Områderegulering Ytre Havn Lille Hjartøy - offentlig ettersyn

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9005 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Komite for plan, næring og miljø Områderegulering Ytre Havn Lille Hjartøy - offentlig ettersyn Sammendrag Forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy tilrettelegger for en stegvis utvikling av Lille Hjartøy med adkomst fra Langskjæret til Nordøstpynten på Lille Hjartøy. Områdereguleringen foreslår to mulige adkomstløsninger med fysisk adskilt gang- og sykkelveg; 1) bro fra Langskjæret med utfylling/utskjæring til Nordøstpynten og 2) bro direkte fra Langskjæret til Nordøstpynten. Alternativ 1 anbefales under forutsetning av at de geotekniske undersøkelser tilsier at løsningen er gjennomførbar foran alternativ 2. Forslag til områdereguleringsplan med plankart, planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist jamfør plan- og bygningslovens Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune ønsker å tilrettelegge Lille Hjartøy med adkomst som et større industriområde innenfor maritim virksomhet, riggvedlikehold, skipsverft, mekanisk industri og med fjellanlegg for olje/gass. Adkomstløsning til Lille Hjartøy er et sentralt punkt i denne utviklingen. Forslag til områdereguleringsplan legger opp til industrivei fra Valen og til Nordøstpynten med bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy som inkluderer fysisk adskilt gang- og sykkelveg. I tillegg foreslås det i planen tilretteleggelse av tursti fra brohodet på Lille Hjartøy og til sørspissen av Lille Hjartøy. Bystyret vedtok å igangsette prosjektet «Utredning av Lille Hjartøy prosjektplan I» PS 11/126 i møte 8. september I samme sak ble det vedtatt igangsetting av reguleringsarbeid for Ytre havn Lille Hjartøy. Bystyret vedtok den i sak PS 12/106 å fortsette utredningsprosjektet da med 2 alternative adkomstløsninger 1) broalternativ via Langskjæret og 2) utfylling/mololøsning via Kvalvikodden. I PS sak 12/193 Økonomiplan vedtok bystyret i punkt 4 Verbalforslag og føringer 3.1 a Høy prioritet underpunkt 4) Fastlandsforbindelse til lille Hjartøy - byggetrinn I følgende: Bystyret ber rådmannen fremskynde investeringen i fastlandsforbindelse til Lille Hjartøy med bro fra Langskjæret og veiløsning uten tunnel. Byggestart forutsettes igangsatt snarest mulig og senest innen 1. kvartal Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Gjeldende planverk er Kommuneplanens arealdel 2009 og Kommunedelplan for Ytre havn.

2 Annonsering av oppstart av områdereguleringen ble første gang meldt , og på grunn av innspill reannonsert med planprogram Planprogrammet lå ute på høring i 6 uker og ble vedtatt av komite for plan, næring og miljø 6. september Den vedtatte planprosess ligger til grunn for utarbeidelse av planforslaget. De utredninger som er blitt gjort, er som følgende: - Miljøundersøkelse/-analyse (Rambøll AS/Ecofact AS) - Masseberegninger (Multiconsult AS) - Driftsplan for masseuttak, Lille Hjartøy - Geotekniske undersøkelser (Muliconsult AS, Sweco AS) - Geotekniske vurderinger (Multiconsult AS) - Mulighetsstudie for nytt havneavsnitt - Mulighetsstudie for Lille Hjartøy - ROS-analyse - Konsekvensutredning Ytre havn Lille Hjartøy (del av planbeskrivelse) - Bølge- og straumanalyse (Sintef AS) - Støyanalyse (Sweco AS) - Notat om Offentlig-Privat partnerskap (Bedriftskompetanse) - Tilretteleggelse av tursti og av steinalderboplass I tillegg vil konsekvensutredningene og utredninger gjort i forbindelse med KDP Ytre havn være gjeldende for vurderinger som er blitt gjort i saken. Områdereguleringen ble opprinnelig annonsert med en større planavgrensning enn det forslag som nå fremmes. Dette er begrunnet med Kvalvikodden-alternativet er forlatt og at planen skal fokusere på selve adkomstløsningen til og industriarealet på Lille Hjartøy. Planavgrensningen i forslag som nå fremmes er begrenset til selve vei og adkomstløsning fra Valen til Langskjæret, samt hele Lille Hjartøy med deler av Store Hjartøy. Andre opplysninger/uttalelser Til forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy har følgende organer/organisasjoner hatt innspill: Nordland fylkeskommune Kystverket Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Sametinget Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket Forsvaret 132. Luftving Flyplassdrift, Bodø hovedflystasjon Universitetet i Tromsø / Tromsø Museum Bodø Energi/Nordlandsnett Team Bodø KF Bodø næringsforum Møteplass Salten AS/BRUS AS Rapp Hydema AS Nordland fylkes fiskarlag Syklistenes landsforening Bodø og omegn turistforening Bodø friluftsforum

