Fasttannlegeforsøk i Hallingdal s. 6 7 Tannhelsepersonell må samarbeide med barnevernet s I dialog om nattamming s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fasttannlegeforsøk i Hallingdal s. 6 7 Tannhelsepersonell må samarbeide med barnevernet s. 8 11 I dialog om nattamming s. 12 13"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2007 Fasttannlegeforsøk i Hallingdal s. 6 7 Tannhelsepersonell må samarbeide med barnevernet s I dialog om nattamming s

2 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Liv og lyst i lys og mørke Finnmark fylkeskommune, fylkesmannen i Finnmark og flere kommuner har i lang tid vært opptatt av og engasjert i folkehelsearbeid. Arbeidet har vært drevet gjennom prosjekter og det daglige arbeidet med tradisjonelle folkehelsetema. FYSAK-prosjektet framheves som en del av folkehelsearbeidet der ni av kommunene i dag deltar. Frivillige organisasjoner har spilt og vil fortsatt spille en viktig helse- og trivselsfremmende rolle i Finnmark. Sosial- og helsedirektoratet startet i 2004 en satsing på lokalt folkehelsearbeid gjennom stimuleringsmidler til regionale partnerskap. Finnmark skal få til et helhetlig folkehelsearbeid i regionen med «Liv og lyst i lys og mørke». Arbeidet organiseres først som et treårig prosjekt for å få en ekstra oppmerksomhet, men også for å teste ut ulike metoder og virkemidler i Finnmark. Med appetitt Ett av målene med prosjektet er at tannhelsen blant barn i Finnmark bedres. De siste fem årene har det vært en gledelig bedring i Finnmark. I 2005 var 60 prosent av 5-åringene i Finnmark uten karieserfaring mot 70 prosent på landsbasis. Blant 12-åringer var 27 prosent i Finnmark og 42 prosent på landsbasis uten karieserfaring. Når det gjelder ungdom, har de fleste 18-åringer hatt hull i tennene. Det er for øvrig store interne forskjeller i fylket. I enkelte kystkommuner har 70 prosent av alle barn fra 2 18 år hatt hull. Utviklingen i tannhelse har vært noe bedre på landsbasis enn i Finnmark, og tallene for Finnmark vitner fortsatt om dårligere tannhelse generelt sett enn på landsbasis. Fylket ønsker derfor å ha en særskilt satsing på tannhelse. Havregrøt, brødskiver, egg, grønnsaker og frukt er noe av det som står på menyen når elevene ved Børselv skole i Finnmark lager felles lunsj. Munnpleien har besøkt skolen med 19 elever, som ligger fi re mil fra Lakselv. Dette er kjempegodt, sier Tage Høybakken Johansen (bildet over), og tar en god skje av havregrøten. Han sitter sammen med de andre elevene i det trivelige og lyse spiserommet, som elevene selv har pusset opp. For god helse Olav Skanke Olsen på 6. trinn og Jaakoo Santeri Hansen på 2. trinn har denne dagen sammen med lærer Berit Salamonsen fått i oppdrag å forberede skolelunsjen. Olav og Jaakoo er raske med å få på seg forkleet. Oppvaskmaskinen skal tømmes fra dagen før, kopper settes på bordet, frukt kuttes opp, egg og havregrøt kokes. Dette synes de er kjekt. Å få ansvar for å gjøre det beste Olav Skanke Olsen og Jaakoo Santeri Hansen tar oppgavene på alvor. 2 MUNNPLEIEN NR 2/2007

3 for de andre elevene. Dette har vi gjort mange ganger før, sier Olav. Gjøremålene sitter i fingrene Dette er et kjempeflott tiltak, og det er utrolig sosialt. Lærerne spiser lunsj sammen med elevene. Når vi vet elevene får sunn mat hver dag, er dette verdt å bruke tid på. Elevene er blitt veldig drevne med å organisere. De lærer praktiske ting, både renhold og hygiene, de lærer å samarbeide, og elevene er blitt veldig bevisste på hva som er sunn mat, sier lærer Berit Salamonsen mens hun rører i gryta med havregrøt. Gode erfaringer Erfaringene med trøtte og uopplagte elever ble endret over natta da skolen innførte lunsj for tre år siden. Det blir lagt vekt på allsidig kost og spesielt frukt og grønnsaker. Gjennom FYSAK (Fysisk aktivitet og måltider i skolen) søkte skolen for tre år siden om økonomiske midler for å gjennomføre felles lunsj. Børselv skole ble en modellskole for hvordan skolemåltid og fysiske aktiviteter kan gjennomføres. Etter to år opphørte FYSAK, men foreldrene ville fortsette med det suksessrike tilbudet. Roligere elever Rektor Herman Kåven sier det har vært 100 prosent oppslutning, både fra elever og foreldre, om videreføring av ordningen. For 7,50 kroner per dag, som er foreldrebetaling, kan elevene spise sunn og god mat daglig på skolen. Vi har fått rolige og glade elever. De er mindre trøtte, spesielt i siste økt av skoledagen. Elevene har større konsentrasjon gjennom hele dagen, og ikke minst er elevene mer sosiale og viser god bordskikk. Det er satt av 45 minutter Over: Samlet rundt bordet til et sunt måltid. Lærer Berit Salamonsen lager havregrøt, og rektor Herman Kåven kan koste på seg gliset når han ser hvor vellykket skolelunsjen ved skolen er. Fra venstre: Rosita, Liss-Iren og Katrine er fornøyd med å gå til dekket bord. Tekst og foto: Kirsten M. Holte til lunsj. Etter lunsj er det 30 minutter med fysisk aktivitet. Dette har medført en forbedret kondisjon hos alle elevene. I sum gir dette flere lærervillige elever, sier en stolt rektor. Runar, Rosita, Liss-Iren og Katrine er ikke sene med å fylle opp matfatene. Noen vil ha havregrøt, mens andre velger brødskiver med leverpostei og paprika på. Appetitten er det i hvert fall ikke noe å si på hos elevene. Og lærerne. MUNNPLEIEN NR 2/2007 3

4 Forskningstorget i Oslo 2007: Infeksjoner i munnen kan spre seg Forskningstorget i Oslo er en kunnskapsfestival som arrangeres i forbindelse med nasjonale Forskningsdager. Også i år var Det odontologiske fakultet i Oslo representert med egen stand. Årets tema var «Bakteriers spredning fra munnen til andre deler av kroppen». Årets Forskningstorg det 7. i rekken satte ny publikumsrekord personer var innom bodene på Universitetsplassen 21. og 22. september; halvparten av disse var skoleelever. Omlag 50 forskjellige forskningsmiljøer i Oslo og Akershus var representert. Her kunne publikum være med og eksperimentere, se på nye oppfinnelser og «duppeditter» og få informasjon om alt fra klima og miljø til egen helse. Vi hadde laget store plakater for å informere publikum om periodontitt og mulige innfallsporter for bakterier til andre deler av kroppen. God informasjon om tannpuss og stell av egne tenner fi kk de også, blant annet gjennom informasjonsmateriell fra Norsk Tannvern. Folk fi kk også anledning til å studere aggressive munnhulebakterier og sopp i mikroskop. Et meget populært innslag var den omvandrende molaren med tilhørende tannbørste. Tannpleierog tannlegestudentene som deltok på standen, gjorde en kjempeflott innsats og bidro til en vellykket gjennomføring av arrangementet. Tekst: Kristin Melkevik Kolltveit Foto: Jan Unneberg Inne i teltet veileder tekniker Merethe Sandvik skoleelever som ser i mikroskop. På veggen mikroskopiske bilder i stor forstørrelse. Post.doc. Kristin Melkevik Kolltveit som hadde ansvar for opplegget, på plass i teltet. I bakgrunnen informasjonsplakatene. Tannpleierstudent Aferdita Sabani titter ut av molaren mens tannpleierstudent Sevil Selimoglu overvåker at en av de besøkende skoleelevene bruker tannbørsten på riktig måte. Tannlegestudent Bjørnar Hafell forklarer skoleelever hva som skjer hvis de ikke børster tennene sine. 4 MUNNPLEIEN NR 2/2007

