Thomas Vestre Hansen-HSORHF Sendt: 10. november :03 SIVHF PB Firmapost; SUNHF PB Firmapost Felles postkasse;

Transkript

1 Fra: Thomas Vestre Hansen-HSORHF Sendt: 10. november :03 Til: SIVHF PB Firmapost; SUNHF PB Firmapost Felles postkasse; SOHF PB Postmottak Sykehuset Østfold; SSHF PB Postmottak, Felles; STHF PB postmottak SKE; SIHF PB Postmottak; VVHF PB Postmottak Vestreviken Kopi: BET PB Post; MHH PB Postmottak Emne: 12/ Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst Vedlegg: Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst.pdf; Brev til HSØ - presisering stråleterapikapasitet.pdf; Fagrapport 1 stråleterapikapasiteten i HSØ - Rapport fra OUS HF juni 2014.pdf; Fagrapport 2 Utdypende kommentarer fra arbeidsgruppen OUS stråleterapikapasitet.pdf; Notat - oppfølging av stråleterapikapasitet i HSØ - analyse av pasientreiser og avstander.pdf Viktighet: Høy God formiddag, Vedlagt foreligger rapporter vedrørende oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst rapport fra Regionalt fagråd for kreft og pasientstrømsanalyse fra Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF ønsker kommentarer på rapportenes vurderinger og anbefalinger. Dette må sees i sammenheng med de to foregående rapportene «Fagrapport 1 stråleterapikapasiteten i HSØ - Rapport fra OUS HF juni 2014» og «Fagrapport 2 Utdypende kommentarer fra arbeidsgruppen OUS stråleterapikapasitet» fra henholdsvis juni 2014 og april Det bes om at helseforetakenes kommentarer og innspill sendes til postmottak@helse-sorost.no med kopi til thomas.vestre.hansen@helse-sorost.no innen fredag 18. desember Thomas Vestre Hansen Spesialrådgiver Tlf: Helse Sør-Øst RHF Postadresse: PB 404, 2303 Hamar - Besøksadresse: Parkgata 36 Hamar thomas.vestre.hansen@helse-sorost.no- postmottak@helse-sorost.no

2 HELSE #30 SØR-ØST Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefaks: tmottak@helse-sorost.no Org.nr Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vár referanse: Deres referanse: 1 2/ Dato: Saksbehandler: Thomas Vestre Hansen Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst - rapport fra Regionalt fagråd for kreft og pasientstrømsanalyse fra Helse Sør-Øst RHF Fagrådets anbefalinger og det regionale helseforetakets vurderinger knyttetil reiseavstand (pasientstrømanalysen er konsentrertil sykehusområde Vestfold-Telemark) oversendes helseforetakene for behandling og innspill. Oslo universitetssykehus HF fikki november 2013 i oppdrag å gjenoppta oppfølgingen av stråleterapikapasiteten i regionen både med bakgrunn i sykdornsutviklingen og utviklingen i behandlingsmetodene innen kreftområdet. Likeverdig tilbud til hele befolkningen var et viktig premiss for arbeidet, da tidligere undersøkelser hadde påvist forskjeller i forbruk. Oppdraget resulterte ito rapporter av hhv og april 2015 fra en arbeidsgruppe opprettet ved Oslo universitetssykehus HF med representanter fra de to andre helseforetakene som har stråleterapienheter i dag - Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehushf. Etter en innspillsrunde i regionens helseforetak kom det fram at de faglige kriteriene og vurderingene burde gjennomgås på nytt. Videre ble det påpekt viktigheten av kriterier for oppgavedeling og samarbeid om behandling og forskning mellom regionsykehusets stråleenhet og stråleenhetene ide enkelte sykehusområdene, samt et ønske om utdyping i forhold til reiseavstander til behandling. Regionalt Fagråd for kreft ble bedt om å svare opp gitte punkter i nytt oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF den 20. august Etter at oppdraget var besvart ba Helse Sør-Øst RHF den 27. oktober 2015 om at Regionalt fagråd for kreft på nytt gikk gjennom de punkter som er gjengitt under. 0 Det has omatfizgrci a'et lavage ck mgvorter omstrålekapasitetett som er argitt av en mlaeidsgmgze zaa Oslo mærsitezssjkdaus HF rrm rqmesermmerfm Sykehuset Irmlamlet HF og Søríandet sykdomhf. Det he; omatfi gra"det dngv erak=fi gz'z'ge anlxftlingerze somer gitt, ett. relaterer dette til relezarzt og litteratur på orrra det og gir sine leomzremaren Det irmszgzlser i forhold til at rapporterte i fiar stor grad har basert mrderingcwfizglig mlyusflaet på tilgertgelig orkologis/e korrpetame. Det /aezdat aefitglzge underingerie wdmnmde laermming ogrelemtteriøtg er formene - at ertfijrekselrrtel mi sepå /7u'lkeandresp5z2zliteter5omeru7etige(de ttletigstd rredbemyrt tilå ha en god basis fora' starte med stråleterapilødøantflirzg. Det erømkelig at fizgråelet finetar en selzsterzcäg umkrirtgaoclette 0 Videre besfizgrådet omå utralerejftglige kriterier for qpgatedelirtg Qsanurlflefi (g fiørslerzirtg rrtallorrnegionsgkehusets strålærtbet og stråbetfzhet i de erleelte s)ledjusorrm3dene. Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organiserti ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. /tillegg leveres sykehustjenester i regionen av private ideelle sykehus, private leverandører og avtalespesialister.