3 I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører og foreninger for å presentere både prosjektet og forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy. De innspill som er fremkommet i oppstart og reoppstart er i vurdert i forslag til plan. Oppsummering av uttalelser, merknader og/eller innspill: Nordland fylkeskommune gjør oppmerksom på at hvis planen skal legge til rette for tiltak i vedlegg 1, vil planen bli utredningspliktig. Det bes om at kommunen har fokus på klima- og miljøhensyn, universell utforming og estetikk. Det bes om at grad av utnytting angis som BRA i m2. Kommunens planforslag vil være å anse som en søknad om dispensasjon fra kulturminneloven og vil bli oversendt Riksantikvaren sammen med fylkeskommunens faglige innstilling. Det er fra fylkeskommunen ønskelig med tett dialog med hensyn til å sikre steinalderboplass på Lille Hjartøy. Kystverket påpeker at det pågår et arbeid med mulig opprydding i indre havn og at det bør vurderes i planen et område for massedeponi. Det vises for øvrig til tidligere uttalelser angående endring av biled og kostnader i forbindelse med endringen. Kystverket mener at Bodø kommune må gjennomføre en grundig vurdering av konsekvensene av stenging av Nyholmsundet og samtidig vurdere risikoen for kollisjon som følge av økt trafikkmengde inn og ut av Hjartøysundet. Kystverket ber videre om at faren for kollisjon med bro utredes dersom alternativ 1 velges. NVE mener at i henhold til NGUs løsmassekart består enkelte små områder innenfor planområdet av marin strandavsetning, mens planområdet i hovedsak består av bart fjell, stedvis tynt dekke. I områder med marin leire eller hav- og fjordavsetninger er det grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred nærmere. NVE gjør oppmerksom på at plandokumentene på en tydelig måte skal vise hvordan grunnforholdene er vurdert og tatt hensyn til. Krav om eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene i planen. Statens vegvesen mener at også trafikksikkerhet bør medtas i konsekvensutredningen. Videre mener Statens vegvesen at begge alternative adkomstløsningene må ha samme startpunkt krysset ved Burøyveien til Valen/Bodin VGS. Statens vegvesen mener det ikke er behov for egen samarbeidsavtale jamfør kap 4.2 i planprogrammet da tiltaket ikke gjelder områder som Statens vegvesen forvalter. Statens vegvesen påpeker at av alternativene til adkomstløsning vil alternativ 2 være den optimale løsningen og at kun denne velges. Fiskeridirektoratet ser ikke at viktige fiskeriinteresser blir direkte berørt. Fiskeridirektoratet legger til grunn at det er av allmenn interesse å sikre at anleggsvirksomhet skjer på en måte som minst mulig grad innvirker på miljø både i hav og på land. Det anbefales at det gjøres nødvendige utredninger i forhold til 1) eventuell endring i lokale strømforhold som følge av utfylling/utsprenging og 2) mulige konsekvenser for marint liv av sprengningsarbeid på land og eventuelt i sjø. Sametinget kjenner ikke til samiske kulturminner i dette området. Sametinget viser imidlertid til kulturminneloven og minner på om at samiske kulturminner som er over 100 år, er automatisk fredet og dersom det skulle dukke opp kulturminner må dette meldes inn Direktoratet for Mineralforvaltning har følgende merknader i forhold planarbeidet. Etter 43 i mineralloven om konsesjonspliktige uttak, vil et samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m3 kreve driftskonsesjon fra DMF. Etter 3 i mineralloven om lovens saklige virkeområde, gjelder loven likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. For at direktoratet skal ha et best mulig grunnlag for å vurdere om uttaket av masser til eksport kommer inn under 43 i mineralloven, ber vi om at det gjøres nærmere rede for hvordan steinen som må ut av området skal håndteres. Med håndtering menes her ikke bare uttaksplan, men også opplysninger om steinen skal knuses og bearbeides på stedet og hvilke markeder massene skal eksporteres til. Vi ber om at etterspurte tilleggsopplysninger innarbeides i planforslaget. Jernbaneverket har ingen merknader til det igangsatte planarbeidet.