5 MUNNpleien nr2/2007 Årgang 90 ISSN Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Medlememskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Bank på og sett foten i dørsprekken. Folkehelsearbeid er i skuddet som aldri før. Stortingsmeldinger, handlingsplaner og nasjonale strategier om folkehelse, er kommet som perler på en snor etter at den rødgrønne regjeringen kom i funksjon. Grunnlaget for alle gode tanker og ideer om å forbedre folkehelsen stammer imidlertid fra Bondevik II-regjeringen som la frem folkehelsemeldingen Resept for et sunnere Norge i januar For tannhelsetjenesten er Tannhelsemeldingen, St.meld. nr. 35 ( ) et viktig og etterlengtet dokument, som skal legge føringer for tannhelsetjenesten i årtier framover. Dette er den første meldingen som kan kalles en oppfølging av en annen stortingsmelding, St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den ble behandlet i Stortinget i juni og er en flaggsak for regjeringen. Statssekretær Rigmor Aaserud sa da hun presenterte de to meldingene på en samling for landets fylkestannleger og de ansvarlige for folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten i fylkene, at det viktigste for denne regjeringen er utjevning av sosial ulikhet. Målet er å redusere sosiale helseforskjeller uten at noen grupper får dårligere helse. Men Rigmor Aaserud sa også noe annet som er viktig med erfaring fra sin tid som ordfører i Gran kommune: Personlig kontakt må til for å få ting til å skje. Kommuner og fylkeskommuner får haugevis av dokumenter, brev og henvendelser. Så mye papir at mye havner i esken for papirinnsamling. Derfor var hennes oppfordring å banke på dører, ikke ta nei for et nei og eventuelt sette foten i dørsprekken. Å drive forebyggende arbeid er ikke noe nytt for tannhelsetjenesten. Det er lovpålagt at forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling, og Den offentlige tannhelsetjenesten har et overordnet ansvar for å fremme tannhelsen i hele befolkningen. Det som er nytt og som blir stadig mer vektlagt, i det ene dokumentet etter det andre, er at folkehelsearbeid må drives tverrsektorielt, at det må forankres i planer både i kommunene og fylkene, at det må forankres i ledelsen og at det er nødvendig å inngå forpliktende avtaler med samarbeidspartnere. Da vil ikke innsatsen være avhengig av ildsjelene, men fortsette, selv om en ildsjel blir syk eller skifter jobb. Min oppfordring til tannhelsepersonellet er å lese offentlige dokumenter med tannhelsebriller og bruke politiske signaler som ballast før man banker på dører og eventuelt må sette foten i dørsprekken. Men det viser seg at det kanskje ikke er nødvendig fordi dørene er lettere å åpne enn man i utgangspunktet trodde. Flere artikler i dette nummeret av Munnpleien bærer bud om at mange ønsker samarbeid med tannhelsetjenesten og at vi har en viktig rolle å spille i folkehelsearbeidet. Det dreier seg ikke bare om fluor og tannpuss selv om det er viktig nok men om ernæring, tobakk, rus og omsorgssvikt. Lykke til med folkehelsearbeidet og god jul! Foto: Anne-Line Biberg MUNNPLEIEN NR 2/2007 5

6 Fasttannlegeforsøk i Buskerud fikk Zendiumprisen 2007 Fylkestannlegen i Buskerud har satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. Prosjektet er en alternativ organisering for å gi pasienter i gruppe C mulighet til fritt å velge tannlege. Det toårige fasttannlegeforsøket startet høsten Alle de privatpraktiserende tannlegene i Hallingdal er positive, og de fleste av pasientene fortsetter hos sin tannlege. Fasttannlegeforsøket fikk Zendiumprisen for To ganger i året har Mai Britt Ulviksbakken (i midten) og Gunn Kjersti Sandelien med datteren Mari, møte med tannhelsekontaktene i pleie- og omsorgstjenesten. Her med kontaktene fra Ål, hjelpepleierne Marit Haugo (t.v) og Kjellaug Stranden. Bedre tilbud og bedre service Prosjektet bygger på erfaringer fra forsøksordningen med et utvidet tannhelsetilbud FUTT som ble gjennomført i regi av Sosial- og helsedirektoratet Til tross for et godt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten gjennom flere år, er det bare ca. 45 % av dem som har hjemmesykepleie som benytter seg av tilbudet om fri tannbehandling i Buskerud. Statens eldreråd har stilt spørsmål ved dekningsgraden på tannhelsetilbudet, som på landsbasis er lavest blant dem som mottar hjemmesykepleie, sier fylkestannlege Turid Album Alstad som mener forsøksordningen i Hallingdal vil få stor overføringsverdi. Bedre tilbud og bedre service Når 300 pasienter, så godt som alle i gruppe C2 (hjemmesykepleien), har 6 MUNNPLEIEN NR 2/2007 takket ja til dette tilbudet og 127 av dem fortsetter hos sin private tannlege, betyr det at pasientene føler større trygghet ved dette tilbudet, sier tannlege Gunn Kjersti Sandelien til Munnpleien. Gunn Kjersti er prosjektleder for fasttannlegeforsøket og samarbeider nært med ledende tannpleier Mai Britt Ulviksbakken. Prinsippet ved ordningen er at alle pasientene skal ha sin faste tannlege, privat eller offentlig. Fasttannlegen velger pasientene ut fra en liste. Alle de privatpraktiserende tannlegene i Hallingdal er med i forsøket. De gir uttrykk for at de er fornøyde både med administrering av tilbudet og per capita-tilskuddet som er på ca. 700 kroner per pasient. Dessuten sier de at de er blitt mer oppmerksomme på pasientgruppen og ser det som svært positivt å kunne følge opp pasienter som de har behandlet gjennom mange år selv om de kommer inn i kommunens tjenesteapparat, sier Sandelien. Enkel administrasjon Vi legger vekt på at ordningen skal være enkel å administrere og at oppgjørsordningen med tannlegene ikke skal være komplisert. Pasientene sjekkes mot lister i hjemmesykepleien, og det er hjemmesykepleien som passer på hvilke pasienter som har krav på fri tannlege, sier Gunn Kjersti. Avlaster det offentlige Samarbeidet med de private tannlegene bidrar til en langt mer effektiv utnyttelse av ressursene, og øvrige offentlige tannhelseoppgaver kan løses mer effektivt i dag enn tidligere. Dette fører igjen til at tannhelsetilbudet for våre innbyggere totalt sett, blir bedre, sier Gunn Kjersti.