3 0 Det I25 orrzatfizgra?detfbresli r /enferierfiar bu}/eerzfizglig /eorrgvetamse som ninimm bør 'Ime tilgertgelig tedsgkdous som skal etablere stråleterapi, Q /nilkert /eonperame/andre spesüliteter som er uktigt 7127 mm skal sarmmlignefitglig robustbet i firrbold til stråleterapi spesielt 0 Det erøm/eelig med en mmkring avraémztering avspesialister som jfzgrddet amer somde rræst sentrale fizrå drize strcflebdaancflzhg Vurderingen skal we basert dagens raêrutteringssituasjm i de ulike helseforetakene. 0 Regzbnaltfizgrådfirr/ereyif, errepreserrtertfåri qrlvaiagåutrdereiflzglige kriterier /aerztrzckr/e1itenerforo q7gazzezk1zrlg,fbr'uc1'ere emblermg basert på korrpetame/rebnatenrg og afzberzgiflreær rrellom spesialiteter Videre prosess Fagrådets anbefalinger og det regionale helseforetakets vurderinger knyttet til reiseavstand (pasientstrørrranalysen er konsentrert til sykehusområde Vestfold-Telemark) oversendes helseforetakene for behandling og innspill. Endelig vurdering av faglige kriterier, prioritering av videre utvidelser og rekkefølge for etablering av stråleenheter i nye sykehusområder /helseforetak behandles av styret i Helse Sør-Øst RHF. Helseforetakene blir deretter, basert på RHF-styrets vedtak, bedt om å vurdere egne forutsetninger for etablering av stråleterapi inklusive økonomisk evne til å bære nødvendige investeringer. Dette vil være en del av arbeidet med økonomisk langtidsplan. Formålet med høringen Stråleterapi er høyspesialisert behandling som krever utvikling av kompetanse og har høye kostnader både knyttet til investering og drift. Det har ikke vært statlige initiativ til felles nasjonale økonomiske opptrappingsplaner siden kreftplanen i Helse Sør-Øst RHF ønsker kommentarer på rapportenes vurderinger og anbefalinger. Dette må sees i sammenheng med de to foregående rapportene «Fagrapport 1 stråleterapikapasiteten i HSØ - Rapport fra OUS HF» og «Fagrapport 2 Utdypende kommentarer fra arbeidsgruppen OUS - stråleterapikapasitet» fra henholdsvis 2014 og april Høringsfrist Det bes om at helseforetakenes kommentarer og innspill sendes til postrnottafi helse-sorost.n0 med kopi til tho.vesi;re.hanse helse- orosnno innen fredag 18. desember Med vennlig hilsen Helse Sør- Øst RHF «f 7% iii/ift e. >»\-.-./-. :f i Cathrine M. Lofthus f/ Alice Beathe Andersgaard Administrerende direktør Fagdirektør medisin og helsefag ' Side 2 av 3

4 Vedlegg: o Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst - Presisering av oppdrag til Regionalt fagråd for kreft - « Brev til HSØ - presisering stråleterapikapasitet» 0 Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst - analyse av pasientreiser og avstander «Notat - oppfølging av stråletempikapasitet i HSØ - analyse av pasientreiser og avstander » 0 Fagrapport 1 stråleterapikapasiteten i I-ISØ - Rapport fra OUS HF juni 2014 Fagrapport 2 Utdypende kommentarer fra arbeidsgruppen OUS - stråleterapikapasitet Kopi til: i Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital, Revmatismesykehuset Side 3 av 3

5 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Vår ref.: Deres ref.: Saksbeh.: Dato: Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst presisering av oppdrag til Regionalt fagråd for kreft Vi viser til brev fra Helse Sør-Øst RHF datert , der fagrådet, med en angitt presisering av tidligere oppdrag, blir bedt om en ny samlet vurdering og anbefaling innen Bakgrunn Rapport 1: Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst ( ) Helse Sør-Øst RHF ba i brev Oslo universitetssykehus HF, i samarbeid med stråleterapienhetene ved SIHF og SSHF, om å foreta en statusgjennomgang av strålekapasiteten i regionen. Oppdraget var å gjennomføre en analyse av dekningsgrad og stråleterapiforbruk for det enkelte sykehusområde (Oslo, Ahus, Innlandet, Østfold, Vestre Viken, Vestfold/Telemark og Sørlandet). Gruppen skulle herunder vurdere behovet for nye stråleterapienheter med basis i betraktninger av geografiske og kommunikasjonsmessige forhold. Dersom en konkluderte med å anbefale nye stråleterapienheter, skulle det gjøres en vurdering av behovet for fagfolk/spesialister og realismen i å rekruttere disse til nye stråleterapienheter. Fylkesvis hadde Telemark lavest stråleterapiforbruk, fulgt av Østfold, Buskerud og Vestfold. Basert på årlig økt kreftinsidens, ble det konkludert med at det ville være behov for å øke antallet strålebehandlingsmaskiner i regionen med i størrelsesorden 8-14 fram til For både å redusere reisevei for pasientene, øke stråleterapibruken i fylker med underforbruk og møte økt kapasitetsbehov i regionen, ble det i rapporten foreslått å etablere nye stråleterapienheter i sykehusområdene Vestfold/Telemark, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Østfold trinnvis fram til I tillegg ble det anbefalt en økning fra to til tre behandlingsmaskiner i Kristiansand og på Gjøvik. Det ble i rapporten foreslått at etablering av nye enheter i Vestfold/Telemark og ved Akershus universitetssykehus kom før etablering i Vestre Viken og Østfold. Rapporten tok ikke stilling til lokalisering av enheten innad i sykehusområdet Vestfold/Telemark. Argumentet for å prioritere Vestfold/Telemark var lavt stråleterapiforbruk, særlig i Telemark. For Akershus universitetssykehus var argumentet ikke først og fremst lavt stråleterapiforbruk, men befolkningsutviklingen i hovedstadsområdet. I vurderingen av rekrutteringsbehov for fagfolk/spesialister, og realismen i dette, ble behovet for utdanning og rekruttering av onkologer, stråleterapeuter, medisinske fysikere og serviceingeniører Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA

6 framhevet. Faglig robusthet knyttet til tilgjengelig spesialistkompetanse på andre fagområder enn onkologi/stråleterapi var ikke et tema i denne første rapporten. Kreftfagrådets behandling av rapport 1 ( ) Kreftfagrådet behandlet rapporten høsten 2014, med svar til Helse Sør-Øst RHF Rådet støttet planen om å møte behovet for økt ståleterapikapasitet i regionen ved å etablere nye stråleterapienheter, for å kunne gi alle pasienter i regionen den samme tilgangen til strålebehandling. Rådet tok ikke stilling til lokalisering eller prioritering av rekkefølge ved en slik utbygging. Rapport 2: Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus ( ) Basert på rapportens anbefalinger, og høringsuttalelsene til denne, konkluderte Helse Sør-Øst RHF i brev til arbeidsgruppen/ous med at den første rapporten ga tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for dekningsgrad i sykehusområdet, reisevei til nærmeste stråleenhet og befolkningsvekst i sykehusområdet. Arbeidsgruppen ble imidlertid bedt om å gi utdypende vurderinger og råd vedrørende bredde og kompetanse i behandlingstilbud for kreft utviklet i et felles stedlig fagmiljø over tid, samt mest mulig komplett behandlingstilbud tilgjengelig for øvrig. Befolkningstetthet for lokaliseringen i sykehusområdet og fremtidig tilgang på teknologisk kompetanse, servicefunksjoner og kommunikasjonsmessige forhold skulle også vurderes. Arbeidsgruppene redegjørelse for utviklet bredde og kompetanse i behandlingstilbud for kreft ble begrenset til opplysninger om antall ansatte og antall ubesatte stillinger for spesialister i onkologi, leger i spesialisering til onkologi ved de ulike helseforetakene, og tilgjengelig kirurgisk behandling i henhold til vedtatt funksjonsfordeling. Arbeidsgruppen konkluderte med å fastholde at nytt senter i Vestfold/Telemark og ved Akershus universitetssykehus burde prioriteres tidsmessig framfor Vestre Viken og Østfold. Vestfold ble imidlertid i denne siste rapporten foreslått valgt som lokalitet framfor Telemark, først og fremst begrunnet med at Vestfold syntes å ha utviklet et større onkologisk miljø enn Telemark. Kreftfagrådets behandling av saken i etterkant av rapport 2 (svar ) Konklusjonene i faggrupperapport 2 ble kritisert for at fagmiljørobusthet ble vurdert for snevert. Kreftfagrådet fikk på bakgrunn av dette et oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF om å drøfte de faglige anbefalingene i rapportene, faglige kriterier for oppgavedeling og samarbeid, faglig kriterier for robusthet, vurdere hvilke andre spesialiteter som er viktigst for stråleterapi, minimumskrav til faglig kompetanse ved oppstart av stråleterapi og vurdere rekrutteringssituasjonen for de mest sentrale yrkesgruppene. Fagrådet konsentrerte sitt svar som ble gitt til faktorer som kunne være egnet til å differensiere mellom Vestfold og Telemark. Rådets flertall konkluderte med at lokaliseringsvalg som blir tatt for kreftkirurgi kan ha konsekvenser for hvor en stråleterapiutbygging bør skje, ut fra hensynet til enkle pasientforløp, og tettest mulig samarbeid mellom kirurg og onkolog om samme pasientforløp. Flertallet konkluderte videre med at antall ansatte onkologer, samt innbyggertallet i Vestfold, kan tale i favør av en lokalisering til Tønsberg, men at de påviste forskjellene er ikke så store at de kan tillegges avgjørende vekt i valg av lokalisering. Andre forhold, som har vært berørt tidligere i prosessen, og inklusive en analyse av reisevei for pasientene, må derfor tillegges vesentlig vekt ved valg av lokalisering. Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA 2