4 Forsvaret 132 Luftving, Flyplassdrift stiller krav om at Bodø kommunes Kommunedelplan for Bodø sentrum og BSL E3-2 blir overholdt og at det stilles særskilt krav ved at horisontalflaten på stedet som ligger 58,3 moh ikke blir brutt da dette er en hinderflate for Bodø flyplass. Universitetet i Tromsø/Tromsø museum viser til tidligere innsendt innspill. Selv om området som områdereguleringen gjelder er noe endret og at adkomstløsning 2 er tatt inn i planen, vurderer de det som mindre sannsynlig at det finnes bevart kulturminne i dette tiltaksområdet. Tromsø museum har derfor ingen merknader til planforslaget og tiltaket som planlegges i sjø. Imidlertid ber Tromsø museum om at dersom det skulle komme frem funn av kulturhistorisk verdi, at dette meldes inn til museet. Bodø Energi/Nordlandsnett mener det er en mulig konflikt med 11 kvkabler i området samt eksisterende nettstasjoner. Team Bodø KF legger til grunn at i tilknytning til disponeringsplan for industriområdet gjøres analyse av de økonomiske forutsetningene for ulike tilnærminger til masseuttak. Bodø Næringsforum stiller seg positive til planen og viser til sine uttalelser til Kommunedelplan for Ytre havn. Møteplass Salten / BRUS mener at tiltaket er positivt og svært viktig for byens videre utvikling blant annet for å tiltrekke seg nye virksomheter. En utbygging av Lille Hjartøy vil gi tilgang til store sjønære næringsarealer som byen trenger. Selskapet mener videre at med dette tiltaket vil valgt løsning fra RV80 til havna vil komme til å gi store trafikale problemer, og at det bør finnes en annen løsning. Rapp Marine AS mener forslaget til veiavslutning inn på deres industritomt/parkeringsplass (N10) vil være til hinder for fremtidig utbygging for deres konsern. Rapp vil videre gjøre kommunen oppmerksom på en flybensinrørledning som ligger ved siden av veien på deres område (N10). Rapp Marine mener av ny parkeringsplass (P1) og veiavslutning må kunne arrangeres på nytt areal på andre siden av veien (N6-1). Nordland fylkes fiskarlag ber om at høyde under bru blir minimum 11 meter over NN1954. Syklistenes landsforening mener det er viktig at gående og syklende skilles fra hovedveien med fysisk barriere eksempel rekkverk dette gjelder langs veien, over broen og i tunnelen. G/S-vei må ha så stor bredde at den kan benyttes både av gående og syklende uten at konflikter oppstår. Det bør tilrettelegges for sykkelparkering. Bodø og omegn turistforening (BOT) viser til sine tidligere merknader. BOT ønsker å påpeke de ulemper som alternativ 2 medfører og på grunn av disse ulempene ber BOT om at alternativ 1 velges. Bodø friluftsforum ber om følgende innspill til tas med i områdereguleringen 1) En sikkerhetsport legges til nordsiden av tunnel 2) Etablere tilgang for område på Lille Hjartøy som ikke er regulert til industriområde på begge sider av tunnel og som i planen defineres som friområde og 3) Etablere tursti med utgangspunkt fra nevnte områder. Hjemmel/Forhold til lovverk Forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy fremmes med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 med tilhørende forskrifter. I tillegg baserer forslaget seg på lov om havner og farleder av 17. april 2009 med tilhørende forskrifter, samt lov om Naturmangfold av 16. juli 2009 med tilhørende forskrifter. Planforslaget baserer seg også på Norsk Olje og Gass sin retningslinje OLF-91 og forskrift om ISPS-havner. Forslaget baserer seg videre på tidligere SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet, retningslinje T-1442 om støyforurensning. De ovenfor nevnte lover, forskrifter og retningslinjer er de mest sentrale i utarbeidelse av planforslaget. I tillegg kommer andre lover og forskrifter som er hensyntatt i planforslaget, men ikke opplistet her.