7 Det hadde ikke nyttet uten Olav! Privatpraktiserende tannlege Olav Holdhus er meget fornøyd med fasttannlegeordningen og har inntrykk av at det også gjelder hans kolleger. 44 av pasientene hans er fra gruppe C2 og 10 fra psykiatrien. De fleste av disse stod på listen hans fra før. Noen hadde imidlertid sluttet å gå til tannlegen, men kom tilbake etter at forsøksordningen ble etablert. Den dagen Munnpleien er på besøk, venter han på Solfrid Rolland. Solfrid er under HVPU, men greier seg stort sett alene hjemme. Hun har selv valgt å være med på fasttannlegeordningen. Til tannlegetimen denne dagen har hun følge av søsteren Marit og støttekontakten Sigrun. Det er første gang Solfrid kommer i rullestol, og det byr på et lite problem, men med tålmodighet får Marit og Olav loset henne på plass i stolen. Verken Marit eller Sigrun er klar over at tilbudet til Solfrid er spesielt, men med Solfrids tannlegeskrekk hadde det ikke nyttet med noen annen tannlege enn Holdhus. Han har vært familiens tannlege i alle år som faren hans var før ham, forteller Marit. Solfrids søster Marit Hagen (t.v.) og Solfrids støttekontakt Sigrun Kaslegard. Tekst og foto: Trine Suphammer Rekrutteringsproblem Tidligere effektiviseringsforsøk har vist at bruk av tannpleier i førstelinje gir en mer effektiv utnyttelse av tannlegenes arbeidskapasitet. Dette er også et av målene ved fasttannlegeforsøket. Men vi er kommet sørgelig til kort, sier ledende tannpleier Mai Britt Ulviksbakken. I Hallingdal som i mange andre av landets distrikter sliter vi med å få søkere til ledige stillinger, både tannpleiere og tannleger. Vi er derfor stadig på jakt etter kreative løsninger, og vi føler vel at «vi har noe på gang». Forhåpentlig har vi noen fasitsvar når prosjektet evalueres, sier Mai Britt. Zendiumprisen 2007 Mai Britt og Gunn Kjersti er meget fornøyd med at prosjektet fikk Zendiumprisen 2007 hele kroner. Pengene skal brukes til et faglig «stormøte» for pleierne i kommunens tjenesteapparat og tannhelseteamet med temaet tannpleie for eldre. MUNNPLEIEN NR 2/2007 7

8 Barnas sikkerhetsnett omsorgssvikt Tannhelsetjenesten har også et ansvar Veileder for tannhelsetjeneste Dagen etter møtet med departementene, representert ved statssekretærene Rigmor Aasrud (HOD) og Kjell Erik Øie (BLD), snakker vi med Tone Viljugrein hos Barneombudet (bildet). Kom det noe konkret ut av møtet? Hensikten med møtet var først og fremst at representantene for Pedodontiforeningen skulle orientere om hva tannhelsepersonell kan bidra med når det gjelder å avdekke omsorgssvikt eller overgrep. Tannlege Anne Rønneberg som var med på møtet, er vel den her i landet som har mest kunnskap på området. Vi snakket om behovet for å bevisstgjøre tannhelsepersonell og at det kan være behov for å utarbeide en veileder som forteller noe om hva de skal se etter, og hvordan de skal gå frem hvis de ser tegn som gir grunn til bekymring. En av konklusjonene i møtet var at det kan være aktuelt å ta opp temaet på et fylkestannlegemøte, forteller Viljugrein. Hva vil dere gjøre videre? Hvis det ikke skjer noe fra departementenes side, vil Barneombudet følge opp. Men vi må selvsagt være forberedt på at det kan ta noe tid hvis det for eksempel skal utarbeides en veileder. Barneombud Reidar Hjermann er en engasjert og travel mann. Mye av tiden går med til å holde foredrag rundt om i landet blant annet om barns sikkerhetsnett. Når han spør folk i barnevernet eller PPtjenesten om de noen gang har mottatt en bekymringsmelding fra tannhelsepersonell, er svaret stor sett nei. Munnpleien var så heldig å få en avtale med Reidar Hjermann på hans kontor i 12. etasje i den såkalte OBOS-blokka med adresse Hammersborg Torg i sentrum av Oslo. Vi hadde blant annet fått rapporter om at barneombudet i forskjellige sammenhenger har hevdet at tannhelsetjenesten bør delta når barnevernet etablerer tverrfaglige grupper. Jo, det stemmer nok, sier han og forteller så at han nettopp har vært på Gjøvik og holdt foredrag for PP-tjenesten om barns sikkerhetsnett og hva man kan gjøre for å fange opp omsorgssvikt og overgrep mot barn så tidlig som mulig. Han klikker fram PowerPointpresentasjonen sin på skjermen og viser at tannhelsetjenesten er med blant de yrkesgruppene som er i kontakt med barn og som har et ansvar. Og så spurte jeg om hvor mange ganger de hadde fått bekymringsmelding fra en tannpleier eller en tannlege. Svaret var «aldri». Dere stiller i samme gruppe som mange andre yrkesgrupper, eksempelvis politiet, sosialtjenesten, lærere og drosjesjåfører. Men det betyr ikke at dere ikke bør se på rutinene, sier han. Tekst og foto: Reidun Stenvik Seminartema I fjor holdt jeg åpningsforedraget på et seminar i Norsk Pedodontiforening på Hankø, der temaet var omsorgssvikt og overgrep mot barn, og jeg er blitt mer og mer overbevist om hvor viktig rolle tannhelsetjenesten kan spille i arbeidet med å avdekke slike forhold, sier barneombudet og fortsetter: Tannpleiere og tannleger møter barna med jevne mellomrom fra de blir innkalt til sin første tannhelsekontroll i treårsalderen. Og de kommer i høyeste grad i nærkontakt med barnet i tannlegestolen. De bør observere både barnets atferd og eventuelle tegn som kan tyde på overgrep. Hvis barn viser frykt og uvilje mot å la seg undersøke og behandle, må tannpleier/tannlege ta seg tid til en dypere samtale med barnet. Ved mistanke om overgrep er dette en sak for barnevernet. Bekymringsmelding og rutiner Men det kan vel tenkes at tannhelsepersonell kvier seg for å sende bekymringsmelding til barnevernet? Det kan jo være falsk alarm, innvender vi. For det første er det lovpålagt, for det andre er det bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite, og for det tredje er det barnevernet som skal avgjøre om det virkelig foreligger omsorgssvikt. Den som melder, gir bare uttrykk for sin bekymring, svarer barneombudet og legger vekt på at det må foreligge rutiner for dette. Tannhelsetjenesten bør også ha rutiner for hva man gjør med de barna som ikke møter når de får innkalling til tannhelsekontroll. Jeg tror det svikter på dette området mange steder; man sender kanskje ny innkalling en eller to ganger, og så blir journalen lagt i 8 MUNNPLEIEN NR 2/2007 MUNNPLEIEN NR 2/2006 8

9 Barneombud Reidar Hjermann ser ut til å trives sammen med sitt nye bekjentskap, Fluorisaurusen Bronto. skuffen. Nettopp disse barna trenger oppfølging, og da bør man ha rutiner for hva neste skritt blir, og det kan være bekymringsmelding til barnevernet, sier Hjermann. Han legger vekt på at det er en lederoppgave å etablere rutinene og mener det kan være mye å lære i Sverige. Tannhelsetjenestens rolle Som en følge av Hankø-seminaret har det pågått et samarbeid mellom barneombudet og Pedodontiforeningen i året som er gått, blant annet har barneombudet bidratt til at temaet ble tatt opp i Puls på NRK for en tid tilbake. Man har i fellesskap henvendt seg til Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, og 30. november har de to departementene invitert til et møte for å drøfte tannhelsetjenestens rolle i å avdekke overgrep mot barn. Se egen omtale av dette møtet. Tannhelsepersonell har en unik mulighet til å oppdage misbruk, mener spesialist i barnetannpleie, Anne Rønneberg. Les mer på neste side: MUNNPLEIEN NR 2/2007 9