7 Ny vurdering fra fagrådet Helse Sør-Øst RHF ber i brev fagrådet om en bredere anlagt vurdering av faglige kriterier, eventuelt med vektlegging av enkelt faktorer, og med en utdypning av hvordan disse kan brukes i valg av rekkefølge ved etablering av nye stråleterapienheter. Oppdrag 1: Det bes om at fagrådet gjennomgår begge de foreliggende rapporter om strålekapasiteten som er avgitt av en arbeidsgruppe ved Oslo universitetssykehus HF med representanter fra Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehus HF. Det bes om at fagrådet drøfter de faglige anbefalingene som er gitt, evt. relaterer til relevant forskning og litteratur på området og gir sine kommentarer. Det foreligger innsigelser i forhold til at rapportene har basert vurdering av faglig robusthet i for stor grad på tilgjengelig onkologisk kompetanse. Det hevdes at de faglige vurderingene vedrørende bemanning og rekruttering er for snevre at en for eksempel må se på hvilke andre spesialiteter som er viktige (de viktigste) med hensyn til å ha en god basis for å starte med stråleterapibehandling. Det er ønskelig at fagrådet foretar en selvstendig vurdering av dette Svar oppdrag 1: Fagrådet står ved sin tidligere vurdering av rapport 1. Det ligger implisitt i dette at fagrådet anser at en reduksjon i reiseavstand til stråleterapienhet er en viktig faktor for å kunne gi alle pasienter i regionen en lik tilgang til strålebehandling. Fagrådet diskuterte i sitt svar faglige kriterier med en bredere tilnærming enn den som ble brukt i faggruppens rapport 2. Fagrådet mener at en vurdering av dagens status for tilgjengelig onkologisk kompetanse isolert sett er en for snever tilnærming for å kunne ta valg vedrørende lokalitet og rekkefølge ved etablering av nye stråleterapienheter i regionen. Det innebærer at fagrådet, i motsetning til faggruppens konklusjon i rapport 2, ikke kan enes om en anbefaling av Vestfold framfor Telemark som lokalitet for stråleterapienhet i sykehusområdet Vestfold/Telemark. Implisitt innebærer dette også at denne faktoren ikke kan tillegges avgjørende vekt ved valg av rekkefølge for etablering i andre helseforetak. Fagrådet er enig i at tilgang også til andre spesialister og funksjoner enn onkologer, stråleterapeuter, fysikere og serviceingeniører er viktige for at en stråleterapienhet skal kunne fungere tilfredsstillende. Dette er drøftet nærmere under oppdrag 3. Oppdrag 2: Videre bes fagrådet om å vurdere faglige kriterier for oppgavedeling og samarbeid om behandling og forskning mellom regionsykehusets stråleenhet og stråleenhet i de enkelte sykehusområdene. Svar oppdrag 2: Vi viser her til svar i brev : Kreftfagrådet legger til grunn at oppgavefordelingen og samarbeidet mellom regionsykehusets stråleenhet og nye stråleenheter i de fire sykehusområdene må følge de samme prinsippene som er fulgt for stråleenhetene ved Sykehuset Innlandet Gjøvik og Sørlandet Sykehus Kristiansand. Hovedprinsippene for oppgavefordelingen er hensynet til tilstrekkelig pasientvolum for ulike diagnosegrupper, kompleksiteten ved ulike behandlingsopplegg, og tilgjengelig kompetanse. Dette er de samme prinsippene som er førende for oppgavefordelingen også for medikamentell kreftbehandling og kreftkirurgi. Dette er i samsvar med en nærmere omtale av dette i faggruppens rapport 1, og vil etter dagens praksis innebære at om lag 90% av stråleterapiseriene vil kunne gjennomføres ved stråleterapienhetene i de enkelte sykehusområdene. Etter fagrådets oppfatning er disse faglige kriteriene for oppgavedeling innenfor stråleterapi ikke egnet som kriterium valg av lokalitet eller rekkefølge ved utbygging. Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA 3