5 Vurderinger Problemanalyse Det er i forbindelse med områdereguleringen foretatt flere utredninger angående adkomstløsninger til Lille Hjartøy. Bystyret i sak PS 12/106 vedtok at det skulle utredes 2 alternative løsninger til Lille Hjartøy; 1) Via Langskjæret og 2) Via Kvalvikodden. Adkomstalternativ 1: med bro og tunnelløsning som beskrevet i planprogrammet er en bro på 320 meter og en tunnel på 300 meter. Byggekostnadene for tunnel utgjør da nærmere 60 millioner kroner. I følge beregninger som er gjort ut fra tall fra Statens vegvesen, er driftskostnadene for tunnel kontra vei i åpen dag nærmere 6 til 9 ganger høyere. Dette alternativet fordrer at N1-3 og N1-2 sprenges bort for å kunne komme ut i dagen, noe som gjør at adkomstløsningen vil ha en kostnad på nærmere 500 millioner kroner eks. mva. Adkomstalternativ 2: Utfylling/mololøsning mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden er forkastet på grunn av miljømessige konsekvenser. En molo/utfylling som stenger denne strekningen fullstendig vil medføre at vannkvaliteten i et nytt midtre havneavsnitt blir uakseptabel. Byggekostnadene med alternativ 2 utfylling/molo er beregnet til nærmere 700 millioner eks. mva. Med en slik utfylling/ molo vil et nytt havneavsnitt bli en terskelfjord med 21,6m dybde ved innløp og største dybde på nærmere 60 meter noe lengre inn mot Kvalvika. Jamfør Miljøundersøkelse/-analyse utført av Rambøll AS/Ecofact AS må det være gjennomstrømning i området mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden for å oppnå en akseptabel vannkvalitet i det nye midtre havneavsnittet. Jamfør notat fra Norconsult AS vil åpningen måtte være minimum 300m lang for å oppnå akseptabel vannkvalitet i det midtre havneavsnittet. En videreføring av dette trasevalget innebærer at det må bygges bro og broen må forsterkes fra bunn og opp til brohodet. Dette innebærer en svært høy kostnadsøkning i forhold til andre alternativer, og derav forkastes alternativ 2 løsningen med trase via Kvalvikodden til Lille Hjartøy. Alternativet KDP Ytre havn: KDP Ytre havn skisserer adkomstløsning via Langskjæret med to tunneler gjennom resterende fjellparti. Dette alternativet er av økonomiske grunner forkastet da en slik løsning vil være det dyreste alternativet totalt sett. Tunnelene har en lengde på nærmere 1 km og normalprising per løpemeter tunnel ligger på kr ,-, utgjør kostnadene med bygging av tunnelene 200 millioner kroner. I tillegg må N1-2, N1-3 og N2-1 sprenges bort. Kostnadene med denne utsprengingen er ikke utført. De ovenfor nevnte løsningene har blitt forkastet enten ut fra økonomi og/eller på grunn av miljømessige konsekvenser. Med basis i de utredningene som er blitt gjort er planforslaget utarbeidet med adkomstalternativ 1 bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy uten tunnel: Alternativ 1-1 bro uten tunnel har to alternative løsninger for å komme på land på Lille Hjartøy. Disse to løsningene er: 1-1a) 285m bro og en 280m lang x15m bred utfylling langs fjellparti til N5 (Vedlegg 9) 1-1b) 350m bro til N5 (Vedlegg 7) Imidlertid er kostnadene for Alternativ 1-1a og 1-1b under nærmere utredning av Norconsult As og vil fremkomme i egen sak til bystyret om en eventuell forlengelse av prosjektet. Det foreløpige kostnadsanslag anslås for disse to alternativene å være tilnærmet lik og et svært grovt anslag ligger på nærmere 150 millioner kroner eks. mva. I tillegg kommer kostnader med oppgradering av vei fra Valen til broen, arkeologiske utgravninger, merking av farled mv. Imidlertid vil det i første omgang være nødvendig å bygge vei fra Burøyveien til broen til Lille Hjartøy, som anslagvis utgjør 10 millioner kroner eks. mva., for å ha en tilnærmet fullverdig adkomstløsning til Lille Hjartøy. Ved