10 Barnas sikkerhetsnett seksuelle overgrep Må samarbeide med barnevernet Tannleger og tannpleiere har en unik mulighet til å avdekke omsorgssvikt hos barn. Vi er helsepersonell og er lovpålagt å følge med på barnets generelle helsetilstand, og å melde fra hvis vi er bekymret for barnet. Etter at skolehelsetjenesten er kraftig redusert i mange kommuner, er tannlegens og tannpleierens rolle blitt mer og mer viktig når det gjelder å avdekke overgrep og mishandling av barn, sier spesialist i barnetannpleie Anne Rønneberg. Munnpleien møter Anne Rønneberg en hektisk formiddag på barneklinikken ved Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien 71 i Oslo. Her underviser hun studenter to dager i uken. For øvrig er hun privatpraktiserende tannlege i Skien. Som spesialist i barnetannpleie får hun mange henvisninger, også ofte fra psykiatrien. Gjennom flere år har hun engasjert seg i temaet overgrep og omsorgssvikt og brenner for å få tannhelsepersonell inn i tverrfaglige team på dette området. Temaet har lenge vært på dagsordenen blant pedontistene, og både Annes Lov om Helsepersonell 33 «Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikten skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt jf. lov om barnevernstjenester 4-10, 4-11, Det samme gjelder for barn med vedvarende atferdsvansker jf. nevnte lov 4-24.» 10 MUNNPLEIEN NR 2/2007 klinkksjef Kari Gravem Kvakestad, leder av TAKO-senteret Kari Storhaug og professor i pedodonti ved Universitet i Oslo, Ivar Espelid har fokusert på dette problemet. Etter blant annet Bjugnsaken ble temaet vanskelig, men nå ser det ut til at vi igjen er på banen. Ikke minst etter at NRK Puls tok opp saken tidligere i år. Vi ønsker et samarbeid med barnevernet i likhet med det Folktandvården i Skåne har etablert. Der har de satt samarbeidet i system. Antallet bekymringsmeldinger fra tannleger og tannpleiere har økt kraftig, og flere barn er hjulpet. I 2003 var det ingen kontakt mellom tannhelsetjenesten og barnevernet her i landet. I fjor var det 14 bekymringsmeldinger og tallet vil øke i 2007, forteller Anne Rønneberg. Det planlegges også en nordisk konferanse i Oslo i 2009 med temaet: «Tannhelsetjenestens rolle i forbindelse med overgrep og mishandling av barn». Tannhelsepersonell har ansvar Tannleger og tannpleiere har mulighet til å oppdage overgrep på en annen måte enn barnevernet. Dersom et barn ikke møter til tannlegetime etter flere henvendelser, bør barnevernet varsles. Når tannlegen eller tannpleieren utvider sitt fokus fra munnen til resten av ansiktet og halsen, kan vi oppdage tegn på fysiske overgrep/mishandling. Pasienten sitter godt opplyst, og vi har god oversikt over hele hode-/halsregionen. Traumer mot denne regionen forekommer i mer enn halvparten av Spesialist i barnetannpleie Anne Rønneberg, ønsker større vektlegging på tannhelsepersonells rolle når det gjelder å avdekke overgrep og mishandling overfor barn. tilfellene hvor det er snakk om overgrep på barn. Vi er helsepersonell som arbeider i et av kroppens mest private områder. Vi er trenet i å observere pasientens atferdsmønster, og forholdet til egen munn kan antyde noe om hvilke erfaringer barnet har hatt. Dessuten påvirkes tannstatus av ulike typer overgrep og mishandling, sier Anne Rønneberg.

11 Har ikke vært flinke nok Temaet er følsomt, og tannhelsepersonell har ikke selv vært flinke til å sette det på dagsordenen. Vi må ikke overfokusere, men det er viktig at vi har det i tankene når vanskelige pasienter kommer i stolen. Hvis vi spør på riktig måte, så får vi ofte svar. Den psykologiske tilnærmingen er alltid viktig, ikke minst at det skapes et tillitsforhold, slik at pasienten føler å ha kontroll over behandlingssituasjonen. Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan virke ufølsomme for smerte. De kan sitte i tannlegestolen og fi nne seg i behandling uten å si et ord, men det kan komme «stille tårer». De er vant til å «ta imot» og «underkaster» seg behandlingen vår. Når pasienten blir eldre og starter behandling for å bearbeide de vonde opplevelsene, kommer de i kontakt med sine følelser, forteller Rønneberg og fortsetter: Etter en samtale med en av mine pasienter som viste klart tegn på odontofobi i voksen alder, sa vedkommende: Hadde enda noen spurt meg tidligere! Stort problem Hvor stort er dette problemet? Det er vanskelig å komme med sikre tall på det reelle omfanget av seksuelle overgrep mot barn i Norge. Det er dessverre ikke godt nok dokumentert. Tall fra utenlandske studier viser imidlertid at 3 til 5 prosent av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen med overhyppighet i førskolealder. Svært ofte er det orale overgrep det er snakk om, og odontofobi preger pasientene i voksen alder. Uutnyttet ressurs Helsepersonell er lovpålagt å melde fra dersom de har mistanke om at et barn blir utsatt for overgrep. Likevel kommer bare fem prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet fra helsepersonell. Det er laget tverrfaglige veiledere for hvordan omsorgssvikt og overgrep skal håndteres, men der er ikke tannhelsepersonell nevnt. Det er heller ingen konkrete planer om å sette i gang et samarbeid mellom barnevern og tannhelsetjenesten. Derfor er jeg glad for at Barneombudet nå engasjerer seg for å få flere samarbeidspartnere på banen og klart ser hvilken ressurs tannleger og tannpleiere er når det gjelder å avdekke overgrep og omsorgssvikt hos barn. Initiativet til en veileder for tannhelsetjenesten er et skritt på veien for å øke bevisstheten hos tannhelsepersonell, sier Anne Rønneberg. Tekst og foto: Trine Suphammer Tema for bacheloroppgave i tannpleie «Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og barnevernet i saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn», er tittelen på bacheloroppgaven som studentene Elisabeth Flatland Kveum, Kristine Magnussen og Ane Lindh leverte ved studieavslutning for tannpleierutdanningen ved Det odontologiske fakultet i våres. Bacheloroppgave i tannpleie, 2007 I sin oppsummering skriver de at tannhelsetjenesten må gjøre en innsats for å fremstå som en viktig ressurs, og som en naturlig samarbeidspartner når det gjelder seksuelle overgrep mot barn. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi overraskende nok erfart at tannhelsetjenesten og barnevernet i Oslo kommune ikke har noe organisert samarbeid til tross for at begge parter uttrykker seg positive til samarbeid. Vi mener et slikt samarbeid bør være forankret i ledelsen ved begge etater, og at dette bør være forpliktende. Dette vil gjøre tannhelsepersonell mer oppmerksomme på problematikken, samtidig som det kan gjøre det enklere å melde sin bekymring. Dette kan igjen føre til at flere overgrep blir oppdaget, og at de barna det gjelder får hjelp, skriver de. Mer informasjon: Elisabeth F. Kveum Tlf Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og barnevernet i saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn En bacheloroppgave i tannpleie Tannpleierutdanningen Det odontologiske Fakultet Universitetet i Oslo 2007 Elisabeth Flatland Kveum, Kristine Magnussen og Ane Lindh Ane Lindh, Kristine Magnussen og Elisabeth F. Kveum 1 MUNNPLEIEN NR 2/