8 Oppdrag 3: Det bes om at fagrådet foreslår kriterier for hvilken faglig kompetanse som minimum bør være tilgjengelig ved sykehus som skal etablere stråleterapi, og hvilken kompetanse /andre spesialiteter som er viktigst når man skal sammenligne faglig robusthet i forhold til og stråleterapi spesielt. Svar oppdrag 3: Den faglige kompetansen som minimum bør være tilgjengelig ved sykehus på det tidspunkt det fattes beslutning om oppbygging av en stråleterapienhet er ivaretatt ved alle de aktuelle sykehusene, som utreder, behandler og pleier flertallet av kreftpasientene i sitt opptaksområde kirurgisk og medikamentelt. Den faglige kompetansen som spesifikt må være tilgjengelig ved oppstart av stråleterapi er angitt i fagrådets brev : Yrkesgruppene som er kritisk nødvendige for å kunne drive stråleterapi, og som ikke er kritisk nødvendige for sykehusdriften for øvrig, er stråleterapeuter, medisinske fysikere med nødvendig erfaring og opplæring i stråleterapi, serviceingeniører med spesifikk kunnskap om stråleterapiutstyr, og onkologer. Det nødvendige antallet knyttet til stråleterapiaktiviteten er beskrevet i den omtalte rapporten; 7 stråleterapeuter, 1,3 fysikere, 0,5 ingeniører, 2 onkologer og 1 lege i utdanningsstilling (LIS) per lineærakseleratorenhet. Det er viktig å presisere at antallet onkologer som er omtalt ovenfor er det antallet som bør være tilgjengelig for utredning, gjennomføring og kontroll av stråleterapidelen av kreftbehandlingen. Dette kommer i tillegg til det etablerte behovet knyttet til annen aktivitet som medikamentell kreftbehandling og palliasjon. På samme måte er det oppførte antallet fysikere knyttet til stråleterapi. En rekke andre spesialiteter og funksjoner enn de stråleterapispesifikke, som er nevnt ovenfor, må være tilgjengelige for at en stråleterapienhet skal kunne fungere tilfredsstillende. Kvalitativt er dette den samme kompetansen som må være tilstede for å kunne gjennomføre annen utredning og annen kreftbehandling av de samme pasientene ved det samme sykehuset. I prinsippet er sykehusets samlede infrastruktur og kompetanse like viktig for kreftpasientene når de gjennomgår strålebehandling som når de gjennomgår annen behandling. I diagnostikk og oppfølging er patologi, radiologi, nukleærmedisin og medisinsk biokjemi åpenbart helt sentralt, og i utredning og behandling av komplikasjoner er en rekke medisinske og kirurgiske spesialiteter viktige. En etablering av stråleterapienhet vil kreve økt kapasitet for disse spesialitetene. Særlig vil dette gjelde radiologi, patologi og medisinsk biokjemi. Dette skyldes først og fremst at pasientene vil gjennomføre en større del av det totale utrednings- og behandlingsløpet ved sykehuset. I noen grad, særlig for patologer og radiologer, vil økt behov for deltakelse i multidisiplinære møter, og ad hoc konsultasjon om enkeltpasienter bidra. Fagrådet skrev om dette i brev : Det var enighet i rådet om at oppbygging av et velfungerende stråleterapitilbud, i tillegg til spesialitetene som er nevnt ovenfor, er avhengig av at det aktuelle sykehuset har en rekke andre spesialiteter og tilbud. Blant de mest sentrale er klinisk kjemi, patologi, radiologi, nukleærmedisin og kirurgiske og indremedisinske spesialiteter. Rådet identifiserte ingen tydelige, kvalitativt differensierende forskjeller mellom ST og SiV i denne kategorien. Fagrådet legger til grunn at dette gjelder også for de andre aktuelle sykehusene, at disse har de nødvendige støttefunksjonene tilgjengelige, og at aktuell status vedrørende kvantitative forskjeller, som i hovedsak skyldes ulik størrelse på opptaksområdene, ikke kan tillegges avgjørende vekt for prioritering av rekkefølge. Kirurgisk kompetanse og tilgjengelighet skiller seg noe ut fra de øvrige spesialitetene i denne sammenhengen. Kreftbehandling er i økende grad multimodal. Det innebærer dels at pasientene gjennomgår både kirurgisk og onkologisk behandling, dels at behandlerne og pasientene i noen tilfeller må Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA 4

9 velge mellom disse modalitetene. Kirurgisk kreftbehandling har gjennomgått, og gjennomgår fortsatt, en betydelig sentralisering. Fagrådet er betydelig involvert i disse prosessene. I faggrupperapport 2 ble oppgavefordelingen for kirurgisk kreftbehandling i regionen oppsummert slik: I henhold til gjeldende funksjonsfordeling i regionen stiller Vestre Viken, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold ganske likt med hensyn til kirurgisk kreftbehandling. Alle utfører kirurgisk behandling av kreft i tykktarm, endetarm, bryst og nyre. Kirurgisk behandling av kreft i urinblære er sentralisert til de tre lokalitetene Akershus universitetssykehus, OUS og Sykehuset Vestfold. Sykehuset i Østfold utfører ikke kirurgisk behandling av prostatakreft. Akershus universitetssykehus har et bredere kirurgitilbud, og opererer i tillegg også kreft i magesekk og lunge. Fagrådet mener at det er viktig å tilstrebe et så tett samarbeid som mulig mellom kirurg og onkolog om de enkelte pasientene og pasientforløpene. Dette er viktig både for faglig kvalitet og for enklest mulige pasientforløp. En størst mulig samlokalisering av kreftkirurgi og strålebehandling for de store tumorgruppene der strålebehandling er sentralt, bør derfor tilstrebes i den videre planleggingen. For Vestfold/Telemark skrev fagrådet om dette i brev : Utviklingen i organiseringen av kreftkirurgien, knyttet til robusthetskravene, kan komme til å kreve ytterligere samling av kreftkirurgi i sykehusområdet Vestfold/Telemark. Lokaliseringsvalgene som blir tatt på dette området kan ha konsekvenser for hvor en stråleterapiutbygging bør skje, ut fra hensynet til enkle pasientforløp, og tettest mulig samarbeid mellom kirurg og onkolog om samme pasientforløp. Oppdrag 4: Det er ønskelig med en vurdering av rekruttering av spesialister som fagrådet anser som de mest sentrale for å drive strålebehandling basert på dagens rekrutteringssituasjon i de ulike helseforetakene. Svar oppdrag 4: I prinsippet er det økte behovet for spesialister som er knyttet til økt kreftinsidens og terapiutvikling relativt uavhengig av hvor utredning og behandling skal foregå. I mange tilfeller har det imidlertid vist seg at det kan være enklere å rekruttere spesialister til sykehus i Osloområdet enn til andre sykehus i regionen. De mest sentrale spesialistene som må rekrutteres før oppstart av stråleterapi er onkologer, stråleterapeuter, medisinske fysikere og serviceingeniører, jf. svar oppdrag 3. Spesialistutdanning i onkologi tar per i dag minst fem år etter turnustjeneste. En del av denne tjenesten kan foregå ved sykehusene som er aktuelle for etablering av stråleterapienhet. Flertallet av disse har flere leger i slike utdanningsstillinger allerede. Dagens regelverk, som setter krav til fast tilsetting av leger i ledige spesialistutdanningsstillinger, gir ikke bare en trygghet for legene, men også en mulighet for de aktuelle sykehusene til å legge sikrere rekrutteringsplaner enn tidligere. Tilgangen på leger som er ferdig med turnus er i dag god. OUS alene har over 40 spesialistutdanningsstillinger i onkologi. Dette er en kapasitet som overstiger det interne behovet knyttet til avgang og nye overlegestillinger. Med en tidshorisont på 3-5 år til oppstart burde det derfor være realistisk å kunne rekruttere et tilstrekkelig antall onkologer til nye stråleterapienheter, spesielt dersom sykehusene legger en plan for ansettelse av rekrutteringskandidater. Stråleterapeuter har etter treårig radiografutdanning en ettårig videreutdanning i stråleterapi. Også for denne gruppen bør det være realistisk å kunne rekruttere et tilstrekkelig antall dersom planleggingen starter i god tid før oppstart. For nærmere detaljer, se avsnitt 9.2 i rapport 1. For medisinske fysikere regner en at det er behov for tre års etterutdanning og praksis ved stråleterapiavdeling etter fullført mastergrad for å kunne operere selvstendig. Også for denne gruppen bør rekruttering i et 3-5 års perspektiv være realistisk. Se avsnitt 9.3 i rapport 1 for mer info. Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA 5

