår driftsform er populær blant sykehuskolleger også, viser antall søkere på ledige avtalehjemler. Vi ønsker alle velkommen og håper regionen kan opprette nye hjemler der det er behov for det. Kjell Dalby Avdelingstillitsvalgt PSL Akershus laboratorium for KLINISK MIKROBIOLOGI Postboks 6731 St. Olavs plass 0130 Oslo Peder Clausønsgate 2 Telefon Bakteriologiske og infeksjonsimmunologiske undersøkelser. Spesialister i medisinsk mikrobiologi Miklos Degré Berit Hovig Egil Lingaas Tore Midtvedt Halvor Rollag Anne Grete Skar Martin Steinbakk side 19

20

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger.

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger. Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Til: Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Vedlegg: Høringssvar pleiepenger.pdf Referanse: 15/2989 Høyring: Høyring om forslag til

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Registrering av arbeidstid

Registrering av arbeidstid Registrering av arbeidstid Spørreundersøkelse i november 2013 Legegruppen sendt til 1 009 leger. Svar fra 493 leger som gir en svarprosent på 49. Ledergruppen sendt til 435 ledere på nivå 2, 3 og 4. Svar

Detaljer

alle virkemidlene de foreslår, men jeg er veldig enig i at dette er et viktig arbeid som vi som forening skal bidra til at blir bedre.

alle virkemidlene de foreslår, men jeg er veldig enig i at dette er et viktig arbeid som vi som forening skal bidra til at blir bedre. Leders tale: Årsmøtet er en god anledning til både å se bakover på hva man har erfart og oppnådd, men minst like viktig; det er en anledning til å se fremover. Jeg skal gjøre litt av begge deler. Det er

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås Eldreråd Ås rådhus, Store salong 20.03.2007

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås Eldreråd Ås rådhus, Store salong 20.03.2007 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås Eldreråd Ås rådhus, Store salong 20.03.2007 FRA SAKSNR: 5/07 FRA KL: 14.00 TIL SAKSNR: 7/07 TIL KL: 15.45 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse Ifbm. anbudskonkurransen har Narvik kommune fått følgende spørsmål; SPØRSMÅL 1. HVA ER EN DØGN? Prismatrise er basert på antall døgn og/eller dagsverk. Hva gjelder - døgn eller dagsverk? Dagsverk: Et dagsverk

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune AN, onsdag 21.august 2013 Åpent brev til komite for levekår i Bodø kommune v/ leder Else Marie Torp. Under overskriften en trygg og verdig alderdom har stortingskandidat

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/5 Råd for funksjonshemmede 25.02.2008 08/5 Ruspolitisk råd 26.02.2008 08/1 Eldrerådet

Detaljer