12 Amming og tannhelse Munnpleien er bedt om å ta opp spørsmålet om amming og tannhelse. Enkelte opplever at det gis ulike signaler fra helsesøstre og tannpleiere om hva som er best for barnet. Tekst og foto: Trine Suphammer Vi må enes om et felles budskap mat for spedbarn Veilederen «Tenner for livet» omtaler ikke amming. Det gjør imidlertid Sosial- og helsedirektoratets «Anbefalinger for spedbarnsernæring». En kortversjon av rådene «Mat for spedbarn» deles ut til alle spedbarnsforeldre på helsestasjonen. Men heller ikke her står det noe om nattamming: Hvor lenge kan jeg fortsette å amme? Det anbefales at spedbarnet ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger. Amming som er godt i gang ved tre måneders alder, har alle forutsetninger for å kunne vedlikeholdes og fortsettes så lenge du ønsker det. Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring, dvs. fullammes, frem til seks måneders alder. Fra seks måneders alder bør barnet få annen mat i tillegg til morsmelken for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Hvis du og barnet trives med ammingen, kan du gjerne amme utover det første leveåret. Morsmelken er verdifull for barnet også etter at det har fylt ett år. (Sitat fra Mat for spedbarn) Ingen er uenig i at morsmelk er best, problemet oppstår i forbindelse med nattamming når barnet har fått tenner. De studiene vi har, gir ulike konklusjoner om sammenhengen mellom amming og kariesutvikling. Jeg mener derfor at man ikke bør komme med noen rigide regler og en «pekefinger» når det gjelder amming. Men det kan foreligge en økt risiko for kariesutvikling dersom barnet ligger ved brystet og dier «ad libitum» etter 1-årsalder/ tannfrembrudd. Ved nattamming etter tannfrembrudd forutsettes det at foreldrene starter tidlig med tannpuss og fluor og at de får informasjon om økt kariesrisiko hvis rådene ikke følges. Førsteamanuensis Anne Skaare ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo er kjent med at det er en viss uenighet blant helsepersonell når det gjelder amming om natten. Noen bør kanskje ta et initiativ for å få i gang en dialog slik at vi kan enes om et felles budskap. Det er ingen av oss Vi er åpne for dialog Hvis man kan dokumentere at amming om natten forårsaker dårlig tannhelse hos små barn, er vi selvsagt åpne for en dialog om det, sier rådgiver Elisabeth Tufte i Kompetansesenteret for amming, Rikshospitalet. Så langt mener imidlertid vi at forskningen viser at morsmelk inneholder bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer, og at det skal uvanlig mye amming til før morsmelken setter tannhelsen i fare. Vi ønsker derfor ikke å sette noen begrensning på ammingen Anne Skaare ved Institutt for klinisk odontologi, UiO, mener god munnhygiene og tilførsel av fluor er viktigst. Foto: UiO som er opptatt av dette spørsmålet, som vil ammingen til livs, sier Anne Skaare. bortsett fra at vi mener nattamming antagelig bør begrenses hos større barn til to ganger per natt og helst ikke mer enn ca. 15 minutter per gang. Samtidig må man også ha i tankene hva slags kosthold barnet ellers får, bruk av fl aske med sukkeholdig drikke og tannhygiene. I dag ammer ca. 80 % av mødrene når barnet er 6 måneder og ca. 34 % ved ett års alder. Ifølge stortingemeldingen «Resept for et sunnere Norge» ønsker myndighetene å øke omfanget av amming etter fylte ett år fordi morsmelk er sunt for barnet 12 MUNNPLEIEN NR 2/2007

13 Leder for Landsgruppen av av helsesøstre NSF, Astrid Grydeland Ersvik er redd debatten skal øke presset mot amming. Amming er utsatt for press Amming som fenomen er utsatt for press. Hvis budskapet fra helsesøstre og tannpleiere spriker når det gjelder å råde nybakte mødre, er dette svært uheldig og bygger opp under en økende tendens til negative holdninger til amming. Det er ikke bra, verken for mor eller barn, sier leder av Landsgruppe av helsesøstre NSF, Astrid Grydeland Ersvik. Jeg har ikke fått signaler fra min gruppe om at det er konfl ikter når det gjelder råd rundt nattamming. Men vi bør kanskje sette oss sammen; helsesøstrene, Kompetansesenteret for amming og tannhelsetjenesten, slik at vi kan enes om et felles budskap, sier Astrid Grydeland Ersvik. Fremdeles må vi kunne si at Ansatte ved Kompetansesenteret foreleser for helsepersonell om amming, men føler det er behov for å se på hva som fi nnes av dokumentasjon og bli enig om noen felles retningslinjer for veildningen. Vi setter oss gjerne ned sammen med tannhelsetjenesten for å komme frem til gjengs anbefalinger. I dette spørsmålet er det mye følelser, og det er viktig å gå varsomt frem, slik at ikke amming som fenomen blir skadelidende, sier Tufte. Elisabeth Tufte er rådgiver ved Kompetansesenteret for amming, Rikshospitalet amming er det beste for barnet de første levemånedene også nattamming. Men rundt seks måneders alder anbefaler vi at nattammingen reduseres for å normalisere nattesøvnen. Når det er sagt, vil jeg understreke at det foreløpig ikke er noe entydig dokumentasjon på at amming kan være skadelig for tannhelsen. De fleste rapportene viser at det er sosioøkonomiske forhold som veier tyngre når små barn får karies. Og det er vel liten tvil om at f.eks. saft på fl aske er langt verre enn morsmelk. Blant helsesøstrene er det enighet om å anbefale vann som tørstedrikk, sier Grydeland Ersvik. Amming sjelden en trussel for tannhelsen Når Munnpleien tar opp spørsmålet om amming, skyldes det en forespørsel vi fikk fra «et sted i Norge». Der var det oppstått uenighet mellom helsesøster og tannpleier om hvilke råd man skulle gi til ammende mødre når barnet hadde begynt å få tenner, sier styreleder i Norsk Tannvern, Reidun Stenvik og fortsetter: Jeg synes de uttalelsene vi har fått, tyder på at det ikke er noen konfl ikt mellom «ammeråd» og «tannhelseråd». Vi kan alle Styreleder i Norsk Tannvern, Reidun Stenvik, mener uttalelsene tyder på at det er liten uenighet mellom «ammeråd» og «tannråd» være enige om at amming er best for små barn; det er amming om natten som kan være uheldig for tennene, og helsesøstrenes råd er at man skal redusere nattammingen når barnet er rundt 6 måneder. Hvis foreldrene begynner med tannpuss med fluortannkrem (en knapt synlig mengde) når de første tennene titter fram og ellers har et fornuftig og sunt kosthold med vann som tørstedrikk, er alle forutsetninger til stede for god tannhelse selv med nattamming. Forutsatt at barnet ikke ligger ved brystet kontinuerlig hele natten. Her som ellers gjelder det at rådgiveren, helsesøster eller tannpleier, kommer i dialog med mor eller far og baserer sine råd på situasjonen for det enkelte barn. MUNNPLEIEN NR 2/