10 For serviceingeniører regner en ett til to års etterutdanning og praksis som nødvendig før en nyutdannet ingeniør kan operere godt på egenhånd, og hospitering i større sykehusmiljø er en suksessfaktor. Som for øvrige yrkesgrupper er det også for serviceingeniørene viktig å starte ansettelse og opplæring i god tid før oppstart av nytt senter. Se avsnitt 9.4 i rapport 1 for mer info. Oppdrag 5: Regionalt fagråd for kreft, hvor alle helseforetakene er representert, får i oppdrag å vurdere faglige kriterier herunder kriterier for oppgavedeling, for videre etablering basert på kompetanse/rekruttering og avhengigheter mellom spesialiteter Svar oppdrag 5: Fagrådet viser her til svarene ovenfor Med vennlig hilsen Reino Heikkilä leder av regionalt fagråd for kreft Vedlegg: 1. Rapport 1: Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst ( ) 2. Kreftfagrådets behandling av rapport 1 ( ) 3. Rapport 2: Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus ( ) 4. Kreftfagrådets behandling av saken i etterkant av rapport 2 (svar ) Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus Org.nr.: NO MVA 6

11 Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst Oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF til Oslo universitetssykehus HF Rapport fra OUS arbeidsgruppe 26/6-2014

12 Forord Regionalt fagråd for kreft gjennomførte en vurdering av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst i Helse Sør-Øst RHF ønsker en oppfølgende vurdering av status pr. 2013, og Oslo universitetssykehus er forespurt om å ta ansvaret for en oppfølgende vurdering av stråleterapikapasiteten i regionen. Dette er rapporten fra arbeidsgruppen, som tar for seg analyser og vurderinger av stråleterapikapasiteten i , og kapasitetsbehovene fram mot Oslo 26/ Jan Rødal, leder for arbeidsgruppen II

13 Forord...II Sammendrag... IV 1 Innledning Sammensetning av arbeidsgruppen Mandat Tidligere utredninger Stråleterapikapasiteten Utvikling i fylkesvis forbruk alle diagnoser Utvikling i fylkesvis forbruk - noen diagnosegrupper Oppsummering Befolknings- og insidensutvikling fram mot Befolkningsutvikling Framskriving av kreftinsidens Kreftinsidens i sykehusområdene Kapasitetsbehov fram mot Grunnlag Kapasitetsbehov i HSØ Dekning av underforbruk og fylkesvise forskjeller Konklusjon Nye stråleenheter Ett senter i hvert sykehusområde Etablering av nye stråleterapienheter Mulig utvidelse av kapasiteten ved dagens lokaliteter Innlandet og Sørlandet OUS Protonterapi Oppsummering Opptrappingsplan Forutsetninger Dekning av 48 %-behovet i alle fylker Enkle estimater for investeringsbehov og drift Etablering av nye senter OUS Utskifting og fornying av eksisterende maskinpark Behov og rekruttering av fagfolk Onkologer Stråleterapeuter Medisinske fysikere Serviceingeniører Vedlegg Vedlegg III

14 Sammendrag Stråleterapikapasiteten I perioden økte stråleterapiforbruket i HSØ med gjennomsnittlig 1,2 % pr. år. De siste årene har utviklingen vært motsatt. I gikk forbruket ned med 0,7 % pr. år, fra 43,4 % i 2010 til 41,2 % i Behovsestimatet var 54 %, angitt som antall behandlingsserier relativt insidensen. Den samme utviklingen ser vi i antall behandlingsframmøter. I perioden økte antall frammøter med gjennomsnittlig 4,7 % hvert år, mens økningen de siste tre årene har gått ned til 1,6 % pr. år. Det er stor forskjell mellom fylkene i bruken av stråleterapi. Telemark har lavest forbruk av stråleterapi med 36 % i 2013, Oslo ligger høyest med 47 %. Variasjonen er stor både for kurativ og palliativ behandling. I gjennomsnitt de siste fire årene ligger Telemark lavest med 36 %, se figur S1. Vest-Agder ligger høyest med 49 %. I ble det startet opp to nye kveldsskift ved OUS. Utover det ble det ikke investert i kapasitetsøkning i regionen i denne perioden Stråleterapi - alle diagnoser, Behandlingsserier i prosent av insidens 0 ØSTF AKER OSLO HEDM OPPL BUSK VESTF TELE A-AGD V-AGD H-SØ Figur S1. Gjennomsnittlig behovsdekning siste fire år. Behovsestimatet er markert med grønn linje. Framskriving gir en befolkningsvekst på 15 % i HSØ fra 2010 til 2020, og 27 % til Økning i kreftinsidens forventes å være 23 % i 2020 relativt 2010-nivået, og 49 % i Basert på disse framskrivingene forventer vi at behovet for stråleterapikapasitet i HSØ utvikler seg som vist i figur S2. Kapasitetsbehovet vil være bestemt av hvilken dekningsgrad som legges til grunn. En kapasitet som dekker et behov tilsvarende 2013-forbruket fylkene i mellom gir lavest kapasitetsbehov (turkis linje i figur S2). En kapasitet som dekker 48 % av insidensen i alle fylker gir et høyere kapasitetsbehov (rosa linje). 54 % dekningsgrad i alle fylker gir høyest kapasitetsbehov (mørkeblå linje). Kapasiteten i HSØ i 2014 er 23 LAE (gul linje). Det vil være nødvendig med 3-8 flere LAE i 2020, avhengig av dekningsgrad, og 8-15 flere LAE i IV