6 alternativ 1-1a vil man kunne benytte steinmasser fra N5 til utfyllingen. Imidlertid fordrer adkomstløsning 1-1a at de geotekniske undersøkelsene finner denne løsningen forsvarlig. Alle Adkomstløsningene vil stenge biled i Nyholmsundet helt for større fartøy med totalhøyde over 5 meter. Nyholmsundet vil bli omregulert til havneformål kommunalt farvann. Kostnadene med oppgraderingen av merking i Hjartøysundet til hurtigbåtled vil tilfalle kommunen. Det antas at kostnader i forbindelse med merking vil være nærmere 9 millioner kroner inklusive mva. Ønsket om å kunne tilrettelegge østsiden av Lille Hjartøy som friområde bedre for beboere og andre er planmessig behandlet i forslag til områderegulering. Utredningen gir svar på hvordan en slik tilrettelegging kan gjøres og hvilke muligheter områdereguleringen vil kunne tilby. Mulighetsstudien for havn viser at det vil være industriområdet med den tiltenkte aktivitet på Lille Hjartøy som vil danne grunnlaget for et nytt havneavsnitt. Ut over dette vil dagens indre havn dekke de fremtidige utfordringer og muligheter gitt at ikke Lille Hjartøy blir utbygd. Jamfør Bølge- og straumanalysen utført av Sintef AS og Notat fra Norconsult om havneforhold i ytre havn beregnes regulariteten i Hjartøysundet til å være 99,3 % noe som innebærer at en havn i dette området vil være meget god. Tilretteleggelse og etablering av tørrdokk og slip på Lille Hjartøy vil gi store positive ringvirkninger for Bodø kommune, næringslivet i Bodø/Salten og for Bodø havn KF. Steinkvaliteten på Lille Hjartøy er ikke av den kvalitet som Kommunedelplan for Ytre havn la til grunn for sin utvikling av Lille Hjartøy. Steinkvaliteten er av en slik at den kun kan benyttes som fyllmasse, pukk og i andre lavkvalitetsprodukter. Steinkvaliteten er ikke helt optimal med tanke på tyngde til bruk som under- og overfylling for olje- og gassrørledninger, men er god nok til slik bruk. En utvikling av Lille Hjartøy innebærer at det må sprenges bort 9,8 millioner m3 fast fjell, jamfør masseberegning utført av Multiconsult AS. Jamfør Driftsplan for masseuttak for Lille Hjartøy vil det med dagens behov for pukk og fyllmasse i Bodø kommune gå nærmere 300 år før siste stein er sprengt ut. Det er derfor behov for å finne utfyllingsområder og annen bruk av steinmasser for å få tilgang til nye arealer. En åpning av Nordland VI og igangsetting av Aasta Hansteen feltet i Nordland V gir muligheter for en viss avsetning av steinmasser fra Lille Hjartøy. Utbygging av Aasta Hansteen vil ha behov for til dels store mengder stein til under- og overfylling av gassrør. Det vises i denne sammenheng til Rystad Energis utredning, samt til regjeringens Kunnskapsinnhenting i forhold til Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Områdereguleringen har tatt utgangspunkt i Mulighetsstudie for Lille Hjartøy. Det tilrettelegges for maritim industri, riggvedlikehold, mekanisk industri, lager og fjellhall. I dette legges det til rette for virksomheter rettet mot petroleumsnæringen, herunder subsea, verft og rigg og annen sjørettet virksomhet med behov for areal på land. Gjennom å kunne tillate en midlertidig og mobil utskipningskai fra industriområdet på Lille Hjartøy, vil kostnadsinvesteringen i kaianlegg kunne reduseres i første omgang. Planens innholdsmessige arealformål: Industri- og næringsareal Områderegulering legger til rette for 480 daa nytt industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, verftsindustri, subseavirksomhet, slip- og riggvedlikehold, samt fjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille Hjartøy.