14 Oppskrift for et sunnere kosthold: Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ), «Oppskrift for et sunnere kosthold», ble lagt frem i januar. Nå er kortversjonen av planen ferdigstilt. Planen presenterer Regjeringens tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold. Det legges vekt på å bidra til å gjøre det enklere å velge sunt, tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre, og styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring. Hele planen og kortversjon kan lastes ned fra Tekst og foto: Trine Suphammer OPPSKRIFT FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Kortversjon av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) Planen etterfølges av handling I løpet av høsten er flere av punktene i planen gått over i konkret handling. Spesielt gjelder dette tiltak overfor barn og unge: retningslinjer for kosthold i barnehagen, gratis kokebok i ungdomsskolen og «frivillige retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge». I 1998 lanserte daværende Statens ernæringsråd kokeboka «Fra boller til burritos». Frem til 2006 ble den delt ut gratis til ungdomsskoleelever i tilknytning til faget mat og helse. I august kom oppfølgeren, «Kokebok for alle fra boller til burritos». Hovedprinsippene i 2007-utgaven er de samme som i 1998, men vi ønsker å være tydeligere på hva vi mener er et sunt kosthold. Boka skal gi ungdom et verktøy som øker gleden over å lage god og sunn mat, sier seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet, Anniken Owren Aarum. Kokeboka omfatter oppskrifter på ca. 200 matretter og bakverk. Oppskrifter og fremgangsmåter er satt opp på en slik måte at også personer med liten erfaring i matlaging skal kunne lykkes. Oppskriftene med serveringsforslag viser tradisjonell norsk mat, men også flere retter fra andre land og kulturer. Mest hverdagsmat, men vi fi nner også søndags- og festmat. Oppskriftene er ment å stimulere til matlaging på grunnlag av råvarer, samtidig som det synliggjøres at hel- og halvfabrikata kan brukes for å lage varierte måltider i en travel hverdag. 14 MUNNPLEIEN NR 2/2007 Det er lagt vekt på å bruke ingredienser som er tilgjengelige i vanlige dagligvarebutikker over hele landet, forteller Aarum og legger til at det i tilknytning til boka også er laget et undervisningsopplegg. «Kokebok for alle» deles ut gratis til ungdomsskoleelever og til lærerstudenter i Mat og helse. Men den skal som tittelen sier være en kokebok for alle. Gjennom et samarbeid mellom myndighetene, Seniorrådgiver Anniken Owren Aarum i Sosial- og helsedirektoratet med den nye utgaven av «Kokebok for alle fra boller til burritos». aktører i matvarebransjen og Norges Bygdekvinnelag legges den også ut for salg til sterk subsidiert pris, 99 kroner. Alle landets kommuner har dessuten fått tilbud om å kjøpe den til selvkost for utdeling til spesielle målgrupper.

15 rektoratet Trykk: Lobo Media AS, 08/2007 Retningslinjer 0130 Oslo shdir.no IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Nye retningslinjer skal forbedre mat og måltider i barnehagen Mat og drikke som inntas i barnehagen, utgjør en betydelig del av barns totale kosthold enten den er medbrakt hjemmefra eller tilberedes i barne-hagen. I september kom det nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Retningslinjene utgjør en faglig standard som barnehager og barnehageeiere i samarbeid med foresatte bør strekke seg etter, mener helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Sosial- og helsedirektoratet er også i gang med å utarbeide pedagogisk materiell til barnehagepersonell med konkrete råd og tips om hvordan de kan følge retningslinjene i praksis. Retningdslinjene kan lastes ned fra Frivillige retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge I september signerete Forbrukerrådet og sentrale aktører i matvarebransjen retningslinjer, som har som mål å bidra til en god og ansvarlig markedsføringspraksis når det gjelder mat og drikke rettet mot barn og unge. I Oppskrift for et sunnere kosthold er ett av tiltakene å «vurdere innføring av restriksjoner på markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge». Det registreres nå stor aktivitet i bransjen for å møte utfordringene i kostholdsplanen. Statsråd Sylvia Brustad varsler at hun vil vurdere lovregulering hvis de frivillige retningslinjene ikke er tilstrekkelige. Les mer på Ernæringsfysiolog og frisklivkoordinator Hilde Nysæther er ansatt av fylkestannlegen i 20 % stilling for å drive forebyggende tannhelsearbeid i Hallingdalkommunene. Lokal oppskrift for et bedre kosthold i Hallingdal I Hallingdal i Buskerud er det et utstrakt samarbeid om tiltak for helse og trivsel. Ledende tannpleier Mai Britt Ulviksbakken er stadig på farten og er en selvskreven samarbeidspartner. Men avstandene er lange, og Mai Britt skulle gjerne hatt med seg en tannpleier til. I mangel av søkere har derfor fylkestannlegen alliert seg med ernæringsfysiolog Hilde Nysæther som er frisklivskoordinator ved Frisklivssentralen i Hol og Ål. Hilde lønnes i 20 % stilling og avlaster Mai Britt med forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Det har vist seg å være et nyttig samarbeid spesielt når det gjelder kosthold og ernæring. Regjeringens oppskrift for et sunnere kosthold utløste umiddelbart en lokal arbeidsgruppe der Mai Britt og Hilde deltok sammen med to helsesøstre og en lærer. Resultatet er en lokal handlingsplan for et bedre kosthold i Hallingdal. Tiltak er blant annet tannpuss i barnehagen, friskt tilgjengelig vann i barnehager, skoler og ved arrangementer der barn og unge deltar. Vi er genuint opptatt av å få implementert den sentrale handlingsplanen, men ser store utfordringer i å få det til uten tilskudd fra staten. Vår lokale plan vil vi imidlertid bruke aktivt, og vi har god oppbakking av legeforumet her i Hallingdal, sier Hilde til Munnpleien. Min tilknytning til fylkestannlegen har gitt meg en ny dimensjon i arbeidet. Jeg erfarer at det er relativt enkelt å initiere tiltak når det gjelder fysisk aktivitet, men kosthold er vanskeligere. Derfor er det en styrke å kunne spille på lag med flere. Bare det å vite at vi jobber tverrfaglig gir stor inspirasjon. Jeg synes tannhelsetjenesten er fl inke til å tenke alternativt for å løse utfordringene. Min stilling er et eksempel på det. Dessuten er de fl inke til å utarbeide materiell. Mottoet kan vel sies å være: det enkle er ofte det beste. Plakaten «Veiviser til god tannhelse for barn» er eksempel andre faggrupper kan ta lærdom av, sier Hilde. Tekst og foto: Trine Suphammer MUNNPLEIEN NR2/