15 LAE Nødvendig LAE-kapasitet i HSØ alle fylker 54% alle fylker 48% fylkesdekning som i 2014 Kapasitet HSØ 2014 Figur S2. Nødvendig stråleterapikapasitet i HSØ, basert på framskriving av kreftinsidensen. Kapasitetsøkning Kapasiteten kan økes med 1,67 LAE ved å starte et nytt kveldsskift ved Radiumhospitalet og ta i bruk en ledig bunker ved Ullevål sykehus. Dette vil dekke behovet fram til ca. 2018, dersom det fylkesfordelte forbruket fortsetter som i Sykehuset Innlandet og Sørlandet Sykehus kan øke kapasiteten for egne pasienter ved å ta i bruk en ledige bunker ved hvert senter. Kapasitetsøkning i HSØ utover dette er bare mulig ved bygging av flere bunkere. Basert på erfaringene med stråleterapisatellittene i Kristiansand og på Gjøvik anbefaler arbeidsgruppen etablering av nye stråleterapisenter i HSØ. Dette for å redusere reiseveien for pasientene, øke stråleterapibruken i fylker med underforbruk og møte økt kapasitetsbehov som følge av insidensøkningen. Arbeidsgruppen foreslår nye senter i Vestfold/Telemark og ved Akershus universitetssykehus, med til sammen sju lineærakseleratorer. Det første av disse sentrene må stå klar til drift i 2018/2019 for at tilstrekkelig kapasitet skal være sikret. Et forslag til framdriftsplan for opptrapping av kapasiteten i HSØ er presentert i figur S3 nedenfor, basert på dekning av 48 % behov i alle fylker. Fire bunkere ved Radiumhospitalet har begrensninger som gjør dem mindre egnet for moderne stråleterapi. Disse bør saneres og erstattes med tilsvarende kapasitet, og dette kan skje når nye senter er i drift. I planen vi har foreslått kan OUS da redusere sin kapasitet fra 21 til 17 LAE. Fra 2025 må kapasiteten i OUS dekningsområde igjen øke. Dette bør skje ved etablering av sentre i Østfold/Vestre Viken, eller også med tilstrekkelig kapasitet ved det nye protonsenteret. Protonprosjektet er så langt bare er i idéfasen, og protonsenteret er derfor ikke tatt med i framdriftsplanen. Foreløpig indikerer protonprosjektet imidlertid at senteret kan få en kapasitet på ca. 1,5 LAE. I tillegg planlegges det et antall lineærakseleratorer som back up ved maskinstans, og som bidrag til den totale behandlingskapasiteten i OUS. Kostnader Grove overslag gir en kostnad på ca. 360 MNOK for et bygg med tre linacer og fire bunkere, 420 MNOK for fire linacer og fem bunkere. Nåværende driftsbudsjetter for stråleterapisatellittene i Kristiansand og på Gjøvik ligger på MNOK. V

16 Fagfolk Nødvendig kapasitetsutvidelse gir et betydelig økt personalbehov. Spesielt for onkologer og stråleterapeuter er utdannings- og rekrutteringssituasjonen utilstrekkelig, og det er nødvendig å øke utdanningskapasiteten for disse gruppene. Utdanningsstillinger for medisinske fysikere bør opprettes ved eksisterende senter for gjennomføring av treårig utdanningsprogram. Markedet for serviceingeniører er stramt, og det er utfordrende å ansette nye ingeniører. Det er viktig at alle disse personalgruppene får opplæring og trening i tilstrekkelig lang tid ved etablerte senter før oppstart av nye senter. Framdriftsplan LAE Kapasitet i HSØ med nye senter i Vf/Tm og Ahus Skift OUS Skift OUS 1 Linac OUS + VMAT 1 Linac SSK 2 linacer Vf/Tm 2 linacer Ahus 1 linac Vf/Tm 1 linac SIG 2 linacer Ahus 1 linac OUS 1 linac 1 linac OUS OUS 1 linac OUS Alle fylker 54%- behov Alle fylker 48%- behov Fylkesdekning som i 2014 (41,2 %) HSØ total, 48 % behovsdekning 48 %-behov i OUS Reell OUS-kapasitet i opptrappingsplanen for 48 % behovsdekning Figur S3. Forslag til framdriftsplan som dekker 48 % behovsestimat. Figuren viser kapasitetsbehov i HSØ og OUS. I planen er disse kapasitetsøkningene lagt inn: Etablering av kveldsskift ved OUS i 2013 (innført) og 2014 Ekspansjon med en linac i ledig bunker på Ullevål sykehus i ,5 LAE økt effektivitet som følge av VMAT-innføring Ekspansjon med en linac i ledig rom ved SSK i 2017 og ved SIG i 2022 Nye senter med to linacer hver i Vestfold/Telemark og Ahus i 2019 og 2020 Utvidelse med en linac ved Vf/Tm i 2022 Utvidelse med to linacer ved Ahus i 2023 Reduksjon (sanering av bunkere) med fire LAE i OUS i perioden Opptrapping av kapasiteten i OUS/Østfold/Vestre Viken med fire LAE i perioden VI

17 1 Innledning Regionalt fagråd for kreft gjennomførte en vurdering av stråleterapikapasiteten i 2010, og Helse Sør-Øst RHF ønsker en oppfølgende vurdering av status pr Oslo universitetssykehus som regionsykehus ble forespurt om å ta ansvar for en ny vurdering, hvor det bygges videre på de tidligere utredninger på kreftområdet og Nasjonal kreftstrategi. Oppdraget ble gitt til OUS HF i brev av 7/ Sammensetning av arbeidsgruppen Denne arbeidsgruppen ble oppnevnt: Kjell Magne Tveit, OUS, onkolog Randi Ervik Wolff, OUS, stråleterapeut. Fra 1/3-14. Siri Lise Vendshol, OUS, stråleterapeut, ved Randi Ervik Wolffs permisjonsfravær Reino Heikkillä, OUS, onkolog Morten Brændengen, OUS, onkolog Andreas Stensvold, OUS, onkolog Erik Løkkevik, OUS, onkolog Svein Mjåland, SSK, onkolog Torfinn Nilsen, OUS, medisinsk fysiker Bengt Erik Johannessen, SIG, medisinsk fysiker Tor O. Green, OUS, medisinsk fysiker Jan Rødal, OUS, medisinsk fysiker, leder for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 1/2-2014, og har hatt til sammen seks møter. Svein Mjåland og Bengt Erik Johannessen har deltatt via videokonferanse. Tom Børge Johannessen har bidratt i diskusjoner rundt framskriving av insidensdata. 1.2 Mandat Oppdragsbrevet går over fire sider, og en kortversjon av oppdraget gjengis her. Aktuelt oppdrag: Det er ønskelig at Oslo universitetssykehus HF som regionsykehus med det overordnede faglige ansvaret for strålebehandlingen inkludert de to stråleterapienhetene ved SIHF og SSHF foretar en ny statusgjennomgang av strålekapasiteten. I dette må oppmerksomheten være spesielt på utviklingen i stråleterapiforbruket etter 2010 fylkene imellom, og herunder vurdering av om det er behov for, eventuelt hensiktsmessig og realistisk, å etablere flere stråleterapienheter. Det er ønskelig at regionsykehuset gjennomfører analyser og gir anbefaling til Helse Sør-Øst RHF om dette. 1