7 Adkomstløsning: Adkomst til Lille Hjartøy innebærer at det skal etableres et nytt kryss i Burøyveien for tilknytning til atkomst via bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Bro med gang- og sykkelvei etableres fra Langskjæret over mot Lille Hjartøy, hvor enden av adkomstløsningen vil ligge på nytt næringsområde N5 på Lille Hjartøy. Industrivei Det skal være industristandard på vei og bro dimensjonert for tyngre kjøretøy. Det skal videre være gang- og sykkelveg på den ene siden av veien, og på den samme side av broen. Veg skal ha samlet bredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelveg som også inkluderer framføring av damp- eller transportledninger. Det skal etableres kulvert i gang- og sykkelveg for lednings- og kabelnett til Lille Hjartøy samt i gang- og sykkelveg til Lille Hjartøy med sykkelparkering. Det etableres snuplass på Lille Hjartøy som vil danne inngangsporten til industriarealet på Lille Hjartøy. Fjellhall Det reguleres mulighet til å etablere fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde, dog forutsettes det godkjent detaljreguleringsplan før gjennomføring. Fjellhallene skal ha atkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde N3. Kommunaltekniske anlegg Innenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner for kommunalteknisk anlegg. For rammetiltak for bygg og anlegg kreves det detaljregulering. Det skal legges kulvert i gang- og sykkelløsning til Lille Hjartøy og denne skal videreføres i gang- og sykkelløsning for industriområdet på Lille Hjartøy. Innenfor områdegrensene kan det etableres avløpskummer, kloakkummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablere nødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes i stand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø. Kaifasiliteter Kaiene skal bygges med høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Områdereguleringen legger til rette for etablering av kai lang hele kystlinjen mot Hjartøysundet. Det tillates etablert roro-kai, tørrdokk og slip ved Samuelsvika mot Nordøstvika. Utnyttelsesgrad Utnyttingsgrad %-BYA for Lille Hjartøy settes til 100 %. Maksimal mønehøyde for bygninger på nærings-/industriareal på Lille Hjartøy settes til kote 58m. Dog tillates det ikke bygg høyere enn landskapsfasade mot byen opprettholdes. Farled Det reguleres dobbel farled i Hjartøysundet for fartøy. Farledens bredde er 125m med en sikringssone på 50m hver vei. Friluftsområde Den gjenstående del av Lille Hjartøy del/fasade mot bysentrum reguleres som friluftsområde. Planavgrensning Forslag til områderegulering gir de nødvendige rammer for en positiv utvikling av fremtidig sjørettet industrivirksomhet i Bodø kommune. Det er foretatt innsnevring i planavgrensningen på Valen-Burøy-Nyholmsiden til kun å gjelde selve vei med gang- og sykkelsti. Innsnevringen er blitt gjort for å forenkle planens kompleksitet.

8 Løsningsmuligheter Adkomstløsning 1-1a gir mulighet for tilkobling til tursti til sørspissen av Lille Hjartøy med tilretteleggelse av steinalderboplass dette vil ikke være tilfellet med adkomstløsning 1-1b. Adkomstløsning 1-1b gir direkte adgang til Lille Hjartøy. En videre utbygning av Lille Hjartøy bør gjennomføres i samarbeid med andre dette på grunn av den økonomiske utfordringen dette gir. Gjennom et Offentlig-Privat samarbeid/partnerskap vil kommunen kunne dra nytte av den kompetanse de private aktørene besitter og de private vil kunne få tilgang til de muligheter som en utbygging vil kunne gi. En utbygging av Lille Hjartøy gir Bodø havn KF nye muligheter for inntektsbringende virksomhet. Imidlertid bør selve kaianleggene med noe bakareal være eid av Bodø havn KF i den sammenheng vil Bodø havn KF også måtte investere betydelige beløp i nye kaifasiliteter og kapasiteter. Begrunnelse for at Bodø havn KF bør være eier av kaifasiliterer med noe bakareal er at dette sikrer kommunens handlingsrom for eventuelle fremtidige endringer. Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andre En utbygging av Lille Hjartøy med adkomst innebærer betydelige kostnader for Bodø kommune. Utbyggingen medfører at biled i Nyholmsundet stenges og overføres som kommunalt havnefarvann i det ligger også ansvar med vedlikehold og oppgradering driftsmessig. Utbyggingen medfører at Hjartøysundet må merkes om til hurtigbåtfarled og investeringen belastes utbygger. De miljømessige konsekvensene ved utbygging av Lille Hjartøy er forsøkt belyst i Miljøundersøkelse/-analyse utført av Rambøll AS / Ecofact AS. De funn som fremkommer i denne rapporten er hensyntatt i områdereguleringen det gjelder spesielt adkomstløsning. Det er ingen spesielle rødlistearter som vil bli berørt av en fremtidig utbygging av Lille Hjartøy slik det fremkommer i rapporten. I en utbyggingsfase vil det imidlertid være fare for utspill av støv som kan fremstå som miljøforurensning. Det vil i en driftsfase være fare for utslipp av olje og gass. Det vil derfor være behov for noe mer utredning i forhold til olje og gass enn det som fremkommer i rapporten fra Rambøll / Ecofact da tenkes det på utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogram for utbygging av Lille Hjartøy, miljøoppfølgingsprogram for drift, oljedriftsmodellering og oljevernberedskapsplan. Disse oppgavene vil bli foreslått utført i et senere utbyggingsprosjekt. Konsekvensene med stenging av biled vil medføre økte kostnader for skips- og båttrafikk i tillegg til økte klimagassutslipp på grunn av at fartøy må gå i Hjartøysundet isteden for i Nyholmsundet. Konklusjon og anbefaling Adkomstløsning 1-1a anbefales som foretrukket adkomstløsning, under forutsetning av geotekniske undersøkelser tilsier denne løsningen, på grunn av denne løsningen gir mulighet for både å koble seg opp mot tursti/friområde og bruk av masser fra Lille Hjartøy. Dersom de geotekniske undersøkelsene skulle fraråde denne løsningen, anbefales adkomstløsning 1-1b. Det anbefales med bakgrunn i de utarbeidede rapporter, planverk med konsekvensutredning og saksfremlegg å legge forslag til områdereguleringsplan ut på offentlig ettersyn og høring.

9 Forslag til vedtak Med hjemmel i delegert myndighet og plan- og bygningslovens vedtar Komite for plan, næring og miljø å sende forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy på høring. Plankart datert , bestemmelser sist revidert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert legges ut til offentlig ettersyn i perioden Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag til vedtak Med hjemmel i delegert myndighet og plan- og bygningslovens vedtar Komite for plan, næring og miljø å sende forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy på høring. Plankart datert , bestemmelser sist revidert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert legges ut til offentlig ettersyn i perioden Nytt forslag til vedtak fra administrasjonen Med hjemmel i delegert myndighet og plan- og bygningslovens vedtar Komite for plan, næring og miljø å sende forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy på høring. Plankart datert , bestemmelser sist revidert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert legges ut til offentlig ettersyn i perioden Forslag fra Brigt Kristensen (Rødt) Planen legges ikke ut til offentlig ettersyn Votering Administrasjonens endringsforslag satt opp mot Brigt Kristensen (Rødt) sitt forslag ble tiltrådt mot 2 stemmer (1 Rødt, 1 SV) Komite for plan, næring og miljøs innstilling Med hjemmel i delegert myndighet og plan- og bygningslovens vedtar Komite for plan, næring og miljø å sende forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy på høring. Plankart datert , bestemmelser sist revidert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert legges ut til offentlig ettersyn i perioden

10 Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør teknisk Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til bestemmelser områderegulering 1282 Ytre havn - Lille Hjartøy via Langskjæret 2 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Områderegulering Ytre havn - Lille Hjartøy 3 Plankart alternativ ROS-analyse Ytre havn Lille Hjartøy 5 Driftsplan Lille Hjartøy 6 Terrrengmodell broløsning til N1 X-04 7 Plankart detaljregulering Broløsning til N1 X-03 8 Terrrengmodell Broløsing med utskjæring X-02 9 Plankart detaljregulering Broløsning med utskjæring X Støyanalyse endelig utgave 11 Elektrifisering av Lille Hjartøy - kostnadsoverslag og plankart 12 Mulighetsstudie Nytt havneavsnitt 13 Beskrivelse av tiltak for tilrettelegging av friluftsliv på Lille Hjartøy 14 Samlet innspill til oppstart og planprogram Ytre havn Lille Hjartøy