16 Verdens tobakksfrie dag - Røykfrie skoler Tannhelsesekretærelevene ved Åssiden videregående skole sørget for at skolen vant Sosial- og helsedirektoratets skolekonkurranse «Ja til tobakksfri skole!». Fra venstre: Yesim Ipek, lærer Gunn-Kari Bakke, Nihada Hasic, statsråd Sylvia Brustad, Bushra Choudhry, Durim Seferi, Mariell Adam, Monira Pegembernajad, Naila Din og rektor Dag Siljan. Foto: Nils J. Maudal/Drammens Tidende Tannhelsesekretærene tok hovedprisen Fjorårets kull ved tannhelsesekretærlinjen sørget for at Åssiden videregående skole i Drammen fikk både fylkesmannens pris og den nasjonale røykfriprisen for I forbindelse med Verdens tobakksfrie dag 31. mai, ble de videregående skolene utfordret til å gjennomføre en tobakksfri dag i mai. Både ansatte og elever skulle være tobakksfrie i skoletiden. 59 videregående skoler over hele landet lot seg friste av flotte premier; penger til trivselstiltak og et show med Kjetil & Kjartan for hele skolen. Best av alle var Åssiden videregående skole i Drammen, hvor tannhelsesekretærelevene stod for gjennomføringen av den tobakksfrie dagen. Lærer tidligere tannpleier Gunn- Kari Bakke var meget fornøyd med 16 MUNNPLEIEN NR 2/2007 sine elever da de sammen ble hyllet både av statsråd Sylvias Brustad og assisterende divisjonsdirektør i Sosialog helsedirektoratet, Kari Huseby, under prisoverrekkelsen i Drammen Teater 18. september. De syv elevene på tannhelseskretærlinjen tok utfordringen fra direktoratet på strak arm og laget en Powerpointpresentasjon med musikk, bilder og korte helsebudskap, som gikk kontinuerlig på storskjerm i kantina og på infoskjermer over hele skolen. Elevene har tenkt helhetlig, og funnet måter å engasjere både dem som bruker og dem som ikke bruker tobakk. Spesielt kreativt var deres opplegg med tobakksfrikontrakter for ansatte og elever, samt å friste med tannbørste og tannkrem til dem som stumpet røyken på stedet. Det er flott at elever og ansatte går sammen på denne måten, sa Kari Huseby i sin tale til prisvinnerne. Skolen ønsker å bruke premiesummen, kroner, til sittemøbler ute og på å sette i stand uteområdet til fysisk aktivitet i friminuttet. Andrepremien i skolekonkurransen, kroner gikk til Midt-Østerdal videregående skole på Koppang. Fem trøstepremier på kroner ble trukket blant alle skolene som hadde hatt markering og meldt tilbake til Sosial- og helsedirektoratet. Heldige vinnere var: Malakoff vgs. i Moss, Strinda vgs. i Trondheim, Olav Duun vgs. i Namsos, Stangnes vgs. i Harstad og Alta videregående skole. Tekst: Trine Suphammer

17 Ungdommens kommunestyre i Frogn fikk fylkesmannens tobakkspris I forbindelse med Verdens tobakksfrie dag 31. mai, delte fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus ut Tobakksfriprisen for 2007 i Akershus til Ungdommens kommunestyre i Frogn (UKS). Prisutdelingen fant sted under Follorådets møte i Frogn med representanter fra samtlige politiske partier i Follokommunene tilstede. UKS i Frogn arbeider for å skape et tobakksfritt barne- og ungdomsmiljø. Prisen er et keramikkfat og en sjekk på kr ,-. Ungdommens kommunestyre i Frogn har fattet vedtak om at det må arbeides for at arenaer der barn og unge ferdes gjøres tobakksfrie. UKS har også bedt politikerne om å iverksette tiltak i forhold til salg av tobakksvarer til barn og unge. UKS ønsker at det utarbeides en plan for å skape et røykfritt barne- og ungdomsmiljø. Fra høsten 2007 skal alle røykeforebyggende tiltak i Frogn samordnes i en tiltaksplan. I forbindelse med prisutdelingen ble også to av de ansatte i kommunen hedret Tobakksfriprisen ble delt ut under Follorådets møte på Seiersten ungdomsskole i Frogn i juni. Her omkranses prisvinnerne, daværende leder i UKS Harald Marius Salvesen og daværende nestleder Kine Sonntag Midthaug, av daværende fylkesordfører Hildur Horn Øien og ordfører i Frogn Thore Vestby. med blomster for sin store innsats innen tobakksforebyggende arbeid for ungdom. Det var SLT-koordinator (Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak) Beate Fredrikson og helsesøster Gro Abrahamsen. Nå er det opp til det nye UKS i Frogn kommune å beslutte hva pengene skal benyttes til og videreføre arbeidet for et tobakksfritt barne- og ungdomsmiljø. Nytt UKS opprettes i løpet av høsten. Tekst og foto: Trine Suphammer På tide å planlegge Verdens tobakksfrie dag 31. mai 2008? Nytt materiell fra Norsk Tannvern Se På finner du fylkesvis oversikt over hvilke ungdomsskoleklasser som er med i Vær FRI prosjektet. MUNNPLEIEN NR 2/

18 Partnerskap for folkehelse i Østfold Lek og læring i Østfold Et prosjekt i Østfold der barn har fått leke seg til kunnskap om tenner og tannhelse og forhåpentlig bedre tannhelseatferd og bedre tannhelse er nylig avsluttet. Direktøren for tannhelsetjenesten i Østfold, Richard Næss, åpnet evalueringssamlingen 19. september med takk til alle deltakere. Han var synlig stolt over å ha kolleger som har gjennomført et unikt skoleprosjekt. Tannhelsetjenesten i Østfold har latt seg inspirere av tannlege Jørgen Underthun og hans gode resultater i Nord-Odal, der han har lagt vekt på å møte barna Tannhelsepedagogisk skoleprosjekt i Østfold fylke Mål: Å spre tannhelsebudskap med dramapedagogiske hjelpemidler som problemløsningsverktøy. Målgruppe Del 1: Tannpleiere og tannhelsesekretærer. Målgruppe Del 2: Alle elever på 2., 4. og 7. trinn. Prosjektleder: Tannpleier Line Schrøder Karlsen. Initiativtaker : Tidligere fylkestannlege Kari Brandal Backe. Samarbeidspartner: Helsekilden i Sarpsborg ved Renate Rosén Skinne. Helsekilden er tidligere omtalt i Munnpleien nr. 1, Fra venstre: Renate Rosén Skinne, Helsekilden, prosjektleder tannpleier Line Schrøder Karlsen og Richard Næss, direktør for tannhelsetjenesten i Østfold. Foto: Bente Stuveseth med tannhelsebudskap i deres eget miljø. Tidligere fylkestannlege Kari Brandal Backe i Østfold tok kontakt med Helsekilden, som har gitt opplæring i bruk av spennende pedagogiske metoder i det forebyggende arbeidet. Skal vi få barn til å forstå at den atferden de har i dag, får konsekvenser for deres helse om 40 år, så må vi bruke utradisjonelle virkemidler, sa Næss og uttrykte håp om at prosjektet i Østfold kan gi ringvirkninger. Dramatisering av budskap Full av entusiasme gjennomgikk tannpleier Line Schrøder Karlsen hele prosjektarbeidet. Med oppmuntrende innspill fra deltakerne på samlingen ble mange sider ved prosjektet belyst. Klinikken er ikke et spesielt godt egnet sted for å gi informasjon om tannhelse. Det er bakgrunnen for at vi tannpleiere skulle ut i skolen der elevene føler seg hjemme. Alle 17 deltakere i prosjektet ble kurset i dramapedagogikk hvor vi lærte å slippe oss løs og lage leker tilpasset de forskjellige alderstrinnene, fortalte Line. Budskapet formidles gjennom leken, og derfor er det viktig at tannhelsepersonellet har lært seg metoder for å dramatisere helsebudskapet gjennom forskjellige leker. Respekt Helsekildens arbeidsmetoder bygger på et respektfullt møte mellom mennesker, hvor kontakt og trygghet kan skapes. Ett av virkemidlene er at lek gir effektiv og gledelig læring. Hva skapes i leken, spurte prosjektlederen og ga selv svaret: Barna ser at voksne tør å være «gærne», og aktive voksne blir gode rollemodeller for barna. Dessuten skaper bevegelse glede, noe som også er et godt utgangspunkt for læring. Hovedprinsippene for god og effektiv læring er trygghet uansett alder, ekte kontakt, respekt og respons, ingen «pekefi nger», men involvering og aktiv deltakelse. 18 MUNNPLEIEN NR 2/2007