18 Oppdraget oppsummert: Det gjennomføres en vurdering av strålekapasiteten pr. utgangen av 2013 sammenlignet med 2010, herunder en vurdering av utv iklingen i det fylkesvise forbruket relatert til behov/anbefalt dekningsgrad. Det gjennomføres en analyse av dekningsgraden/strål eterapiforbruket for det enkelte sykehusområde (Oslo, Ahus, Innlandet, Østf old, Vestre Viken, Vestfold/Telemark og Sørlandet), og herunder vurde ring av behov for nye stråleterapienheter med basis i betraktninger av ge ografiske og kommunikasjonsmessige forhold. Nye stråleterapienheter må vurderes opp mot mulig u tvidelse av kapasiteten ved dagens lokalisasjoner, gjennom økt bruk av strålema skiner på kveldstid (skiftordninger) og installasjon av flere lineæraks elleratorer. Det må evt. gjøres en vurdering av behovet for fagf olk/spesialister og realismen i å rekruttere disse til nye stråleterapienheter. I vurderingen av nåværende kapasitet, bør en legge til grunn dagens maskinpark med vedlikehold og evt. en realistisk vurdering av finansieringsmuligheter med hensyn til nødvendig utskiftning de nærmeste år. Om det konkluderes med behov for ny/e stråleterapie nhet/er, bør det lages enkle estimater for investeringsbehov og drift av denne/d isse. Arbeidsgruppen ba om en utvidelse av mandatet for å gjøre betraktninger fram mot 2030, og dette ble akseptert. En utvidet leveringsfristen bl e satt til 1/ Tidligere utredninger I dette arbeidet refererer vi til rapporten fra Arbeidsgruppe for stråleterapi, Del 1, Regionalt fagråd for kreft, Helse Sør-Øst, avgitt den , og til behovsestimatene for stråleterapi NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 1996 og Nasjonal kreftplan, St-prp. 61, ( ) og Om Na sjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus. Data fra årlige rapporter fra OUS til H SØ om stråleterapibruken i Helse Sør-Øst er brukt i rapporten. 2

19 2 Stråleterapikapasiteten Utvikling i fylkesvis forbruk alle diagnoser Figur 1 viser det fylkesvise stråleterapiforbruket i Helse Sør-Øst for årene Forbruket av stråleterapi er framstilt som antall strålebehandlingsserier 1 relativt insidens 2. Nasjonal kreftplan 1997 stipulerte det medisinske behovet for antall s trålebehandlingsserier til 54 % av insidensen, markert med grønn linje i figuren. I regionen som helhet (H-SØ i figuren), var det en jevn økning i behovsdekningen på gjennomsnittlig 1,2 % pr. år fram til Etter d ette stagnerte utviklingen. De siste tre årene har det vært en nedgang i behovsdekningen med 0,7 % pr. år, fra 43,4 % i 2010 til 41,2 % i Det er derfor stor avstand opp til det stipulerte behovet på 54 %. I 2013 manglet det behandlingsserier på å nå målet, tilsvarende en produksjon på 6,7 LAE 3 (med 330 behandlingsserier pr. LAE). 60 Stråleterapi - alle diagnoser Behandlingsserier i prosent av insidens Medisinsk behov (Nasjonal kreftplan) markert ØSTF AKER OSLO HEDM OPPL BUSK VESTF TELE A-AGD V-AGD H-SØ Figur 1. Behandlingsserier relativt insidens pr. år # behandling sserier * 100 % # nyekreftti lfeller Alle diagnoser samlet. 1 en serie fortløpende enkeltbehandlinger (1-40), e ller fraksjoner 2 antall nye krefttilfeller i løpet av et år 3 årsproduksjonen ved én behandlingsmaskin med full bemanning innenfor normal arbeidstid (37,5 t/uke) 3

20 Utover to nye kveldsskift er det ikke investert i k apasitetsøkning siden 2009, og i perioden har det heller ikke vært ressurser til ut skifting av eksisterende behandlingsmaskiner ved OUS. Dette er begrensende for behandlingskapasitete n, og hindrer tilstrekkelig bruk av nye behandlingsteknikker. HSØ har ellers landets lavest e dekning av antall behandlingsmaskiner i forhold til insidens, se tabell 1. Vi hadde tilsvarende for hold i Tabell 1: Fordeling av lineærakseleratorer i region ene. Tabellen viser framskrevet insidens i forhold til antall lineærakseleratorer ( LA), og ineærakseleratorekvivalenter (LAE). Region Krefttilf LA Krefttilf./LA 2014 Krefttilf./LA 2010 Krefttilf./LAE 2014 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Hele landet Figur 1 viser at det er stor variasjon i behovsdekn ing mellom fylkene. Det vil være naturlige, årlige variasjoner i behovsdekningen på grunn av sv ingninger i insidens, og tidsavstand mellom insidens, diagnose og behandling. I figur 2 er derf or gjennomsnittlig behovsdekning for perioden framstilt for å eliminere de årlige fluktuasjonene. Det er særlig Østfold, Buskerud, Vestfold og Telema rk som har lav dekning. Disse fylkene ligger mellom 36 og 39 % behovsdekning. Øvrige fylk er har en dekningsgrad mellom 42 og 49 %. Akershus ligger lavest av disse. Fylker med strålet erapisenter har høyest dekningsgrad, både når vi se r fireårsperioden under ett, og når vi ser på hvert e nkelt år i perioden. Av figur 1 ser vi også at det var spesielt positiv utvikling i behovsdekningen i sate llittfylkene de første seks-sju årene etter etableringene i 2001 (Kristiansand) og 2002 (Gjøvik). Vest-Agder lå rundt behovsestimatet på 54 % i , og Oppland lå tett opptil i 2008 og Nabofylkene Aust-Agder og Hedmark hang noe etter i denne utviklingen, men forskjellene er i st or grad utlignet de siste årene Stråleterapi - alle diagnoser, Behandlingsserier i prosent av insidens Ø STF A KER O SLO H EDM O PPL B USK V ESTF T ELE A - A GD V - A GD H - S Ø Figur 2. Gjennomsnittlig behovsdekning siste fire å r for hvert fylke. Medisinsk behov (Nasjonal kreftplan 1997) markert m ed grønn linje. 4

21 Antall behandlingsserier i HSØ var jevnt stigende fram til 2008, med gjennomsnittlig 6,1 % flere behandlingsserier pr. år, se figur 3. Fra 2010 til 2013 avtok økningen til 0,7 % pr. år. Insidensøkningen i denne perioden var 2,1 % pr. år (framskrevet for ), og produksjonsøkningen har følgelig ikke holdt tritt med antall nye krefttilfeller. Pasientframmøter 4 er et mer direkte mål på produksjonen enn behandlingsserier, og vi har den samme utviklingen for denne parameteren (data ikke vist som diagram her). Økningen i antall frammøter var i gjennomsnitt 4,7 % pr. år fra 2003 til 2008, og 1,6 % de siste tre årene. Stråleterapi i fylkene - alle diagnoser Behandlingsserier ØSTF AKER OSLO HEDM OPPL BUSK VESTF TELE A-AGD V-AGD Stråleterapi i HSØ - alle diagnoser Behandlingsserier H-SØ Figur 3. Utviklingen i antall behandlingsserier pr. år i perioden Alle diagnoser. 2.2 Utvikling i fylkesvis forbruk - noen diagnosegrupper I dette kapittelet ser vi på utviklingen i det fylkesvise forbruket for diagnosegruppene prostata, bryst, lunge og kolorektal. Dette er de gruppene som ble omtalt spesielt i 2010-rapporten. I tillegg tar vi med øre/nese/hals-gruppen. Arbeidsgruppen har også gjort noen vurderinger av endringer i behandlingsoppleggene som kan ha konsekvenser for kapasiteten framover. Dataene presenteres som femårsgjennomsnitt, ettersom det er store variasjoner fra år til år. Årsfordelte data er tatt med i vedlegg 1. I vurderingene i dette kapittelet har vi videreført kapasitetsnormen fra rapporten i 2010 på årlige pasientframmøter pr. LAE, og 325 årlige behandlingsserier pr. LAE. 4 et behandlingsoppmøte ved en behandlingsmaskin for en pasient 5

22 2.2.1 Prostatakreft Det er stor geografisk spredning i bruken av kurativ stråleterapi for prostatakreft i regionen, figur 4. Midlet over femårsperioden er det en variasjon mellom fylkene på 19 til 39 %, og Vestfold og Telemark er fylkene med lavest dekning. Alle fylker med unntak av Aust-Agder har hatt økt stråleterapibruk sammenlignet med forrige femårsperiode ( ), og alle ligger nå over behovsestimatet på 17 % fra Nasjonal kreftplan i Også for palliativ behandling er det store variasjoner i regionen, fra 13 % (Buskerud) til 38 % (Oppland). Behovsestimatet er 26 %. Prostatakreft er for øvrig en sykdomsgruppe med flere behandlingsmuligheter, og det er bevegelser mellom bruken av kirurgi og stråleterapi. Forskjellene i stråleterapibruken kan ha sin årsak i slike forhold. Behandling av prostatakreft utgjør en stor gruppe innen stråleterapi. Det var frammøter totalt for kurativ behandling i HSØ i Det er 25 % av alle frammøter, og tilsvarer i overkant av fem LAE i kapasitet. I faggruppen for prostata i OUS og regionalt er det diskusjoner rundt fraksjoneringsregimet for kurativ prostatabehandling, med mulig 27 % reduksjon i antall frammøter pr. behandlingsserie (hypofraksjonering, reduksjon fra i snitt 37 til 29 fraksjoner). Det er ikke besluttet om dette skal implementeres, og hvilket omfang endringene vil få. Dersom alle kurative prostatapasienter går over på dette regimet, blir effekten ca færre frammøter, eller en knapp LAE i kapasitet Prostata Behandlingsserier i prosent av insidens (venstre) og (høyre stolpe) Totalt Kurativ Palliativ 0 ØSTF AKER OSLO HEDM OPPL BUSK VESTF TELE A-AGD V-AGD H-SØ Figur 4. Antall behandlingsserier for prostatakreft i forhold til insidensen, for periodene og Behandlingsseriene er fordelt på kurativ og palliative behandlinger. Data fra Rapport om stråleterapibruken i HSØ Brystkreft Fylkesfordelingen er ganske jevn for kurative opplegg, mens agderfylkene har den klart høyeste bruken av palliativ strålebehandling, se figur 5. I siste femårsperioden var dekningen for kurativ stråleterapi 68 % i hele HSØ, det samme som behovsestimatet i For palliative opplegg var dekningen 21 %, behovsestimatet var 60 %. Nye medikamenter har redusert behovet for palliativ strålebehandling, samtidig som den relative andelen av pasienter med metastatisk sykdom avtar. Ved siden av prostatakreft er brystkreft en stor gruppe innen stråleterapi, med 26 % av frammøtene i HSØ. Innføring av nasjonal retningslinje for hypofraksjonert brystkreftbehandling i 6

23 2013 innebærer en overgang fra 25 til 15 fraksjoner pr. behandlingsserie for ca. 60 % av de kurative stråleterapipasientene. Selv om det medisinske behovet målt i antall behandlingsserier er uforandret, reduserer denne overgangen stråleterapiforbruket og kapasitetsbehovet med rundt 36 % for brystkreftgruppen, målt i antall behandlingsframmøter. For hele HSØ innebærer endringen færre frammøter pr. år (basert på 2012-tall, før endringen ble innført), tilsvarende ca. 1,8 LAE i kapasitet. På sikt regner en med at hypofraksjonert behandling blir aktuelt også for andre pasienter i denne diagnosegruppen. 120 Bryst Behandlingsserier i prosent av insidens (venstre) og (høyre stolpe) Totalt Kurativ Palliativ ØSTF AKER OSLO HEDM OPPL BUSK VESTF TELE A-AGD V-AGD H-SØ Figur 5. Antall behandlingsserier for brystkreft i forhold til insidensen, for periodene og Behandlingsseriene er fordelt på kurativ og palliative behandlinger. Data fra Rapport om stråleterapibruken i HSØ Lungekreft For lungekreft har det vært en økning i behovsdekning fra forrige til siste femårsperiode, med 12 % økning totalt i regionen for hele diagnosegruppen, se figur 6. Oppland var nær opp til behovsestimatet på 103 % i 2008 og 2009 (diagram i vedlegg 1). Kurativ behandling er ganske jevnt fordelt fylkesvis. Palliativ stråleterapi er den dominerende bruken for denne diagnosegruppen. Her er det store fylkesvise forskjeller, fra 42 % i Østfold, til 62 % i Vest-Agder og Oppland. Aust-Agder, Telemark og Buskerud ligger også lavt for denne pasientgruppen. Behovsestimatene i 1997 var 60 % for kurativ stråleterapi, og 43 % for palliativ. Den reelle fordelingen i dag er motsatt (palliativ høyest), og utviklingen for den kurative behandlingen har derfor ikke vært som tenkt i Faggruppen for lungekreft mener at stråleterapibruken vil følge insidensutviklingen framover. Denne sykdomsgruppen utgjør 8,8 % av stråleterapibruken i HSØ. 7