19 I klasserommet. Lekende og lyttende barn og voksne. Foto: Line Schrøder Karlsen. Gjennomføring Målgrupper for prosjektet var 2., 4. og 7. trinn, 10. trinn blir involvert i videreføring av prosjektet. Det var alltid to tannpleiere som gjennomførte undervisningen i klasserommet. Vi begynte med å lage navneskilt til alle med fornavnet på. Det ga mulighet for nærhet og blikkontakt og repetisjon av navnene, sa Line Schrøder Karlsen og orienterte om opplegget på de forskjellige klassetrinnene. På 2. trinn startet de med «Baktusleken». En bakterie skal løpe rundt og dunke en annen bakterie i ryggen. Som avslutning ble brukt en tannlek som i hovedsak går ut på at elevene bytter plasser. Alle sitter i ring, og elevene blir delt inn i fi re forskjellige tanntyper. De skal nå huske hva de er og skynde seg å bytte plass med en annen, hvis deres tanntype blir ropt opp. På 4. trinn sto «Navnebingo» på programmet og Ja- og nei-leken, hvor alle svar regnes som positive svar. For 7. trinn presenterte de en sukkerhistorie for å fi nne ut hvor mange sukkerfrie dager hver enkelt elev har etter å ha talt opp antall bursdager, lørdager, jul, skoleturer og 17. mai etc.. Utregningen konkluderte med «sukker annenhver dag», og det var ganske overraskende for de fleste. På alle trinnene ble det undervist i tannbørsting på stor modell. Det ble delt ut tannbørster, og alle måtte pusse sine egne tenner. Også lærere og tannpleiere. Refleksjon og erfaringer Til evalueringssamlingen var også invitert en lærer, Elisabeth Due, for 2. trinn. Jeg synes tannhelsetjenestens engasjement er rosverdig, og jeg registrerte at elevene virkelig koste seg med undervisningen. Hvis jeg skal gi et råd til prosjektet, er det at tiden i klasserommet ikke må bli for knapp. Barn er impulsive og må få respons på sine reaksjoner, sa Elisabeth Due. Med lærerens råd i bakhodet blir konklusjonen til tannhelsepersonellet, at den ideelle tiden i klasserommet er 60 minutter. Tannhelsepersonellet som deltok, har fått bedre selvtillit og stolthet over egen undervisning. Prosjektet har gitt faglig fremgang og sterkere fellesskap i tannhelsetjenesten, og evalueringen ble så bra at det har skapt interesse for å videreutvikle dette arbeidet. Oppsummering Av totalt elever på 2., 4. og 7. trinn svarte 77,7 % at de var meget fornøyd med undervisningen. Lærerne på alle trinnene ga score 5,49 (6 er best). Følgende variabler er lagt sammen: planlegging og innhold, relevans, forventninger, engasjement og helhetsinntrykk. Lærernes score på egen deltakelse var noe lavere, 4,72. Kan det tyde på at lærerne ønsker å være mer involvert i prosjektet? Kommentarer fra både elever og lærere var preget av positiv muntlig respons. Dette ga en helt klar indikasjon på at dramapedagogikken ble gjennomført på en slik måte at det gir grunn til å bygge videre på metoden i neste prosjekt. Tannhelsetjenestens smilende «dramapedagoger» er fornøyd med evalueringen og gleder seg til videreføringen av prosjektet. Foto: Bente Stuveseth. Mer informasjon om prosjektet: Line Schrøder Karlsen E-post: no Tekst: Bente Stuveseth MUNNPLEIEN NR 2/

20 Tannhelsetjenesten i region sør Felles satsing på helsefremmende arbeid Tannpleiere, overtannleger og fylkestannleger fra Vestfold, Buskerud, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark møttes i Langesund i september til fellessamling om helsefremmende og forebyggende arbeid. Stortingsmelding nr. 35 var et av flere tema som samlet over 100 deltakere fra denne regionen. Samlingen var en viktig inspirasjon til videre arbeid. Tannhelsetjenesten i Aust- Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud har hatt samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid siden Målet for samarbeidet har vært å etablere en felles basis for dette arbeidet. En rådgivende gruppe for fylkestannlegene i regionen har hatt jevnlige møter. Gruppen består av tannpleierne Eva Rydgren Krona, Grete Evensen Øvrum, Trine Bjerkholt, Anna Lüdemann og Agnes Haugan, samt Bengt Berger som er representant for fylkestannlegene. Overtannpleier Hilde Vogt Toven, direktør Bengt Berger og overtannlege Lasse Audunson, i en kaffepause. Holde oppe engasjementet Arbeidsgruppa som har fungert i snart fem år, mente at det var på tide å arrangere en fellessamling i regionen for å holde oppe engasjementet omkring folkehelsearbeid. Et annet viktig mål for samlingen var å vektlegge forankring på ledelsesnivå, noe som er grunnleggende for at helsefremmende arbeid blir satt mer på dagsordenen i tannhelsetjenesten. I år er det kommet to stortingsmeldinger som vil ha stor betydning for tannhelsetjenestens arbeid i årene som kommer, St.meld. nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og St.meld. nr. 35, Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester. Disse meldingene var tema på samlingens første dag, mens andre dag var viet utfordringer og endringer tannhelsetjenesten står overfor i dette arbeidet. Tannpleiere fra Telemark: Marit Thomassen (f.v.), Anne Karin Vivelid og Ellen Osnes Lervik. Pionerarbeid Helseregion Sør har gjort et pionerarbeid ved å sette helsefremmende arbeid på dagsordenen i tannhelsetjenesten, sa Hilde Vogt Toven i sin innledning om Stortingsmelding nr. 35. Arbeidet som startet opp i denne regionen, var opptakten til satsingen Tenner for livet i regi av Sosial- og helsedirektoratet som kom i gang i 20 MUNNPLEIEN NR 2/2007

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Kristiansand, 10. juni 2015 Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Interpellasjon i Stortinget 7. mai 1998 Jon Alvheim: Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om opprettelse

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. leo k s for 0 1 1 i barn n! trin AKTIV OG GLAD - gjør skoledagen bra - AKTIV (fysisk aktivitet) bidrar til

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Årsplan del 2. Tøffe barnehage Høst 2015

Årsplan del 2. Tøffe barnehage Høst 2015 Årsplan del 2 Tøffe barnehage Høst 2015 Årsplanen fra barnehageåret 2014-2015 er i stor grad bestemt videreført ut 2015. Dette fordi vi ønsker at årsplanen i skal følge kalenderåret. Planen for høsthalvåret

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer